Sak 3- Regional og lokal involvering i EUs programmer Europapolitisk forum 14. november 2013

Transkript

1 SAK 3 Regional og lokal involvering i EUs programmer. Sentrale momenter for å sikre gode initiativ og god gjennomføring 1. Formål med diskusjonen Hvordan kan statlig og kommunal sektor spille sammen om forberedelsene til neste programperiode? Hvordan kan vi legge forholdene bedre til rette for et samspill mellom departement, kommuner og fylkeskommuner inklusive kommunale selskaper, næringsliv, forskningsmiljøene og virkemiddelapparatet. Utfordringen er graden av utnyttelse av vår deltakelse i EUs program, og det er et klart ønske om bedre utnyttelse av de muligheter som ligger der det være seg utveksling av lærere og elever, eller legger opp til ulike former for samarbeid lokalt og regionalt med næringsliv, forskningsmiljøer, skole mv. 2. Bakgrunn Regjeringen har anbefalt at Stortinget gir sin tilslutning til å delta i mange av EUs programmer for perioden (se vedlegg). Gjennom programmene bidrar vi til grunnlaget for politikkutviklingen i Europa, sørger for kunnskapsutveksling, videreutvikler felles løsninger og arbeidsmetoder mellom norske og europeiske miljøer, og de gir oss muligheten til å bygge viktige nettverk. I de programmer hvor Norge deltar, kan norske aktører søke støtte til prosjekter og tiltak. Disse nettverkene åpner for at en kan dele norske erfaringer med Europa, og gi direkte innspill til Kommisjonens arbeid. Programmene er med på å koble kommune-norge og våre fylker og regioner opp mot EU, og er derfor et viktig ledd i Europapolitikken. Sentralt står felles rammeprogram for forskning og innovasjon, Horisont 2020, med et norsk bidrag på ca. NOK 16 mrd i programperioden. Prioriteringene i programmet er i stor grad i overensstemmelse med de i norsk forskningspolitikk. Programmet er ventet å svare for om lag 70 prosent av det totale programbudsjettet, mens utdanningsprogrammet Erasmus+ vil være nest størst med om lag 10 prosten av totalbudsjettet. Det er en bred forståelse av at teknologisk utvikling krever innovasjon for å møte de samfunnsmessige utfordringene, konsentrert om 12 prioriterte områder: Flere av temaene under drøfting for de tre første årene under Horisont 2020 er også viktig for kommunale og regionale myndigheter: Mer individuell helse og omsorg Bærekraftig matsikkerhet Blå vekst ta ut potensialet i havet Smarte byer (lavutslipp, ressurseffektive) Konkurransedyktig lavutslippsenergi Energieffektivitet 1

2 Grønn transportvekst Avfall gjenbruk av råvarer Vanninnovasjon Europeiske reformer og økonomisk transformasjon Motstandskraft mot katastrofer, inkl. klimaendring Digital sikkerhet Selv om dette på mange måter vil være en videreføring av tidligere deltakelse, er programstrukturen endret, mer konsentrert og også med større vekt på brukerens behov (etterspørselsdrevet). Dette stiller nye krav til hvordan en kan styrke dialogen med lokalt og regionalt nivå; hvordan vi organiserer arbeidet for å sikre en beste mulig utnyttelse av de muligheter som ligger i programmet. 3. Hvordan kan vi få mer ut av norsk programdeltakelse? Deltakelse i et stort program som Horisont 2020 og også i andre program - reiser derfor spørsmål og utfordringer som: Forståelse på ledelsesnivå (politisk og administrativt) av de muligheter og den nytten som ligger i programmene, med bruk av de gode eksemplers makt bringe de fordeler som ligger i EØS-arbeidet inn i hverdagen. Forankring: tydelig del av den internasjonale strategien både på sentralt og lokalt nivå. Samarbeid: styrkes mellom offentlig sektor lokalt/regionalt nivå, næringsliv, universitet og høyskole, ikke minst siden EU programmene gir muligheter på linje med andre finansieringsordninger. Helhetstenkning o Samhandling: skape felles forståelse blant de sentrale aktørene o Bedre koordinering: Det er mange som har de samme målsettinger, men til nå har det vært lite koordinert og samkjørt. o Virkemiddelapparatet: Det regionale og nasjonale virkemiddelapparatet bør i større grad koordineres, samt bidra med å synliggjøre hverandres verktøy, og hjelpe hverandre til å løfte aktører inn i EUs programmer. Modeller for organisering er viktig for resultatet: SIU (Senteret for Internasjonalisering av Utdanning) ser klart at det er en sammenheng mellom prioritering/pådriverrolle fra fylkeskommune, kommune eller andre lokale eller regionale aktører (f.eks. KS eller regionale europakontor) og resultater i form av innvilgede prosjekter. Det er viktig å hjelpe kommunene på veien, og sette fokus på at EU prosjekter ikke er noe ekstra en skal drive på med. Arbeidet kan være ett viktig bidrag, og gi en klar gevinst for det man allikevel må gjøre for å forbedre sine tjenester. På sentralt nivå må en etter beste evne sørge for at alle parter drar i samme retning, og har det nødvendige engasjement på 2

3 regionalt nivå. Der hvor det lokale nivået trenger drahjelp, må det sikres sentralt engasjement. Det regionale og det sentrale virkemiddelapparatet må mobiliseres der hvor det er mulig å få flere aktører til å spille sammen. Regjeringen er i gang med å utarbeide en strategi for forsknings- og innovasjonssamarbeidet med Europa for å sikre en bred deltakelse i Horisont 2020 fra norske forskningsmiljøer. For andre programmer, som Erasmus +, er det lagt opp en rekke konferanser i Norge. Oslo kommune har i likhet med flere fylkeskommuner forankret det internasjonale arbeid i en strategi, der er et av hovedmålene at Oslo skal være en lærende by. Oslo kommune skal delta internasjonalt samarbeid for å dele erfaring og for å få ny kunnskap og inspirasjon i arbeidet med å videreutvikle tjenestetilbudet til byens innbyggere. For å nå målene i den internasjonale strategien benyttes ulike verktøy som deltakelse i organisasjoner og nettverk, samarbeidsbyer, profileringsaktiviteter og deltakelse i EUprosjekter (se vedlegg 3.) 4. Bedre utnyttelse av synergier mellom ulike EU-programmer Det finnes grenseflater og muligheter for synergi mellom EUs programmer, både Interreg og ulike sektorprogram. Dette er et område som bør ses nærmere på for den kommende programperioden. Samtidig har de enkelte program sine egne mål, målgrupper, prioriterte tema og geografiske nedslagsfelt. Gjensidig informasjonsutveksling, felles møter og informasjonsaktivitet har vært til nytte. Vi bør se om vi kan finne enda bedre løsninger i kommende programperiode. Samtidig er det viktig å finne effektive og hensiktsmessige former på samarbeidet uten å organisere det tyngre enn oppgavene krever. I regjeringsplattformen pekes det på at regjeringen vil legge frem en stortingsmelding om helhetlig energipolitikk, hvor energiforsyning, klimautfordringer og næringsutvikling sees i sammenheng. Kommunene er en vesentlig aktør innen energiproduksjon og energibruk, håndtering av klimautfordringer og næringsutvikling, og vil kunne dra stor nytte av utviklings- og forskningsprosjekter som kobler energi, avfall og næringsutvikling. 5. Oppfølging På møtet i EPF 28. mai 2013 var det et klart ønske fra forumet om å utnytte programdeltagelsen bedre. Det foreslås derfor til neste møte i forumet å utvikle sentrale momenter for å bedre utnyttelse av den norske deltakelsen i EUs programmer, definere viktige elementer for god ledelsesforankring, bedre teknisk tilrettelegging, og modeller for god organisering; samt hvilke arenaer som er viktige i oppfølgingen se vedlegg 2. 3

4 Forslag til diskusjon 1. Hvilke muligheter ligger det for norske kommuner og fylkeskommuner i en aktiv deltakelse i EUs programmer (tema/gode eksempler)? 2. Hva kreves fra sentralt, lokalt og regionalt nivå for å utnytte Horisont 2020 og andre program bedre? 3. Hvilke forventninger er det til videre oppfølging og arbeid i kontaktgruppen? Det tilrådes at Kontaktgruppen utvikler sentrale momenter for å sikre gode initiativ og god gjennomføring som reflektert i vedlegg og rapportere dette til neste møte, jf vedlegg 2 Dersom det identifisers tiltak som kan iverksettes umiddelbart, gjøres dette i samarbeid med de berørte aktører. 4

5 Vedlegg 1 Norsk deltakelse i EUs programmer Til vurdering Forsknings- og innovasjonsprogrammet: Horisont 2020 (KD) Utdanning, ungdom og sportsprogrammet: Erasmus + (KD) Programmet for konkurransekraft for SMB: COSME (NHD) Kulturprogrammet: Creative Europe (KUD) Program for transport, energi og telekom: Connecting Europe Facility CEF (FAD/SD/OED); og spesielt den delen som dekker IKT Sosialprogrammet (EURES, PROGRESS og mikrofinansiering): Program for Social Change and Innovation (AD) Helseprogrammet: Health for Growth (HOD) Forbrukerprogrammet: Consumer Programme (BLD) Rettighetsprogrammet: Rights and Citizenship (BLD) Sivil beredskap: Civil Protection Financial Instruement (CPI) (JD) Statistikkprogrammet: The European Statistical Programme (FIN) (vedtatt) Satellittnavigasjonsprogrammene: Galileo og EGNOS (NHD) Beslutning seinere Jordobervasjonsprogrammet: Copernicus (NHD) 5

6 Vedlegg 2 Regional og lokal involvering i EUs programmer Sentrale momenter for å sikre gode initiativ og god gjennomføring Oppdrag til Kontaktgruppen Utkast Norge vil delta i en rekke av EU programmer for perioden Selv om dette på mange måter vil være en videreføring av tidligere deltakelse, er programstrukturen endret, mer konsentrert og også med større vekt på brukerens behov (etterspørselsdrevet). Forsknings- og innovasjonsprogrammet Horisont 2020 er det klart største av EU programmene. Regjeringen er i gang med å utarbeide en strategi for forsknings- og innovasjonssamarbeidet med Europa for å sikre en bred deltakelse i Horisont 2020 fra norske forskningsmiljøer. Nye samarbeidsformer, og også en sterkere kobling i bruken av virkemiddelapparatet vil være viktig for å nå målsetningen om å nå ut til nye og større brukergrupper. Dette gjelder ikke bare for Horisont På møtet i forumet 28. mai 2013 var det et klart ønske fra forumet om å utnytte programdeltagelsen bedre. Arbeide for geografisk spredning av gode angrepsmåter Ved hjelp av en oversikt over gode eksempler og gode alternative modeller for samarbeid med EUs programmer, kan vi arrangere møter på regionalt nivå der KRD, NFR, IN, NHO, U&H, KS, FK og LU inviteres til idéutveksling om hvordan vi kan komme i gang i de aktuelle regionene. De bærekraftige idéene som framkommer må forankres hos en ansvarlig part (eller gruppe) som forpliktes til å få fram et forprosjekt for organisering av det regionale samarbeidet i de respektive regionene. Sentrale nasjonale kontaktpunkt som SiU bringes inn i prosessen. På sentralt nivå må vi etter beste evne sørge for at alle parter drar i samme retning og har det nødvendige engasjement på regionalt nivå, og at det der hvor det lokale nivået trenger drahjelp sentralt sikres sentralt engasjement. Det regionale og det sentrale virkemiddelapparatet må mobiliseres der hvor det er mulig å få dem til å spille sammen. 6

7 Kontaktgruppen gis i oppdrag å utvikle sentrale momenter for å sikre bedre utnyttelse av den norske deltakelsen i EUs programmer: definere viktige elementer for god ledelsesforankring; se på mulighetene for mer samordnet og bedre teknisk tilrettelegging mellom sentralt og lokalt nivå; se på modeller for god organisering; finne eksempler med gode erfaringer fra deltakelse i EUs programmer; spesifisere arenaer som er viktige i oppfølgingen; samt se om det er inspirasjon en kan hente fra våre naboland. Organisering Kontaktgruppen organiserer selv sitt arbeid, og Kunnskapsdepartementet blir invitert til å delta i gruppens arbeid. Rapportering Kontaktgruppen bes presentere sentrale momenter og aktuelle oppfølgingstiltak til neste møte i EPF, våren

8 OSLO KOMMUNES ERFARINGER MED EUROPEISKE FORSKNINGS- OG INNOVASJONSPROSJEKTER Vedlegg 3 Oslo kommunes internasjonale arbeid er forankret i Internasjonal strategi fra Ett av hovedmålene er at Oslo skal være en lærende by Oslo kommune skal delta internasjonalt samarbeid for å dele erfaring og for å få ny kunnskap og inspirasjon i arbeidet med å videreutvikle tjenestetilbudet til byens innbyggere. For å nå målene i den internasjonale strategien benyttes ulike verktøy som deltakelse i organisasjoner og nettverk, samarbeidsbyer, profileringsaktiviteter og deltakelse i EU-prosjekter. Kommunen deltar med godt utbytte i Interreg, 7. rammeprogram for forskning, Programmet for konkurranseevne og innovasjon, programmet for Livslanglæring, samt i mindre EU-program som Daphne (bekjempelse av vold ), Helseprogrammet, Urbact, og Aktiv Ungdom. Oslo kommune har de senere år deltatt som partnere i flere prosjekter under 7.rammeprogram for forskning og innovasjon og Programmet for konkurranseevne og innovasjon(cip). Erfaringene fra denne deltakelsen er positive og danner grunnlag for store forhåpninger for aktivitet i Horisont Hoveddelen av Oslo kommunes EU-prosjekt har vært på klima- og miljøområdet. Dette er et område hvor kommunen ambisiøse mål og stor fokus. Oslo kommunes erfaring er at terskelen for deltakelse i rammeprogrammet kan være stor, men at utbyttet ved deltakelse er desto større enn ved andre EU-prosjekt. Kommunen jobber kontinuerlig med utviklingsoppgaver og deltakelse i EU-prosjekter en naturlig forlengelse av dette arbeidet. Oslo kommune deltar i prosjekter som berører klare kommunale oppgaver. Tema er - klimatilpasning av vann- og avløpssystemer - energieffektive kommunale bygg og utprøving av ny teknologi i den forbindelse - energieffektiv og formålstjenlig gatebelysning - miljøvennlig distribusjon i bysentrum - innovative offentlige anskaffelser Prosjektene utvikler eksisterende samarbeid med forskningsmiljøer inn i internasjonale prosjekter, eller i noen tilfeller kan internasjonale prosjekter bli katalysator for bedre samarbeid med regionale/nasjonale forskningsmiljøer. Prosjektene utløser også samarbeid med private aktører om produkt- og tjenesteutvikling med felles formål. For eksempel samarbeider Oslo kommune med både SINTEF og BRING om utvikling av elektroniske kjøretøy i bydistribusjon. Gjennom prosjektene får kommunens virksomheter tilgang på spisskompetanse, ekspertise og det siste innen teknologisk utvikling. Videre får vi anledning til å teste ut nye løsninger og tar del i verdifulle partnerskap og nettverk. I EUs forskningsprogram kan budsjettene også være så store at det økonomiske bidraget i stor grad bidrar til å gjennomføre piloter og demonstrasjoner. Kommunen oppleves som en verdifull partner som sluttbruker. 8

9 Erfaringen er at deltakelse i nettverk eller mindre prosjekter er god inngang til større prosjekter. Videre har kommunen bygget videre på eksisterende samarbeid med forskningsmiljøer og næringsliv. Kommunens virksomheter har hatt god bistand fra Osloregionens Europakontor når det gjelder prosjektsøknader, det et avgjørende med teknisk støtte for at fageksperter skal kunne fokusere på innholdet i prosjektene. 9

10 Prosjekt Program Partner Totalbudsjett (Oslo kommune) Prepared -Adaptation of water supply and sanitation systems to cope with climate change 7.rammeprogram Vann- og avløpsetaten ( ) Trust -TRansitions to the Urban Water Services of Tomorrow 7.rammeprogram Vann- og avløpsetaten 7 mill ( NOK) Demonstration of nearly Zero Energy Building Renovation for cities and districts (ZenN) 7.rammeprogram Omsorgsbygg ( ) Affordable buildings through energy efficient retrofitting (A²PBEER) 7.rammeprogram Omsorgsbygg ( ) Public Administration Procurement Innovation to Reach Ultimate Sustainability (Papirus) CIP - Supporting Public Procurement of innovative solutions PPI Pilots Omsorgsbygg ( ) Energy Saving Outdoor Lighting (ESOLI) CIP- Intelligent Energi Europa Bymiljøetaten Freight Electrical Vehicles in Urban Europe (FREVUE) Det 7. rammeprogram Bymiljøetaten ( ) 10