Arbeidsgrupper for ortopedi og gastrokirurgi

Transkript

1 Arbeidsgrupper for ortopedi og gastrokirurgi Arbeidsgrupper for ortopedi og gastrokirurgi ved Flekkefjord sykehus Helge Torgersen og Athar Ali Tajik 19. oktober 2017

2 sshf.no/steder/flekkefjord ( ) 2

3 Bakgrunn På bakgrunn av Nasjonal helse- og sykehusplan ( ) er det startet en nasjonal prosess for avklaring av akuttfunksjoner. Foretaksmøte HSØ for SSHF (3. mai 2017) «Foretaksmøtet Sørlandet sykehus HF viser til foretaksmøtet for Helse Sør-Øst RHF. Foretaksmøtet vedtok: Utviklingsplanen i Sørlandet sykehus HF skal utarbeides med utgangspunkt i at dagens akuttfunksjoner ved Flekkefjord sykehus videreføres.» 3

4 Overordnede mål fra mandatet «Det er viktig å sikre kvaliteten i tilbudet til gastrokirurgiske - og ortopediske pasienter over tid, for de funksjoner/oppgaver SSF til enhver tid har. Det er nødvendig å etablere et systematisk faglig samarbeid, både for å avklare hvilke pasientgrupper som skal behandles ved SSF, og for å planlegge hvordan sykehuset skal få den faglige støtte og veiledning som er nødvendig for å løse disse oppgavene.» 1 1 Sak til ledergruppen 14.8, sak , revidert etter møte 4

5 Mandat Sykehus i nettverk faglig samarbeid mellom klinikk for somatikk Flekkefjord og Kr.sand Foretaksmøtet for HSØ behandlet «Oppfølging av Nasjonal helse- og sykehusplan ( ) avklaring av akuttfunksjoner for Sørlandet sykehus HF, Flekkefjord». Foretaksmøtet vedtok: «Utviklingsplanen i Sørlandet sykehus HF skal utarbeides med utgangspunkt i at dagens akuttfunksjoner ved Flekkefjord sykehus videreføres» Det skal utarbeides en plan for oppfølging av foretaksprotokollen. Det vil være behov for både kortsiktige og langsiktige tiltak i planen hvor noen tiltak skal innarbeides i Utviklingsplan2035/Strategiplan mens andre er mer kortsiktige. Det er viktig å sikre kvaliteten i tilbudet til gastrokirurgiske - og ortopediske pasienter over tid, for de funksjoner/oppgaver SSF til enhver tid har. Det er nødvendig å etablere et systematisk faglig samarbeid, både for å avklare hvilke pasientgrupper som skal behandles ved SSF, og for å planlegge hvordan sykehuset skal få den faglige støtte og veiledning som er nødvendig for å løse disse oppgavene. Side 1 av 2 Sak til ledergruppen 14.8, sak , revidert etter møte 5

6 Mandat Mandat Adm.direktør vil derfor nedsette arbeidsgrupper for fagområdene ortopedi og gastrokirurgi, som skal: Utarbeide tiltak for å sikre et faglig samarbeid mellom somatikk Kr.sand og somatikk Flekkefjord, som sikrer kvalitet og pasientsikkerhet. Det er i dag et godt faglig samarbeid mellom Medisinsk avdeling i Flekkefjord og Kr.sand, og gruppen bes innhente erfaringer derfra samt fra Helse-Nord og Helse Vest Beskrive både faglige og administrative løsninger, herunder kvalitetssikring av tiltakene Beskrive konsekvenser for aktivitet, personell, drift, arbeidsmiljø og økonomi Beskrive hvordan meldinger om uønskede hendelser som berører begge sykehus skal håndteres Beskrive plan for implementering av tiltakene I den grad kir.avd Arendal og radiologi påvirkes av innholdet så skal de involveres i arbeidet. Fagavdelingen, organisasjonsavdelingen og økonomiavdelingen vil bistå ved behov. Adm.direktør aksepterer at arbeidet kan bli utfordrende å gjennomføre innenfor klinikkenes økonomiske rammer og er innforstått med at rammene for mulige tiltak kan utvides. Organisering Det etableres en styringsgruppe som består av foretakets ledergruppe samt to tillitsvalgte og brukerrepresentant. Det nedsettes en arbeidsgruppe for henholdsvis ortopedi og gastrokirurgi. Det skal utarbeides en kommunikasjonsplan som sikrer tilstrekkelig involvering og informasjon til interessenter. Side 2 av 2 Sak til ledergruppen 14.8, sak , revidert etter møte 6

7 Gruppesammensetning ortopedi 1. Klinikkdirektør somatikk Kr. sand Nina Hope Iversen 2. Klinikkdirektør somatikk Flekkefjord Annette Solinski (sluttet 1/9) 3. Klinikkdirektør somatikk Vegard Øksendal Haaland (overtok 1/9) 4. Avd. sjef ortopedi Kr. sand Øystein Bergh 5. Overlege Hannu Antero Westenius 1 5. Avd. sjef avd. kirurgisk fag Flekkefjord Ingeborg Eikeland 6. Med. faglig rådgiver/overlege Flekkefjord Jens Pallenschat 7. Klinikktillitsvalgt NSF Kari Marie Løvland 8. Foretakstillitsvalgt NSF Grethe Dølbakken (1) Arbeidsgruppen ble utvidet med en ortoped fra Flekkefjord sykehus fra og med det tredje møtet. 7

8 Gruppesammensetning gastrokirurgi 1. Klinikkdirektør somatikk Kr. sand Nina Hope Iversen 2. Klinikkdirektør somatikk Flekkefjord Annette Solinski (sluttet 1/9) 3. Klinikkdirektør somatikk Vegard Øksendal Haaland (overtok 1/9) 4. Avd. sjef kir. avd Kr. sand Paula Axelsen 5. Avd. sjef avd. kirurgisk fag Flekkefjord Ingeborg Eikeland 6. Med. faglig rådgiver kirurgi Kr. sand Erik Mulder Pettersen 7. Med. faglig rådgiver/overlege Flekkefjord Jens Pallenschat 8. Seksjonsoverlege gastrokirurgi Kr. sand Hans Joachim Hauss 9. Overlege kirurgi Flekkefjord Wolfgang Baum 10. Foretakstillitsvalgte Dnlf, overlegene, Hans Thorvild Thomassen 11. Klinikktillitsvalgt Dnlf, overlegene, Christian Stremme 8

9 Fremdriftsplan Kristiansand Oppstartsmøte Orto: 16/8-17 Gastro 23/8-17 Kristiansand Oppfølging 1 Orto: 5/9-17 Gastro: 6/9-17 Flekkefjord Oppfølging 2 Orto og gastro: 27/9-17 Kristiansand Oppfølging 3 Orto og gastro: 11/10-17 Ferdig rapport 31/10-17 Det ble gjennomført 4 møter av varighet 3 timer for hver av arbeidsgruppene i perioden 16. aug 11. okt Ett møte ble avholdt i Flekkefjord for hver gruppe 27. september. Presentasjon fremlegges styringsgruppen 16. oktober. Forslag til tiltak og implementering leveres innen 19. oktober. Endelig rapport leveres 31. oktober Etter at rapportene fra arbeidsgruppene er levert, vil disse bli behandlet administrativt og i dialog med de respektive klinikkene. Det vil bli gjennomført en konsekvensvurdering av forslagene til tiltak før adm.dir. fatter endelig beslutning. 9

10 Spesialiststruktur Grenspesialitet ortopedi 2-3 år Grenspesialitet gastrokirurgi 2-3 år Andre grenspesialiteter (urologi, karkirugi osv) 2-3 år Ingen grenspesialisering Fortsetter som generell kirurg Hovedspesialitet: Generell kirurgi 4-5 år I spesialiststrukturen inntil 1977 inkluderer utdanningen i hovedspesialiteten i generell kirurgi kompetanse innenfor ortopedi Kilder 1. Stortingsmelding 9 (1997) Spesialistutdanningen for leger 2. Fremtidens legespesialister en gjennomgang av spesialitetstruktur og innhold Helsedirektoratet 3. Helsedirektoratet - spesialistgodkjenning 10

11 Spesialiststruktur fra 1997 Grenspesialitet gastrokirurgi Total tjeneste 3 år Andre grenspesialiteter (urologi, karkirugi osv) Total tjeneste 3 år Inntil 2 ½ kan avtjenes innenfor grenspesialitet Inntil 2 ½ år kan avtjenes innenfor grenspesialitet I spesialiststrukturen fra 1997 er ortopedi skilt ut som en egen hovedspesialitet og er ikke lenger en del av utdanningen i generell kirurgi Hovedspesialitet: Ortopedi Hovedspesialitet: Generell kirurgi Hovedspesialitet: Generell kirurgi Hovedspesialitet: Generell kirurgi 6 år 6 år 6 år 6 år Kilder 1. Stortingsmelding 9 (1997) Spesialistutdanningen for leger 2. Fremtidens legespesialister en gjennomgang av spesialitetstruktur og innhold Helsedirektoratet 3. Helsedirektoratet - spesialistgodkjenning 11

12 Fremtidig spesialiststruktur Hovedspesialitet Ortopedi (Del 3) Totalt 6,5 år Hovedspesialitet Gastrokirugi (Del 3) Totalt 6,5 år Annen kirurgisk hovedspesialitet (Del 3) Totalt 6,5 år Hovedspesialitet Generell kirurgi Utgår Forslag fra Helsedirektoratet om at generell kirurgi utgår som egen spesialitet og inngår i stedet som del av utdanningen i gastroenterologisk kirurgi. Alle spesialiteter får en 1 ½ åring felles kompetanse plattform og ytterligere 1 år innen sin fagruppe. Felles kompetanseplattform (Del 1) Alle fagfelt 1 ½ år Felles kompetanseplattform (Del 1 og 2) Alle fagfelt 1 ½ år Kirurgiske fag 1 år Felles kompetanseplattform (Del 1 og 2) Alle fagfelt 1 ½ år Kirurgiske fag 1 år Kilder 1. Stortingsmelding 9 (1997) Spesialistutdanningen for leger 2. Fremtidens legespesialister en gjennomgang av spesialitetstruktur og innhold Helsedirektoratet 3. Helsedirektoratet - spesialistgodkjenning 12

13 Vaktordning og erfaringer fra andre sykehus (I) Sykehus Nedsl. Vaktordning Avgrensinger Styremøte HF/RHF Foretaksmøte RHF Avstand* Namsos Narvik Hammerfest Egen overlege bakvakt innenfor både ortopedi og kirurgi. Ingen overlege i ortopedivakt kl , men avtale om at ortoped kan tilkalles ved traumemottak ved behov. For andre problemstillinger enn traume kan bakvakt i Ortopedi i Levanger kontaktes. (19) (20) Kirurgisk vakt som dekkes av forskjellige spesialiteter (generelle kirurger, urologer, gastrokirurg og plastikkirurg) Egen ortopedisk vakt frem til kl (23) Døgnkontinuerlig beredskap innen kirurgi, ortopedi, gynkelogi og anestesiologi. Beredskap i kirurgi dekkes av forskjellige spesialiteter. (27) (28) Status som akuttsykehus med traumefunksjon. Skal ha traumeteam bestående av vakthavende kirurg, ortoped, LIS-lege, anestesilege m.m. (20) Store multi-traumer går etter vurdering av luftambulanse/amk direkte til St Olav. (19) Traumeberedskap jf. Nasjonal og regional traumeplan (24) Akuttsykehus m/ traumefunksjon (28) Helse Midt-Norge RHF: Helse Nord- Trøndelag HF opprettholder kirurgisk akuttberedskap som i dag (21) Styremøte Helse Nord RHF: Styret slutter seg til at UNN Narvik skal ha: ( ) Traumeberedskap, jf. Nasjonal og regional traumeplan (24) Styret slutter seg til adm. direktørs anbefaling om å videreføre gastrokirurgi som et poliklinisk og dagkirurgisk tilbud og avvikles som døgnaktivitet. (25) Finnmark-sykehuset HF: ( ) Oppfyller krav fra Nasjonal traumeplan for akuttsykehus med traumefunksjon (28) Foretaksmøtet vedtok: Foretaksmøtet tar styret i Helse Midt-Norge RHF sitt vedtak om sak 22/17 Utviklingsplaner avklaring av akuttkirurgisk beredskap til etterretning. (22) Foretaksmøtet stadfester vedtaket i styret i Helse Nord RHF om akuttfunksjoner på Narvik sykehus (26) Sykehuset i Levanger (116km) St Olav Hospital (195km) UNN Harstad (119km) UNN Tromsø (255km) - UNN Tromsø (449 km) *Avstander er vei- og evt ferjestrekning mellom sykehusene og er beregnet med Google s nettkarttjenester Kildehenvisninger gjenfinnes i referanselisten i sluttrapporten 13

14 Vaktordning og erfaringer fra andre sykehus (II) Sykehus Nedsl. Vaktordning Avgrensinger Styremøte HF/RHF Foretaksmøte RHF Avstand* Kirkenes Døgnkontinuerlig kirurgisk vakt dekkes av forskjellige spesialiteter. Sykehuset har ikke ortopedisk beredskap etter kl 21. (27) (28) Akuttsykehus m/ traumefunksjon (28) Finnmark-sykehuset HF: ( ) Oppfyller krav fra Nasjonal traumeplan for akuttsykehus med traumefunksjon (28) - Hammerfest sykehus (485 km) UNN Tromsø (794 km) Tynset Odda generelle kirurger i kombinert tilstede/tilkallingsvakt. Egen vaktordning i ortopedi med 4 overleger i kombinert tilstede og tilkallingsvakt (29) Døgnkontinuerlig vakt med 3-4 kirurger (fremkommer ikke hvilke spesialiteter disse har) (31) Følgende skal ikke innlegges: Multi- traumatiserte pasienter - Isolert hode/ CNS-skade - Sannsynlig alvorlig sykdom i abdomen - Antatt behov for akutt laparotomi (30) Følgende skal ikke innlegges: - Multi-traumatiserte pasienter - Isolert hode/ CNS-skade - Sannsynlig alvorlig sykdom i abdomen - Antatt behov for akutt laparotomi (32) - HOD avklarte allerede før NHSP var klar, at Tynset sykehus skulle videreføres med dagens akutt-funksjoner - Oppdragsdokument: Sykehuset skal fortsatt kunne håndtere situasjoner med akutt alvorlig syke eller skadde pasienter/traumepasienter, og stabilisere for videre transport. (33) St Olav Hospital (170 km) Sykehuset innlandet Hamar (217km) Sjukehuset i Voss (92km) Helse fonna Haugesund sjukehus (130km) Haukeland sykehus (136 km) *Avstander er vei- og evt ferjestrekning mellom sykehusene og er beregnet med Google s nettkarttjenester Kildehenvisninger gjenfinnes i referanselisten i sluttrapporten 14

15 Vaktordning og erfaringer fra andre sykehus (III) Sykehus Nedsl. Vaktordning Avgrensinger Styremøte HF/RHF Foretaksmøte RHF Avstand* Lofoten Vaktene ved kirurgisk-ortopedisk klinikk dekkes i all hovedsak av fast ansatt overlegespesialist eller fast overlegevikar. Ved traumealarm er kirurgisk overlege leder i traumeteam. (34) Den kirurgiske vakten dekkes av ulike spesialiteter inkl. bløtkirurger og ortopeder. (35) Konf. Vedtak styre og foretak Styret i Helse Nord slutter seg til at Nordlandssykehuset Lofoten skal ha ( ) akuttsykehus med vurderings og stabiliseringskompetanse, med mulighet for akuttkirurgi. Traumeberedskap, jf kravene i nasjonal og regional traumeplan. (24) Foretaksmøtet tar vedtaket i styret i Helse Nord RHF til orientering. (26) NLSH Vesterålen Stokmarknes (129km) NLSH Bodø (156km) Volda Blandet bløtkirurgisk vaktsjikt (2 gastrokirurger, 2 urologer). Ortopedisk vaktsjikt mandag til fredag (4 ortopeder). I helgene overtar Ålesund vaktberedskapen. (29) Konf. Vedtak styre og foretak I tråd med regionale føringar skal det vere ein akuttberedskap ved Volda sjukehus. Denne må utvikles i heilskap på tvers av dei to sjukehusa og i tråd med utviklinga i HMR. (21) Viser til at det i behandling av styresak 22/17 i Helse Midt- Norge RHF ( ) ikke ble gjort vedtak om endring i akuttfunksjonene ved Volda sjukehus ( ) Foretaksmøtet tar styret i Helse- Midt sitt vedtak om sak 22/17 Utviklingsplaner avklaring kirurgisk akuttberedskap til orientering. (22) Ålesund sykehus (62 km) St Olavs Hospital (460km) *Avstander er vei- og evt ferjestrekning mellom sykehusene og er beregnet med Google s nettkarttjenester Kildehenvisninger gjenfinnes i referanselisten i sluttrapporten 15

16 Dagens vaktordning Flekkefjord Det er felles vaktordning mellom kirurgi/ortopedi. Det er 4-delt vakt for overleger: 3 overleger som dekker begge fagfelt (generell kirurgi og ortopedi) 1 vakt dekkes av to leger (spesialister i gastrokirugi og ortopedi) men disse slutter snart 1 senior (generell kirurg) som ikke går vakt. I tillegg 2 pensjonister (en generell kirurg og en ortoped). Det avtales mengde arbeid fra måned til måned. Vaktplan kirurger og ortopeder fra september

17 Alternative modeller for akutt ortopedi ved Flekkefjord sykehus Nullalternativ: Beholder dagens ordning Alternativ 1: Ingen ortopedisk vaktordning Alternativ 2: Kombinert vaktordning med egne og ambulerende ortopeder Alternativ 3: Egen ortopedisk vaktordning 17

18 Alternativ 2: Kombinert vaktordning med egne og ambulerende ortopeder Alternativet tar utgangspunkt en fast stab med 2 ortopeder ved Flekkefjord sykehus som suppleres av 6-8 ambulerende ortopeder. Ambulerende ortopeder kan komme fra SSK / SSA / OUS / SUS eller andre sykehus. Ulike insentiver kan hjelpe rekrutteringen inkludert lønnsvilkår, kombinert forskningsstilling og gunstige vaktordninger. 18

19 Tiltak for Alternativ 2: Kombinert vaktordning med egne og ambulerende ortopeder Ambuleringsmodeller Rekrutteringstiltak Klar rollefordeling mtp hvilke pasientkategorier som behandles Sikre faglig likhet og etterlevelse av allerede etablerte nasjonale prosedyrer Bedret samarbeid om håndtering av uønskede hendelser Felles ventelister (allerede vedtatt) Bedre samarbeidskultur Hospitering Felles møtetidspunkt inkludert fagmøter/videokonferanser Skape konfereringskultur 19

20 Ambuleringsmodeller Modell Mulig fordeler Mulige ulemper Hovedarbeidssted Kr. Sand ambulerer til Flekkefjord Hovedarbeidssted Flekkefjord ambulerer til Kr. Sand Ambulerer fra OUS / Ahus til Kristiansand eller Flekkefjord Felles pool leger SSHF Ortopeder med forankring i et større fagmiljø støtter kapasitet i Flekkefjord. Ortopeder har lokal tilhørighet og eierskap, kompetansen styrkes ved ambulering til større fagmiljø. Ortopeder med forankring i stort fagmiljø bidrar til å styrke det lokale miljøet. Felles eierskap over begge sykehusene. Risiko for at man mister ortopeder i Kr. Sand som ikke ønsker å ambulere Uklart om denne ordningen er tilstrekkelig for å styrke fagmiljøet i Flekkefjord. Utfordrende å rekruttere leger til en slik ordning? Risiko for svekkelse av fagmiljøet i Kristiansand. * For alle modellene antas ansettelse på foretaksnivå 20

21 Tiltak for rekruttering / insentiver Modeller Mulige fordeler Mulige ulemper Økonomiske insentiver/ gunstige lønnsvilkår Mulig økt rekruttering Kombinert forskningsstilling Økt forskningskompetanse. Gunstige vaktordninger f.eks. Nordsjø-turnus Tilknytning til eksternt forskningsmiljø Antagelig effektivt middel for rekruttering etter erfaringer fra andre sykehus (Tynsetmodellen). Rekruttering på uheldig motivasjonsgrunnlag? Ikke hensiktsmessig med D- stillinger da dette kun involverer LIS. Dyrere løsning enn lønnsinsentiv? Legen blir ikke fullt ut en del av det faglige fellesskapet. Fare for at legen ikke får tilstrekkelig volum og man blir avhengig av at han/hun opprettholder kompetansen fra andre steder. Dyrere løsning enn lønnsinsentiv? 21

22 Tiltak for Alternativ 2: Kombinert vaktordning med egne og ambulerende ortopeder Ambuleringsmodeller Rekrutteringstiltak Klar rollefordeling mtp hvilke pasientkategorier som behandles Sikre faglig likhet og etterlevelse av allerede etablerte nasjonale prosedyrer Bedret samarbeid om håndtering av uønskede hendelser Felles ventelister (allerede vedtatt) Bedre samarbeidskultur Hospitering Felles møtetidspunkt inkludert fagmøter/videokonferanser Skape konfereringskultur 22

23 Alternative modeller for akutt gastrokirurgi ved Flekkefjord sykehus Nullalternativ: Beholder dagens vaktordning Alternativ 1: Vaktordning med generelle kirurger og andre grenspesialister a) uten tilbud om akutt gastrokirurgi b) med tilbud om akutt gastrokirurgi men med klar rollefordeling Alternativ 2: Vaktordning med gastrokirurger a) med egne gastrokirurger b) med kombinert vaktordning m/egne og ambulerende gastrokirurger 23

24 Alternativ 1b: Vaktordning med generelle kirurger og andre grenspesialister med tilbud om akutt gastrokirurgi med klar rollefordeling Modellen er basert på erfaringer fra andre sykehus hvor bløtkirurgiske vakter dekkes av generelle kirurger/andre grenspesialister og hvor man har innført klar rollefordeling når det gjelder pasientkategorier som behandles. 24

25 Tiltak for Alternativ 1b: Vaktordning med generelle kirurger og andre grenspesialister med tilbud om akutt gastrokirurgi med klar rollefordeling Utforming av klar rollefordeling for sykehusene mtp hvilke pasientkategorier som skal behandles (evt vurderes) Utgangspunkt i eksisterende virksomhetsplan SSF Utgangspunkt i modeller fra andre sykehus inkludert Tynset Bedre samarbeidskultur Felles møtetidspunkt inkludert fagmøter/videokonferanser Skape konfereringskultur Hospitering Overholdelse av konferanseplikten samt dokumentasjon/journalføring Bedret samarbeid om håndtering av uønskede hendelser 25

26 Konfereringsplikt SSHF innfører konfereringsplikt ( ) SSHF besluttet at det skulle innføres konfereringsplikt og begrensninger i akutt gastrokirurgi ved SSF med ordlyden: «1. Det innføres umiddelbart en konfereringsplikt med gastrokirurgisk vakt ved SSK om alle gastrokirurgiske problemstillinger. Dette gjelder også for pasienter innlagt medisinsk avdeling SSF. 2. Det innføres umiddelbart at det ikke lenger skal utføres akutte laparotomier på Flekkefjord sykehus. Disse pasientene må overføres gastrokirurgisk vakt ved sykehuset i Kristiansand.» Fagdirektør presiserer konfereringsplikten ( ) I styremøte (Sak ) presiserte fagdirektør konfereringsplikten med følgende ordlyd (styret gjorde ingen vedtak om konfereringsplikten, men tok dette til orientering): «Konfereringsplikten Det må konfereres med kir. bakvakt SSK ved mottak/konsultasjon av pas. med «akutt/subakutt abdomen» av større omfang både på med. og kir avdeling. Ved kirurgiske problemstillinger der man mistenker behov for gastrokirurgisk behandling må kir. bakvakt SSF konferere med kir. bakvakt SSK. Hos medisinske pasienter der man mistenker gastrokirurgisk problemstilling som kan trenge intervenering, tar medisinsk bakvakt kontakt med kirurgisk bakvakt SSF som har ansvar for at kirurgisk bakvakt SSK blir kontaktet. Ansvar for videre oppfølging ligger i den avdeling der pasienten er innskrevet.». 26

27 Konfereringsplikt Følgende omforente presiseringer ble utarbeidet: Det bør konfereres ved mistanke om alvorlig intrabdominal lidelse som: Ileus Perforert hulorgan GI malignitet Vaskulær katastrofe Peritonitt (utenom ved perforert appendicitt) Alvorlig pankreatitt Alvorlig syk pasient uten klar diagnose der GI lidelse ansees sannsynlig Med tanke på akuttkirurgi kan «clear cut» akutt appendicitt og inguinal/umbilicalhernier kunne opereres uten forutgående konferering. Ukomplisert gallestenslidelse trenger ikke konferering. Incisjon av abscesser/akutt proktologi trenger heller ikke konferering. Det bør likevel konfereres ved følgende: Appendicitt med avviktende sykehistorie (lang symptomvarighet, stort infiltrat/abscess på CT) Inkarsererte hernier med mistanke om obstruert tarm/ileus Akutt kirurgi på komplisert stensykdom (cholecystitt, perforert galleblære m.m.) Større fistelkiurgi Necr. fasciitt. 27

28 Rollefordeling akutt gastrokirurgi og traumatologi Gruppen enes om at ved åpenbart behov for akutt laparotomi eller klar mistanke om alvorlig intraabdominal lidelse (som f.eks. perforert hulorgan, vaskulær katastrofe i tarm eller rumpert aortaaneurysme) så skal pasienten sendes direkte til SSK og ikke gå via SSF. For traumepasienter enes gruppen om å følge nasjonal traumeplan, men anerkjenner likevel at man kan bli nødt til å gjøre lokale tilpasninger som overlates til traumeansvarlig. 28

29 Håndtering av uønskede hendelser SSHF mulige utfordringer Figuren gjengir mulige utfordringer som kom frem under diskusjon Ivaretagelse av den involverte TQM systemet er utdatert? Saken behandles for langt uten at det går tilbakemelding til melder Overføring av melding til riktig avdeling Tilbakemelding og erfaringsoverføring til relevante avdelinger og melder 29

30 Håndtering av uønskede hendelser sammenligning andre HF Alle hendelser som er registrert som meldes som 3-3 går videre til Helsedirektoratet Dersom registrert meldeplikt 3-3 så sendes saken både til nærmeste leder og til pasientsikkerhetsutvalg Pasientsikkerhetsutvalget avgjør endelig om det går videre til nasjonal meldeordning Nordlandssykehuset bruker systemet DocMap Vestre Viken bruker systemet Synergi Kvalitets- og arbeidsmiljøgrupper (KVAM) som rådgivende og støttende organ til linjeleder Nærmeste leder vurderer behovet for hendelsesanalyse men beslutningen kan overprøves av pasientsikkerhetsutvalget Fargekoder Vestre viken HF Nordlandssykehuset HF Nyopprettet overordnet kvalitetsutalg bidrar til erfaringsoverøfing for saker som er relevante på tvers av sykehusene Når saken er ferdigbehandlet går meldingen videre til kvalitetsutvalg som har ansvar for å sørge for at evt læringstiltak iverksettes 30

31 Bedret samarbeid om uønskede hendelser Det er en generell oppfatning i gruppen at eksisterende retningslinjer for håndtering av uønskede hendelser ved SSHF er gode, men at det er sviktende grad av etterlevelse. Ved gjennomgang av prosessen ved andre sykehus, viser det seg at de står overfor lignende utfordringer når det gjelder erfaringsoverføring på tvers av sykehus og klinikker. Det er utviklet en omforent liste av tiltak mellom avdelingssjefene på de kirurgiske avdelingene Overordnende prinsipper er at man ønsker tidlig involvering av behandlere, informering av lokale kvalitetsråd/arbeidsutvalg der det er relevant, og økt bruk av hendelsesanalyser hvor forløpet angår flere lokasjoner. Det er ønskelig at det gis fortløpende tilbakemelding til de involverte på et tidlig stadium i saksbehandlingen. Det forutsettes at man ved innføring av nytt kvalitetssystem i 2018 sørger for gode rutiner for opplæring av både eksisterende og nytt personell. Endelig blir det understreket at det er viktig å ta menneskelige hensyn med tanke på ivaretagelse av de involverte i uønskede hendelser. Det er et lederansvar å følge dette opp. 31

32 Håndtering av uønskede hendelser - omforente forslag til tiltak Det opprettes en direkte kontakt mellom involverte behandlere så raskt som mulig etter hendelser som vurderes som alvorlige, enten ved involverte behandlere eller via avd.sjef. Aktuelle problemstillinger kan også fanges opp under referering på de respektive morgenmøter eller via TQM-systemet. Avd.sjef er ansvarlig for at gjennomgangen med de involverte finner sted der det ansees nødvendig for avklarende gjennomgang og felles læring. Aktuelle saker meldes etter retningslinje i TQM. Ansvarlig for oppfølging ber om kommentar fra involverte avdelinger via TQM- systemet dersom det ikke er gjort fra melder. Videre behandling av sakene skjer i det Kvalitetsrådet der avviket har skjedd etter vanlig prosedyre. Det vil i en del saker være naturlig å informere om avviket og behandlingen i arbeidsutvalg/kvalitetsråd på alle aktuelle lokasjoner. Hendelsesanalyse av forløpet kan vurderes i saker som angår flere lokasjoner. Ved utskrivning er det ønskelig at det blir sendt epikrise også til første behandlingssted når det gjelder aktuelle problemstillinger. Notat. Utarbeidet av Eikeland og Axelsen

33 Oppsummering Nasjonal helse- og sykehusplan legger føringer om avklaring av akuttfunksjoner. Foretaksmøtet mellom HSØ/SSHF 3. mai. 2017: «Utviklingsplanen i Sørlandet sykehus HF skal utarbeides med utgangspunkt i at dagens akuttfunksjoner ved Flekkefjord sykehus videreføres.» Overordnet mandat fra adm. dir. «Det er viktig å sikre kvaliteten i tilbudet til gastrokirurgiske - og ortopediske pasienter over tid, for de funksjoner/oppgaver SSF til enhver tid har. Det er nødvendig å etablere et systematisk faglig samarbeid, både for å avklare hvilke pasientgrupper som skal behandles ved SSF, og for å planlegge hvordan sykehuset skal få den faglige støtte og veiledning som er nødvendig for å løse disse oppgavene» Spesialitetsstrukturen er i kontinuerlig endring; Generelle kirurger som kan ortopedi er ikke utdannet siden endringer i 1997 da ortopedien ble skilt ut som egen hovedspesialitet Generell kirurgi er på vei ut i fremtidig spesialitetsstruktur og vil i vaktsammenheng erstattes av ny hovedspesialitet i gastroenterologisk kirurgi 33

34 Oppsummering Generelle trekk som går igjen ved andre sykehus m/lignende nedslagsfelt som SSF er at bløtkirurgisk vakt dekkes av generelle kirurger eller kombinasjonsvakter med flere ulike kirurgiske grenspesialiteter. Sykehusene har imidlertid valgt ulike tilnærminger for akutt gastrokirurgi enkelte har avviklet det som døgntilbud og andre har nedfelt en klar avgrensning/rollefordeling med større sykehus. Det er i dag ved SSF felles vaktordning mellom kirurgi/ortopedi. Det er en 4-delt vakt for overleger hvor bløtkirurgi i hovedsak dekkes av generelle kirurger. Arbeidsgruppen for ortopedi anbefaler en ordning med kombinert vaktordning med egne og ambulerende ortopeder fra andre sykehus. Arbeidsgruppen gastrokirurgi anbefaler en ordning med primært egne generelle kirurger og andre grenspesialister med tilbud om akutt gastrokirurgi, men med klar rollefordeling/avgrensning i forhold til SSK. For håndtering av uønskede hendelser foreslås en rekke tiltak for å sikre tidlig involvering av behandlere og informering på tvers av sykehus for saker hvor dette er relevante. 34

35 Shutterstock 35