Handlingsprogram

Transkript

1 Handlingsprogram Statsbudsjettet kap. 551, post 61 Næringsrettede midler til regional utvikling. 1

2 Innhold Handlingsprogram Statsbudsjettet kap. 551, post 61 Næringsrettede midler til regional utvikling Innledning... 3 Utfordringer... 3 Målsetting Rammer for RDA-arbeidet Regional utvikling... 6 Programområder i handlingsprogrammet Programområde: FoU-basert næringsutvikling Programområde: Kompetansesenter i og for nordområdene Programområde: Infrastruktur Programområde: Regionen som attraktiv bo- og etableringssted

3 Handlingsprogram Statsbudsjettet kap. 551, post 61 Næringsrettede midler til regional utvikling. Troms fylkesting behandlet i sak 66/11 Endring av modell for forvaltning av næringsrettede midler til regional utvikling kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift (kap 551 post 61) Fylkestinget legger til grunn at 4-årig RUP (Regionalt utviklingsprogram ) skal utgjøre det langsiktige strategiske plandokumentet for RDA-midlene. Dette tilsier at årlig handlingsprogram for RDA-midlene skal forankres i 4-årig RUP. I forlengelsen av dette har fylkesrådet vedtatt at det skal utarbeides et handlingsprogram for i tråd med 4-årig RUP. Innledning RDA-midlene (næringsrettede midler til regional utvikling) er prosjektmidler som skal gå til tiltak som kan gi varige og positive effekter for regionen og næringslivet. Det er av Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) gitt retningslinjer som er et ytre rammeverk for bruken av RDA-midlene. Regjeringen og Stortinget har besluttet at Nordområdene skal være nasjonens hovedsatsingsområde i et langsiktig perspektiv. Som følge at dette skjer en sterk satsing og utbygging av offentlig finansierte kompetanseinstitusjoner med så vel nasjonale som internasjonale målsettinger. Utfordringer 1 Tromsø og Troms har en høyere andel sysselsatte i offentlig sektor enn landet som helhet. Den offentlige sektoren har lave ledighetstall og et voksende sysselsettingsbehov, noe som innebærer at ledighetstallene vil fortsette å være lave i de kommende år. Til tross for dette vil det i offentlig sektor oppleves som vanskelig å rekruttere faglært personale innenfor utdanning, helse, pleie og omsorg. Det vil i fremtiden bli en utfordring å få kompetent arbeidskraft til regionen. Samtidig viser statistikken at det er de med lavest utdanning og de unge som rammes hardest av arbeidsledigheten. Aldersgruppen år utgjør om lag ¼ av alle ledige i Troms. Den største ledighetsøkningen er blant de som bare har videregående skole, enten helt eller delvis fullført. Det er derfor viktig både å ha fokus på det økende frafallet i videregående skole og inspirere ungdom til å få kunnskap. Det vil også være viktig å legge til rette for kompetansearbeidsplasser og personmobilitet, herunder praksisplasser og traineeordninger. 1 Tallmaterialet er hentet fra og PANDA våren 2009 slik de fremkommer i Fylkesplanen for Troms

4 Næringsstrukturen i Troms viser en langvarig nedgang i sysselsettingen i primærnæringene. Til tross for dette er det fortsatt fiskeri og oppdrett som er landsdelens viktigste eksportnæringer. Andre næringer har imidlertid fått økt betydning. Kunnskapsbaserte næringer har en positiv utvikling og blir stadig viktigere. Opplevelsesbaserte næringer, som reiseliv, har over tid blitt viktigere for økonomien og sysselsettingen. Det er behov for betydelig kompetanseutvikling for å utnytte potensialene i vekstnæringer som marin bioteknologi, petroleum, maritim sektor, energi, reiseliv og E-helse/telemedisin/IKT til konkurransedyktige bedrifter og institusjoner på nasjonalt ledende nivå. Næringslivet i Tromsø/Troms består av små og mellomstore bedrifter som i stor grad mangler ressurser til å involvere og utvikle seg i forhold til nye markeder og produkter. Det er viktig at Tromsø styrker sine komparative fortrinn innenfor ulike fagmiljøer for å fremme innovasjonsevnen. Forskning og utvikling (FoU), muligheten til høyere utdanning og tilrettelegging for regionalt forankret kompetanseutvikling er av betydning for vekst i regionen. Utfordringene er å få innsatsen innenfor FoU i regionen opp på et nasjonalt ledende nivå, samtidig som næringslivet deltar aktivt i FoU-arbeidet. Det er nødvendig å gi næringslivet gode og forutsigbare rammebetingelser gjennom tilretteleggende tiltak og god infrastruktur. I tillegg må det støttes opp om lokale initiativ når det gjelder etablerere. Næringslivet må blant annet forberedes til å ta del i ringvirkningene fra funn av olje og gass i nord. Videre må det tilrettelegges for utviklingen av kunnskapsintensive næringer. Tromsø er det viktigste transportknutepunkt i Nord-Norge. Det må etableres en transportinfrastruktur og logistikk-knutepunkt som er koblet nært til eksisterende og nye næringsområder. Arbeidsplasser er avgjørende for at folk skal bli boende i regionene. I dagens samfunn, med karrierefamilier og høyere utdanningsnivå i befolkningen, er utfordringen å skape attraktive arbeidsplasser med et godt fagmiljø. Tromsø har en høy andel av sysselsatte med høyere utdanning og er over gjennomsnittet for resten av landet. I tillegg til attraktive arbeidsplasser må Tromsø fremstå som en attraktiv bostedskommune og sentrum for innbyggerne, blant annet gjennom gode fritidstilbud. Målsetting I tråd med 4-årig RUP er målsettingen i handlingsprogrammet tredelt: Mål 1: RDA-midlene skal benyttes til å bruke, beholde og videreutvikle de naturlige og kompetansemessige fortrinnene i Tromsø/Troms og Nord-Norge. Mål 2: RDA-midlene skal bidra til at infrastrukturprosjekter blir realisert, for å bidra til å utløse eller videreutvikle infrastruktur tiltak som er identifisert i nasjonale eller regionale satsinger 4

5 Mål 3: RDA-midlene skal bidra til å øke attraktiviteten og troverdigheten for å utvikle regionen til et attraktivt og godt sted å bo, besøke og etablere seg i. Samhandling med regjeringens nordområdestrategi vil være viktig i forhold til målene over. Fylkesrådet er opptatt av nasjonal målsettinger, samt den regionale og næringsmessige dimensjonen i prosjektene som får innvilget støtte. Den regionale dimensjonen er avgjørende for at Tromsø skal være en troverdig driver i nord. Dette betyr at prosjektene som støttes bør ha ringvirkninger ut over Tromsøs geografiske utstrekning. Rammer for RDA-arbeidet All bruken av RDA-midlene skal være i samsvar med KRD sitt mål for bruken av distrikts- og regionalpolitiske virkemidler og være forankret i fylkesplanens mål og strategier. Målet med midlene er å få til en bred næringsrettet innsats, med særlig vekt på å utvikle næringsliv og arbeidsplasser. Et viktig utgangspunkt for bruken av midlene er de utfordringer og behov næringslivet har gitt uttrykk for i planprosessarbeidet. Midlene skal, som hovedregel, benyttes i områder som ikke fikk innført differensiert arbeidsgiveravgift på nytt eller som fikk innført ordning med høyere sats enn På grunn av vesentlig sterkere sysselsetting og folketallsutvikling i Tromsø, sammenlignet med andre kommuner som ikke fikk gjeninnført redusert arbeidsgiveravgift, er bevilgningen til Troms fylkeskommune noe redusert i Av hensyn til de utfordringene som landsdelen står overfor, har KRD som mål å sikre at midlene i større grad enn i dag blir brukt slik at det gir ringvirkninger i hele landsdelen. Departementet legger derfor til grunn at Troms fylkeskommune i større grad bruker midlene på tiltak utenfor Tromsø by. Det vil si i distriktene i kommunen og i andre kommuner i fylket. Departementer ber derfor Troms om å øke sin del av bevilgningen til tiltak utenfor Tromsø sentrum. RDA-midlene skal utgjøre en helhetlig satsing og er delt i to satsingsområder: 1) tilretteleggende tiltak 2 og 2) bedriftsrettede tiltak 3. De tilretteleggende midlene forvaltes av Troms fylkeskommune og den bedriftsrettede delen av Innovasjon Norge. RDA-ordningen er en søknadsbasert virkemiddelordning, der handlingsplanene er styringsverktøy som forener kortsiktige tiltak med langsiktige mål og utfordringer. 2 Tiltak som kommer alle til gode, og som ikke tilgodeser enkeltbedrifter eller grupper av bedrifter. 3 Tiltak som kommer enkeltbedrifter eller grupper av bedrifter til gode. Hvorvidt et prosjekt er bedriftsrettet er ikke avhengig av prosjektets formål. Dette er uavhengig av om støttemottaker er en bedrift eller en ikke-kommersiell aktør. 5

6 Budsjettområdene for ordningen lyses ut med søknadsfrister inntil 3 ganger i året. Fylkesrådet, etter innspill fra programstyret, beslutter prioriteringskriterier for de ulike budsjett- og programområdene, gjennom utlysning av disse vil man lettere kunne se bruken av midlene i sammenheng med de strategier som er lagt og andre prioriterte prosjekter. En slik saksgang vil også fremme likebehandling av prosjekter og søkere, og man vil kunne se prosjektene i sammenheng med hverandre og handlingsprogram. Slik sikrer man at de gode prosjektene blir prioritert. Hver utlysning vil måtte inneholde følgende: - Definisjon av budsjett/programområde - Mål for budsjett/programområde - Målgruppe - Hovedformål - Støtteordninger/strategier/ prioriteringskriterier - Nøkkelinformasjon: søknadsfrist, behandling i programstyret, videre beslutning i fylkesrådet/innovasjon Norge, prosjektstart, avsatte midler - Saksbehandling - Oppfølging av prosjekter Regional utvikling Tromsø og Troms utvikles i et gjensidig nytteforhold. Skal Tromsø være en motor for hele fylket, er en aktivt og ressurssterkt region til nytt for byen. Den regionale dimensjonen er viktig, og det er særlig viktig å legge til rette for regional utvikling, for å opprettholde gjensidig nytte. Tromsø kan ikke være en motor uten en bærekraftig region som leverer. Fylkeskommunen skal være den sentrale regionale utviklingsaktøren. Kjernen i det regionale utviklingsarbeidet er å fremme en helhetlig og villet samfunnsutvikling i egen region. 4 Fylkeskommune skal være en ledende pådriver for: - Å utnytte regionale og lokale fortrinn til regional utvikling ut fra regionalpolitiske vurderinger og prioriteringer - Samarbeid, samhandling og initiativ som kan styrke utviklingen for hele eller deler av regionen - Utvikling av kunnskap om viktige regionale særtrekk, utfordringer og behov i tett samarbeid med aktører som kan medvirke til endringer For å oppnå ringvirkninger også utover Tromsø kommune, og får å stimulere til samarbeid på tvers av regioner og kommune, bør RDA-midlene bidra til ytterligere regionale samarbeidsprosjekter. Her er gode prosjekter med deltakere som samspiller med regjeringens nordområdesatsing og som kommer fra hele landsdelen, men som har en næringsmessig effekt og kobling mot Tromsø, særlig interessante. Det er ønskelig å få gjennomført flere samarbeidsprosjekter der også søkere utenfor Tromsøs kommunegrenser er samarbeidspart. 4 Jf St meld nr 25 ( ) Lokal vekstkraft og framtidstru Om distrikts og reginalpolitikken 6

7 Det må her være en sterkere kobling mellom RUP og RDA, samt Innovasjon Norge. Handlingsplanen skal bidra til å finne gode regionale samarbeidsprosjekter som kan utløse spleiselag mellom RUP, RDA og Innovasjon Norge. Mulighetene til å samkjøre prosjekter og satsinger er unik, og skal benyttes i større omfang enn tidligere. Det bør legges til rette for langsiktige regionale prosjekter med samarbeid på tvers av regioner og kommuner. På denne måten vil RDA-ordningen bidra til et felles løft for hele regionene. Programområder i handlingsprogrammet Handlingsprogrammet for har tre budsjettområder, Regionale prosjekter, Kompetanse- og forskningsprosjekter og Bedriftsutvikling. Rammen fordeles som følger inne de tre budsjettområdene: Budsjettområde Andel av årets ramme Kompetanse- og forskningsprosjekter 25 % Regionale prosjekter 45 % Bedriftsutvikling 30 % Fordelingen på budsjettområdene er retningsgivende. Innenfor disse tre budsjettområdene fordeles midlene på fire overordnede programområder som tar utgangspunkt i regionens utviklingstrekk og utfordringer. Programområdene skal bidra til å gi varige positive effekter for næringslivet og regionen. Kompetanse- og forskningsprosjekter 1. FoU-basert næringsutvikling 2. Kompetansesenter for nordområdene Regionale prosjekter 3. Infrastruktur 4. Regionen som attraktiv bo- og etableringssted 1 Programområde: FoU-basert næringsutvikling Mål Midlene skal bidra til et utviklingsorientert, nyskapende og konkurransedyktig næringsliv. Programbeskrivelse Programområdet skal støtte tiltak som bidrar til økt innovasjon og kommersialisering av forskningsresultater. 7

8 Det vil være fokus på prosjekter som bidrar til å øke nærheten mellom næringsrelevant forskning og bedriftene. Støtte til prosjekter som har industrielle og kommersielle målsetninger vil måtte behandles av Innovasjon Norge. Det skal stimuleres til deltakelse fra forskningsmiljøene i regionen i nasjonale og internasjonaleforskningsprogrammer. Det er en intensjon å styrke samhandlingen og den felles utviklingen mellom de identifiserte strategisk viktige næringsområdene. Ulike satsninger og strategiske områder skal sees i sammenheng. Det skal herunder satses på utvikling av klynger som baserer seg på eksisterende fortrinn og styrker miljøene på områder hvor man kan bidra nasjonalt og internasjonalt. Samarbeid mellom klynger på tvers av næringer som komplementerer hverandre og der FoU-miljø, myndigheter og næringsliv samarbeider er særlig aktuell. Det er viktig med et internasjonalt fokus og aktive grep for å gjøre relevante kompetansemiljø interessant for Kina, USA, Russland og Europa og for å kunne samarbeide internasjonalt om strategiske utfordringer i Nordområdene. Det er i den forbindelse spesielt viktig å gjøre regionen til en attraktiv møte- og etableringsarena. Programområdet skal bidra til å: legge til rette for at næringslivet i regionen kan øke bruken av FoU og innovasjon øke verdiskaping av FoU-arbeid i regionen Strategier Strategi 1: Opprettholde og øke de konkurransedyktige forsknings- og utviklingsmiljøene for å utnytte fortrinn, samt tilrettelegge for næringsutvikling der Nord-Norge har et potensial. Følgende satsingsområder er identifisert: - Marin bioteknologi (bioprospektering), - E-helse/telemedisin/IKT - Marin sektor - Petroleum - Mineral - Maritim sektor - Energi - Opplevelsesbaserte næringer (reiseliv og kulturnæringer) - Teknologi Overvåkning, beredskap og sikkerhet er både et fortinn og en forutsetning for utviklingen på de nevnte områder over. 8

9 Strategi 2: Koordinering, samarbeid og samfinansiering med Forskningsrådets nordområde satsninger og EUs forskningsprogram. Skape møteplasser for sterkere samarbeid og koordinering mellom næringsliv og FoU. Stimulere til samarbeid mellom de nordnorske institusjonene, samt nasjonale og internasjonale aktører. Operasjonalisering av strategi mulige satsinger/tiltak: Utvikle kompetanse og metoder for å utnytte biologiske avfallsressurser Utvikle telemedisinske løsninger til det beste for distrikt og sentrum Styrke Tromsø og regionens posisjon i det nasjonale programmet for Forskningsbasert næringsutvikling FORNY Felles infrastruktur Leverandørutviklingsprosjekter for maritim industri og petroleumsindustri Fornybar energi, marine alger, energi og vindkraft Brukerstyrte prosjekter Tiltak som stimulerer til økt gjensidig respekt og innsikt for å minske opplevd avstand Tiltak for å bedre dialog mellom bedrifter og FoU-miljø Satsing på teknologi- og ingeniørstudier Doktorgradsstipendiater og Professor II stillinger i næringslivet 2 Programområde: Kompetansesenter i og for nordområdene Mål Forskning og utvikling skal fortrinnsvis skje i nærhet til ressursene slik at de kan bidra til bærekraftig vekst i fylket. Tromsø skal utvikles som kompetansesenter, slik at landsdelen har det nødvendige ressursgrunnlaget (human kapital) for å gripe nye næringsmuligheter. Det skal fortsatt sikres vekst i regionen gjennom å tilgodese de kompetansebehov som finnes, fremtidige behov, samt videreutvikle den kompetansen som finnes i nordområdene. Programbeskrivelse Prosjekter relevant for dette programområdet skal være med å forsterke innsatsen i regjeringens nordområdesatsing. Programområdet må derfor sees i sammenheng med de øvrige satsninger nevnt i handlingsprogrammet. Programområdet omfatter prosjekter som skal bidra til å utvikle kunnskap og kompetanse rettet inn mot fremtidig næringsstruktur og styrke næringslivets rammebetingelser. Videre prosjekter som tilrettelegger for etablering av nasjonale og internasjonale aktører. 5 FORNY2020 er Forskningsrådets program for forskningsbasert nyskaping ved universiteter, høyskoler, helseforetak og offentlig finansierte forskningsinstitutter. 9

10 Prosjekter som skal bidra til økt samarbeid internasjonalt kan være aktuell for programområdet. Programområdet skal bidra til å: - legge til rette for at næringslivet i regionen kan øke bruken av FoU og innovasjon - arbeide for økt verdiskaping av FoU-arbeid i regionen - tilrettelegge for samhandling mellom næringsliv, FoU-miljø, virkemiddelapparat og offentlige virksomheter i hele regionen - legge til rette for mobilitet mellom forskere, studenter og næringsliv for på denne måten å sikre relevans i utdanning og rekruttering av nyutdannede kandidater til bedriftene i regionen - langsiktig og bærekraftig kompetanseutvikling som trygger vekst i regionen Strategier Strategi 1 Tilrettelegge for verdiskaping, næringsutvikling og bærekraftig vekst i regionen. Det skal tilrettelegges for næringslivets fremtidige rekrutteringsbehov, og andelen av kompetansearbeidsplasser skal økes. Strategi 2 Regionen skal gjøres attraktiv for kompetent utenlandsk arbeidskraft. Strategi 3 Stimulere til grenseoverskridende næringsmessig samarbeid for videre vekst, erfaringsutveksling, samt bidra til nye etableringer i Troms. Strategi 4 Tilrettelegge for deltakelse og påvirkning av utviklingen i nordområdene. Bidra til økt kompetanse om nordområdene, EU, Barentsregionen og Arktisk. Operasjonalisering av strategi mulige satsinger/tiltak: Utvikle stedsuavhengige arbeidsplasser Kortreist mat, landbruk og fiskeri Stimulere til kompetanseheving i næringslivet i og utenfor Tromsø, regionale studiesentra som viktige aktører Strategisk næringsrettet samarbeid med aktører i Barentsregionen og andre internasjonale samarbeidspartnere Forbedre næringslivets rammebetingelser Studietilbud for å tilrettelegge for næringsutvikling 10

11 Personmobilitet, traineeordninger og praksisplasser Kompetansearbeidsplasser Koordinering av tverrfaglige satsinger og samarbeid. 3 Programområde: Infrastruktur Mål Kommunikasjon og infrastruktur skal forvaltes og utvikles på en bærekraftig måte for å gi samfunns- og næringsliv gode vilkår for utvikling og markedstilgang. Tromsø skal bli et knutepunkt for infrastruktur, og med det bidra til gode vilkår for samfunns- og næringsliv i regionen. Det må utvikles gode transport-årer for inn- og uttrafikk fra Tromsø. Programbeskrivelse Aktuelle prosjekter for dette programområdet er investeringer eller forprosjekter for å utvikle Tromsø til et knutepunkt for infrastruktur for transport, telekommunikasjon og næringsutvikling. Dette omfatter bredbåndsprosjekter, transportinfrastrukturtiltak og næringsrettet infrastruktur (næringsarealer, industrikaier og stedsutvikling). Følgende infrastrukturområder er identifisert: Lufttransport Sjøtransport Havneutbygging Vegtransport Telekommunikasjon Intermodalitet Midlene kan ikke benyttes til å finansiereordinær drift og vedlikehold av statlige, fylkeskommunale eller kommunale ordinære driftsoppgaver eller lovpålagte oppgaver. Strategier Strategi 1: Prosjekter som kan bidra til å utløse eller videreutvikle infrastrukturtiltak identifisert i blant annet nasjonale og regionale satsninger. Prosjektene må tilfredsstille internasjonale standard og krav. Strategi 2: Bidra til utvikling og klargjøring av nærings- og industriareal av spesiell betydning. 11

12 Strategi 3: Prosjekter som enten direkte eller indirekte skal utløse eller styrke satsninger med et internasjonalt potensial. Infrastrukturtiltak som gjør regionen i stand til å utnytte sine fortrinn og som kan stimulere til internasjonale etableringer med særlig fokus på fremtidige behov. Operasjonalisering av strategi mulige satsinger/tiltak: Infrastrukturløsninger knyttet til utvidelse av arbeidsomlandet. Tilrettelegge infrastruktur for eksportrettede næringer Bredbåndsprosjekter Tønsnes industrihavn Tromsø lufthavn, Langnes Utvikle rask og miljøvennlig transport mellom Nord-Norge og Europa Samarbeid om beredskap knyttet til økt maritim aktivitet i Barentshavet og økt kystnær oljevirksomhet Tilrettelegge for utnytting av mineralske ressurser 4 Programområde: Regionen 6 som attraktiv bo- og etableringssted Mål Regionen skal ha robuste og attraktive lokalsamfunn, der det er samspill mellom by og distrikt. Nordområdenes ressurser og strategiske plassering skal benyttes til fellesskapets beste slik at vekstkraften og verdiskapingen i landsdelen styrkes. Arbeide for å øke attraktiviteten til Tromsø basert på fortrinn og funksjon som landsdelshovedstad. Regionen skal også være attraktiv som turistmål og som bosteds- og etableringssted for innbyggerne og regionen. Programområdet skal bidra til stabilisering og økning av folketallet til regionene utenfor Tromsø. Programbeskrivelse Tiltak som skal bevare og utvikle regionen sin attraktivitet for befolkning og næringsliv vil være aktuell for dette programområdet. Programområdet omfatter også tiltak for nordområdeprofilering og markedsføring av et område og tilrettelegging for utvikling av nye trivselstiltak. Programområdet skal bidra til økt kulturforståelse overfor omverden og samarbeidsland. Etterstrebe likestilling, integrering, mangfold samt at kompetanse skal ivaretas uavhengig av kjønn, alder eller etnisk bakgrunn. Programområdet skal også omfatte tiltak for å bedre ungdommers muligheter til å etablere seg i arbeidsmarkedet. 6 Med regionen menes her Troms fylke 12

13 Bidra til flere etableringen innenfor kulturnæringer i fylket, og bidra til større mangfold innenfor reiselivstilbud. Strategier Strategi 1: Løfte og videreutvikle de fortrinn regionen har innenfor kultur gjennom prosjekter som er nyskapende og på sikt kan legge grunnlaget for økt kommersialisering. Strategi 2: Sette i gang tiltak som gjør regionen klar til å delta i konkurranse om nasjonale og internasjonale idretts- og kulturarrangement. Strategi 3: Videreutvikle de fortrinn regionen har innen reiseliv for å medvirke til at Nord-Norge blir et attraktivt reiselivsmål. Strategi 4: Gjøre regionen til et attraktivt bo- og etableringssted gjennom tiltak som prioriterer ungdom, hvor det legges til rette for satsinger innen utdanning og yrkesutdanning. Tilrettelegge for strategiske yrkesområder og innsatser for fortsatt vekst i regionen. Operasjonalisering av strategi mulige satsinger/tiltak: Stimulere til regional klyngeutdannelse av kulturnæringer Naturbasert turisme og kompetanseheving innenfor området Arrangementsturisme Sentrumsutviklingsprosjekter Storstua Tilrettelegge for økt bruk av friluftsområder Programsatsing kulturnæringer (INTRO) Kystens Hus 13