Planbeskrivelse Planens navn Detaljregulering for Peskanasen steinbrudd og massetak Arkivsak 11/2599 Planid Vedtatt

Transkript

1 Planbeskrivelse Planens navn Detaljregulering for Peskanasen steinbrudd og massetak Arkivsak 11/2599 Planid Vedtatt Arbeidsutkast, datert Forslag ved X Offentlig ettersyn, datert Sluttbehandling, datert

2 Innhold 1. BAKGRUNN Hensikten med planen Om forslagsstiller PLANOMRÅDET Oversiktskart Dagens bruk Planstatus Eiendomsforhold Eiendomskart Hjemmelsforhold og rettigheter PLANFORSLAGET Planens intensjon Planens dokumenter Planavgrensning Reguleringsformål Bebyggelse og anlegg Samferdsel og teknisk infrastruktur Landbruks, natur og fritidsformål samt reindrift PLANPROSESS OG MEDVIRKNING Om planprosessen Oppsummering av innspillene fra varsel om oppstart Oppsummering av innspill etter offentlig ettersyn KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET Krav til KU NVEs innledende vurderinger Krav til KU - Alta kommunes vurdering

3 5.3 By- og stedsutvikling Friluftsliv Landskap Naturressurser Risiko og sårbarhet Samiske interesser ved endret bruk av utmark Teknisk infrastruktur Trafikkforhold Verneverdier BEGRUNNELSE FOR VALGTE LØSNINGER VEDLEGG Vedlegg 1: Referat fra oppstartsmøte Vedlegg 2: Innspill Parter som er varslet Referat av innspill ved oppstart Referat av innspill etter offentlig ettersyn Vedlegg 3: Forenklet ROS-analyse

4 1. Bakgrunn 1.1 Hensikten med planen NVE har disponert steinbruddet i Pæskanasen i lang tid. NVE vil nå etter ønske fra grunneier FeFo og Alta kommune lage drifts- og avslutningsplan samt gjennomføre en reguleringsplan for steinbruddet. Steinbruddet i Pæskanasen brukes som deponi for overskuddsmasser og er beredskapslager for stein ved flom- og naturskader i Alta. Driften av steinbruddet er begrenset til 2-3 uker i året. 1.2 Om forslagsstiller Tiltakshaver: - Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). - FeFo er grunneier og stiller seg positiv til NVEs planarbeid. - Reguleringsplanforslaget utarbeides av NVE. 4

5 2. Planområdet 2.1 Oversiktskart Steinbruddet ligger like øst for Eiby, på østsiden av Eibyelva. Adkomst til området skjer fra Tangen bru oppå flomvollen langs elva. Det er også en alternativ adkomst gjennom skogen. Begge veiene er vist på oversiktskartet. 2.2 Dagens bruk Steinbruddet brukes av NVE for bruk til miljø- og sikringstiltak i vassdrag i Alta kommune. NVE har disponert steinbruddet i Pæskanasen siden midten av 1980-tallet. NVE vil nå etter ønske fra grunneier FeFo og Alta kommune formalisere forholdene og vil derfor lage drifts- og avslutningsplan samt gjennomføre en reguleringsplan for steinbruddet. 5

6 Ortofoto med den nye reguleringsgrensa. 6

7 Bilder fra steinbruddet tatt sommer

8 2.3 Planstatus Området er omfattet av kommuneplan for Alta kommune. I kommuneplanen er arealet avsatt til masseuttak og friområde. Området for masseuttak er for lite til å dekke NVE sitt behov. I brev til Alta kommune datert fremmet NVE forslag om reguleringsplanarbeid som kommer utenfor det allerede avsatte området. I vedtak datert godkjente Alta kommune videre planarbeid. Gjeldende planstatus i kommuneplanens arealdel 8

9 Planavgrensning for ny plan. 9

10 2.4 Eiendomsforhold Eiendomskart Kart over eiendommer Hjemmelsforhold og rettigheter Det har ikke kommet frem noen hjemmelsforhold som bidrar til å komplisere saken, FeFo er grunneier og ingen naboer eller hjemmelshavere har kommet med innspill. 10

11 Hjemmelsforhold Gnr/bnr Hjemmelshaver Adresse Poststed 22/1 Finnmarkseiendommen Postboks Vadsø 22/52 Kjeldsberg Hans Kristian Eibyveien Alta 22/36 Tangen Steinar Gargiaveien Alta 22/16/0/1 Tangen Ola-Henry Gargiaveien Alta 24/30 Heitmann Rolf Marius Eibyveien Alta 24/89 Sparboe Maria Eibyveien Alta 23/59 Heitmann Kåre Vidar Eibyveien Alta 11

12 3. Planforslaget 3.1 Planens intensjon Hensikten med denne planen er å få på plass en reguleringsplan samt drifts- og avslutningsplan for NVEs steinbrudd ved Pæskanasen. Dette steinbruddet brukes som beredskapslager ved flom og naturskader i Altaelva og Eibyelva. Det brukes også som deponi for overskuddsmasser. Bruddet er ikke kommersielt og skal kun brukes av NVE og Alta kommune. 3.2 Planens dokumenter Planforslaget består av følgende dokumenter: 1. Plankart m/tegnforklaring. 2. Bestemmelser og retningslinjer 3. Planbeskrivelse 4. Driftsplan 5. Avslutningsplan 12

13 Dokumentene er utarbeidet ihht. SOSI-standard og Alta kommunes maler. 3.2 Planavgrensning Grensen på planen følger området som allerede er tatt i bruk i tillegg til det man regner som en naturlig vei for steinbruddet, en rygg som strekker seg mot Eibyelva. Grensen trekkes før 100- meterssonen til Eibyelva, som er et verna vassdrag. Videre legges grensen naturlig mot skogsveg som går forbi området, skogsvegen inngår ikke i reguleringsplanen. Grensen omfatter også hovedvegen inn til steinbruddet, som er en videreføring av veg som går langs Eibyelva, som starter der den godkjente vegen forlater elvekanten på Eibyelva. Det er ingen andre reguleringsplaner som grenser mot området. 3.3 Reguleringsformål Bebyggelse og anlegg. Steinbrudd og masseuttak Samferdsel og teknisk infrastruktur Kjøreveg Landbruks, natur og fritidsformål samt reindrift LNFR - Landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift 4. Planprosess og medvirkning 4.1 Om planprosessen Oppstartsmøte med Alta kommune ble holdt Der ble det diskutert muligheter for utvidelse av området i kommuneplanens arealdel, der kommunen ønsket en redegjørelse for behov og bruk av området per brev. I brev til Alta kommune datert gjorde NVE en vurdering av behov for KU, og kom frem til at det ikke var behov for det, jf 4 i Forskrift om konsekvensutredning. Utvidelse av området ble tatt opp i planutvalget og de sa ja til at NVE kan komme med forslag til reguleringsplan med endring av størrelse på området som er satt av i kommuneplanens arealdel fra før, brev datert Oppstart av arbeidet med reguleringsplan ble varslet med annonse i Altaposten 6. januar 2012 samt med brev til berørte grunneiere, naboer og offentlige myndigheter og andre høringsparter. Ved høringsfristens utløp 10. februar 2012 var det mottatt 7 skriftlige forhåndsmerknader til planarbeidet. Disse merknadene er referert i pkt Den 27. juni 2013 ble forslaget lagt ut på offentlig ettersyn, jf.pbl Høringsfristen ble satt til 23. august Alta kommune mottok 7 merknader til planarbeidet. Merknadene er referert 13

14 nedenfor i pkt Det ble ikke mottatt merknader som bidrar til å komplisere planarbeidet i særlig grad. Nye merknader fra Fylkesmannen i Finnmark og Statens vegvesen er tatt med i bestemmelsene til plan. 4.2 Oppsummering av innspillene fra varsel om oppstart Statlige myndigheter: Sametinget har meddelt at de ikke har merknader til planforslaget. Forslag til bestemmelse er tatt inn i planen. Finnmark Fylkeskommune kjenner ikke til automatisk freda kulturminner innenfor det aktuelle området og har derfor ingen kulturminnefaglige merknader til oppstart av planarbeidet. De minner også om aktsomhetsplikten og at det må tas inn i bestemmelsene Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard opplyser om krav til konsesjon dersom steinbruddet skal drives kommersielt. Da dette ikke er hensikten med steinbruddet kan dette innspillet ses bort ifra. Fylkesmannen i Finnmark har ingen innspill på dette tidspunkt, men ber om at konsekvensutredning blir tatt med, samt samfunnssikkerhet og ROS-analyse. Statens vegvesen ber NVE i reguleringsplanen for steinbruddet ved Pæskanasen redegjøre for de trafikale konsekvensene av tiltaket. Hvor mye trafikk vil virksomheten generere, og hvilke konsekvenser får dette for vegnettet, spesielt i vegkryss. Dette vil bli tatt med. Reindriftsforvaltningen Vest-Finnmark har ingen innspill på dette tidspunkt, men ville komme tilbake når planforslaget legges til offentlig ettersyn. Private parter: FeFo informerer om at det ikke foreligger noen avtale mellom FeFo som grunneier og NVE som fremtidig driver av steinbruddet, men forutsetter at dette kommer på plass seinere i prosessen. 4.3 Oppsummering av innspill etter offentlig ettersyn Statlige myndigheter Statens vegvesen har ingen merknader til virksomheten ved Peskanasen. Men de påpeker at de anser adkomsten fra FV. 30 å være en avkjørsel. Det påpekes viktigheten av god sikt og at en del trær inntil vegen må fjernes for å gi fri sikt. De ber kommunen i rekkefølgebestemmelsene ta med siktkravene for avkjørselen ut på Fv. 30 må være i henhold til Håndbok 017. Finnmark fylkeskommune er fornøyd at deres tidligere innspill er hensyntatt. Og har ikke andre merknader til reguleringsplanen. Sametinget kjenner ikke til at det er automatisk fredede samiske kulturminner i området. De har ingen merknader til søknaden. Sametinget minner om bestemmelsene i kulturminneloven og at disse bestemmelsene gjøres kjent til de som skal arbeide i marken. Fylkesmannen i Finnmark viser til planbeskrivelsen, side 18, pkt. 5.6 Risiko og sårbarhet, der det fremkommer at «Utsprengning av masser må ikke skje i hekketiden for fugl, altså om våren» og 14

15 «Området sikres med gjerde når steinbruddet er åpent». Fylkesmann kan ikke se at disse forhold er fulgt opp i reguleringsbestemmelsene. De anbefaler at disse forhold tas inn der. Dersom kommunen ikke vil ta inn forholdet om sikring med gjerde når bruddet er åpent, bør kommunen sette krav til at dette blir tatt inn som en del av egne sikkerhetsbestemmelser for området. Direktoratet for mineralforvaltning peker på at det er viktig at reguleringsbestemmelsene stiller krav til at området holdes sikret under drift, og at sikring og opprydding etter drift ivaretas gjennom avslutningsplanen. De ber også om at dersom kommunen ønsker at DMF fortsatt skal ha en rolle i oppfølgningen av bruddet, så må det fremgå av reguleringsvedtaket. Reindriftsforvaltningen i Vest-Finnmark viser til at Områdestyret for Vest-Finnmark ikke har noen merknader til saken. Private/andre aktører Finnmarkseiendommen ønsker at det skal fremkomme tydeligere av planbestemmelsene pkt. 4.1 hvordan deponi skal brukes, og evt. om hvilken type overskuddsmasser som skal lagres på området. 15

16 5. Konsekvenser av planforslaget 5.1 Krav til KU NVEs innledende vurderinger Det er gjort en foreløpig vurdering av 4 i Forskrift om konsekvensutredning: a) konflikt med områder med særlig verdifulle landskap, naturmiljø, kulturminner eller kulturmiljø. Vi vurderer at steinbruddet ikke kommer i konflikt med disse. b) konflikt med viktige inngrepsfrie naturområder eller utgjør en trussel mot truede naturtyper arter eller deres leveområder, mot prioriterte arter eller deres funksjonsområder, mot utvalgte naturtyper, eller mot andre områder som er særlig viktige for naturens mangfold, Selv om steinbruddet utvides vil dette ikke medføre større aktivitet i området en det som har vært de siste 10-årene, dvs 2-3 ukers drift hvert år. c) større naturområder som er særlig viktige for utøvelse av friluftsliv, herunder markaområder, eller i viktige vassdragsnære områder Steinbruddet ligger i nærheten av Eibyelva som er et verna vassdrag. Reguleringsområdet vil ikke komme innenfor 100-meterssonen langs elva. d) konflikt med gjeldende rikspolitiske bestemmelser eller rikspolitiske retningslinjer gitt i medhold plan- og bygningsloven Vi kan ikke se at det kommer i konflikt med dette. e) konflikt med utøvelsen av samiske utmarksnæringer, eller er lokalisert i reindriftens særverdiområder eller minimumsbeiter Området er utenfor reinbeiteområde. f) innebærer større omdisponering av landbruks-, natur- og friluftslivsområder eller områder som er regulert til landbruk og som er av stor betydning for landbruksvirksomhet. Vi kan etter vår vurdering ikke se at dette vil ha stor betydning for disse områdene. g) gir vesentlig økning i antall personer som utsettes for høy belastning av luftforurensning, støy eller luk Vi kan ikke se at dette blir et stort problem da dette området er langt fra bebyggelser og det generelt er lite aktivitet her. I forkant av steinbruddet har vi lagt opp store hauger med elvegrus, slik at støy og innsyn blir redusert. En utvidelse av steinbruddet vil ikke medføre større aktivitet en det som har vært de siste 10-årene. h) medfører risiko for alvorlige ulykker, ras, skred og flom. Gjerdet i øverkant av bruddet vil bli flyttet og forlenget, det er ingen risiko for ras, skred eller flom. i) kan få konsekvenser for befolkningens helse eller helsens fordeling i befolkningen. Vi kan ikke se at dette vil få konsekvenser for helse. j) kan få vesentlige konsekvenser for befolkningens tilgjengelighet til uteområder, bygninger og tjenester. Vi kan ikke se at dette vil gå utover dette i noen vesentlig grad

17 k) kan få vesentlige miljøvirkninger i en annen stat. Ikke aktuelt. Ut fra dette konkluderer NVE med at det ikke trengs konsekvensutredning for utvidelsen av reguleringsplan for steinbrudd Pæskanasen. 5.2 Krav til KU - Alta kommunes vurdering. Alta kommune har vurdert saken opp mot forskrift om konsekvensvurderinger. Formålet med bestemmelsene er å sikre at hensynet til miljø og samfunn blir tatt med i betraktning under forberedelse av planer eller tiltak. Formskriftens 4 inneholder kriterier for vurdering av vesentlige virkninger for miljø og samfunn. Alta kommune er enige i vurderingene som NVE har gjort, men ønsker å kommentere noen momenter. Omsøkte område bærer preg av utvinning av stein i en årrekke. Bestemmelser for redusert sprengingsaktivitet for å begrense evt. ulemper for fugl i hekkeperioden er lagt inn i reguleringsbestemmelsene. Tiltaket kommer ikke i konflikt med inngrepsfrie naturområder eller utgjør en trussel mot truede naturtyper eller arter (ref: Naturbase). Altadalen er et vinterbeiteområde for elg og rådyr, men tiltaket vurderes ikke å ha særlig negativ betydning da utvidelsen av arealet er lite samt at driften av bruddet er sterkt tidsbegrenset. Området er lite brukt til friluftsliv. Det vil settes krav om gjerde på oversiden av bruddet for å redusere faren for uheldige hendelser blant befolkningen og dyreliv. Alta kommune vurderer det slik at omsøkte tiltak ikke utløser krav om konsekvensutredning. Kommunen foreslår likevel en del tiltak som NVE må følge opp i planbestemmelsene. 5.3 By- og stedsutvikling Eksisterende forhold: Drifts- og avslutningsplan, begge av , vil ivareta dette, ellers vil Alta kommunes byggeskikkveileder følges. Området vil ved avslutning av etapper og hele bruddet istandsettes på en slik måte at det på best mulig vis passer inn i omkringliggende terreng. Det vil si at helninger i avslutningen vil tilpasses området rundt. Målet er at steinbruddet skal se mest mulig naturlig ut, og ikke har store sår i fjellet. Innsyn hindres ved store tilbrakte mengder av elvegrus som lager en skjerm mot Eiby. Ellers er det langt til nærmeste bebyggelser. Endringer/konsekvenser som følge av planforslaget: Det er ingen endringer/konsekvenser fra eksisterende situasjon som følge av planforslaget. 5.4 Friluftsliv Eksisterende forhold: Videre drift av steinbruddet vil ikke påvirke friluftslivet i området i særlig grad. Steinbruddet har vært i drift siden 1980-tallet og har begrenset seg til 2-3 uker i året. Dette vil det ikke bli noen forandring på, dermed vil påvirkningen være minimal for allmenn ferdsel. 17

18 Eibyelva vil ikke bli påvirket av driften, da steinbruddet ligger utenfor 100-metersbeltet til det verna vassdraget. Dermed vil ikke fisket i elva bli påvirket. Det er som nevnt lagt opp store mengder elvegrus foran bruddet for å hindre innsyn og eksisterende skogsvei blir ikke berørt av driften. Endringer/konsekvenser som følge av planforslaget: Det er ingen endringer/konsekvenser fra eksisterende situasjon som følge av planforslaget. 5.5 Landskap Eksisterende forhold: Steinbruddet har vært i drift siden 1980-tallet, og det er etablert en stor skjerm bestående av elvegrus foran bruddet. Dette skjermer mot innsyn for Eiby og forbipasserende. Ellers ligger bruddet ganske godt gjemt i skogen og befinner seg ganske langt unna bebyggelse. De eneste som har innsyn til steinbruddet er husene oppe på bakken i Eiby, men det er lite skjemmende og ellers lite som kan gjøres for å begrense denne innsikten. For øvrig vil dette ivaretas i drifts- og avslutningsplan for bruddet. Endringer/konsekvenser som følge av planforslaget: Det er ingen endringer/konsekvenser fra eksisterende situasjon som følge av planforslaget. 5.6 Naturressurser Eksisterende forhold: I steinbruddet drives det utvinning av stein, men dette er ikke kommersiell drift. Denne steinen er kun ment brukt ved flom og andre krisesituasjoner, altså et kriselager. I tillegg brukes området foran steinbruddet til deponi for masser som elvegrus, tidligere sikringsanlegg, osv. Steinbruddet er plassert veldig bra i forhold til både Eibyelva og Altaelva. Endringer/konsekvenser som følge av planforslaget: Det er ingen endringer/konsekvenser som følge av planforslaget. 5.7 Risiko og sårbarhet Se vedlegg 3 for forenklet ROS-analyse. Utsprengning av masser må ikke skje i hekketida for fugl, det er lagt inn i bestemmelsene at utsprenging ikke skal foretas i perioden Området sikres med gjerde. 5.8 Samiske interesser ved endret bruk av utmark Eksisterende: Alta kommune har vurdert sametingets retningslinjer for endret bruk av utmark. Etter det kommunen kjenner til er området lite i bruk av utmarksbrukere. Driftsperioden vil være uendret. Omsøkte tiltak vurderes av en slik art at virkningene for samisk bruk og kultur er små. Alta 18

19 kommune har derfor ikke vurdert andre alternativer eller stilt spesielle vilkår for å sikre samiske interesser særskilt. Steinbruddet ved Pæskanasen ligger innenfor det som er hensynssone for viktig barskog/fredning mot reinbeite i kommuneplanens arealdel. Endringer/konsekvenser som følge av planforslaget: Det vil ikke være noen vesentlige endringer/konsekvenser som følge av planforslaget. 5.9 Teknisk infrastruktur Eksisterende: Det er ingen tekniske infrastruktur innenfor reguleringsområdet per i dag. Endringer/konsekvenser som følge av planforslaget: Det vil ikke være noen endringer/konsekvenser som følge av planforslaget, i og med at det ikke er noe teknisk infrastruktur i reguleringsområdet Trafikkforhold Eksisterende: Driften av steinbruddet berører de offentlige vegene (Rv. 93 og Fv. 30) minimalt da driften av steinbruddet begrenser seg til få uker i året. Trafikken fra bruddet vil ikke øke med tiden, annet enn hvis det skulle oppstå situasjoner ved flom og krisesituasjoner. Det går en egen godkjent veg innover mot steinbruddet som følger sikringsanlegget langs Eibyelva. Denne vegen vil i all hovedsak brukes ved transport av masser ut og inn av steinbruddet. Vegen kommer ut rett ved Tangen bru. Alternativt går det en skogsveg fra bruddet som kommer ut på oversiden av Tangen gård. Denne vegen er ikke like opparbeidet og vil fungere som en alternativ rute hvis det skulle skje noe med vegen langs Eibyelva i forbindelse med flom eller naturskader. Endringer/konsekvenser som følge av planforslaget: Det er ingen vesentlige endringer/konsekvenser fra eksisterende situasjon som følge av planforslaget. Statens vegvesens krav om utbedring av krysset ut mot Fv. 30 tas til følge og krav om rydding av skog er etter dialog med NVE fulgt opp og avtale med grunneier er gjort. Dette gjøres for å bedre sikten og derav trafikksikkerheten i krysset Verneverdier Eksisterende: Steinbruddet ved Pæskanasen ligger ved siden av Eibyelva, som er et verna vassdrag. Det regulerte området vil holde seg utenfor vernesonen til elva slik at det ikke blir inngripen innenfor sonen. Det går for øvrig allerede en skogsveg mellom steinbruddet og elva. Området inneholder ikke kulturminner så langt man vet, men skulle det komme frem under arbeid, skal sametinget og fylkeskommunen varsles med det samme. 19

20 Endringer/konsekvenser som følge av planforslaget: Det er ingen endringer/konsekvenser fra eksisterende situasjon som følge av planforslaget. 6. Begrunnelse for valgte løsninger I dette planforslaget har NVE valgt å endre på størrelsen på området som er satt av til masseuttak i kommuneplanens arealdel. Dette har de gjort fordi det området som er satt av er mindre enn det som allerede er tatt i bruk. Steinbruddet har en veldig bra beliggenhet, både i forhold til Eibyelva og Altaelva, slik at beredskapslageret er greit tilgjengelig hvis det skulle oppstå en flom- eller krisesituasjon. Det er derfor ønskelig å ha fortsatt drift i bruddet. Det området som er avsatt i kommuneplanens arealdel går mer innover mot fjellet enn det NVE ønsker. NVE vil at uttaket skal skje sidelengs da dette er mest hensiktsmessig både med tanke på økonomi, hvor mye stein som kan tas ut og ikke minst avslutning av bruddet. De naturlige terrengformene i området gjør dette mest hensiktsmessig. 20

21 VEDLEGG 21

22 Vedlegg 1: Referat fra oppstartsmøte 22

23 23

24 24

25 25

26 26

27 27

28 28

29 Vedlegg 2: Innspill 2.1 Parter som er varslet Hjemmelshavere og naboer Gnr/bnr Hjemmelshaver Adresse Poststed 22/1 Finnmarkseiendommen Postboks VADSØ 22/52 Kjeldsberg Hans Kristian Eibyveien ALTA 22/36 Tangen Steinar Gargiaveien ALTA 22/16/0/1 Tangen Ola-Henry Gargiaveien ALTA 24/30 Heitmann Rolf Marius Eibyveien ALTA 24/89 Sparboe Maria Eibyveien ALTA 23/59 Heitmann Kåre Vidar Eibyveien ALTA Kommunale instanser Servicesenteret Drift- og utbyggingssektoren - Kommunalteknikk - Miljø, park og idrett - Byggesak Avdeling for samfunnsutvikling - Landbrukskontoret Statlige og Regionale (fylkeskommunale) instanser Fylkesmannen i Finnmark, Damsveien 1, 9815 Vadsø Finnmark Fylkeskommune, Henry Karlsens plass, 9800 Vadsø - Areal- og kulturvernavdelingen Sametinget, Ávjovárgeaidnu 50, 9730 Karasjok Reindriftsforvaltningen, Postboks 1104, 9504 Alta Statens Vegvesen Region nord, Dreyfushammarn 31, 8002 Bodø Bergvesenet, Postboks 3021, 7002 Trondheim Øvrige instanser og interesser som saken angår: Alta Kraftlag A/L, Markveien 46, 9510 Alta Alta Næringsforening, Postboks 1360, 9505 Alta Alta Zoologiske Forening v/ingunn Vistnes, Øverbygdveien 31, 9512 Alta Norsk Ornitologisk Forening avd. Finnmark v/johannes Balandin, Myrullveien 38, 9516 Alta Forum for Natur og Friluftsliv Finnmark, Postboks 26, 9915 Kirkenes 29

30 Jeger- og fiskerforeninger Alta Jeger- og fiskerforening, Postboks 1353, 9505 Alta Eiby Jeger- og fiskerforening v/gunvald Jonas, Eibyveien 32, 9518 Alta Bondelag og småbrukerlag Alta Eiby Bonde- og Småbrukerlag v/tor Erling Mathilassi, Skoddevarre, 9510 Alta Eiby ungdomslag v/roger Johnsen, Øvre Stengelsen, 9518 Alta 2.2 Referat av innspill ved oppstart Statlige og fylkeskommunale myndigheter 1. Sametinget, brev av Referat: Sametinget informerer om deres planveileder i denne typen planarbeid, men dette er et allerede eksiterende steinbrudd og kan etter deres vurdering av beliggenhet og ellers kjente forhold ikke se at det er fare for at planforslaget kommer i konflikt med automatisk fredete samiske kulturminner. De minner imidlertid om den generelle aktsomhetsplikten og at dette bør fremgå av bestemmelsene. Forslagsstillers kommentar: Den generelle aktsomhetsplikten vil fremgå av bestemmelsene. 2. Finnmark Fylkeskommune Areal- og kulturvernavdelinga, brev datert Referat: Areal- og kulturvernavdelinga kjenner ikke til automatisk freda kulturminner innenfor det aktuelle området og har derfor ingen kulturminnefaglige merknader til oppstart av planarbeidet. De minner også om aktsomhetsplikten og at det må tas inn i bestemmelsene. Forslagsstillers kommentar: Aktsomhetsplikten er tatt med i bestemmelsene. 3. Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard, brev av Referat: Opplyser om at den kommersielle delen av virksomheten vil omfattes av mineralloven (masser til andre bruksformål enn beredskap), og vil kreve driftskonsesjon etter mineralloven. Forslagsstillers kommentar: Det vil ikke være noe kommersiell drift i steinbruddet, det skal kun brukes til beredskapslager ved flom- og naturskader, og som deponi for overskuddsmasser. Bruddet skal i hovedsak driftes av NVE, men vil bli brukt av Alta kommune ved slike behov. 4. Fylkesmannen i Finnmark - Miljøvernavdelingen, brev datert Referat: Fylkesmannen i Finnmark ber om at konsekvensutredning gjengis i planbeskrivelsen. I tillegg tar de opp at samfunnssikkerhet og ROS-analyse må vurderes. Fare for skred, støy og biologisk mangfold er emner de tar opp. Forslagsstillers kommentar: Dette tas med i planbeskrivelsen. 5. Statens vegvesen, vegavdeling Finnmark, brev datert

31 Referat: Statens vegvesen ber NVE i reguleringsplanen for steinbruddet ved Pæskanasen redegjøre for de trafikale konsekvensene av tiltaket. Hvor mye trafikk vil virksomheten generere, og hvilke konsekvenser får dette for vegnettet, spesielt i vegkryss. Forslagsstillers kommentar: Dette vil bli tatt hensyn til i reguleringsarbeidet. 6. Reindriftsforvaltningen Vest-Finnmark, brev datert Referat: Reindriftsforvaltningen har ingen innspill på dette tidspunktet, men det vil likevel kunne være momenter som kan få vesentlig virkning for berørt reinbeitedistrikt. De vil komme tilbake til dette når planen legges ut for offentlig ettersyn. Reinbeitedistriktet Rbd. 41 Bæskades har ikke framsatt noen merknader til varsel. Private parter (grunneiere, rettighetshavere, naboer, gjenboere med mer) 1. Finnmarkseiendommen (FeFo), brev datert Referat: FeFo informerer om at det ikke foreligger noen avtale mellom FeFo som grunneier og NVE som fremtidig driver av steinbruddet, men forutsetter at dette kommer på plass seinere i prosessen. FeFo har ingen innvendinger mot deponi av masser som kan benyttes til flom- og naturskader, men forutsetter at det ikke er snakk om et ordinært deponi for overskuddsmasser fra generell anleggsvirksomhet. De ber også om at det klargjøres om dette er et kommersielt steinbrudd. Forslagsstillers kommentar: Det er ikke snakk om et kommersielt steinbrudd med deponi for generell anleggsdrift, dette er kun snakk om et steinbrudd som skal brukes til uttak og deponi av stein som skal brukes ved flom- og naturskader. 2.3 Referat av innspill etter offentlig ettersyn Statlige og fylkeskommunale myndigheter 1. Statens vegvesen, vegavdeling Finnmark, brev datert Referat: Statens vegvesen har ingen merknader til virksomheten ved Peskanasen. Men de påpeker at de anser adkomsten fra FV. 30 å være en avkjørsel. Det påpekes viktigheten av god sikt og at en del trær inntil vegen må fjernes for å gi fri sikt. De ber kommunen i rekkefølgebestemmelsene ta med siktkravene for avkjørselen ut på Fv. 30 må være i henhold til Håndbok 017. Alta kommunes kommentar: Det omtalte krysset ligger utenfor planavgrensningen. Det er imidlertid viktig med fri sikt i krysset. Etter møte mellom Alta Kommune og NVE har NVE avklart dette forholdet med grunneier og oppfyller siktekravens som fastsettes i Statens vegvesen Håndbok 017. Trær er allerede felt og siktkrav er oppfylt. 2. Finnmark Fylkeskommune Areal- og kulturvernavdelinga, brev datert Referat: Finnmark fylkeskommune er fornøyd at deres tidligere innspill er hensyntatt. Og har ikke andre merknader til reguleringsplanen. 31

32 Alta kommunes kommentar: Innspill er i hensyntatt. 3. Sametinget, brev av Referat: Sametinget kjenner ikke til at det er automatisk fredede samiske kulturminner i området. De har ingen merknader til søknaden. Sametinget minner om bestemmelsene i kulturminneloven og at disse bestemmelsene gjøres kjent til de som skal arbeide i marken. Alta kommunes kommentar: Innspill er tatt med i bestemmelsene til planen. 4. Fylkesmannen i Finnmark - Miljøvernavdelingen, brev datert Referat: Fylkesmannen i Finnmark viser til planbeskrivelsen, side 18, pkt. 5.6 Risiko og sårbarhet, der det fremkommer at «Utsprenging av masser må ikke skje i hekketiden for fugl, altså om våren» og «Området sikres med gjerde når steinbruddet er åpent». Fylkesmann kan ikke se at disse forhold er fulgt opp i reguleringsbestemmelsene. De anbefaler at disse forhold tas inn der. Dersom kommunen ikke vil ta inn forholdet om sikring med gjerde når bruddet er åpent, bør kommunen sette krav til at dette blir tatt inn som en del av egne sikkerhetsbestemmelser for området. Alta kommunes kommentar: Innspill er tatt til følge og tatt med i bestemmelsene til planen. 5. Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard, brev av Referat: Direktoratet for mineralforvaltning peker på at det er viktig at reguleringsbestemmelsene stiller krav til at området holdes sikret under drift, og at sikring og opprydding etter drift ivaretas gjennom avslutningsplanen. De ber også om at dersom kommunen ønsker at DMF fortsatt skal ha en rolle i oppfølgningen av bruddet, så må det fremgå av reguleringsvedtaket. Alta kommunes kommentar: Innspill er tatt med i bestemmelsene til planen. Forhold knyttet til sikring og opprydding ivaretas gjennom avslutningsplanen. Direktoratet for mineralforvaltning har ansvar for oppfølgning av steinbruddet. 6. Reindriftsforvaltningen Vest-Finnmark, brev datert Referat: Reindriftsforvaltningen i Vest-Finnmark viser til at Områdestyret for Vest-Finnmark ikke har noen merknader til saken. Alta kommunes kommentar: Innspill tas til etterretning. Private parter (grunneiere, rettighetshavere, naboer, gjenboere med mer) 1. Finnmarkseiendommen (FeFo), brev datert Finnmarkseiendommen ønsker at det skal fremkomme tydeligere av planbestemmelsene pkt. 4.1 hvordan deponi skal brukes, og evt. om hvilken type overskuddsmasser som skal lagres på området. Alta kommunes kommentar: Etter hvert som steinmasser fraktes ut fra bruddet ønsker NVE å benytte bruddet til masselager. Det er ett behov for lagring, blant annet beredskapslagring for vassdragstiltak. NVE har vært noe uklar på hvilke masser som skal lagres i området. For å unngå 32

33 lagring av forurensede masser fastsetter Alta kommune i bestemmelsene hvilke massetyper som kan lagres i området. Se bestemmelsene til planen. 33

34 Vedlegg 3: Forenklet ROS-analyse 3.1 Naturbasert sårbarhet Uønsket hendelse/forhold Potensiell risiko Merknad 1 Ja Ekstremvær Sterk vind Store nedbørsmengder Store snømengder Annet? Flomfare Flom i elver/bekker Ja Adkomst langs Eibyelva Springflo Historisk flomnivå 2 Ja Adkomst inn i området skjer på flomvoll, men det er alternativ adkomst. Annet? Strålefare Radon Skredfare Jord- og leirskred Kvikkleireskred Løsmasseskred Snø- og isskred Steinras, steinsprang Historisk rasfare? 3 Annet? Dårlig byggegrunn Setninger Utglidninger Annet? Skadedyr? Annet? 1 I merknadsfeltet redegjøres bl.a for hvordan risikoen er håndtert i planen, eventuelt med referanse til aktuell planbestemmelse 2 Kjenner man til at det har vært flom i området tidligere? Sjekk eksempelvis med lokalkjente 3 Kjenner man til at det har gått ras i området tidligere? Sjekk eksempelvis med lokalkjente 34

35 3.2 Virksomhetsbasert sårbarhet Potensiell risiko Uønsket hendelse/forhold Ja Merknad Brann/eksplosjon Brannfare Eksplosjonsfare Forurenset vann Drikkevannkilde Badevann, fiskevann, elver oa Nedbørsfelt Grunnvannsnivået Annet? Forurensning grunn 4 Kjemikalieutslipp Annet? Fylling av drivstoff til anleggsmaskiner skjer. Forurensning luft Støy 5 Anleggsmaskiner og utsprenging, men veldig lite omfang. Støv/partikler/røyk Lukt Annet? Lagringsplass farlige stoffer 6? Skytefelt (militært/sivilt) Støy Annen fare Smittefare? Strålefare/elektromagnetisk felt Høyspentlinje Trafo Andre installasjoner? Fare i fht tidligere bruk Gruver, åpne sjakter, tipper? Sikret med gjerde i bakkant Militære anlegg 7 Tidligere avfallsdeponi Annet? 4 Nåværende/tidligere virksomhet på og ved området som kan ha forurenset grunnen. Vibrasjoner i grunnen? Eksempelvis avfallsdeponi, industrianlegg, havner, bensinstasjoner, lagring av radioaktivt materiale 7 Eksempelvis fjellanlegg, piggtrådsperringer etc 35

36 3.3 Sårbarhet pga infrastruktur Potensiell risiko Uønsket hendelse/forhold Ja Forurensning Støy Støv/partikler Lukt Annet? Trafikkfare Trafikkulykker på vei Annet? Ulykker på nærliggende transportåre 8 Vann/sjø Luft Vei Damanlegg Bru Annet? Strategisk sårbare enheter 9 Sykehus/helseinstitusjon Sykehjem/omsorgsinstitusjon Skole/barnehage Flyplass Viktig vei Bussterminal Havn Vannverk/kraftverk Undervannsledninger/kabler Bru/Demning Sykehus/helseinstitusjon Annet? Merknad 3.4 Annet Uønsket hendelse/forhold Kriminalitet Fare for kriminalitet Frykt for kriminalitet Potensiell risiko Ja Merknad 8 Vil utilsiktet/ukontrollert ulykke på nærliggende transportåre/infrastruktur utgjøre risiko for området? Eksempelvis i fht transport av farlig gods? Ulykker i innflygingstrase, brudd på vannledning? ol 9 Objekter som kan være særlig utsatt for sabotasje/terror, og/eller er sårbare i seg selv - og derfor bør ha en grundig vurdering 36