Tre bøker om referanse- og kildehåndtering
|
|
- Fredrik Kristiansen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Tre bøker om referanse- og kildehåndtering Det ns en rekke bøker på norsk for folk som skal skrive forskningslitteratur, bøker, hovedoppgaver, artikler. En klassiker på området er Ove Arbo Høegs Vitenskaplig forfatterskap (ikke lenger å få tak i). Av andre titler kan nevnes: Masteroppgaven kort og godt, Hvordan starte og fullføre masteroppgaven og Hvordan skrive en akademisk avhandling. Alle behandler siteringsteknikk og kildebruk som en del av det vitenskaplige forfatterskap. Boka Håndbok i norsk : skriveregler, grammatikk og språklige råd fra A til Å inneholder også avsnitt som tar for seg disse spørsmålene. Ingen av disse bøkene har en samlet gjennomgang av alle mulige kildeog referansetyper. Etter hvert som mer og mer informasjon ligger tilgjengelig på nettet og har det blitt svært enkelt å klippe tekster og lime inn i sine egne dokumenter. Dette er et økende problem ved universiteter og høgskoler i forbindelse med utarbeiding av essays, hjemmeoppgaver og hovedoppgaver fordi det gjøres uten å oppgi kilder. Å bruke andres funn og resultater uten å angi kilde er å betrakte som juks og i eksamenssammenheng kan det føre til stryk om det blir oppdaget. Siden slike essays og oppgaver i økende grad også blir innlevert elektronisk gis det mulighet å utvikle dataprogrammer for å avdekke utillatelig samarbeid studentene i mellom eller ulovlig kopiering fra andre kilder. Dersom man unnlater å opplyse om hva og hvorfra man har kopiert lengre eller kortere avsnitt fra andre forfattere, gjør man seg for det første skyldig i brudd på opphavsretten. For det andre kan det betraktes som tjuveri. Når dette er sagt: å oppgi sine kilder har to siktemål: å klargjøre hva forfatteren bygger på og hva som er ens egne funn som en del av den akademiske forskningssamtale. å gjøre det mulig for leseren å nne fram til forfatterens kilder for å kontrollere at de er riktig sitert og brukt. Ofte vil gjennningen gå via bibliotekkataloger eller fulltekst artikkeldatabaser. I disse sammenhengene må henvisningene ha de opplysninger som er nødvendige og tilstrekkelige for å nne fram til kilden via disse kanalene. Ovennevnte bøker legger mest vekt på det første punktet. 1
2 Mange norske fagbibliotek har publisert retningslinjer for referansehåndtering på sine nettsider eller viser til andre som har gjort det. Det er utviklet interaktive øvelser, f.eks. i forbindelse med prosjektet Fleksibel læring ved Universitet i Oslo. Alt dette er tilgjengelig for alle med nett-tilgang. Naturlig nok har bibliotekenes veiledninger mer fokus på deres erfaringer med sine egne og andres kataloger. Det foreligger nå tre bøker på norsk som alle har fokus på referansehåndtering. I kronologisk rekkefølge: Bibliogrask standard av Anne M. Hasund Langballe[6], Litteraturlisteguiden vade mecum av Wenche Blomberg[2], Referansehåndboken av Inger Cathrine Spangen[7] De tre forfatterne har alle sterk tilknytning til bibliotekmiljøet. Langballe er førsteamanuensis ved Nasjonalbiblioteket og har bl.a. tidligere vært leder av Bibliogrask avdeling både ved Biblioteksentralen og Nasjonalbiblioteket. Blomberg er utdannet bibliotekar og arbeider nå som forsker. Spangen har vært ansvarlig for den norske oversettelsen av de anglo-amerikanske katalogiseringsreglene som brukes av norske bibliotek og har undervist bibliotekarer i katalogisering i en årrekke. Hvordan og hvorfor Vaskeseddelen på Blombergs bok legger vekt på at boka ikke bare skal forklare hvordan føre litteraturlister, men også hvorfor. Dette er en tilnærming jeg setter pris på. Det er i bibliotekvesenet lagt altfor stor vekt på hvordan man katalogiserer og ikke på hvorfor og dermed blir katalogiseringsarbeidet et lett bytte for forenklings- og rasjonaliseringsutspill. Hovedforklaringen til Blomberg er at det er slik man gjør det i bibliotekkatalogene og at det skal lette arbeidet med å nne tilbake til kildene via disse. Dette er selvsagt en viktig begrunnelse. Men hvorfor gjør man som man gjør i bibliotekkatalogene? Når det gjelder hvilke opplysninger man registrerer, så skal disse tjene til gjennning, til å kunne samle dokumenter etter utvalgte kriterier, til å kunne skille mellom nesten like dokumenter og endelig til å kunne lokalisere dokumentet. Hva tegnsettingen angår, så ns svaret på dette i den internasjonale katalogiseringsstandarden ISBD (International Standard Bibliographic Description). Den beskriver bl.a. hvordan ordningsord velges ut, rekkefølgen på dataelementene i innførselen og elementenes underinndeling. Kombinasjoner av skilletegn denerer hvert enkelt dataelement på linje med en presentasjon som eksplisitt sier hva hvert enkelt dataelement er, slik vi kjenner det fra 2
3 publikumskataloger på nettet. Kjenner man skilletegnsystemet i ISBD, trenger man ikke ledetekster for å forstå hva slags informasjon som presenteres, enten det dreier seg om innførsler på norsk, polsk, swahili eller kinesisk. Struktur, innhold og brukervennlighet Felles for de tre forfatterne er at systemene de viser til, er spesielt mye brukt innen humaniora og samfunnsfag, mens mye av litteraturen innen realfag og medisin bruker andre systemer (f.eks. det undertegnede bruker i denne anmeldelsen). Dette burde vært nevnt både av Blomberg og Spangen ettersom de utgir seg for å være generelle håndbøker. Langballes mål er å skape en standard for forskere knyttet til prosjektet Henrik Ibsens skrifter i forbindelse med utgivelsen av den nye Ibsen-utgaven. Man må ikke forledes til å tro at det avgrenser anvendelsesområdet. Skriftet er strengt, ryddig disponert. Når det gjelder litteraturlista, støtter Langballe seg på ISO-standarden[5] fra Hoveddelen starter (når en ser bort fra forord og innledning) med et kapittel om valg av innførselselement (ordningsord) i litteraturlista og samsvarende henvisningselement i den løpende teksten. Henvisningselement og innførselselement for samme skrift er stilt opp sammen, tydelig merket. De samme elementenes form behandles i et kapittel med en rekke spesialtilfeller som islandske navn, klassiske greske og latinske navn, middelalderlige navn og regler for behandling av navneskifte og psevdonymer. Her er Langballe langt mer fullstendig enn de to andre forfatterne. Dernest følger regler for selve dokumentbeskrivelsen. Hoveddelen avsluttes med kapitler om nettdokumenter og manuskriptmateriale. Boka avsluttes med to kapitler: ett om siteringsteknikk og ett med en litteraturliste som omfatter samtlige eksempler brukt i boka. En ryddig innholdsfortegnelse med beskrivende kapittel- og avsnittstitler gjør det lett å nne fram i dokumentet til tross for at det ikke ns noe register. Blombergs disposisjon er noe annerledes blant annet fordi hun legger opp til en pedagogisk samtale som bygger opp leserens forståelse av temaet. Formen er ledig og lettlest. Dette er en styrke ved boka. Blomberg støtter seg på Langballes standard[6] et stykke på vei, men ikke hele veien. Når Blomberg lener seg så sterkt på Bibliogrask standard av Langballe som hun uttrykker i forordet, hadde det vært en fordel om hun gjorde oppmerksom på og begrunnet sine avvik fra denne standarden. Man bruker ikke standarder der det passer en og ikke ellers. Man kan, som Langballe, lage forslag til løsninger der standarden har mangler. Det første kapitlet (etter innledningen) hos Blomberg tar for seg henvisninger, sitatbehandling og forkortelser i henvisninger. Her omtales også 3
4 annenhåndssitering som mangler hos Langballe. De to neste kapitlene behandler selve dokumentbeskrivelsen for de mest vanlig dokumenttypene. Her skiller Blomberg seg fra Langballe og Spangen ved at hun aldri vil ha redaktør som ordningsord. De to sistnevnte aksepterer redaktør i både henvisning og som ordningsord (med tilføyelsen: (red)) dersom disse gjelder hele verket. Det påfølgende kapitlet går inn på spesielle dokumenttyper: nettdokumenter, lover, oppslagsverk, avisartikler, forelesninger, manuskripter og arkivalia. Her er Blomberg mer fullstendig enn Langballe som ikke behandler lover og andre oentlige dokumenter. I et eget kapittel behandles redigering og design av dokumentbeskrivelsene og enkelte andre tips. Kapitlet om internasjonal publisering hadde stått seg på å diskutere bruken av norskspråklige uttrykk i beskrivelsene, men det kommer kanskje i neste utgave. Boka hadde tjent på at kapittel- og avsnittsoverskrifter i del en tilfeller var mer meningsbærende. Registeret virker ikke gjennomarbeidet og fungerte ikke for denne anmelderens ønske om å nne fram i dokumentet. Blant annet mangler oppslag på latinske termer som ibid., op.cit. m.. Spangen bygger på APAs[1] retningslinjer. Hun inkluderer i sitt skrift et kapittel om den faglige fremstillingens enkelte deler som har en meget viktig drøfting av hva som skal kildebelegges. Skal enhver faglige påstand dokumenteres, eller er det unødvendig for opplysninger som enten er rene fakta eller som man må kunne betraktes som allment kjent? Må man kildebelegge en opplysning om at jorda går i bane rundt sola[3]? Spangen følger opp med et kapittel om noter før hun gir en uttømmende behandling av temaet siteringsteknikk. De to neste kapitlene omhandler henvisningsteknikk og registrering av kilder. Ved lesning av det første må man ha bokmerke i litteraturlista bak i boka for å se sammenhengen mellom henvisning og kildebeskrivelse. Litteraturlista inneholder alle eksempler brukt i boka. Registeret til Spangen fungerer meget godt som veiviser i boka. Hvilket språk skriver man på? Ingen av forfatterne tar hensyn til at det er mange som skriver fagartikler og hovedoppgaver for det internasjonale miljøet og at spesikke norske uttrykk da ikke har noen plass i litteraturlista. Eksempler på norske uttrykk som bør unngås: - Lokalisert på verdensveven (Spangen) - Lesedato (Blomberg) 4
5 - sitert (Langballe) - I (Blomberg, Spangen) - s. (Spangen) - månedsnavn (Spangen) Langballe er inne på problemet når det anbefales å bruke & i stedet for en blanding av og, and, und mellom forfatternavn, men ser ikke at problemstillingen også gjelder andre uttrykk. Blomberg oversetter vanlige internasjonale betegnelser på latin til norsk (ibid., loc.cit., op.cit. med ere), men beholder [sic! ] 1 og ikke minst vade mecum i tittelen. Hva man velger å benytte her, må være litt avhengig av det publikum man henvender seg til. Skriver man for et internasjonalt publikum, er det naturlig å beholde de latinske uttrykkene. Referanser Henvisning til dokumentbeskrivelse Alle forfatterne støtter seg på Harvard-systemet for henvisning fra brødteksten til litteraturlista, men resultatet er forskjellig, sannsynligvis på grunn av valgfrihet i systemet: - Blomberg: (Halvorsen 1996: 42) - Spangen: (Dedichen 1981 s. 75) - Langballe (Gasmann 1992, 374) Slikt skaper forvirring for leserne om de skulle slumpe til å lese to eller tre av disse bøkene. Det verste er at ingen av forfatterne refererer til kildedokument for sin bruk av dette systemet! Uansett hadde det vært en fordel for det norske miljøet om Blomberg og Spangen hadde holdt seg til det gjennomarbeidete, presise verket til Langballe. Blomberg sier seg å bygge på Langballe, men velger her og der sine egne løsninger. Spangen nevner overhodet ikke Bibliogrask standard. Verket burde ikke være ukjent. Harvard-systemet er, som nevnt, i tillegg ikke det eneste. Dokumentbeskrivelse og tegnsetting Langballe viser til ISO-standarden[5] som overlater valg av tegnsetting, som skal skille elementene, til forfatteren av litteraturlista. Det viktige her å være konsekvent. Blomberg gjør et stort nummer av midtstilt kolon. Dette er en tegnkombinasjon som er denert i ISBD til å skille mellom bestemte deler av en gruppe 1 Blomberg skriver et.[sic] al. uten å si hva dette står for, nemlig et alii eller et aliae. 5
6 opplysninger som hører sammen: hovedtittel/undertittel, sted/utgiver. ISBD sier at opplysningene sted/utgiver/år skal skilles av midtstilt kolon og komma (Oslo : Gyldendal, 2004). Når man knytter seg til ISBD, bør man gjøre det konsekvent og gjennomført. ISBD er laget for katalogisering og det er ikke det samme som å lage en litteraturliste. Blomberg tar i bruk ISBD-skilletegn der det passer henne, for eksempel bruker hun midtstilt likhetstegn mellom parallelltitler på ulike språk uten at dette kommenteres. Spangen er avslappet i forhold til dette og bruker kolon, men ikke midtstilt, både mellom hovedtittel og undertittel og mellom sted og forlag. Riktig galt går det for Blomberg når det insisteres på å bruke midtstilt kolon etter I (henvisning til samleverk, tidsskrifter). Her snakker man ikke om å skille mellom deler av en informasjonshelhet, men en grammatikalsk, språklig konstruksjon. Spangen bruker I: til samleverk, men sløyfer det når konstruksjonen gjelder tidsskrifter. Langballe sløyfer forøvrig hele I -konstruksjonen for samleverk enten det gjelder antologier eller tidsskrifter. For å skille serietittel og nummer bruker ISBD semikolon (;). Spangen følger dette, mens Langballe og Blomberg bruker komma. Direkte sitering De tre forfatterne anbefaler alle at direkte sitater skal tydeliggjøres typogrask, ved anførselstegn, ved utskilling i eget avsnitt som er innrykket eller ved en mindre skriftstørrelse. Både starten og slutten på sitatet skal markeres tydelig. I sin behandling av dette (og enkelte andre) tema kopierer Spangen altfor ofte formuleringer fra Gundersen[4], dels uten å markere hvor sitatet starter og slutter, dels uten å angi kilde og av og til mangler begge deler. Å bytte ut et enkelt ord er ikke nok for å kunne si at det er ens egen måte å framstille saken på. En må kunne vente at en forfatter følger sine egne regler, spesielt når temaet er sitering. Her har Spangen tydeligvis hatt dårlig tid og forlagets konsulentstøtte ser ut til å ha vært fraværende. Disse forholdene må rettes opp i en eventuell ny utgave ellers mister boka sin troverdighet. Nettdokumenter Langballe (og dermed Blomberg) anbefaler å sette nettadresser (URLer) i spissparenteser (<>). Denne konstruksjonen er uheldig dersom litteraturlista selv er et nettdokument skrevet i html. Om man følger denne anbefalingen helt bokstavelig, vil ikke nettadressen synes i det hele tatt fordi den vil bli tolket som en html-kommando som vil være ukjent for nettlesere og dermed ignorert. Ville man vise spissparenteser i et html-dokument, må de angis som 6
7 henholdsvis < (= <) og > (= >). I en nettbasert litteraturliste vil det dessuten være naturlig å gjøre nettadressen til en aktiv lenke: <a href= Derfor er Spangens løsning bedre, dvs å oppgi nettadressen som den er, uten parenteser av noe slag. Alle forfatterne knytter norske språklige uttrykk til nettadressen (Lokalisert på verdensveven, Lesedato, Sitert). Både i denne og andre sammenger bør slike uttrykk unngås dersom man skriver på andre språk enn norsk. Den enkleste måten er å angi nettadressen på egen linje til slutt i referansen med lesedato. Det kan gjerne uttrykkes i en egen skriftstil med etterfølgende lesedato i parentes (og uten norske månedsnavn): ( ) Langballe (og dermed også Blomberg) anbefaler at det ikke henvises til nettdokumenter dersom dokumentet også ns i trykt form og ellers at det tas utskrift som arkiveres for kontrollhensyn. Jeg syns den første anbefalingen virker noe søkt. En økende mengde tidligere papirbaserte dokumenter blir digitalisert (skannet) og gjort tilgjengelig på nettet (gratis eller abonnement). Jeg nner det unaturlig å underslå denne opplysningen som helt opplagt vil lette leserens arbeid med kildene. Referanseverktøy Bare Spangen nevner at det ns referanseverktøy som Reference manager, ProCite, EndNote og BibTeX, men uten å kommentere det ytterligere. Blomberg anbefaler en referanse-notisbok. Langballes bok er såpass vel avgrenset til sitt tema at omtale av slike verktøy ikke faller naturlig. Jeg ønsker velkommen til år 2007: alle universitetene og mange høgskoler har kjøpt programlisenser for ett eller ere av disse verktøyene til bruk for sine studenter og ansatte. Mange bibliotek underviser kontinuerlig i bruk av dem. I disse verktøyene kan man registrere henvisninger, søke i egne referanser eller eksterne databaser. Man kan importere referanser fra bibliotekkataloger og databaser og variere henvisningssystem underveis. Enkelte verktøy er også tett integrert med tekstbehandlingssystem (EndNote/Word, Bib- TeX/LaTeX). Avslutning Som redskap for studenter og forskere har disse bøkene hver sine styrker og svakheter. Rent pedagogisk skulle jeg ønske at i hvert fall Blomberg og Spangen i starten snudde litt på problemstillingen, presenterte noen referanser og forklarte hvordan disse skulle tolkes. 7
8 Særlig (nye) studenter har problemer med å forstå om en referanse viser til en konferanse, en tidsskriftartikkel, en monogra, en antologi eller annet. Å bestemme hva som er hva er ofte bestemmende for hvilke datakataloger man siden skal søke i for å lokalisere dokumentet (man nner f.eks. ikke tidsskriftartikler i bibliotekkataloger). Skulle jeg komme med enda et ønske, så var det en ny bok som har Langballes stringens og tegnsetting supplert med omtale av manglende dokumenttyper (lover, oentlige dokumenter, muntlige kilder), Blombergs pedagogikk, Spangens register og drøfting av hva som skal kildebelegges, pluss et kapittel om moderne referanseverktøy. Den nye bokas vinkling må ikke avgrense seg til humaniora og samfunnsfag og den må ta hensyn til at studenter og forskere skriver sine avhandlinger på ere språk enn bokmål. En oppfordring på tampen: alle bibliotek som har slike veiledninger liggende på nettet oppfordres til å bringe dem mest mulig i samsvar med Bibliogrask standard. Referanser [1] American Psychological Association. Publication manual of the American Psychological Association. American Psychological Association, 5 utgave, [2] Wenche Blomberg. Litteraturlisteguiden vade mecum. Transit, [3] Nicolaus Copernicus. De Revolutionibus Orbium Coelestium. apud. Ioh. Petreium, Se også: ( ). [4] Dag Gundersen, Jan Engh og Ruth Vatvedt Fjeld, redaktører. Håndbok i norsk : skriveregler, grammatikk og språklige råd fra A til Å. Kunnskapsforlaget, [5] International Organization for Standardization (ISO). Documentation Bibliographic references: content, form and structure. ISO, [6] Anne M. Hasund Langballe. Bibliogrask standard. Ibsen ad notam; 1. Aschehoug & Co i samarbeid med Henrik Ibsens skrifter, [7] Inger Cathrine Spangen. Referansehåndboken : en veiledning i kildebruk og henvisning til kilder. Spartacus,
Norm for dokumentasjon av bruk av kilder i oppgaver av ulik slag ved Vågsbygd videregående skole.
Norm for dokumentasjon av bruk av kilder i oppgaver av ulik slag ved Vågsbygd videregående skole. En oppgave skal inneholde ei kildeliste (kilderegister/litteraturliste/referanseliste) og kildehenvisninger.
DetaljerHvordan henvise korrekt og lage en god litteraturliste
Hvordan henvise korrekt og lage en god litteraturliste 1 Hvorfor er riktig referansebruk så viktig? Korrekt henvisning og riktig bruk av referanser er en form for intellektuell ryddighet. Ledende høgskoler
DetaljerInformasjonskompetanse. Generell innføring i 1. Søking 2. Kildekritikk 3. Plagiat og juks 4. Kildebruk sitering, henvisning og referering
Informasjonskompetanse Generell innføring i 1. Søking 2. Kildekritikk 3. Plagiat og juks 4. Kildebruk sitering, henvisning og referering 1. Søking Søke etter informasjon Google er som et supermarked. En
DetaljerFormalia Formalia Det grafiske utseendet SKRIFTBILDE: SKRIFTTYPE SKRIFTGRAD LINJEAVSTAND MARGER AVSNITT
Formalia Det grafiske utseendet SKRIFTBILDE: Sjekk alltid med instituttet eller faget om de har særskilte krav. Hvis slike krav foreligger, følg dem, hvis ikke, kan du følge denne malen. Det fins en del
Detaljer4.1 Hvorfor og hvordan vise til lover, dommer og annet rettskildemateriale?
UTDRAG FRA FØRSTEAMANUENSIS SYNNE SÆTHER MÆHLE SIN VEILEDNING I REFERANSETEKNIKK FOR STUDENTER PÅ EX.FAC. -I LETT REVIDERT UTGAVE VED PRODEKAN FOR UNDERVISNING KNUT M. TANDE 4) REFERANSETEKNIKK 4.1 Hvorfor
DetaljerSitering og kildeliste
Kildebruk, generelt Sitering og kildeliste Sitat Når du gjengir en annens tekst inni din egen. Kildeliste Liste over de kildene du har brukt for å skrive en oppgave. Alle kildene du har brukt som bakgrunnsstoff.
DetaljerKildebruk og referanseteknikk
Kildebruk og referanseteknikk Du skal: Lære å sitere og henvise til kilder i teksten, ved bruk av referansestilen APA. Lære å skrive opp kildene i en korrekt litteraturliste. Lære å bruke referanseverktøyet
DetaljerVeileder i oppgaveskriving
Institutt for barnehagelærerutdanning Høgskolen i Oslo og Akershus Veileder i oppgaveskriving Revidert januar 2017 Innhold 1.0 Innledning... 2 2.0 Oppgavens oppsett... 2 2.1 Linjeavstand og skrift... 2
DetaljerKildehenvisning for fagtekster
Kildehenvisning for fagtekster freedigitalphotos.net HiST-biblioteket, Kalvskinnet Lisbeth Jahren Utforming av fagtekster og kildehenvisning Innenfor alle fag i høyere utdanning står oppgaveskriving og
DetaljerSkatterett Forfatterveiledning
Skatterett Forfatterveiledning Skatterett utgir analyser, kommentarer og debatter om viktige skatterettslige og skattepolitiske spørsmål. Tidsskriftet behandler først og fremst inntekts- og formuesskatt
DetaljerKildebruk og referanseteknikk
Kildebruk og referanseteknikk Du skal: Lære å sitere og henvise til kilder i teksten, ved bruk av referansestilen APA. Lære å skrive opp kildene i en korrekt litteraturliste. Lære å bruke referanseverktøyet
DetaljerDirekte sitat skives inn i teksten på to ulike måter, etter hvor mye tekst du skal henvise (limer inn i din tekst).
Kildebruk Det finnes flere ulike måter å skrive litteraturhenvisninger på (referansen til hvor informasjonen er funnet), her på skolen bruker vi henvisningsstilen APA6 (APA sixth edition). Sitater: Det
DetaljerStruktur. IMRAD struktur Innledning Metode Resultat And Diskusjon
Notat om rapport Karin Torvik og Hildfrid Brataas, sykepleier, PhD Forsker ved Senter for Omsorgsforskning, Midt Norge Førsteamanuensis, Høgskolen i Nord Trøndelag Struktur IMRAD struktur Innledning Metode
DetaljerHenvisninger og kildebruk. Vårt eller andres arbeid?
Henvisninger og kildebruk Vårt eller andres arbeid? Obligatoriske oppgaver En obligatorisk oppgave har både innhold og form Innholdet er å produsere kunnskap Formen er dokumentasjonen av kunnskapen Rapporten
DetaljerKildekritikk & Kildevern
Kildekritikk & Kildevern Mesna videregående skole 5. sept 2007 Ulike typer fusk/plagiering Hele teksten er kopiert Teksten består av mer eller mindre avsnitt hentet fra forskjellige verk - mer eller mindre
DetaljerBasert på Developing good academic practices (The Open University) Sitering, referering og plagiering
Basert på Developing good academic practices (The Open University) Sitering, referering og plagiering God akademisk praksis Alle som leser det du skriver skal lett forstå hva som er dine tanker og ideer
DetaljerAmerican Psychological Association (APA)
American Psychological Association (APA) Sitering: Hvordan sitere et verk i teksten? Forfatter-år stil basert på: American Psychological Association. (2001). Publication manual of the American Psychological
DetaljerInnledning Les dette først Disposisjonen i boken Regler eller retningslinjer? Målet med boken... 13
innhold Forord... 9 Innledning... 11 Les dette først... 11 Disposisjonen i boken... 12 Regler eller retningslinjer?... 13 Målet med boken... 13 1 Skriving en prosess... 15 1.1 Hva vil det si å skrive bacheloroppgave?...
DetaljerKjeldebruk og referanseteknikk
Kjeldebruk og referanseteknikk Presentasjon på kurs i akademisk skriving 20. november 2013 Kirsti Langstøyl Biblioteket, Høgskulen i Volda Formulere søk/søkeprofil Kva er oppgåveteksten (dersom oppgåva
DetaljerVEILEDENDE RETNINGSLINJER FOR OPPGAVER OG HJEMMEEKSAMEN VED UNIVERSITETET I NORDLAND GJELDENDE 2012/2013
VEILEDENDE RETNINGSLINJER FOR OPPGAVER OG HJEMMEEKSAMEN VED UNIVERSITETET I NORDLAND GJELDENDE 2012/2013 VEILEDENDE RETNINGSLINJER FOR OPPGAVER OG HJEMMEEKSAMEN VED UNIVERSITETET I NORDLAND... 1 Formelle
DetaljerFinne kilder og litteratur til din masteroppgave
Finne kilder og litteratur til din masteroppgave Hvor bør du starte? UBs nettsider: ub.uio.no og ub.uio.no/jus Hvilke rettskilder trenger du? Hvilke rettskilder du bør hente argumenter fra vil variere
Detaljerinnholdsfortegnelse Forord Forord 2. utgave... 16
sfortegnelse Forord... 15 Forord 2. utgave... 16 1 Å skrive masteroppgave... 17 1.1 Hvordan er boken lagt opp?... 17 1.2 Hva forutsetter boken?... 18 1.3 Hva inneholder ikke denne boken?... 18 1.4 Hva
DetaljerKurstilbud ved Universitetsbiblioteket i Bergen
Kurstilbud ved Universitetsbiblioteket i Bergen Bestill et kurs for dine studenter Som et bidrag til å heve studentenes generelle studiekompetanse tilbyr universitetsbiblioteket kurs som annonseres på
DetaljerVeiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling
Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling Oppdatert 15. jan. 2014, Svend Andreas Horgen (studieleder Informasjonsbehandling og itfag.hist.no) Her er noen generelle retningslinjer
DetaljerOm å skrive vitenskapelige rapporter
Om å skrive vitenskapelige rapporter Per Åge Ljunggren (september 2002) Nysgjerrighet er utgangspunktet for all læring Anonym I den akademiske verden Den vitenskapelige angrepsmåten er viktig Alt arbeid
DetaljerPORTAL FORLAG Referanser og litteraturliste
PORTAL FORLAG Referanser og litteraturliste 1. REFERANSER Man kan bruke fotnoter eller skrive referansene i parentes inni teksten. I antologier har redaktørene ansvar for konsekvent bruk i alle artikler/kapitler.
DetaljerSted: Høgskolen i Oslo, Kurs- og konferansesenter, Pilestredet 46, 3. etg. Møtedato: 2007-04-19 Møtetid: kl. 10.00-16.00 Referent: Elin Stangeland
Møtereferat Oppdatert: 2007-05-22 BIBSYS Bibliografisk gruppe Sted: Høgskolen i Oslo, Kurs- og konferansesenter, Pilestredet 46, 3. etg. Møtedato: 2007-04-19 Møtetid: kl. 10.00-16.00 Referent: Elin Stangeland
DetaljerTeknisk mal for oppgaveskriving
Høgskolen i Oslo og Akershus, studiested Kjeller Institutt for helse, ernæring og ledelse Fakultet for helsefag Teknisk mal for oppgaveskriving For bachelorutdanningen i sykepleie ved Høgskolen i Oslo
DetaljerRELIGIONSHISTORIE master
RELIGIONSHISTORIE master LITTERATUR : RESSURSER & SØKING Svein Helge Birkeflet Oktober/16 LITT PRAKTISK INFO FULL TILGANG TIL UBOs RESSURSER bibliotekkort UiO brukernavn & passord være på UiO-nettet koble
DetaljerRapportskriving. En rettledning.
Rapportskriving En rettledning http://www.mal.hist.no/hovedprosjekt Rapportens innhold Forord Sammendrag Innholdsfortegnelse Innledning Hoveddeler Teori Metode Resultater Avslutning Referanser/Litteratur
DetaljerFutureLab - Søking på nett
Oppgavehefte FutureLab - Søking på nett 3 timer kurs i søkemetodikk og -verktøy 18. oktober 2012 Kursholdere: Nora MacLaren STAR, Avdeling for IT, Universitetet i Tromsø Vibeke Bårnes KS-biblioteket, Universitetsbiblioteket,
DetaljerSITERINGSREGLER VED SANDEFJORD VIDEREGÅENDE SKOLE HARVARD-STANDARD
SITERINGSREGLER VED SANDEFJORD VIDEREGÅENDE SKOLE HARVARD-STANDARD Revidert 18. januar 2013 1 Innhold Innledning... 3 BØKER... 4 En forfatter... 4 To eller tre forfattere... 4 Flere enn tre forfattere...
DetaljerHva er greia med akademisk skriving?
Hva er greia med akademisk skriving? Ingeborg Marie Jensen, spesialbibliotekar/skriveveileder Studieverkstedet 5. oktober 2018 Skriving i akademia Foto: UiS Å skrive på en ny måte Bli en del av en faglig
DetaljerSenter for psykoterapi og psykososial rehabilitering ved psykoser. Oppgaveskriving SEPREP Gamle Oslo 22.10.2015 anne.ek@seprep.no
Senter for psykoterapi og psykososial rehabilitering ved psykoser Oppgaveskriving SEPREP Gamle Oslo 22.10.2015 anne.ek@seprep.no Innhold Mål med oppgaven Faglige og formelle krav til oppgaveskrivingen
DetaljerOm litteraturlister og kildereferanser
1 Asbjørn Kolberg Avdeling for lærerutdanning Høgskolen i Nord-Trøndelag 2012 Om litteraturlister og kildereferanser I fagartikler og vitenskapelige avhandlinger kreves det at man oppgir alle de kildene
DetaljerHjemmesider og blogger
Publiseringsarenaer Publiseringsarenaer Ulike publiserings- og delingsarenaer er ypperlig for å dele ulike filer med andre. Ofte kan man bruke embedkode for å vise fram filer (bilder, videoer, presentasjoner)
DetaljerForslag til oppbygning av ekskursjonsrapport/semesteroppgave i GEO1010. Bruk av kilder
Forslag til oppbygning av ekskursjonsrapport/semesteroppgave i GEO1010. Bruk av kilder På kurset GEO1010 skal det levers både en ekskursjonrapport og en semesteroppgave. Oppsettet som følger viser hvordan
DetaljerSuperbrukeren. Rapportering av vitenskapelige bokutgivelser
30 OCTOBER 2015 Rapportering av vitenskapelige bokutgivelser Superbrukeren - i spenn mellom forskere, kvalifiserte bokutgivere, UHR (NPU og Lærebokutvalget), rapporteringsinstruks og egne ledere Andre
DetaljerKilde. Kildelister. Sitere. Vise til. Referanseliste. Referere. Henvise til SITERINGSREGLER SANDEFJORD VIDEREGÅENDE SKOLE.
SITERINGSREGLER SANDEFJORD VIDEREGÅENDE SKOLE BYGGER PÅ HARVARD-STANDARDEN Kilde Kildelister Litteraturlister Referanseliste Sitere Referere Vise til Henvise til Ny utgave mai 2016 1 INNLEDNING... 3 BØKER...
DetaljerInnhold - Kursrekker i kildehenvisning
Innhold - Kursrekker i kildehenvisning Kildehenvisning 4. trinn... 2 Kildehenvisning 5. trinn... 4 Kildehenvisning 6. trinn... 7 Kildehenvisning og litteraturliste 7. trinn... 12 Kildehenvisning Opplæring
DetaljerValidering av publikasjoner som rapporteres til Departementet
1 Validering av publikasjoner som rapporteres til Departementet Bibliotekarenes rolle i det nye Tellekantregime Vil samarbeid mellom bibliotek og forskningsavdeling internt ved institusjonene øke kvaliteten?
DetaljerUniversitetsbiblioteket i Bergen
Undervisningstilbud fra Universitetsbiblioteket Universitetsbiblioteket i Bergen (UB) har ulike undervisningsopplegg på alle nivå i utdanningen for å fremme studenters informasjonskompetanse. Dette er
DetaljerHvordan vurdere kilder?
Opphav Hvordan vurdere kilder? - Når er kilden fra? Datering, oppdatering - Hvem er forfatteren? - Hvem er utgiveren? Innhold - Hva står i kilden? - Synsvinkel - Hva er formålet? Eksempel: Søk Martin Luther
DetaljerKurstilbud fra Universitetsbiblioteket
Kurstilbud fra Universitetsbiblioteket KURSSKISSER Introduksjon til Universitetsbibliotekets tjenester og tilbud Sitering og etikk Litteratursøk til oppgaveskriving - basis Litteratursøk til oppgaveskriving
DetaljerOppgaveskriving. Seksjon for digital kompetanse Høgskolen i Oslo og Akershus November 2011
Oppgaveskriving Seksjon for digital kompetanse Høgskolen i Oslo og Akershus November 2011 Innhold Tekstbehandling Stiler Innholdsfortegnelse Sidenummerering Topp- og bunntekst Oppgaveskriving APA-stilen
DetaljerHermeneutikk: Grunntrekk og anvendelse i oppgaveskriving. Essayet som sjanger
Hermeneutikk: Grunntrekk og anvendelse i oppgaveskriving. Essayet som sjanger MEVIT1510: Tekst, produksjon og analyse, Fredag 3. 12. 2004, 12:15-14:00 Ragnhild Tronstad Fortolkningslære Hermeneutikk Hermeneutikk:
DetaljerVeiledningen bygger i hovedtrekk på en veiledning utarbeidet v/medisinsk bibliotek, Ullevål universitetssykehus
Gratis på Internett SveMed+ - en søkeveiledning Høgskolen i Gjøvik, Biblioteket Mars 2006 Veiledningen bygger i hovedtrekk på en veiledning utarbeidet v/medisinsk bibliotek, Ullevål universitetssykehus
DetaljerRETNINGSLINJER FOR RAPPORT- OG OPPGAVE- SKRIVING VED IØI
RETNINGSLINJER FOR RAPPORT- OG OPPGAVE- SKRIVING VED IØI GENERELT Oppgaven skal være organisert med tittelside, innholdsfortegnelse, tekst og referanser (litteraturliste og evt. vedlegg og tabeller/figurer).
DetaljerHvordan snakke om bøker du ikke har lest?
Pierre Bayard Hvordan snakke om bøker du ikke har lest? Oversatt av Christine Amadou Oversetteren er medlem i Norsk Oversetterforening Originalens tittel: Comment parler des livres que l on n a pas lus?
DetaljerKom i gang med Zotero: En enkel veiledning
Kom i gang med Zotero: En enkel veiledning Zotero er et gratis referanseverktøy for Windows og Mac. Du samler kildene fra nettsider og databaser og kan bruke de samme referansene i Word når du skriver.
DetaljerFagtekstmal. for studenter på Journalistutdanningen, Fotojournalistutdanningen, Fagforfatterstudiet og Medier og kommunikasjon
Fagtekstmal for studenter på Journalistutdanningen, Fotojournalistutdanningen, Fagforfatterstudiet og Medier og kommunikasjon Institutt for journalistikk og mediefag 2014 Fagtekstmal for studenter på Journalistutdanningen,
DetaljerKILDEKRITIKKURS PÅ 8. TRINN
1 KILDEKRITIKKURS PÅ 8. TRINN FOR LÆRERE PÅ 8. TRINN MÅL: Elevene skal kunne bruke både digitale og trykte kilder, i arbeidet med fagtekster, i alle fag. De skal kunne skille mellom relevante og mindre
DetaljerRELIGIONSHISTORIE BIBLIOTEKRESSURSER & LITTERATURSØKING. Svein Helge Birkeflet September / 17
RELIGIONSHISTORIE BIBLIOTEKRESSURSER & LITTERATURSØKING Svein Helge Birkeflet September / 17 DETTE TRENGER DU FOR FULL BIBLIOTEKTILGANG lånekort UiO brukernavn & passord være på UiO-nettet koble til databaser
DetaljerPHD BIBLIOTEKKURS. Svein Helge Birkeflet September / 17
PHD BIBLIOTEKKURS B Svein Helge Birkeflet September / 17 MÅL å mestre den bibliografiske prosessen : finne relevant faglitteratur organisere bibliografisk info i EndNote gjenbruke bibliografisk info i
DetaljerKvifor og korleis bruke kjelder? Akademisk skrivekurs for studentar arrangert av StiV 6. september 2016 Kirsti Langstøyl, Biblioteket
Kvifor og korleis bruke kjelder? Akademisk skrivekurs for studentar arrangert av StiV 6. september 2016 Kirsti Langstøyl, Biblioteket 1 Oversikt Biblioteket si nettside Planlegge søk Biblioteket sin søkeportal:
DetaljerLast ned Fra teori til praksis - Walter Frøyen. Last ned
Last ned Fra teori til praksis - Walter Frøyen Last ned Forfatter: Walter Frøyen ISBN: 9788230001707 Antall sider: 300 Format: PDF Filstørrelse:19.35 Mb Walter Frøyen (f: 1963) er utdannet lærer og cand.paed.
DetaljerLast ned Henrik Ibsens skrifter. Bd Henrik Ibsen. Last ned
Last ned Henrik Ibsens skrifter. Bd. 1-17 - Henrik Ibsen Last ned Forfatter: Henrik Ibsen ISBN: 9788203189814 Format: PDF Filstørrelse: 18.45 Mb Henrik Ibsens skrifter er et storverk av enestående slag
DetaljerEndNote referansehåndteringsprogram. HiVe biblioteket
EndNote referansehåndteringsprogram HiVe biblioteket Mappestruktur Mine dokumenter EndNote Bibliotek.enl Bibliotek.Data Styles APA 6th HiVe.ens 2 Om EndNote EndNote brukes til å holde orden på litteraturreferanser.
DetaljerForskningsmetoder i informatikk
Forskningsmetoder i informatikk Forskning; Masteroppgave + Essay Forskning er fokus for Essay og Masteroppgave Forskning er ulike måter å vite / finne ut av noe på Forskning er å vise HVORDAN du vet/ har
DetaljerKjære unge dialektforskere,
Kjære unge dialektforskere, Jeg er imponert over hvor godt dere har jobbet siden sist vi hadde kontakt. Og jeg beklager at jeg svarer dere litt seint. Dere har vel kanskje kommet enda mye lenger nå. Men
DetaljerSøkekurs ved biblioteket. Innhold: Ulike steder å søke Forberede søk Søketeknikker
Søkekurs ved biblioteket Innhold: Ulike steder å søke Forberede søk Søketeknikker Eksempler på ulike kilder Vitenskapelige tidsskrifter Monografier Fag- og forskningsrapporter Lærebøker og fagbøker Offentlige
DetaljerRETNINGSLINJER FOR OBLIGATORISK TEORIOPPGAVE - ARBEIDSKRAV SPED 1010 VÅR-11. (kun for emnestudenter de som ikke har PBL på SPED2020)
RETNINGSLINJER FOR OBLIGATORISK TEORIOPPGAVE - ARBEIDSKRAV SPED 1010 VÅR-11 (kun for emnestudenter de som ikke har PBL på SPED2020) Innleveringsfrist: Tirsdag 26.04.11 kl. 14:00 Leveres i Fronter. HENSIKT
DetaljerKriterier, holdepunkter og gråsoner i forbindelse med ulike typer bøker og bokartikler som forskere kan være forfattere av
Kriterier, holdepunkter og gråsoner i forbindelse med ulike typer bøker og bokartikler som forskere kan være forfattere av Gunnar Sivertsen Oversikt 1. Kriterier 2. Holdepunkter 3. Gråsoner 4. Konklusjoner
DetaljerRetningslinjer for skriftlige arbeider
Retningslinjer for skriftlige arbeider Praktiske råd I løpet av masterstudiet i spesialpedagogikk må studentene levere inn flere forskjellige skriftlige arbeider. Oppgavetypene vil variere og emneplanene
DetaljerFagskole i kommunehelsetjenester. Drammen kommune. Retningslinjer for fordypningsarbeid
Drammen kommune Fagskole i kommunehelsetjenester 1 Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune Drammen kommune Fagskole i kommunehelsetjenester 2 1.0 Fordypningsarbeid Studiet avsluttes med et fordypningsarbeid
DetaljerSystembeskrivelse for lagring av primærdata ved UMB
OPPDATERT JUNI 2010 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP Systembeskrivelse for lagring av primærdata ved UMB Denne systembeskrivelsen er gjeldende fra 1. mai 2008 for alle institutter ved UMB. 1. Oversikt
DetaljerNORSK KULTURRÅD Juni 2006
NORSK KULTURRÅD Juni 2006 AVTALE MELLOM NORSK KULTURRÅD, DEN NORSKE FORLEGGERFORENING, NORSK FORLEGGERSAMBAND, NORSK FAGLITTERÆR FORFATTER- OG OVERSETTERFORENING OG ABM-UTVIKLING OM REGLER FOR EN SELEKTIV
DetaljerVeiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling
Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling Oppdatert 2. nov. 2017, Leif Erik Opland (programansvarlig Informasjonsbehandling og itfag.no) Her er noen generelle retningslinjer
DetaljerFaglig informasjonssøking for protokollstudenter (IIC/IID)
Faglig informasjonssøking for protokollstudenter (IIC/IID) 1 Medisinsk bibliotek, 2013 Hva kan biblioteket hjelpe dere med i forbindelse med protokoll og hovedoppgave? Ulike kurs (se vår kursoversikt):
DetaljerKildehenvising ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet
Innhold Kildehenvising ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet...1 Kildehenvising i tekst...2 Typer sitat...2 Direkte sitat...2 Parafering...3 Hovedregler for sitering og kildehenvising i tekst...3 Referering
DetaljerFORENKLET HARVARD-STANDARD
SITERINGSREGLER FORENKLET HARVARD-STANDARD SANDEFJORD VIDEREGÅENDE SKOLE Revidert 15. mai 2013. Innhold SITERINGSREGLER... 0 FORENKLET HARVARD-STANDARD... 0 SANDEFJORD VIDEREGÅENDE SKOLE... 0 INNLEDNING...
DetaljerDiskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon
Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Arbeidstittelen på masteroppgaven jeg skal skrive sammen med to medstudenter er «Kampen om IKT i utdanningen - visjoner og virkelighet». Jeg skal gå historisk
DetaljerDen andre litteraturen
Forord Den andre litteraturen Av Knut Olav Åmås Redaksjonen i Cappelen Damm og jeg som bokens redaktør har hatt klare ambisjoner med denne antologien. Med Signatur skal talentfulle skrivende få vise for
DetaljerKatalogiseringsregler
Vedlegg til S-2012/25 Revisjon av BIBSYS-vedtak og avvik fra Katalogiseringsregler Til møte i Bibliografisk gruppe 17.10.2012 Katalogiseringsregler 1.1F2 Forfatternavn tatt fra forordet 28.06.82 I Katalogiseringsregler
DetaljerReferanser, fotnoter og EndNote - i Word
Guide for studenter og ansatte Referanser, fotnoter og EndNote - i Word Guiden viser de vanligste måtene å håndtere referanser på i skriveprogrammet Microsoft Word. Enkle kildehenvisninger og fotnoter
DetaljerPlagiat er det så ille?
Page 1 of 6 BT Innsikt er en blogg hvor forskere selv publiserer artikler om egen forskning og aktuelle temaer Plagiat er det så ille? Publisert: 2015-10-29 05:00 Sist oppdatert: 2015-10-28 22:27 FORFATTER:
DetaljerUniversitetsbiblioteket i Bergen
Kurstilbud fra Universitetsbiblioteket Informasjonskompetanse er grunnleggende for å kunne gjennomføre forskning, utdanning og formidling på et høyt nivå. Kunnskap, holdninger og ferdigheter vedrørende
DetaljerHva er en god fagvurdering?
Hva er en god fagvurdering? Lars Frich Michael Bretthauer Medisinske redaktører Tidsskrift for Den norske legeforening Hvorfor fagfellevurdring? Faglig kvalitetssikring Aktualitet Relevans Validitet Aavitsland
DetaljerKILDEHENVISNINGER OG LITTERATURLISTE - til bruk for elever ved Meløy videregående skole -
KILDEHENVISNINGER OG LITTERATURLISTE - til bruk for elever ved Meløy videregående skole - Å oppgi hvor du har hentet informasjonen fra, dvs. hvilke kilder du har brukt, kalles å referere. En referanse
DetaljerGrip teksten Lærerressurs
Årsplan for Grip teksten Vg1 Læreplanmål for Vg1 Læreplanmålene er markert med farge for de fire ulike hovedmålene; rødt for muntlige tekster, blått for skriftlige tekster, lilla for sammensatte tekster
DetaljerOPPLÆRINGSREGION NORD. Skriftlig eksamen. NOR1206 Norsk Vg2 yrkesfag HØSTEN 2011. Privatister. Yrkesfaglige utdanningsprogram. 9.
OPPLÆRINGSREGION NORD LK06 Finnmark fylkeskommune Troms fylkeskommune Nordland fylkeskommune Nord-Trøndelag fylkeskommune Sør-Trøndelag fylkeskommune Møre og Romsdal fylke Skriftlig eksamen NOR1206 Norsk
DetaljerUndersøkelse om bruk av metadata fra Nasjonalbiblioteket. Mai 2017
Undersøkelse om bruk av metadata fra Nasjonalbiblioteket Mai 2017 Om undersøkelsen Datainnsamlingen ble gjennomført på nett gjennom Questback i perioden 3.5-12.5 2017 Det ble sendt ut invitasjon til undersøkelsen
DetaljerEksamensveiledning. LOKALT GITT SKRIFTLIG EKSAMEN NOR1020 Norsk for elever med samisk som førstespråk. - om vurdering av eksamensbesvarelser
Fylkeskommunenes landssamarbeid Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser LOKALT GITT SKRIFTLIG EKSAMEN NOR1020 Norsk for elever med samisk som førstespråk Eksamensveiledning for lokalt
DetaljerSveMed+ en veiledning fra Medisinsk bibliotek
SveMed+ en veiledning fra Medisinsk bibliotek September 2015 Veiledninger fra Medisinsk bibliotek Medisinsk bibliotek har utarbeidet en rekke veiledninger. Alle veiledningene kan fås i våre lokaler, eller
DetaljerDigitale tekster og referanseverktøy i word. Sist oppdatert23.10.13/ibl
Digitale tekster og referanseverktøy i word SEKSJON FOR DIGITAL KOMPETANSE UKE 46 2014/201 Sist oppdatert23.10.13/ibl Øktens emner Stiler Overskriftstil1, 2 etc Sitatstil Innholdsfortegnelse Sett inn/oppdatere
DetaljerUndervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt
Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis
DetaljerTest of English as a Foreign Language (TOEFL)
Test of English as a Foreign Language (TOEFL) TOEFL er en standardisert test som måler hvor godt du kan bruke og forstå engelsk på universitets- og høyskolenivå. Hvor godt må du snake engelsk? TOEFL-testen
DetaljerForelesning: Kildesøk og kildebruk for oppgaveskrivende Vår Foreleser : Hilde Westbye : Juridisk bibliotek
Forelesning: Kildesøk og kildebruk for oppgaveskrivende Vår 2019 Foreleser : Hilde Westbye : Juridisk bibliotek Ingen fasit Men hent gjerne tips fra Andre som har skrevet oppgave selv Lærere; veiledere,
DetaljerKvifor og korleis bruke kjelder? Akademisk skrivekurs for studentar 28. september 2015 Kirsti Langstøyl, Biblioteket
Kvifor og korleis bruke kjelder? Akademisk skrivekurs for studentar 28. september 2015 Kirsti Langstøyl, Biblioteket 1 Oversikt Biblioteket si nettside «Skrive og referere» (APA, oppgåveskriving) Fjerntilgang
DetaljerEn antologi er en bok bestående av en samling kapitler/artikler skrevet av ulike forfattere.
Current research information system in Norway BRUKERVEILEDNING HVORDAN REGISTRERE EN ARTIKKEL I EN ANTOLOGI En antologi er en bok bestående av en samling kapitler/artikler skrevet av ulike forfattere.
DetaljerStudieåret 2018/2019
UiO/Institutt for spesialpedagogikk Retningslinjer for masteroppgaven SPED4091, SPED4092, SPED4093, SPED4094, SPED4096 Studieåret 2018/2019 PROSJEKTPLANLEGGING OG VEILEDNING... 2 Prosjektplanlegging...
DetaljerERKLÆRING. avgitt av. Studentnavn (store bokstaver) Studieprogram og start år
ERKLÆRING avgitt av Studentnavn (store bokstaver) Studieprogram og start år Angående innlevering av skriftlige semester- og eksamensoppgaver ved NMBU. Jeg erklærer herved at jeg har lest nedenforstående
DetaljerFagerjord sier følgende:
Arbeidskrav 2A I denne oppgaven skal jeg utføre en analyse av hjemmesiden til Tattoo Temple (http://www.tattootemple.hk) basert på lenker. Analysen er noe basert på et tidligere gruppearbeid. Hjemmesiden
DetaljerKatalogiseringsregler
Vedlegg til S-2012/25 Revisjon av BIBSYS-vedtak og avvik fra Katalogiseringsregler Til møte i Bibliografisk gruppe 17.10.2012, v/ Anne Munkebyaune Katalogiseringsregler 1.1F2 Forfatternavn tatt fra forordet
DetaljerSamfunnsgeografi, Universitetet i Oslo
Samfunnsgeografi, Universitetet i Oslo Formelle sider ved skriftlige innleveringer Jan Hesselberg 2004 Innhold. Begrens problemstillingen så mye som mulig. Husk at du har lite tid. Begynn innledningen
DetaljerRETNINGSLINJER FOR EKSAMEN
RETNINGSLINJER FOR EKSAMEN SPRÅK- OG LESEVEILEDNING - SPED4940 VÅR 2008 LOGG Relevante temaer vil være temaer som kan knyttes opp mot det innovative arbeidet som en gjennomfører. Loggskrivingen kan her
DetaljerVeileder i oppgaveskriving
Institutt for barnehagelærerutdanning Høgskolen i Oslo og Akershus Veileder i oppgaveskriving Studieåret 2013/2014 «Både hos studenter og lærere møter vi av og til den holdning at den fysiske utformingen
Detaljer