Årgang 65 - desember Organ for Norske Pinsevenners arbeid i Israel. sola scriptura - sola fide - sola gratia - soli deo gloria

Transkript

1 Årgang 65 - desember 2013 Organ for Norske Pinsevenners arbeid i Israel sola scriptura - sola fide - sola gratia - soli deo gloria

2 2 Redaktørens side Bestrebelser for varig fred Av Torolf Karlsen Stiftelsen Beit Betania, Org. Nr , Boks 70, 1416 Oppega rd Sjibbolet utkommer fire ganger pr. a r - og er gratis til alle Redaktør: Torolf Karlsen, mobil: E-post: toro-kar@online.no Websider: Postadresse: Nye Sædalsveien Bergen. Både Israel-venner og andre følger spent med på forhandlingene mellom Israel og de palestinske selvstyremyndighetene som nå pågår i Washington. Slike forhandlinger har vært fraværende de siste tre årene, men kom i gang igjen etter intenst press fra USA. Det er spesielt USAs utenriksminister John Kerry som har presset pa og som legger all sin prestisje bak et nytt forsøk pa a fa i stand en fredsavtale mellom jøder og palestinere. Torolf Karlsen, red. Trykk: Scanner Grafisk AS, Bergen Bestilling og adresseendring: Gjert Gordon Øhrn Glimmerveien Halden Telefon Mobil Redaksjonen e-post: toro-kar@online.no Tekst og korrektur: Ada Lislegaard, Halden Rolf Svellingen, Bergen Innhold: S. 2-3 Leder S. 4 Minneord Tore Lie S. 5 Bibelen om Israel S. 6-8 Fordypning/bibelstoff S. 9 Tilbakeblikk/historikk S. 10 Hva er preterisme? S. 11 Første Israel-tur S NPAI i Israel S Intervjuet S. 17 Kort nytt fra Israel S Israel i Bibelens lys S Eretz Israel-Jerusalem2 S Analyse Midtøsten S. 24 Julehilsen Israelske innrømmelser Israel har kommet palestinerne i møte med forskjellige positive utspill. De har flere ganger ga tt med pa a løslate palestinske fanger, terrorister med jødisk blod pa hendene og med lange fengselsstraffer. Den siste løslatelsen dreier seg om 26 fanger som blir løslatt i grupper etter at de har underskrevet at de vil avholde seg fra terrorhandlinger mot Israel. Fra tidligere fangeløslatelser vet man at slike kontrakter ikke overholdes. De frigitte fangene vender tilbake til terrorismen og bega r nye voldshandlinger mot jødene. Israelsk beslutsomhet Samtidig som en frigir fanger legger israelske myndigheter ut anbud pa nye boliger. Det dreier seg om mer enn 1500 nye boliger i øst- Jerusalem. Det samme skjer pa Vestbredden. Pa denne ma ten vil den israelske regjeringen vise ba de palestinerne og resten av verden at Israel er herre i eget land. De kan bygge hvor de vil, hvor mye de vil og na r tid de vil. Som ventet skapte disse anbudene sterkt raseri i den palestinske forhandlingsdelegasjonen og for en tid ble sam- talene avbrutt og na ser det ut til at fredsforhandlingene har helt kollapset. Viktige saker drøftes Mange viktige spørsma l har blitt og blir drøftet. Det dreier seg om vannforsyningen til palestinerne. De har problemer med vannet i sine omra der og trenger desperat mer vann. Israel har i dag vann nok til eget forbruk og er villig til a drøfte en avtale om vannforsyning til palestinerne. Et vanskeligere spørsma l er hvor grensene skal ga mellom de palestinske og israelske omra dene. PA sta r hardnakket pa at grensene ma være de som eksisterte før seksdagerskrigen i Israelerne pa sin side sier at slike grenser ikke kan forsvares og vil at den meget omtalte muren skal være grensene mellom partene. Dette avvises helt av PA. Jerusalems status Et kjernepunkt er herredømmet over Jerusalem. Selv om Jerusalem ikke er nevnt i Koranen, er muslimene besatt av tanken om Jerusalem. Etter den muslimske tradisjonen var det fra tempelberget at Forsidebilde: Utsikt over et opprørt Middelhav ved havnebyen Netanya, Israel, en stormfull dag i februar Foto: Torolf Karlsen

3 Redaktørens side 3 profeten Muhammed red opp til himmelen og møtte Allah. Pa tempelberget sta r Al-Aksa-moskeen med sin gylne kuppel. Ingen jøde fa r tilbe pa tempelplata et og muslimene nekter for at jødene i det hele tatt har hatt noe tempel der. Hele tempelomra det styres av et muslimsk ra d som kalles Wakf og dette ra det vil ikke tillate at tempelomra det skal anerkjennes som jødisk. Israel pa sin side, holder fast ved at Jerusalem er Israels udelelige og evige hovedstad. Siden seksdagerskrigen i 1967, har Israel hatt kontroll over hele Jerusalem, ogsa øst- Jerusalem. I denne delen av byen bor det mange arabere med familietradisjoner langt tilbake i historien. Det minste PA kan ga med pa er en deling av byen, men selv det er i virkeligheten ikke nok de vil ha kontroll over hele Jerusalem som skal bli deres hovedstad i en ny palestinsk stat, fri for alle jøder. Hindringer for en avtale Det store spørsma let er selvfølgelig jødenes status i eget land. Statsminister Netanyahu og hans regjering fastholder at PA ma anerkjenne at Israel er jødenes hjemland. Jerusalem er Israels ubestridte hovedstad. Dette forkastes totalt av Mahmoud Abbas og hans kabinett, de vil ikke anerkjenne landet Israel som hjemland for jødene. Denne fastla ste oppfatning vil igjen sette en grundig stopper for fredsforhandlingene og selv ikke amerikanerne med alt sitt press, vil kunne videreføre samtalene. Hendelsene synkroniseres Mange ting hender samtidig og det kan synes som om hendelsene er synkronisert. En guddommelig ha nd styrer de politiske begivenhetene, samtidig som det forega r en a ndelig oppva kning og bevisstgjøring ba de blant jøder og arabere. Ting modnes frem og vil til slutt sammenfalle helt med det profetiske ordet. Dette ordet er Guds plan, først og fremst for Israel og likesa resten av verdens folk. Man kan stille seg dette spørsma l: Vil det bli fred mellom palestinere og jøder i nær fremtid? Det er selvfølgelig umulig a svare helt konkret pa dette. Men konflikten synes fastla st og det er bare Herren som vet med sikkerhet om en slik fred er nær foresta ende eller er forbeholdt en senere tid. Hvor står USA og Europa? Det finnes en god del dobbeltmoral og hykleri ba de i EU og USA na r det gjelder forholdet mellom Israel og Den Palestinske Selvstyremyndigheten. For lekfolk er det vanskelig a trenge inn bak fasaden og virkelig fa grep om hva som forega r. Men gjennom nyhetsbildet dannes et inntrykk av at tanken om den sa kalte israelske «okkupasjonen» av palestinsk land er svært fremtredende. Denne oppfatningen styrer EUs statsledere og utenriksministre. Det samme skjer i Amerika. President Barak Hussein Obama og hans administrasjon mener at Israel helst bør ga tilbake til grensene før seksdagerskrigen og følge Oslo-avtalen fra Israel kan ikke forvente a fa hjelp fra USA i fredsforhandlingene med palestinerne for Obama støtter palestinernes krav pa mange omra der. USA er inne i disse forhandlingene fordi de har et forventningspress fra hele araberverdenen og fra Vesten og ma lykkes med a fa Israel til a ga med pa Abbas krav. Positive signaler fra araberverdenen Men bildet er ikke helsvart. I etterkant av den sa kalte «arabiske va - ren» med sine revolusjoner og opprør, vokser det frem en forestilling blant mange arabiske ledere at staten Israel ikke er a rsak til all ufred og blodsutgytelse i deres land. A rsaken ligger i deres egen historie og struktur, nedarvet gjennom generasjoner av korrupte familier hvor makt gikk fra far til sønn. I all hemmelighet har det blitt opprettet kanaler for dialog mellom araberstater og israelske tjenestemenn og det skjer i ha p om at dette kan utvikle seg til noe mer konkret ettersom tiden ga r. Vi vet selvfølgelig ikke mye om dette men skulle det være tilfelle, bør det mane oss til forbønn. NORSKE PINSEVENNERS ARBEID I ISRAEL - NPAI LU for Israel under PYM: Evangeliesalen-Berøa, Oslo Filadelfia, Hamar Betania, Haukanes Betania, Mjøndalen Tabernaklet, Haugesund Filadelfia, Hønefoss Tabernaklet, Skien Filadelfia, Drammen Leder LU Israel: Birger Ha vik e-post: birger.havik@hsh.no tlf / Komiteen for frivillige tjenester - KomFrit: Per Nilsen Ka re Warud Alle gaver kan sendes til NPAI v/ Reidun Warud Postboks 250, 3054 Krokstadelva Gironr.: NPAI støtter Israel i disse grunnleggende forhold: 1. Israel har en historisk, politisk og bibelsk rett til eget hjemland innenfor trygge og anerkjente grenser. 2. Israel har rett til å forsvare sitt lands territorium, også mot terrorangrep fra indre og ytre fiender. 3. NPAI støtter ikke opprettelsen av såkalt palestinsk stat i de selvstyrte områdene. 4. Jerusalem er den udelelige hovedstad i staten Israel. 5. Det har aldri i historien vært et palestinskarabisk land i dette området. Vi finner det uakseptabelt at Israel skal tvinges til å avstå landområder til dette formålet. 6. NPAI vil støtte prosjekt hvor vi kan vise Jesu nestekjærlighet, enten det gjelder mot jøder eller arabere. 7. NPAI tror med bakgrunn i Guds ord, at jødene har en særskilt plass i Guds frelsesplan og at vår Frelser Jesus Kristus er jødenes Messias.

4 4 Minneord Minneord ved Tore Lies bortgang muntrende ord, kjennetegnet Tore. Kunnskapsrik og kategorisk som han var, gjorde at vi kunne lene oss godt pa Tore. Hvor han hentet krefter fra var et stort spørsma l og han innrømmet na og da at han ble sliten. Tore vil etterlate seg et stort tomrom. Stemmen har stilnet og vi som sta r tilbake ma gjøre va rt for at arbeidet ga r videre. Savnet er stort. De troendes fremtid og evige håp Men vi vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om dem som er sovnet inn, for at dere ikke skal sørge som de andre, de som ikke har håp. For så sant vi tror at Jesus døde og sto opp, så skal Gud ved Jesus også føre dem som er sovnet inn, sammen med ham. Tore Lie, Halden Tore Lie ble født den 30. januar 1947 i Bø i Telemark. Lørdag den 2. november d.å. mottok vi melding om at vår kjære bror og medarbeider hadde gått bort. Han var pa vei til Israel og et styremøte i stiftelsen Nach Amoami, da han plutselig ble uvel. Han ble innlagt pa A-hus og døde den natten. Tore var engasjert i mange ting. Familien, menigheten og Israel sto han svært nært. Musikk og sang var en stor del av hans tilværelse. Siden midten av 90-tallet deltok han i feltutvalget for Israel, i dag LU-Israel. I 1999 / 2000 var han med pa a starte komiteen for de frivillige tjenester, KomFrit og nesten samtidig overtok han som redaktør av bladet Sjibbolet. Som redaktør og skribent av bladet Sjibbolet gjorde han en fantastisk jobb. Han var med i mange utvalg og sparte ikke pa seg selv; LU- Israel, KomFrit, Beit Betania, Nach Amoami, Israel konferansen pa Gvarv og Israel-møter pa Sjømannskirken hver ma ned. Besøk i kirker og bedehus over hele landet, og salg av kremer fra Israel, tok ogsa mye av hans tid. Tore var en stor kapasitet. Han hadde tid og omsorg for familie, venner og de han møtte pa sin vei. Alltid blid og hyggelig og et opp- Begravelsen fant sted i Asak kirke tirsdag 12. november. En fullsatt kirke tok farvel med en kjær venn. Finn Røine forrettet. Minneord etter Tore ble lest av svigerdatter og barnebarna la pa roser. En verdig stund etter en trofast bror og Israel-venn. En stor takk til Eris, barn og barnebarn for tiden vi fikk være sammen med Tore. Vi lyser fred over Tore Lies vakre, gode minne. Finn Røine og Jon Brammer. Forstandere i Pinsemenigheten Evangeliesalen Berøa, Oslo. Tore leser fra Bibelen på Genesaret-sjøen For dette sier vi dere med et ord av Herren: Vi som lever og blir tilbake inntil Herren kommer, skal aldeles ikke komme i forveien for dem som er sovnet inn. For Herren selv skal komme ned fra himmelen med et bydende rop, med overengels røst og med Guds basun, og de døde i Kristus skal først stå opp. Deretter skal vi som lever, som er blitt tilbake, sammen med dem rykkes opp i skyer, opp i luften, for å møte Herren. Og så skal vi for alltid være sammen med Herren. Trøst da hverandre med disse ordene. 1Tess 4:13-18 Lønnen utdeles For jeg blir alt ofret, og tiden for min bortgang forestår. Jeg har stridd den gode strid, fullendt løpet, bevart troen. Så ligger nå rettferdighetens krans rede for meg, den som Herren, den rettferdige dommer, skal gi meg på den dagen ja, ikke bare meg, men alle som har elsket hans komme.. 2Tim 4:6-8

5 Bibelen om Israel 5 Israel i Guds og våre hjerter Jack-Tommy Ardenfors I forbindelse med de dramatiske hendelsene i Midtøsten, ringte en for meg ukjent kvinne og stilte følgende spørsmål: Sier Bibelen noe om det som skjer nå? Jeg kjenner ikke til hennes bakgrunn, men kanskje det fantes en gudfryktig mormor eller andre bibeltroende i hennes familie? Men denne kvinnen hadde en følelse av at det finns et kontaktpunkt mellom omveltende hendelser i den delen av verden og bibelordet. Hennes spørsma l var like betimelig som interessant og jeg kunne, etter en kort samtale, bekrefte hennes spørsma l og oppmuntre kvinnen til a selv lese Bibelen for a fa svar pa de store spørsma lene. Vi er alle barn av va r tid og mye av va re vurderinger beror pa det miljø vi har vokst opp i. Mine foreldre var ivrige bibellesere og det gjorde at jeg fyltes av en lengsel etter a lære a kjenne Guds ord bedre. Jeg hørte hvordan de ofte samtalte med hverandre og med sine venner om jødefolket som de ofte pa gammelt kristent vis kalte for eiendomsfolket. Det var et spennende ord som jeg ikke helt ut forsto men jeg oppdaget etterhvert at det forekom seks ganger i Bibelen. For et hellig folk er du for Herren din Gud. Deg har Herren din Gud utvalgt av alle folk på jorden til å være hans eiendomsfolk. 5Mos 7:6 Som ung mann forsto jeg at det finns helt spesielle relasjoner mellom kristne og jøder, dette til tross for at jødene som folk forkastet Jesus! Følelsen av samhørighet med jøder i Sverige og verden forøvrig og selvfølgelig spesielt i Israel, har i a renes løp vokst seg sterkere hos meg. Selvfølgelig er ulikhetene store. Men la oss aldri glemme at selv om jødedommen og kristendommen deler seg pa mange omra der, sa er rotsystemet det samme. Jødenes Bibel er den delen i va r Bibel som vi kaller Det gamle Testamentet og Abraham, Isak og Jakobs Gud, er ogsa va r Gud. Israel i Guds hjerte Bibelen understreker at det jødiske folket sa vell som deres land, er i Guds hjerte. Disse bibelordene er mange og kan leses i hele Bibelen. La oss se pa noen av disse skriftstedene. Ved profeten Jeremias sier Herren: Fra det fjerne har Herren åpenbart seg for meg: Ja, med evig kjærlighet har jeg elsket deg. Derfor har jeg latt min miskunn mot deg vare ved. Jer 31:3 Legg merke til ordene som sier evig kjærlighet og vare ved. Dette understreker at ingen ting kan noensinne forandre Guds kjærlighet til sitt folk. Den samme profeten understreker dette evige kjærlighetsforholdet ytterligere na r han sier: Så sier Herren, som satte solen til å lyse om dagen, og lover for månen og stjernene, så de lyser om natten, han som opprører havet så dets bølger bruser Herren, hærskarenes Gud, er hans navn: Dersom disse lovene ikke lenger står ved makt for mitt åsyn, sier Herren, da skal også Israels ætt opphøre å være et folk for mitt åsyn alle dager. Så sier Herren: Dersom himmelen kan måles der oppe, og jordens grunnvoller utforskes der nede, da vil også jeg forkaste hele Israels ætt for alt det de har gjort, sier Herren. Jer 31:35-37 Kan Guds kjærlighet mot sitt folk formuleres sterkere en dette? Fordi du er dyrebar i mine øyne, fordi du er aktet høyt og jeg elsker deg, gir jeg mennesker i ditt sted og folkeslag i stedet for ditt liv. Frykt ikke! Jeg er med deg. Fra Østen vil jeg la din ætt komme, og fra Vesten vil jeg samle deg. Jeg vil si til Norden: Gi dem hit! og til Syden: Hold dem ikke tilbake! La mine sønner komme fra det fjerne og mine døtre fra jordens ende, hver den som nevnes med mitt navn, og som jeg har skapt til min ære, som jeg har dannet og gjort. Jes 43:4-7 Denne kjærligheten Gud har til folket sa vel som til landet, fa r ulike konsekvenser. Moses sier: Men det landet dere drar over til og skal innta, er et land med fjell og daler, som drikker vann av himmelens regn. Det er et land som Herren Jack-Tommy Ardenfors, forstander og bibellærer i Sverige din Gud bærer omsorg for. Alltid hviler Herrens, din Guds øye på det, fra årets begynnelse til dets ende. 5Mos 11:11-12 Dette er noe en kan tenke pa na r, ikke minst, de verbale angrepene mot det jødiske folket og deres Israels land, bare blir hardere og hardere. Det er viktig a huske Herren ord til profeten Sakarja:.. for den som rører ved dere, rører ved hans øyesten. Sak 2:12 Israel i våre hjerter!? Det er med dypt vemod jeg plasserer et spørsma lstegn etter utropstegnet. Det er fordi det ikke er gitt at alle vi kristne deler Guds kjærlighet til jødefolket og deres land. Den vulgære propagandaen mot Israel har i mange a r, vært et monsterfrø som na vokser til en voksende og skremmende høst. De verbale angrepene mot jøder i Sverige har ført til behov for ekstra vakthold ved lokaler hvor jøder samles. Dette ser ut til a spre seg mer i tiden som kommer. Det er pa høy tid at vi som troende viser hvor vi sta r og ikke nøler med a avsløre de teologer som med sin falske og grunne lære propaganderer for erstatningsteologien. Na er det pa tide a proklamere at det Gud har lovet, det holder han ogsa. For oss som kristne er det høyst aktuelt a lese hva Paulus skriver til den hedningekristne forsamlingen i Rom om Guds relasjon til det jødiske folket i Rom. 11:1-2

6 6 Bibelstoff og fordypning Israels okkupasjon av palestinsk jord Av Dan Johansson I debatten om Israel og Palestina påstås ofte at Israel bryter med folkeretten ved å okkupere palestinsk jord. Påstanden er feil. Det er ikke så vanskelig selv å skaffe seg bakgrunn for en bedømmelse. Det behøves bare visse kunnskaper om grunnleggende fakta, fakta som ikke er omstridt av historikerne, og noe kjennskap til hva folkeretten inneholder. Israel bryter aldeles ikke folkeretten. Det sier Thorsten Lunderquist, f.t. dommer ved Malmö Tingsrätt. Na r mennesker samtaler om Israel-Palestina-konflikten sies det ofte at Israel okkuperer palestinsk jord, og det snakkes om ulovlig okkupasjon, en okkupasjon som sies a stride mot folkeretten eller i det minste er moralsk forkastelig. Ogsa dem som forsvarer Israels sak virker ofte som om de kjenner seg tvunget til a holde med dem som sier at Israel pa en urettferdig ma te okkuperer palestinsk jord. Na r konflikten debatteres i media, pleier det a være med en eller et par sakkyndige, som ofte presenteres som folkerettseksperter. Disse anser for det meste ogsa at Israel gjennom a okkupere jord bryter med folkeretten, dog uten a ga nærmere inn pa hvilke skrevne eller uskrevne regler i folkeretten Israel bryter. Det ra der altsa ganske stor enighet om at Israel bryter folkeretten gjennom sin okkupasjon. Pa standen har forekommet sa ofte i den stadig aktuelle konflikten mellom Israel-Palestina at det na burde være klargjort hvilket omra de, eller hvilke ma ter Israel bega r brudd. Men det har ikke blitt klart. Mengdevis av skribenter har mer eller mindre overfladisk syslet med emnet, men virker ikke a ha vilje til og gjøre egne undersøkelser om hva som er folkerettslig klanderverdig i Israels kontroll over palestinsk jord. De mest skra sikre uttalelsene gjøres uten at det anføres noen grunn. Veldig lite forteller at den som uttaler seg kjenner til forholdene som har ledet fram til konfliktens modus i dag, eller noe om de reglene i folkeretten som kan ha betydning. Saken virker a være verdt ytterligere forklaringer, helst en undersøkelse av noe i nærheten av en objektiv juristkommisjon. Her følger na en redegjørelse, med sikkerhet utført av en jurist, men alene. Hva er folkerett? Folkeretten er dessverre intet praktisk oppstilt hefte med faste og lettforsta elige regler. Den er en rettsordning for stater (og internasjonale organisasjoner), grunnlagt dels pa sedvanerett og dels pa mellomstatlige avtaler, traktater og konvensjoner som stater kobler seg til og som i sin tur kan ga over til allment akseptert sedvanerett. Folkeretten er under kontinuerlig utvikling alt etter hvordan forholdene pa jorden endres. Utviklingen kan nok betegnes som ganske langsom, i hvert fall ikke hurtig. Av de konvensjoner som ble avsluttet i Haag 1907 inneholder nr IV om landkrigen, ogsa regler om beskyttelse for sivile under okkupasjoner, art Reglene følges i sa stor utstrekning at de na blir betraktet som sedvanerett. Ettersom reglene ble funnet utilstrekkelige under andre verdenskrig, besluttet man i Gene ve 1949 a legge til flere konvensjoner, bl.a. nr IV, den s.k. sivilkonvensjonen, om beskyttelse for sivile i okkuperte omra der. Ogsa tilleggsprotokoll I til Gene ve-konvensjonene har betydning for behandlingen av sivile under okkupasjoner. Den IV Haagkonvensjonen inneholder i art. 42 folkerettens definisjon av okkupasjon: Under væpnede konflikter anses et omra de a ha blitt okkupert om det befinner seg under den fiendtlige armeens herrevelde, og at det innebærer at den lovlige maktens krefter overga r til fienden, okkupasjonsmakten. Denne makt overtar ogsa ansvaret for sivilbefolkningen som er igjen i omra det. Sivilbefolkningen skal Dan Johansson fra Sverige er en kjent og skattet bibellærer med spesiell fokus pa Israel og det profetiske ordet. respekteres. De lover som gjaldt før okkupasjonen skal opprettholdes. Tidligere domstoler skal fortsette sin virksomhet, men okkupanten kan bruke militærdomstol eller egne sivile domstoler. Okkupanten kan oppheve lovregler som anses a true okkupasjonsmaktens sikkerhet og kan utstede egne sikkerhetsbestemmelser og administrative regler. I prinsipp skal imidlertid okkupasjonsmakten ikke forandre lover, eierskap og lignende, ettersom okkupasjonen er midlertidig mens de venter pa en fredsavtale. Av samme grunn, na r en okkupasjon bare er tilfeldig, kan okkupasjonsmakten ikke flytte sin egen befolkning inn pa okkupert omra - de. Okkupasjonsreglene ble skrevet i det hele tatt med tanke pa relativ kortvarig okkupasjonstilstand (programmet til sivilkonvensjonen 1949 sier at okkupasjonen innenfor okkupert omra de skal f.eks. opphøre innen et a r etter at krigshandlingene er avsluttet). Reglene er imidlertid i prinsipp gjeldende ogsa ved langvarige tilstander, slike som ra der i de omra - dene Israel har hatt under kontroll etter krigen Et prinsipp i folkeretten gjen-

7 Bibelstoff og fordypning 7 nom 1900-tallet har blitt at aggresjon ikke tillates som grunn for gyldig erverving av territorium. Krig skal ikke lønne seg. EU s sanksjoner mot Argentina for forsøket pa a tilbakeføre Falklandsøyene fra Storbritannia og FNsanksjonene mot Irak etter deres invasjon av Kuwait, ble begge grunnet i folkeretten. Hvorfor er Israel på Vestbredden? Hva er grunnen til at Israel na, helt siden seksdagerskrigen 1967 kontrollerer Vestbredden? (For enkelhetens skyld og for at redegjørelsen ikke skal bli alt for lang, behandles de øvrige gjenværende deler av territoriet som Israel erobret i krigen ikke her). Krigen begynte 5. juni Da hadde PLO, den palestinske frigjøringsorganisasjonen, sammen med Syria deltatt i kamper mot Israel siden begynnelsen av mai, og i mediene hadde krigspropaganda mot Israel holdt pa i flere ma neder. Egypt hadde blokkert Tiranastredet og egyptiske tropper hadde marsjert nordover gjennom Sinaihalvøya. Pa forespørsel fra Egypt, dro FN s fredsbevarende styrke seg umiddelbart tilbake. Jordan og Irak ble med i den egyptisk-syriske alliansen mot Israel. Israel var na omringet av fiender. Deres eksistens var truet og en samlingsregjering ble dannet. Landet massemobiliserte. Det var lite i overflate og pa noen steder bare 14 km bredt. Det skulle ikke være mulig a sta imot et samlet arabisk angrep. Som beste forsvar, valgte Israel et raskt angrep. Tidlig pa morgenen 5. juni gikk israelske fly til angrep mot Egypt, og hadde allerede etter noen timer sla tt ut størstedelen av det egyptiske flyva penet før det hadde kommet i luften. De kampklare arabiske troppene rundt Israel klarte aldri a gjenvinne initiativet. Men i det første døgnet av krigen, mens verden ventet at Israel skulle knuses, talte statsminister Tage Erlander i den svenske radioen i et plutselig innsatt ekstrainnslag. Han mante verdenssamfunnet til a sta pa det angrepne Israels side og forsvare sma rettferdige stater mot angrep fra store urettferdige naboer. Den svenske regjeringen bestemte kort etter, da det ble klart at Israel grundig hadde sla tt tilbake de truende angriperne, at de i radioen skulle meddele at det var Erlanders personlige mening og ikke regjeringens som tidligere hadde kommet til uttrykk. Naturligvis har det blitt framført en og annen avvikende mening om hvem som startet krigen. F.eks. forklarte Sovjetunionen tidlig at det var Israel som hadde startet krigen mot alle sine naboer. Na turte de fleste sakkyndige, ba de historikere og andre, a dele Erlanders mening om at det var spørsma l om et umiddelbart foresta ende angrep fra nabostatene for a utslette Israel. Den overveiende meningen er at angrepet mislykkes ved at Israel pa et tidlig stadium lykkes a fa herredømme i luften. Israel kunne etter krigen anse seg ha en bra modus ved fredsforhandlingene med araberstatene. Disse var imidlertid ikke beredt til a skrive under en fredsavtale. I november 1967 vedtok FN s sikkerhetsra d enstemmig resolusjon 242. I denne uthevet man ugyldigheten ved a erverve seg territorium gjennom krig og Israel ble oppfordret til a trekke seg tilbake fra omra dene som de okkuperte i den siste konflikten. Resolusjonen sla r ogsa fast at man er skyldig a respektere bl.a. at alle stater i omra det har rett til a leve i fred innenfor sikre og anerkjente grenser. Israel gikk med pa a trekke seg tilbake fra okkuperte omra - der dersom landets naboer erkjente Israels eksistens og stemte for resolusjonen. Araberstatene, som ble støttet av PLO, stemte imidlertid nei. Ved en senere konferanse 1967 i Sudan ble araberlederne enige om tre nei : - Nei til a forhandle med Israel - Nei til a slutte fred med Israel - Nei til a anerkjenne Israel. Fortsettes side 8 KomFrit Norske Pinsevenners Arbeid i Israel (NPAI) Komiteen for de Frivillige Tjenester Vil du være med å velsigne Israel med praktisk arbeid? Vi trenger frivillige til sosialt arbeid blant barn, syke og gamle, eller til byggearbeider og vedlikehold. Vi har også behov for folk som kan russisk / hebraisk. Kan du gi tre måneder eller mer av din tid for å hjelpe Jesu minste? Du får en kjempefin mulighet til å bli kjent med folket og landet. Hjelper du oss, hjelper vi deg med det økonomiske (reise, forsikring og opphold). Ta kontakt med: Per Enok Nilsen, Furuly Aspedammen, 1766 Halden Tlf Mobil E-post: perenok@halden.net

8 8 Bibelstoff og fordypning Israel har returnert 93 prosent av erobret jord Etter krigen 1967 har Israel gitt tilbake omlag 93 prosent av de territorier som ble erobret: Sinaihalvøya ble tilbakelevert til Egypt ved fredsavtalen som de inngikk med landet i begynnelsen av 1977, og Gazastripen, som Egypt avsto fra a ha krav pa, ble levert i 2005 til den palestinske myndigheten. Jordan har erklært at de avsta r fra krav pa Vestbredden. Framtiden for Vestbredden har pa grunn av arabersidens uvillighet til a forhandle ikke kunnet bestemmes. Omra det Vestbredden er imidlertid na, gjennom den s.k. Osloavtalen pa 1990-tallet mellom israelere og palestinere, oppdelt i tre deler, omra dene A, B og C. I omra de A innga r alle palestinske steder utenom en bydel i Hebron. I omra de A har den palestinske myndigheten full kontroll, ba de sivilt og sikkerhetsmessig. Israelere har ikke adgang. Omra det omfatter 55 prosent av Vestbreddens befolkning og 17 prosent av dets areal. Ogsa i omra de B har den palestinske myndigheten total kontroll av ba de sivile og politi, men israelske styrker er forlagte utenfor bebodde trakter. I omra de B bor 41 prosent av Vestbreddens befolkning og omra det er 24 prosent av Vestbredden. Omra de C er under fullstendig israelsk kontroll. Det utgjøres i hovedsak av ubebodde omra der og har bare fire prosent av Vestbreddens befolkning, men 59 prosent av dets areal. Tyrkerne og første verdenskrig For at vi bedre skal kunne forsta debatten om Israels okkupasjon av Vestbredden bør man ha visse basiskunnskaper om omra dets historie gjennom de seneste a r. Under første verdenskrig inngikk Vestbredden i det store osmanske riket, som var styrt av tyrkerne. Disse deltok i verdenskrigen pa den tapende siden, og det osmanske riket brøt sammen ved verdenskrigens slutt Det omra det som na er Vestbredden ble tapt av tyrkerne til seiersmakten i første verdenskrig. Det inngikk i et britisk mandatomra de under Nasjonenes Forbund, FN s forløper. Araberne hadde under verdenskrigen gjort opprør mot tyrkerne. Etter krigen ble araberlederen Abdullah til og begynne med hersker i omra det øst for Jordanelven, emiratet Transjordan, som engelskmennene hadde skilt ut fra sitt mandatomra de Palestina, bl.a. pa grunn av protester mot den jødiske innvandringen. Abdullah fikk ogsa hjelp av engelskmennene til a danne en arme, Den arabiske legionen. I mai 1948 ble den nystartede staten Israel angrepet av seks arabiske naboland umiddelbart etter de britiske troppenes avreise fra sitt mandatomra de. Den jordanske arabiske legionen erobret Vestbredden, som ble bekreftet i en va penhvileavtale med Israel Jordan var en av statene som truet Israel med utslettelse i seksdagerskrigen 1967, men tapte Vestbredden i krigen til Israel. Det territoriet som na er Vestbredden har altsa gjennom lang tid tilhørt Tyrkia, som tapte det under første verdenskrig. Deretter har Vestbredden innga tt i det britiske mandatomra det til Jordan i angrepskrigen 1948 til Israel erobret omra det. Til sist mistet Jordan Vestbredden til Israel i seksdagerskrigen Siden da har Israel hatt kontrollen over Vestbredden med de begrensninger som senere har blitt bestemt for omra dene A og B. Er Vestbredden okkupert? Et omstridt spørsma l er om Israel okkuperer Vestbredden, eller om noe annet begrep bør anvendes for kontrollen over omra det. Man bør først huske at okkupasjon er et teknisk begrep som ikke betegner noe ulovlig eller stridende mot folkeretten. IV Haagkonvensjonen definerer, som før sagt, okkupasjon slik at et omra de faktisk befinner seg under den fiendtlige armeens herrevelde, og det innebærer at den lovlige maktens krefter ga r over til motstanderen, altsa okkupanten. Et omra de som ikke befinner seg under noen lovlig makt bør ifølge definisjonen ikke etter en erobring i krig kunne kalles okkupert. Vestbredden var, da seksdagerskrigen brøt ut, under jordansk kontroll etter araberstatenes angrepskrig mot Israel Strengt folkerettslig sett hadde Jordan ikke pa en gyldig ma te ervervet omra det, ettersom de erobret Vestbredden gjennom en angrepskrig. Det hadde innga tt i det britiske mandatomra det og hadde i FN s delingsplan 1947 blitt avsatt som en del av den blivende arabiske staten pa den gamle tyrkiske jord. Allerede da britene forlot sitt mandatomra de 1948 kunne Vestbredden territorium betegnes som herreløst land. Jordans erobring av omra det 1948 skjedde som sagt ved en angrepskrig, men Israels erobring 1967 var resultat av en forsvarskrig, og det folkerettslige prinsippet om at krig ikke skal lønne seg, bare anses a gjelde i angrepskrig. Folkeretten tillater forsvarskrig Krig for a forsvare seg mot angrep er tillatt ifølge folkeretten. (Naturligvis er det uvanlig med erobring av territorium i en forsvarskrig). Man kan derfor hevde at Israels erobring av Vestbredden er en gyldig ervervelse av territorium. Mange av Israels fiender vil imidlertid ikke være enig i den bedømmelsen, og den har ingen betydning for spørsma let om Israels okkupasjon pa noen ma te skulle stride mot folkeretten. Det gjør den jo ikke; en okkupasjon er ikke noe ulovlig. Det som gjør Vestbredden/Judea og Samaria

9 Tilbakeblikk og historikk 9 denne okkupasjonen spesiell er innstillingen hos mektige deler av motsiden som vil utslette okkupanten og at de vegrer seg for a erkjenne dennes eksistens. Ariel Sharons forspill til en tostatsløsning Folkerettens innehold er vanskelig a fastsette pa mange punkter, selv viktige sa danne. Har det pa et visst punkt utviklet seg en fastla st folkerettslig praksis? At angrepskrig ikke kan medføre gyldige erverv av territorium er klart, men kan forsvarskrig gjøre det? Svaret ma bli at noen folkerettspraksis her ikke har blitt dannet som Israel skulle kunne pa berope seg ved en tenkt annektering av Vestbredden. Bl.a. kan grensesettingen mellom ulike typer av krig være vanskeligere a sette enn i tilfellet med 1948 a rs og 1967 a rs krigene. En annen omstendighet som gjør at tilpassede folkerettsregler er vanskeligere a finne for Israels okkupasjon, er at folkeretten har blitt utviklet for stater og ikke for befrielsesfronter og lignende grupperinger. Rettspraksis som skulle kunne gi nevneverdig veiledning ved tvister mellom Israel og palestinerne med deres ulike fraksjoner finnes nok knapt. Folkerettslig gjelder ogsa et allment prinsipp om gjensidighet: En stat skal ikke behøve a leve opp til mere omfattende forpliktelser enn hva som gjelder for motparten. Dette innebærer at en bevegelse eller gruppering som i forhold til Israel tildeles rettigheter som en anerkjent stat, ogsa har forpliktelser som en stat vis-a -vis Israel. En praksis for det tilfellet at en stat som utsettes for okkupasjon, vegrer seg for a forhandle med okkupasjonsmakten og ikke en gang vil erkjenne okkupantens eksistens, er det nok nytteløst a lete etter. Den som har fulgt forklaringen ovenfor av enkle og ikke omstridte fakta om Israel, deres nabostater og Vestbredden ma innse at det sa ofte forekommende snakket om at Israel handler ulovlig eller moralsk uriktig i spørsma l om okkupasjonen, mangler grunn i folkeretten og i historien. Dette gjelder uansett om man vil kalle Israels kontroll over Vestbredden for okkupasjon eller ei. Av Dan Johansson En av de militære lederne i Israel i tiden omkring seksdagers-krigen var Ariel Sharon. Under seksdagerskrigen var han offiser i den 143. panserdivisjonen i Sinaiørkenen der han i Operasjon Gazelle snudde krigslykken til Israels fordel. Han ble nasjonalhelt i Israel på grunn av sine krigsinnsatser. Han var en harding som åpent snakket om å drive araberne ut i ørkenen. I 1970 tok han atter til orde for at man skulle begynne a bygge bosettinger pa Gazastripen, hvilket ogsa skjedde. Gazastripen var jo da under israelsk kontroll. Senere i 1998, da han var utenriksminister under Benyamin Netanyahu, stod han bak den ekspansive utbyggingen av bosettinger pa Vestbredden. Bakgrunnen var at man skulle forhindre palestinsk kontinuitet i omra det og hindre deres forberedelser for en palestinsk stat. Han sa: La oss alle begynne a røre pa oss og innta noen fjelltopper. Alt det vi inntar kommer til a bli va rt og det vi ikke inntar kommer ikke til a bli va rt. Ariel Sharon var imot Oslo-avtalen da den senere skulle presenteres. A rene var Ariel Sharon Israels statsminister. I 2004 skjedde en total reversering i hans politikk. Han erklærte at Israel skulle forlate Gaza-stripen og gi Jeriko tilbake til palestinerne. Dette skjedde etter fredssamtalen med palestinerne høsten Hans nye politikk voldte stor splittelse i det politiske liv blant jødene. Vi minnes TV-bildene som viste hvordan jøder, bosatt i Gaza, sloss mot israelske soldater som skulle rive deres hus. Alle veksthusanlegg ble overgitt intakte til palestinerne. Dessverre drøyde det bare et par a r sa var anleggene ubrukbare Tidl. Statsminister Ariel Sharon pa grunn av vanskjøtsel. Nylig lot Israel hente et 50-talls bønder fra Gazastripen og gav dem mulighet til a besøke en internasjonal jordbruksmesse syd i Israel. De fikk der mulighet til a studere ny dyrkingsteknikk samt møte europeiske grønnsaksimportører som presenterte sine produkter. Pa grunn av ukyndighet og mangel pa interesse, eller hat, drøyde det ikke mer enn ett a r, sa var de fleste veksthusanleggene ubrukelige. Mot den bakgrunnen forsta r man ogsa bosetternes frustrasjon over a være nødt til a trekke seg tilbake fra Gaza der man hadde bygd et vel fungerende samfunn og blant annet hadde store veksthusanlegg som eksporterte sine produkter sa langt bort som til Sverige. De var en del av de cirka 150 bosettinger som hadde blitt bygd gjennom a rene i Gaza og pa Vestbredden. En av bosetternes ledere, Shaul Goldstein, uttrykte sin vrede na r han sa: Landets ledere har jo oppfordret oss til a bygge bosettinger. Vi har forsvart dem og alle veier til dem har vi risikert livet for. Det er ikke vi som skal anklages. Man sa fra seg all kritikk og mente at man hadde handlet med godkjennelse av myndighetene.

10 10 Innsikt og lærdom Hva er preterisme? Av Gordon Tobiassen Preterisme er en annen form av erstatningsteologien. Grunntanken i preterismen er at alle profetier om menighetens tid kun skal få en åndelig oppfyllelse. De legger oppfyllelsen av den store trengsel og Antikrist, til år 70 e.kr. da Jerusalem ble ødelagt. De mener ogsa at Jesus kom igjen i a nden, og at tusena rsriket er opprettet som et a ndelig rike der det ra der fred. Innen dette bibelsyn læres det at keiser Nero var Antikrist. Det stemmer da rlig med historien da Nero døde i a r 68 etter Kristus. I Dan 9:27 og 2 Tess 2:8 sta r det at kongenes konge skal tilintetgjøre ham, men Nero tok sitt eget liv. Videre hevdes det i denne lære at Johannes A penbaring bare har en a ndelig oppfyllelse og at den ble oppfylt i a r 70 e.kr. Her er det ogsa et stort sprik i en slik pa stand, da vi vet at Johannes A penbaring ble skrevet ca. a r 95 e. Kr., altsa lenge etter Jerusalems ødeleggelse. Bibelen har åndelige bilder Bibelen er gjennomvevd av a ndelige bilder som har sin a ndelige betydning, men det kan aldri ta bort den fysiske oppfyllelsen av profetiene. Bibelen kan tolkes pa flere ma ter: Historisk, profetisk og a n- delig. Ingen kan i dag underkjenne at det finns et land som heter Israel og et folk som heter jødefolket. Dette land og folk har eksistert i 4000 a r. Jerusalem er landets hovedstad, noe byen har vært i over 3000 a r. Jerusalem er omtalt over 800 ganger i GT og NT. Vi har ogsa et a ndelig Israel, Guds menighet, som besta r ba de av jøder og hedninger. De som hører til det a ndelige Israel, eller om du vil, Guds menighet, er omska ret pa hjertets kjødtavler. Profetiene oppfylles Vi ser at Bibelens profetier oppfylles i dag pa en sterk og overbevisende ma te for det jordiske Israel. Det som har skjedd siden staten ble gjenopprettet i 1948, er ikke noe annet enn en mektig proklamasjon fra Guds side na r det gjelder løftene til sitt jordiske eiendomsfolk. Pa den annen side er vi ogsa vitne til a se at tydelige profetier skjer og oppfylles for Guds menighet i dag. Preterismen ser ikke Israel Det tragiske i denne sammenheng er at preteristene ser helt bort fra Israel som Guds folk, og som Herren Israels Gud har gitt sa rike løfter til. Rom kp. 9 taler om Israel i ga r, Rom 10, taler om Israel i dag og Rom kp.11 taler om Israel i morgen. I kp.11 ser vi tydelig de mange løfter Herren har knyttet til sitt komme som Kongen for folket. Fra Sion skal Redningsmannen komme, Han skal sette sine føtter pa Oljeberget. Fra Jerusalem skal lov og rett utga Na r vi følger preterismen, sa er det mange ting ved denne lære som avviker. De ser all oppfyllelse av Skriften som a ndelige hendelser. Videre blir det sa dd tvil om det finnes en evig pine for de som ikke blir frelst! Tanken om en tilintetgjørelse er ogsa utbredt innen denne læren. Det finns det man kaller full preterisme og det som kalles delvis preterisme. Mistolking av Guds ord Denne læren er en annen form for erstatningsteologi og det trekkes ut skriftsteder som eks: Jes. 49:3 som bevis pa at Kristus er Israel for Gud na. Det er rett at Kristus omtales som Israel i dette vers. Men den rette kontekst er at Kristus i nevnte vers, sta r som et forbilde pa den ideelle israelitt. Bibelen, Guds ord, er gjennomsyret av den hebraiske tankegang, ikke av den vestlige tankegang. Skriften er full av paradokser, det er ikke logikkens ord vi forkynner, men troens ord. Israels fysiske og a ndelige gjenopprettelse, forteller at Gud sta r bak ba de det naturlige og det a n- delige. Hos preterismen og dens Gordon Tobiassen tilhengere blir det en sterk overbetoning av det a ndelige. Gud som ba de skaper og frelser kommer ikke klart nok fram. Jesus og gnostisismen I gnostisismen ble Jesu menneskelighet nedtonet til fordel for Jesu guddommelighet. Na r den a ndelige siden slik rendyrkes, blir det uaktuelt a tale om en fremtid for Israel pa denne jord. En blir nærmest bare opptatt av skygge kontra virkelighet na r det gjelder loven og na den, mens det ogsa er en sammenheng mellom paktene. La oss være klar over at denne lære er forførelse og leder vill. La Israel være Israel og menigheten være menighet, da faller det meste pa plass. Advarsler mot falsk lære Men Ånden sier med klare ord at i kommende tider skal noen falle fra troen og holde seg til forførende ånder og demoners lærdommer. Det skjer ved hykleri av falske lærere, som er brennemerket i sin egen samvittighet. 1Tim 4:1-2 Mine kjære! Tro ikke enhver ånd, men prøv åndene om de er av Gud! For mange falske profeter er gått ut i verden. 1Joh 4:1

11 Turer til Israel 11 Vår første tur til Israels land Av Elisabeth og Vidar Lysaker Vi var både spente og forventningsfulle da vi reiste fra Gardermoen lørdag 28. sept Vi landet i Tel Aviv på kvelden og ble fraktet til hotellet sammen med tre andre i gruppa. Neste dag ble vi koblet på resten av gruppa vår og etter frokost begynte vi på vår bussreise til Eilat. Det ble en flott tur hvor vi gjennom va r fantastiske guide, Jon Lindqvist, opplevde mye av Mosebøkene. Vi kjørte gjennom Negevørkenen hvor jordsmonnet ganske sandholdig. Likevel virket det som det var god, fruktbar jord, og mange kibbutzer dukket ogsa opp etter hvert. I Eilat, med over 30 graders varme, ble det tid til bading og avslapping samtidig med litt sightseeing. Etter tre dager bar det av sted mot Jerusalem. Første stopp var Salomos koppergruver og besøk til Tabernaklet, bygd opp akkurat slik det var pa Mose tid. Det gjorde inntrykk. Jerusalem og Masada Vi reiste videre mot Jerusalem, og stoppet naturlig nok ved Dødehavet. Det var fantastisk a oppleve hvordan man bare la pa ryggen og fløt. Sa bar det videre til Masadaklippen hvor noen av oss tok taubanen opp og der fikk høre den grufulle historien som utspant seg der oppe hvor 960 seloter begikk selvmord fordi de ikke ville bli slaver under romerne. Vi kjørte inn i Jerusalem med solnedgangen. Det var et flott syn a se Jerusalem der vi kjørte pa Oljeberget. Det var veldig spesielt a fa vandre i Jesu fotspor. Besøke Getsemanehagen og kjenne pa smerten og lidelsen som Jesus var villig a ofre for oss. Via Dolorosa var full av mennesker, men tenk her gikk Jesus den smertefulle veien til Golgata. Det ble et sterkt møte med Gordons Golgata hvor vi delte nattverden og opplevde Jesu nærvær sa sterkt. Vi gikk ogsa en tur inn i gravkammeret. Vi kunne føle det Maria Magdalena opplevde na r hun kom til graven. Graven var tom Jesus sto opp og han lever. Betesda og Oljeberget Ved Betesda-dammen var vi inne i kirken og fikk synge Amazing Grace og Min Jesus lever med mennesker fra bla. Brasil. Ja, det var jo som himmelen a pnet seg. A sta pa Oljeberget og se utover gjorde ogsa sterke inntrykk. Det var bare rett og slett flott a sta og se utover Jerusalem. Det var ogsa fantastisk a fa være med a se det arbeidet som pinsevennene driver i Jerusalem. Vi besøkte Ninni og David Nilsen som disponerer et hus nær Jerusalem hvor de ogsa huser volontører som kommer for a være med i frivillig arbeide over en periode. De hjelper til pa Eitanim, et av sykehusene i Betesda-dammen i Jerusalem Foto: Wikipedia byen hvor det utføres blant annet praktisk arbeid. Det er bygd to hus, et for arbeidstrening og et som er innredet med treningsapparater. Her hjelper man til ba de med pasientene samt annet praktisk arbeid. Man hjelpes ogsa til pa barnesykehuset hvor det bor barn med traumer og forskjellige psykiske lidelser. Her hjelper man barna og bidrar med tilrettelegging av praktisk arbeid for a aktivisere barna med forskjellig- Her har man bygget svømmebassenget inne, slik at barna kan svømme hele a ret. Man har bidratt til en liten dyrepark med forskjellige sma kjæledyr. Dette har hjulpet barnas situasjon betraktelig. Det er flott arbeid de norske pinsevennene driver. Fra Jerusalem dro vi mot Tiberias og Genesaretsjøen. Pa Karmelfjellet mintes vi Guds storhet og allmakt na r Elia triumferte over alle Baals profeter. Ellers var det stort a være med pa da p i Jordan. En mektig opplevelse. Anne Kristi Henriksen, Elisabeth Lysaker, Join Erling Henriksen og Vidar Lysaker Genesaretsjøen Selvfølgelig var vi ogsa en tur i ba t pa Genesaretsjøen her mintes vi flere under, blant annet Jesus som stilte stormen og som gikk pa vannet og utfordret Peter. Det var ogsa artig a smake pa Peters-fisken. Tiberias var ogsa en koselig liten by. Tirsdag bar det av sted til flyplassen i Tel Aviv og hjemreisen var et faktum. Som dere skjønner har denne turen virkelig satt sine spor i oss og til Israel vil vi nok dra igjen.

12 12 NPAI i Israel En høsthilsen fra NPAI i Israel Av Ninni Nilsen Vi har flere ganger fått spørsmålet angående arbeidet i Israel - hva med frelsesrapporter, evangelisering, menighet osv. Det kan vi ikke si noe om. Vi har ikke menighet her, vi evangeliserer ikke og vi kan ikke vitne for folk her i landet. Det du kan lese om i bibelversene er det vi praktiserer, å hjelpe der det trengs og vise at vi bryr oss, spesielt om de svakeste i samfunnet. (vers 35-40) Men når Menneskesønnen kommer i sin herlighet, og alle englene med ham, da skal han sitte på sin trone i herlighet, og alle folkeslag skal samles foran ham. Han skal skille dem fra hverandre, som en gjeter skiller sauene fra geitene, og stille sauene til høyre for seg, og geitene til venstre. Så skal kongen si til dem på sin høyre side: «Kom hit, dere som er velsignet av min Far, og ta det rike i eie som er gjort i stand for dere fra verdens grunnvoll ble lagt. For jeg var sulten, og dere gav meg mat; jeg var tørst, og dere gav meg drikke; jeg var fremmed, og dere tok imot meg; jeg var uten klær, og dere kledde meg; jeg var syk, og dere så til meg; jeg var i fengsel, og dere besøkte meg.» Da skal de rettferdige svare: «Herre, når så vi deg sulten og gav deg mat, eller tørst og gav deg drikke? Når så vi deg fremmed og tok imot deg, eller uten klær og kledde deg? Og når så vi deg syk eller i fengsel, og kom til deg?» Men kongen skal svare dem: «Sannelig, jeg sier dere: Det dere gjorde mot en av disse mine minste brødre, gjorde dere mot meg...» Matteus Navnet pa stiftelsen va r her er Nachamo Ami, som er hebraisk for Jes 40.1 "Trøst, trøst mitt folk". Ønsket og ha pet bak dette arbeidet er at menneskene vi betjener skal se Guds kjærlighet satt i funksjon og at vi viser at vi verdsetter jødene som Guds eiendomsfolk uansett omstendigheter. Denne høsten har ga tt veldig fort. Vi ma tte jo være ute av landet i tre ma neder siden vi hadde vært her i tre a r. Vi vet fremdeles ikke hvordan det ga r med visumsøknaden for va rhalva ret, men ha per at det ga r i orden før vi reiser hjem til jul. Vi har hatt veldig mye besøk, ba de gamle og nye bekjentskaper, sa vi utvider stadig vennekretsen her. Jeg reiste jo ned til Israel to uker før David, og kom til et hus med kraftig vannlekkasje og masse skitt pa verandaen og pa taket. Det viste seg at det var ga tt hull pa røret til solcellepanelet pa taket, og det hadde nok lekket lenge siden det var va tt helt ned i andelsleiligheten i kjelleren! Ninni Dorthea Nilsen, NPAI Verandaen øverst og taket var fullt av dueskitt, duene hadde hatt et eldorado med tilgang til masse vann over tid. Jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre, men ringte til Jarle Sortland som ble med meg pr telefon pa taket og fortalt hvordan jeg stengte vannet. De sma kranene var nesten skjult, jeg visste ikke hvor de var, men det gjorde heldigvis han. Sa var det a fa tak i rørlegger som skifta solcellepanelet og rørene. Vi fikk nye volontører (Frank og Svein) ogsa i denne tida og de hjalp til med arbeidet, sa det gikk greit unna. De vaska taket grundig, og har ga tt over hele taket med en slags impregnering og fuget pa nytt mellom flisene. De har ogsa malt i volontørstua, ba de tak og vegger, og det ble veldig bra. Aud og Per Arild Skaanes var her samtidig. Det passet perfekt siden Per Arild er med i styret for Beit Betania, og na fikk han god kjennskap til huset pa mange omra der. Han hjalp til sammen med volontørene og arbeidet gikk unna med kvalitet og godt humør. Etter hvert har vannet tørket godt overalt og det er nesten ikke lukt av mugg igjen. Vi har vasket og luftet i rommene og kastet det som var skadet, sa det er mye bedre na. Det er ogsa bygget tak over lysgravene for rommene i underetasjen for a hindre at regnet lager nye lekkasjer til vinteren. Jon Brammer og Reidun Warud til venstre inspiserer arbeidet som er gjort Etter at David kom har de bygget tak over et toalettbygg som sta r

13 NPAI i Israel 13 utenfor vaktbua pa øvre Eitanim. De har ogsa lagt nytt gulv og malt metallbenker, bygget benker og bord til ungdomsavdelingen pa nedre Eitanim. Vi har to volontører til, Karin, som jobber pa eldresenteret og Malene, som har forskjellige oppgaver innen kommunen. Vi har kapasitet til flere volontører, og avdelingene pa Kfar Shaul vil gjerne ha frivillige som kan jobbe inne med pasientene. Tidligere ledere for arbeidet, Jarle Sortland og A se og Finn Austdahl kom til Israel i oktober i anledning David Batuts 60-a rsdag. Jarle kom med tips og ra d anga ende huset her, han kjenner det jo godt. Na har rørlegger reparert lekkasjer for vanningssystemet, vaskemaskinen har fa tt plass ute, vanntrykket er justert ned - det var satt veldig høyt, og vi ha per vannregningen blir lavere na. I slutten av oktober sto det i avisene her at Israel endelig er selvforsynt med vann etter at de har bygget flere renseanlegg. Men vi prøver a ikke bruke for mye likevel siden det koster penger. Jeg skrev at vi har hatt mye besøk i høst, og det er veldig positivt, ha - per mange benytter muligheten til a komme og se arbeidet, og besøke landet. Ekstra hyggelig er det na r noen kommer for første gang og Karin og Torleiv Algrøy har ogsa vært her, og de tok oss med til Yad Hashemona, en kristen kibbutz som ligger noen km fra der vi bor. Yad Hashemona har en bibelsk hage med oljepresse og modell av Abrahams telt, og er plassert lunt pa vestsiden av Abu Gosh. Karin og Torleiv har vært volontører pa kibbutzen og tok oss med pa omvisning der. Det ble en trivelig tur hvor vi spiste først og gikk gjennom uteomra det etterpa. Fin frukt fra hagen I hagen her er det masse frukt i a r. Vi har allerede smakt pa grapefrukt og appelsiner i tillegg til sitronene som kan høstes nesten hele a ret. Mandarinene ma vi enda vente pa, det er mengder av dem, sa kanskje vi kan lage sitrusmarmelade na r alt er modent. Pa oliventreet er det ingenting frukt denne høsten, det var jo masse i fjor, sa det har muligens en hvilepause. Vi har nylig hatt tre grupper fra Norge pa besøk. Alle kom i løpet av a tte dager, og til sammen var det nesten 90 personer innom her og sa pa arbeidet. To av gruppene var ogsa pa besøk i hagen hvor vi serverte frukt og drikke til alle sammen. Tenk a fa hilse pa sa mange positive folk, og flere av dem var i Israel for første gang, det var veldig trivelig! Prosjekter Det er gjort mye pa Eitanim, pa begge avdelingene, og vi na har fa tt beskjed om at pa grunn av nye regler ma det lages en ekstra renne rundt bassenget pa barneavdelingen som skal ta unna spillvann. Det skal føres ut i grunnen og ikke renses. Det nye skolebygget er ferdig men det mangler fremdeles inventar, sa det er ikke tatt i bruk. Skolen har asfaltert et omra de til ballbinge, og vi vil være med pa a bygge gjerde og fullføre den. Det er allerede samlet inn penger til det, og vi vurderer a legge et mykere dekke der. Tror det blir bedre for ungene som skal bruke ballbingen. Det gamle skolebygget blir ominnredet til grupperom og terapirom, noe som trengs sa rt. Avdelingene er alltid fulle av barn som trenger behandling, og det er godt ba de for de ansatte og ungene at de har rom nok a jobbe i til forskjellige forma l. For ikke lenge siden var jeg i møte med sosialkontoret og de snakket pa nytt om tilbud for spansktalende jøder som har begynt a komme Toalettet ved Eitanim får tak fra Sør-Amerika. Kommunen ønsker a gi dem et tilbud pa linje med russerklubben, men har ikke midler til det. Støtten til russerklubben har ga tt ned til en tredjedel fra staten, sa vi har økt va r del fra 7000 til shekler pr a r. Mens vi var hjemme i sommer fikk vi beskjed om at vi ma være ute av Israel i ett a r etter fire a r her. Om alt ga r i orden og vi fa r oppholdstillatelse frem til sommeren 2014, sa kan vi se tilbake pa fire spennende og lærerike a r i tjenesten. Det kjennes ikke ut som vi er ferdige med landet, og vi er spente pa hva veien videre vil vise - ba de for oss og for arbeidet. Vi vet at Herren har behag i arbeidet her og tror at Han vil lede de rette personene til a videreføre det som er gjort sa langt. Vi fa r av og til spørsma l om hvordan krigen i Syria pa virker oss. Vi merker ikke noe til det i dagliglivet annet enn det som blir sagt pa nyhetene. Vi lever sammen med folket her som vanlig og gjør det vi skal. Flere her sier de ha per Messias kommer snart, det er vanskelige tider. Til slutt vil vi takke for forbønn, for støtte og oppmuntringer. Dere er uunnværlige i arbeidet, og vi hadde ikke kunnet gjort jobben her uten dere! Ønsker dere Guds rike velsignelse for det dere er for Israel og for oss!

14 14 Intervjuet Misjonær Helge J. Bjørklund for første gang i Israel - En reise knyttet til min tro på Jesus Kristus, hans liv og virke, og alle Guds løfter om jødefolket I forrige nummer av Sjibbolet fortalte misjonær Helge J. Bjørklund om sitt engasjement i et nystartet arbeid på Afrikas Horn som det nå står stor respekt av, og som i dag vokser og bringer velsignelse i et ellers muslimsk land. - Det som har skjedd i de ti a rene som er ga tt siden vi begynte i det sma i mai 2003, er et underverk som gjør meg ydmyk. Det er langt over min verdighet, Gud til ære. Det jeg ser fram til i dag, er nye mirakler, kommer det trossterkt fra pione r-misjonær Helge J. Bjørklund (73 a r) fra Bergen. Men først ma han til Israel! Skrev vi i forrige nummer. Na har han vært i Israel og vi har igjen tatt kontakt med Helge J. Bjørklund og for a høre om hans inntrykk som førstegangsreisende til Israel. Hvilke forventninger hadde du til denne reisen og hvem reiste du sammen med? - Jeg forventet en uforglemmelig tur og det ble det sa absolutt. Forstander Viggo Skagestad fra Filadelfia Kristiansand sammen med sin kone May Brit og ungdomspastor Thor-Harald Evenstad var ypperlige og omsorgsfulle reiseledere. Jeg trivdes godt i lag med alle sørlendingene og de fa andre fra Vestlandet. Vi opplevde et sterkt fellesskap og glede over a reise sammen i jødenes hjemland. Samlingene om kvelden var alltid hellige stunder. Du bestemte deg for å reise til Israel og oppleve landet ved selvsyn - og dette måtte skje raskt. Hvorfor? - Det var fordi at den vanlige turen pa Afrikas Horn om høsten gikk ut i a r. Jeg har vært med pa a drive utviklingsarbeid i Somaliland i ti a r, og de siste fem a rene støtte misjonsarbeidet til de evangeliske kirkene i Sør-Etiopia. Na blir dette besøket i stedet tatt i januar neste a r. Da dette ble klart i sommer, tenkte jeg at na er anledningen kommet for a reise til Israel. Denne drømmen har ligget latent i mitt sinn helt siden interessen for Israel og det jødiske folk begynte a gløde pa 1970-tallet. Fortell kort om din første reise til Israel og hva du opplevde. - Vi landet under en bla himmel pa Ben Gurion flyplassen ved lunsjtid den 27. september. Vi gledet oss over a møte sommeren med 28 grader i luften. Da alt var klart for avreise, satte vi oss pa bussen som tok oss til Ma gan i den sørøstlige enden av Genesaretsjøen, et flott sted a være. Der fikk jeg min første sterke opplevelse da vi hadde kveldssamling og jeg sa og hørte bølgene sla mot stranden. Jeg mintes oppveksten min pa Kvaløya utenfor Tromsø da jeg lekte i fjæra og hørte den samme lyden av bølgene. Na satt jeg ved Genesaretsjøen der Jesus hadde ga tt og kalt disiplene til a følge ham. Jeg vil gjøre dere til menneskefiskere, hadde han sagt. Det samme kallet har ogsa jeg fa tt. Det grep meg sterkt. - I dagene som fulgte i Galilea besøkte vi de fleste stedene vi kjenner fra Bibelen og fra nyere tid som Golan-høyden og grenseomra dene til Libanon. Vi stoppet ogsa ved Jordans utløp der tre av reisefølget ble døpt før vi reiste videre den lange veien til den sørlige delen av Dødehavet. Der brukte flere av oss anledningen til a ligge pa rygg i sjøen og kjenne den sterke oppdriften i det salte vannet. Noen av oss var ogsa oppe pa Masada. Deretter bar det til Jerusalem. Der var vi i tre dager og besøkte de fleste stedene vi leser om i Bibelen. - Den sterkeste opplevelsen i Jerusalem var a besøke Getsemane, hagen der Jesus led og tok pa seg va r syndeskyld. Jeg sa ogsa at noen gikk for seg selv og satt med bøyd hode. Her blant oliventrærne sto slagene. Han klarte oppgaven a være Guds lam som tar bort verdens synd. Her sa disiplene Jesus ga lenger inn i hagen for a be. Han Helge Bjørklund i Getsemane visste hva som skulle komme. Det var a ta kalken med menneskehetens synd og sykdom. Han ba til sin Far i himmelen om at timen ma tte ga ham forbi, om det var mulig, men ikke som hans vilje var, bare som du vil Far. I sin nød kom en engel og styrket han, og han var klar til a møte overgriperne. Sta opp, la oss ga. Se, han som forra der meg er nær. (Dette finner vi omtalt i Mk 14, 36-42). - Vi var ogsa ved Golgata der fjellet er som en hodeskalle og ved Gordons grav. Den var som ventet tom. Han var ikke der. Han er oppsta tt. Vi var ogsa i Gamlebyen og Via Dolorosa der alle butikkene er og pilegrimene ga r. Vi var jo blant dem. Innfridde reisen det du forventet, eller var det som en hvilken som helst reise? - Det jeg hadde mest i tankene, og særlig da jeg satt pa flyet, var hvordan det ville bli a reise sammen med folk som jeg ikke kjenner. Men sa har jeg den erfaring at na r en møter mennesker som lever i troen pa Jesus, sa kan en reise hvor som helst i verden og straks bli inkludert og ha et varmt og godt fellesskap. Na r det gjaldt reisen for øvrig, sa var den noe helt annet enn andre reiser. Denne reisen var jo knyttet til min tro pa Jesus Kristus, hans liv og virke, og alle Guds løfter som vi finner i Det gamle testamentet om

15 Intervjuet 15 jødefolket som skal vende tilbake til landet Gud ga Abraham og hans ætt. - Mine andre reiser har jo for det meste vært relatert til misjon og jobb. Siden min kone har solallergi og ikke kan reise til varme strøk, sa har va re reiser vært lagt til høsten og kjølige a rstider pa den nordlige halvkule. Gjorde du noen spesielle opplevelser på turen? - Det jeg merket etter hvert pa turen var at mine tanker og mitt sinn vendte seg mer og mer mot det Jesus har gjort for oss. Jeg leste mer i evangeliene enn det jeg gjorde før jeg dro. Da leste jeg for a oppdatere meg om Guds løfter til jødene som vi finner i Det gamle testamentet. - Utenom dette fikk jeg et helt nytt bilde av Betlehemsmarken. Den var jo ikke flat slik jeg hadde forestilt meg. Den la i en ganske bratt skra - ning som vendte mot Jerusalem. Jeg har tidligere sett for meg at gjeterne, som vi leser om i juleevangeliet, alltid la ute under a pen himmel, men na ble vi vist en stor grotte hvor ba de gjeterne og sauene kunne søke ly. - Vi var pa Karmel-fjellet og Haifa dagen før vi skulle reise hjem. Der møtte vi en amerikaner ved navn David Davis som har startet en menighet med navnet Carmel Assembly. Han fortalte om da det kom flere hundredetusen jøder til Haifa fra Russland den gang Sovjetunionen gikk i oppløsning i 1991, og jødene kunne emigrere til Israel. Mange av dem var i da rlig forfatning. De hadde ingen ting med seg, bare en plastpose med de mest nødvendige klær. De fleste av dem bor na i Haifa og distriktet omkring. Den store hendelsen er at flere av dem har kommet til tro pa Jesus som sin Messias. 65 prosent av medlemmene i kirken er messianske jøder fra Russland. Noen arabere har ogsa kommet til tro pa Jesus. Det var en stor opplevelse a være med pa gudstjenesten som forteller at jødene begynner a finne Jesus som den Messias som de har ventet pa i a rtusener. ordet. Har en reise til Israel økt din interesse - og i tilfelle på hvilken måte? - Ja, den har økt ved at jeg har lest mer om Israel na enn før. Jeg leser na bøker om hvordan jødene lider urett ved at motstanderne ikke forholder seg til de historiske fakta og slett ikke det profetiske Ord som tydelig forteller at jødene skal komme tilbake etter 2000 a r i landflyktighet. - Andre land kan bygge gjerde mot inntrengere og smuglere, men ikke Israel. Se pa gjerdet mellom Egypt og Gaza, mellom greskkypriotere og tyrkisk-kypriotere, mellom Øst-Timor og indonesiere og mellom Marokko og Vest-Sahara. Ja, det er like til et gjerde mellom Mexico og USA for a beskytte dem mot smuglere og kriminelle. Men Israel skal ikke kunne sette opp gjerde for a beskytte seg mot fienden som skyter raketter inn over deres territorium og dreper sivile. - Mens noen land har invadert nabolandet og tusenvis av familier flyttet inn i okkupert omra de uten at FN gjør noe med det, eller at verdenspresser bryr seg om at det er brudd pa Gene ve konvensjonen. Men straks Israel bygger hus pa Vestbredden, er hylekoret i gang. Vestbredden har aldri vært noe land. Araberne ville ikke ha omra - det som FN tildelte dem, da Storbritannia trakk seg ut av mandatet sitt i Dermed oppsto den kompliserte situasjonen at det ikke er noen eier av det omra det som de takket nei til da og ikke ønsket a ta imot. Jødene derimot takket ja og opprettet staten Israel 14. mai Slik er det fremdeles ikke noe juridisk grunnlag for en palestinaarabisk stat pa Vestbredden. Det er dette problemet verdens politikere i a rtier har forsøkt a finne en løsning pa. Den a ndelige virkelighet som ligger i Guds løfte til Abraham om landet, er de fleste uvitende om. - Dette fa r være nok fra min side om den uretten jødene lider. Det er bare Fredsfyrsten som kan løse den. Derfor venter vi at Han skal komme snart, slik Han har sagt. Hvilke tanker gjør du deg om å reise som en kristen til Israel? - Jeg tenker pa det Paulus sier i Romerbrevet 1, 14: Jeg sta r i gjeld ba de til grekere og barbarer, ba de til vise og uvise. Han nevner ikke jøde, men vi som greker eller barbar ma innrømme at vi sta r i gjeld til jødene. Jesus var jøde og han sta r vi virkelig i gjeld til. Na r vi leser i Romerbrevet kapittel 11, ser vi at alle deres lidelser, først ved at romerne drev dem ut i landflyktighet etter Jesu død pa korset, og i landflyktighet er blitt forhatt, forfulgt og drept pa den mest bestialske ma te, sa var det for va r skyld. Ved deres Fortsettes side 16 Du fortalte i sist Sjibbolet om din interesse for Israel og det profetiske En fisker kastet not i Genesaret

16 16 Intervjuet Fortsatt fra side 15 fall kom evangeliet og frelsen til oss hedninger. Dette skal vekke Israel til nidkjærhet sier Paulus i vers 11. Na r hedningenes tid, som er va r tid, er til ende, skal hele Israel bli frelst (vers 25 og 26). En kristen som reiser til Israel, kall oss pilegrimer eller turist, sa betaler vi ned pa va r gjeld til jødene. Hvilken tilnærming har du til jødene, Israel og den aktuelle politiske situasjonen i Midt-Østen? - Jeg skulle ønske a fa oppleve slik tilnærming og fellesskap med jødene som Josef Østby forteller om i boken Drømmen om Messias, men da ma man være i den rette settingen. Jeg følte at det ikke var lett a komme i kontakt med noen av dem, og det kan jeg langt pa vei forsta. Jeg merket dette særlig ved Klagemuren. Der var det en jøde som skubbet meg bort da han rygget ut fra Klagemuren etter endt bønn, og jeg ikke sa at han kom. Na r det gjelder den politiske situasjonen i Midt -Østen, sa er det ikke mye jeg kan gjøre, føler jeg. Men det jeg vil gjøre er a sta sammen med Guds folk og Israels venner i bønn og samlinger med Israel som tema. Hvilken tilnærming har du til det profetiske ordet og Israels stilling i denne sammenheng? - Na leser jeg boken til Dan Johansson, Profetiske veiskiller. Den gir en bred og omfattende gjennomgang av det profetiske ord, jødenes og Israels historie, alle politiske trekk i FN, USA, EU og Norge som omfatter Israel og Midt-Østen. I tillegg til dette skriver han om jødedommen med alle dens bud og symboler. Han tar ogsa for seg islam, som jeg har en viss kjennskap til. Det er sa godt som ikke en ting eller tilknytning til Israel og jødene som er utelatt. - Israels stilling er selvsagt vanskelig slik den er og har vært, men det profetiske ord sta r fast. Gud va ker over Israel og sta r fast ved sine løfter. Etter reisen i Israel og et større engasjement for situasjonen i Midt-Østen, er at dette bør berøre oss kristne mer enn mange tenker over. Et engasjement for Israel er viktig for oss, for a holde oss va kne i en tid som denne. Det er mange kristne som blir oppslukt av strukturer og kirkepolitikk. Det gjelder ikke minst prester og predikanter som glemmer den oppgaven Jesus har kalt oss til, og det er a forkynne evangeliet og gjøre mennesker til disipler. Jesus kommer snart. Det ser vi av Israel, som kalles fikentreet i Matteus 24, 32. Er et besøk i Israel en engangsopplevelse for deg? - Det vil jeg ikke si, men jeg har ingen planer om det na. Jeg er veldig glad og takknemlig for reisen sammen med venner fra Filadelfia Kristiansand og andre venner fra det sørlige Norge. Reiseopplegget var førsteklasses med mange rike og sterke opplevelser. Skulle det bli en ny reise, sa ville jeg begynt der vi avsluttet pa Karmel-fjellet i menigheten Carmel Assembly, en menighet der jøder hadde funnet Jesus Kristus som sin Messias, og der arabere priste Herren, fordi skillet mellom dem var revet ned av Jesus. Det var en sterk opplevelse at evangeliet ble forkynt pa hebraisk. Predikanten talte om forsoning mellom mennesker og Paulus store sorg og stadige nød for sine slektninger etter kjødet. De er jo israelitter. Dem tilhører barneka ret og herligheten og paktene og lovgivningen og gudstjenesten og løftene. Dem tilhører fedrene, og fra dem er Kristus kommet etter kjødet, han som er Gud over alle ting, velsignet i evighet. Amen. (Rom 9, 2-5). Slik fortsatte han a tale om Guds godhet, forløsningen ved hans blod og syndenes forlatelse. Gudstjenesten ble en veldig opplevelse for meg ved at en Messias-jøde forkynte, og jeg satt midt iblant dem. Helge Bjørklund - en spesiell turist i Israel Dette skulle jeg likt a oppleve enda en gang. Ser du en sammenheng mellom misjon og det profetiske ordet og hva betyr det for deg å ha et slikt perspektiv? - Ja, virkelig! Det profetiske ord forteller om Guds løfter, og dem har vi tydelig sett bli oppfylt for jødene gjennom historien og Israel siden staten ble opprettet i Jesus gir oss løfte i misjonsbefalingen om at han vil være med den som ga r ut i all verden med evangeliet, alle dager. Dette har jeg erfart er sant. Det har hendt rett ofte at tvilen har kommet na r det butter imot og en tenker pa egne ressurser og evner. Na r sa Jesus griper inn og gjør langt ut over det en ber om eller forsta r, sa blir en ydmyk og tenker, hvor lenge vil han holde ut med meg. Men Hans na de er alltid nok. Det erfarte Paulus, og det har ogsa jeg erfart, sammen med mange andre. - Jeg har sett og erfart i Somaliland og Etiopia, der jeg har vært engasjert i misjonsarbeidet de siste ti a rene, at stengte dører har blitt a pnet, og at Jesus har kommet med sin kjærlighet og omsorg. Ofte har andre troende kommet til med sitt kall og hengivenhet til Jesus og gjort det jeg ikke kunne. Mange menigheter ba de i Etiopia og Norge har engasjert seg og enkeltpersoner har kommet inn i arbeidet, uten at jeg har sett muligheten eller tenkt sa langt. Det er bare Jesus og den Hellige A nd som kan gjøre slikt. Tekst: Rolf Svellingen Foto: Private

17 Nytt fra Israel 17 Korte nyheter fra Israel Reell fare for at tempel-høyden kan kollapse Dette skyldes at muslimene, som har kontroll med tempelhøyden, i lengre tid har gravd ut rommet under Al-Aksa-moskeen. Denne utgravingen svekker grunnlaget for Al-Aksa og har allerede ført til at en del av tempelplassen nær moskeen har kollapset. Seriøse israelske myndigheter har lenge advart de ansvarlige om faren for ytterligere kollaps, dersom utgravingen fortsetter, en advarsel som ikke blir tatt til følge av Wakf. Tenkende mennesker har resonert med forferdelse ved tanken pa at kanskje tempelplata et snart sta r innfor en større katastrofe. Hva hvis underlaget svikter og hele eller deler av Al-Aksa-moskeen faller ned i et stort hull? De som fa r skylden for en slik hendelse vil uten tvil være Israel, som allerede na er i søkelyset fordi de ymter frempa om fare for et større kollaps. At disse nyheter er av aller største betydning, er ogsa klart ut fra det profetiske ordet om Israels nye tempel pa tempelhøyden. Israel må søke andre stabile samarbeidspartnere Denne uttalelsen kommer fra Avigdor Lieberman, Israels skarpskodde utenriksminister. Han begrunner sin uttalelse med at USA ikke lenger er a stole pa. President Barak Hussein Obama har ikke utvist stabil utenrikspolitikk i Midtøsten og dette har Israel bittert fa tt erfare. Denne uttalelsen hviler ogsa pa det faktum at USAs utenriksminister synes a favorisere palestinerne i fredssamtalene og uoverenstemmelser mellom statsminister Netanyahu og Obama vedrørende Endelig en tur til Israels land! Endelig! Tur til Israel. Det er 19 år siden sist og det er alt for lenge! Har du vært i Israel en gang, har du lyst å reise tilbake. Israel er spesielt, det er noe med atmosfæren, folket Det er vanskelig a forklare for deg som ikke har vært der. Men skal bare fortelle litt av mine inntrykk: En av de største opplevelsene for En forbønnstund for David og Ninni Nilsen i Israel Iran og deres fredsinitiativ for a bli kvitt sanksjonene mot landet. Vi har skrevet mer om dette andre steder i bladet. Lieberman ønsker derfor at Israel skal se etter andre seriøse samarbeidspartnere blant verdens nasjoner, slik at Israel ogsa i krisetider, kan finne støtte for sin politikk og langsiktige interesser. Det forunderlige er at Israel og Saudi Arabia synes a finne en felles plattform for et visst samarbeide, pa tross av dyptpløyende kontroverser og gammelt fiendskap. Begge land har na en felles fiende som kan forene dem, Iran, som for begge land utgjør en trussel. Dette gjelder ikke bare for Israel som fra Iran trues med utslettelse, men ogsa Saudi Arabia som ikke ønsker at sjia-islam skal bli dominerende i regionen. Hvor langt en slik strategi vil ga gjensta r a se, men spennende er det na r nye allianser oppsta r i en tid som denne. meg pa denne turen var arbeidet som drives av Norske Pinsevenner (og andre venner). Ble vel tatt imot av Nini pa Beit Betania for a se hvor de og volontørene bor og driver arbeidet fra. Fikk servert drikke og frukter som ba de var kjent og ukjent i den vakre hagen. Den flinke og snille bussja føren kjørte oss sa til Eitanim, mentalsykehuset, sammen med va r utrolig dyktige guide, Joen. Her jobbet volontørene, og for en jobb de har gjort, fint og ryddig, hus var bygd, og reparert en flott gymsal, og aktivitet/terapirom. Og en velstelt hage med gangvei mellom husene. Tenk at her fa r de svake i samfunnet ett tilbud ogsa utenom det medisinske, de blir tatt vare pa og elsket. Og det er med a fa tankene bort fra alt det vonde de har vært igjennom. Slik var det ogsa pa barnesykehuset, restaurerte og nybygde hus. Barnehage hvor det sto: Barnehage Norge. Forskjellige dyr, ja, tgil og med slager som jeg turte (sa vidt) a ta pa. Na r vi stod i den fine svømmehallen, og vi skulle be over dette arbeidet, barna og de som jobbet, kom ta rene og jeg kjente en takknemlighet over at dette fa r jeg være med pa. Mange opplevelser ogsa pa denne turen Bli med neste gang! Anne Kirsti Solstad Henriksen

18 18 Israel i Bibelens lys Israels utgang fra Egypt - del 2 Nilen blir til blod Jon Erling Henriksen Skriftlesning: Da sa Herren til Moses: Faraos hjerte er hardt, han vil ikke la folket fare. Gå til farao i morgen tidlig når han går ned til elven, still deg på elvebredden så du møter ham. Staven som ble skapt om til en slange, skal du ta i hånden. Og du skal si til ham: Herren, hebreernes Gud, har sendt meg til deg og sier: La mitt folk fare, så de kan tjene meg i ørkenen! Men hittil har du ikke villet høre. Så sier Herren: på dette skal du kjenne at jeg er Herren: Se, nå slår jeg på vannet i elven med denne staven som jeg har i hånden, og det skal bli til blod. Fisken i Nilen skal dø og elven skal lukte ille, så egypterne skal kjenne avsky mot å drikke vannet, 2. Mos.7: Vi skal se pa følgende interessante trekk i denne beretningen: Hvilken rolle spilte Nilen i forhold til Israel-folket? Dersom vi ga r tilbake cirka 4000 a r, er det e n bestemt person som har risset seg inn i hebreerfolkets bevissthet Abram! Abraham ble ganske tidlig involvert i Guds plan og hans framtidsutsikter for sitt folk. Det er i aller høyeste grad oppsiktsvekkende lesning det vi leser med hverandre i det følgende, som har Abrahams offerstund som arena: Og han sa til Abram: Du skal vite for visst at din ætt skal bo som fremmede i et land som ikke er deres. De skal trelle for folket der, og de vil bli undertrykt og plaget i fire hundre år. Men jeg vil også dømme det folket som de skal trelle for, og deretter skal de dra ut med mye gods. (1.Mos.15:13-14) Vi befinner oss ved utgangen av de fire hundre a r, og ved begynnelsen av Guds dom over egypterne. Men sa skal vi fortsette til neste punkt i begivenhetenes gang.og vi er tilbake i monologen som Herren serverer Abram Det heter i avslutningen av denne: Den dagen gjorde Herren en pakt med Abram og sa: Din ætt har jeg gitt dette landet, fra Egypts elv like til den store elven, floden Frat,.. (v.18ff) Herren leder sin tjener Moses og sier: Faraos hjerte er hardt, han vil ikke la folket fare. Gå til farao i morgen tidlig når han går ned til elven, still deg på elvebredden så du møter ham. (kap.7:14) Denne elven hadde Herren tidligere nevnt til sin tjener, men da til Abram! Da var ikke tiden inne til den del av planen og dens oppfyllelse. Men na var tiden inne! Vi ser konturene av grensekampen som jødefolket alltid har ma ttet stri med. I dette senarioet er sannhets-gehalten om profetordet ogsa en del av sammenhengen. For hva finner sted her? Det er Guds representant og motstanderens delegat som treffes ved grensen som Herren har satt for sitt folks land! La oss forlate akkurat denne vinkling et lite øyeblikk, og sa vende blikket mot egypterne og deres forhold til Elven Hvilket forhold hadde egypterne til Nilen? La meg fa gi deg noen data om Nilen, ba de teknisk og historisk: Av alle elver pa jorden regnes Nilen som den lengste. En opererer med et sted mellom 63 til 7200 km i lengde. Kilden til Nilen regner man med kommer fra Kagera, som renner ut i Victoriasjøen i Uganda. Herfra flyter denne mektige elven gjennom Uganda, Sudan og Egypt før den munner ut i Middelhavet. Nilen blir velsignet pa sin ferd med en rekke bielver de viktigste av dem er en elv som har sitt utspring fra Etiopia som blir kalt for Bla Nilen. Vannet bruker fire ma neder pa veien fra kilden i det indre Afrika til Middelhavet. Jon Erling Henriksen, reisesekretær NPAI De fleste av oss har hørt om Aswandammen dette store kraftverket som Egypt har bygd har sitt utgangspunkt i Nilens elvekraft. Ga r vi tilbake i historien, sa langt tilbake som til faraoenes tid, var Nilen en viktig elv. Ut fra det grundige dokumentarstoffet fortelles det at Nilen var grunnlaget for all økonomisk vekst og nedgang i dette omra det. Gikk vannstanden opp, kunne farao innkreve mer skatt og omvendt. Fra kolonitiden er det store dokumentasjonskilder opprettet fra Storbritannias side. Blant annen er det nevnt om koblinger mellom klima og sykdommer, beskrevet noksa detaljert. Ikke minst pa grunn av malaria og andre tropesykdommer som førte til store effektivitetsproblemer for kolonistyret. Nilen har til alle tider vært viktig for Egypt og deres levesett. Dersom et naboland ville gjøre innbyggerne i Egypt utrygge kan man bare forstyrre vanntilgangen fra Nilen den er, og har vært, svært viktig for det gode liv. Med dette som bakgrunn kan vi igjen dukke opp ved siden av farao og Moses. Farao sta r og skuer utover Nilens vannmasser. Sikkert reflekterer han over den siste hendelsen som fant sted i hans tronsal. Og i undring, og gjerne litt frustrert plages han over seansen som fant sted Moses stav var sterkere enn

19 Israel i Bibelens lys 19 hans tegnsutleggere. Hva kom det av? Dette spørsma l brakte han ned til Nilen!! Hvem styrte Nilen? Det er en kjent sak at det var mange, sa kalte guder i Egypt. Under vandringen i ørkenen ble hebreerne gjenstand for a falle for en av dem de bad Aron om a støpe en kalv, en okse som spiste gress (Salme 106:19-20). Men det var bare en av de mange. De trodde pa en mengde guder guder som styrte over forskjellige ting over insekter, over dyr, og over Nilen. Nilsens elvegud het Hapi. Det var en overvektig mann som symboliserte overflod. Denne guden hadde en kvinnes bryster, som da symboliserte den livgivende kvalitet som elven hadde. Ofte ble han framstilt med et offerbrett gavene som Nilen gir. Denne Hapi var utstyrt med en krone som var sammensatt med planter fra elveleiet, lotus og papyrus. Den egyptiske Nilen-mytologien forteller videre at Hapi hadde hustruer ba de i den nordre og den søndre delen av landet, dette skulle da forestille personifikasjoner av elvebreddene. Læren gikk videre ut pa at han var den store beskytter av ba de fisker og vannfugler som var knyttet til Nilen. Det ble pa sta tt at hans hjem var i en grotte pa øyen Bigehin i Nilen. Sa langt den egyptiske mytologi som er knyttet til Nilen. Har vi dette som bakgrunnsteppe er det nærliggende a stille følgende spørsma l: Hva pleide farao a gjøre pa sine morgenturer til Nilen? Pa kalte han kanskje Hapi? Vi ser pa nytt igjen den bakenforliggende kampen som pa ga r; a nd mot a nd. Herren hadde et budskap til farao gjennom Moses. Det gjaldt frihet og selvstendighet for et folk som han hadde planer med. Et folk som ikke hadde noe land, men skulle fa et eget land. Dette hadde de hørt fedrene fortalt om Gud hadde lovet Abraham det NA VAR TIDEN INNE! Farao vekkes av sin religiøse transe, og Moses serverer budskapet: Så sier Herren: På dette skal du kjenne at jeg er Herren: Se, nå slår jeg på vannet i elven med denne staven som jeg har i hånden, og det skal bli til blod. Fisken i Nilen skal dø og elven skal lukte ille, så egypterne skal kjenne avsky mot å drikke vannet.. (v.17-18) Men de egyptiske spåmennene gjorde det samme med sine hemmelige kunster. Og faraos hjerte ble forherdet, han hørte ikke på dem, slik som Herren hadde sagt.farao vendte seg om og gikk hjem til sitt hus, han la seg heller ikke dette på hjerte. Men alle egypterne gravde rundt om Nilen etter drikkevann, for de kunne ikke drikke elvevannet. (v.22-24) Hapi ble utfordret av Herren Gud! Han kunne ikke verne fiskene, selv om læren gikk ut pa at det var det han kunne. Han ma tte se (herunder ma det leses som a ndsmakten eller demonen ) seg sla tt. Selv om hans lakeier kopierte, kunne det ikke ma les med selve originalen. Folket (egypterne) var lamsla tte og i affekt. Han kunne ikke beskytte, selv om han kunne kopiere! Men Gosens folk var beskyttet! Herren sørger for sine. Fortsettelse i neste nummer.. Nilsen - verdens lengste elv Nilen er ei elv i Afrika, og anses i alminnelighet som verdens lengste elv, En ekspedisjon i 2006 ma lte Nilens lengde til km, basert pa det de mente var den lengste tilløpselva, Kagera, som har utspring i fjellene i Rwanda. Nilen flommer ofte over sine bredder i lavlandet, noe som ble utnyttet allerede i oldtidens Egypt. De sa dde korn der, og na r det regnet ble sidene gjødslet og det vokste raskere en vanlig. Mesteparten av Egypts befolkning, og alle Egypts byer bortsett fra de nær kysten, ligger ved Nilen nord for Aswan, og nesten alle kulturelle og historiske omra der fra oldtidens Egypt ligger ved Nilens elvebredd. Fra Victoriasjøen flyter Nilen gjennom Uganda, Sør-Sudan, Sudan og Egypt før den sprer seg i Nildeltaet og munner ut i Middelhavet. Pa sin ferd nordover rekker den a motta tilsig fra en rekke sideelver, hvorav den viktigste er Den Bla Nil, som har sitt utspring i Etiopia og som forener seg med Den Hvite Nil nær Sudans hovedstad Khartoum. Nildalen nær Luxor i Egypt. Foto Wikipedia Kilde: Wikipedia

20 20 Eretz Israel Jerusalem i tiden etter år 70 Av Torolf Karlsen Siden de første gjeterne bosatte seg på den fruktbar høysletten i det som i dag er Israel, har europeiske og arabiske herskere kjempet om Jerusalem. Byens strategiske beliggenhet og religiøse betydning har hatt avgjørende innflytelse på Jerusalems dramatiske skjebne. På 3000 år har den blitt angrepet 52 ganger, erobret 44 ganger, beleiret 23 ganger og jevnet med jorden to ganger. I tillegg har byen vært under israelsk, babylonsk, gresk, romersk, bysantinsk, arabisk, tyrkisk, egyptisk, kristent, osmansk og britisk herredømme. (Kilde: Internett) Jerusalems historie er ba de lang og komplisert. Det er derfor umulig a skrive en fullstendig oversikt over hele historien i disse spaltene. Men vi kan berøre noen av de store hendelsene som sa sterkt berører denne hellige byen. Romeren Titus ødelegger Jerusalem Vi ser at Jerusalems historie er sterkt knyttet til de store verdensrikene som eksisterte opp gjennom historien. Vi befinner oss na i den perioden hvor Romerriket eksisterte som en verdensmakt med Rom som sin hovedstad. Jødene gjorde opprør mot romerne og dette opprøret fant først og fremst sted i tiden fra e.kr. Dette ble den store ulykken for det jødiske folket hvor endog deres fantastiske tempel ble ødelagt av romeren Titus og hans legioner. Denne hendelsen er forutsagt hos profeten Daniel. - Etter de sekstito ukene skal Den Salvede utryddes og intet ha. Byen og helligdommen skal bli ødelagt av folket til en fyrste som kommer og slutten på det er oversvømmelse. Og inntil enden er det krig, ødeleggelse er fast besluttet. Dan 9:26 Beretningen om jødenes kamp mot overmakten er nøyaktig nedskrevet av Josefus Flavius hvis navn opprinnelig var Yosef ben Matitjahu. Av historien kan vi forsta at jødenes tid som nasjon var for en stor del over. Det samlende midtpunkt, templet, var ødelagt og fungerte ikke lenger som mellomledd mellom Jehova og folket. Jødene ble spredt over verden og møtte sin skjebne som et knekket folk. Keiser Hadrian og opprøreren Simon Bar Kokbha Men den jødiske opprørsa nden var ikke lett a knekke. Mange jøder bodde fremdeles i Judea og na fremsto det en ny leder som ville frigjøre folket fra det romerske a ket. Hans navn var Simon Bar Kokbha. Med han startet det andre større opprøret mot romerne. Denne Simon hadde store lederegenskaper og ble sett pa som en Messias. Han skulle lede jødene til den lovede friheten og til gudsrikets herlighet. Det ble opprettet en jødisk stat som varte i to a r ( ), før romerne igjen satte inn store militære styrker for a knuse denne oppstanden med makt. Pa den tiden hersket keiser Hadrian ( ), som i begynnelsen av sin regjeringstid tok jødene under sin beskyttelse. Historien forteller at Hadrian ønsket a gjenoppbygge templet i Judea og kalle Jerusalem Aelia Capitolina. Det ble det ikke noe av, for jødene ville ikke godta at Jerusalem skulle kalles med et romersk navn. Da oppstanden under Simon Bar Kokbha begynte var Hadrian uten na de og opprøret ble sla tt voldsomt ned. Det som sto igjen av Jerusalem ble na jevnet med jorden og jødene ble igjen fordrevet. Hadrian ga Judea navnet Palestina og dette navnet har eksistert pa den opprinnelige jødestaten helt til opprettelsen av den moderne staten Israel i 1948, en periode pa om lag 1800 a r. Den bysantinske perioden Romerriket ble delt i to, det Vestromerske riket og det Øst-romerske omra de. Det Vest-romerske riket falt i 476 under trykket fra folkeslag som i mange a r hadde trengt inn over de romerske grensene. Keiser Konstantin med tilnavnet «den store», flyttet Roms hovedstad til Konstantinopel allerede i a r 330. Dette skiftet var vellykket og ga Torolf Karlsen Trang passasje i gamlebyen Foto: Wikipedia Romerriket stabilitet. Det Østromerske riket varte i nesten 1000 a r etter Vest-Romerrikets fall i 476. Na begynte den bysantinske tiden. Navnet kommer fra det greske navnet pa Konstantinopel, Byzantion. Dette navnet er standard for a beskrive en historisk periode som varte frem til Konstantinopel ble inntatt av sultan Mehmet II i Denne Mehmet var etterfølger av den muslimske tro og var en stor erobrer som beseiret mange konger og folkeslag. Na begynte det muslimske herredømmet, kjent som det Ottomanske riket. Europa-kartet ble annerledes og den muslimske religionen spredte seg til store deler av Europa, Asia og Midtøsten. Men før dette skal vi se pa korstogene. Korstogene Vi har alle hørt og lest om korstogene som fant sted i den bysantinske perioden. Disse korstogene hadde som hovedma l a gjenerobre Jerusalem for den kristne kirken (pavekirken). I alt var det 12 korstog som ble arrangert, fra 1095 til Pavene autoriserte korstogene og den første av disse var pave Urban II ved konsilet i Clermont den 27. november Han oppfordret alle kristne til a gjøre korstog mot tyrkerne (osmannerne) og befri Jerusalem fra det muslimske a ket. De som deltok i korstoget ville fa full avlat (tilgivelse) for sine synder. Ettersom evangeliet ikke lenger ble forkynt, visste ikke massene lenger veien til frelse ved Jesu død og opp-