Regional plan for verdiskaping PLANTEMA NYSKAPING. Legge til rette for nyskaping og vekst leveranse til næringsforum sitt møte 22.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Regional plan for verdiskaping PLANTEMA NYSKAPING. Legge til rette for nyskaping og vekst leveranse til næringsforum sitt møte 22."

Transkript

1 Reginal plan fr verdiskaping PLANTEMA NYSKAPING Legge til rette fr nyskaping g vekst leveranse til næringsfrum sitt møte 22. januar 2014 Sekretariatet fr nyskaping

2 Innhld 1 Innleiande Generelt m arbeidet Sgn g Fjrdane eit gdt utgangspunkt Offentleg sektr Dagens situasjn Kva gjer vi vegval Krt ppsummering Næringsapparatet Dagens situasjn Kva gjer vi vegval Krt ppsummering Entreprenørskap Mål/kva ønskjer vi? Dagens situasjn Krt ppsummering Virkemiddelplitikk Dagens situasjn Kva gjer vi vegval Krt ppsummering Breiband Dagens situasjn Kva gjer vi - vegval Felles føresetnader fr å lukkast Avsluttande merknader Vedlegg

3 1 Innleiande Dette ntatet skal tene sm leveranse frå plantema nyskaping, til næringsfrum sitt møte 22.januar. Vi har lagt vekt på å identifisere g mtale dei viktigaste mråda sm dei samarbeidande næringsaktørane/partnarskapen saman kan gjere nk med, g peike på kva sm bør gjerast. I vedlegg 1 syner vi ei skisse til kven sm bør følgje pp det vidare arbeidet, sm grunnlag fr nærmare drøftingar m ppfølgjingsarbeidet. Det skisserte arbeidet er eit «fellesløft» i den frstand at dei samarbeidande aktørane/partnarskapen må utfylle einannan g vere gdt samrdna i desse satsingane. Ntatet er laga av sekretariatet fr plantema Nyskaping: Lisbeth Bringebøen, Jan Ivar Rise g Endre Høgalmen. Vi har delt inn ntatet slik: Generelt m arbeidet. Eit verblikk ver dagens situasjn g hvudutfrdringar Sgn g Fjrdane. Offentleg sektr. Næringsapparatet. Entreprenørskap. Virkemiddelplitikk. Breiband. 3

4 2 Generelt m arbeidet Det skjer ein gd del innan næringsutvikling i fylket, g det er ptensiale fr å få til atskilleg meir. Vi vil her vurdere kva sm kan gjerast fr å løyse ut dette ptensialet, med vekt på det sm plantema Nyskaping femnar m. Sm ein del av dette vil vi då vurdere kva sm «bremsar ss», g kva sm skal til fr at vi skal bli meir innvative g nyskapande g bruke dei muligheitene sm vi har. Vi kjem sm ein del av dette gså innm tilgngen til flk, kapital g kultur fr nyskaping. Gjennm arbeidet vil vi naturleg nk legge mest vekt på det sm vi frventar har best verknad, eller krt g gdt det viktigaste sm vi kan gjere i lag fr å styrke næringslivet vårt. Fellesnemnar i det vidfemnande plantemaet Nyskaping er å utvikle det ffentlege si evne sm tilretteleggar, arenabyggar g den gde hjelpar slik at gde tiltak får den hjelpa sm dei treng. Dette uavhengig av m tiltaka er nemnde i dei strategiske planane. Vi skal krt g gdt hjelpe g rådgje dei sm vil satse, slik at dei får realisert ideane sine. Dette gjeld både etablerte bedrifter, g etablerarar sm vil starte si eiga verksemd. Og vi i dette høvet er dei aktørane sm samarbeider m å få til utvikling i fylket sitt næringsliv, dvs fylkeskmmunen, Innvasjn Nrge, Fylkesmannen, kmmunane/næringsselskap, NHO med fleire (gså kalla partnarskapen). 4

5 3 Sgn g Fjrdane eit gdt utgangspunkt Elevane i Sgn g Fjrdane kan syne til skuleresultat i landstppen, g entreprenørskapsarbeidet i skulen (elevbedrifter i grunnskulen g ungdmsbedrifter i vidaregåande skule) vert vurdert sm vellukka. Så langt bra, g ein skulle tru at dette gjev eit gdt grunnlag fr bedriftsetableringar g innvasjn i arbeidslivet. Men når vi ligg på btnen av etablerarstatistikken g heller ikkje utpeikar ss sm nk spesielt innvativt fylke er det grunn til å spørje seg m kva sm bremsar ss - g kva vi kan få gjrt med det. Med tanke på næringsstrukturen vår ligg vi klart ver landssnittet når det gjeld sysselsette innan industri g landbruk/fiske/ppdrett. Det skjer ein gd del innvativt innan industri g naturbaserte næringar, sm gjer at vi prduserer meir med færre tilsette. Dette sm ledd i ei effektivisering, sm vi er nøydde til å jbbe med fr å henge med i knkurransen. Vi ligg under landssnittet når det gjeld frretningsmessig tenesteyting, g vert ppfatta sm lette med tanke på dei såkalla nye næringane. Og vi skulle gjerne hatt fleire bedrifter i dei næringane sm veks. Og vi skulle gjerne hatt fleire bedrifter i lønsame næringar, sm dreg ss nærmare landssnittet med tanke på verdiskaping pr tilsett (vi ligg på beskjedne 65 % av landssnittet). Fylket eksprterer ressurssterk ungdm til meir sentrale strøk (vi er mellm dei fylka sm tapar mest unge i alderen år). Vi misser flk med høgare utdanning (1909 persnar med høgare utdanning flytta i åra , i følgje analyse utført av Høgskulen i Sgn g Fjrdane). Og vi misser flk med fagbrev (759 persnar med fagbrev flytta i åra ). Vi greier ikkje å kmpensere utflyttinga med nk flk sm flyttar til fylket. Men vi har heldigvis bra tilgng på arbeidsinnvandrarar, sm vi har gjrt ss heilt avhengige av. Men vi har ei str g felles ppgåve i å integrere desse på ein gd måte, i håp m at dei skal slå seg til i fylket vårt. Næringsstrukturen i fylket er elles dminert av små bedrifter, sm naturleg nk har ei gd merksemd på det daglege arbeidet. Men med ein liten administrasjn er det utfrdrande å gjere seg nytte av dei ffentlege aktørane sine virkemiddel innan innvasjn g FU. Avstanden til dei tunge frskingsmiljøa er str, både fysisk g kulturelt. Dette kan vere litt av frklaringa på kvifr vi på det jamne kan ppfattast sm meir tradisjnelle enn nyskapande. Men det er heldigvis mange gde unntak. Og fellesnemnaren fr desse er ressurssterke flk med ein sterk vilje til å skape nk nytt. Dette understrekar berre kr viktig det er å ha tilgng på dei «rette» flka, g at fylket framstår sm så attraktivt at dei «rette» flka vel å satse hs ss. Sm eit døme på eit anna lyspunkt kan vi nemne Sunnfjrd si gde plassering i NHO sitt næringsnm, der Telemarksfrsking har rangert Sunnfjrd sm ein av dei beste næringslivsreginane i landet. Impnerande nk, i ei tid der vi kjempar mt tunge trendar med urbanisering g sentralisering, sm trekkjer flk til dei stre byane. Sgn g Fjrdane framstår sm eit kapitalfattig fylke, der det er få private investrar sm har mykje midlar til å setje inn i næringsutvikling. Dette merkast når nyskapande tiltak med risik skal ppfinansierast. På banksida kan det sjå ut til at dei stre landsdekkande frretningsbankane ikkje lenger ser på Sgn g Fjrdane sm eit så interessant fylke. Dette gjer Innvasjn Nrge sine utlån dest viktigare, i g med at dette gså kan løyse ut lån frå vanlege bankar. Tilgng til privat kapital tidleg i ei bedrift sitt liv er fte kritisk fr å kme ver kneika, g vi bør sjå kva sm kan gjerast fr å styrke tilgngen til privat g risikvilleg eigenkapital. 5

6 Sgn g Fjrdane er eit fylke der mange kjenner kvarande, g ein skulle tru at dette fremmar samarbeid innan næringslivet. Mykje kan imidlertid tyde på at samarbeida ikkje er så gdt utvikla sm vi kunne frvente. Vi bør følgjeleg sjå kva sm skal til fr å få bedriftene til søke saman g lære av kvarandre (nettverksaktivitet), ikkje minst fr å stå sterkare i kampen m større ppdrag gså utanfr fylket. Det er her nærliggande å nemne eit meir systematisk arbeid med leverandørutvikling. Det er fleire døme på gde næringsmiljø i fylket, men knapt nk skikkelege næringsklynger sm fte er ein mtr fr utvikling i andre fylke (t.d. skip g møbel på Sunnmøre). Vi bør følgjeleg sjå krleis vi betre kan stimulere til rbuste næringsmiljø i fylket. Og krleis vi ev kan knyte ss tettare pp til dei tunge næringsklyngene nrd g sør fr ss. Sgn g Fjrdane er eit fylke med mange flinke praktikarar. Tilgngen til flk med høgare utdanning (ikkje minst teknisk g næringsretta utdanning) kan imidlertid bli ein nøkkel til vidare vekst i fylket. Og dette må viast merksemd. Vi kan tilby bra støtterdningar fr flk sm vil starte si eiga bedrift, men kan likevel syne til fr få etableringar. Dei nye bedriftene hs ss lever rett nk lenger, g dette kan tyde på at vi ikkje etablerer eiga verksemd før vi er rimeleg trygge på at det skal gå bra. Dette kan gså seie nk m kulturen hs ss. Denne kulturen kan bremse nyetableringar g utvikling innan næringslivet, g vi må lære meir m krleis vi kan få til eit takskifte her. Feilskjer innan næringsutvikling gjev grunnlag fr refleksjn g læring, g slike erfaringar må ein gså skatte g dra lærdm av. Bedrifter g etablerarar har tilgng til ei rekkje virkemiddel frå dei ffentlege aktørane, ikkje minst frå Innvasjn Nrge. Og dei har tilgng på eit hjelpeapparat med ei rekkje med næringsmedarbeidarar i kmmunar g næringsselskap. Netttilveksten av arbeidsplassar var 509 samla fr åra , derav ein nettauke på fem fr Næringsutvikling er rett nk langsiktig arbeid, men vi bør finne ut meir m kva virkemiddel sm har best verknad på sysselsettinga g dermed på sikt flketalet i fylket vår. Vi har samla sett eit mfemnande hjelpeapparat. Det er behv fr ei betre krdinering mellm nkre av aktørane, g vi må bli betre til å frmidle dei t «dørene» sm småbedrifter g etablerarar skal frhlde seg til: Innvasjn Nrge g det kmmunale næringsapparatet (den kmmunale næringsmedarbeidaren eller det lkale næringsselskapet). Her skal småbedrifter g etablerarar gså få råd m andre hjelparar, slik at den einskilde næringsdrivande vanlegvis kun treng å kjenne dei t nemnde «dørene» inn til hjelpeapparatet. Det er fr få sm etablerer si eiga verksemd, g vi kunne ønske i friskare satsing i deler av næringslivet. Og her ser vi eit betydeleg i dei mange småbedriftene våre. Det er då endå viktigare med eit hjelpeapparat sm er aktive ute blant næringsdrivande g mtiverer, frmidlar kunnskap g ev gjev råd m krleis ein kan utvikle bedrifta. Dette frdrar ein gd kmpetanse, g det er følgjeleg viktig å vidareføre det ppstarta arbeidet med kmpetansebygging i næringsapparatet. Vi må lukkast betre med å utvikle dei «nye næringane», sm mange av ungdmane våre utdannar seg innan. Det er gde døme på etablerarar sm har fått gd hjelp, men det er grunn til å tru at både næringsapparat g bankvesen har behv fr å etablere ein kmpetanse sm gjer ss tryggare i møte med tenester sm kan ppfattast sm kmpliserte både teknisk g marknadsmessig. 6

7 Ei ppsummering av dei frbetringspunkta sm vi har indentifisert vanfr: Tilgng til flinke flk med næringsretta utdanning vil vere ein knapp faktr, i ei tid då mange trekkjer mt sentrale strøk. Det er følgjeleg avgjerande å skape g frmidle eit fylke sm flk satsar framtida si på, eit fylke der ikkje minst yngre menneske finn det attraktivt å bu g arbeide. Ei rekke tilhøve må vere på plass fr å tiltrekkje seg nk flinke flk: Ein velfungerande arbeidsmarknad, med «jbb til begge» g høve til å skifte jbb Attraktive bumråde, g tilgng til «urbane» sentrumstilbd. Gde tenestetilbd frå det ffentlege innan m.a. barnehage, skule g helse. Eit vegnett sm samlar ss i gde bu- g arbeidsmråde, g sm ikkje minst lettar pendling. Og eit fullgdt breiband sm dekkjer både næringsliv g private sine behv. Vi ser gså at det er behv fr eit felles løft fr betre integrering av arbeidsinnvandrarar, i vn m at dei vil slå seg ned her i fylket. Vi må legge betre til rette fr vekst i dei mange småbedriftene sm vi har i fylket, m.a. ved å gjere det lettare fr dei å nytte seg av dei ffentlege aktørane sine virkemiddel innan innvasjn g FOU. Og vi må stimulere til betre samarbeid bedrifter imellm, der dei kan lære av kvarandre (nettverksaktivitet). Også gjennm leverandørutvikling der bedriftene kan stå sterkare i kampen m større ppdrag. Vi må gså legge betre til rette fr fleire rbuste næringsmiljø, g sjå krleis vi kan knyte ss tettare til dei sterke næringsklyngene nrd g sør fr ss. Det kan vere særs utfrdrande å skaffe nk tlmdig g risikvilleg eigenkapital, særleg tidleg i ei bedrift sitt liv. Vi må vi vurdere kva sm kan gjerast fr å lette tilgngen til kapital. Vi bør påverke til ei kulturendring, til ein meir utviklings- g samarbeidsrientert mentalitet. Og vi må skaffe ss betre kunnskap m kva virkemiddel/kmbinasjn av virkemiddel sm best fremmar innvasjn g auka sysselsetting hs ss. Dette gjeld ikkje minst FOUretta tiltak sm skal byggje bru mellm næringslivet g frskingsmiljøa. Vi må bli betre til å marknadsføre dei t «dørene» inn til hjelpeapparatet: Innvasjn Nrge g det kmmunale næringsapparatet, g krdinering mellm nkre av hjelparane bør bli betre. Det er trng fr at næringsapparatet er meir aktive ute blant næringsdrivande g mtiverer, frmidlar kunnskap g ev gjev råd m krleis ein kan utvikle bedrifta. 7

8 Det er viktig å vidareføre det ppstarta arbeidet med kmpetansebygging i næringsapparatet, ikkje minst fr å møte dei «nye næringane» på ein gd måte. 8

9 4 Offentleg sektr 4.1 Mål/Kva ønskjer vi? Vi ønskjer ein ffentleg sektr sm: Leverer gde tenester slik at Sgn g Fjrdane framstår sm eit attraktivt g gdt fylke å bu i. Alt frå barnehage g utdanningstilbd til helsestell, transprttilbd, integrering av arbeidsinnvandrarar g tilrettelegging fr gjennmgangsbustadar. Er ein pådrivar fr å utvikle fylket. M.a. ved å påvirke utbygging av infrastruktur sm veg g breiband. Og nyttar dei høva sm byr seg fr å trekke ressursar g funksjnar til Sgn g Fjrdane. Yter gd infrmasjn g service - g reagerer snøgt på initiativ fr å utvikle fylket krt sakshandssamingstid. Har gde g ppdaterte planar sm eit grunnlag fr å samle fylket m ein felles innsats. Og sm grunnlag fr å tilby næringsareal til både landbasert verksemd g fiskeppdrett g attraktive buareal. 4.2 Dagens situasjn Det ffentlege tenestetilbdet i Sgn g Fjrdane er jamnt ver bra. Det er neppe grunn til å tru at det er manglande tenestetilbd frå det ffentlege sm held flketalet i fylket nede eller bremsar utviklinga i næringslivet. På eitt mråde er det imidlertid eit betydeleg frbetringsptensiale, g vi er då inne på kmmunane sine planar sm skal sikre ei gd g heilskapleg satsing. Ein gd samfunnsdel i kmmuneplanen skal legge til rette fr påfølgjande gde planavklaringar kring areal til næringslivet g tilrettelegging fr attraktive bumråde. Når ein kmmune ikkje har ppdaterte planverk kan det ta fleire år før eit areal er klar fr bygging, med utarbeiding av arealplan g påfølgjande reguleringsplan. Utarbeiding av arealplan tek frt 1-2 år, avhengig kmpleksitet. Utlegging av areal i strandsna vil t.d. fte vere knfliktfylt. Ein reguleringsplan med grunnlag i arealplanen vil fte ta ½-1 år. Mange av kmmunane i fylket har gamle planar. Dei fleste planane er yngre enn ti år, men sju kmmunar har framleis planar frå før år Av desse er rett nk dei fleste i gng med revisjn. At arealplanen er gamal inneber nødvendigvis ikkje at kmmunen ikkje har ein arealreserve, men det kan frt gå lengre tid å få arealet klart fr bygging. Det skal lagast ein kystplan fr fylket, sm vil gje betre arealplanlegging langs kysten. Dette er ikkje minst viktig fr ppdrettsnæringa sm treng tilgng til gde lkalitetar. Det skal i frkant gjerast ei kartlegging av havbtnen g det marine øksystemet. 9

10 Tilgng til attraktive areal fr bustadbygging er viktig fr å trekke til seg flk. Kmmunane kan jamnt ver syne til tilgjengelege tmter. Men vi har inntrykk av at attraktiviteten er varierande. Vi har gså eit generelt inntrykk av at planlegginga av areal fr bustadar fte er grunneigarstyrt. Det er gså ein del å hente på å få til betre verrdna planarbeid, sm grunnlag fr påfølgjande avklaringar kring dei langsiktige knsekvensane av lkalisering i ein større samanheng. Dette gjeld både planlegging fr næringsareal g buareal, gså sm del av eit større bu- g arbeidsmråde. Betre integrering av arbeidsinnvandrarar er eit anna viktig frbetringspunkt. Vel 10 % av arbeidsstkken vår er arbeidsinnvandrarar, g tilgng til flinke arbeidstakarar utanfrå er ein nøkkel til utvikling innan næringslivet g beflkningsvekst i kmmunane. Nkre bedrifter g kmmunar kan nemnast sm gde døme med tanke på integrering av arbeidsinnvandrarar, men dei fleste har enn mykje å lære. Ei undersøking sm er gjrt av Mørefrskning syner at få av kmmunane har merksemd kring arbeidsinnvandring i sine kmmuneplanar. Hs ss kan vi nemnde Flra sm eit hederleg unntak, g sm døme på ein kmmune sm har erfaring med å ta seg av både arbeidsinnvandrarar g flyktningar. Det er på gang eit prsjekt i regi av 4 fylkeskmmunar g ei rekkje frskingsinstitusjnar på Vestlandet. Dette skal skaffe meir viten m arbeidsinnvandring, g skal gje nyttig infrmasjn m krleis vi best kan arbeide vidare den desse viktige prblemstillingane. Eit prsjekt utført av Høgskulen i Sgn g Fjrdane har peika på at dei ffentlege aktørane sine nettsider ikkje er gdt nk tilpassa innvandrarane sine behv. Når det gjeld breiband skal i utgangspunktet teleperatørane syte fr dette. Men ffentleg innsats har synt seg naudsynt i eit fylke sm Sgn g Fjrdane, fr å frtgang i utbygging av tilbdet i deler av fylket. Kmmunane har ei nøkkelrlle i dette, men varierande kmpetanse g kapasitet til å rganisere den ffentlege breibandinnsatsen. Over halvparten av bedriftene i fylket leverer varer/tenester til ffentleg sektr, g aller størst er andelen innan bygg g anlegg. Det kan vere krevjande fr mindre bedrifter å stette krava i utlysinga, g samstundes vere knkurransedyktige på pris. Her må bedriftene søke saman i leverandørsamarbeid, slik sm mange gjer i dag. Dei ffentlege kjøparane går n ver til e- handel, slik at leverandørane må tilpasse seg dette. I den grad innkjøpsregelverket tillet det kan dei ffentlege kjøparane ha fylket sitt næringsliv i tankane når anbdsgrunnlaget vert til, m.a. med tanke på strleiken på leveransane. Og det ffentlege kan styrke lkale leverandørar si knkurranseevne ved å stimulere til leverandørsamarbeid, g vere så pne sm råd fr innvative måtar å løyse leveransen på. Det er avgjerande at arbeidstakarane i arbeidslivet får utvikla kmpetansen sin. Terskelen fr fr å ta etterutdanning er lågare når utdanninga kan kmbinerast med arbeid, g takast der flk bur g arbeider. Teknlgien pnar fr fjernundervising via skjerm, g strøymingsteneste sm inneber at du kan følgje undervisinga når det passar fr deg. Syner elles til plantema Kunnskap si mtale av dette mrådet. Mange framhevar kr viktig det er med tilgng til gjennmgangsbustadar. Her har kmmunane ein jbb å gjere med å legge til rette fr fleire gjennmgangsbustadar. Ikkje nødvendigvis ved sjølv å bygge, men vel så mykje ved å legge til rette areal fr dette g stimulere utbyggarar til å satse. Hamarøy kmmune i Nrdland har fått til bustader til både utleige g eige, gjennm eit tett samarbeid med private utbyggjarar. Ved å gje langsiktige leigegarantiar fr ei visst tal 10

11 bustadar sm er tiltenkt bustadssiale føremål, har kmmunen redusert risiken fr private utbyggjarar. Samstundes får kmmunen redusert sine frpliktingar, ved at utbyggjer gså står sm ansvarleg utleigar. Husbanken er gså inne i desse prsjekta, g dette har vre eit gdt grep fr bustadutviklinga i Hamarøy. Denne Hamarøymdellen kan utviklast i nye variantar, med tanke på å stimulere private utbyggjarar til å satse på utleigemarknaden. Kmpetansesenter fr distriktsutvikling har gd kjennskap til kmmuane sin innsats på bustadmarknaden, g kan frmidle kunnskap m dette. Sm eit døme på andre mdellar kan vi nemne at Flra kmmune n etablerer eit eigedmsselskap i samarbeid med private aktørar, sm skal arbeide fram gde løysingar fr m.a. utleigebustadar. 4.3 Kva gjer vi vegval Vi hjelper kmmunane g dei andre ffentlege aktørane til å ha ppdaterte planverk Vi må gjere ein innsats fr å stimulere kmmune til å ha ppdaterte planverk sm inneber heilskaplege vurderingar g krt behandlingstid når næringslivet treng areal, gså når det gjeld fiskeppdrett. Og tilgng til attraktive areal fr bustadbygging. Desse arealavklaringane må imidlertid vere tufta på eit verrdna planarbeid (sm regel ein samfunnsdel i kmmuneplanen) sm avklarer dei langsiktige knsekvensane av lkalisering i ein større samanheng. Vi kan bidra på følgjande vis: Synleggjere kr viktig det er med ppdaterte planverk. Også ein gd samfunnsdel i kmmuneplanen sm grunnlag fr påfølgjande gde g heilskaplege vurderingar kring lkalisering av ulike funksjnar i kmmunen. Støtte kmmunane med kmpetanse til å utvikle gde heilskaplege planprsessar i arbeidet med kmmuneplanen sin samfunnsdel Kme tidlegare inn i planprsessane med gde råd Også m krleis ein kan invlvere næringslivet på ein gd måte Vidareutvikle arbeidet i Planfrum, der dei ffentlege aktørane kjem saman g m.a. drøftar ein kmmune sin plan Arbeide vidare med å vidareutvikle kmpetansen til fagmiljøa i kmmunane Tilby samlingar g nettverk, g stimulere til samarbeid mellm kmmunar Vi gjer ein felles innsats fr å integrere arbeidsinnvandrarane Dei ffentlege aktørane g næringslivet må saman gjere ein betre innsats fr å integrere arbeidsinnvandrarane. Bevisstgjere kr viktig det er å få integrert arbeidsinnvandrarane. Utvikle statistikk g analyser sm kan gje betre grunnlag fr å setje i verk målretta integreringstiltak Utvikle g dele kmpetanse m krleis dei ulike aktørane kan arbeide fr integrering 11

12 M.a. gjennm nettverk g samlingar der vi kan lære av kvarandre. Dra veksel på det pågåande prsjektet m arbeidsinnvandring i fire Vestlandsfylke Vi styrkar evna vår til å planlegge g gjennmføre breiband-prsjekt Kmmunane må styrke si evne til å initiere g rganisere breiband-prsjekt. Betre rådgjeving til kmmunane (g fylkeskmmunen kan ev utføre arbeid fr dei kmmunane sm ønskjer det). Utvikle gde samarbeid, der ein lærer av kvarande g utviklar ein sams måte å gjennmføre arbeidet på (standardisering av prsedyrer g dkument). Syner til eige kapittel m breiband Vi hjelper lkale leverandørar til å verte meir knkurransedyktige Offentleg sektr kan dyktiggjere lkalt næringsliv med tanke på leveransar Stimulere til leverandørsamarbeid g vere meir pne fr innvative løysingar kring leveransane (vel å merke innanfr det regelverket sm dei må halde seg innan) Vi frmidlar eit etterutdanningstilbd sm kan takast der flk bur g arbeider Dette gjeld etterutdanning sm kan takast i kmbinasjn med arbeid, g femnar gså m fjernundervising Vi legg til rette fr fleire gjennmgangsbustadar Vi må få til fleire gjennmgangsbustadar sm gjer det lettare å «prøvebu» før ein ev etablerer seg med eigen bustad. Vi må her stimulere kmmunar g utbyggarar ved å infrmere m aktuelle løysingar g lærdm frå andre fylke (m.a. frå Hamarøy). Sgn g Fjrdane sin attraktivitet er viktig med tanke på at flk skal satse framtida si her, jf rekruttering. Og likeins utdanningstilbdet. Fr desse mråda syner vi til plantema Kunnskap sm går meir inn på m.a. rekruttering g utdanningstilbdet. 4.4 Krt ppsummering Vi legg til grunn følgjande Vi hjelper kmmunane g dei andre ffentlege aktørane til å ha ppdaterte planverk. Vi gjer ein felles innsats fr å integrere arbeidsinnvandrarane. Vi styrkar evna vår til å planlegge g gjennmføre breiband-prsjekt. Vi hjelper lkale leverandørar til å verte meir knkurransedyktige. Vi frmidlar eit etterutdanningstilbd sm kan takast der flk bur g arbeider. Vi legg til rette fr fleire gjennmgangsbustadar. 12

13 5 Næringsapparatet 5.1 Mål/Kva ønskjer vi? Vi vil ha eit velfungarande g versiktleg næringsapparat sm framstår sm gde hjelparar fr næringslivet g sm får fram fleire g betre etablerarar. Eit krps med samrdna hjelparar sm i sum utfyller einannan, g sm har ei klar rlledeling seg i mellm. Sm gså arbeider utadretta g ppsøkjande, ikkje minst får å få til vekst i eksisterande bedrifter. Og sm har kmpetanse til å rettleie, g versikt til å syne vidare til andre aktørar i næringsapparatet. framstår sm versiktleg g der brukaren lett frstår kvar han skal vende seg. 5.2 Dagens situasjn Kmmunane/næringsselskapa har ein særs viktig funksjn verfr etablerarar g småbedrifter, særleg før dei kjem til den andre stre aktøren sm er Innvasjn Nrge. Så sånn sett kan etablerarar g mindre bedrifter i utgangspunket frhalde seg til kmmunane/næringsselskapa g Innvasjn Nrge, g skal der få dei gde råda sm dei treng - g bli synt vidare til andre aktørar i næringsapparatet. Det er imidlertid gså mange andre aktørar innan næringsutvikling, g det samla næringsapparatet kan frt bli ppfatta sm kmplisert g der ein kan bli utrygg på rlledelinga mellm dei ulike aktørane. Dei sm treng midlar rienterer seg naturleg nk m dei finansieringskjeldene sm finst, enten dette er innanfr det ffentlege næringsapparatet eller støtterdningar i privat regi (alt frå bankar til legat). Det er psitivt at det er mange hjelparar innan næringsutvikling, g særleg når vi tek med dei private aktørane vil det alltid vere kmplisert å få eit versiktleg bilde av det samla hjelpekrpset. Men sm ffentlege aktørar kan vi klargjere det sm vi rår ver. Og rlledelinga mellm nkre av aktørane kunne vre tydlegare. Det er gd rlleavklaring mellm fylkeskmmunen, Innvasjn Nrge g Fylkesmannen. Og når det kjem pp saker sm ligg i ei gråsne vert dette vanlegvis drøfta. Det er gså bra klare linjer til kmmunane/næringsselskapa, g tilhøvet til desse vert vidareutvikla gjennm næringsavdelinga sine kmmunebesøk. Tilhøvet til Siva vert studesvis ppfatta sm meir krevande. Det er etablert nkre selskap/utviklingsselskap/nettverk, g nkre av desse har vakse ut ver den pprinnleg tiltenkte rlla. Dette kan ha med vekstambisjnar å gjere, g det kan ha med leit etter finansieringskjelder sm gjev rm fr auka aktivitet. Vi har då døme på at slike selskap tilbyr tilbd sm ligg særs tett pp til mrrganisasjnar sm t.d. Innvasjn Nrge. Dette kan skape uvisse m rlledelinga. Ei løysing her kan vere å rydde litt, g i utgangspunktet legge bedriftsretta tilbd under Innvasjn Nrge. Ein bør i alle høve ikkje pprette nye selskap sm tilbyr bedriftsretta tenester, før ein nøye har drøfta m dette kan leggast til Innvasjn Nrge. 13

14 Fr etablerarar g småbedrifter er det sm nemnt t «dører» inn til virkemidlane, g marknadsføringa av dei t «dørene» inn kunne vre betre. Gjennm nylansering av Driftig.n har vi klargjrt kr ein skal vende seg i den aktuelle kmmunen (med m.a. kntaktinfrmasjn til kmmunar g næringsselskap). Kring 60 prsent av bedriftene våre har 1-4 tilsette (g då har vi teke utgangspunkt i bedrifter med tilsette). Desse bedriftene har fte liten administrativ kapasitet til å drive utviklingsarbeid. Hittil har tiltaksapparatet ikkje vre tett nk på småbedriftene. Litt av frklaringa kan vere fr liten kapasitet g til ei viss grad manglande kmpetanse til å rettleie. Kmmunane har valt ulike løysingar fr krleis dei har rganisert det lkale tiltaksapparatet. Nkre kmmunar har tilsett eigen næringssjef/næringsknsulent. Nkre kmmunar har ppretta utviklingsselskap i samarbeid med lkalt næringsliv. På denne måten ønskjer dei å bringe lkalt næringsliv meir aktivt inn i arbeidet med næringsutvikling i kmmunen. Nkre kmmunar har gått saman g skipa felles næringsselskap. Denne mdellen kan medføre breidde g kapasitet i tiltaksapparatet. Det er midlertid ikkje nk «rett svar» fr kva sm er den beste rganiseringa av det kmmunale tiltaksapparatet. Men vi har til denne tid hatt tru på samarbeid mellm fleire kmmunar der vi får til eit større g meir allsidig fagmiljø. Vi får stundesvis høyre at dei sm utviklar «nye næringar» slit med å bli frstått i næringsapparatet, g slit med finansieringa. Dette siste kan gså skuldast at bankane vanlegvis etterspør pantetryggleik fr dei låna sm dei gjev. Vi må lukkast betre med å utvikle dei «nye næringane», sm mange av ungdmane våre utdannar seg innan. Det er gde døme på etablerarar sm har fått gd hjelp, men det er grunn til å tru at både næringsapparat g bankvesen har behv fr å etablere ein kmpetanse sm gjer ss tryggare i møte med tenester sm kan ppfattast sm kmpliserte både teknisk g marknadsmessig. Gjennm prsjekt kmmunal næringsutvikling vert det arbeidt systematisk med å styrke kmpetansen i næringsapparatet, m.a. gjennm: Samling med ulike tema på dagsrden, t.d. kmmunale næringsfnd. Kurs i alt frå sakshandsaming, prsjektarbeid, innkjøp g statsstøtteregelverket til vekststrategiar g frretningsmdellering. Høgskulekurs innan næringsutvikling. Driftig.n er sm nemnt relansert, g skal m.a. gjere det lettare å finne rett kntaktpersn i kmmunar g næringsselskap. Marknadsføringa av Driftig.n bør imidlertid styrkast, g dette arbeider er i gng. Næringsavdelinga gjennmfører n kmmunebesøk der vi vitjar kvar kmmune g det ev næringsselskapet sm dekkjer denne kmmunen. Dette fr å kjenne betre til kmmunane sine utfrdringar g kunne fange pp frbetringspunkt i samrdninga mellm kmmune/næringsselskap/fylkeskmmune/innvasjn Nrge/Fylkesmannnen. 5.3 Kva gjer vi vegval Eit næringsapparatet sm arbeider meir utadretta g ppsøkande Det er trng fr at næringsapparatet er meir aktive ute blant næringsdrivande g mtiverer, frmidlar kunnskap, utviklingsverktøy g rettleiing m krleis ein kan utvikle bedrifta. Dette er 14

15 særs viktig fr å få til vekst i mindre bedrifter, g fr å støtte etablerarar i ei krevande tid. I tillegg til tilstekkeleg tid frdrar dette «rett» kmpetanse. Ei utadretta g ppsøkande arbeidsfrm skal gså legge grunnlag fr: Å arbeide målretta med ønska m å få til betre samarbeid mellm bedrifter (gså innan leverandørutvikling) g sterkare næringsmiljø i fylket. Arbeide med tilgang til risikvilleg eigenkapital. Arbeide fr få ein kultur fr ei friskare satsing Styrke næringsapparatet sin kmpetanse Det er viktig å frsetje det målretta arbeidet med å tilby samlingar, kurs, utdanning g læringsnettverk fr næringsmedarbeidarane. Dette ikkje minst fr å legge til rette fr: Eit næringsapparat sm arbeider meir utadretta g ppsøkande. Ha kmpetanse til å rettleie småbedrifter sm bør satse. Ha tilstrekkeleg kunnskap til å møte dei «nye næringane» på ein gd måte. Det er fylkeskmmunen sm har drive denne verksemda i regi av prsjekt kmmunal næringsutvikling, i samarbeid med Innvasjn Nrge, Fylkesmannen si landbruksavdeling g kmmunane. Det vert føresett at dette viktige arbeidet vert vidareført av fylkeskmmunen, i dialg med dei andre aktørane Frenkle næringsapparatet g legge til rette fr felles næringsselskap Vi må sjå m vi har vre med å etablere eller støtta selskap med eit bedriftsretta tilbd sm ligg så nær pp til Innvasjn Nrge at ppgåvene heller kan utførast av Innvasjn Nrge. Det bør ikkje etablerast nye selskap med bedriftsretta tilbd før ein kan gjrt ei nøye vurdering av m dette kan ligge under Innvasjn Nrge. Stimulere til at kmmunar går saman m å etablere felles næringsselskap. Dette fr å legge til rette fr sterkare kmpetansemiljø. Men knsekvensen vert gså færre aktørar g dermed gså eit meir versiktleg næringsapparat Styrke krdineringa mellm dei ulike næringsaktørane Den gde krdineringa mellm fylkeskmmunen, Innvasjn Nrge g Fylkesmannen vert vidareført. Og dialgen med kmmunar/næringsselskap vert vidareutvikla m.a. gjennm dei kmmunebesøka sm er sett i gng. Og vi bør vidareutvikle dialgen med fleire av aktørane. Sm ein del av denne styrka dialgen bør vi sjå meir på rlleavklaringa pp mt aktørar sm t.d. Siva. Innanfr utviklingsarbeid er det utfrdrande å utfrme heilt klare retningssliner fr rlledeling, g gråsner bør ppdagast g drøftast ved at aktørane er tettare på kvarandre. Og partnarskapen må sjå til at halvffentlege utviklingsselskap ikkje vert gjevne knkurransevridande frdelar i høve til private tenesteytande bedrifter Utvikle reginal beredskap fr utvikling av «nye næringar» Den reginale partnerskapen må krdinere behvet fr kunnskap g kapital ved 15

16 frretningsmessig utvikling av «nye næringar». Partnerskapen skal syte fr gde nettverk inn mt Fu g nasjnale/internasjnale investrmiljø. Innvasjn Nrge krdinerer den reginale partnerskapen i dette arbeidet Frmidle eit meir versiktleg næringsapparat Vi vert flinkare til å marknadsføre dei t «dørene» inn til hjelpeapparatet. Dette gså gjennm Driftig.n, sm vi gså må marknadsføre betre. Dette frdrar imidlertid at dei sm sit bak desse t «dørene» har versikt nk til å rettleie vidare i eit relativt kmplisert hjelpeapparat 5.4 Krt ppsummering Vi legg til grunn følgjande med tanke på næringsapparatet: Eit næringsapparat sm arbeider meir utadretta g ppsøkande. Styrke næringsapparatet sin kmpetanse. Frenkle næringsapparatet g legge til rette fr felles næringsselskap. Styrke krdineringa mellm dei ulike næringsaktørane. Utvikle reginal beredskap fr utvikling av «nye næringar». Frmidle eit meir versiktleg næringsapparat. 16

17 6 Entreprenørskap 6.1 Mål/kva ønskjer vi? Hvudmålsetjinga fr ei entreprenøriell satsing er at det skal vere like naturleg å skape sin eigen arbeidsplass sm å søkje jbb i ei eksisterande bedrift. Avgrensing Entreprenørskap kan definerast i vid frstand, men alle tiltak g prsessar har det same verrdna målet sm er å skape levedyktige verksemder. Fr å få fleire menneskje til å vurdere å starte fr seg sjølv må dei ha kunnskap m det å starte bedrift g vite kvar g kva hjelp det er å få. Entreprenørielle tiltak kan dermed setjast inn lenge før bedrifta er tenkt etablert, altså gjerne på barnehage- g skulenivå. Dette fr å gi menneskja dei rette frutsetningane g verktya fr å seinare ønske g gjennmføre etablering av eiga verksemd. Målsetjingar g strategiar fr faktisk g knkret etablering vert handtert i kapittel m verkemiddelplitikk. 6.2 Dagens situasjn Den største knkurrenten til entreprenørskap er fast jbb. Med under t prsent arbeidsløyse i Sgn g Fjrdane så er ikkje mtivasjnen til entreprenøren eksterne faktrar sm at han ikkje får anna arbeid. Samtidig er mtivasjnen fr starte eige bedrift nært knytt til frventningar m framtidig avkasting g må vegast pp mt andre alternativ. Dette kan vere årsaka til at tal nyetableringar i fylket er relativt lågt, samtidig sm nyetableringane i str grad er levedyktige. Dette gjer at Nreg er i ein heldig psisjn der situasjnen er eigna fr bærekraftige, nyskapande, kunnskapsbaserte verksemder. Tal bedriftsetableringar i fylket er på jumbplass, både tal nye bedrifter målt i frhld til eksisterande bedriftsppulasjn g persnar i yrkesaktiv alder. Det er samtidig stre skilnader innad i fylket, g einskilde kmmunar g reginar har str vekst i etableringsratane. Sjølv m Sgn g Fjrdane er på btnen i tal nyetableringar, så har nyetableringane i Sgn g Fjrdane den høgaste verlevingsgraden samanlikna med dei øvrige fylka i landet. Vi er usikre på kvifr situasjnen er slik, men det kan tenkjast at det er fleire årsaker til kvifr så få trer å satse på eiga verksemd i fylket. I tillegg er dei fleste bedriftene i fylket små, g tykkjest å vere tilfreds med det. Truleg spelar både mtivasjn hjå entreprenøren i tillegg til eksterne rammevilkår ei str rlle. 17

18 Sgn g Fjrdane er i tet nasjnalt innan entreprenørskap i skulen. Fylket har t viktige tilbydarar av entreprenørskap i skulen; Høgskulen i Sgn g Fjrdane (REAL) g Ungt Entreprenørskap. Høgskulen er ein viktig bidragsytar fr å gje kmande g eksisterande lærarar g entreprenørskapskmpetanse. Ungt Entreprenørskap har hatt ein impnerande auke i tal elever g studentar sm deltek i ulike prgram i fylket. I 2012 var det i verkant av åtte tusen elever/ studentar sm deltk på UE-prgram. Same året var Sgn g Fjrdane det fylket med størst del elever sm deltk med ungdmsbedrift. 6.3 Kva gjer vi vegval Det eksisterer gde strukturar g verkemiddel fr entreprenørskapssatsinga i fylket. Desse må i større grad klargjerast, synleggjerast g vere tilgjengeleg fr ptensielle brukarar Haldningsskapande arbeid Frå eit verrdna g vidt perspektiv er haldningsskapande arbeid essensielt fr å ppnå bevisstheit fr kva sm eksisterer av strukturar g at det er mgeleg å lukkast i fylket vårt. Fr å få fleire til å tre å satse på eigne verksemder så må bevisstheita kring det at det er mgeleg å lukkast i fylket synast fram. I tillegg til å syne fram verksemder sm har fått det til, bør alle ha kunnskap m at det eksisterer hjelp både i frm av kunnskap g kapital dersm ein vel å starte eiga verksemd. Det haldningsskapande arbeidet kan i praksis utførast ved bruk av ulike gründerprisar, g ved prfilering av gründererar i ulike media. Vidare er det viktig at slike sukksesshistriar gså syner til kva hjelp entreprenøren fekk undervegs i ppstart g etablering av verksemda Entreprenørskap i pplæringa I pplæringsløpet bør innsatsen ppretthaldast, men g gjerne strukturerast g frsterkast. Granskingar syner at elevar i str grad har vre innm diverse entreprenørielle aktivitetar i pplæringsløpet. Nkre skular har eigne læreplanar fr kva type entreprenørskapsaktivitetar sm skal gjennmførast i kva klassetrinn, medan andre skular gjennmfører dette på meir adhc basis g gjennmføring er persnavhengig. Ei strukturering av aktivitetane kan fr eksempel gjerast ved å auke bevisstheita av viktigheit av entreprenøriell tenking g trening i tidlege år. Barnehage g grunnskule er gde arenaer å nytte fr å gjere unge tidleg bevisst i entreprenørskapstenking. Kmmunane g fylkeskmmunen har eit spesielt ansvar fr å legge til rette fr, mtivere g gså utfrme frslag eller krav til kva unge bør få av entreprenørskapserfaringar i skulen. På høgskulen er entreprenørskap integrert i nkre studieretningar, g er sm valfag i andre. Spesielt innan studieretningar sm friluftsliv g idrett bør elevane få meir trening i å tenkje entreprenørielt. Det ptimale vil vere å tilby fag med studiepeng til ein samla studentmasse, slik at elevar frå ulike studieretningar på ulike trinn kan danne grupper med kreativ entreprenøriell tenking Bedriftsetablering Det må vere enkelt fr ptensielle gründerar å skilje mellm ulike verkemiddel g aktørar sm tilbyr hjelp g rettleiing. Kapittelet m rganisering av verkemiddelapparat går nærare innpå kva aktørar sm tilbyr verkemiddel retta mt faktiske etablerarar. 18

19 6.3.4 Organisering av det skuleretta arbeidet Ungt Entreprenørskap står fr det perative arbeidet. Tilhøvet til Ungt Entreprenørskap vert takla gjennm avtale sm femnar m både ppdrag g årleg tilskt. Det vert årleg gjennmført dialgmøte med Ungt Entreprenørskap. Og elles gjev partnerane styringssignal gjennm si styredeltaking i Ungt Entreprenørskap sitt styre Samrdning av det samla entreprenørskapsarbeidet Det vert årleg gjennmført 2-3 samrådingsmøte der føremålet er å ppdatere kvarandre g samrå seg med tanke på det samla entreprenørskapsarbeidet, gså det skuleretta arbeidet. 6.4 Krt ppsummering Det er viktig å arbeide vidare med haldningsskapande arbeid fr å få fleire til å satse på eiga bedrift. Og tilrettelegge fr at unge får gd entreprenørskapspplæring g erfaring i barnehage, grunnskule g høgskulen. Arbeidet med entreprenørskap har frå 2006 til g med 2012 vre rganisert gjennm eit prgramarbeid. Eit eige entreprenørskapsutval leverte våren 2013 fagrapprten Entreprenørskap i Sgn g Fjrdane. Rapprten syner ei rekkje mål, strategiar g knkrete tiltak, g kven sm naturleg skal ha ansvar fr å gjennmføre desse tiltaka. Rapprten syner at det eksisterer gde strukturar g ansvarsmråde pr i dag, g at vi må tre å frsterke den innsatsen. Vi syner elles til den nemnde rapprten, sm er eit innspel i det vidare arbeidet med verdiskapingsplanen. Det haldningsskapande arbeidet skjer i str grad i skuleverket, g det er her dei unge får entreprenørskapspplæringa g erfaring frå. Ungt Entreprenørskap bør ha ansvar fr det perative, medan ei mindre gruppe sm inkluderer ansvarspersnar frå pplæringssektren på kmmunalt g fylkeskmmunalt nivå bidreg strategisk. Måla prgramstyret fr entreprenørskap g nyskaping fresl i 2012 fr ei vidare satsing er desse: At alle unge gjennm barnehage, skule til g med høgskulenivå, skal få pplæring g erfaring i entreprenørskap. Operativt ansvarleg: Ungt entreprenørskap. Aktuelle tiltak: Stimuleringsrdning fr mindre entreprenørskapstiltak. At alle kmmunar g skular skal ha enkle entreprenørskapsplanar. Aktuelle tiltak: Krav m planar fr å få vannemnte stimuleringsmidlar. Entreprenørskapsarbeidet g planane skal inkludere satsing på elevbedrifter, ungdmsbedrifter g studentbedrifter. Syte fr at entreprenørskapssatsinga i skulen inkluderer samarbeid med lkalt næringsliv. At pedaggisk tilsette i Sgn g Fjrdane har kmpetanse i entreprenørskap. 19

20 Aktuelle tiltak: Kurs g kmpetansehevingstiltak. Byggje eit nettverk mellm entreprenørskapslærarane i Sgn g Fjrdane Aktuelle tiltak: Møtestader. Mål fr å auke tal nyetableringar må arbeidast meir med, men det viktige målet er: Fleire nyetableringar i fylket. Aktuelle tiltak: Møtestader fr nyetablerte g entreprenørar i fylket. 20

Regional plan for verdiskaping PLANTEMA NYSKAPING. Legge til rette for nyskaping og vekst leveranse til næringsforum sitt møte 22.

Regional plan for verdiskaping PLANTEMA NYSKAPING. Legge til rette for nyskaping og vekst leveranse til næringsforum sitt møte 22. Reginal plan fr verdiskaping PLANTEMA NYSKAPING Legge til rette fr nyskaping g vekst leveranse til næringsfrum sitt møte 22. januar 2014 Sekretariatet fr nyskaping 16.01.2014 1 Innhld 1 Innleiande... 3

Detaljer

SATSING MOT FRÅFALL 2011. PROSJEKTET NY GIV/FLEIRE FULLFØRER

SATSING MOT FRÅFALL 2011. PROSJEKTET NY GIV/FLEIRE FULLFØRER HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 00455-3 Arkivnr. 523 Saksh. Haaland, Marianne Saksgang Yrkespplæringsnemnda Opplærings- g helseutvalet Fylkesutv Møtedat 02.02. 08.02. 23.02. - 24.02.

Detaljer

Næringsforum 14.april 2015 Plantema nyskaping.

Næringsforum 14.april 2015 Plantema nyskaping. Næringsforum 14.april 2015 Plantema nyskaping I - Disposisjon for nyskapingsdelen Føremålet med gjennomgangen Nyskaping i verdiskapingsplanen Eit overblikk Kommuneretta næringsarbeid (næringsapparatet)

Detaljer

November 2010 Revidert prosjektplan. Engasjementsbrev. Forvaltningsrevisjon av innkjøpsfunksjonen i Hordaland fylkeskommune

November 2010 Revidert prosjektplan. Engasjementsbrev. Forvaltningsrevisjon av innkjøpsfunksjonen i Hordaland fylkeskommune Nvember 2010 Revidert prsjektplan. Engasjementsbrev. Frvaltningsrevisjn av innkjøpsfunksjnen i Hrdaland fylkeskmmune Innhald 1. Innleiing... 2 2. Føremål g prblemstillingar... 2 3. Revisjnskriterium...

Detaljer

Vedlagt følgjer prosjektrapport for forprosjektet «Kunstbygda Balestrand» som var ferdig i juni 2012.

Vedlagt følgjer prosjektrapport for forprosjektet «Kunstbygda Balestrand» som var ferdig i juni 2012. Interimsstyret fr kunstbygda Balestrand Balestrand kmmune Balestrand, 21.11.2012 Søknad m øknmisk støtte frå næringsfndet Vedlagt følgjer prsjektrapprt fr frprsjektet «Kunstbygda Balestrand» sm var ferdig

Detaljer

S T R A T E G I S K P L A N 2 0 1 2-15 H A U G L A ND SKULE R E V I D E R T A U G U S T 2 0 1 5

S T R A T E G I S K P L A N 2 0 1 2-15 H A U G L A ND SKULE R E V I D E R T A U G U S T 2 0 1 5 S T R A T E G I S K P L A N 2 0 1 2-15 H A U G L A ND SKULE R E V I D E R T A U G U S T 2 0 1 5 1. SKULENS VERDIGRUNNLAG 1.1 Visjn g verdiar Fr å nå visjnen m LÆRING FOR ALLE, legg vi til grunn følgjande

Detaljer

Kommuneretta næringsutvikling - statusrapport, evaluering og vidare arbeid

Kommuneretta næringsutvikling - statusrapport, evaluering og vidare arbeid Side 1 av 5 Saksframlegg Saksbehandlar: Birte Tuxen Bø, Næringsavdelinga Sak nr.: 15/1049-2 Kommuneretta næringsutvikling - statusrapport, evaluering og vidare arbeid Fylkesdirektøren for næring rår hovudutval

Detaljer

behovetfor 2015-2017 vil være på 430 per år. Vedlegg

behovetfor 2015-2017 vil være på 430 per år. Vedlegg Vedlegg Nærmere m bakgrunnen fr anmdningen Staten ved IMDi anmdet i fjr kmmunene m å bsette 10707flyktninger i 2014. Alle landets kmmuner er bedt m å bsette flyktninger. Kmmunene har hittil vedtatt å bsette

Detaljer

KYRKJELEG FELLESRÅD. Innkalling til møte i Fellesrådet KYRKJEVERJA I KVAM VEL M Ø T T! Til medlemene i Kyrkjeleg fellesråd i Kvam

KYRKJELEG FELLESRÅD. Innkalling til møte i Fellesrådet KYRKJEVERJA I KVAM VEL M Ø T T! Til medlemene i Kyrkjeleg fellesråd i Kvam KYRKJELEG FELLESRÅD KYRKJEVERJA I KVAM Til medlemene i Kyrkjeleg fellesråd i Kvam Pstadresse: Nrheimsund kyrkje, Pstbks 39, 5601 NORHEIMSUND E-mail: kyrkjeverje@kvam.kyrkjer.net Telefn: 56 55 17 45 Bankgir:

Detaljer

Høring NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg. Høring fra Trondheim Helseklynge

Høring NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg. Høring fra Trondheim Helseklynge Trndheim Helseklynge Frskning g utdanning innen samhandling g innvasjn Trndheim 14. nvember 2011 Til Helse- g msrgsdepartementet Kmmunetjenesteavdelingen Pstbks 8011 Dep 0030 Osl. (pstmttak@hd.dep.n) Høring

Detaljer

SOGN OG FJORDANE FYLKESKOMMUNE

SOGN OG FJORDANE FYLKESKOMMUNE SOGN OG FJORDANE FYLKESKOMMUNE Rådgjevingstenesta i vidaregåande skule NOTAT ETTER FORVALTNINGSREVISJON 2007 Frrd Refrma Kunnskapsløftet er eit løft. Målet er at vi skal prøve å få i det minste all rganisert

Detaljer

Plantema nyskaping i verdiskapingsplanen

Plantema nyskaping i verdiskapingsplanen Plantema nyskaping i verdiskapingsplanen Næringsforum 5.september 2017 Kva vi tek føre oss Arbeidet med nyskaping i verdiskapingsplanen eit overblikk ved Endre Etableraropplæring, kompetanseheving og koordinering

Detaljer

Selje - Kommuneplan - Samfunnsdel og Arealdel

Selje - Kommuneplan - Samfunnsdel og Arealdel Side 1 av 5 Saksframlegg Saksbehandlar: Trbjørn Hasund, Plan- g samfunnsavdelinga Sak nr.: 10/6036-12 Selje - Kmmuneplan - Samfunnsdel g Arealdel 2010-2022 Fylkesrådmannen rår fylkesutvalet til å gjere

Detaljer

1 Om forvaltningsrevisjon

1 Om forvaltningsrevisjon PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2015-2016 Malvik kmmune Vedtatt i sak 85/14 i kmmunestyret den 15.12.14. 1 Om frvaltningsrevisjn I henhld til kmmunelven 77 er kntrllutvalget ansvarlig fr å påse at kmmunens

Detaljer

Regional planlegging og nytten av et godt planprogram. Linda Duffy, Østfold fylkeskommune Nasjonal vannmiljøkonferanse, 27.

Regional planlegging og nytten av et godt planprogram. Linda Duffy, Østfold fylkeskommune Nasjonal vannmiljøkonferanse, 27. Reginal planlegging g nytten av et gdt planprgram Linda Duffy, Østfld fylkeskmmune Nasjnal vannmiljøknferanse, 27.mars 2019 Om plan g plan fr plan 1. Reginal planlegging, hva g hvrfr. a) Samfunnsutviklerrllen

Detaljer

KOMMUNEPLAN 2011-2023

KOMMUNEPLAN 2011-2023 KOMMUNEPLAN 2011-2023 REFERAT FRÅ TEMASAMLINGAR Tema 1: Omdømme Tid: Tysdag 22. mars Stad: Kmmunestyresalen Oppmøte: Ca 25 persnar Kva gir mdømme fr Sauda? Vere inkluderande Vise stlthet Natur/friluftsliv

Detaljer

FORSLAG TIL JUSTERING AV ORGANISERINGA FOR PROSJEKTET KNYTT TIL ATTGROING OG UTSIKTSRYDDING.

FORSLAG TIL JUSTERING AV ORGANISERINGA FOR PROSJEKTET KNYTT TIL ATTGROING OG UTSIKTSRYDDING. SAK 63/08 FORSLAG TIL JUSTERING AV ORGANISERINGA FOR PROSJEKTET KNYTT TIL ATTGROING OG UTSIKTSRYDDING. Sakspplysning I samband med sak 49/08 gjrde Reginrådet slikt vedtak: 1. Reginrådet fr Hallingdal ser

Detaljer

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR ANLEGG FOR IDRETT, FRILUFTSLIV OG NÆRMILJØ 2012 2020

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR ANLEGG FOR IDRETT, FRILUFTSLIV OG NÆRMILJØ 2012 2020 Radøy kmmune PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR ANLEGG FOR IDRETT, FRILUFTSLIV OG NÆRMILJØ 2012 2020 1. Innleiing Visjn Visjnen til Radøy kmmune er: Radøy den grøne øya tryggleik, trivsel g livskvalitet

Detaljer

STRATEGIPLAN HØGSKOLEN I ÅLESUND 2012-2015

STRATEGIPLAN HØGSKOLEN I ÅLESUND 2012-2015 STRATEGIPLAN HØGSKOLEN I ÅLESUND 2012-2015 INNHOLD Strategiplan fr Høgsklen i Ålesund 2012 2015 Kunnskapsnav i en innvativ regin 3 Verdier 4 Utdanning 5 Frskning g frmidling 7 Interaksjn i reginen 8 Frvaltning

Detaljer

Årsrapport 2013 - BOLYST

Årsrapport 2013 - BOLYST Frist: 24. april Sendes til: pstmttak@krd.dep.n Til: KMD Årsrapprt 2013 - BOLYST Fra: Vest-Finnmark reginråd Dat: 23.4.2014 Kmmune: Prsjektnavn: Prsjektleder: Leder i styringsgruppen: Kntaktpersn i fylkeskmmunen:

Detaljer

Boligpolitisk handlingsplan 2015 2018 Leirfjord kommune

Boligpolitisk handlingsplan 2015 2018 Leirfjord kommune Bligplitisk handlingsplan 2015 2018 Bligplitisk handlingsplan 2015 2018 side 1 Innhldsfrtegnelse Frrd Innledning Målsetting Om bligplitisk handlingsplan 2015 2018 Statusbeskrivelse Rlleavklaringer stat,

Detaljer

AVTALE OM SAMARBEID OG LEVERANSE AV TJENESTER MELLOM BUSINESS REGION BERGEN AS. nn KOMMUNE

AVTALE OM SAMARBEID OG LEVERANSE AV TJENESTER MELLOM BUSINESS REGION BERGEN AS. nn KOMMUNE AVTALE OM SAMARBEID OG LEVERANSE AV TJENESTER MELLOM BUSINESS REGION BERGEN AS OG nn KOMMUNE 1. AVTALEPARTENE Firmanavn: Business Regin Bergen AS Org. nr: 992 159 790MVA Pstadresse: Strandgaten 6, 5013

Detaljer

tirsdag 16. april 13 «Brød av sirkus?»

tirsdag 16. april 13 «Brød av sirkus?» «Brød av sirkus?» Bakgrunn Om lag halvparten av dei arbeidsplassane vi har om ti år, er enno ikkje skapt. Å la gode idear vekse fram er ei sikker investering for verdiskaping i framtida Innovasjon og omstilling

Detaljer

Korleis kan plan- og bygningslova styrke jordvernet? Anne Guri Aase, Kommunal- og samfunnsplanavdelinga

Korleis kan plan- og bygningslova styrke jordvernet? Anne Guri Aase, Kommunal- og samfunnsplanavdelinga Krleis kan plan- g bygningslva styrke jrdvernet? Anne Guri Aase, Kmmunal- g samfunnsplanavdelinga 1 Plan- g bygningslva I føremålsparagrafen ( 1-1) til plan- g bygningslva heiter det: «Lven skal fremme

Detaljer

Handlingsplan 2014-2015

Handlingsplan 2014-2015 Handlingsplan 2014-2015 17.03.2014 Fjellreginsamarbeidet Visjn Levende g livskraftige bygder i fjellmråda Frmål Fjellreginsamarbeidet (FRS) er et plitisk nettverk. FRS er pådriver fr en plitikk sm sikrer

Detaljer

Overgangsplan barnehage skule

Overgangsplan barnehage skule Overgangsplan barnehage skule Planen er administrativt vedteken g gjeld frå 1. januar 2013 Innhald Bakgrunn... 3 Samarbeidsmdell... 4 Årshjul fr samarbeid... 5 Vedlegg... 7 Vedlegg 1: Brsjyre: Krleis stimulera

Detaljer

ENDELEG TILSYNSRAPPORT

ENDELEG TILSYNSRAPPORT ENDELEG TILSYNSRAPPORT Kmmunen sm barnehagemynde - barnehagelva 8, barnehagelva 18 g Frskrift m midlertidig g varig dispensasjn fra utdanningskravet fr styre g pedaggisk leder 1. Hjartdal kmmune 21.05.14

Detaljer

Strategi innspelsmøte FHS, 29. mai 2018.

Strategi innspelsmøte FHS, 29. mai 2018. Strategi innspelsmøte FHS, 29. mai 2018. Til stades: Frå HVL: Randi Skår, Tne Jørgensen, Lillian Bruland Selseng, Svanaug Fjær, Anne Grethe Naustdal, Cecilie Thaule Løvlid, Tanja Hlum Frå : Karen Skretting

Detaljer

ÅRSMELDING 2009 for ÅRDAL UTVIKLING 24. driftsår

ÅRSMELDING 2009 for ÅRDAL UTVIKLING 24. driftsår ÅRSMELDING 2009 for ÅRDAL UTVIKLING Org.nr: 841843932 24. driftsår - 2 - ÅRDAL UTVIKLING Selskapet si verksemd Hovudoppgåva til stiftinga Årdal Utvikling er tiltaksarbeid og næringsutvikling i Årdal kommune.

Detaljer

Retningslinjer for dokumentasjon og rapportering i istandsettingstiltak i Prosjekt Bryggen

Retningslinjer for dokumentasjon og rapportering i istandsettingstiltak i Prosjekt Bryggen HORDALAND FYLKESKOMMUNE Kultur- g idrettsavdelinga Retningslinjer fr dkumentasjn g rapprtering i istandsettingstiltak i Prsjekt Bryggen Innhald: A. Kntekst B. Dei ulike fasane i istandsettingstiltaka C.

Detaljer

INTERNASJONAL STRATEGI

INTERNASJONAL STRATEGI INTERNASJONAL STRATEGI 2008 2009 SOGN OG FJORDANE FYLKESKOMMUNE AUGUST 2007 1. Innleiande kommentarar Det internasjonale engasjementet i Sogn og Fjordane er aukande. Dette skapar utfordringar for fylkeskommunen,

Detaljer

SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL TO FAGSKULAR

SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL TO FAGSKULAR HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201112362-125 Arkivnr. 522 Saksh. Landro, Adeline Saksgang Møtedato Hordaland fagskulestyre 19.03.2013 SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL

Detaljer

Bakgrunnsnotat til møte i Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA), torsdag 4. juni 2015: «Kompetanseutvikling, forskning og innovasjon»

Bakgrunnsnotat til møte i Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA), torsdag 4. juni 2015: «Kompetanseutvikling, forskning og innovasjon» Bakgrunnsntat til møte i Råd fr samarbeid med arbeidslivet (RSA), trsdag 4. juni 2015: «Kmpetanseutvikling, frskning g innvasjn» 1. Tema g avgrensing Tema fr RSA-møte 4. juni 2015: Kmpetanseutvikling,

Detaljer

Fornybare strategiar? Innovasjon, implementering og kommersialisering for ny fornybar energi

Fornybare strategiar? Innovasjon, implementering og kommersialisering for ny fornybar energi Frnybare strategiar? Innvasjn, implementering g kmmersialisering fr ny frnybar energi Ole I. Gjerald Frskar / PhD-stipendiat Vestlandsfrsking Western Nrway Research Institute Pb. 163, 6851 Sgndal Phd-utdanninga

Detaljer

Notat om foranalysene. Fellestrekk og refleksjonsspørsmål

Notat om foranalysene. Fellestrekk og refleksjonsspørsmål Ntat m franalysene Bakgrunn fr presentasjn av franalysene i Bligssialt utviklingsprgram fr kmmunene Bærum, Hamar, Lillehammer g Lørenskg Fellestrekk g refleksjnsspørsmål Husbanken Regin øst 2.september

Detaljer

Presentasjon hoppid.no Fagsamling for dei gode hjelparane. Ivar Kvangardsnes, daglig leder MRFOND

Presentasjon hoppid.no Fagsamling for dei gode hjelparane. Ivar Kvangardsnes, daglig leder MRFOND Presentasjn hppid.n Fagsamling fr dei gde hjelparane Ivar Kvangardsnes, daglig leder MRFOND et fnd tilpasset et fnd næringsstrukturen tilpasset næringsstrukturen i fylket i fylket Mål g investeringsmandat

Detaljer

RÅDMANN. Kommunikasjonsstrategi

RÅDMANN. Kommunikasjonsstrategi RÅDMANN Kmmunikasjnsstrategi 01.03.2013 Vi trr på muligheter 4 Vi trr på muligheter Innhld 1. Om dkumentet g kmmunikasjnsstrategien... s.5 1.1 Strategidkumentet... s.5 1.2 Tiltaksplaner (kmmunikasjnsplaner)...

Detaljer

Fylkesrådmannen rår Hovudutval for plan og næring til å gje slik tilråding:

Fylkesrådmannen rår Hovudutval for plan og næring til å gje slik tilråding: Side 1 av 5 Saksframlegg Saksbehandlar: Ingebrg Lysne Mcevy, Næringsavdelinga Sak nr.: 08/1140-34 Melding m kystskgbruket 2015 Fylkesrådmannen rår Hvudutval fr plan g næring til å gje slik tilråding: Hvudutval

Detaljer

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Framtidas bustadbehov blir i hovudsak påverka av størrelsen på folketalet og alderssamansettinga i befolkninga. Aldersforskyvingar i befolkninga forårsakar

Detaljer

Litt om Riksantikvarens arbeid med verdiskaping og kulturminnenes samfunnsnytte

Litt om Riksantikvarens arbeid med verdiskaping og kulturminnenes samfunnsnytte Litt m Riksantikvarens arbeid med verdiskaping g kulturminnenes samfunnsnytte Verdiskaping i km-frvaltningen Prgram 2006-2010 Tilskuddspst 2011-2015 Tjene penger Metde fr kulturminnefrvaltningen Interne

Detaljer

Norsk Friidrett Sogn og Fjordane Handlingsprogram 2015-2016

Norsk Friidrett Sogn og Fjordane Handlingsprogram 2015-2016 Nrsk Friidrett Sgn g Fjrdane Handlingsprgram 2015-2016 Sgn g Fjrdane Friidrettskrins -ppulær g engasjerande fr alle! Sgn g Fjrdane Friidrettskrins består av 64 medlemslag, dei aktive, tillitsvalde, leiarar

Detaljer

Tolga kommune kommune med tæl. Strategisk Næringsplan for Tolga kommune Strategisk Næringsplan for Tolga kommune Side 1

Tolga kommune kommune med tæl. Strategisk Næringsplan for Tolga kommune Strategisk Næringsplan for Tolga kommune Side 1 Strategisk Næringsplan fr Tlga kmmune 2013-2020 Strategisk Næringsplan fr Tlga kmmune 2013 2020 Side 1 Innhldsfrtegnelse: Frrd s. 3 Visjn s. 5 Overrdnet målsettinger s. 5 Verdier s. 5 Målgrupper s. 6 Samarbeidspartnere

Detaljer

Det integrerte universitetssykehuset. O-SAK Orientering om Felles støttefunksjoner for forskning, innovasjon og utdanning - FIU

Det integrerte universitetssykehuset. O-SAK Orientering om Felles støttefunksjoner for forskning, innovasjon og utdanning - FIU Det integrerte universitetssykehuset O-SAK 23-16 Orientering m Felles støttefunksjner fr frskning, innvasjn g utdanning - FIU 1 Det integrerte universitetssykehuset Overrdnet strategisk målsetting, mai

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Skaun kommmune. Vedtatt i sak 23/15

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Skaun kommmune. Vedtatt i sak 23/15 PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2015-2016 Skaun kmmmune Vedtatt 21.5.2016 i sak 23/15 1 Om frvaltningsrevisjn I henhld til kmmunelven 77 er kntrllutvalget ansvarlig fr å påse at kmmunens eller fylkeskmmunens

Detaljer

Tiltaksplan for Haugland skule Skuleår:

Tiltaksplan for Haugland skule Skuleår: Tiltaksplan fr Haugland skule Skuleår: 2014-15 Haugland skules hvudmål i 2014-15 er gde bestillingar, vurdering fr læring g tilpassa pplæring i læringsarbeidet generelt g i lese- g reknepplæringa spesielt.

Detaljer

SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID

SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID SAK 04/12 SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID Saksopplysning Kommunane i Hallingdal søkjer i brev dat. 2.9.2011 om tilskot til regionalt plansamarbeid. Målet er å styrke lokal plankompetanse gjennom

Detaljer

KS: Astrid Paulsen Utviklingsrettleiarane: Jetvard Kalland. Innhald Kommentar Konklusjon Ansvarleg

KS: Astrid Paulsen Utviklingsrettleiarane: Jetvard Kalland. Innhald Kommentar Konklusjon Ansvarleg Stad Thn Htel Jølster Dat 26.11.2015 Møteramme 09.00 12.30 Til stades HISF: Osvald Lykkebø Frfall Møteleiar Referent Rådmannsutvalet: Bente Nesse Anne-Cecilie Kapstad Bente Nesse Astrid Harlem Utdanningsfrbundet:

Detaljer

Vestlandet ein stor matprodusent

Vestlandet ein stor matprodusent Vestlandet ein stor matprodusent Halvparten av sjømatproduksjonen i Norge skjer på Vestlandet Hordaland Vestlandet 2001 Mill. kr % av landet Mill. kr % av landet Jordbruk 499 4,7 3 084 29,2 Fiske og fiskeoppdrett

Detaljer

Rapport fra kompetansenettverket Opplæring av ungdom med kort botid

Rapport fra kompetansenettverket Opplæring av ungdom med kort botid Østfld 23.06.14 Rapprt fra kmpetansenettverket Opplæring av ungdm med krt btid -et kmpetanseprsjekt rettet mt ungdmsskler, videregående skler g vksenpplæring 1. Bakgrunn g rganisering Prsjektfrberedelsene

Detaljer

RAPPORT FRA PROSJEKTET RUS OG PSYKIATRI I HJEMMEBASERTE TJENESTER I HAUGESUND KOMMUNE 2012

RAPPORT FRA PROSJEKTET RUS OG PSYKIATRI I HJEMMEBASERTE TJENESTER I HAUGESUND KOMMUNE 2012 RAPPORT FRA PROSJEKTET RUS OG PSYKIATRI I HJEMMEBASERTE TJENESTER I HAUGESUND KOMMUNE 212 Et utvalg av ansatte i ressursgruppen i hjemmebaserte tjenester. 1 Innhld Frrd... 3 Prsjektets frhistrie... 3 Prsjektets

Detaljer

Høyring - nye retningsliner for kommunale næringsfond særlege punkt til drøfting

Høyring - nye retningsliner for kommunale næringsfond særlege punkt til drøfting Side 1 av 5 Næringsavdelinga Notat Sakshandsamar: Kristin Arnestad E-post: kristin.arnestad@sfj.no Tlf: 57 65 62 45 Vår ref. Sak nr.: 11/5776-2 Gje alltid opp vår ref. ved kontakt Internt l.nr. 34646/11

Detaljer

Dialogmøte 7. april 2017 Utviklingsplan HMR

Dialogmøte 7. april 2017 Utviklingsplan HMR Dialgmøte 7. april 2017 Utviklingsplan HMR Med bakgrunn i Helse Møre g Rmsdal HF sitt ppdrag i å utarbeide ein utviklingsplan fr planperiden 2019-2022, kalla direktøren inn til eit ekstrardinært dialgmøte

Detaljer

Oppsummering frå dialogmøte 7. april 2017 Utviklingsplan HMR

Oppsummering frå dialogmøte 7. april 2017 Utviklingsplan HMR Oppsummering frå dialgmøte 7. april 2017 Utviklingsplan HMR Med bakgrunn i Helse Møre g Rmsdal HF sitt ppdrag i å utarbeide ein utviklingsplan fr planperiden 2019-2022, kalla direktøren inn til eit ekstrardinært

Detaljer

STRATEGIPLAN

STRATEGIPLAN 1 STRATEGIPLAN 2016-2020 2 Inndeling: (side 2) Kap A: Etablering (side 3) Kap B: Om planverket (side 3) Kap C: Visjon (side 4) Kap D: Satsingsområder (side 4) Kap E: Handlingsplan (side 6) Vedlegg 1: Vedlegg

Detaljer

Fagdag for næringsmedarbeidarar

Fagdag for næringsmedarbeidarar Fagdag for næringsmedarbeidarar 21/9-17 God sakshandsaming, kommunale næringsfond og regionalforvaltning Dagsorden fagdag 21/9-17 Kl 10:00 Mjuk oppstart med dagsorden og presentasjon Kl 10:10 Sentrale

Detaljer

Saksprotokoll i Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Behandling:

Saksprotokoll i Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Behandling: Saksprtkll i Råd fr mennesker med nedsatt funksjnsevne - 06.03.2017 Behandling: Svein Harald Halvrsen, KrF, fremmet frslag til vedtak: Rettighetsutvalget leverte sin utredning NOU 2016:17 På lik linje

Detaljer

HANDLINGSPLAN 2011 2012

HANDLINGSPLAN 2011 2012 VEDLEGG TIL STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR BODØ, 2015 HANDLINGSPLAN 20 1. OM HANDLINGSPLANEN SOM EN DEL AV SNP Strategisk Næringsplan mfatter disse elementene: Visjn, sm gjelder i et tidsperspektiv mt 2020

Detaljer

Sluttrapport. Prosjekt Samhandlingsreform for ROR 01.05.2011-01.05.2013. v/hege-beate Edvardsen Prosjektleder/koordinator ROR

Sluttrapport. Prosjekt Samhandlingsreform for ROR 01.05.2011-01.05.2013. v/hege-beate Edvardsen Prosjektleder/koordinator ROR SLUTTRAPPORT ROR 2011-2013 Redigert 25.04.2013 Sluttrapprt Prsjekt Samhandlingsrefrm fr ROR 01.05.2011-01.05.2013 v/hege-beate Edvardsen Prsjektleder/krdinatr ROR Prsjektet skulle etter planen avsluttes

Detaljer

Avleveringsinstruks. - personregister. Gjeldande frå dato:

Avleveringsinstruks. - personregister. Gjeldande frå dato: Avleveringsinstruks - persnregister Gjeldande frå dat: 01.04.2017 Vert rullert dat: 01.04.2019 Retningslinjer fr avlevering av persnregistermateriale til Fylkesarkivet i Sgn g Fjrdane. Innhald 1. Innleiing...

Detaljer

STYRING OPPFØLGING AV LOVKRAV OG ØVRIGE MYNDIGHETSKRAV

STYRING OPPFØLGING AV LOVKRAV OG ØVRIGE MYNDIGHETSKRAV Saksbehandler: Tr-Arne Haug, tlf. 75 51 29 20 Vår dat: Vår referanse: Arkivnr: 31.1.2005 200300272 109 Vår referanse må ppgis ved alle henvendelser Deres dat: Deres referanse: STYRESAK 09-2005 PRAKTISERING

Detaljer

Politisk organisering i Vestland fylkeskommune - tilleggsutgreiing fase II

Politisk organisering i Vestland fylkeskommune - tilleggsutgreiing fase II Saksframlegg Saksbehandlar: Ole I. Gjerald, Fylkesrådmannen, Sgn g fjrdane Sak nr.: 2015/1434-690 Saksgang Utval Saknr. Møtedat Fellesnemnda-AU 18.10.2018 Fellesnemnda 16.11.2018 Plitisk rganisering i

Detaljer

Rapport fra industripolitisk nettverk April 2011

Rapport fra industripolitisk nettverk April 2011 Rapprt fra industriplitisk nettverk April 2011 Innhld Innledning... 2 Samfunnsmessige frutsetninger... 3 Kmpetanse... 3 Energi g miljø... 4 Eierskap... 5 Innledning Teknas industriplitikk har blant annet

Detaljer

Program Gloppen 2015-2019

Program Gloppen 2015-2019 Prgram Glppen 2015-2019 Gje stemma di til SAMFUNNSDEMOKRATANE - SD Å sitje heime på valdagen er å gje ei stemme til den plitikken du likar minst! Føremål Partiet Samfunnsdemkratane er grunnlagt på kristne/humanistiske

Detaljer

Kollektivtransport og kostnader

Kollektivtransport og kostnader Kllektivtransprt g kstnader Tre alternative mdeller fr finansiering av kllektivtransprten TØI-rapprt 1176/2011 Silvia Olsen, Transprtøknmisk institutt Utfrdringene Dagens finansieringsnivå er utilstrekkelig

Detaljer

Barnehageområdet Bjørnafjorden kommune

Barnehageområdet Bjørnafjorden kommune Barnehagemrådet Bjørnafjrden kmmune Oppdrag, prsess g status så langt v/delprsjektleiar Irene Ullensvang Tenesteutviklingsnemda 29.august 2018 1 Barnehagemrådet Bjørnafjrden kmmune Bakgrunn fr prsjektet:

Detaljer

innledning... 4 Tre pilarer i AV-OG-TIL sitt arbeid... 5 Samarbeid og lokal iverksettelse... 5 Resultatmål Tiltak 2018:...

innledning... 4 Tre pilarer i AV-OG-TIL sitt arbeid... 5 Samarbeid og lokal iverksettelse... 5 Resultatmål Tiltak 2018:... HANDLINGSPLAN 2018 INNHOLD innledning... 4 Tre pilarer i AV-OG-TIL sitt arbeid... 5 Samarbeid g lkal iverksettelse... 5 Resultatmål 2018... 5 Tiltak 2018:... 5 Kmpetanse g infrmasjn... 6 Resultatmål 2018...

Detaljer

INTENSJONSPLAN FOR SAMANSLÅING REGIONREFORMA PÅ VESTLANDET

INTENSJONSPLAN FOR SAMANSLÅING REGIONREFORMA PÅ VESTLANDET INTENSJONSPLAN FOR SAMANSLÅING REGIONREFORMA PÅ VESTLANDET Frmelt frhandlingsgrunnlag Plitiske vedtak g ppfølging Sgn g Fjrdane fylkesting (sak 09.12.15) Fylkesrdføraren i Sgn g Fjrdane (brev 19.01.2016)

Detaljer

HØYRES VALGPROGRAM Rindal kommune

HØYRES VALGPROGRAM Rindal kommune HØYRES VALGPROGRAM 2019-2023 Rindal kmmune.bygger samfunnet på tillit til enkeltmennesket Rindal Høyres mål er å gjøre det attraktivt å drive næringsvirksmhet, arbeide, b g leve i Rindal. Et rbust, sterkt

Detaljer

REGIONREFORMA PÅ VESTLANDET

REGIONREFORMA PÅ VESTLANDET INTENSJONSPLAN FOR SAMANSLÅING REGIONREFORMA PÅ VESTLANDET Jenny Følling, fylkesrdførar Frmelt frhandlingsgrunnlag Plitiske vedtak g ppfølging Sgn g Fjrdane fylkesting (sak 09.12.15) Fylkesrdføraren i

Detaljer

PROSESSEN FOR SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL TO FAGSKULAR

PROSESSEN FOR SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL TO FAGSKULAR HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Skuleseksjnen Arkivsak 201112362-151 Arkivnr. 522 Saksh. Landr, Adeline Saksgang Møtedat Hrdaland fagskulestyre 04.06.2013 PROSESSEN FOR SENTRALISERING AV FAGSKOLANE

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Selbu kommune. Vedtatt i sak 10/17 i kommunestyrets møte

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Selbu kommune. Vedtatt i sak 10/17 i kommunestyrets møte PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2017-2018 Selbu kmmune Vedtatt i sak 10/17 i kmmunestyrets møte 24.4.2017. 1 Om frvaltningsrevisjn I henhld til kmmunelven 77 er kntrllutvalget ansvarlig fr å påse at kmmunens

Detaljer

Kva? Kvifor? Korleis?

Kva? Kvifor? Korleis? Kva? Kvifr? Krleis? Kva? Trasé Hamnsundsambandet skal gå med fyllingar g småbruer frå Hamnsund til Kalvøya g vidare via undersjøisk tunell til Kverve på Ellingsøya. Tidsbesparande Med ei slik løysing vil

Detaljer

Realfagskommuner Gardermoen, 21. mai 2015 Sidsel Sparre, Utdanningsdirektoratet

Realfagskommuner Gardermoen, 21. mai 2015 Sidsel Sparre, Utdanningsdirektoratet Realfagskmmuner Gardermen, 21. mai 2015 Sidsel Sparre, Utdanningsdirektratet Bakgrunn plitisk frankret Kunnskapsdepartementet har satt av midler på 2015-budsjettet til etablering g gjennmføring av rdningen

Detaljer

Program for. Årdal Venstre

Program for. Årdal Venstre Program for Årdal Venstre for perioden 2015-2019 Venstre prioriterar Unge fyrst. Årdal Venstre vil vera eit tydeleg alternativ i kommune politikken. Vår visjon er å gjera Årdal meir attraktiv som vertskommune.

Detaljer

Handlingsplan for 2016 er utarbeidet med utgangspunkt i Strategi for AV-OG-TIL 2016-2020.

Handlingsplan for 2016 er utarbeidet med utgangspunkt i Strategi for AV-OG-TIL 2016-2020. Sak 8: Handlingsplan fr AV-OG-TIL 2016 Handlingsplan fr 2016 er utarbeidet med utgangspunkt i Strategi fr AV-OG-TIL 2016-2020. Handlingsplanen skal danne grunnlaget fr arbeidet til AV-OG-TIL i 2016. Styrets

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Hemne kommune. Vedtatt i kommunestyret i sak 89/16

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Hemne kommune. Vedtatt i kommunestyret i sak 89/16 PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2017-2018 Hemne kmmune Vedtatt i kmmunestyret 1.11.2016 i sak 89/16 1 Om frvaltningsrevisjn I henhld til kmmunelven 77 er kntrllutvalget ansvarlig fr å påse at kmmunens eller

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Hemne kommune. Vedtatt av kommunestyret i sak 115/12

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Hemne kommune. Vedtatt av kommunestyret i sak 115/12 PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2012-2013 Hemne kmmune Vedtatt av kmmunestyret 30.10.2012 i sak 115/12 1 Om frvaltningsrevisjn I henhld til kmmunelven 77 er kntrllutvalget ansvarlig fr å påse at kmmunens

Detaljer

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Folketalsutviklinga i PANDA vert bestemt av fødselsoverskotet (fødde minus døde) + nettoflyttinga (innflytting minus utflytting). Fødselsfrekvensar og dødsratar

Detaljer

Avdeling for regional planlegging

Avdeling for regional planlegging Møte med Avdeling for regional planlegging MD Presentasjon av utfordringar i fylket Fylkesrådmann Jan Øhlckers Tysdag 22.september 2009 DN: Størst variasjon er det i Sogn og Fjordane som har 22 vegetasjonsgeografiske

Detaljer

SAMLA SAKSFRAMSTILLING

SAMLA SAKSFRAMSTILLING Side 1 SAMLA SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 09/1467-19413/09 Saksbeh.: Jofrid Fagnastøl Arkivkode: PLAN soneinndeling Saksnr.: Utval Møtedato 109/09 Formannskap/ plan og økonomi 05.11.2009 SAMLA SAK - DETALJREGULERINGSPLAN

Detaljer

Nytt fra NOKUT. Avdelingsdirektør Stig Arne Skjerven. NOKUTs utlandskonferanse, Lillestrøm, 18.11.2014

Nytt fra NOKUT. Avdelingsdirektør Stig Arne Skjerven. NOKUTs utlandskonferanse, Lillestrøm, 18.11.2014 Nytt fra NOKUT Avdelingsdirektør Stig Arne Skjerven NOKUTs utlandsknferanse, Lillestrøm, 18.11.2014 Agenda Status på dagens aktiviteter g tjenester Nye g kmmende aktiviteter g tjenester Hva kan dere frvente

Detaljer

Kvalitet på innhald i elektroniske meldingar

Kvalitet på innhald i elektroniske meldingar Kvalitet på innhald i elektrniske meldingar Meldingsutveksling mellm kmmune g helseføretak Skei 08.11.14 - Oddmund Nytun g Anita Slvang Prsjekt i regi av Mål : Heve kvaliteten på innhaldet i meldingane.

Detaljer

DELMÅL 1: ØKE OPPSLUTNINGEN OM ALKOVETT OG ALKOHOLFRIE SONER GJENNOM HOLDNINGSSKAPENDE ARBEID... 3

DELMÅL 1: ØKE OPPSLUTNINGEN OM ALKOVETT OG ALKOHOLFRIE SONER GJENNOM HOLDNINGSSKAPENDE ARBEID... 3 HANDLINGSPLAN 2015 INNHOLD HOVEDMÅL... 2 DELMÅL 1: ØKE OPPSLUTNINGEN OM ALKOVETT OG ALKOHOLFRIE SONER GJENNOM HOLDNINGSSKAPENDE ARBEID... 3 Alkvett... 3 Arbeidsliv:... 4 Båt- g badeliv:... 5 Graviditet:...

Detaljer

Ole Aasaaren Regionsjef

Ole Aasaaren Regionsjef Arbeidsutvalget Leder rådmannsutvalget Møte i Arbeidsutvalget Dato: 02.05.2016 Tidspunkt: kl 09.00 11.00 Møtested: Regionkontoret Saker: Sak 05/16: NTP 2018 2029. Innspill til Oppland fylkeskommune. Sak

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Johannes Sjøtun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 15/32. Kjøp av husvære. Vedlegg: Behov for kommunale husvære for vidare utleige

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Johannes Sjøtun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 15/32. Kjøp av husvære. Vedlegg: Behov for kommunale husvære for vidare utleige SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Johannes Sjøtun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 15/32 Kjøp av husvære Vedlegg: Bakgrunn: Lovheimel: Behov for kommunale husvære for vidare utleige SAKSOPPLYSNINGAR Behov Kommunstyret

Detaljer

KEV tilbod: - Kurs - kroppsøvingsfaget - Kurs fysisk aktiv skulekvardag - Kurs fysisk aktivitet og måltid - Kurs uteskule

KEV tilbod: - Kurs - kroppsøvingsfaget - Kurs fysisk aktiv skulekvardag - Kurs fysisk aktivitet og måltid - Kurs uteskule KEV tilbod: - Kurs - kroppsøvingsfaget - Kurs fysisk aktiv skulekvardag - Kurs fysisk aktivitet og måltid - Kurs uteskule Kroppsøvingsseksjonen og kunnskapsløftet Kroppsøving - Fysisk aktiv skulekvardag/fysisk

Detaljer

Prosjektbeskrivelse Regional areal- og transportplan for Buskerud (ATP Buskerud)

Prosjektbeskrivelse Regional areal- og transportplan for Buskerud (ATP Buskerud) Ntat Prsjektbeskrivelse Reginal areal- g transprtplan fr Buskerud (ATP Buskerud) Hensikt med prsjektbeskrivelsen: 1. Gi en krtfattet beskrivelse av prsjektet mht. målsettinger, rganisering, framdrift g

Detaljer

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2 PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT 2008-2011 - STJØRDAL KOMMUNE - 2008 Innhldsfrtegnelse 1 Bakgrunn g frmål med frvaltningsrevisjn... 2 2 Om planlegging av frvaltningsrevisjn... 2

Detaljer

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Kva er gründercamp? Treningsleir i kreativitet og nyskaping Elevane får eit reelt oppdrag med ei definert problemstilling Skal presentere ei løysing innanfor eit

Detaljer

Fra. oversikt til plan: Erfaringer fra Vestfold fylkeskommune

Fra. oversikt til plan: Erfaringer fra Vestfold fylkeskommune Fra. versikt til plan: Erfaringer fra Vestfld fylkeskmmune Hvrdan påvirke fr å ppnå endring? sikte inn mt nivået med høy grad av påvirkningskraft Bærekraftig utvikling sm «mental mdell»? frdi den plasserer

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Mellom bakkar og berg. Felles oppsummering

Mellom bakkar og berg. Felles oppsummering Mellom bakkar og berg Felles oppsummering Mål for seminaret Føremålet er å etablere ein arena for dialog om berekraftig og miljøtilpassa bustad- og stadutvikling i bygdemiljø. Seminaret skal auke kunnskapen

Detaljer

MELDING OM VIRKSOMHETEN

MELDING OM VIRKSOMHETEN 1 MELDING OM VIRKSOMHETEN 2012-2014 SOGN OG FJORDANE FYLKE/ REGION All aktivitet i Nrsk kulturskleråd skal sees sm en samlet innsats mt våre medlemskmmuner g sm en knsekvens av dette vil vi til Landsmøtet

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON (UTKAST) Hemne kommune. Vedtatt av kommunestyret XX.XX.2012 i sak XX/12

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON (UTKAST) Hemne kommune. Vedtatt av kommunestyret XX.XX.2012 i sak XX/12 PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2012-2013 (UTKAST) Hemne kmmune Vedtatt av kmmunestyret XX.XX.2012 i sak XX/12 1 Om frvaltningsrevisjn I henhld til kmmunelven 77 er kntrllutvalget ansvarlig fr å påse at

Detaljer

Oppfølging av funksjonskontrakter SOPP SOPP 2 15.04.2008

Oppfølging av funksjonskontrakter SOPP SOPP 2 15.04.2008 Oppfølging av funksjnskntrakter Regelverk g rutiner fr kntraktppfølging, avviksbehandling g sanksjner finnes i hvedsak i følgende dkumenter: Kntrakten, bl.a. kap. D2 pkt 38 Sanksjner Instruks fr håndtering

Detaljer

Stikkord fra cafedialogen i Glåmdalen 20.04.16 med alle formannskapsmedlemmer.

Stikkord fra cafedialogen i Glåmdalen 20.04.16 med alle formannskapsmedlemmer. 1 Stikkrd fra cafedialgen i Glåmdalen 20.04.16 med alle frmannskapsmedlemmer. Arbeidet var rganisert med 7 cafebrd g der deltagerne deltk 15 minutter pr spørsmål. Frmannskapsmedlemmer fra alle kmmunene

Detaljer

Venstres innspill til politiske samtaler om asylfeltet

Venstres innspill til politiske samtaler om asylfeltet Strtinget, 11.11.15 Venstres innspill til plitiske samtaler m asylfeltet I. Bred enighet m langsiktige løsninger Venstre går inn i frhandlingene m frlik på asylfeltet, med en ambisjn m å ppnå bred enighet

Detaljer

TILSYN MED BARNEHAGAR

TILSYN MED BARNEHAGAR SOGNDAL kmmune - skal ha gde bu- g ppvekstkår - Kmmunal plan fr TILSYN MED BARNEHAGAR Framlegg til frvaltningsutvalet 08.12.11 INNHALD Innleiing Kmmunen si rlle Tilsyn Hensikt med kmmunen sitt tilsyn Gjennmføring

Detaljer

MANDAT FOR FAGGRUPPE: T1 EIGEDOM OG EIGEDOMSFORVALTING

MANDAT FOR FAGGRUPPE: T1 EIGEDOM OG EIGEDOMSFORVALTING Faggruppe: Eigedm g eigedmsfrvaltning Mandatet er gitt av: Prsjektleiar i nye Ålesund Versjn dat: 22.03.2018 Overrdna styringsdkument «Slik bygger vi nye Ålesund» g dkumentet «Felles føringar fr alle delprsjekt

Detaljer