SMÅ PENGER OG STORE FORVENTNINGER

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "SMÅ PENGER OG STORE FORVENTNINGER"

Transkript

1 NORUT Samfunnsforsking AS Rapport nr 08/2002 SMÅ PENGER OG STORE FORVENTNINGER Nettverkskreditt i Norge Ann Therese Lotherington og May-Britt Ellingsen NORUT Samfunnsforskning AS mai 2002

2

3 Prosjektnavn Prosjektnr Evaluering av Nettverkskreditt 4402 Oppdragsgiver(e) Kommunal og regionaldepartementet Oppdragsgivers ref Dokumentnr Dokumenttype Status SF 08/2002 Rapport Åpen ISSN ISBN Ant sider Prosjektleder Signatur Dato Ann Therese Lotherington Forfatter (e) Ann Therese Lotherington og May-Britt Ellingsen Tittel Små penger og store forventninger - Nettverkskreditt i Norge Resyme` Nettverkskreditt er et virkemiddel for finansiering, kompetanseoppbygging og oppfølging av småetablerere. Koplingen mellom finansiering, kompetanse og nettverk er den bærende ideen som evalueringen konkluderer med at brukerne er svært tilfredse med. Å få lån gjennom Nettverkskreditt innebærer at etablereren som person gis tillit og at nettverksgruppen har tro på bedriftsideen. Dette er vesentlige elementer som småetablerere har problemer med i forhold til det øvrige offentlige virkemiddelapparatet og i forhold til det private bankvesenet. Virkemiddelet dekker således et behov i markedet. Bedriftene som etableres befinner seg innenfor et vidt spekter av bransjer og næringer. De bidrar til bedring av sysselsettingssituasjonen og det lokale service og tjenestetilbudet. Mange av bedriftene er små og retter seg inn mot lokale markeder. De er såkalte levebrødsforetak og representerer en underskog av bedrifter som er nødvendige for totaliteten og mangfoldet i næringslivet. Enkelte av bedriftene har ambisjoner om å vokse, men som hovedregel konkluderer evalueringen med at størrelsen og ambisjonsnivået på etableringene står i forhold til de små beløpene som investeres i dem. Fordi virkemiddelet treffer brukernes interesser og behov og fordi det føyer seg inn i norsk politikk, anbefaler evalueringen videreføring av virkemiddelet i offentlig regi. Suksessfull videreføring forutsetter imidlertid profesjonalisering av forvaltningen. Emneord Nettverk, Kreditt, Kompetanse, Bedriftsetablering, Distriktspolitikk Noter Postadresse: NORUT Samfunnsforskning N-9291 TROMSØ Telefon: Telefaks: E-post:

4

5 Forord I august 2001 fikk NORUT Samfunnsforskning i oppdrag fra Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) å evaluere virkemiddelet Nettverkskreditt. Den foreliggende rapporten er resultatet av oppdraget som er utført i perioden september 2001 til mai KRD opprettet en referansegruppe som har fulgt arbeidet. Gruppen har bestått av: Trine Haugaard og Trond Saxvik fra KRD, Elin Sabbasen fra SNDs hovedkontor, Nils Roald fra SND Nordland, Anne Hunderi fra Hordaland Fylkeskommune og Vigdis Wåge, selvstendig næringsdrivende. I sluttfasen kom Hege Eiklid og Randi Holm Naimak inn for Haugaard og Saxvik fra KRD. Takk til referansegruppen for kritisk lesning og mange konstruktive innspill! Vi har hatt mange gode hjelpere ved NORUT Samfunnsforskning: Geir Runar Karlsen og Margrethe Aanesen bidro med utviklingen av spørreskjemaet og kvantifiseringen av materialet; Elin Nystuen og Knut Eirik Halvorsen foretok en del telefonintervjuer, mens Ann Karin Tennås Holmen har intervjuet, punchet data og skrevet deler av kapittel 2. Takk for flott innsats! Det viktigste materialet vi har bygget rapporten på er våre møter og samtaler med brukere og forvaltere av Nettverkskreditt. De har brukt av sin tid og formidlet erfaringer og kunnskap til oss gjennom telefonintervjuer, personlige intervjuer og i uformelle samtaler. Det er et verdifullt materiale som vi er svært takknemlige for at vi har fått tilgang til. Takk til dere alle! Alle gode hjelpere til tross, sluttproduktet står forfatterne ene og alene ansvarlige for. Tromsø, mai 2002 Ann Therese Lotherington Prosjektleder 1

6 2

7 Innhold: Forord...1 Sammendrag Innledning Problemstillinger, hypoteser og avgrensninger Problemstillinger Hypoteser Avgrensninger Metoder og framgangsmåter Spørreundersøkelsen Deltakende observasjon Dybdeintervjuer Organisering av rapporten Om Nettverkskreditt Historien i og utenfor Norge Organisering og forvaltning Perioden Perioden Prinsipper Omfang og geografisk spredning Hva slags problemer skal Nettverkskreditt løse? Målgruppens interesser og behov Min historie en etablerer forteller Hva kjennetegner etablererne? Voksne ressurspersoner Velutdannede Utdanning og etablering Nettverkskreditt og etablering av nye sysselsettingsmønstre Heltid eller deltid begge gir viktige samfunnsmessige effekter Tillit og kapital: For smått og for lav avkastning Tillit og lønnsomhetsorienterte banker Småetablerere - ulønnsomme og usikre kunder? Nettverkskreditt, tillit og kompetanse Økonomiske forhåndsvurderinger av Nettverkskreditt Nødvendig lavterskeltilbud? Nisjebank som kompenserer for markedssvikt Nettverkskreditt en arena for kompetanseutvikling? Kompetanseutvikling mange former for kunnskap Hva er kunnskap evalueringens perspektiv Et dynamisk perspektiv på kunnskap En dynamisk kompetanseforståelse? Kollegagruppe, diskusjon, støtte og tillit En velfungerende gruppe Praktisk kunnskap og kurs Konklusjon Nettverkskreditt små penger og store forventinger? Etablering og finansiering

8 4.1.1 Total finansiering eller supplement? Nettverkskreditt og annen tilleggsfinansiering De eldste er best - omsetning og lønnsomhet Nyskaping og utvikling Små bedrifter store ringvirkninger? Små bedrifter skaper dynamikk Demper utflytting og bidrar til aktivitet og sysselsetting Et verdiskapende virkemiddel? Drift og forvaltning av Nettverkskreditt Idealismemodellen Forvaltningsmodellen Partnerskapsmodellen Laissez-fairemodellen Dagens forvaltningsmodell Nettverkskreditt i norsk politikk Opprettholde bosettingsmønsteret og ha likeverdige levekår Robuste samfunn Bred deltakelse i den regionale utviklingen Nettverkskreditt i distrikts- og regionalpolitikken Lønnsom næringsutvikling i hele landet Hovedmålet for næringspolitikken Lønnsomhet, verdiskaping, nyskaping og kompetanse Alle begynner et sted Økt verdiskaping hos den enkelte kunde Nettverkskreditt i næringspolitikken Konklusjoner Brukernes interesser og behov Effekter Forvaltning Er Nettverkskreditt en god løsning? Anbefalinger Småetablerere har behov for Nettverkskreditt Distriktspolitikken er tjent med ordningen Profesjonalisering av forvaltningen Nasjonalt nivå: KRD og SND Det regionale forvaltningsnivået Bevare mangfoldet Utvidelse til andre brukergrupper? Fortsatt behov for øremerking Referanser Vedlegg (A) Spørreskjema til gruppemedlemmer i Nettverkskreditt (B) Regelverk for etablering av nettverkskredittgrupper (C) Serviceerklæring for SND

9 Sammendrag Nettverkskreditt er en kollektiv finansieringsordning som retter seg inn mot potensielle småetablerere innenfor alle næringer. Ordningen ble opprinnelig utviklet for å avhjelpe fattigdomsproblemer blant kvinner på landsbygda i Bangladesh, men ble lansert i Norge i 1992 som et alternativt finansieringstilbud for kvinner som ville starte små bedrifter. De første 6 årene var ordningen finansiert og forvaltet på ad hoc basis, mens den i 1998 ble innlemmet i det offentlige distrikts- og regionalpolitiske virkemiddelapparatet. Nettverkskreditt har siden vært finansiert med øremerkede midler fra Etablererstipendet over Kommunal- og regionaldepartementets (KRD) budsjett. Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND) har i denne perioden hatt forvaltningsansvaret for ordningen. Virkemiddelet er i prinsippet kjønnsnøytralt, men det er organisert som del av satsingen Kvinner i fokus i SND. Etter fire år med øremerking og offentlig drift ønsket KRD en evaluering av ulike sider ved ordningen med tanke på framtidige veivalg. Den foreliggende rapporten representerer evaluators svar på følgende spørsmål fra KRD: Er Nettverkskreditt er et virkemiddel som treffer brukernes interesser og behov; har virkemiddelet hatt effekter som står i samsvar med hensikten og i forhold til tid og ressurser som anvendes; og endelig, forvaltes virkemiddelet på en tilfredsstillende måte? Følgende problemstilling har ligget til grunn for arbeidet: Hvilke problemer er Nettverkskreditt ment å skulle løse og hvordan føyer virkemiddelet seg inn i henholdsvis distrikts- og næringspolitikken i Norge? Hvilke problemer skal Nettverkskreditt løse? Nettverkskreditt er et virkemiddel som dekker et særskilt behov i markedet når det gjelder finansiering av småetableringer. Samtidig skal virkemiddelet bidra til oppbygging av kompetanse blant brukerne. Koplingen mellom finansiering, kompetanse og nettverk er den bærende ideen som også viser seg å treffe brukernes interesser og behov. Å få lån gjennom Nettverkskreditt innebærer at etablereren som person gis tillit og at gruppen har tro på bedriftsideen. Dette er helt vesentlige aspekter ved Nettverkskreditt, fordi det er manglende tiltro til både personen og prosjektet som gjør at de ikke får gunstige lån i bank og at de ofte opplever nedlatende behandling i virkemiddelapparatet for øvrig. Selv om kreditten som gis gjennom nettverksgruppen representerer et billig lån, har kredittelementet i ordningen betydning langt utover det rent økonomiske. Tilliten som gis brukerne oppstår i møte mellom medlemmene i nettverksgruppene. Gruppen representerer i tillegg en form for kollegialt fellesskap som individuelle etablerere ikke har. Der kan de drøfte faglige 5

10 spørsmål med interesserte likesinnede og ta opp mer eller mindre problematiske forhold relatert til bedriftetableringen. Deltakelsen i gruppesamlingene utgjør derfor kjernen i organiseringen av virkemiddelet. Nettverkskreditt i norsk politikk Effektene av virkemiddelet gjenspeiles dels i bedriftsetableringer og dels i utvikling av kompetente samfunnsborgere som begge er sentrale aspekter ved robuste samfunn. Det etableres bedrifter innenfor et vidt spekter av bransjer og næringer som bidrar til bedring av sysselsettingssituasjonen og det lokale service og tjenestetilbudet. Mange av bedriftene er små og retter seg inn mot lokale markeder uten ambisjoner om å ekspandere. De er såkalte levebrødsforetak og representerer en underskog av bedrifter som er nødvendige for totaliteten og mangfoldet i næringslivet. Andre Nettverkskredittbedrifter har både potensialer for og ambisjoner om å vokse og passer dermed bedre inn i gjeldende næringspolitisk tenkning. Profesjonalisering av forvaltningen nødvendig for videreføring av ordningen Hovedkonklusjonen for evalueringen er at virkemiddelet er vel egnet for utvikling av bedrifter uten stort kapitalbehov og at effektene av virkemiddelet gir grunnlag for å hevde at det støtter opp om norsk distrikts- og regionalpolitikk. Nettverkskreditt er et virkemiddel som kompenserer for markedssvikt overfor småetablerere. Ordningen bør derfor videreføres. Potensialene for økte effekter på de rent økonomiske indikatorene er til stede. En slik økt effekt vil gjøre at ordningen lettere blir adoptert også i næringspolitikken. For å hente ut ytterligere økonomiske effekter kreves en bedre organisering og forvaltning av ordningen enn det som er tilfellet i dag. Dagens forvaltningsmodell bærer preg av at ordningen har sprunget ut av et idealistisk prosjekt og at den ennå ikke har funnet sin form innenfor det offentlige systemet. En forutsetning for vellykket videreføring av Nettverkskreditt er derfor at det i framtiden satses særskilt på utvikling av gode forvaltningsmodeller for ordningen. 6

11 1 Innledning Nettverkskreditt er en kollektiv finansieringsordning som retter seg inn mot potensielle småetablerere innenfor alle næringer. I 2002 hadde Nettverkskreditt tiårsjubileum som virkemiddel i Norge. De første 6 årene var ordningen finansiert og forvaltet på ad hoc basis, mens den i 1998 ble innlemmet i det offentlige distrikts- og regionalpolitiske virkemiddelapparatet. Nettverkskreditt har siden vært finansiert med øremerkede midler fra Etablererstipendet over Kommunal- og regionaldepartementets (KRD) budsjett. Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND) har i denne perioden hatt forvaltningsansvaret for ordningen. Etter fire år med øremerking og offentlig drift ønsket KRD en evaluering av ulike sider ved ordningen med tanke på framtidige veivalg. Den foreliggende rapporten representerer evaluators svar på følgende spørsmål fra KRD: For det første om Nettverkskreditt er et virkemiddel som treffer brukernes interesser og behov. For det andre om virkemiddelet har hatt effekter som står i samsvar med hensikten og i forhold til tid og ressurser som anvendes, og endelig om virkemiddelet forvaltes på en tilfredsstillende måte. 1.1 Problemstillinger, hypoteser og avgrensninger Problemstillinger For å svare på spørsmålene fra oppdragsgiver har vi definert følgende hovedproblemstilling for evalueringen: Hvilke typer problemer er Nettverkskreditt ment å skulle løse og hvordan føyer virkemidlet seg inn i henholdsvis distrikts- og næringspolitikken i Norge? Vi skal vurdere Nettverkskreditt som virkemiddel i forhold til hvorvidt det dekker målgruppens behov for bedriftsfinansiering og/eller kompetanseoppbygging og om dette kan karakteriseres som et distriktspolitisk eller næringspolitisk virkemiddel. Under disse temaene er det en rekke delproblemstillinger som kan grupperes i forhold til hvordan Nettverkskreditt imøtekommer målgruppens interesser og behov, hvilke effekter virkemiddelet har hatt og hvordan virkemiddelet har vært forvaltet. Målgruppens interesser og behov Vi skal fokusere på to dimensjoner som kan ha betydning for målgruppen, nemlig tilførsel av kapital og kompetanseoppbygging gjennom nettverk. 7

12 Nettverkskreditt retter seg inn mot næringsaktører som ønsker å starte egen virksomhet og som har behov for små kredittbeløp. Det skal dekke et behov som verken fanges opp av andre offentlig virkemidler eller av det private finansmarkedet. Fungerer det slik og eventuelt hvem fungerer det slik for: - Hva karakteriserer aktørene som benytter Nettverkskreditt? Hvem er de og hvorfor har de valgt å delta? Hvilke interesser og behov søker aktørene å få dekket gjennom sin deltakelse? - Hva slags erfaringer har deltakerne med andre offentlige og private finansieringsinstitusjoner? - Er lån gjennom nettverkskreditt et positivt tilskudd - det som skal til - eller et problematisk hinder for videreutvikling av bedriften, for eksempel ved behov for tilleggskapital? - I hvilket omfang har Nettverkskreditt hatt finansiell betydning for deltakerne? - Hva er ideen med koplingen mellom kapital og nettverk? Hvordan oppleves denne koplingen? Overføring av kunnskap mellom etablerere er viktig, ikke minst fordi de fleste driver nyskapende virksomheter alene. Det er hos de aktuelle etablererne vi finner kunnskapen om næringene og om etableringsprosessen. Mye av kunnskapene finner vi som realkompetanse hos næringsutøverne. Et nettverk åpner for bred erfaringsutveksling mellom deltakerne. Et svært viktig aspekt ved å initiere læring og utvikling ligger derfor i å skape en møteplass for overføring, drøfting, systematisering og videreutvikling av aktørenes kunnskaper og erfaringer. Nettverket representerer en arena for systematisk overføring av erfaringsbasert kunnskap og for utveksling av deltakernes realkompetanse. Nettverket gir ikke bare adgang til deltakernes kunnskap og erfaring, det gir også lettere aksess til andres fagkompetanse og systematiserte erfaringer i støtteapparatet. Videreutvikling av næringene skjer gjennom møter mellom aktørenes realkompetanse og annen fagkompetanse. Det er derfor viktig at det finnes arenaer for kunnskapsmøter, det gir deltakerne mulighet for dialog og refleksjon. Kompetanse er ikke en statisk pakke, det er en kontinuerlig prosess som utspilles sammen med andre. Nettverket kan fungere som en sosial arena for bekreftelse av kompetanse. Denne type støtte fra likesinnede kan bidra til positiv motivasjon for nettverksdeltakerne. Det er imidlertid også mulig å tenke seg at nettverkene fungerer som sosial kontroll av medlemmene slik at frykten for negative sanksjoner og stigmatisering er det som gjør at medlemmene forholder seg korrekt til reglementet. Vi vil undersøke om og hvordan 8

13 nettverkene fungerer kompetanseutviklende, støttende og negativt kontrollerende for deltakerne: - Har Nettverkskreditt bidratt til kompetanseutvikling for den enkelte deltaker, i så fall hvordan og på hvilke felt? - Hvilke trekk ved nettverkssamarbeidet oppleves som positive for den enkelte deltaker og hvorfor? - Hvilke typer problemer støter den enkelte på som følge av nettverkssamarbeidet (faglige, personlige)? - Har Nettverkskreditt bidratt til personlig utvikling for den enkelte deltaker hvordan? Effekter: Levebrødsforetak med og uten vekstpotensial 1 En forutsetning for at det offentlige skal opprettholde støtten til og videreutvikle et virkemiddel er at det har effekter i forhold til den politikken som føres på området. Nettverkskreditt kan ha effekter på minst to områder som er interessante for distrikts- og næringspolitikken i Norge, nemlig i forhold til bedriftsetableringer og i forhold til lokalsamfunnsutvikling. Hvor tyngden av effekter av Nettverkskreditt ligger kan være avgjørende for hvilke institusjoner som bør forestå den framtidige forvaltningen av ordningen: SND, Fylkeskommunen eller eventuelt en uavhengig instans. - Hva slags type bedrifter er etablert som resultat av Nettverkskreditt: Hva karakteriserer bedriftene med tanke på næringer, størrelse og vekstpotensial? - Hva slags kompetanse har etablererne hatt med seg inn i bedriften og hva er ervervet i løpet av etableringsprosessen? - Hvilken rolle har Nettverkskreditt spilt for etableringen og utviklingen av bedriftene? - Hvordan har bedriftene bidratt til nyskapning lokalt? - Hvordan er forholdet mellom den økonomiske innsatsen fra Nettverkskredittordningen og utfallet i form av bedrifter: I forhold til forventningene om at hver deltaker skal starte bedrift som ligger i Nettverkskredittordningen og i forhold til generelle økonomiske beregninger av forholdet mellom input og output? Forvaltning I prinsippet er Nettverkskreditt et system for gjenvinning av kapital. Når det fungerer etter intensjonen kan et opprinnelig bevilget beløp vare og vare inntil det ikke lenger er behov for det. Dette er selvfølgelig avhengig av flere forhold, 1 Levebrødsforetak er et etablert begrep i Sverige for en type bedrifter som ikke har profittmaksimering, men livskvalitet som sitt primære mål. 9

14 blant annet hvordan virkemiddelet forvaltes og hvor stor andel av bevilget beløp som tillates brukt til kompetansetiltak og administrasjon/prosjektledelse. Evalueringen skal spesielt fokusere på dagens forvaltningsmodell og hvordan den fungerer. Da forsøk med Nettverkskreditt ble satt i verk i Lofoten i 1992, var ideen å forvalte virkemidlet etter modell av Grameen Bank og slik utvikle en norsk versjon av virkemiddelet. Initiativtakerne la vekt på at de samme prinsippene og reglene som Grameen Bank opererte med skulle legges til grunn for overhodet å kunne benevne tiltaket Nettverkskreditt eller mikrokreditt som er den internasjonale benevnelsen. Evalueringen inkluderer grupper fra perioden før 1998 slik at det blir mulig å holde ulike forvaltningsmodeller opp mot hverandre og si noe om betydningen av ulike forvaltningsmodeller. Spørsmålene evalueringen skal belyse er hvordan den nåværende forvaltningen av Nettverkskreditt fungerer i forhold til brukernes behov og interesser og i forhold til en effektiv bruk av de øremerkede midlene. På denne bakgrunn skal vi kunne skissere ulike organisatoriske modeller og bidra med premisser for valg av framtidig forvaltning av ordningen. Evalueringen skal belyse følgende forhold: - Nettverkgruppenes suverenitet og betydningen av dette. - Forvalternes forståelse av Nettverkskreditt som virkemiddel. - Forholdet mellom Etablererstipendet og Nettverkskreditt. - Forholdet mellom fondskapital og tillatt bruk av midler til administrasjon og kompetanseoppbygging. - Rollefordeling mellom aktørene: SND sentralt og lokalt; Fylkeskommunen og andre offentlige og halvofentlige organ; Kvinnebanken Norgesnett og andre private organisasjoner, samt prosjektleder. - Relevansen av Grameen Bank modellen i Norge i dag Hypoteser Nettverkskreditt ble opprinnelig utviklet som et fattigdomsbekjempende virkemiddel overfor kvinner på landsbygda i Bangladesh. Kvinner ble ikke ansett som kredittverdige innenfor det ordinære bankvesenet, samtidig som andre pengeutlånere var uaktuelle som kredittgivere blant annet på grunn av deres ågerrenter. Ved å vise kvinner tillit og yte dem kreditt uten sikkerhet, mente Grameen Bank at kvinnene ville svare med tillit og med små midler være i stand til å utvikle næringsvirksomhet og tjene til livets opphold for seg og sin familie. Ideen var at en ville få mer igjen ved å satse på kvinner enn på menn på grunn av kvinners altruistiske holdninger og evner til å generere mye 10

15 av lite. På hvilke måter er dette overførbart til norske forhold? Situasjonen for kvinner i Norge er svært annerledes. Kvinner har langt større muligheter både innenfor privat og offentlig sektor. Her i landet handler det ikke om fattigdom og nød, griske pengeutlånere og ågerrenter. Det er snarere slik at utviklingen i penge- og finansmarkedene på 1990-tallet gjør oss skeptiske til behovet for en ordning som Nettverkskreditt. Vi skal derfor gå til materialet med en hypotese om at tiden har løpt fra Nettverkskreditt som finansielt virkemiddel. Betydningen av nettverket trekkes fram i omtale og tidligere evalueringer av Nettverkskreditt, både i Norge og i andre land. Evalueringene viser at ved å inngå i nettverk med likesinnede får de potensielle etablererne gjennomført etableringen eller i det minste betalt tilbake lånet til avtalt tid. I motsetning til andre virkemidler synes Nettverkskreditt å representere en relasjonell løsning som vurderes som positiv og viktig av mange deltakere. I Nettverkskreditt er den formelle betalingsforpliktelsen erstattet med sosial kontroll gjennom nettverksdeltakelsen. Vi kan spørre hvorfor dette grepet er nødvendig i en samfunnsmessig kontekst med velutviklede formelle mekanismer for å sikre tilbakebetaling av kreditt, for det er neppe slik at kvinnelige etablerere er en så risikoutsatt gruppe låntakere at marginale kredittbeløp må underlegges ekstra sikring. Den andre hypotesen vi går til materialet med knytter seg til nettverkets ikke-finansielle funksjoner, nemlig kompetanseutvikling, kompetanseutveksling og sosial støtte, som vi antar er av større betydning for deltakerne enn det finansielle. Ideen med Grameen Bank var at kvinner skulle etablere bedrifter basert på tradisjonelt håndverk og handel, slik at de kunne utnytte en allerede eksisterende kompetanse. Slike bedrifter kan karakteriseres som levebrødsforetak der poenget ikke er å maksimere profitt, men å tjene nok til å kunne leve anstendig. På mange måter synes denne ideen å ha slått rot i Norge også, der fokuset har vært rettet mot attåtnæringer det lille ekstra som skal til for at å få brikkene til å falle på plass. Vår tredje hypotese er at også Nettverkskredittbedriftene kan karakteriseres som levebrødsforetak utviklet på grunnlag av etablerernes eksisterende kompetanse. Forvaltningsmodellen som ble utviklet og brukt av Grameen Bank kan betraktes som et ideal i den forstand at det er en spesialutviklet modell beregnet på å fungere nettopp for formålet mikrokreditt. I evalueringen vil vi fokusere på hvilke elementer fra Grameen Bank som er bevart, hvilke som er tilpasset norske forhold og stille spørsmål ved relevansen av denne modellen for norske forhold. Vår hypotese er at Grameen Bank-modellen står i kontrast til et offentlig norsk byråkratisk system og at konflikter om forvaltningen av Nettverkskreditt vil oppstå som resultat av at det offentlige tar over. 11

16 1.1.3 Avgrensninger En del av Nettverkskreditt forvaltes av Norsk Folkehjelp. Denne delen omfattes ikke av evalueringen fordi ordningen er annerledes og har andre målgrupper. Forskningsstiftelsen FaFo har dessuten foretatt en separat evaluering av Norsk Folkehjelps arbeid (se Lian 2001). Evalueringen av Etablererstipendet, foretatt av Telemarksforsakning og Østlandsforskning i 2000, har produsert to grundige rapporter om dette virkemiddelet. Vi har derfor verken beskrevet eller analysert Etablererstipendet, men brukt de to evalueringsrapportene som bakgrunnsmateriale for den foreliggende evalueringen. 1.2 Metoder og framgangsmåter Evalueringen har vært gjennomført ved hjelp av tre ulike framgangsmåter: spørreundersøkelse, deltakende observasjon og dybdeintervjuer. I tillegg har vi brukt tilgjengelig sekundærlitteratur, som offentlige dokumenter, samt tidligere evalueringer av Nettverkskreditt og andre relevante ordninger. Til sammen har vi hatt et rikt materiale å forholde oss til Spørreundersøkelsen Et meget sentralt datamateriale for evalueringen er en spørreundersøkelse blant brukerne av nettverkskredittordningen. Vi sendte ut spørreskjema til et utvalg på 200 av brukerne. Utvalget var stratifisert og trukket på en slik måte at vi fikk et representativt utvalg av brukere som gikk inn i ordningen før og etter at SND tok over forvaltningsansvaret, dvs I stedet for å be respondentene om å fylle ut skjemaet og sende det tilbake, valgte vi å ringe opp og intervjue dem på telefon. Slik ville vi øke svarprosenten og samtidig få mulighet til å drøfte uklarheter der og da. Til tross for at vi ringte oss igjennom listen tre ganger, fikk vi ikke svarprosenten høyere enn 50. Dette er signifikant, slik at bruken av materialet er forsvarlig, men det var likevel skuffende at det skulle være så vanskelig å få brukerne av Nettverkskreditt i tale. Med bakgrunn i at SND var i ferd med å gjennomføre en kvantitativ undersøkelse blant brukerne av Nettverkskreditt, var spørreundersøkelsen tenkt som en liten del av hele evalueringsopplegget. Ideen var at vi skulle bruke SNDs resultater i vår undersøkelse og dermed unngå dobbeltarbeid. Arbeidet 12

17 med utviklingen av spørreskjemaet, blant annet med flere prøveintervjuer per telefon, gjorde imidlertid at vi valgte å legge mer vekt på spørreundersøkelsen enn opprinnelig tenkt. Det var nødvendig for oss å utvikle vårt eget spørreskjema ut fra de behov vi hadde for informasjon og sette sammen spørsmål i en rekkefølge som passet vår undersøkelse. Den undersøkelsen som SND har foretatt har fokusert mer på effekter av Nettverkskreditt i form av antall etableringer, omsetning totalt, per bedrift, osv enn det vi har gjort. Dette bruker vi i rapporten. Det problematiske med at SND og vi har foretatt en spørreundersøkelse kretset rundt de samme temaene omtrent på samme tid, er for det første at mange av respondentene ikke forsto forskjellen på de to undersøkelsene, til tross for at dette ble eksplisitt uttrykt i følgebrev fra oss, og for det andre at en del opplevde trøtthet i forhold til å svare på denne typen spørsmål. Det kan også føyes til at noen i tillegg har forvekslet disse to undersøkelsene med den årlige rapporteringen som kreves fra gruppene. Dette kan forklare noe av problemene med å få opp svarprosenten. Detaljert om utvalg av informanter Utvalget er 200 informanter, som utgjør 30 prosent av populasjonen. Det er en like stor relativ andel informanter før og etter 1998 i utvalget. Det er 43 grupper med i alt 218 medlemmer som er etablert før Utvalget består av 72 medlemmer. Etter 1998 er det etablert 74 grupper, med til sammen 386 medlemmer. Her er det trukket et utvalg på 126. Det er relativt sett flest grupper i de tre nordligste fylkene og i Hordaland. Det ble sendt ut 200 spørreskjema som skulle besvares gjennom telefonintervju. Etter første intervjurunde var svarprosenten 30. Etter to purrerunder er svarprosenten 50. Det ble ringt både på dag- og kveldstid. 13 prosent av innformatene ønsket ikke å besvare skjemaet. Mangel på tid var den viktigste begrunnelsen. Noen var også flyttet uten å melde adresseendring. De resterende fikk vi ikke i tale. I alt 12 skjema ble besvart skriftlig. Disse ble også med i utvalget. Vi valgte telefonintervju ut i fra en hypotese om at det ville gi høyere svarprosent. I ettertid er vi noe usikre på om dette holdt stikk. I kapitlene der vi legger fram statistikkdata fra spørreskjemaundersøkelsen kommenteres det særskilt der vi mener at det hefter stor usikkerhet ved tallene. I øvrige tilfeller mener vi at de statistiske data gir et pålitelig blide av trekk ved hele populasjonen. 13

18 Vi gjorde en første testkjøring etter at vi hadde fått inn 60 svar. Når vi sammenlikner resultatene fra testkjøringen med dataene fra den avsluttede undersøkelsen, viser det seg å være marginale forskjeller i materialet. De tendensene vi rapporterer om var altså tydelige allerede ved et utvalg på 60 informanter. Videre kan det nevnes at SNDs spørreundersøkelse som gikk til samtlige brukere, ga 350 svar, en svarprosent på 59. Disse dataene viser samme bilde som vår undersøkelse. I noen av framstillingene bruke vi prosentvise fordelinger, i andre faktiske tall. Det er slik at ikke alle spørsmålene er besvart på samtlige skjema, antall svar (N) kan derfor variere for de ulike spørsmålene. Regionale forskjeller i materialet Materialet er også gruppert i fem regioner (nord, midt, vest, sør og øst) ut i fra postnummer. I all hovedsak viser det seg å være lite statistisk signifikante regionale forskjeller i materialet. Det som fremkommer av forskjeller mellom regionene kan knyttes til når brukeren kom inn i gruppen. Før SND overtok ordningen, var det grupper bare i Nord- og Midt-Norge. Dette vil si at gruppene fra de øvrige regionene er kommet til fra Tyngden av brukerne er kommet med i Det vil si at de har relativt kort erfaring med ordningen og prosesser må vurderes ut ifra det. Det kommer fram en del mindre regionale forskjeller vurdert prosentvis, men disse forskjellene er ikke sterke nok til at de kan betraktes som statistisk signifikante. Hvis vi sammenholder materialet fordelt på regioner og i forhold til før og etter SND sin overtakelse av ordningen fremkommer samme mønster. Dette indikerer at det er en tidsfaktor inne i bildet. Hvis en ser på gjennomsnittsverdier på ulike variabler i materialet, så er det en del trivielle forskjeller av typen 3 år lavere gjennomsnittsalder, en aning større grupper før 1998, litt flere som har gått ut av de eldste gruppene, litt flere som har vurdert å gå ut av de eldste gruppene og litt lavere møtefrekvens på de eldste gruppene. Når dette materialet brytes ned på regioner, gjenfinner vi i hovedsak de samme mønstrene, da de eldste gruppene er fra Nord- og Midt-Norge og dette preger de regionale mønstrene Deltakende observasjon I løpet av evalueringsperioden har vi deltatt på to større arrangementer relatert til Nettverkskreditt. Vi deltok på prosjektledersamling i Bergen i november 2001 og på årsmøtet til Kvinnebanken Norgesnett (medlemsorganisasjon for brukere av Nettverkskreditt) i Trondheim i februar Begge møtene ga innsikt i situasjonen for henholdsvis prosjektledere og brukere av ordningen gjennom å observere det som ble sagt i plenum og i gruppediskusjoner, og gjennom uformelle samtaler med de ulike aktørene. 14

19 Vi har videre deltatt på et seminar om kvinner og kompetanse i Tromsø i regi av BI i november Der fikk vi blant annet presentert SNDs produktportefølje. Dette ga oss et innblikk i hvordan potensielle etablerere blir møtt i virkemiddelapparatet. Endelig har vi deltatt på et informasjonsmøte om Nettverkskreditt for potensielle etablerere i Sørreisa, Troms, i mars I tillegg til å øke forståelsen av hvem målgruppen er, ga reisen til og fra dette møtet rik anledning til å diskutere ulike aspekter ved Nettverkskreditt med representanten fra SND Troms og en av prosjektlederne for Nettverkskreditt som også deltok på møtet Dybdeintervjuer I tillegg til uformelle samtaler i forbindelse med møter og arrangementer har vi foretatt individuelle dybdeintervjuer, dvs intervjuer med en varighet på 1-2 timer, med til sammen 16 personer, samt tre gruppeintervjuer med til sammen 7 personer. Informantene representerer alle nivåene i Nettverkskreditt: KRD, SND sentralt, SNDs Distriktskontorer, Fylkeskommuner, Prosjektledere, Brukere, samt representanter for Kvinnebanken Norgesnett. Disse intervjuene har fungert som viktige supplement til spørreundersøkelsen og har gjort en del vanskelig tilgjengelig informasjon forståelig og omsettbar i analysen. Vi har også foretatt enkle telefonintervjuer med banker i Tromsø. 1.3 Organisering av rapporten Gjennom en drøfting av hva Nettverkskreditt er, skal vi i kapittel to analysere første del av hovedproblemstillingen, nemlig hvilke typer problemer Nettverkskreditt er ment å skulle løse. I kapittel tre skal vi vurdere Nettverkskreditt på brukernes premisser og fortrinnsvis kunne svare på spørsmålet om dette er et virkemiddel som treffer brukernes interesser og behov. I kapittel fire skal vi presentere og diskutere effekter av ordningen, mens kapittel fem er en gjennomgang av ulike forvaltningsmodeller. Analysen av hovedproblemstillingens andre ledd, nemlig hvordan Nettverkskreditt føyer seg inn i henholdsvis distrikts- og næringspolitikken foretas i kapittel 6. Kapittel 7 representerer en oppsummering og konkludering i forhold til KRDs tre hovedspørsmål. I kapittel 8 presenterer vi våre anbefalinger om veivalg basert på en helhetsvurdering av resultatene fra evalueringen. 15

20 16

14/52-15 9.1.2015. Departementet stiller totalt 95,6 mill. kroner til disposisjon for Siva i 2015.

14/52-15 9.1.2015. Departementet stiller totalt 95,6 mill. kroner til disposisjon for Siva i 2015. SIVA - Selskapet for industrivekst SF Postboks 1253 Sluppen 7462 TRONDHEIM Deres ref Vår ref Dato 14/52-15 9.1.2015 Statsbudsjettet 2015 Oppdragsbrev til Siva SF 1. Økonomisk ramme stilt til disposisjon

Detaljer

Tabell 1. Midler som blir stilt til disposisjon for virksomheten til Innovasjon Norge i 2015.

Tabell 1. Midler som blir stilt til disposisjon for virksomheten til Innovasjon Norge i 2015. Innovasjon Norge Hovedkontoret Postboks 448 Sentrum 0104 OSLO Deres ref Vår ref Dato 14/51-23 9.1.2015 Statsbudsjettet 2015 - Oppdragsbrev til Innovasjon Norge 1. Økonomisk ramme stilt til disposisjon

Detaljer

Retningslinjer for Næringsfond 1. Herøy kommune. Herøy kommune

Retningslinjer for Næringsfond 1. Herøy kommune. Herøy kommune Retningslinjer for Næringsfond 1 Herøy kommune Herøy kommune Vedtatt av kommunestyret 24.06.2014 Innhold 1 Hjemmel, kapital, avkasting...2 Næringsfondet er finansiert av:...2 2 Formål...2 3 Søknad...2

Detaljer

ETABLERER- BANKEN I TANA

ETABLERER- BANKEN I TANA ETABLERER- BANKEN I TANA - en uvanlig bank for kvinner som vil starte for seg sjøl TROR DU AT ETABLERERBANKEN ER NOE FOR DEG? Kontakt utviklingsavdelingen i Tana kommune, tlf. 7892 5300 ETABLERERBANKEN

Detaljer

Halvveisrapport for etablererveiledningen

Halvveisrapport for etablererveiledningen Halvveisrapport for etablererveiledningen 15. august 2007 30. juni 2009 1. Etablererveileders hovedmål Etablererveileder skal hjelpe etablerere og innovatører med å utvikle levedyktige bedrifter på Hadeland.

Detaljer

SKJEMA FOR STATUSRAPPORT

SKJEMA FOR STATUSRAPPORT SKJEMA FOR STATUSRAPPORT (Prosjekt nr.2) Tittel på tiltak/prosjekt: 2008006594 Budsjettår: 2009 Budsjettkapittel og post: 0743.70 Frist: 31.mars 2010 Rapporten sendes til: Helsedirektoratet og Knutepunktet

Detaljer

Jobbskaping 2009. Jobbskapingsprosjekt for Steinkjer og Indre Namdal i 2009. Kristin Landsem

Jobbskaping 2009. Jobbskapingsprosjekt for Steinkjer og Indre Namdal i 2009. Kristin Landsem Jobbskaping 2009 Jobbskapingsprosjekt for Steinkjer og Indre Namdal i 2009 Kristin Landsem Arbeidsnotat 2010:4 ii Tittel : JOBBSKAPING 2009 Forfatter : Kristin Landsem Notat : 2010:4 Prosjektnummer : 2022

Detaljer

Kap. 551, postene 60 og 61 - Tilbakemelding på årsrapport for 2012

Kap. 551, postene 60 og 61 - Tilbakemelding på årsrapport for 2012 Nord-Trøndelag fylkeskommune Fylkets Hus 7735 STEINKJER Deres ref. Vår ref. Dato 12/00132-63 12/143-3 11.07.2013 Kap. 551, postene 60 og 61 - Tilbakemelding på årsrapport for 2012 Vi viser til innsendt

Detaljer

Bidrar til vekst. Innovasjon Norges kundeeffektundersøkelse 2014 - Førundersøkelsen

Bidrar til vekst. Innovasjon Norges kundeeffektundersøkelse 2014 - Førundersøkelsen Bidrar til vekst Innovasjon Norges kundeeffektundersøkelse 2014 - Førundersøkelsen Bidrar til vekst Innovasjon Norges kundeeffektundersøkelse 2014 - Førundersøkelsen Desember 2015 Oppdragsgiver Innovasjon

Detaljer

Fylkeskommunen som tilrettelegger for kommunenes arbeid. Prosjektleder Liv Snartland Wilson Hedmark Fylkeskommune

Fylkeskommunen som tilrettelegger for kommunenes arbeid. Prosjektleder Liv Snartland Wilson Hedmark Fylkeskommune Fylkeskommunen som tilrettelegger for kommunenes arbeid Prosjektleder Liv Snartland Wilson Hedmark Fylkeskommune Målsetting Forenkle etablerernes og bedriftenes møte med de offentlige myndigheter i Hedmark

Detaljer

Forsøk statlig finansiering av omsorgstjenester Samarbeidsavtale mellom kommune og Helsedirektoratet - Modell A - Modell B

Forsøk statlig finansiering av omsorgstjenester Samarbeidsavtale mellom kommune og Helsedirektoratet - Modell A - Modell B Forsøk statlig finansiering av omsorgstjenester Samarbeidsavtale mellom kommune og Helsedirektoratet - Modell A - Modell B Publikasjonens tittel: Forsøk statlig finansiering av omsorgstjenester Samarbeidsavtale

Detaljer

Midt-Buskerud Barneverntjeneste - Brukerundersøkelse 2015

Midt-Buskerud Barneverntjeneste - Brukerundersøkelse 2015 Midt-Buskerud Barneverntjeneste - Brukerundersøkelse 2015 Denne rapporten er utarbeidet på bakgrunn av tjenestens styringssystem, og et ledd i internkontrollen. Den sammenfatter resultatene av brukerundersøkelse

Detaljer

Vi vil i dette notatet gi en oppsummering av de rettslige spørsmålene som har betydning for valget av organiseringsform i NDLA.

Vi vil i dette notatet gi en oppsummering av de rettslige spørsmålene som har betydning for valget av organiseringsform i NDLA. NOTAT Advokatfirma DLA Piper Norway DA Torgallmenningen 3 B P.O.Box 1150 Sentrum N-5811 Bergen Tel: +47 5530 1000 Fax: +47 5530 1001 Web: www.dlapiper.com NO 982 216 060 MVA Til: NDLA v/ Øivind Høines

Detaljer

Bærekraftig hytteutvikling i Kongsbergregionen 12.12.2013

Bærekraftig hytteutvikling i Kongsbergregionen 12.12.2013 Administrativ sluttrapport Bærekraftig hytteutvikling i Kongsbergregionen 12.12.2013 Sluttrapport for hovedprosjekt Bærekraftig hytteutvikling i Kongsbergregionen Prosjektansvarlig: Jan Erik Innvær Prosjektleder:

Detaljer

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 25. mai 2007 etter delegasjon i brev 26. september

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

Livskraftige distrikter og regioner

Livskraftige distrikter og regioner Distriktskommisjonens innstilling Livskraftige distrikter og regioner Rammer for en helhetlig og geografisk tilpasset politikk v/per Sandberg Medlem av Distriktskommisjonen (Frostating 22.10.04) Mandat

Detaljer

STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND

STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND Vedtatt på styremøte 24. mai 2013 1. INNLEDNING... 3 2. MÅLSETTINGER... 3 3. SATSINGSOMRÅDER... 4 4. PRIORITERING AV MIDLER... 5 5. TILDELINGSKRITERIER...

Detaljer

Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012)

Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012) Dato: 14. mai 2012 Til Stortingets Næringskomité Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012) Innledning Akademikere er sterkt overrepresentert som entreprenører i Norge og

Detaljer

Statsråden. Deres ref Vår ref Dato 05/1393-9 TIH

Statsråden. Deres ref Vår ref Dato 05/1393-9 TIH Statsråden Innovasjon Norge Postboks 448 Sentrum 0104 OSLO Deres ref Vår ref Dato 05/1393-9 TIH Statsbudsjettet 2004 - Kap 552, post 72 Nasjonale tiltak for regional utvikling: Tilskudd til tiltak og prosjekter

Detaljer

Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 05/582-4634/06 Trond Øverland, 62 46 46 32 242/&00 23.06.2006

Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 05/582-4634/06 Trond Øverland, 62 46 46 32 242/&00 23.06.2006 Stor-Elvdal kommune Plan og næring Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 05/582-4634/06 Trond Øverland, 62 46 46 32 242/&00 23.06.2006 VEDTATTE VEDTEKTER FOR STOR-ELVDAL KOMMUNES NÆRINGSFOND A.

Detaljer

Vår dato: Vårreferanse : 2011/118

Vår dato: Vårreferanse : 2011/118 Vår saksbehandler: Frode Nyhamn Direkte tlf: 23 30 13 07 E-post: fny@udir.no Vår dato: Vårreferanse : 2011/118 SRY-møte8-2011 Dato: 29.11.2011 Sted: Utdanningsdirektoratet, konferanseavdelingen, møterom

Detaljer

Bydel Grorud, Oslo kommune

Bydel Grorud, Oslo kommune Bydel Grorud, Oslo kommune 2. Kontaktperson: Hanne Mari Førland 3. E-post: hanne.mari.forland@bgr.oslo.kommune.no 4. Telefon: 92023723 5. Fortell oss kort hvorfor akkurat deres kommune fortjener Innovasjonsprisen

Detaljer

Produktutvikling i norsk fiskeindustri resultater fra en nasjonal survey 1)

Produktutvikling i norsk fiskeindustri resultater fra en nasjonal survey 1) Produktutvikling i norsk fiskeindustri resultater fra en nasjonal survey 1) Kåre Hansen Økt satsing på markedsbasert produktutvikling vil være en viktig fremtidig strategi for økt verdiskaping i norsk

Detaljer

Evaluering av karriereveiledningstiltak i Telemark

Evaluering av karriereveiledningstiltak i Telemark Evaluering av karriereveiledningstiltak i Telemark Illustrasjonsfoto: Colourbox.com Forord Evalueringen er gjennomført etter oppdrag fra fylkesopplæringssjefen i Telemark. Den berører alle karriereveiledningstiltakene

Detaljer

UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER

UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER Innhold I. INNLEDNING... 2 II. RESULTATER... 3 III. ANALYSE AV VEGARD JOHANSEN...13 IV. VIDEREUTVIKLING AV UNGDOMSBEDRIFTDPROGRAMMET...14 Helge Gjørven og

Detaljer

Næringslivet i Hemnes. intervju med 112 bedriftsledere i Hemnes Kommune 2013.

Næringslivet i Hemnes. intervju med 112 bedriftsledere i Hemnes Kommune 2013. Næringslivet i Hemnes intervju med 112 bedriftsledere i Hemnes Kommune 213. Formål med undersøkelsen Som et ledd i arbeidet med en ny næringsplan har Hemnes kommune gjennomført en undersøkelse blant næringslivet

Detaljer

Møller Ryen A/S. Bakgrunn. Bakgrunn for OU. Firmaet ble etablert i 1966 Norges største Volkswagen - Audi forhandler

Møller Ryen A/S. Bakgrunn. Bakgrunn for OU. Firmaet ble etablert i 1966 Norges største Volkswagen - Audi forhandler Møller Ryen A/S Bakgrunn Firmaet ble etablert i 1966 Norges største Volkswagen - Audi forhandler Omsetning i 1992: 220 mill. 100 tilsatte. Omsetning i 1998: 500 mill. 120 tilsatte. Bakgrunn for OU Ved

Detaljer

KAPITTEL 2 PORTRETTER

KAPITTEL 2 PORTRETTER 72 Kapittel 2 Portretter 13 Mikrofinans Norge UNNI BEATE SEKKESÆTER Visjon Få fram menneskers innovasjonskraft og muligheter gjennom kompetansebygging, veiledning, nettverk og finansiering for gründere.

Detaljer

Trygt eller truende? Opplevelse av risiko på reisen

Trygt eller truende? Opplevelse av risiko på reisen TØI-rapport 913/2007 Forfattere: Agathe Backer-Grøndahl, Astrid Amundsen, Aslak Fyhri og Pål Ulleberg Oslo 2007, 77 sider Sammendrag: Trygt eller truende? Opplevelse av risiko på reisen Bakgrunn og formål

Detaljer

Hva sier brukerne om møtet med NAV-kontoret?

Hva sier brukerne om møtet med NAV-kontoret? Hva sier brukerne om møtet med NAV-kontoret? AV: MARTIN HEWITT SAMMENDRAG Våren 2007 ble det gjennomført en brukerundersøkelse rettet mot personbrukere ved de 25 første pilotkontorene i NAV. Resultatene

Detaljer

Økonomisk rapport for utviklingen i duodji

Økonomisk rapport for utviklingen i duodji Økonomisk rapport for utviklingen i duodji Oppdragsgiver: Sámediggi /Sametinget Dato: 20.august 08 FORORD Asplan Viak AS har utarbeidet økonomisk rapport for utviklingen i duodji for året 2007. Rapporten

Detaljer

Bakgrunn. Møller Ryen A/S. Noe måtte gjøres. Bakgrunn for OU. Firmaet ble etablert i 1966 Norges største Volkswagen - Audi forhandler

Bakgrunn. Møller Ryen A/S. Noe måtte gjøres. Bakgrunn for OU. Firmaet ble etablert i 1966 Norges største Volkswagen - Audi forhandler Bakgrunn Møller Ryen A/S Firmaet ble etablert i 1966 Norges største Volkswagen - Audi forhandler Omsetning i 1992: 220 mill. 100 tilsatte. Omsetning i 1998: 500 mill. 120 tilsatte. Bakgrunn for OU Ved

Detaljer

Evaluering Hva mener kommunene?

Evaluering Hva mener kommunene? Evaluering Hva mener kommunene? Intervjuundersøkelse: Deltakelse i nettverk klima og energi Bioenergiprosjektet Oppdragsgiver ønsket at undersøkelsen skulle belyse: HYPOTESER: Samarbeidet mellom Fylkeskommunen,

Detaljer

STRATEGIPLAN KVINNERETTEDE TILTAK

STRATEGIPLAN KVINNERETTEDE TILTAK STRATEGIPLAN KVINNERETTEDE TILTAK Reindriftsforvaltningen 2005-2008 1. INNLEDNING Prosjektet Kvinnerettede tiltak i reindriftsnæringen ble i gangsatt av Kommunal- og regionaldepartementet i 1999. Prosjektet

Detaljer

TILTAKSPAKKE SKJÅNES - RETNINGSLINJER FOR BEHANDLING ETC

TILTAKSPAKKE SKJÅNES - RETNINGSLINJER FOR BEHANDLING ETC Gamvik kommune Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Rådhuset, restauranten Møtedato: 15.10.07 Tid: 10.00 Eventuelt forfall meldes til tlf. Varamedlemmer innkalles særskilt ved forfall. MØTEINNKALLING Tillegg

Detaljer

Småsamfunnssatsinga i Nord- Salten. Utfordringsnotat Konrad Sætra Rådmann

Småsamfunnssatsinga i Nord- Salten. Utfordringsnotat Konrad Sætra Rådmann Småsamfunnssatsinga i Nord- Salten Utfordringsnotat Konrad Sætra Rådmann Historikk og bemanning Kom i stand etter signaler fra KRD NFK fikk tilført statlige midler til satsing Fylkestinget valgte i 2002

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre 46/10 17.06.2010

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre 46/10 17.06.2010 Namdalseid kommune Saksmappe: 2010/658-5 Saksbehandler: Lisbeth Lein Saksframlegg Natur og kulturbasert nyskaping Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre

Detaljer

GLOBAL FUTURE. Presentasjon av evalueringsrapport SINTEF Teknologiledelse Tove Håpnes og Marte Pettersen Buvik Oslo, 15. juni 2012

GLOBAL FUTURE. Presentasjon av evalueringsrapport SINTEF Teknologiledelse Tove Håpnes og Marte Pettersen Buvik Oslo, 15. juni 2012 GLOBAL FUTURE Presentasjon av evalueringsrapport SINTEF Teknologiledelse Tove Håpnes og Marte Pettersen Buvik Oslo, 15. juni 2012 Innhold Bakgrunn Evalueringsoppdrag Rekruttering og målgruppe Vurdering

Detaljer

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst.

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst. Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. 1. Hva er navnet på prosjektet? 2. I hvilken fase er prosjektet? (sett x) Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst. a) Forprosjekt b) Hovedprosjekt - X

Detaljer

DET KONGELIGE KOMMUNAL- OG REGIONALDEPARTEMENT --- Krødsherad kommune. Kommunehuset 3536 NORESUND. Tilsagnsnummer: 11203038.

DET KONGELIGE KOMMUNAL- OG REGIONALDEPARTEMENT --- Krødsherad kommune. Kommunehuset 3536 NORESUND. Tilsagnsnummer: 11203038. DET KONGELIGE KOMMUNAL- OG REGIONALDEPARTEMENT --- Krødsherad kommune Kommunehuset 3536 NORESUND Deres ref Vår ref 11/1304-5 KON Dato Statsbudsjettet 2011 - Kap. 552, post 72 Nasjonale tiltak for regional

Detaljer

Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14

Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14 Frist: 24. april Sendes til: postmottak@krd.dep.no Årlig rapport BOLYST Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14 Kommune: Prosjektnavn: Prosjektleder: Haram Kommune Integrering i Haram Therese Breen

Detaljer

Vi viser til: Utlysning av bolystmidler på www.regjeringen.no/bolyst Søknad fra Steinkjer kommune

Vi viser til: Utlysning av bolystmidler på www.regjeringen.no/bolyst Søknad fra Steinkjer kommune Steinkjer kommune7713 STEINKJER Deres ref. Vår ref. Dato 13/706-10 Statsbudsjettet 2013 - Kap. 552, post 72 - Tilsagn om tilskudd på inntil 1 500 000 kroner til - Det gode liv i Steinkjer, Åpen lys og

Detaljer

Oppdragsbrev til Innovasjon Norge med oppdrag om å opprette nye landsdekkende såkornfond

Oppdragsbrev til Innovasjon Norge med oppdrag om å opprette nye landsdekkende såkornfond Innovasjon Norge Postboks 448 Sentrum 0104 OSLO Deres ref Vår ref Dato 201202895-/SIG 02.07.2012 Oppdragsbrev til Innovasjon Norge med oppdrag om å opprette nye landsdekkende såkornfond 1. INNLEDNING Nærings-

Detaljer

Evaluering av. Trygge lokalsamfunn i Vestfold. Oslo 24.april 2015 Anne Slåtten, Vestfold fylkeskommune

Evaluering av. Trygge lokalsamfunn i Vestfold. Oslo 24.april 2015 Anne Slåtten, Vestfold fylkeskommune Evaluering av Trygge lokalsamfunn i Vestfold Oslo 24.april 2015 Anne Slåtten, Vestfold fylkeskommune Vestfold fylke 238 000 innbyggere 14 kommuner 8 byer Landets minste fylke i areal TL-kommuner som deltok

Detaljer

ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 2008/29

ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 2008/29 ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 2008/29 Klager: X Innklaget: Agilis Færder Securities ASA Stranden 3A, Aker Brygge 0250 OSLO Saken gjelder: Saken gjelder størrelsen på kurtasjen som totalt er betalt til

Detaljer

Til: KRD Fra: Lofotrådets prosjekt Bo i Lofoten Dato: 03.04.2014

Til: KRD Fra: Lofotrådets prosjekt Bo i Lofoten Dato: 03.04.2014 Frist: 24. april Sendes til: postmottak@krd.dep.no Årlig rapport BOLYST Til: KRD Fra: Lofotrådets prosjekt Bo i Lofoten Dato: 03.04.2014 Kommune: Prosjektnavn: Prosjektleder: Vågan, Vestvågøy, Flakstad,

Detaljer

Høring i Stortingets finanskomité 4. mai 2015 om Statens pensjonsfond

Høring i Stortingets finanskomité 4. mai 2015 om Statens pensjonsfond Høring i Stortingets finanskomité 4. mai 2015 om Statens pensjonsfond Innledninger ved Folketrygdfondets styreleder Erik Keiserud og administrerende direktør Olaug Svarva Innledning ved Erik Keiserud På

Detaljer

Departementet vil oppfordre fylkeskommunene til å ta en rådgiver- og

Departementet vil oppfordre fylkeskommunene til å ta en rådgiver- og a2oct7 KOMMUNAL- DET KONG-ELIGE OG REGIONALDEPARTEMENT Moskenes kommune 8390 REINE Deres ref Vår ref 11/1317-45 JKO Dato 5 0[17011 Statsbudsjettet 2011 - Kap. 552, post 72 Nasjonale tiltak for regional

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMEN. Norges forskningsråd og fylkeskommunene - utredning om videre utforming av regionale forskningsfond

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMEN. Norges forskningsråd og fylkeskommunene - utredning om videre utforming av regionale forskningsfond HORDALAND FYLKESKOMMUNE Samtlige fylkeskommuner, Oslo kommune, Norges forskningsråd DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMEN Dok.nr. 2 7 HOV 2008 T ArklvnrSb 6.Saksh. Eksp. U.off. Deres ref Vår ref Dato 200806720-/TMA

Detaljer

Etablererseminar Kvinnovasjon 9. september 2010, Narvik Innovasjon Norge Ingrid Martenson Bortne

Etablererseminar Kvinnovasjon 9. september 2010, Narvik Innovasjon Norge Ingrid Martenson Bortne Etablererseminar Kvinnovasjon 9. september 2010, Narvik Innovasjon Norge Ingrid Martenson Bortne Hva gjør vi Bidrar til nyskaping i norsk næringsliv Bidrar til at norske bedrifter blir konkurransedyktige

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato. Norsk design- og arkitektursenter (DOGA) - tilskuddsbrev for 2016

Deres ref Vår ref Dato. Norsk design- og arkitektursenter (DOGA) - tilskuddsbrev for 2016 Norsk design- og arkitektursenter Hausmannsgate 16 0182 Oslo Deres ref Vår ref Dato 15/6114 07.01.2016 Norsk design- og arkitektursenter (DOGA) - tilskuddsbrev for 2016 1. Innledning.1 2. Oversikt over

Detaljer

SØKNAD OM TILSKUDD TIL VIDEREFØRING AV SPINNY I 2009

SØKNAD OM TILSKUDD TIL VIDEREFØRING AV SPINNY I 2009 Aust-Agder fylkeskommune Dato: Arkivref: 26.02.2009 2004/836-3839/2009 / 243/U01 Saksframlegg Saksbehandler: Hilde Bergersen Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget SØKNAD OM TILSKUDD TIL VIDEREFØRING AV

Detaljer

Presentasjon basert på rapporten: To mål to midler: Økt kunnskap om virkemidler for kulturnæringene

Presentasjon basert på rapporten: To mål to midler: Økt kunnskap om virkemidler for kulturnæringene Offentlige virkemidler til kulturnæringene: Har de noen effekt på kulturnæringene? Presentasjon basert på rapporten: To mål to midler: Økt kunnskap om virkemidler for kulturnæringene Utarbeidet av Oxford

Detaljer

Innovasjon Norge - Støtteordninger i Oslo og Akershus. Presentasjon 30.08.2004 TEKNA Gründergruppe

Innovasjon Norge - Støtteordninger i Oslo og Akershus. Presentasjon 30.08.2004 TEKNA Gründergruppe Innovasjon Norge - Støtteordninger i Oslo og Akershus Presentasjon 30.08.2004 TEKNA Gründergruppe Innovasjon Norge Stiftet 19. desember 2003 som særlovsselskap Startet sin virksomhet 1. januar 2004 Overtok

Detaljer

Sluttrapport Prosjekt: Kompetanseheving i Ny GIV metodikk for grunnleggende ferdigheter

Sluttrapport Prosjekt: Kompetanseheving i Ny GIV metodikk for grunnleggende ferdigheter Kvalitetsforum 3+3: Sluttrapport Prosjekt: Kompetanseheving i Ny GIV metodikk for grunnleggende ferdigheter 19.05.2015 Innhold 1.0 Innledning... 2 2.0 Konklusjon... 2 3.0 Metodikk... 3 2.0 Deltapluss-skjema...

Detaljer

Statsbudsjettet 2013 - Kap. 552, post 72 - Tilsagn om tilskudd på inntil 420 000 kroner til - Integrerende arbeidsliv - Bolyst 2013

Statsbudsjettet 2013 - Kap. 552, post 72 - Tilsagn om tilskudd på inntil 420 000 kroner til - Integrerende arbeidsliv - Bolyst 2013 Innovangsjon SA v/caroline Fleten Klokkarhaugen 2975 Vang i Valdres Deres ref. Vår ref. Dato 13/712-8 9.7.2013 Statsbudsjettet 2013 - Kap. 552, post 72 - Tilsagn om tilskudd på inntil 420 000 kroner til

Detaljer

RAPPORTERING FRA REGIONALE NÆRINGSFOND FOR 2008

RAPPORTERING FRA REGIONALE NÆRINGSFOND FOR 2008 Aust-Agder fylkeskommune Dato: Arkivref: 26.03.2009 2007/469-6040/2009 / 242/U01 Melding Saksbehandler: Nils Langerød Meldingsnr Utvalg Møtedato Fylkesutvalget RAPPORTERING FRA REGIONALE NÆRINGSFOND FOR

Detaljer

Rune Eliassen, rådgiver i Troms Fylkeskommune

Rune Eliassen, rådgiver i Troms Fylkeskommune Til: Fra: KMD Samdrift KKF DA Årlig rapport BOLYST Dato: September 2014 Kommune: Tromsø Prosjektnavn: Samdrift 2 Prosjektleder: Ylva Maria Pavval Leder i styringsgruppen: Kontaktperson i fylkeskommunen:

Detaljer

Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Flerkulturelt råd 06.04.2016 Styret i Østfoldhelsa 07.04.2016 Opplæringskomiteen 12.04.2016

Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Flerkulturelt råd 06.04.2016 Styret i Østfoldhelsa 07.04.2016 Opplæringskomiteen 12.04.2016 Saksnr.: 2016/6027 Løpenr.: 31868/2016 Klassering: Saksbehandler: Knut Johan Rognlien Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Flerkulturelt råd 06.04.2016 Styret i Østfoldhelsa 07.04.2016

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer

: 200806828 : E: U01 &40 : Nina Othilie Høiland INVITASJON TIL DELTAKELSE I PROSJEKT INNEN ETABLERERVEILEDNING

: 200806828 : E: U01 &40 : Nina Othilie Høiland INVITASJON TIL DELTAKELSE I PROSJEKT INNEN ETABLERERVEILEDNING SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200806828 : E: U01 &40 : Nina Othilie Høiland Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 10.02.2009 22/09 INVITASJON TIL DELTAKELSE

Detaljer

HKP Startup, Hedmark Kunnskapspark. Søknad om prosjektfinansiering

HKP Startup, Hedmark Kunnskapspark. Søknad om prosjektfinansiering Saknr. 15/1634-2 Saksbehandler: Torunn H. Kornstad HKP Startup, Hedmark Kunnskapspark. Søknad om prosjektfinansiering Innstilling til vedtak: Fylkesrådet finner at prosjektet «HKP Startup» er forenlig

Detaljer

Kunnskapsutvikling i nettverk

Kunnskapsutvikling i nettverk Kunnskapsutvikling i nettverk Noen betraktninger NAPHA Erfaringsseminaret 18.01.2012 Trine Moe og Tor Ødegaard Hvem er vi? Tor Ødegaard: Utdannet som politi (1989) Jobbet i politiet og siden 2007 som seniorinspektør

Detaljer

Analyse av personalundersøkelsen i Buskerud 2011

Analyse av personalundersøkelsen i Buskerud 2011 Rapport 7/2011 Analyse av personalundersøkelsen i Buskerud 2011 Utdanningsavdelingen Forord Denne utviklingsrapporten bygger på en kvantitativ spørreundersøkelse som er gjennomført i utdanningsavdelingen

Detaljer

Lærende nettverk i friluft. Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere

Lærende nettverk i friluft. Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere Lærende nettverk i friluft Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere Friluftsrådet Sør fungerer som nettverkskoordinator for prosjektet «Lærende nettverk i friluft

Detaljer

FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 057/09 Fylkesrådet 05.05.2009. Fordeling av midler til entreprenørskapssatsing i grunnskolen 2009

FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 057/09 Fylkesrådet 05.05.2009. Fordeling av midler til entreprenørskapssatsing i grunnskolen 2009 Journalpost.: 09/8109 Fylkesrådet FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 057/09 Fylkesrådet 05.05.2009 Fordeling av midler til entreprenørskapssatsing i grunnskolen 2009 Sammendrag Fylkesrådet

Detaljer

lntegrerings- og mangfoldsdirektoratet

lntegrerings- og mangfoldsdirektoratet Postadresse: Postboks 8059 dep 0031 Oslo lntegrerings- og mangfoldsdirektoratet Redd Barna Seksjon medlem og frivillighet Postboks 6902 St. Olavs Plass 0130 Oslo Besøksadress e: Tollbugaten 20 Internett:

Detaljer

Standardvilkår for bevilgninger fra FHF

Standardvilkår for bevilgninger fra FHF Standardvilkår for bevilgninger fra FHF Standardvilkår for bevilgninger fra Fiskeri-og havbruksnæringens forskningsfond (FHF) Versjon 3, gjeldende fra 1.1.2011 Disse vilkårene gjelder for prosjekter/programmer

Detaljer

Kommunalt næringsfond:

Kommunalt næringsfond: Kommunalt næringsfond: Målet med det kommunale næringsfondet er å synliggjøre kommunens støtte til næringsutvikling og nyskaping. Næringsfondet skal i hovedsak benyttes til næringsutvikling i forhold til

Detaljer

Statsbudsjettet 2012 - Kap. 552, post 72 - Tilsagn om tilskudd på inntil 1 500 000 kroner til Skånland kommune, til prosjektet Bolyst i Skånland 2012

Statsbudsjettet 2012 - Kap. 552, post 72 - Tilsagn om tilskudd på inntil 1 500 000 kroner til Skånland kommune, til prosjektet Bolyst i Skånland 2012 Skånland kommune Postboks 240 9439 EVENSKJER Deres ref. Vår ref. Dato 12/715-12 02.07.2012 Statsbudsjettet 2012 - Kap. 552, post 72 - Tilsagn om tilskudd på inntil 1 500 000 kroner til Skånland kommune,

Detaljer

Statsbudsjettet 2013 - Kap. 552, post 72 - Tilsagn om tilskudd på inntil 1 500 000 kroner til - 200 ledige hus - Bolyst 2013

Statsbudsjettet 2013 - Kap. 552, post 72 - Tilsagn om tilskudd på inntil 1 500 000 kroner til - 200 ledige hus - Bolyst 2013 Regionrådet for Nord-Gudbrandsdal v/ole Aasaaren Skansen 7 2670 OTTA Deres ref. Vår ref. Dato 13/712-10 9.7.2013 Statsbudsjettet 2013 - Kap. 552, post 72 - Tilsagn om tilskudd på inntil 1 500 000 kroner

Detaljer

Fra 2011 går Fylkesrådet inn for at etablereropplæringa i Hedmark videreutvikles og organiseres på følgende måte:

Fra 2011 går Fylkesrådet inn for at etablereropplæringa i Hedmark videreutvikles og organiseres på følgende måte: Saknr. 3585/10 Ark.nr.. Saksbehandler: Torunn H. Kornstad ETABLEREROPPLÆRING I HEDMARK FRA 2011 Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fra 2011 går Fylkesrådet inn for at etablereropplæringa i Hedmark videreutvikles

Detaljer

LOKALSAMFUNN, LIVSKVALITET og PSYKISK HELSE

LOKALSAMFUNN, LIVSKVALITET og PSYKISK HELSE LOKALSAMFUNN, LIVSKVALITET og PSYKISK HELSE Tom Sørensen Berit S. Øygard Andreas P. Sørensen I undersøkelsen som har vært foretatt i Hedalen og 11 andre lokalsamfunn i Valdres er det fokus på sosiale nettverk,

Detaljer

Veien videre Kartlegging av kompetanse og jobbpreferanser blant ansatte ved Takeda Nycomed Elverum

Veien videre Kartlegging av kompetanse og jobbpreferanser blant ansatte ved Takeda Nycomed Elverum ØF-notat 09/2013 Veien videre Kartlegging av kompetanse og jobbpreferanser blant ansatte ved Takeda Nycomed Elverum av Torhild Andersen ØF-notat 09/2013 Veien videre Kartlegging av kompetanse og jobbpreferanser

Detaljer

Statsbudsjettet 2012 - Kap. 552, post 72 - Tilsagn om tilskudd på inntil 600 000 kroner til - Engeslandstunet - Bolyst 2013

Statsbudsjettet 2012 - Kap. 552, post 72 - Tilsagn om tilskudd på inntil 600 000 kroner til - Engeslandstunet - Bolyst 2013 Birkenes kommune Postboks 115 4795 BIRKELAND Deres ref. Vår ref. Dato 13/618-5 05.07.2013 Statsbudsjettet 2012 - Kap. 552, post 72 - Tilsagn om tilskudd på inntil 600 000 kroner til - Engeslandstunet -

Detaljer

-fl- DET KONGELIGE KOMMUNAL- OG REGIONALDEPARTEMENT. Rundskriv H - 1/11 Saksnr. 11/538 November 2011

-fl- DET KONGELIGE KOMMUNAL- OG REGIONALDEPARTEMENT. Rundskriv H - 1/11 Saksnr. 11/538 November 2011 -fl- DET KONGELIGE KOMMUNAL- OG REGIONALDEPARTEMENT Rundskriv H - 1/11 Saksnr. 11/538 November 2011 Rundskriv om standardvedtekter for kommunale næringsfond gitt i vannkraftsaker (kraftfond og hjemfafisfond).

Detaljer

4.3 KOMMUNAL UTVECKLINGSPOLITIK

4.3 KOMMUNAL UTVECKLINGSPOLITIK 4.3 KOMMUNAL UTVECKLINGSPOLITIK 4.3.1 KOMMUNEN SOM SAMFUNNSUTVIKLER TORIL RINGHOLM Norske kommuner har en lang historie som initiativtakere, pådrivere og samarbeidspartnere i lokal samfunnsutvikling (Baldersheim

Detaljer

Saksframlegg. Ark.: Lnr.: 2261/15 Arkivsaksnr.: 15/518-1

Saksframlegg. Ark.: Lnr.: 2261/15 Arkivsaksnr.: 15/518-1 Saksframlegg Ark.: Lnr.: 2261/15 Arkivsaksnr.: 15/518-1 Saksbehandler: Rannveig Mogren LILLEHAMMER KUNNSKAPSPARK AS - GARANTI Vedlegg: 1. Referat fra eiermøte 2. Avtale om nytt selskap 3. Protokoll fra

Detaljer

Oppdragsbrev - delegering av tilskuddsforvaltning og oppfølging av forvalter

Oppdragsbrev - delegering av tilskuddsforvaltning og oppfølging av forvalter V3.0-26.03.2014 St Olavs hospital HF 7030 TRONDHEIM Deres ref.: Vår ref.: 08/2033-130 Saksbehandler: Jon Nysted Dato: 11.04.2014 Oppdragsbrev - delegering av tilskuddsforvaltning og oppfølging av forvalter

Detaljer

Evaluering av Kunstløftet. Ole Marius Hylland, Telemarksforsking

Evaluering av Kunstløftet. Ole Marius Hylland, Telemarksforsking Evaluering av Kunstløftet Ole Marius Hylland, Telemarksforsking Utgangspunkt fra Kulturrådet Et todelt mål ved evalueringen: vurdere hensiktsmessigheten ved Kunstløftet som en arbeidsform for å realisere

Detaljer

Arbeidsrapport 01 / 12

Arbeidsrapport 01 / 12 NTNU Samfunnsforskning AS Senter For Idrettsvitenskap Arbeidsrapport 01 / 12 Jan Erik Ingebrigtsen og Nils Petter Aspvik -en evalueringsrapport fra arbeidet i Sør-Trøndelag, høsten 2011 Hvis du vil ha

Detaljer

Intensjonsavtale. mellom. Sør Trøndelag Røde Kors og Nord Trøndelag Røde Kors (heretter kalt Røde Kors)

Intensjonsavtale. mellom. Sør Trøndelag Røde Kors og Nord Trøndelag Røde Kors (heretter kalt Røde Kors) Intensjonsavtale mellom og Sør Trøndelag Røde Kors og Nord Trøndelag Røde Kors (heretter kalt Røde Kors) Avtale mellom og Røde Kors 1. OM AVTALEPARTENE Navn: Nord-Trøndelag Røde Kors Adresse: Ogndalsvn.

Detaljer

Prosjekt Bosetting av flyktninger i Østfold. Fylkesmannens bidrag til kommunenes bosettingsarbeid 2015-2016 Rapportering 1. tertial 2015 24.6.

Prosjekt Bosetting av flyktninger i Østfold. Fylkesmannens bidrag til kommunenes bosettingsarbeid 2015-2016 Rapportering 1. tertial 2015 24.6. Prosjekt Bosetting av flyktninger i Østfold Fylkesmannens bidrag til kommunenes bosettingsarbeid 2015-2016 Rapportering 1. tertial 2015 24.6.2015 1 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING... 3 2. BAKGRUNN...

Detaljer

Følgende definisjoner legges til grunn i denne forskriften: 2. Nasjonale virkemiddelaktører: Innovasjon Norge, SIVA og Norges Forskningsråd.

Følgende definisjoner legges til grunn i denne forskriften: 2. Nasjonale virkemiddelaktører: Innovasjon Norge, SIVA og Norges Forskningsråd. Forskrift for kap. 551 postene 60 og 61 Kapittel I. Innledende bestemmelser 1. FORMÅL Denne forskriften regulerer forvaltningen og bruken av de distrikts- og regionalpolitiske virkemidlene over statsbudsjettets

Detaljer

Evaluering Tøtte til Topps

Evaluering Tøtte til Topps Rapport Evaluering Tøtte til Topps Maria Almli 2008 Innhold: Bakgrunn... 3 Sammendrag... 4 Om undersøkelsen... 5 Om utvalg og tabeller... 5 Resultater... 6 Bakgrunnsdata... 6 Erfaringer fra Tøtte til Topps...

Detaljer

Tilskudd til kompetansehevende tiltak i ernæring i pleie- og omsorgstjenesten

Tilskudd til kompetansehevende tiltak i ernæring i pleie- og omsorgstjenesten Regelverk for tilskuddsordning Kapittel 761 post 60 Opplysningene om kapittel, post, divisjon og oppdrags- eller formålskode kan endres uten departementets godkjenning. Gjelder for Dim4 / Oppdrag nr 870004

Detaljer

SAMMENDRAG LANGTIDSEFFEKTER AV OMSTILLINGSPROGRAM. Kompetansesenter for distriktsutvikling. Akersgata 13 0158 Oslo Ogndalsveien 2 7713 Steinkjer

SAMMENDRAG LANGTIDSEFFEKTER AV OMSTILLINGSPROGRAM. Kompetansesenter for distriktsutvikling. Akersgata 13 0158 Oslo Ogndalsveien 2 7713 Steinkjer LANGTIDSEFFEKTER AV OMSTILLINGSPROGRAM SAMMENDRAG Kompetansesenter for distriktsutvikling Akersgata 13 0158 Oslo Ogndalsveien 2 7713 Steinkjer Telefon: 22 00 25 00 Telefon: 48 16 82 80 E-post: post@innovasjonnorge.no

Detaljer

TEFT - effekter hos bedriftene og forskerne 1 til 2 år etter teknologiprosjektet pr januar 2000. Av Knut Aarvak og Siri Bjørgulfsen

TEFT - effekter hos bedriftene og forskerne 1 til 2 år etter teknologiprosjektet pr januar 2000. Av Knut Aarvak og Siri Bjørgulfsen TEFT - effekter hos bedriftene og forskerne 1 til 2 år etter teknologiprosjektet pr januar Av Knut Aarvak og Siri Bjørgulfsen OR.4. Fredrikstad RAPPORTFORSIDE Rapportnr: OR.4. ISBN nr: 82-75-393-7 ISSN

Detaljer

Prøve og feile: Systematiske undersøkelser som en kvalitetsutviklingsprosess

Prøve og feile: Systematiske undersøkelser som en kvalitetsutviklingsprosess Prøve og feile: Systematiske undersøkelser som en kvalitetsutviklingsprosess Norge: Omfattende undersøkelser innen kollektivtransporten Av forsker (sosiolog) Trine Hagen Transportøkonomisk institutt Avdeling

Detaljer

Hovedmål: Kongsbergbarnehagene; godt leke- og læringsmiljø i et inkluderende fellesskap - på barnas premisser

Hovedmål: Kongsbergbarnehagene; godt leke- og læringsmiljø i et inkluderende fellesskap - på barnas premisser Kvalitetsutviklingsplan for kongsbergbarnehagene 2010 2014 Forord Alle barnehager innen kommunens grenser er en viktig del av kongsbergsamfunnet. Kommunestyret har fastsatt en kommuneplan som ved sin visjon

Detaljer

VERDISKAPING - HISTORISKE BYKJERNA SOM HANDELSARENA FASE 2

VERDISKAPING - HISTORISKE BYKJERNA SOM HANDELSARENA FASE 2 25.2.11 VERDISKAPING - HISTORISKE BYKJERNA SOM HANDELSARENA FASE 2 Notatet bygger på rapport dat. 20.10.10 - fase 1. 15.12.2010 INNLEDNING Formålet med handelsprosjektet er å forene lokale utviklingsinteresser

Detaljer

Ledelse og organisering av klyngeprosjekter

Ledelse og organisering av klyngeprosjekter Ledelse og organisering av klyngeprosjekter Regionalt Innovasjonsseminar Vadsø 14.april 2011 Eivind Petershagen, Innovasjon Norge www.arenaprogrammet.no Et samarbeidsprosjekt mellom: Hovedtema Hva er det

Detaljer

Søknad. Innovasjonsprisen. Søker er Futurum AS, Narvik kommune sitt næringsselskap. Utviklingsprogram Narvik

Søknad. Innovasjonsprisen. Søker er Futurum AS, Narvik kommune sitt næringsselskap. Utviklingsprogram Narvik Søknad Innovasjonsprisen Søker er Futurum AS, Narvik kommune sitt næringsselskap Utviklingsprogram Narvik Utviklingsprogram Narvik er basert på en samhandlings- og mobiliseringsstrategi. Næringslivet i

Detaljer

Status nærmiljøpilotene våren 2013. Smakebiter fra Miljødirektoratets intervjurunde med pilotprosjektene

Status nærmiljøpilotene våren 2013. Smakebiter fra Miljødirektoratets intervjurunde med pilotprosjektene Status nærmiljøpilotene våren 2013 Smakebiter fra Miljødirektoratets intervjurunde med pilotprosjektene Hvorfor intervjurunde? Hyggelige prosjektledere Én standard for alle, lettere å sammenligne Tilpasning

Detaljer

Strategi- og handlingsprogram 2013-2015

Strategi- og handlingsprogram 2013-2015 Strategi- og handlingsprogram 2013-2015 Norsk musikkråd og Musikkens studieforbund er to sentrale organisasjoner for kulturlivet og musikklivet generelt og det frivillige musikklivet spesielt. De to organisasjonene

Detaljer

Vedtekter for næringsfondet Os kommune

Vedtekter for næringsfondet Os kommune Vedtekter for næringsfondet Os kommune 1 Hjemmel Vedtektene er vedtatt av Os kommunestyre i sak 18/13 den 25.04.2013. Vedtektene er gjeldende fra 1.1.2013. 2 Fondskapital Fondskapitalen består av midler

Detaljer

Saksframlegg. BARNE- OG UNGDOMSTILTAK I STØRRE BYSAMFUNN 2010; SPESIALSATSING PÅ UNGDOMSTILTAK - FORDELING AV MIDLER I 2010 Arkivsaksnr.

Saksframlegg. BARNE- OG UNGDOMSTILTAK I STØRRE BYSAMFUNN 2010; SPESIALSATSING PÅ UNGDOMSTILTAK - FORDELING AV MIDLER I 2010 Arkivsaksnr. Trondheim kommune Saksframlegg BARNE- OG UNGDOMSTILTAK I STØRRE BYSAMFUNN 2010; SPESIALSATSING PÅ UNGDOMSTILTAK - FORDELING AV MIDLER I 2010 Arkivsaksnr.: 10/966 ::: Sett inn innstillingen under denne

Detaljer

Prosjektplan. Atle Grov - 110695 Willy Gabrielsen - 110713 Einar tveit - 110804

Prosjektplan. Atle Grov - 110695 Willy Gabrielsen - 110713 Einar tveit - 110804 Prosjektplan Atle Grov - 110695 Willy Gabrielsen - 110713 Einar tveit - 110804 Økonomi og ledelse 2011-2014 Innholdsfortegnelse 1. Innledning Side 1 2. Organisering 2.1 Gruppen 2.2 Veileder 2.3 Ressurspersoner

Detaljer