Velkommen til. Norsk murdag 2009

Transkript

1 Velkommen til Norsk murdag mars Thon Hotel Vika Atrium Norsk murdag

2 Velkommen Kim Robert Lisø forskningssjef Norsk murdag

3 Program for dagen Velkommen Utfordringer og løsninger knyttet til nye energikrav 10.50: Kaffepause Energiforhold fortsetter 12.30: Lunsj Utbedring av bygninger med teglfasader Teknikk 15.00: Kaffepause Kunnskapsformidling Avslutning 16.30: Slutt Norsk murdag

4 Praktiske opplysninger Toalett Rømningsvei Røyking Rabatt Presentasjoner Norsk murdag

9 Kuldebroer i murverk Steinar Grynning sivilingeniør Norsk murdag

10 Kuldebroer i murverk Basert på masteroppgave fra våren 2008 med tittel: Kuldebroenes innvirkning på varmetap i flerfamiliehus Hva er en kuldebro? Kuldebroer i et bygg Særegne detaljer i murbygg Murdagen 2009 Oslo , Steinar Grynning 10

11 Hva er kuldebroer? En kuldebro er en del av omsluttende konstruksjon der den ellers ensartede varmemotstanden endres betydelig Kuldebroer fører til: Økt varmetap Fare for fuktkondens Redusert termisk komfort Teknisk Forskrift, TEK 2007 stiller krav til samlet varmetap gjennom kuldebroene for et bygg Normalisert kuldebroverdi skal ikke overstige 0,06 W/m 2 (BRA)K 11

12 Kuldebroer i et bygg Parapet/gesims Etasjeskillere Konstruksjon mot grunnen Vinduer Hjørner Kan samlet utgjøre i området 10-15% av det totale transmisjonstapet for et bygg 12

13 Særtrekk med murbygg Tunge materialer med høy varmekonduktivitet Krever eget fundament til murforblendingen 13

14 Gammeldags konstruksjon mot grunnen Dårlig løsning Ingen kuldebrobryter Gjennomgående betong fra varm til kald side Stort varmetap Lave innvendige overflatetemperaturer 14

15 Hvordan redusere kuldebroverdien? Isolering av ringmur Kuldebrobryter i overgang dekke / vegg 15

16 Nye konstruksjoner mot grunnen Bedre løsninger Kuldebrobryter i støpt dekke Mindre gjennomgående betong fra varm til kald side Lavt varmetap Høyere innvendige overflatetemperaturer 16

17 Gammeldags etasjeskiller Murplate eneste kuldebrobryter Ofte bare 50 mm tykk Ikke tilfredsstillende med dagens energikrav 17

18 Forbedret etasjeskiller Hvordan oppnå en lav kuldebroverdi? Kuldebrobryter: Minimum 100mm Godt ivaretatt i murbygg Murplate som regel i tillegg til kuldebrobryter 18

19 Ny anvisning i Byggforskserien Tore H. Erichsen forsker Norsk murdag

20 Revidert utgave av Byggforskseriens Anvisning Murt forblending TORE H. ERICHSEN 20

21 Revidert utgave av Byggforskseriens Anvisning murt forblending For å tilfredsstille nye energikrav gitt i Teknisk forskrift med virkning fra 1. august For å inkludere nye krav i revidert NS utgave Mai 2004 Nye veggløsninger som gir tilfredsstillende U-verdier Nye detaljer som gir forbedrede kuldebroverdier Forbedringer med hensyn til statikk, bæreevne og konstruktiv virkemåte 21

22 Anvisning murt forblending Løsninger som tilfredsstiller nye Teknisk Forskrift (TEK2007) Medfører økt veggtykkelse og behov for nye detaljløsninger som reduserer kuldebrovirkning 22

23 Anvisning murt forblending U-verdikrav for yttervegger: Tidligere, U-verdi 0,22 W/m 2 k Tek 2007, U-verdi 0,18 W/m 2 k, (minstekrav U-verdi 0,22 W/m 2 k ved omfordeling) U-verdi uttrykkes som gjennomsnitt for bygningsdelen. 23

24 Anvisning murt forblending Revidert Murstandard NS 3475 Revidert laststandard NS , vindlaststandard, medfører mer komplisert vindlastberegning og gjør at de generelle betraktningene i gammel anvisning er revidert. Angir nå kapasiteter i kn/m 2 og kn. Vindbelastningen må beregnes i hvert enkelt tilfelle. 24

25 Anvisning murt forblending 25

26 Anvisning murt forblending 26

27 Anvisning murt forblending Bevegelsesfuger Konkrete anbefalinger med hensyn til maks horisontal avstand mellom bevegelsesfuger revidert iht. NS 3475 Type murverk Fasthet (N/mm²) Maks. horisontal avstand (m) Uten glidesjikt Med glidesjikt 1) Uarmert Armert 2) Uarmert Armert 3) Tegl Kalksandstein Eksempler på bevegelsesfuger i murverk Bunnfyllingslist og elastisk fugemasse Innpusset fugeprofil Betong Lettklinker-bet ong Porebetong

28 Anvisning murt forblending Forankringsløsninger Forbedret anvisning for forankring av forblending. Konkrete anvisninger for forankring til utfyllende bindingsverk og til betongkonstrukjoner 28

29 Anvisning murt forblending Nye tabellverdier tilpasset Vindlaststandarden NS Maksimal vegghøyde H (m) for bindingsverk i fasthetsklasse T18 som avstiving av murt forblending. Tillatt deformasjon H/400 beregnet ut fra jevnt fordelt belastning. For bindingsverk i fasthetsklasse T24 kan de angitte vegghøyder økes med faktor Vindlast i bruksgrensetilstand, inklusive formfaktor Maks vegghøyde H på bindingsverk Forankring til hver stender (c/c 600 mm) Maks vegghøyde H på bindingsverk Forankring til hver andre stender (c/c 1200 mm) (kn/m²) 48x98 48x123 48x148 48x198 48x98 48x123 48x148 48x198 1, , , ,

30 Tung og deilig - murverkets energimessige fortrinn Catherine Grini forsker Norsk murdag

31 Tung og deilig Murverkets energimessige fortrinn Norsk murdag - Oslo - 12.mars 2009 Catherine Grini,

32 Tung og deilig

33 Tung og deilig Bilde: Steve Bloom

34 Mur Definisjon mur -en, -er vegg, vern el. annet skille av stein el. betong Etym.: oppr. lat. Fransk - norsk mur m vegg; mur

35 Trenger vi mur for å bo? Bilde:

36 Helt utdatert? Bilde:

37 Til salgs mars 2009 Lite hus i Frankrike 96m² /

38 Arkitekttegning for en bolig utført i en grotte Utført i dataalderen!

39 Hvorfor? Jordmassene isolerer og demper temperatursvingninger inne (tilnærmet lik temperatur over året, uavhengig av utetemperatur) Jordmassene utgjør termisk masse Når er det relevant Varmt klima (beskyttelse mot høye utetemperaturer og høy solstråling) Ønske om stabil innetemperatur med myke svingninger, uavhengig av strømtilførsel og evt.strømbrudd (eks. vinkjeller)

40 Hva har det med oss å gjøre? Kan være varmt om sommeren i Norge, muligens varmere og varmere etter hvert TEK 2007, trer i kraft 01.august 2009 I tiltakspakke: Automatisk utvendig solskjermingsutstyr eller andre tiltak for å oppfylle krav til termisk komfort uten bruk av lokal kjøling Forutsetningene bak energiramme omfatter null energibruk til lokal kjøling (kun kjøling i ventilasjonsaggregatet)

41 Kontorbygg, vanlig praksis Store glassarealer Solbeskyttelsesglass og innvendig avskjerming Mye elektrisk belysning og utstyr Store ventilasjonsluftmengder Kjøleanlegg (kjølebatteri og kjølekonvektorer) Resultat: Høy energibruk, i enkelte tilfeller dårlig termisk inneklima

42 Hva er termisk masse? Alt som omgir oss har termisk masse all masse har termisk masse, dvs. evne til å ta opp varme ved å øke egentemperaturen Bygningsmaterialer med høy termisk masse har stor varmekapasitet (c p ), stor massetetthet (ρ) og høy termisk konduktivitet (λ) Eksempler på bygningsmaterialer med høy termisk masse Stein, betong, teglstein, massivt tre For å fungere må termisk masse være eksponert

43 Hvordan virker termisk masse? 28 Romtemperatur ( C) Lett rom Tungt rom Ill: Høseggen, Klokkeslett 8

44 PhD-studium R. Høseggen, NTNU, feb-08 Gjorde målinger over 1 år med 2 identiske kontorceller med og uten eksponert himling Kontorene var i bruk

45 PhD-studium, resultater 30 SC2 42 Operative temperature [ C] K 3.0K EC2 Ute Utetemperatur [ C] Mon Tue Wed Thu Fri Sat Sun 10

46 Inneklima potensialet Tungt bygg kontra lett bygg: Redusere maksimum operativ temperatur 1-2 C for kontor Redusere døgnvariasjonen med 2-3 C for kontor Tåle % høyere internvarmelast for kontor Opprettholde termisk komfort i boliger ved kun 1/10 av luftmengden med vinduslufting Forbedre det termiske inneklimaet og gjennom det øke effektiviteten til den enkelte og produktiviteten til bedrifter uten behov for dyre tekniske installasjoner (verken investering eller driftskostnader) (Høseggen, 2008), (Dokka, 2006), (Wigenstad, 2007)

47 Energi potensialet Tungt bygg kontra lett bygg: Redusere kjølebehovet for ventilasjonsluft og energi til viftedrift med % Eliminere behov for mekanisk romkjøling Redusere oppvarmingsbehovet med 3-10% for kontorbygg og 8-12% for boliger. (Høseggen, 2008), (Dokka, 2006), (Wigenstad, 2007)

48 Utfordringene Hvilke utfordringene vil en møtte ved prosjektering med bruk av termisk masse? Akustikk Ventilasjonsstrategier Prosjekteringsregler Simuleringsverktøy

49 Akustikk (fokus i COIN) Eksponert betong i etasjeskiller er en utfordring, spesielt i åpne landskap Nye typer akustiske elementer Elementer integrert i betongoverflaten Nedhengte, vertikale elementer i tak Akustisk demping integrert i gulv, skillevegg, møbler

50 Ventilasjonsstrategier Hvordan utforme ventilasjonssystemet for å få maksimal utnyttelse av den termiske massen? Plassering av tilluft/avtrekk Luftmengder, temperatur Ventilasjonsprinsipp (fortrengning, omrøring) Nattluftingsstrategi og tekniske løsninger

51 Prosjekteringsregler Hvor mye eksponert termisk masse er nødvendig for ulike typer rom/bruk? Hvor i bygget/rommet bør massen plasseres? Hva slags ventilasjonssystem egner seg? Hva slags oppvarmings/kjølesystem egner seg? Styringsstrategier?

52 Simuleringsverktøy Hvordan skal de prosjekterende dokumentere effekten av termisk masse for sitt prosjekt? Simuleringsverktøy

53 Takk for oppmerksomheten!

54 Kaffepause (15 min.) Norsk murdag