Kunstfagene i Pisa-tider Svein Sjøberg, Kulturskolene aug 2014 svein.sjoberg@ils.uio.no

Transkript

1 Er det håp for kunstfagene i en Pisatid? Pedagogdagene 2014 Oslo Svein Sjøberg, Universitetet i Oslo Hva gjør en fysiker her?? Jeg: «typisk realist», fysiker, matematiker Har i alle år arbeidet for å styrke naturfag i skole og samfunn. Dristig å invitere meg til å gi åpningsforedrag? Men jeg har et syn på skole, og på allmenndannelse Alle fag kan og skal bidra til å utvikle hele mennesker i tråd med dannelsesidealer Slik vi finner i skolens mandat. Formålsparagraf og generell del av læreplanen. I en skole preget av testing og rangering er det grunn til å forsvare et bredt syn på dannelse 1 Kunstfag og realfag Legitimering av kunstfagene Min PhD-student Marianne Ødegaard skrev avhandlingen «The Drama of Science Education» Drama og rollespill som undervisningsmetode og som grunnlag for data om elevers forhold til naturfaget Lyd og Lys: Akustikk og Optikk: sentrale deler av faget fysikk Instrumentene er fysikk. Lyder lages gjennom vibrasjoner, egenfrekvenser, resonans i strenger, luftsøyler Musikken nært knyttet til matematikk. Toner og overtoner, frekvenser og oktaver. Mange realister var (og er) habile musikere «Bedre i matte av musikk» osv. «Bedre på Pisa med kunstfag» Bredt begrep om dannelse er nødvendig (formålsparagrafen og generell del av læreplanen) Kunstfag primært som egenverdi ikke som instrumentell nytte Ingen bør kunne velge seg vekk fra store dannelsesområder Men selv i et globalt næringsliv er musikk, kunst, kultur døråpnere og kontaktskapere, både gjennom utøvelse og via kunnskaper om egne og andre lands musikk, litteratur, malerier osv Smale nerder er ikke bra. Verken for samfunnet, næringslivet, og heller ikke bra for seg selv. Hva sa Einstein om PISA? - Ikke alt som kan telles, teller - og ikke alt som teller, kan telles! Albert Einstein (fysiker, filosof og kunstner) Pisa-tider? 1

2 Pisa-tid Dagens Nyheter, Sverige 13 aug 2014 Dagens Nyheter 13/ Frykt for å mislykkes på skolen er nå årsaken til de stigende bruk av antidepressiva og fleste selvmord i Sverige. Kina, PISA-vinneren, holdes opp som modell. Men Kinas forskere er bekymret for ungdommens helse. Kinas utbildningssystem har offrat allt för dessa provresultat inklusive livskraft, karaktärsbildning samt psykisk och fysisk hälsa. Internasjonale studier av skolen Norge er med på alt! Men det er ikke vinnerlandet Finland PISA (OECD): Programme for International Student Assessment Testing every third year, 15 year olds.. Phase 1, 2000: Reading Phase 2, 2003: Mathematics Phase 3, 2006: Science Phase 4, 2009: Reading again Phase 5, 2012 Mathematics (Released: Dec ) PISA 65 countries, ½ million pupils tested Plans for 2015, 2018, 2021 Big Science, like NASA, CERN Key element in educational policy in most participating countries Den politiske forhistorien synes glemt Kjell Eide ( ) Norges mann i OECD i 30 år Ledet OECDs arbeid med utdanning fra 1961 Statssekretær for AP, senere regjeringers vitenskapelige rådgiver, inntil 1995 Eides siste bok «OECD og norsk Utdanningspolitikk» 2

3 Kjell Eide (1995) (pre-pisa ) - «Utover 80-årene gikk særlig USA mer aggressivt inn for å få konservative politiske flaggsaker opp på OECD's utdanningspolitiske dagsorden -Nye slagord kom etter tur på OECD's dagsorden: kvalitet i utdanningen, fritt skolevalg, nye finansieringskilder, næringslivskontakt, "accountability", effektiv ressursbruk og prestasjonsbelønning -Ambisjonen kan være at OECD tar på seg ansvaret for internasjonale undersøkelser (som IEA s TIMSS etc.), på regjeringenes vegne. -Dette vil gjøre OECD til en sterk politisk maktfaktor, og bidra til en utdanningspolitisk "harmonisering" som vil overgå alt vi hittil har kunne frykte fra EU. Og så kom PISA, og endret norsk skole Onsdag 5. desember 2001 "Norge er skoletaper Hermed er det solid dokumentert" Krigsoppslag over hele -Dette er skuffende, nesten som å komme hjem igjen fra et vinter-ol uten en eneste norsk medalje. Og denne gangen kan vi ikke skylde på at finnene er dopet Kristin Clemet på pressekonferanse Betydningen av PISA. Primærkilde: Helge Ole Bergesen (Clemets statssekretær) (som skriver i vi-form) 3

4 Velredigert PISA-sjokk: Derved var scenen satt for det store norske oppgjøret om kunnskap i skolen. For oss som akkurat hadde overtatt den politiske ledelsen i Utdannings- og Forskningsdepartementet, ble PISA-resultatene en "Flying start". Med PISA-undersøkelsen ble debattklimaet endret brått, radikalt og ugjenkallelig. Sviktende ferdigheter og middelmådige resultater var ikke lenger løse påstander fra høyrefolk på valgkamp og aldrende lektorer i Aftenpostens spalter. (s 42) etter hvert ble det stadig færre som fremførte usaklige innvendinger. Det viste seg umulig å ignorere den internasjonale fagekspertisen. (s. 43) Tre år senere, nytt PISA-sjokk Fra en politisk synsvinkel ble imidlertid dette litt for mye av det gode (sic.). Etter hvert ble det negative inntrykket så dominerende at det truet med å paralysere dem som i praksis kan skape forbedring i skolen nemlig de lærerne. Hvordan skulle de klare å holde motet opp og motivere seg for en ny reformprosess når mediene stadig var fulle av dårlige nyheter om skolen? [ ] Det var helt nødvendig å balansere budskapet [ ] Det ble også viktig å velge de riktige ordene når analysene om kunnskapssvikt skulle kommenteres. Vi bestemte oss for å bruke uttrykket "middels gode" resultater, ikke "middelmådige" (46-47) Og enda et PISA-sjokk! PISA 2006 Statsministerens nyttårstale 1. jan 2008 I Norge er vi vant til å ligge på toppen på internasjonale sammenlikninger. Men for en måned siden fikk vi en rapport på bordet. (PISA) Den viser at vi er langt fra toppen, ja at vi er under gjennomsnittet. Dette er et alvorlig varsel Regjeringen har oppfattet budskapet! 4

5 Grødum, Aftenposten 21. des Jens Dolin november

6 Sverige 1 PISA i Tyskland PISA-tester: Nå som IQ-tester i Tyskland (Bilde fra Frankfurt airport) PISA som nasjonens IQ-test (ikke bare en spøk PISA s ambisjon: Kunnskaper og ferdigheter for framtidas samfunn Positiv ambisjon, men hva med valgene? Følger av OECD formål og mandat: Økonomisk vekst og utvikling i en fri global markedsøkonomi PISA faginnhold: Morsmål (lesing), Matematikk og Naturfag (Men selv i disse fagene testes bare noen sider ved fagene.) Ikke historie, geografi, samfunnsfag, fremmedspråk, estetiske fag, kunstfag, etikk og verdier etc. Forholder seg ikke til landenes læreplaner Tester ikke «skolekunnskap» Men presenteres og forstås som et objektivt mål for hele skoleverkets kvalitet 6

7 PISA: Grunnleggende spørsmål Hvordan skal PISA forstås som samfunnsfenomen? Hvilke samfunnsmessige, politiske krefter står bak? Og hvem ville ha PISA? Hva er bakenforliggende ideologi, samfunnsyn? Hvordan presenteres og forstås PISA av media, offentligheten, politikere? Hvordan brukes PISA av OECDs eksperter Hvilket gjennomslag får PISA i landenes skolepolitikk? Hva (hevder PISA) at de måler? Er elevene godt forberedt for framtidas utfordringer? Kan de analysere, argumentere og kommunisere effektivt? Har de evnen til å fortsette å lære gjennom resten av sitt liv? ( Dette måler de med en 2½ times papir-ogblyant-test i ensomhet? Med oppgaver som er felles i hele verden Mission impossible? PISA har også data om holdninger, men de har fått lite oppmerksomhet Finland: Highest science score PISA 2006 Science mean score PISA 2006 Science Interest score Finland: Highest in science score, lowest in interest Colombia Thailand Azerbaijan Mexico Jordan Indonesia Brazil Romania Chile Tunisia Kyrgyzstan Portugal Argentina Uruguay Qatar Montenegro Greece Lithuania Russian Federation Turkey Hong Kong-China Croatia Spain Chinese Taipei Italy Macao-China Serbia Bulgaria Hungary Slovak Republic France Luxembourg Germany Japan Israel Austria Slovenia Liechtenstein Latvia Switzerland Belgium Estonia Poland Czech Republic Korea Ireland United States Norway Canada Iceland Australia United Kingdom Denmark New Zealand Sweden Netherlands Finland OECD er ikke en konspirasjon! Ikke én stemme Ingen formell, legal makt Innflytelse ved tall, statistikk, indikatorer, rangeringer og expert advice ( soft power ) Ulike og motstridende råd gis av OECDs økonomer, utdanningseksperter, samfunnsvitere Et eksempel på ekspertråd gitt til Norge (Economical survey, Norway 2008) 7

8 August 2008: Nye OECD-rapporter med beregninger basert på PISA-resultater OECD s anbefalinger til Norge Øke lønnsforskjellene Minske offentlige utgifter Øke arbeidsledigheten? Redusere en alt for raus sykelønn og for lettvinte uføretrygder OECDs råd til norsk skole (ut fra analyser med PISA som input) Skolen kan gjøres bedre (= more cost effective dvs. flere PISA-poeng!) ved å Legge ned små skoler Gjøre klassene større Mer testing («accountability») Offentliggjøre resultater på skole (og lærer?)-nivå («transparency») Innføre prestasjonslønn for lærere Klar advarsel: Økte bevilgninger vil ikke gi bedre skole Oppsummering av OECDs råd: Norge bør bli et annet slags land! Upolitiske ekspertråd? PISA, TIMSS og internasjonale studier legger premissene for norsk skolepolitikk To ferske eksempler Meld.St. 22 Mai 2011 Stortingsmelding om norsk skole: PISA : 22 ganger OECDs eksperter anbefaler : 52 ganger Men nøkkelordene i den norske skolens formålsparagraf er nesten fraværende 8

9 Meld. St mars 2013 PISA : 55 ganger TIMSS : 32 ganger TALIS :(om arbeidsforhold, trivsel etc.) 3 ganger Dannelse : 0 ganger Unntatt som (ut)dannelse Men nøkkelordene i den norske skolens formålsparagraf er nesten fraværende OECD s Education Policy Outlook: Norway (Nov 2013) «PISA»: 44 times PIAAC («PISA for adults»): 15 times Not metioned: «IEA studies: TIMSS, PIRLS etc) Ikke nevnt: UNESCO, UNICEF Klar konflikt om ideologi mellom OECD og UNESCO «Norge burde styres etter OECDrapporter -- viser ny OECD-rapport» PISA- og TIMSS-skåre: Viktig for konkurranseevne og et dynamisk næringsliv? Common sense, tas som a priori gitt utgangspunkt Men stemmer det? «90 % of the world economy» Losing Our Edge: Are American Students Unprepared for the Global Economy? National Press Club, Washington, DC, December 4, 2007: PISA Release Conference The lessons learned from PISA results can, and should, be used to inform U.S. education policy so that our students graduate ready to compete, thrive, and lead in the global economy of the twenty-first century. Videos etc on 9

10 US statement on TIMSS and PIRLS 2011 U.S. Secretary of Education Arne Duncan: December 11, 2012 A number of nations are out-educating us today in the STEM disciplines and if we as a nation don t turn that around, those nations will soon be out-competing us in a knowledge-based, global economy Dec 2007 UK schools slip down global table UK secondary school students have slipped down an international league table of reading and maths standards. "At a time of increasing global competition, the UK cannot afford to be 'average'. We need a renewed sense of urgency in tackling the UK's underperformance in literacy and numeracy" Australia, Sept 2012, Prime minister Julia Gillard: - By 2025, Australia should be top five in the world - The government will use PISA to track Australia's progress compared with the rest of the world. Men stemmer dette? Er det noen klar sammenheng mellom PISA/TIMSS-score og økonomisk suksess? 10

11 Education rankings are misleading Lære av Finnland PISA-vinneren? -The common-sense connection between test scores and future economic success doesn't hold up. For developed nations, there is no evidence that TIMSS rankings correlate with measures of prosperity or future success. The same holds for a similar test, the Program for International Student Achievement (PISA). 07 January 2013 by MacGregor Campbell New Scientist Magazine issue PISA turisme til Finland Abu Dhabi vil kjøpe Finnlands skolesystem Pasi Sahlberg nøkkelperson bak finsk utdanningspolitikk Sahlberg: GERM : Global Educational Reform Movement Øket konkurranse og frie valg, standardisering av undervisning og læreplaner Noen fag viktige, andre teller ikke Mer testing og karakterer, test-basert accountability, prestasjonsbasert lønn, rangering av skoler og lærere Utdanning som marked, privatisering, konkurranse og fritt skolevalg Finland has remained immune, but other Nordic countries have moved to adopt policies that are close to GERM (Sahlberg, p125) Tidsperspektivet, etter 5 runder med PISA PISA Under Examination. Changing Knowledge, Changing Tests, and Changing Schools In this book: Ulf P Lundgren og PISA Lundgren ledet evalueringer av norsk skole på 1970 og 80 tallet Rektor ved Högskolan för Lärarutbildning Ledet Skolverket Generalsekretær i Vetenskapsrådet Ledet OECDs arbeid med utdanning etter Kjell Eide Ledet forabeidet med PISA fram til år 2000 (Nå: professor Uppsala Universitet) 11

12 Lundgren: PISA as a Political Instrument (2011) The outcomes of PISA we hoped could stimulate a debate on learning outcomes not only from an educational perspective but also a broad cultural and social perspective. Rarely has a pious hope been so dashed. Results are quickly translated through metaphors taken from sports. With PISA, the results were a shock in as it seems all countries. Lundgren (cont d): To Finnish.. PISA is an example of what in a global world nationally is perceived as the answer to --what is going to be taught, --who it is going to be taught to and --how the outcomes of teaching will be judged and used for -- control and political governing. Tidsperspektivet PISA-mottakelsen i Norge 2001: «Norge er en skoletaper, nå er det vitenskapelig bevist.» (Kristin Clemet, utdanningsminister) 2014: «Norge skårer middelmådig» (Kristin Skogen Lund, president NHO) NRK 1: «Debatten» om PISA 5. desember Ingress: Politikere pøser penger inn i skolen, men resultatene bare synker. Hvorfor kan ikke norske elever lære matte og naturfag? I begge tilfelle: Norge skårer middels, gjennomsnittlig. Blant de rike OECD-landene. I en test som ikke måler skolekunnskap 2014: Nok er nok, tenker en gammel embedsmann 15 år etter PISA Morgenbladet 4. april 2014 Ole Briseid (1944--) Lektor, så skoleleder,så.. Avdelingsdir KUF (fra 1986) Ekspedisjonssjef, KUF; Avdeling for vidaregåande opplæring ( ) UNESCO og internasjonal utdanning frå Styreleder IBE (International Bureau of Education) 12

13 Testveldet dikterer norsk utdanningspolitikk på en helt urimelig måte Norsk skole tar ikke en gang hånd om en tredel av sitt samfunnsmandat... I Norge er det Pisa, Pisa, Pisa! Skolens dannelsesmandat Formålsparagraf for norsk skole (fork.).. opne dører mot verda og framtida og gi elevane historisk og kulturell innsikt... byggje på respekt for menneskeverdet, på åndsfridom, nestekjærleik, likeverd og solidaritet fremje demokrati, likestilling og vitskapleg tenkjemåte. utfalde skaparglede, engasjement og utforskartrong.. lære å tenkjekritisk, handleetisk og ta økologisk ansvar medansvar og medverknad fremja danning oglærelyst. Alle former for diskriminering skal motarbeidast Dannelsen, Samfunnsmandatet og Formålsparagrafen ble glemt i Pisa 13