hver den som er av sannheten, hører min røst

Transkript

1 Hans Johan Sagrusten P52 historien om Bibelen hver den som er av sannheten, hører min røst Lunde forlag

2 Copyright 2007 Lunde Forlag AS Sinsenveien 25, 0572 Oslo Illustrasjoner Hans Johan Sagrusten 2007 Omslagsdesign: Helge Kjølberg Grafisk utforming: Reidun Lindheim Satt med Helvetica Neue 9,5 pt Papir: G-print 115 g Trykk og innbinding: PDC Tangen ISBN Heftet finnes også på nynorsk: P52 historia om Bibelen ISBN: Noen gode bøker på norsk som er brukt i arbeidet med P52 historien om Bibelen: Asbjørn Nordgård: Det handler om livet, Lunde Forlag 1992/2003 Innledninger i serien NTR Det nye testamentet revidert, Det Norske Bibelselskap Torleif Elgvins innledning i Dødehavsrullene, De norske bokklubbene 2004 Oskar Skarsaune: Den ukjente Jesus, Avenir Forlag 2005 Gunnar Johnstad og Tore Lund: Innledning til Det nye testamente, Luther Forlag 2007

3 Innhold P52?... 5 Å finne fram... 7 De første leserne Fra håndskrifter til bøker Historien om GT Teksten til GT Dødehavsrullene Historien om NT Teksten til NT Hemmeligheter og håndskriftfunn De eldste håndskriftene til NT Kanonhistorie Hva med apokryfene? Thomasevangeliet Andre apokryfe evangelier De fire evangeliene Evangelie-highlights Bibeloversettelse Å lese Bibelen på sitt eget språk Bibelen i Norge Hvorfor akkurat denne boka? Hva slags bok er dette? Hvordan skal jeg begynne å lese? Bibelens hensikt en personlig utfordring

4 En løve i bur Den kjente baptistpastoren Charles H. Spurgeon sa en gang om Bibelen: «Jeg behandler Bibelen som en løve: En løve trenger jeg ikke forsvare jeg bare slipper den ut av buret, så forsvarer den seg selv.» I boka vil du finne disse tre symbolene: Ord fra Bibelen som passer til emnet. Noe å lære eller tenke over. Et sitat eller en historie som hjelper deg å forstå mer. 4

5 P52? «B52 har jeg hørt om,» sier du kanskje, «men hva er P52?». B52 var verdens største bombefly da det ble konstruert i Det har et vingespenn på 56 meter og veier 220 tonn når det er fullastet. P52 er noe helt annet. Det slo riktignok ned som en bombe da det ble funnet. Men P52 er en liten papyruslapp som bare er 9 x 6 centimeter stor og noen få gram tung. Den lille lappen hadde ligget i sanden i Egypt i 1800 år da den ble funnet i Aldri tidligere hadde bibelforskerne hatt en så gammel bit av Det nye testamente mellom fingrene. Det er en rest av et Johannesevangelium som ble håndskrevet omkring år 125 e.kr. og er det eldste manuskriptet som er funnet til Det nye testamente. Lappen fikk navnet Papyrus 52 og forkortes P52. En del av teksten på hver linje er bevart: «Til dette er jeg født, [og til dette er jeg kommet til] verden, at jeg skal vitne [for sannheten. Hver den som er] av sannheten, [hører min røst].» Ordene er fra Joh 18,37, der Jesus blir forhørt av Pontius Pilatus. I klammene står teksten fra den delen av arket som er ødelagt. En hemmelig kunnskap? Mange tror at Bibelen kan være diktet sammen på 500-tallet av en munk med god fantasi. Eller tilfeldig vedtatt av et døsig kirkemøte, sånn like før kaffepausen, en gang på 300-tallet. For slike teorier kan ingen motbevise, eller? Faktum er at alle som har studert Bibelen, for eksempel prester, sitter inne med kunnskap som kan motbevise slike teorier. Men det er sjelden du hører dem snakke om det. Det er som om de vil ha denne kunnskapen for seg selv, som en yrkeshemmelighet: «Kjære menighet, vi vet noe som dere ikke vet!» I P52 historien om Bibelen får du hele historien, slik den læres bort i teologiske lærebøker, men i en enkel og lettlest form. Verdens mest leste bok Bibelen er verdens mest leste bok. Bare IKEA-katalogen er trykket i høyere opplag. «Men de slår oss ikke på innhold,» som generalsekretæren i Bibelselskapet sa da han hørte det. 5

6 Bibelen er boka mange siterer fra, men få har lest ordentlig. Språket vårt er fullt av uttrykk som kommer fra Bibelen. Likevel er det mange som ikke vet at de siterer fra Bibelen når de snakker om å «kaste perler for svin» (se Matt 7,6). Navnet Bibelen kommer av det latinske biblia, som er flertall og betyr «bøkene». Bibelen er nemlig et helt bibliotek. Mellom to permer finner vi 66 bøker som er nedskrevet over et tidsrom på nesten 1500 år. Sjangrene er alt fra historiske slektskrøniker til vakker poesi, fra personlige brev til svimlende syner av himmelriket. Jesus er sentrum i Bibelen. Boka er delt i to deler; én som forteller om tida før Jesus, og én som forteller hva som hendte etter at han ble født. Jødenes hellige skrifter kalles her Det gamle testamente (GT) og er bind én i historien. De første kristnes skrifter kalles Det nye testamente (NT) og er bind to. Ordet testament forteller oss vanligvis at det er noen som er død. Jesu død og oppstandelse står som et høydepunkt og et skilletegn i boka: Etter at disiplene finner den tomme graven i Jerusalem, skilles veiene. Noen går videre og sier at Jesus lever. Andre forfølger dem som tror på oppstandelsen. Historien om Jesus setter mennesker på valg. «Ja, jeg tror det er sant» I 1995 arbeidet skuespilleren Svein Tindberg med en teateroppsetning av Markusevangeliet. Mens han øvde inn teksten, følte han at Markus stadig spurte: «Tror du på dette?» Det finnes jo mange store historier, Odysséen og andre klassiske verk forskjellen er bare den at Markus påstår at historien er sann. Ja, ikke bare det, han sier at hovedpersonen ikke bare er en stor tryllekunstner, men sønnen til Gud, det er ganske frekt! Og Markus banker jo på døra hele tida mens man leser, og sier: «Tror du på det?» Så her har jeg gått en vei. Fra å ikke svare, til å si at: «Ja, det gjør jeg i grunnen, jeg tror det er sant», forteller Tindberg. (Bibelmagasinet, Det Norske Bibelselskap 2005) 6

7 Å finne fram I de første århundrene e.kr. var det ikke så lett å finne fram i en bibeltekst. Den var ikke delt inn i verken kapitler eller vers. Men i en moderne bibel er det mange hjelpemidler som skal gjøre det lettere for leseren å finne fram. For det første er det satt inn tall i teksten. Hver bok er delt inn i kapitler, og hvert kapittel er delt inn i vers. Kapitteltallene er de store tallene, mens versetallene er de små tallene. Et vers inneholder vanligvis én eller to setninger. Når en skal fortelle hvor et bibelvers står, bruker en denne formen: Joh 3,16. Da er Joh forkortelsen for den aktuelle boka i Bibelen. (Foran i Bibelen finner du en liste over disse forkortelsene.) 3-tallet forteller hvilket kapittel i boka vi skal finne, og tallet etter kommaet forteller hvilket vers i kapitlet det dreier seg om. Joh 3,16 betyr altså at vi skal slå opp i Johannesevangeliet, kapittel 3 og vers 16 i dette kapitlet. I det meste av kirkens historie har en lest Bibelen uten disse tallene. Først på 1200-tallet fikk Bibelen den kapittelinndelingen vi har i dag, og fra cirka 1550 ble teksten delt inn i vers. Før dette var det vanlig å telle seg fram til en bestemt linje på en side. Svakheten ved dette systemet var at linjenummeret varierte fra bibel til bibel. Tenk deg at du fjernet alle kapittel- og versetall i Bibelen. Prøv så å finne Joh 3,16: «For så har Gud elsket verden at han gav sin Sønn» Regn med å bla fram og tilbake en stund! Lesehjelp Det er flere hjelpemidler enn kapittel- og versetall i bibelteksten: Krysshenvisningene viser til andre steder i Bibelen der det står mer om det samme emnet. Henvisningene står enten rett under verset eller i en egen avdeling nederst på siden. Slå for eksempel opp Joh 3,16, og finn et av versene det blir henvist til, nemlig Rom 8,32. Mange bibelutgaver har overskrifter i teksten, for eksempel «Jesus metter fem tusen» (før Joh 6,1). Disse overskriftene er ikke en del av selve bibelteksten, men er satt inn av det forlaget som gir ut Bibelen. De skal hjelpe leseren å finne fram når han leter etter en bestemt tekst. 7

8 Avsnittene er også satt inn av utgiveren. Ofte er det tydelig at en tekst har en begynnelse og en slutt. Det kan være tids- eller stedsangivelser i teksten som viser at noe nytt begynner, for eksempel i Joh 6,1 hvor det sies at Jesus dro over til den andre siden av sjøen. Mange bibelutgaver har andre grafiske virkemidler, som poetisk oppsett. Da er noen vers skilt ut fra resten av teksten og satt opp som et dikt. I noen bøker i Bibelen kan all tekst være satt opp på denne måten, for eksempel i Salmene i GT. I andre bøker blir noe av innholdet uthevet i poetiske avsnitt. Se for eksempel Matt 5,3 12. SÅ VAR DET VERS TRE... OPS!... OG FIRE... HUPPS... OG FEM... SYNES DU OGSÅ AT DET ER VANSKELIG Å FINNE FRAM? På eselryggen Det er sagt at han som delte Bibelen inn i vers, må ha sittet på eselryggen under arbeidet. Noen steder har setninger blitt delt på en underlig måte. I moderne bibelutgaver flytter en ofte noen ord fra et vers til et annet for å unngå verseskiller midt i setninger. 8

9 Bibelstatistikk Korteste kapittel i Bibelen: Salme 117 Kapitlet midt i Bibelen: Salme 118 Lengste kapittel i Bibelen: Salme 119 (176 vers) Korteste vers på norsk: Joh 11,35 Korteste vers i grunnteksten: 1 Tess 5,16 Lengste setning i grunnteksten: 2 Tess 1,3 10 (158 ord) 9