Møteinnkalling. Kåfjord Hovedutvalg for Drift

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Telefonmøte Dato: Tidspunkt: 09:00 Kåfjord Hovedutvalg for Drift Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf eller SMS. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Kåfjord kommune, servicekontoret Olderdalen, Britt Pedersen leder Ina Engvoll (s) e.f.

2 Saksliste Utv.saksnr Sakstittel U.Off Arkivsaksnr PS 1/14 Søknad om dispensasjon motorferdsel i forbindelse med interkommunal skadefelling i tidsrommet fra i Kåfjord kommune, mellom Birtavarre og Ysteby 2014/95

3 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE Arkivsaknr: 2014/95-18 Arkiv: K01 Saksbehandler: Birger Olsen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 1/14 Kåfjord Hovedutvalg for Drift Søknad om dispensasjon motorferdsel for bruk av 6 stk. snøscootere i forbindelse med interkommunal skadefelling av en gaupe i tidsrommet fra til , mellom Haugli i Birtavarre og Spåkenes i Djupvik i Kåfjord kommune Henvisning til lovverk: Lov nr. 82: Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag og nasjonal forskrift om bruk av motorkjøretøy i utmark og på islagte vann Lov nr.100: Lov om forvaltning av naturens mangfold Vedlegg 1 Søknad 2 Brev fra fylkesmannen 3 Skadefellingspersonell 4 Kart Rådmannens innstilling Interkommunalt skadefellingslag v/leder, John Ivar Larsen, Karnes, 9060 Lyngseidet, innvilges dispensasjon for 6 stk. snøscootere på strekningen mellom Birtavarre Spåkenes jfr. vedlagt kart, i forbindelse på skadefelling av gaupe. Dispensasjonen gjelder i perioden til oppdraget er fullført, og senest Tillatelsen gis jfr. 6 motorferdselsloven ved særlig behov, og etter vurdering i forhold til naturmangfoldslovens 7 etter prinsippene i Det forutsettes at kjøringen utføres så skånsomt og hensynsfullt som mulig. Tillatelsen er ikke gyldig før grunneiere har gitt tillatelse til kjøring på deres eiendom. Saksopplysninger Les vedlagt søknad og kart.

4 Nord Troms skadefellingslag v/john Ivar Larsen, søker om dispensasjon til å bruke 6 stk. snøscootere i forbindelse med skadefelling av en gaupe. Området er tegnet inn på kart og er mellom Birtavarre og Spåkenes. Området har mange eiendommer, så av rasjonaliseringshensyn er det annonsert om grunneiertillatelse på aktuelle eiendommer i avisa, Framtid i Nord, og på kommunens hjemmeside. Det er gitt tillatelser av noen grunneiere på strekningen. Vurdering Saken behandles etter 6 i motorferdselsloven når særlige grunner foreligger, kan kommunen gi tillatelse til bruk av motorfartøy, og jfr. HMT sak 4/96 er delegert hovedutvalg for teknisk miljø for avgjørelse (Kåfjord hovedutvalg for drift). Saken er å regne som en formalitet, og så lenge det tas hensyn vurdert i forhold til motorferdselsloven, naturmangfoldsloven, og gjennomføres så skånsomt som mulig, vil fornuftig bruk av snøscootere ikke påføre miljøet større negative påvirkninger. Det forutsettes at grunneiere har gitt tillatelse til kjøring. Omsøkt kjøring vil bli svært begrenset og behovet er til stedet for rask transport av personell ut i området, for mest mulig effektiv jakt.

5 Kåfjord kommune Boks Olderdalen Søknad om dispensasjon fra Lov om motorferdsel i utmark Det har de senere år vært store tap av sau og lam forårsaket av gaupe i beiteområde mellom Trollvik og Nomedalen. Fylkesmannen i Troms har derfor gitt tillatelse til skadefelling av ei gaupe det aktuelle området. I forbindelse med nevnte skadefelling i området mellom Birtavarre og Ysteby søkes det om dispensasjon fra Lov om motorferdsel i utmark for inntil 6 snøscootere i tidsrommet fra og frem til oppdraget er utført. Kjøringen vil foregå innenfor området inntegnet på vedlagte kart. Kjøringen vil være begrenset. Berørte grunneiere vil bli varslet gjennom annonse i avisa Framtid i Nord. Det interkommunale skadefellingslaget for Nord-Troms vil utføre oppdraget. Foreløpig er det ikke avklart hvem av medlemmene i skadefellingslaget som skal delta på oppdraget. Vedlagt følger derfor liste over medlemmene i laget. En eventuell dispensasjon kan gis til: Interkommunal skadefellingslag for Nord-Troms v/skadefellingsleder John Ivar Larsen, Karnes, 9060 Lyngseidet. Mvh For John Ivar Larsen Kåfjord kommune Vedlegg: Skadefellingstillatelse gitt av Fylkesmannen i Troms datert Kart Liste over medlemmene i interkommunalt skadefellingslag for Nord-Troms

6 Fylkesmannen i Troms Romssa FyIkkamånni Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Andreas Vikan Røsæg / Deres dato Deres ref. Kåfjord kommune Boks OLDERDALEN Fylkesmannens behandling av søknad om skadefelling av gaupe i Kåfjord Fylkesmannen viser til søknad om skadefelling av gaupe i Kåfjord kommune. Søknaden ble mottatt hos Fylkesmannen den Fylkesmannen skrev følgende i e-post til søker den : «Fylkesmannen vil vurdere søknaden igjen i januar. Dersom vi da mener skadefelling er eneste tilfredsstillende løsning, vil Fylkesmannen via kommunen fortløpende hente råd fra skadefellingslederne angående når skadefelling bør iverksettes for størst mulighet til å lykkes.» Bakgrunnen for søknaden er å hindre tap av sau til gaupe beitesesongen For mer inngående opplysninger om tapshistorikk i søkers beiteområde viser fylkesmannen til «Avslag på søknad om skadefelling av gaupe i Kåfjord, av , vår ref. 2013/ Fylkesmannen fatter slikt: Vedtak Med hjemmel i naturmangfoldloven 18 bokstav b og 77, jf. forskrift om forvaltning av rovvilt 9, jf. 1 og 3, gir Fylkesmannen i Troms skadefellingstillatelse på én 1 gaupe i deler av Kåfjord kommune, i perioden Tillatelsen gjelder innenfor nærmere angitte vilkår. Vedtaket kan påklages til Miljødirektoratet innen 3 uker, jf. forvaltningsloven 28 og 29 samt rovviltforskriften 18 tredje ledd. En eventuell klage skal fremsettes for Fylkesmannen i Troms jf. forvaltningsloven 32. Grunnlag for avgjørelsen Vedtaket er gjort med hjemmel i lov av 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold 18 og 77 jf. forskrift 18. mars 2005 nr. 242 om forvaltning av rovvilt (rovviltforskriften) 9. Miljødirektoratet har gjennom brev av om betingede fellingstillatelser på gaupe 2014 delegert en kvote på tre betingede fellingstillatelser til fylkesmennene i region 8. Kvoten gjelder fra og med til og med På møte i rovviltnemnda den , sak 2/14 vedtok rovviltnemnda en kvote på 13 gauper for kvotejakta 2014, hvorav fem i Troms. Dersom det blir felt gaupe på skadefelling, belastes kvoten for kvotejakt. Videre olitiske førin er o lovverk som li er til runn er: - St. meld. nr. 15 ( ) Rovvilt i norsk natur Fylkeshuset, Strandvegen 13 Telefon: Avdeling fmtrpostmottak@fylkesmannen.no Postboks 6105, 9291 Tromsø Telefaks: Miljøvemavdelingen

7 Side 2 av 10 - Innst. S. nr. 174 ( ) - Lov av om viltet (viltloven) - Lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) - Forvaltningsplan for rovvilt i region 8, vedtatt Rovviltforliket 2011, representantforslag 163 S ( ) og Stortingets behandling 17. juni Brev fra Miljøverndepartementet av om «Videre oppfølging av rovviltforliket 2011» Internasjonale avtaler og rammer Norge har internasjonalt forpliktet seg tilå ta vare på bjørn, gaupe, jerv, ulv og kongeørn gjennom Bernkonvensjonen som av Norge ble ratifisert i Konvensjonen inneholder krav til bevaring av flora og fauna i deres naturlige leveområder. Sammen med 191 andre land og EU har Norge signert konvensjonen om biologisk mangfold. Konvensjonen trådte i kraft i Land som har underskrevet avtalen er forpliktet til å lage nasjonale strategier og handlingsplaner for å bevare det biologiske mangfoldet. Landene skal blant annet bevare truede arter og fremme samarbeid med andre land om biomangfold. De rovviltartene som finnes i Norge er i større og mindre grad felles bestander med våre naboland Sverige, Finland og Russland. Disse lands respektive forvaltningsregimer har stor betydning for den norske rovviltforvaltningen. Norge har også tilsluttet seg andre avtaler som kan ha betydning for forvaltningen av rovvilt. Spesielt kan Europarådets dyreholdskonvensjon og FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter artikkel 27 samt ILO-konvensjonen nr.169 om urfolks rettigheter nevnes. Rammene for norsk rovviltforvaltning er gitt i norsk miljøvemlovgivning og i de internasjonale avtaler Norge har sluttet seg til. Nasjonale rammer Den 16. juni 2011 ble rovviltforliket i Stortinget inngått med enighet i alle partier. Forliket tar for seg forvaltningen av gaupe, jerv, ulv og bjørn. Forliket sier også noe om videre forvaltning av kongeorn. Forliket sier at den norske rovviltforvaltningen skal skje innenfor rammen av bestemmelsene i naturmangfoldloven og Stortingets behandling av denne, Bemkonvensjonen og den todelte målsettingen etter rovviltforliket av 2004, og den videre oppfølging av dette. Rovviltforliket av 2004 hadde sitt fundament i stortingsmelding nr. 15 ( ), rovvilt i norsk natur, og Stortingets behandling av denne gjennom innstilling S.nr Føringene i disse to dokumentene er fulgt opp i rovviltforskriften (forskrift 18. mars 2005 nr. 242 om forvaltning av rovvilt). Det er rovviltforskriften som avgjør myndighetsforhold og hjemler virkemiddelbruk i norsk rovviltforvaltning. Rovviltforskriften er igjen hjemlet i naturmangfoldloven og i viltloven. Naturmangfoldloven som er Norges første lov om vem og bærekraftig bruk av naturen, både i og utenfor vernede områder, er ett av en rekke tiltak som følger opp den globale konvensjonen om biologisk mangfold. Naturmangfoldlovens formålsbestemmelse ( 1) lyder:

8 Side 3 av 10 Lovens formål er at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og okologiske prosesser tas vare på ved bærekrafiig bruk og vern, også slik at den gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden, ogsa som grunnlag for samisk kultur. Velferden til viktige byttedyr for rovviltet, som tamrein og sau, er regulert gjennom lov av om dyrevelferd med tilhørende forskrifter. Det går frem av rovviltforliket 2011 at det skal legges vekt på regional forvaltning, med mål om at den regionale myndigheten i rovviltforvaltningen skal styrkes. Det skal utvises respekt for eiendomsretten samt enkeltmenneskers og lokalsamfunns livskvalitet. Forvaltningen skal bygge på vitenskapelig og erfaringsbasert kunnskap. Den todelte målsettingen sier at Norge skal ha en forvaltning som totalt sett bidrar til å dempe konfliktene og motvirke utrygghet, og samtidig ha en politikk som sikrer overlevelsen til alle de store rovviltartene i norsk natur. Naturmangfoldloven 18 (annet uttak av vilt og lakse- innlandsflsk etter vurdering av myndighetene) sier at Kongen kan ved forskrifi eller ved enkeltvedtak tillate uttak av vilt og lakse- innlandsfisk (...) b) for å avverge skade pa avling, husdyr, tamrein, skog, fisk, vann eller annen eiendom, (...) Vedtak etter forste ledd bokstav a til f kan bare treffes hvis uttak ikke truer bestandens overlevelse og formålet ikke kan nås pa annen tilfredsstillende måte. Myndigheten etter loven kan av eget tiltak iverksette uttak medformål som nevnt i forste ledd bokstav a til d og g, jf annet ledd. Uttaket regnes ikke som enkeltvedtak, og kan om nodvendig skje på annens eiendom, Kongen kan gi nærmere forskrift om slikt uttak. (...) Rovviltforskriften 1 sier at Formålet med denne forskrifi er a sikre en bærekraftig forvaltning av gaupe, jerv, bjorn ulv og kongeorn. Innenfor en slik ramme skal forvaltningen også ivareta hensynet til næringsutovelse og andre samfimnsinteresser. Forvaltningen skal være diffirensiert slik at hensynet til ulike interesser vektlegges forskjellig i ulike områder og for de ulike rovviltarter. Forskriften skal sikre en forvaltning som vektlegger forutsigbarhet og lokal medvirkning Fylkesmannen kan iverksette felling etter rovviltforskriften 9 dersom skadesituasjonen tilsier det. Fylkesmannen skal i hvert enkelt tilfelle gjøre en vurdering av om felling er nødvendig sett i forhold til vilkårene i rovviltforskriften 9 jf. 1 og 6. Av rovviltforskriften 9 går det frem at det særlig skal tas hensyn til: a, områdets betydning som beitemark b, skadens omfang og utvikling c, potensialet for fremtidige skader d, muligheten for å gjennomføre forebyggende tiltak Ved vurdering av om det skal gis tillatelse til skadefelling skal det legges vekt på føringene i regional forvaltningsplan, jf. forskriften 6.

9 Side 4 av 10 Søknad om skadefelling av gaupe Det søkes om forebyggende skadefelling av gaupe, dette begrunnes i betydelig tap siste beitesesong og tidligere beitesesonger. Det vises til at det til tross for at driften sist år ble lagt om for å begrense tapene, så er tapene fortsatt uakseptabelt høye ble dyrene sluppet på utmarksbeite to uker senere enn normalt og de ble sanket tre uker tidligere enn foregående år. Det har aldri vært gjetet så mye i beiteområdet som denne beitesesongen. Klager viser tilat det sist vinter ble avslått søknad om skadefelling med hovedargument at området var A-område for gaupe. I forvaltningsplan for gaupe vedtatt er området gjort til B-område for gaupe. Ved ordinær jakt er det ikke felt gaupe på over 10 år i området, dette på grunn av uavklarte grunneierunderskrifter. Det er bevilget penger til et underskriftprosjekt for Nord-Troms fra Fylkesmannen i Troms. Dette prosjektet er ikke påbegynt og vil tidligst være på plass til jakten i Søker viser til at siste års avslag til dels ble begrunnet med at uttak av skadedyr ville være for upresist under paringsperioden. Fylkesmannens vurdering av søknaden Etter naturmangfoldloven 1 og 5 er det et mål at artene og deres genetiske mangfold ivaretas på lang sikt, og at artene forekommer i levedyktige bestander i sine naturlige utbredelsesområder. Tiltak etter naturmangfoldloven skal imidlertid veies opp mot andre viktige samfunnsinteresser jf. 14. En slik avveining skal ikke medføre at målet i 5 fravikes, men at tiltaket vil kunne medføre at målet i 5 nås på en annen måte eller i et annet tempo enn hvis naturmangfoldet hadde vært eneste hensynet å ta, jf. prinsippet om en geografisk differensiert rovviltforvaltning. Etter naturmangfoldloven 7 skal prinsippene i lovens 8 til 12 legges til grunn som retningslinjer ved utovelse av offentlig myndighet. Kunnskapsgrunnlaget for beslutninger som kan påvirke naturmangfoldet skal være best mulig jf. naturmangfoldloven 8. Årlige rapporter fra Scandlynx og Rovdata på bestandsstatus for gaupe har bidratt til god kunnskap både om gaupas bestandssituasjon regionalt og nasjonalt, og om hvilke effekt en felling vil ha på bestanden. Søker valgte å starte sankingen 14. august 2013, da de så at situasjonen begynte å tilspisse seg. Søker hadde da nylig observert gaupe på viltkamera i beiteområdet, og det ble funnet ferskt gaupedrept kadaver. Søker fikk støtte til planlagt tidlig nedsanking fra 20. august, men fikk ikke dekt ekstra utgifter som følge av at sankingen ble påbegynt 14. august. I beiteområdet ble det dokumentert et gaupedrept kadaver Kåfjord kommune er det beitesesongen 2013 funnet ytterligere tre sauekadaver som er dokumentert/antatt tatt av gaupe. I beitesesongen 2013 er totalt 18 sauer dokumentert/antatt drept av gaupe i kommunene Kåfjord, Storfjord og Nordreisa. Fylkesmannen i Troms mottok søknad om skadefelling , på det tidspunkt søknaden ble mottatt kunne det vært forhold for skadefelling. Siden søknaden var motivert ut fra tapsforebyggende hensyn, og ikke akutte tap på daværende tidspunkt, vurderte Fylkesmannen ut fra ressurshensyn å prioritere behandling av andre saker foran. Da Fylkesmannen den vurderte at vi på daværende tidspunkt ikke ville gi skadefelling skrev vi i e-post følgende: «Vi har lagt avgjorende vekt på at vi vurderer muligheten for å lykkes med en

10 Side 5 av 10 skadefelling som bedre i mars måned, samt at uttak av dyr nå vil være vanskelig og ressurskrevende og at det er usikkert om uttak av gaupe nå vil redusere potensielle skader neste beitesesong.» Etter dette kontaktet Fylkesmannen Kåfjord kommunen som administrerer et interkommunalt skadefellingslag. Kommunen rådførte seg med skadefellingslederne, og anbefalte at Fylkesmannen ser på saken igjen i midten av januar. Fylkesmannen har lagt vekt på skadefellingsledernes anbefaling via kommunen. Den fikk Fylkesmannen melding om at forholdene nå lå til rette for skadefellingsforsøk. Området hvor det er søkt om skadefelling er i forvaltningsplan for rovvilt vedtatt et B-område for gaupe. Det går frem av forvaltningsplanen at utenfor A-områdene skal næringsutøvelse og andre samfunnsinteresser ha prioritet. Rovviltnemnda er klare på at rovviltbestandenes overlevelse skal sikres innenfor de områder som er prioritert den enkelte rovviltart. Rovviltnemnda skriver videre: Rovviltnemnda mener at dersom det er gaupe, jerv, bjorn eller ulv i områder som i forhold til aktuelle rovviltart er et prioritert beiteområde for husdyr, og det til samme tid beiter husdyr der rovviltet er. Da representerer husdyrene en viktig samfunnsinteresse, og det er et skadepotensial, dermed vil rovviltnemnda bruke de midler den har tilgjengelig for at rovviltet blir tatt ut. Videre skriver rovviltnemnda at de vil arbeide for at det ikke skal være rovvilt som representerer et skadepotensial i prioriterte beiteområder. Rovviltnemnda sier at forvaltningen skal gjøre det den kan, innenfor gitte rammer, for å forhindre at slike situasjoner oppstår. Rovviltnemnda skriver videre: Uttak av rovvilt skal i regelen skje gjennom ordinær kvotejaktlisensfelling med klart hoyest trykk pa områder hvor rovviltet ikke skal ha prioritet. Skadefellinger skal i regelen skje der ordinær kvotejaktlisensfelling ikke lykkes. Skadefellinger skal i storst mulig grad iverksettes for rovviltet yngler, og konsentreres om områder hvor rovvilt ikke har prioritet. Jf. rovviltforliket av 2011 må soneinndelingen forvaltes tydelig. Det skal ikke være rovdyr som representerer et skadepotensial i prioriterte beiteområder for husdyr. Området der det søkes om skadefelling er viktig beiteområde for sau. Om vinteren beiter det ikke rein i området hvor det søkes om skadefelling, dermed unngås tap til tamme beitedyr i dette området om vinteren. Om sommeren er uttak av gaupe svært problematisk, både ved at det er vanskelig å lykkes med felling, og ved at gaupa føder i mai/juni, og dermed kan ha moravhengig avkom i beitesesongen for sau. På grunn av manglende grunneiertillatelser er det problematisk å få gjennomført ordinær kvotejakt. Historien for dette beiteområdet har vist at det er et stort potensial for at gaupe neste beitesesong vil forårsake tap av sau. I følge rovviltforskriften 9 skal felling være rettet mot bestemte individer. Scandlynx har vist at gauper i Troms kan forflytte seg over store avstander. Fylkesmannen vurderer at muligheten for å ta ut «riktig» individ, slik at uttak gir en betydelig skadereduserende effekt er liten, men at skadefelling i dette tilfellet likevel er det mest effektfulle tiltaket som kan settes inn for å hindre tap på utmarksbeite beitesesongen Da området er et B-område for gaupe, slik at det ikke er ønskelig med fast bestand i dette området, kan skadefelling også forut for beitesesongen ha tapsforebyggende effekt.

11 S de 6 av 10 Forebyggende tiltak som forsinket slipp, tidlig sanking og ekstraordinært tilsyn er forsøkt, men siste sesong ble det fortsatt tapt sau til gaupe. Ut fra kunnskap om forekomst av gaupe og om gaupas drapstakt på sau, samt om hvor utfordrende det i dette terrenget er å finne kadaver som er så ferske at dødsårsak kan dokumenteres, er det overveiende sannsynlig at de totale tapene til gaupe de siste år har vært vesentlig høyere enn det som har blitt dokumentert. Bestanden av gaupe beregnes ut fra antall familiegrupper som registreres i perioden 1. oktober og ut februar. Årsaken til at registreringene ikke varer lenger, er at voksne dyr går sammen i paringstiden i mars, og derfor feilaktig kan bli vurdert å være familiegrupper. I beregningene inngår også data på døde årsunger, også etter utgangen av februar. I siste registreringssesong ble det i Norge påvist 59 familiegrupper av gaupe, dette er under det nasjonale bestandsmålet på 65 årlige ynglinger. I registreringssesongen 2012/2013 ble det registrert ti familiegrupper (åtte med ny metodikk) av gaupe i region 8, tre av disse ble registrert i Troms. Gjennomsnittlig de siste tre årene har det blitt registrert 11,5 familiegrupper, tilsvarende for Troms er 4,8 familiegrupper. Bestandsmålet for regionen er ti ynglinger, mens bestandsmålet for Troms er seks ynglinger. Fylkesmannen i Troms ser det som sannsynlig at en uvanlig liten andel av bestanden fikk frem unger i 2012, som var et bunnår for smågnagere. Fylkesmannen utelukker heller ikke at vær og føreforhold har bidratt til at noen familiegrupper ikke ble registrert. Slike faktorer skal utjevnes ved at det er gjennomsnittet over tre år som avgjør om bestandsmålet er nådd eller ikke. Fylkesmannen har vurdert beslutningsgrunnlaget jf. naturmangfoldloven 8 som godt i denne saken. Naturmangfoldloven 10 sier at en påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastningen som økosystemet er eller vil bli utsatt for. Fylkesmannen mener den samlede påvirkningen på økosystemet, ved å regulere gaupebestanden rundt nasjonale og regionale bestandsmål er vesentlig. Skadefelling av gaupe må ses i den sammenheng. Fylkesmannens syn er at det gjennom rovviltforliket av 2011, hvor det nasjonale bestandsmålet for gaupe opprettholdes på 65 årlige ynglinger, er foretatt en vurdering av økosystemets samlede belastning. Dette i lys av den todelte målsettingen om beitedyr og rovvilt. Fylkesmannen forholder seg til det regionale bestandsmålet, og i dette tilfellet til at det er snakk om et B-område for gaupe, dermed har vi ikke lagt vesentlig vekt på 10. Dersom beslutningsgrunnlaget ikke er tilstrekkelig, kommer naturmangfoldloven 9 (førevar-prinsippet) til anvendelse. Beslutningsgrunnlaget blir vurdert som godt, føre-varprinsippet blir dermed ikke tillagt vesentlig vekt. Naturmangfoldloven 11 sier at kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver. Som beskrevet ved drøfting av naturmangfoldloven 10 har ikke Fylkesmannen vurdert om en tillatelse til skadefelling eller et avslag på skadefelling ville ha medført en belastning på økosystemet, og dermed en miljøforringelse. Naturmangfoldloven 11 vurderes som ikke relevant i denne saken som gjelder søknad om skadefelling av gaupe.

12 S:de 7 ai 10 Når det gjelder naturmangfoldloven 12 om miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder har Fylkesmannen lagt til grunn at rovviltnemnda gjennom forvaltningsplan for rovvilt i region 8, vedtatt , med sin geografiske differensiering har ivaretatt de hensyn som er nedfelt i naturmangfoldloven 12. Konklusjon Området hvor det søkes skadefelling er et B-område for gaupe, det er et viktig beiteområde for sau. I beitesesongen for sau viser historien at skadene forvoldt av gaupe er omfattende. Potensialet for fremtidige skader er helt klart til stede. Muligheten til å gjennomføre forebyggende tiltak er ikke tilfredsstillende. Erfaringer viser at det på grunn av uavklarte grunneierrettigheter er problematisk å få gjennomført kvotejakt i området. Skadefellingstillatelse i beitesesongen er problematisk både med tanke på yngletid og praktisk mulighet til å lykkes med felling. Det er usikkert om et uttak vil være presist slik at «riktig» individ tas ut, og en oppnår en betydelig skadereduserende effekt kommende beitesesong. Av forvaltningsplan for rovvilt i region 8 vedtatt går det frem at forvaltningen skal gjøre det den kan for å forhindre at det oppstår situasjoner der rovvilt representerer et skadepotensial i prioriterte beiteområder for husdyr. Fylkesmannen vurderer skadefelling som eneste tilfredsstillende løsning i dette tilfellet. Rammer for skadefellingen Skadefellingen administreres av Kåfjord kommune som fungerer som regnskapsførende enhet for fellingslaget i forbindelse med utbetalingene. Fylkesmannen gir en øvre økonomisk ramme for skadefellingsforsøket begrenset til 6 personer og 14 dager og en døgnsats på 1400 kroner per døgn og person. Dette blir en øvre økonomisk ramme på kroner. I tillegg vil feriepenger og arbeidsgiveravgift bli dekket av Fylkesmannen. Det skal ikke brukes ressurser dersom vanskelige forhold gjør at en svært lite trolig vil lykkes med oppdraget. Skadefellingsleder sender inn til kommunen, samlet for hele skadefellingslaget krav om godtgjøring ved fellingsforsøk og krav om dekning av direkte og dokumenterte kostnader inntil kroner. Kravene fra hver deltager må inneholde navn, adresse, postnr., poststed og bankkonto, samt total sum som kreves refundert. Utleggskravet må ha dato og underskrift fra den som har hatt utleggene, og fra skadefellingsleder. Godtgjøring ved fellingsforsøk Kommunen kan utbetale godtgjøring til fellingslaget for den tid som er benyttet til fellingsforsøket. Deltagere som mottar godtgjøring etter ordningen må være registrerte lisensjegere. Utbetalingen fra Fylkesmannen til kommunen kan ikke overskride de rammer som fremgår av vedtaket. Miljøverndepartementet har fastsatt en døgnsats på 1400 kroner per døgn per deltager. Kommunen kan betale ut godtgjøring etter rapport fra fellingsleder. Fylkesmannen yter etter søknad tilskudd til kommunen til dekning av godtgjøring. Kommunens søknad om godtgjøring må inneholde timelister fra den enkelte deltager, underskrevet av den enkelte, og av skadefellingsleder. Innsats i 7,5 timer eller mer utløser full sats på 1400 kroner, innsats under 7,5 timer aktuelle døgn gir en utbetaling på 186,70 kroner per time. Kommunen kan velge å fordele midlene som Fylkesmannen tildeler på en annen måte. For dekning av direkte og dokumenterte kostnader inntil kroner: Skadefellingsleder må samle inn og sende til administrerende kommune utleggskrav, ført på reiseregningsskjema og med kvitteringer stiftet på, fra alle deltagerne i skadefellingslaget.

13 Side 8 av 10 Utgifter som dekkes er leie av hytte (kvittering for dokumentasjon), bompenger (kvittering for dokumentasjon). Bruk av bil/skuter dekkes etter statens kilometersatser. Det forutsettes at det sendes inn dokumentasjon på dette, dvs, start- og stoppested, tidspunkt og antall kilometer. Dette kan lettest gjøres ved å bruke statens reiseregningsskjema (bil), men annen «kjørebok» kan også benyttes. Dersom det er kjørt med skuter utenfor løyper, og det er vanskelig å definere eksakt, skriv så nøyaktig det lar seg gjøre i hvilket område og hvor lang tid som er benyttet til kjøringen, og hvor langt det er kjørt. Kost/matpenger, tapt arbeidsfortjeneste eller betaling/godtgjørelse for oppdraget dekkes ikke. Dersom den samlede summen av direkte og dokumenterte utgifter overstiger kroner vil Fylkesmannen fordele utbetalingene, prosentvis i forhold til totale krav, etter følgende metode: Krav fra den enkelte: K Sum alle utlegg: SU Prosent av : % Utbetalt til den enkelte: U Der: K/SU* % og 15000/100 * /o = U Følgende vilkår er knyttet til fellingstillatelsen: 1. Avgrensning av fellingsområdet: Nordøstre side av Kåfjorden: Fra Haugli ved Kåfjordbotn til Njårgavårri så grense mellom Kåfjord og Nordreisa til Spåkenes. 2. Følgende personer inngår i skadefellingslaget: John Ivar Larsen (skadefellingsleder) Kåfjord interkommunale skadefellingslag 3. Fellingsleder er ansvarlig for at alle medlemmene på fellingslaget er gjort kjent med avgrensningene og vilkårene for fellingstillatelsen. Fellingslaget kan ikke utvides uten tillatelse fra Kåfjord kommune. 4. Krav til våpen/ammunisjon: Hagle kan benyttes ved felling av gaupe. Krav til rifleammunisjon jf. 16 i forskrift om utøvelse av jakt og fangst ( nr. 0313): under jakt med rifle på gaupe skal det brukes ammunisjon med ekspanderende prosjektil og anslagsenergien skal være minst 980 joule (100 kgm) målt på 100 meters avstand, E Det stilles krav om avlagt skyteprøve for storvilt. Deltakerne i fellingsforsøket skal utøve fellingen på en human og sikkerhetsmessig forsvarlig måte, jf. viltlovens Det skal sikres god kommunikasjon mellom deltakerne på fellingslaget. Dette blant annet for å unngå at det felles flere dyr enn det fellingstillatelsen gjelder.

14 Side 9 av Tillatelsen gjelder i tidsrommet fra og med tilog med Dersom det felles gaupe, skal dette omgående meldes til Statens naturoppsyn på tlf og til Fylkesmannens telefonsvarer på tlf For å sikre effektivitet ved fellingsforsøket gir Fylkesmannen dispensasjon til innmeldte deltakere i fellingslaget, fra deler av reglene i viltlovens 21 bokstav b og c. Dette betyr at snøskuter kan benyttes til å lokalisere gaupe, og ringe inn dyr. Bruk av skuter til forfølgelse er ikke lov. Det er ikke tillatt å løse skudd på eller over offentlig vei. (Hjemmel for at Fylkesmannen slik kan sette til side regler som ellers gjelder er gitt i Forskrifi om forvaltning av rovvilt 9 tredje ledd jamfor Ot.prp. nr. 37 ( ), kapittel 4.1 og 4.4). 10. Oppnevnte fellingsleder forplikter seg til at felling blir utøvd på en human og sikkerhetsmessig forsvarlig måte, jf. viltlovens 19. Den/de som måtte såre gaupe under forsøk på felling, plikter å gjøre det de kan for å ra avlivet gaupa. Vedkommende plikter å forvisse seg om at påskutt dyr er truffet, og sørge for at Fylkesmannen og politimyndighet umiddelbart underrettes. Fylkesmannen avgjør hvordan videre ettersøk skal ledes. Medlemmene i fellingslaget skal, hvis ikke annet er avtalt, uten godtgjørelse bistå forvaltningsmyndighet eller politimyndighet i det videre ettersøk, jf. 8 I forskrift om forvaltning av rovvilt. 11. Medlemmer på fellingslaget som ikke har gyldig dispensasjon til å benytte snøskuter, må søke om tillatelse til bruk av snøskuter jf. motorferdselloven med forskrifter. 12. Jf i våpenforskriften skal skytevåpen under transport være tomt for ammunisjon. og nedpakket i futteral, bag, veske, sekk eller lignende, slik at det ikke er lett tilgjengelig. 13. All felling stanses ved fellingstillatelsens utløp, eller hvis Fylkesmannen av andre årsaker finner å måtte stoppe fellingsforsøket. Fellingsleder har et særlig ansvar for å holde seg oppdatert og være tilgjengelig ovenfor Fylkesmannen. 14. Gaupe som blir felt på denne tillatelsen er viltfondets eiendom. Ingen kan derfor på noen måte gjøre seg nytte av felt vilt uten nærmere samtykke fra forvaltningsmyndighet. Felt gaupe skal behandles på en slik måte at byttets verdi ikke forringes unødig. 15. Felt dyr skal så raskt som mulig og i nedfrosset tilstand, sendes til Norsk Institutt for Naturforskning (NINA), Tungasletta 2, 7485 Trondheim. Nedfrosset vare må imidlertid ikke sendes rett før en helg, da dette kan medføre at dyret tiner før avhenting. 16. Ved evt. oppfyllelse av regionens delegerte myndighetskvote inndras fellingstillatelsen umiddelbart.

15 Side 10 av 10 Vedtaket kan påklages til Miljødirektoratet innen 3 uker, jf. forvaltningsloven 28 og 29 samt rovviltforskriften 18 tredje ledd. En eventuell klage skal fremsettes for Fylkesmannen i Troms jf. forvaltningsloven 32. Med hilsen Evy Jørgensen miljøverndirektør Heidi-Marie Gabler fagansvarlig Dokumentet er elektronisk godkjent og har ikke håndskrevne signaturer. Kopi: Arnt Magnus Garnst, 9144 SAMUELSBERG Direktoratet for naturforvaltning, Postboks 5672 Sluppen, 7485 Trondheim Statens naturoppsyn, Postboks 5672 Sluppen, 7485, Trondheim Statens Naturoppsyn, pb. 3672, 9278 Tromso Norsk Institutt for naturforskning NINA-NIKU Fylkesmannen i Nordland Fylkesmannen i Finnmark Reindriftsforvaltningen i Troms, Postboks 1183, 9326 Bardufoss Troms Reindrifissamersifikeslag, Finnset, 9310 Sorreisa Rovviltnemnda i region 8 v John Karlsen Utsikten 17, 9151 Storslett Landbruksavdelinga her Lensmannen i Kåfjord

16 OVERSIKT FASTEfRESERVER SKADEFELLINGSPERSONELL, LEDERE OG ADM NAVN Konsulent landbruksa d. Kåre Pedersen Skadefellingsledere: John har Larsen Bjorn Johnny Rognli TELEFON EPOST kare. edersen af ord.kornmune.no *ohnila hotmail.no b'orn.ro i storf ord.net Faste skadefellingspersonell: Bergland, Morten Dalvik, Sigmund Evanger, Geir-Arne Hansen, Kristine Thybo Jansen, Thore Larsen, Snorre Opgard, Olaf A Pedersen, Joran Ulriksen, Frode Vatne, Per han bonsomiraa ail.com Sv.10 arne eir a hotmail.com saraf ellets.kennela ail.corn thor..ans hotmail.com ost.rovvilt a otmail.com olaf.o@frisurf.no *ran edersen ahoo.no napo@online.no erxivan(& ail.com Uprioriterte resen er: Bruvold, Amund Gamst, Arnt-Magnus Hansen, Arnolf Johnsen, Harald Johnsen, Peder Larsen, Jan har Lyngmo, Ingar Nilsen, Tore Oskal, Nils 0. H. Pedersen, Kyrre amundbruvold otmail.com arnt@gamst.com arnolfh online.no eder..ohnsen(& ordtroms.net anivar kitdalen.no in arl online.no tore *belektro.no nilsonteam otmail.com e. edersen a ordreisa.kommune.no Oppdatert Ellen Olsen Personalkonsulent / ellen.olsen@kafjord.kommune.no

17 GIS/LINE WebInnsyn - Kartutskrift Side 1 av 1 i Sk cret i.,. i 4 ndre. I. i.,.., st'ai \,R.Avelsc,dnt _. k, Smtor "7\ i 1 q 4..,,F -,...1-9alnesot?., '..,. aksla. \StorsWItu - i I- --..::\ NenZt len tiloytinoen ilmr/s11 1 kvialtim r AVUir -.Uttil 11. r, /...' '' :-Tnnnt,s-..k, Satkio.,en i...t.:_. i trrtiva Illk aittgki t, '',...,.,.'kethavr, t '?P' (''''' ;.-Aotsundahr i,l r Lanaknall,...Etrnøl id3s1071,40:113kton. : &3 k i f? I $ / I 1:::ty t i \ \ ';:2-- : ' Hanurnes ''' - 1/..«... '' Rotsund Skarka,t,,d...-,5-'" CNIJ -ia Ftem.dxtteltet _, /_/..iltekke.h c sa c, R. t.: ''..r.'- ', ialfri 14n et PInnatbikk ''k:::,, 0j4"..1., qe let Svantja.let -a Sagdakleltet Arascorvatii Nordloos :-..,_. Stzrsleil. t o ot Sztjatt:a Kvennna Ner2k." Tr-etten -,,,,t,otrk I Nnacro r pfs-tvag Lonee I. JS'I.:Pyrå ',- Ard n A.ccan An abna,..alv Fah "Y 6:.-\\4 Afo Se,tt rn,or t-iontra-unitk 11 Myrorg Llo i/ f. : 3:41gC IZtrrl Sorbine sa SLitu.,år? Leledals tje ot Stortinder Moh..uhatgatså Pilorifietret Moahzcovå Nordrrurr vgdndon Beasseverrt Nordreisa echkela' g I ' Ciii.19;21521 e,qtat igel Tizian Fis d Antra t S:orsteet Stucia Anat '. itroyet..kt!ril,,`, Etver7.1 \'...Lauvt.akket. 's..!...yr,by.. Oldeldalen G:layår Baa ga, Do pi Gavtawlni n...;f2".\\ t1 \`... katt '...)".'. S556,4-,..., Notrineser,1!eherg..,---- ;_..., ns_tia sk,4 ; OG:Ii..n../ \:_"-..--, -', -4., ' ).$...:. I Lia (,,, II..- '..-. f Bukta I.,, L.Kttiten 1 i, \ Strand i J..t.t.n.e... No nanal: tindea i {k( t ; Nuatiniårga \. SZA"....eiGherg \ l i (;) Kaldfiely t tt ', :.,,,Ettattlarni crv!, p ,E.` ( Nordnes- Gelikpr'tel kyitkin 1 Sffirr" g., Lanndalen Fossen 0"1-:,?år aggq i tlen frine f i:' tionet I I /1)/S-' nne 1 I t i I t 1 ) i 1)29. tat, kommune Grunnkart mtuestokk: 1: Dato ut Vranet Az' 'illigdiecr% 17 Stot Dan haugen Skarida!on Urre - 111: Regn5 + - Gemanlunnl El\r ynif Valkitteri} Langnes Trailvik - Tverrlollot Ska,ddevihn Med forbehold otn feil ikartgrunntagot. -::., -. k, Etakhunto S.'sb' -. k... ', Hillavarra : Ha Jortirt.a Ag.,.."tti'..d ' M''I'a3 1 Honnen Skattve isetlet Q \ 1, \ I-c. ' ',..,-; 0..,.;\ ha'iordoeten ' 4-44vt; Biovtat.nirn Heåt. 13å Rizannlate ohkka Nrargat,' skydt.,15.,.. 1.,...,:: : Mt,...,."'N.,.., \ Ffrirre varri Goddevrri Njåz9gat ''. \ r t: Ankerka ' B ertava:n - hftp://webhote12.gisline.no/gislinewebinnsyn_nordtroms/advancedprintcomponent/printf