Møteinnkalling. Utvalg: Nordreisa Levekårsutvalg Møtested: Kommunestyresalen, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 10:00

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Nordreisa Levekårsutvalg Møtested: Kommunestyresalen, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 10:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf eller til Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Kl Befaring Storslett skole avd. Sørkjosen Kl Befaring Moan skole Side 1

2 Side 2

3 Saksliste Utv.saksnr Sakstittel U.Off Arkivsaksnr PS 15/11 Referatsaker RS 41/11 Befaringsrapport salsbevilling 2009/2196 RS 42/11 Tildelt tilskudd til tiltak for å bedre språkforståelse blant minoritetsspråklige barn i førskolealder 2009/726 PS 16/11 Behandling av årsmøtesaker Nordreisa Frivillighetssentral 2010/1778 PS 17/11 Oppgradering av kvensk språk 2011/2008 PS 18/11 Opprettelse av ny stilling som barnevernspedagog 2011/2086 PS 19/11 Kompetanseutviklingsplan for barnehagene 2011/ 2012 PS 20/11 Kompetanse for kvalitet strategisk plan for kompetanseutvikling for lærere og skoleledere / /1960 PS 21/11 Skoleskyss Nordreisa kommune 2011/1787 PS 22/11 Nordreisa kommune - Årsmelding /2051 Side 3

4 PS 15/11 Referatsaker Side 4

5 ALKONTROLL A.S Postboks 587, 9256 Tromsø. Tlf B EFAR1NGSRAPPORT S ALGSBEV1LLING Forretning: Dato: Adresse: 4/74 Fra/til: evillingshaver/styrer: Sz--/ Åpningstid: Salgstid: Kontrollform: KONTROLLER/OBSERVAS joner VED SALG AV ØL 1. Selges eller utleveres øl til åpenbart berusede personer: nei Selges eller utleveres øl til personer under18 år: 3. Har betjening under 18 år befatning med salg av øl: 4. Selges og utleveres øl eller annet med alkoholprosent over 4,f_ 5. Påser butikkpersonalet at det ikke nytes alkohol i butikken: Overholdes salgstidene: 7. Overholdes reklameforbudet: NORDRESA KOMMUNE ERVICEKONTORET h. 4 APR, 2011 hfk!c-ul 8. Er ølet tildekket/skjermet utenfor salgstiden: 9. Er informasjonsmateriellet godt synlig: 10. Annet: Kommentarer: Sign. kontrollø Skriftlig rapport mottatt sk.\\tsl)%3 Sign.bevillingshaver/ansvarshavende kun for mottatt rapport LUNDBLAD MEDIA AS, tlf Side 5

6 Fylkesmannen i Troms Romssa Fylkkamänni Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode /1622=-1-8 Solveig Bjørn Deres dato Deres rett F,C,? NjOHDRE:j.A K1: )Ailm UNF i';,1 SP:R\f r. --k'n,i,: li:-,, i Nordreisa kommune Oppvekstavdelingen 9156 Storslett Tildelt kr til Nordreisa kommune - tilskudd til tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i førskolealder ARK.KODL Formålet med tilskuddet er å bidra til at kommunene kan utforme tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i førskolealder. Et delmål med ordningen er å bidra til økt deltakelse av minoritetsspråklige barn i barnehagen. Et annet delmål er å bidra til at kommunene utarbeider helhetlige tiltak på tvers av tjenestetilbudene. Tilskuddet tildeles ut fra antall minoritetsspråklige barn som går i barnehage per hvert år (punkt 5a i barnehagens årsmelding), jf. rundskriv F For første halvår 2011 tildeles midlene etter foreløpige KOSTRA-tall innhentet av fylkesmennene. Eventuelle avvik mellom de foreløpige og de offisielle KOSTRA-tallene vil bli justert ved tildeling av tilskuddet for andre halvår For første halvår 2011 tildeles Nordreisa kommune kroner i statstilskudd til tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i førskolealder. Det blir utbetalt kr per barn for første halvår. Fylkesmannen vil utbetale tilskuddet til kommunens konto med utgangspunkt i foreløpig rapportering av antall barn. Fylkesmannen vil utbetale tilskuddet i en termin med kr til kommunens konto. Kontrollen med tilskuddet til den enkelte kommune vil bli gjennomført ved stikkprøvekontroller av opplysningene i årsmeldingsskjemaet. Kommuner som ikke nytter tilskuddet i samsvar med forutsetningene i rundskrivet, må regne med å tilbakebetale tilsvarende andel av tilskuddet. Kommunen disponerer og fordeler tilskuddet på bakgrunn av søknader fra den enkelte barnehageeier og eventuelt andre tjenester, se rundskriv F-01/2011. Kommunen skal gjøre ikke-kommunale barnehageeiere og andre relevante tjenester i kommunen oppmerksom på at de kan søke om å få tildelt denne type midler til språkstimulering for minoritetsspråklige førskolebarn. Kommunen har ansvar for å føre kontroll med at tiltak finansiert av dette tilskuddet er i overensstemmelse med formålet. Det gjøres oppmerksom på at fylkesmannen og Riksrevisjonen kan iverksette kontroll med at tilskuddsmidlene nyttes etter forutsetningene, jf. Bevilgningsreglementet 10 annet ledd og lov om Riksrevisjonen 12 tredje ledd. Fylkeshuset, Strandvegen 13 Telefon: Postboks 6105, 9291 Tromsø Telefaks: Side 6 Avdeling Utdanningsavdelingen postmottak@fmtr.no

7 Side 2 av 2 Kommunen skal føre tilskuddsmidlene for tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i førskolealder i kommunens driftsregnskap (kontoklasse 1) på funksjon 211 St rket tilbud til førskolebarn. Tilskuddet i sin helhet inntektsføres på art 700 Refus'on fra staten. Tilskuddet til ikke-kommunale barnehager og eventuelt andre tjenester utgiftsføres på art 370 Kø fra andre rivate. Med hilsen Ingri utda ing irektør Solveig113jø seniorrådgiver Kopi: Kommunekassereren i Nordreisa kommune, 9156 Storslett KomRev-Nord IKS, postboks 823, 9488 Harstad Økonomienheten, her Side 7

8 Nordreisa kommune Arkivsaknr: 2010/ Arkiv: Saksbehandler: Christin Andersen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 16/11 Nordreisa Levekårsutvalg Behandling av årsmøtesaker Nordreisa Frivillighetssentral Vedlegg 1 Årsrapport Nordreisa Frivillighetssentral 2 Valg Nordreisa Frivillighetssentral 3 Regnskap Nordreisa Frivillighetssentral Rådmannens innstilling Årsmelding 2010 for Nordreisa Frivillighetssentral tas til orientering. Årsregnskap 2010 Nordreisa Frivillighetssentral tas til orientering. Valgkomiteens innstilling til valg av styrerepresentanter, vararepresentanter til styret og valgkomite vedtas. Saksopplysninger Nordreisa Levekårsutvalg er årsmøte for Nordreisa Frivillighetssentral. Saksliste årsmøte 2011: Årsmelding for 2010 Regnskap for 2010 Valg av styrerepresentanter og valgkomite Side 8

9 Daglig leder har vært ansatt i 100 % stilling. Nordreisa Frivilligsentral er kommunal. Styret. Styret har bestått av: Leder Jens Vidar Viken. Nordreisa Rødekors. Nestleder Britt Follerås. Mental helse,nordreisa. Styremedlem Sigmund Henriksen. Nordreisa LHL. Styremedlem Jorunn Olsen. Nordreisa Sanitetsforening. Styremedlem Kjetil Hallen. Nordreisa Kommune. Vararepr. Lillian Larsen. Nordreisa Sanitetsforening. Vararepr. Sigrund Hestdal. Nordreisa Rødekors. Vararepr. Turid Olsen. Nordreisa LHL. Vararepr. Anne Lise Strøm. Mental helse,nordreisa. Vararepr. Dag Funderud. Nordreisa Kommune. Daglig leder har møtt på styremøtene som sekretær. Møter. Årsmøte blir avholdt i levekårsutvalget, 5.Mai Det har vært avholdt 3 styremøter og behandlet 14 saker. Styret har jobbet med saker som drift,siden dette er det tredje driftsåret for sentralen. Side 9

10 Aktiviteter. Antall frivillige som gjorde innsats i Antall frivillige arbeidstimer utført i Antall registrerte brukere av tilbudene i frivillige timer. 88 brukere. De forskjellige aktivitetene. Snømåkking/vedbæring. Besøkstjeneste. Koordinere aktivitet på ungdommenhus. Ledsagertjeneste. Hjelp til søknadsskjemaer,lage vedtekter og org.arbeid. Hjelp til søknad om sponsing og midler for lag/foreninger. Grasrotandel. Data/nettbank/mobilopplæring.Generasjonslæring. Nærmiljøkafe. Lavterskeltrim. Natteravntjeneste. Tv-aksjonen. Kurs og samlinger. Nettverkssamling. Det er avholdt 2 nettverkssamlinger.tilstede: Birger Solbakken. Kurs. Kurs Mediateknikk i Tromsø. Tilstede: Birger Solbakken. Kurs søknadsprosjekter i lag/foreninger. Side 10

11 Økonomi. Nordreisa Kommune har en andel på ,- Budsjett Hovedmålsetting: Styrke den frivillige innsatsen i kommunen. Være et kontaktpunkt / bindeledd mellom de som ønsker å yte en innsats og de som ønsker slike tjenester. 2.Delmål: Drifte Nærmiljøkafe`n. Samarbeide bredt med frivillige org. i kommunen. Være en idebank ovenfor lag og foreninger. Få i gang fysisk aktiviteter i nærmiljøet som et ledd i folkehelsearbeidet. 3.Utfordringer i 2011: Satse på mangfold i Nordreisa kommune,få bosatte flyktninger mer integrert i dagligliv og samvær. 4.Budsjett,2011. Utgifter: Inntekter: KKD har gitt tilskudd på ,- De frivillige org. har en andel på 56000,- Lønn(inkl.sosiale utgifter,feriepenger). Nordreisa Kommune. Kr ,- Kr ,- Arbeidgiveravgift. Kr.0,- KKD. Kr ,- Pensjon. Kr.63600,- Frivillige Organisasjoner. Kr.56000,- Kjøregodtgjørelse. Kr.1733,- Husleie. Kr.35000,- Kontorutgifter. Kr.9000,- Opplæring/kurs. Kr.4000,- Sum: Kr ,- Sum: Kr ,- Dato og sted: Storslett Styreleder: Jens Vidar Viken. Daglig Leder: Birger Solbakken. Side 11

12 Valgkomiteens innstilling: Valg,Nordreisa Frivilligsentral,2011. Styremedlemmer. Helge Olsen, -1 år Nordreisa Røde Kors. På valg. Britt Follerås. ( På valg 2011/2012,2 år ) Mental Helse,Nordreisa. Gjenvalg Sigmund Henriksen. (Ikke på valg.valgt 2 år) Nordreisa LHL. Jorunn Olsen. (På valg 2011/2012,2 år)nordreisa Sanitetsforening. Gjenvalg Kjetil Hallen.(fast medlem) Nordreisa Kommune. Varamedlem,styre. Sigrund Hestdal. (På valg 2011/2012,2 år) Nordreisa Røde Kors.Gjenvalg Anne Lise Strøm. (Ikke på valg.valgt 2 år) Mental Helse,Nordreisa. Turid Olsen. (På valg 2011/2012,2 år) Nordreisa LHL. Gjenvalg Lillian Larsen. (Ikke på valg.valgt 2 år) Nordreisa Sanitetsforening. Dag Funderud. (fast varamedlem) Nordreisa Kommune. Valgkomite.Faste medlemmer. Oddbjørg Jensen, 3 år. På valg. Jan Løvlund, 3 år. På valg. Torunn Hansen, 2 år. På valg. Valgkommitèen har bestått av Aksel Larsen Kirsten Pedersen Ruth Eili Ruud Side 12

13 Side 13

14 Nordreisa kommune Arkivsaknr: 2011/ Arkiv: A00 Saksbehandler: Christin Andersen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 17/11 Nordreisa Levekårsutvalg Nordreisa kommunestyre Oppgradering av kvensk språk Henvisning til lovverk: Vedlegg 1 Henstilling til Nordreisa kommune fra Kvensk samarbeidsråd Rådmannens innstilling Nordreisa Levekårsutvalg henstiller til Nordreisa kommunestyre om å støtte oppgradering av kvensk språk fra nivå II til nivå III i språkcharteret. Saksopplysninger Kvensk samarbeidsråd består av 7 lokallag i Nord-Troms og Alta og Kvenlandsforbundet. Samarbeidsrådet henstiller til alle Nord-Troms kommuner og Alta kommune om å gi sin støtte til oppgradering av kvensk språk fra nivå II til nivå III i språkcharteret (europeisk minoritetsspråkpakt). Kvenene ble i 1999 anerkjent som minoritetsspråk på nivå II og oppgradering av det kvenske språket vil gi sentrale myndigheter større forpliktelser ovenfor kvensk. Som nivå II språk gis ingen forpliktelser til myndighetene om å bære det økonomiske ansvaret for opplæring av kvensk i barnehager, skoler, utgifter til skolemateriell og utdanning for språklærere. I dag er det opplæring i finsk som 2. språk og kvensk nedfelt i opplæringsloven, men det er mangel både på lærere og læremidler i kvensk. Porsanger kommune har vedtatt å støtte kravet om oppgradering av det kvenske språket, og Kvensk samarbeidsråd har et mål om at alle kommunene i Nord-Troms og Finnmark støtter kravet. Side 14

15 Vurdering Nord-Troms er en trekulturell region og språket er viktig for å synliggjøre det trekulturelle perspektivet. Kvensk samarbeidsrådet mener at situasjonen og vilkårene for det kvenske språk er truet og det kvenske er fortsatt fremmed for mange. Kvensk samarbeidsutvalg påpeker at det er påkrevet med snarlige tiltak dersom kvensk språk og kultur skal overleve. Side 15

16 Kvensk samarbeidsråd v/sekretariat Halti kvenkultursenter IKS Hovedveien Storslett Nordreisa kommune 9181 Storslett Storslett k ;Xt Henstilling til Nordreisa kommune Dokumentasjoner viser kvensk bosetting i Nord- Troms i svært lang tid, og regionen er tradisjonelt regnet som tre stammers møte sammen med samisk og norsk. Året 1999 ble kvenene anerkjent som en av fem nasjonale minoriteter i Norge, og året 2005 ble kvensk anerkjent som et minoritetsspråk på nivå II i henhold til den europeiske minoritetsspråkpakten; språkcharteret. Det vil i praksis si at Norge nå anerkjenner språket, men plikter ikke til å ta det økonomiske ansvaret for opplæring av kvensk i barnehager, skoler, utgifter til skolemateriell og heller ikke for utdanning av språklærere. Situasjonen og vilkårene for kvensk språk er truet. Det er påkrevet med snarlige tiltak til revitalisering om det kvenske språket og kulturuttrykkene skal overleve. I dag er opplæring i finsk som 2. språk og kvensk nedfelt i opplæringslovens 2-7, men det er mangel på lærere og læremidler i kvensk. Som den første kommunen i Norge har Porsanger kommune vedtatt å støtte kravet om oppgradering av det kvenske språket fra nivå II til nivå III i språkcharteret. Men det nytter jo ikke at kun én kommune gir denne støtten. Målet er at alle kommunene i Nord-Troms og Finnmark går inn for kravet, for slik å øve samlet press på de sentrale myndighetene. Når kravet lykkes i å få gjennomslag hos de sentrale myndighetene, ved at de oppgraderer kvensk til nivå III, så blir staten forpliktet til å gi fylkeskommuner og kommuner økonomiske tilskudd for å utføre forpliktelsene til opplæring i kvensk i barnehager og skoler. I revitaliseringen av det kvenske språket må det også bli gitt tilbud til de voksne som, på grunn av fornorskningspolitikken, ikke fikk mulighet til å lære seg kvensk. HENSTILLING: Kvensk samarbeidsråd henstiller til Nordreisa kommune om å vedta i kommunestyret sin støtte om oppgradering av det kvenske språket fra nivå II til nivå III i språkcharteret. Kvensk samarbeidsråd består per i dag av 7 lokallag i Nord- Troms og Alta. Yståvålisiå tervheisiå / Vennlig hilsen Kvensk samarbeidsråd Anne-Gerd Jonassen Grete Alise Nilimaa Monsen Side 16

17 Nordreisa kommune Arkivsaknr: 2011/ Arkiv: 034 Saksbehandler: Kjetil Hallen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 18/11 Nordreisa Levekårsutvalg Nordreisa Administrasjonsutvalg Opprettelse av ny stilling som barnevernspedagog Henvisning til lovverk: Rådmannens innstilling Det opprettes ny stilling som barnevernspedagog i Nordreisa kommune. Stillingen lyses ut og ansettes så raskt som mulig. Saksopplysninger Kommunen har søkt og fått tilskudd fra Fylkesmannen på kr til stillinger og kr til kompetanseheving /andre tiltak som styrker barnevernet i Tilskuddet er gitt i henhold til Rundskriv Q-31/2010 Retningslinjer for satsing på kommunalt barnevern2011. Pr var saksbehandlingstiden 9 ½ mnd. Mye av etterslepet er tatt igjen, men fortsatt har kommunen ikke nådd målsettingen om fristoverholdelse på 3 eller 6 måneder. Det har vært fristoversittelser for alle kvartal fra 2007, minus ett. Det har heller ikke vært rekruttert nok tilsynsførere til fosterhjem. Fylkesmannen har i brev av 19. mai 2011 gitt forhåndsvarsel om ileggelse av mulkt for fristoversittelser i barnevernstjenesten. I budsjettet for 2011 forskutterte kommunen tilskudd på kr , da ordningen var kjent da budsjettet ble vedtatt. De nye forhold er at tilskudd på ,- ikke blir utbetalt før ytterligere ny stilling blir tilsatt. Fylkesmannen var helt klar på at tilskuddet gis under forutsetning av tilsetting av en ny stilling, i tillegg til de to stillingene som ble tilført tjenesten høsten I kommuneøkonomiproposisjonen for 2012 ble ikke ordningen nevnt, hvordan ordningen skal videreføres kommer i forbindelse med Statsbudsjett for Side 17

18 Vurdering Fortsatt gjenstår store utfordringer med hensyn til saksbehandling og tidsfrister i barnevernet. Barnevernet trenger en styrking også for å kunne jobbe mer inn i familiene med veiledning, som en kompensasjon for avsluttede kommunale hjemmebaserte tiltak. I disse tiltakene har det vært brukt innleide miljøarbeidere. Tiltakene skal være avsluttet Gjennom opprettelse av en til stilling i barnevernet vil bruk av eksterne konsulenter opphøre. Dersom det tilsettes en barnevernpedagog får kommunen inntekter på kr minus kr som allerede er i budsjettet, dvs kr samt kr til kompetanseoppbygging. Utgifter til en stilling med halvårsvirkning er ca kr Dersom kommunen ikke tilsetter en barnevernspedagog har kommunen en utfordring på kr i da disse inntektene er i budsjettet men ikke blir effektuert. Det vil være økonomisk fordelaktig å tilsette en barnevernpedagog i Side 18

19 Nordreisa kommune Arkivsaknr: 2011/ Arkiv: 430 Saksbehandler: Berit Stien Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 19/11 Nordreisa Levekårsutvalg Kompetanseutviklingsplan for barnehagene 2011/ 2012 Vedlegg 1 Kompetanseutviklingsplan for barnehagene 2011/ 2012 Rådmannens innstilling Kompetanseutviklingsplan for barnehagene i Nordreisa 11 /12 vedtas Saksopplysninger Kompetanseutviklingsplan for barnehagene er et strategisk virkemiddel som skal bidra til at kommunen og barnehagene når sine mål og gir et riktig tilbud med kvalitet. Kompetanseutvikling er en kontinuerlig prosess og dreier seg om å opprettholde og videreutvikle kvaliteten i barnehagene. Kompetansetiltakene bygger på den statlige satsingen Kompetanse i barnehagen, strategi for kompetanseutvikling i barnehagesektoren 2007 til Denne er videreført for Kompetansetiltakene er forankret i lov om barnehager, rammeplan for barnehagen og strategisk barnehageplan. Side 19

20 NORDREISA KOMMUNE BARNEHAGESEKTOREN KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN 2011/ Side 20

21 INNLEDNING Kompetanseutvikling i barnehagene er et strategisk virkemiddel som skal bidra til at kommunen når sine mål og gir et tilbud av riktig og god kvalitet. Kompetanseutvikling er en kontinuerlig prosess. Kvalitetsutvikling i barnehagene innebærer en stadig utvikling av personalets kompetanse. Kompetanseutviklingen dreier seg om å opprettholde og videreutvikle kvaliteten i barnehagene. Kompetansetiltakene er forankret i lov om barnehager og rammeplan for barnehagen, samt strategisk barnehageplan. Kommunens ansvar Som barnehageeier har Nordreisa kommune ansvar for kompetanseutvikling av personalet i barnehagene. Statlige føringer Kompetanse i barnehagen. Strategi for kompetanseutvikling i barnehagesektoren fra Kunnskapsdepartementet skal bidra til et kompetanseløft i barnehagesektoren. Målet med strategien er: at de ansattes kompetanse styrkes innenfor strategiens prioriterte satsingsområder og det mandatet loven og rammeplanen gir å styrke barnehageeiers og kommunen som barnehagemyndighet sin rolle i kompetanseutvikling at det utvikles praksisrettet og forskningsbasert kunnskap om barnehagen i et samarbeid mellom barnehager og relevante forskningsmiljø. Kunnskapsdepartementet prioriterer noen sentrale områder: Pedagogisk ledelse, barns medvirkning, språk og språkstimulering og overgang fra barnehage til skole. Disse er valgt på bakgrunn av barnehageloven og rammeplanen, kunnskapsgrunnlaget og politiske prioriteringer. For å følge opp strategien, må den enkelte barnehage ta utgangspunkt i sitt lokale behov for kompetanseutvikling. Det er derfor viktig at hver barnehage, barnehageeier og kommunen som barnehagemyndighet tar utgangspunkt i lokale ressurser og behov når de planlegger kompetanseutvikling med utgangspunkt i barnehagens samfunnsmandat. MÅL At de ansattes kompetanse styrkes innenfor den statlige strategiens prioriterte satsingsområder og det mandatet loven og rammeplanen gir Å styrke barnehageeiers og kommunen som barnehagemyndighet sin rolle i kompetanseutvikling Samtidig ønsker vi å videreføre det arbeidet som allerede er i gang i barnehagene i kommunen, herunder lokal kultur og nærmiljø. Side 21 2

22 MÅLGRUPPE Målgruppa for denne plan er alle ansatte i barnehagene i kommunen, både kommunale og private STRATEGI OG VIRKEMIDLER Rammeplan understreker barnehagens særegenhet som pedagogisk virksomhet. En helhetstenkning rundt barns læring og utvikling, og hvor lek, omsorg og læring for barn i grupper må være med å danne fundamentet for livslang læring. Arbeidet med kvalitetsutvikling må ses på som en helhetlig og kontinuerlig prosess. Kurs er med på å gi inspirasjon, men det er det som skjer i ettertid som er det viktigste. Erfaringsutvekslinger og temasamlinger er også viktige bidrag i arbeidet med kompetanseutviklingen. Samarbeid med andre som skole, helsesøster osv. er viktige elementer i arbeidet mot god kvalitet på barnehagene. TILTAK VIL VÆRE Kurs hvor alle er med får å få en felles plattform å jobbe ut fra. Dette vil også være en inspirasjon og et puff for å komme i gang med arbeidet. Temasamlinger, prosjekter, veiledninger og erfaringsutvekslinger innad i barnehagene vil også være metoder å bruke. Herunder vil også mye brukte vikarer bli med der det er naturlig. PROSJEKTER / UTVIKLINGSARBEID Kommunen har fått midler fra fylkesmannen for å drive et utviklingsprosjekt vedrørende dokumentasjon i barnehagen, samt ledelse i arbeid med implementering av rammeplanen. UTDANNING / VIDEREUTDANNING Kvaliteten på arbeidet som gjøres i barnehagen henger nøye sammen med personalets kompetanse. Kommunen må i nyansettelser bestemme seg for hvilken kompetanse som trenges i barnehagen, og dermed etterspørre denne kompetansen. Det må også tas stilling til hvor mange førskolelærere som skal være på avdelingen og om det skal kreves utdanning av det øvrige personalet. Det må også prioriteres videreutdanning for barnehagepersonalet som er relevant for barnehagene i kompetanseplan til Nordreisa kommune. ØKONOMISKE RAMMER Departementet har satt av midler til prosjekt / utviklingsarbeid i barnehagene. Dette er midler som kommunene må søke på. Utover det må kommunene sette av midler slik at personalet kan bruke møter på kveldstid, eventuelt gå litt kortere dager på avdelingen for å kunne ha temasamlinger, og lignende. Dette må komme i tilegg til de eksisterende møtene som er på kveldstid. I Strategisk barnehageplan for Nordreisa kommune har vi valgt noen satsingsområder: Side 22 3

23 - oppgradere de fysiske rammebetingelsene for læringsaktiviteter - Språkutvikling språk kartlegging TRAS språkstimulering ved å bevisstgjøre de ansatte om å snakke med (ikke til) barna ved eks bruk av pedagogisk loppemarked systematisk arbeid m språkstimulering med aktiviteter ig tiltak foreslått i TRAS, evt språsprell Fysisk aktivitet: bruke uteområdet mer bevisst større grad av pedagogisk planlegging, for å stimulere til fysisk aktivitet ute. Tilrettelegging og bevisstgjøring i forhold til barnehagens fysiske inne miljø, for å gi barna en tilfredsstillende mulighet for fysisk aktivitet. Samarbeid barnehage skole Nordreisa kommune har utarbeidet en plan for overgang mellom barnehage og skole. Planene innholder et årshjul for tiltak. Denne planen gjennomgås i styrersamlinger med jevne mellomrom. De minste barna Når vi nå snakker om livslang læring må vi også sette større fokus på de minste barna i barnehagen. Personalet har lenge ønsket flere kurs som går på de minste barna, og nå har departementet satt av forskningsmidler som skal rette seg mot denne gruppen i barnehagen. Alle barnehager bruker temaheftet, de minste barna i barnehagen, som departementet har gitt ut. Side 23 4

24 KOMPETANSEHEVING I BARNEHAGENE I NORDREISA 2011/2012 Målgruppe: Område: Innhold: Ansvar: Tidsrom: Kostnad Styrere Alle ansatte i barnehagen Alle ansatte i barnehagen Pedagogisk ledere / styrere Alle ansatte i barnehagen Alle ansatte i barnehagen Nasjonal lederutdanning for styrere Fokus på de fysiske rammebetingelser for læringsaktviteter Helse og fysisk aktivitet Pedagogisk ledelse Språkutvikling Pedagogisk loppemarked som metode. Barns medvirkning Styring, administrasjon, organisasjonslæring Rommet som rammefaktor for barns læring og utvikling Pedagogisk planlegging for å stimulere til fysisk aktivitet Pedagogisk ledelse etter ny rammeplan Bevisstgjøre de ansatte om å snakke med (ikke til) barna. Hvordan barnehagen kan legge til rette for å øke barns medvirkning Barnehageeier / Fylkesmannen i Troms Barnehageeier I samarbeid UITØ Styrerne Barnehageeier/ Nettverksarbeid i Nord Troms regionen 11 /12 Opphold og reiseutgifter ,- kr Barnehageåret 11/12 2 kursdager m/ mellomarbeid i egen barnehage Temaarbeid på personalmøtene / planleggingssag Styrere Planleggingsdag / personalmøte 11/12 Nettverksarbeid i Nord Troms regionen Kursholder/ reiseutgifter ,- kr Avspassering/Overtid 3kvelder a 2 timer kr Eksterne midler fra fylkesmannen ,- kr Barnehageåret 11/12 Eksterne midler fra Fylkesmannen i Troms Pedagogiske ledere. De minste barna Metodikk, barnehageeier 11/12 Vikar/Reise/Opphold kr Alle ansatte i bhg De minste barna Metodikk Ped. ledere med kurs på de minste barna. Våren 12 Avspassering/Overtid kr Side 24 5

25 Nordreisa kommune Arkivsaknr: 2011/ Arkiv: 430 Saksbehandler: Berit Stien Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 20/11 Nordreisa Levekårsutvalg Kompetanse for kvalitet strategisk plan for kompetanseutvikling for lærere og skoleledere Vedlegg 1 Kompetanse for kvalitet strategisk plan for kompetanseutvikling for lærere og skoleledere Rådmannens innstilling Kompetanse for kvalitet strategisk plan for etter og videreutdanning av lærere og skoleledere i grunnskolen vedtas. Saksopplysninger Region Nord-Troms, bestående av kommunene Kvænangen, Nordreisa, Skjervøy, Kåfjord, Lyngen og Storfjord har gjennom regionsamarbeidet utarbeidet en felles strategiplan for gjennomføring av kompetansetiltak, på grunnlag av kartlegging av kompetansebehov i den enkelte skole. Planen har fått navnet Løft for læring. St.meld. nr. 31 ( ) Kvalitet i skolen legger grunnlaget for en ny statlig satsing på kompetanseutvikling gjennom videreutdanning av lærere og skoleledere i grunnskole og videregående skole. Formålet med strategien er å styrke elevenes læring og motivasjon i grunnopplæringen ved å øke lærernes faglige, fagdidaktiske og pedagogiske kompetanse, og bidra til å øke læreryrkets status og styrke tilliten til skolens kvalitet. Skoleeier har hovedansvaret for å gi sine ansatte i grunnopplæringen nødvendig kompetanseutvikling, selv om staten vil bidra på utvalgte områder. Side 25

26 Lokal forankring er avgjørende for å sikre helhet. Lokale tiltak og prioriteringer må ta utgangspunkt i opplevde behov for videreutdanning hos skoleeier, skolen og lærerne. Skoleeier må ha klare planer for hvordan ny kompetanse skal anvendes. Det statlige bidraget må derfor inngå i en lokal plan forankret i lokale behov og satsinger som omhandler alle typer kompetanseutvikling rettet mot målgruppen. For yrkesaktive lærere skjer den kontinuerlige kompetansebyggingen gjennom: - veiledning - etterutdanning - videreutdanning - læring gjennom lokal skoleutvikling - samarbeid Strategien beskriver et varig system for videreutdanning for lærere, et system som kan fungere i et langsiktig planlegging, både ut fra den enkelte lærers yrkesmessige behov, og ut fra skolens, skoleeiers og nasjonale myndigheters behov. Satsingen krever videre at det planlegges, prioriteres, budsjetteres og tilrettelegges lokalt, regionalt og nasjonalt. Videreutdanningen må la seg gjennomføre som deltidsstudium i kombinasjon med lærerarbeid. Videreutdanningen skal være en definert del av lærernes stilling og gi tilsvarende reduksjon i ordinære oppgaver. Satningsområder for videreutdanningsstrategien : - økt kompetanse for lærere innenfor fagene norsk og samisk, matematikk og engelsk, fortrinnsvis for lærere på u-trinnet - økt antall lærere med spesialkompetanse i leseopplæring, fortrinnsvis på b-trinnet - økt kompetanse for lærere i andre fag ut fra lokale og nasjonale behov (fysikk, kjemi, yrkesfaglige programfag) og i praktisk-estetiske fag og rådgiving-fortrinnsvis for lærere i videregående opplæring, - deltakelse fra alle kommuner og fylkeskommuner Staten finansierer utvikling av studietilbudene og tilbyr kommuner og fylkeskommuner et visst antall gratis studieplasser. Side 26

27 Regionkontoret i Nord-Troms Kompetanse for kvalitet Strategisk plan for etter- og videreutdanning av lærere og skoleledere i grunnskolen for kommunene Kvænangen, Nordreisa, Skjervøy, Kåfjord, Lyngen og Storfjord Side 27

28 INNHOLD Innhold. 2 Forord... 3 Innledning. 4 Visjon for skolene i Nord-Troms. 5 Mål for utvikling av skolene i Nord-Troms. 5 Mål for kompetanseheving og kvalitetsutvikling i Nord-Troms skolene... 5 Statlige føringer på videre- og etterutdanning.. 6 Statlig strategi for videreutdanning Kompetanse for kvalitet.. 6 Profesjonsrettet videreutdanning 7 Nasjonalt samarbeid om strategien 8 Videreutdanningsstrategien i Nord-Troms. 10 Statlige føringer på etterutdanning.. 11 Etterutdanning i skolene i Nord-Troms 11 Skolelederutdanning.. 13 Økonomi. 13 Prioriterte fag og områder for videreutdanning kommunene i Nord-Troms. 14 Prioriterte fag og områder for etterutdanning Side 28

29 Forord St.meld. nr. 31 ( ) Kvalitet i skolen, ble godkjent av Stortinget 13. juni Meldingen gir nasjonale føringer og mål for styrking av kvaliteten i norsk skole. For å kunne gjennomføre intensjoner og vedtak gjort i Stortinget i forbindelse med behandlingen av meldingen, kreves at kommunene utarbeider en plan for kompetanseutvikling. Region Nord-Troms, som består av kommunene Kvænangen, Nordreisa, Skjervøy, Kåfjord, Lyngen og Storfjord utarbeider gjennom regionsamarbeidet en felles plan. Den regionale planen består av en overordnet plan for etter- og videreutdanning, en handlingsplan som konkret sier hvilke kompetanseområder som skal prioriteres hvert skoleår, samt en kommunal del for spesielle satsinger i egen kommune. Planen revideres hvert år og utviklingsområdene prioriteres for de kommende skoleår i planperioden. Planen omhandler kompetanseheving av ledere og lærere i grunnskolen. I tillegg vil personalet i PP-tjenesten, assistenter og annet personale i grunnskolen være aktuelle målgrupper for kompetanseutviklingstiltakene. Med bakgrunn i samarbeidet med Troms Fylkeskommune, gis tilbud om kompetanseheving i felles satsingsområder også til personalet ved Nordreisa, Skjervøy og Nordkjosbotn videregående skoler. Kommunene i region Nord-Troms ser det også som viktig å få til et tverrfaglig samarbeid om elevene, og vil fortsette dette samarbeidet gjennom felles kompetanseutvikling for lærere og andre yrkesgrupper som jobber for gode oppvekstvilkår for barn og ungdom i regionen. Strategisk plan for kompetanseutvikling i region Nord-Troms bygger på: St.meld. nr 31 ( ) Kvalitet i skolen St.meld. nr 16 ( ) og ingen sto igjen Kunnskapsdepartementets rundskriv F-12/2008 B: Innføring av Kunnskapsløftet Kunnskapsløftet (K06) - læreplanverket Brev fra Kunnskapsdepartementet av til kommuner og fylkeskommuner med redegjøring for nasjonale satsinger på kompetanseutvikling i Ny kompetansestrategi: Kompetanse for kvalitet strategi for videreutdanning av lærere, Utdanningsdirektoratets skriv av : Statlig satsing på etter- og videreutdanning 2009 Brev fra Utdanningsdirektoratet av : Informasjon og tildeling av midler til etterutdanning i 2009, kap Planen skal behandles politisk i den enkelte kommune i Nord-Troms. Side 29 3

30 Innledning Opplæringsloven sier om kompetanseheving: Skoleeigaren har ansvaret for å ha riktig og nødvendig kompetanse i verksemda. Skoleeigaren skal ha eit system som gir undervisningspersonalet, skoleleiarar og personale med særoppgåver i skoleverket høve til nødvendig kompetanseutvikling, med sikte på å fornye og utvide den faglege og pedagogiske kunnskapen og å halde seg orientert om og vere på høgd med utviklinga i skolen og samfunnet. I St.meld.nr.31 ( ) Kvalitet i skolen legges grunnlaget for en ny statlig satsing på kompetanseutvikling etter at den fireårige strategien for innføring av K06 Kompetanse for utvikling er avsluttet. Den nye satsingen gjelder etter- og videreutdanning av lærere ut fra statlig prioriterte innsatsområder som skal tette hull i Kunnskapsløftet. Tiltakene omfatter mer målrettet støtte til skoleeier på tiltak som gjør lærerne bedre kvalifisert til å lede elevenes læring i klasserommet, med utgangspunkt i kunnskap om behov i forhold til eksisterende kompetanse. Samtidig skal det være en mulighet for den enkelte skoleeier å prioritere tiltak ut fra lokale behov innenfor rammen av en nasjonal strategi. For å nå målene i K06 og nasjonale mål for kvalitet i grunnopplæringen slik de framkommer i stortingsmeldingen, kreves videre satsing på etter- og videreutdanning på flere områder for lærere og skoleledere i region Nord-Troms. For å nå målene med kvalitetsutvikling i skolene i Nord-Troms vil blant annet å styrke tilpasset opplæring, bedre læringsutbyttet i de fem basisferdighetene og arbeid med å bedre vurderingspraksis være viktige innsatsområder. Samarbeid om hele grunnopplæringen, overgangene fra barnehage til og med videregående opplæring er også viktig satsinger i Nord-Troms. Den regionale strategiplanen omhandler behov for etter- og videreutdanning av lærere og skoleledere i Nord-Troms. Kompetanse og skolenes planarbeid Ut fra statlige føringer, og etter at skoleeier har innhentet kompetansebehovet fra skolene, er det skoleeier som har ansvar for å analysere kompetansebehov og utforme kommunale planer for kompetanseutvikling og prioritere kompetanseutviklingstiltakene. Skolene har ansvar for egen kompetanseutvikling, men for å sikre og utnytte ressursene best mulig, vil skoleeierne i Nord-Troms i tillegg koordinere og samordne tiltak gjennom en felles plan i tråd med statlige føringer og skolenes behov. Side 30 4

31 Visjon for skolene i Nord-Troms - sammen om utvikling og kvalitet i Nord-Troms Mål for utvikling av skolene i Nord-Troms Nord-Troms skolene skal arbeide for en bedre tilpasset opplæring for alle elevene gjennom hele opplæringsløpet Nord-Troms skolene skal arbeide for et godt læringsmiljø, slik at alle elevene inkluderes, trives og opplever mestring. Nord-Troms skolene skal arbeide for å forbedre elevenes resultater i de fem basisferdighetene; å kunne uttrykke seg muntlig, å kunne uttrykke seg skriftlig, å kunne lese, å kunne regne og å kunne bruke digitale verktøy Nord-Troms skolene skal arbeide for en vurderingspraksis som bidrar til å øke elevenes motivasjon og læringsutbytte. Nord-Troms skolene skal videreutvikle samarbeidet for å bedre kvaliteten på opplæringen blant annet gjennom samarbeid om hele opplæringsløpet, for å gjøre elevene i stand til å delta i videre utdanning og arbeidsliv. Nord-Troms skolene skal samarbeide med lokalt arbeids- og næringsliv og gi elevene en god nok rådgiving og veiledning for videre utdanningsvalg. Mål for kompetanseheving og kvalitetsutvikling i Nord- Troms skolene Målet med det regionale samarbeidet om kompetanseheving og kvalitetsutvikling er: - at skolene er i kontinuerlige utviklingsprosesser i forhold til utviklingsmålene i egen skole og i forhold til felles utviklingsmål - at skolene utvikler en egen kultur for kontinuerlig læring, der alle tar ansvar for og føler seg forpliktet til å realisere felles mål - at etter- og videreutdanningen skal ha effekt på praksis i skolene ved å bidra til å styrke elevenes læring og motivasjon - kompetanseutvikling skal være en naturlig del av utøvelsen av læreryrket - at regionen skal ha kompetente lærere Side 31 5

32 Målgrupper Skoleledere, lærere og rådgivere i hele grunnopplæringen, og i tillegg PP-tjenesten, SFOpersonalet og skoleassistenter i Nord-Troms. Statlige føringer på videre- og etterutdanning I st.meld. nr. 31 ( ) Kvalitet i skolen er det lagt grunnlag for ny statlig satsing på kompetanseutvikling etter at strategien Kompetanse for utvikling er avsluttet. Kompetanse for utvikling var begrunnet med behov for etter- og videreutdanning i forbindelse med innføringen av Kunnskapsløftet. Kompetanse for utvikling ga erfaringer fra gjennomføring som er viktig å ivareta. I felles brev fra KS og Kunnskapsdepartementet 1. juli 2008, blir kommunene oppfordret til å fortsette satsingen på kompetanseutvikling. En del av en helhet. Strategien Kompetanse for kvalitet sier: Lærerne skal formidle sentrale kunnskaper til elevene og legge til rette for læring. Krav til kunnskap endrer seg over tid og medfører nye og endrede krav til hva en lærerskal kunne. Derfor er lærernes kvalifisering en kontinuerlig og livslang prosess. Den grunnleggende kvalifiseringen til læreryrket skjer i lærerutdanningene. For yrkesaktive lærere skjer den kontinuerlige kompetansebyggingen gjennom veiledning, etterutdanning, videreutdanning, læring gjennom lokal skoleutvikling og samarbeid og kompetanseheving med andre deler av arbeidslivet. Til sammen utgjør dette lærernes livslange kompetansebygging. Skoleeier har hovedansvaret for å gi sine ansatte i grunnopplæringen nødvendig kompetanseutvikling selv om staten bidrar på enkelte utvalgte områder. På det lokale nivået må derfor tiltakene i den statlige satsingen inngå i en helhetlig lokal plan som omfatter alle typer kompetanseutviklingstiltak rettet mot målgruppa. Statlig strategi for videreutdanning Kompetanse for kvalitet Begrunnelsen for ny satsing gjennom strategien Kompetanse for kvalitet er at høy faglig og pedagogisk kompetanse hos lærerne bidrar til gode elevresultater. Strategien er et statlig bidrag til kommuner og fylkeskommuner i deres arbeid med å oppfylle lovens krav om kompetanseutvikling. Formålet med strategien er å styrke elevenes læring og motivasjon i grunnopplæringen ved å øke lærernes faglige, fagdidaktiske og pedagogiske kompetanse gjennom målrettet og landsdekkende gjennomføring av videreutdanning. Strategien skal bidra til å øke læreryrkets status og styrke tilliten til skolens kvalitet. Lærere med høy faglig og pedagogiske kompetanse er en viktig forutsetning for elevenes læring. Dette bekreftes av mange studier som viser at høy faglig kompetanse betyr mye for hva elevene lærer. Side 32 6

33 Høy faglig og pedagogisk kompetanse hos lærerne bidrar til gode elevresultater. Det er derfor en utfordring at 40 prosent av lærerne i grunnskolen ikke har noen faglig fordypning i fagene de underviser i, og bare en femtedel har fordypning på minst et år i fagene de underviser i. Styrking av lærernes faglige kompetanse forutsetter videreutdanning, og Kunnskapsdepartementet varsler at de vil utvikle og iverksette et langvarig system for videreutdanning for det pedagogiske personalet. Videreutdanningen skal i første rekke målrettes mot fagområder og emner det på landsbasis er særlig behov for. Det varige systemet vil bidra til bedre muligheter for videreutdanning for det pedagogiske personalet og gi høyere kvalitet i opplæringen. Høyere faglig kompetanse vil gi profesjonelle lærere bedre omdømme og høyere status i samfunnet. For lav fordypning er en nasjonal utfordring. Statlige utdanningsmyndigheter har derfor et ansvar og en rolle i videreutdanningen. Samtidig er kompetanseutvikling et lokalt ansvar som må være forankret i lokale behov i den enkelte kommune og fylkeskommune, på den enkelte skole og hos den enkelte lærer. Universiteter og høgskoler er de viktigste tilbyderne av videreutdanning for pedagogisk personale i grunnopplæringen. Et godt samspill mellom utdanningstilbydere, skoleeiere statlige myndigheter og arbeidstakerorganisasjonene er en forutsetning for å få til et godt og varig system. Et varig system for videreutdanning Utvikling av lærernes kompetanse gjennom videreutdanning krever forutsigbarhet og langsiktighet. Et varig system må utformes slik at de ulike aktørene og deltakerne har tillit til det og opplever at det fungerer i en langsiktig planlegging både ut fra den enkelte lærers yrkesmessige behov, ut fra skolens behov, skoleeiers og nasjonale myndigheters behov. Å bygge opp kompetanse i en skole tar tid. Skoleeierne og skolene må derfor ha langsiktige og systematiske planer, lærernes kompetansebygging må ses på som en del av skolens kompetanse. Langsiktigheten kreves også for at nødvendig kompetanseutviklingstiltak skal kunne inngå som en del av skolens ordinære drift. Universitet og høgskoler må ha en forutsigbarhet for å bygge opp tilbud og ha stabil kapasitet til å dekke behovene for målrettede tilbud for videreutdanning. Systemet er avhengig av at det planlegges, prioriteres, budsjetteres og tilrettelegges lokalt, regionalt og nasjonalt for gjennomføring på en måte som gir videreutdanning av høg kvalitet for det pedagogiske personalet og skolene og kommer elevene til gode. På sikt må det være et mål at alle lærerne får et tilbud om videreutdanning som følge av nasjonale eller lokale tiltak. Profesjonsrettet videreutdanning Systemet for videreutdanning vil gi deltakerne videreutdanning i et omfang på inntil 60 studiepoeng (stp) i det enkelte fag eller område. Stasingen vil omfatte både de som har fordypning i faget fra tidligere, de som har noe fordypning og de som eventuelt vil la videreutdanningen inngå i mastergrad. Videreutdanningen skal være knyttet til de prioriterte fagene og emnene, samtidig som det også skal gis rom for prioriteringer ut fra lokale behov. Side 33 7

34 Videreutdanningen skal målrettes mot fagområder og emner det på landsbasis særlig er behov for å styrke. Systemet for videreutdanning vil gi deltakerne videreutdanning i et omfang på inntil60 studiepoeng i det enkelte fag eller fagområde. For perioden er disse fagene og områdene prioritert: - norsk, fortrinnsvis på ungdomstrinnet - samisk, fortrinnsvis på ungdomstrinnet - matematikk, fortrinnsvis på ungdomstrinnet - engelsk, fortrinnsvis på ungdomstrinnet - leseopplæring, fortrinnsvis på barnetrinnet - fysikk og kjemi - praktisk- estetiske fag - rådgiving Tilbudene om videreutdanning skal være på høgskole- og universitetsnivå og gi studiepoeng. Det gir tilbudene den nødvendige faglige kvaliteten som sikrer at utdanningen er forskningsbasert. Studiene skal gi solid faglig og didaktisk kompetanse i faget. Videreutdanningen må også ivareta sentrale elementer i Kunnskapsløftet som: vurdering, tilpasset opplæring, bruk av IKT i faget, grunnleggende ferdigheter. Videreutdanningen gir som regel størst effekt på elevenes læring når den er knyttet til lærernes daglige virke. Tilbudene skal derfor i betydelig grad være praksisrettet ved at deltakernes egen yrkespraksis i størst mulig grad skal knyttes til og brukes som utprøvingsarena og refleksjonsgrunnlag for videreutdanningen. Det innebærer at omfanget av lærernes ordinære oppgaver må reduseres i studietiden slik at deler av arbeidstiden reserveres videreutdanningen. Videreutdanningen må la seg gjennomføre som deltidsstudium i kombinasjon med lærerarbeidet. Formålet med videreutdanningen er å bedre kvaliteten på opplæringen til elevene. Derfor er det viktig å legge til rette slik at den kan gjennomføres uten vesentlige belastninger for elevenes opplæring. Ved å la videreutdanningen inngå som en definert del av lærernes ordinære oppgaver, skal skolen øke sin bemanning i den perioden som lærer deltar i videreutdanning. Det vil sikre stabil opplæring for elevene og bedre lærernes motivasjon for studiene. Nasjonalt samarbeid om strategien. Partenes roller og ansvar. De ulike partenes ansvar og oppgaver i forbindelse med videreutdanningen bør være klart definert. Skoleeier har ansvar for å ha riktig og nødvendig kompetanse og for å ha et system som gir mulighet for nødvendig kompetanseutvikling, slik det er fastsatt i opplæringsloven Nasjonale utdanningssystemer skal: på grunnlag av de årlige statsbudsjettene bidra med særskilte statlige ressurser til å gjennomføre videreutdanning 8 Side 34

35 samarbeide med universitets- og høgskolesektoren, skoleeierne og arbeidstakerorganisasjonene om kvalitet og relevans i videreutdanningstilbudene gjennom fylkesmannen bidra til regionalt samarbeid og koordinering mellom partene som inngår i strategien i samarbeid med partene fastsette mål og nasjonale prioriteringer ha ansvar for systemet for rapportering om gjennomføringen og gjennomføre nødvendige nasjonale kompetansekartlegginger foreta evaluering av strategien i samarbbeid med partene gjennom fylkesmannen føre tilsyn med at skoleeierne ivaretar sitt ansvar for kompetanseutvikling fordele ressursene etter fastsatte kriterier og føre kontroll med bruken av midlene Kommuner og fylkeskommuner skal: forankre systemet for videreutdanning i sin egen region sikre sammenhengen mellom den statlige satsingen og egne satsinger kartlegge behov for kompetanseutvikling hos det pedagogiske personalet på dedn enkelte skole i samarbeid med partene i samarbeid med organisasjonene lage en helhetlig og rullerende plan for etter- og videreutdanning for pedagogisk personale og skolelederne der statlig finansierte tiltak inngår som en integrert del, og forankre planen politisk delta i satsingen på videreutdanning gjennom å dekke en del av vikarutgiftene og utgifter til reise, opphold, læremidler mv. og legge til rette for deltakelse samarbeide med organisasjonene, tilbyderne og evt. andre kommuner/fylkeskommuner om kvalitet, relevans, tilrettelegging og tilpasning av tilbudene om videreutdanning foreta nødvendige evalueringer av gjennomføringen av lokale planer i samarbeid med partene KS skal: stimulere til samarbeid lokalt og regionalt mellom kommuner og fylkeskommuner, arbeidstakerorganisasjonene og universiteter og høyskoler om kompetanseutvikling bidra til å forankre systemet for videreutdanning i kommunesektoren motivere arbeidsgiverne til, sammen med arbeidstakerorganisasjonene, å utvikle systematiske planer for kompetanseutvikling av det pedagogiske personalet der videreutdanning inngår 9 Side 35

36 motivere kommuner og fylkeskommuner til å delta i satsingen på videreutdanning samarbeide med partene om kvalitet og relevans i videreutdanningstilbudene i samarbeid med partene bidra med å fastsette mål og nasjonale prioriteringer for videreutdanningen Arbeidstakerorganisasjonene skal: bidra til å forankre systemet for videreutdanning hos medlemmene og motivere for deltakelse bidra til lokalt samarbeid med arbeidsgiver om langsiktige planer for kompetanseutvikling for det pedagogiske personalet samarbeide med de andre partene om regional organisering a tilbud og etterspørsel samarbeide med partene om kvalitet og relevans i videreutdanningstilbudene i samarbeid med partene, bidra med å fastsette mål og nasjonale prioriteringer for videreutdanningen Universitets- og høgskolesektoren skal: utvikle solide og praksisnære tilbud om videreutdanning på inntil 60 stp på prioriterte områder tilby videreutdanning med høy kvalitet på de prioriterte områdene og på andre områder som er etterspurt, på en fleksibel måte og tilpasset lærernes arbeids- og studiesituasjon i samarbeid med partene, bidra med å fastsette mål og nasjonale prioriteringer for videreutdanning Et utvalg UH-institusjoner tildeles midler for å utvikle videreutdanning på inntil 60 stp på de fagområdene og innenfor de rammene som strategien setter. Det er viktig at tilbyderne samarbeider med skoleeierne om planlegging og gjennomføring. Dersom det viser seg å være flere som ønsker videreutdanning enn hva det er midler til, skal som hovedregel de skoleeierne og skolene som har lavest andel med lærere med fordypning innenfor de prioriterte fagene og emnene prioriteres. Det utvikles kriterier for prioriteringen av studieplassene i samarbeid med partene. Finansiering Systemet for videreutdanning forutsetter at staten finansierer utviklingen av studietilbudene og tilbyr kommuner og fylkeskommuner et visst antall gratis studieplasser. Dette skjer ved at statlige utdanningsmyndigheter gir tilskudd til en del av vikarkostnadene som har fått tildelt studieplasser. I samarbeid har partene blitt enige om at staten dersom lærer studerer på heltid (60 stp), dekker 40% og skoleeier 40% av vikarkostnadene. De resterende 20% er lærernes eget bidrag ved at lærer arbeider tilsvarende de siste 20%. Videreutdanningsstrategien i Nord-Troms Kommunene i Nord-Troms vil for 2009 prioritere videreutdanning i fagene: På u-trinnet: norsk og engelsk Side 36 10

37 På b-trinnet: leseopplæring og spesialpedagogikk Videreutdanningen må være på minimum 30 stp. Hver kommune avgjør i samarbeid med skolene og arbeidsgiverorganisasjonene hvem som får delta i videreutdanningen etter gitte kriterier. Det skrives en kontrakt mellom læreren og kommunen. Statlige føringer på etterutdanning For 2009 vil staten legge til rette for og prioritere studietilbud av høy kvalitet som imøtekommer dokumenterte behov for etterutdanning for lærere, innenfor en ramme på 170 mill. kroner. Følgende etterutdanningstilbud vil bli prioritert fra statens side: leseopplæring regneopplæring rådgiving elevvurdering IKT-kompetanse i bruk av digitale læremidler Midlene til etterutdanning vil bli fordelt til fylkesmennene etter en objektiv fordelingsnøkkel. Kommuner og fylkeskommuner må sende søknad om midler til etterutdanning til fylkesmennene. Fylkesmennene vil bli bedt om å prioritere skoleeiere med særlige behov innenfor lese- og regneopplæring. Minst 20% av midlene skal avsettes til kompetanse i leseopplæring. Ut over disse prioriteringene vil fylkesmennene også ta hensyn til at etterutdanningsmidlene skal imøtekomme lokale behov. Det kan derfor søkes om etterutdanning på andre områder enn de som er listet opp foran. Etterutdanning i skolene i Nord-Troms Leseopplæring er et viktig kompetanseområde i skolene. Kommunene i Nord-Troms har startet et samarbeid med Universitetet i Tromsø om leseopplæring Veiledet lesing etter EYPL-modellen ved Audhild Nedberg. Den videre leseopplæringen er også satsingsområde i regionen, og her er det inngått et samarbeid med Lesesenteret i Stavanger om etterutdanning. Regneopplæring: Matematikk i Nord, et kompetanseutviklingsprosjekt ledet av Høgskolen i Tromsø, har omfattet alle lærere på alle trinn i minst en skole i hver kommune i Nord- Troms. Prosjektet ble avsluttet denne våren. Det skal arbeides med erfarings- og kunnskapsdeling i hver kommune i forhold til den kompetansen skolene har tilegnet seg. Resultatene her vil avgjøre når regneopplæring prioriteres. Naturfag er satsingsområde i fire av kommunene i Nord-Troms. Denne lokale satsingen ønskes videreført gjennom et allerede avtalt samarbeid med Universitetet i Tromsø. Side 37 11