HANDLINGSPLAN MOT MOBBING FOR SJETNE SKOLE OG SFO

Transkript

1 HANDLINGSPLAN MOT MOBBING FOR SJETNE SKOLE OG SFO På Sjetne skole og SFO aksepterer vi ikke mobbing! Vi forventer, at alle medarbeidere, barn og foreldre aktivt medvirker til å bekjempe mobbing!

2 DEFINISJON: Det er mobbing når en, eller flere sammen, gjentatte ganger gjør negative ting mot en som ikke så lett kan forsvare seg. Mobbing kan ha flere former: fysiske overgrep, ondsinnet erting, utfrysing. Mobbing kan foregå på forskjellige måter: Erling Roland Når barn gjentatte ganger blir slått, kalt ved kallenavn de ikke liker, eller når det gjøres ap med utseende, klær, interesser, familie el. Når barn holdes utenfor, ikke inviteres med i lek, og når det snakkes stygt om dem bak deres rygg. Ved handlinger uten bruk av ord; med kroppsspråk, ikke å etterkomme en persons ønsker, for å irritere eller såre. Via SMS, chat og mail i form av ubehageligheter og trusler, eller at barn holdes utenfor det elektroniske fellesskap. DET ER FORSKJELL PÅ KONFLIKT, ERTING OG MOBBING: Konflikt: En konflikt handler om uenighet, en uoverensstemmelse eller en konkret anspent episode - med to eller flere personer eller grupper. I motsetning til mobbing er maktforholdet mellom de involverte generelt likt. I mobbesaker er det en klar ubalanse i forholdet. Mobbing er IKKE en konflikt, og derfor egner konfliktløsningsmodeller seg ikke i tilfeller ved mobbing. Erting: Er bemerkninger og handlinger som har karakter av tilfeldighet og spontanitet. Det er typiske enkeltstående handlinger, som blant annet kan handle om utprøving av grenser, eller det kan være et forsøk på å skape kontakt. Erting kan oppleves vondt, men hensikten her er ikke å ekskludere noen fra fellesskapet. Et viktig forvarsel om mobbing er når ertingen mister karakter av tilfeldighet, og maktbalansen mellom partene endres.

3 MÅLSETTING: Skolen skal ved forebyggende tiltak forhindre at elever blir utsatt for mobbing. Alle medarbeidere, foreldre og barn skal ta et aktivt ansvar i denne innsatsen. Vi skal vise en felles holdning til innsatsen mot mobbing ved hjelp av redskaper til forebygging av mobbing, samt en beredskapsplan til bruk i konkrete tilfeller av mobbing. Å skape en skolehverdag hvor det er en høy toleransegrense BARNS ROLLER I MOBBING: Offer: Det kan være vanskelig å oppdage mobbing, som kan skje i det skjulte og på usynlige måter. Det følgende er noen av de reaksjoner, som kan være tegn på mobbing, som alle voksne skal være oppmerksomme på: Blir passiv, trekker seg ut av fellesskapet. Går for seg selv og er alene i friminuttene. Søker mye voksenkontakt. Viser liten selvtillit. Kommer lett ut av balanse, blir oppfarende eller innesluttet. Kommer for sent eller uteblir fra undervisningen. Mister eller får ødelagt ting, klær og lignende. Klarer seg dårlig faglig. Vil ikke gå på skolen. Klager over vondt i magen, hodepine og lignende. Mobbere: Barn som tar initiativ og mobber utvalgte barn. Medspillere og mobbeassistenter: Barn som følger etter mobber og assisterer mobber med forskjellige aktiviteter. Mobberens supportere: Barn som støtter mobberne og medspillerne ved å klappe dem på skuldra. (De opplever ikke seg selv som mobbere) De passive tilskuerne: Barn, som er vitne til mobbingen, men forholder seg passivt. (De opplever ikke seg selv som mobbere). Forsvarere/riddere: Barn som gjør motet større enn frykten og blander seg aktivt inn i mobbingen for å få den stoppet.

4 GODE RÅD TIL BARN SOM OPPLEVER MOBBING: Den mest effektive hjelp et mobbeoffer kan få, er en håndsrekning fra en skolekamerat. Det er ikke å sladre. Tvert imot. Du hjelper en kamerat og din klasse til å få et bedre samhold og et sterkt kameratskap. Snakk med andre på trinnet, som ikke er direkte involvert i mobbingen. Lag avtaler om å støtte hverandre i å få stoppet mobbingen. Gi hverandre god ideer til hvordan man kan være en god kamerat dersom dere opplever mobbing: - Forsvar mobbeofferet i selve mobbesituasjonen - Inviter mobbeofferet med i lek/aktiviteter - Snakk med mobbeofferet om vanlige ting. - Si til mobberen at han/hun skal stoppe. - Send mobbeofferet gode/fine sms er. - Ring offeret og gi uttrykk for din sympati. - Dersom du er redd for å blande deg, ta kontakt med en voksen. - FOREBYGGING AV MOBBING PÅ SJETNE SKOLE OG SFO: Tiltak på skolenivå: Skolen skal gi elevene gode muligheter til leik og aktivitet i utetiden. Skolen skal vektlegge sosiale arrangement på skolenivå og på trinnnivå. (Felles turer, felles arrangement i grendehus, skolegårdsfest, samlingsstund etc. Skolen skal legge dette inn i skolens årshjul.) Skolens plan mot mobbing og trivselsreglene skal gjennomgås for lærerne på felles møte ved oppstart om høsten. Skolens plan mot mobbing og trivselsregler skal presenteres for foreldrene på foreldremøter hver høst. Skolen forventer, at alle voksne foreldre, lærere, assistenter oa. reagerer øyeblikkelig, dersom de i sitt daglige virke på skolen er vitne til, at barn utsettes for trusler, grov krenkende språkbruk, fysiske overgrep eller annen form for nedverdigende behandling. Skolens personale går aldri forbi et barn som er lei seg/har det vondt. Vi stopper opp og hører hva som er i veien, og om nødvendig involverer kontaktlærer i saken. Med en gang det er mistanke om at mobbing foregår, skal problemet tas opp med relevante voksne. (Jmf. beredskapsplan ved mobbing)

5 Vær real-uke for hele skolen hver høst. ( I løpet av september.) Skolen gjennomfører Elevinspektørene på 7. og 10.trinn. Trivselen kartlegges i tillegg ved elevsamtaler, kontaktsamtaler. Klassemiljøundersøkelse gjennomføres på alle trinn i løpet av vær real-uka. Sosiometrisk undersøkelse gjennomføres dersom behov avdekkes.(se vedlegg) Veiledning/samtaler med elever som viser ugrei eller provoserende adferd mot andre. Dersom det avdekkes dårlig trivsel blant elevene, må skole og hjem samarbeide for å rette på forholdene. Skolehelsetjenesten inkluderes i skolemiljøet (samtaler). Elevrådet skal ha positiv støtte i personalet, og være et viktig organ i skolen. Inspeksjon: Det skal være tilstrekkelig med voksne ute. Inspeksjonsplanen skal være inndelt i faste områder. Alle voksne som er ute skal bruke vester. Skolen deltar på <RESPEKT> i perioden , og vil fortsette med dette. Skolen er med i et Trivselsprogram, der elever er med og tilrettelegger for lek og aktivitet i langfriminuttene. Tiltak på klassenivå: Det er kontaktlærers ansvar i samarbeid med elevene å utarbeide spilleregler for samvær i klassen. Spillereglene skal offentliggjøres på et synlig sted i klasserommet og på trinnets side på It`s learning. Reglene revideres fortløpende, slik at de matcher barnas hverdag. Hvert trinn skal ved skoleårets start drøfte og beslutte hvilke mobbingsforebyggende strategier de vil benytte. (Hemmelig venn, Zippys venner, ukentlige klassemøter hvor trivsel og mobbing diskuteres, aldersblanding etc.) Gjennomgang av skolens trivselsregler på hvert trinn hver høst. Alle trinn skal gjennomgå retningslinjer for bruk av digitale medier. Kontaktlærer skal i samarbeid med trinnkontakter sikre at det holdes minst to sosiale klasse- /trinnarrangement, som tilgodeser alle barn i løpet av skoleåret. De voksne skal være tydelig i forhold til akseptert adferd. (RESPEKT) Når elever har problemer med samspill i utetid er det viktig at kontaktlærer har samtaler med eleven i forkant/etterkant av utetid.

6 Personalet på trinn skal være spesielt oppmerksomme på å gi elevene muligheter til å styrke sine streke sider. Elevsamtaler en gang pr. halvår. Tiltak på hjemmenivå: Foreldre er forpliktet til aktivt å ta del i arbeidet mot mobbing. Foreldre er forpliktet til å melde fra til skolen ved evt. mobbesaker. Trivsel og mobbing skal være et fast punkt på foreldremøter. Skolen anbefaler at foreldre tar initiativ til sosiale arrangementer for det enkelte trinn. Fødselsdagsfeiringer skal være tema på foreldremøte. Det kan være barn som opplever at deres fødselsdagsarrangement blir boikottet, mens andre ikke inviteres med. Det er skolens holdning at fødselsdager ikke bare er en privat sak, men et arrangement som griper inn i skolens felles liv. Skolen anbefaler at det på foreldremøter avklares en felles holdning til fødselsdagsfeiringer. Digitale medier: Foreldre har en viktig rolle i å snakke med sine barn om at det følger et ansvar med det å ha en mobiltelefon og det å chatte på nettet.

7 10 FORELDRERÅD OM FOREBYGGING AV MOBBING Nr. Råd Bakgrunn 1 Snakk ikke negativt om dine barns kamerater eller om deres foreldre. Det forstyrrer barnets oppbygging av vennskapsnettverk. Foreldreholdninger påvirker også hele barnegruppens 2 Støtt ditt barn i å dyrke forskjellige bekjentskaper på kryss og tvers i klassen. 3 Sett fokus på usynlige kamerater på trinnet til ditt barn. 4 Oppfordre ditt barn til å forsvare de klassekamerater, som ikke kan forsvare seg selv. 5 Gi bursdaginvitasjoner høy prioritet og sørg for at ditt barn drar på fødselsdager han/hun blir invitert på. 6 Fortell barnet ditt at bursdagsfeiringer er forskjellige. Det er en del av spenningen. toleransekultur. Det er en styrke for barnet å ha flere bekjentskaper og bygge på. Samtidig minsker det muligheten for, at noen kamerater er veldig isolert. Usynlige barn kan være isolerte kanskje utsatt for mobbing. De trenger å bli trukket med inn i leken og fellesskapet. Det kan spesielt være en håndstrekning fra en klassekamerat, som kan være med å bryte isolasjonen rundt et barn som opplever mobbing. Det utrykker respekt for klassekamerater, at invitasjoner tas på alvor. Barn med lavstatus på trinnet kritiseres ofte for feiringens innhold. Det oppleves veldig vondt for den det gjelder. 7 Når du selv arrangerer bursdagsfeiring for ditt barn er det viktig å huske den sosiale bursdagspolitikk: alle, ingen eller alle jenter eller alle gutter. 8 Prioriter samvær med andre foreldre 9 Støtt læreren og pedagogen i prioriteringer i forhold til det sosiale livet i barnegruppa. 10 Bruk foreldrerepresentanter og skoleledelsen i antimobbearbeidet. Selektive bursdagsinvitasjoner markerer manglende respekt for klassen eller gruppen som et samlet konkret fellesskap. Og være den ene som ikke blir invitert oppleves meget vondt. Sosialt samvær i foreldregruppen smitter av på det sosiale samværet elevene imellom. Lærere og pedagoger som setter konkrete initiativer i gang for å forbedre det sosiale liv i klassen, trenger foreldreoppbacking. Foreldrerepresentanter og skoleledelse kan være med å gjøre mobbeinnsatsen til en høyt prioritert skoleinnsats.

8 BEREDSKAPSPLAN VED KONKRETE TILFELLER AV MOBBING TYPE MELDING, TYPE HVA SKAL GJØRES HVEM HAR ANSVAR MOBBESAK /HVORDAN Henvendelse fra elever og foresatte om mobbing ( 9a-3, 3.ledd) Skolen skal kartlegge hendelsesforløp og følge skolens plan for strakstiltak i henhold til 9a -3. Den ansatte skal gi foreldre/elev melding om saksgangen og fylle ut skjema A for å dokumentere hendelsen. Den som mottar henvendelsen. Ansatte som oppdager mobbing ( 9a-3, 2.ledd) Tiltaksplan mobbing ansatt - elev Saken meldes til rektor. Rektor sjekker ut om hendelsen er mobbing i følge skolens definisjon. Defineres saken ikke som mobbing, kan det likevel være grunn til å bruke deler av handlingsplanen. Ansatte som oppdager mobbing plikter å gripe inn, undersøke saken, fylle ut skjema A og melde fra til rektor Rektor fyller ut skjema B so dokumentasjon på mottatt henvendelse. Ved melding tar rektor umiddelbart en samtale med den ansatte for å kartlegge hendelsesforløpet. Blir saken definert so en mobbesak er det grunnlag for en personalsak. Er ikke saken definert som mobbesak må skolen selv sørge for å gjenopprette tillitsforhold mellom elev, foresatte og ansatt. Viktig med informasjon til alle parter underveis i saksbehandlingen Rektor og den som har mottatt henvendelsen Den som oppdager mobbing. Rektor Rektor Tiltaksplan mobbing elev- elev Mobbing oppdages, meldes Samtale med/trygging av offer. Den som får melding om eller oppdager overgrepet skal stoppe den aktuelle situasjonen. Grip inn, meld fra til kontaktlærer/rektor, signaliser at dette ikke godtas og at saken blir fulgt opp. Samtale med offer. - Gi støtte ved å si at du vet Den som oppdager eller får melding. Kontaktlærer, sosiallærer, skolens ledelse

9 Samtale med plagere Konfrontasjonsmøte og vil hjelpe. - Informer om hvordan du vil jobbe med saken. - Gi stabil oppfølging nytt snarlig møte avtales. (før samtale med plagerne) - Beskriv hendelse, mål og tiltak skriftlig. (Bruk samtaleskjema) Bruk tillegget til handlingsplanen som en veileder. Samtale med den eller de, som står bak mobbingen. Dersom det er flere mobbere skal de i første omgang alltid innkalles hver for seg. Samtalene skal tas i løpet av en time, slik at plagerne ikke gis mulighet til å snakke med hverandre. - Vis alvor legg trykk på samtalen. Gå rett inn på mobberen og understrek alvoret i situasjonen. - Ikke godta bortforklaring still spørsmål. Hva kan du gjøre straks for å få slutt på mobbinga? - Tilby samarbeid bruk fantasi for å finne ut hva en kan få eleven med på. - Informer om hvordan skolen skal jobbe med problemet fremover. Informer mobberen om at han /hun har utført en ulovlig handling og hvilke sanksjoner skolen har. - Legg vekt på elevens positive sider, men gjør det klart at det er mobbehandlingen en ikke godtar. - Avtal dato for neste møte. - Beskriv hendelse, mål og tiltak skriftlig. (Bruk samtaleskjema) Bruk tillegget til handlingsplanen som en veileder. Dette vurderes i hver enkelt sak. Bli i så fall enige om tiltak og mål. Kontaktlærer, sosiallærer, skolens ledelse Kontaktlærer, sosiallærer, skolens ledelse

10 Informasjon, samtale med offerets foresatte Snakk med foreldrene til offeret. Fortell at vi tar saken alvorlig, og at de ikke skal foreta seg noe. Fortell at vi vil holde dem orientert om saken. Kontaktlærer, sosiallærer, skolens ledelse Samtale med plagernes foresatte Innkalle foresatte til møte på skolen. Enten sammen eller hver for seg vurdering. (Bruk tillegget til handlingsplanen som en veileder.) Kontaktlærer, sosiallærer, skolens ledelse Oppfølgingsplan/avtale om oppfølging mobbeoffer og foresatte Oppfølgingsplan/avtale om oppfølging plagere og foresatte Lag klare avtaler på hvordan saken følges opp og avtal hyppige samtaler i starten Oppfølgingsmøter dokumenteres og oppbevares i elevmapper. Lag klare avtaler på hvordan saken følges opp. Oppfølgingsmøter / kontrakter oppbevares i elevmapper. Kontaktlærer Kontaktlærer, sosiallærer og skolens ledelse. Ev. informasjon til hele personalet, vurdering av ekstra inspeksjon Kontakte skolens hjelpeapparat Vurderes i hver enkelt sak. Ved omfattende mobbesaker må hjelp fra andre instanser vurderes. Skoleledelsen, sosiallærer. Skolens ledelse Sanksjoner: - Følge til / fra skolen - Ekstra tilsyn ute i friminuttene - Mobber får ikke delta på klasseturer/fellesarrangement - Mobber må gå sammen med lærer i friminutt - Mobber sitter ved adm. kontor i friminuttene - Mobber komme/gå før/etter skoletid - Utføre ulike arbeidsoppgaver.