«Selvraadige og opsetzige" - eller bønder og fjellheim? Førestillingar om det norske i sakprosa og kulturhistorie frå 1700-talet til i dag.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "«Selvraadige og opsetzige" - eller bønder og fjellheim? Førestillingar om det norske i sakprosa og kulturhistorie frå 1700-talet til i dag."

Transkript

1 Ove Eide: «Selvraadige og opsetzige" - eller bønder og fjellheim? Førestillingar om det norske i sakprosa og kulturhistorie frå 1700-talet til i dag. (nokre nedslag)

2 Morgenbladet 11/2013

3 Læreplanmål: - beskrive hvordan ulike forestillinger om det norske kommer til uttrykk i sentrale tekster fra slutten av 1700-tallet til 1870-årene og i et utvalg samtidstekster Altså: ikkje skildringar av Noreg, samfunnsforhold e.l.

4 Førestilling = «tankar om», «bilde av», «idé om» (førsteutkastet til læreplanen: «konstruksjonen av det norske») Ei problemstilling: Endringar over tid? Stabile førestillingar?

5 Aftenposten kjenneteikn på norsk kultur (lesarane): - Friluftsmennesker nordmenn trives best når vi får gå på tur i skog og mark. - Vikingene og trollet våre myter og historier har formet dagens samfunn mai denne viktige historiske dagen representerer norsk kultur - Fremmedfrykt her langt i nord frykter vi alt som er nytt - Sosialdemokratiet den norske modellen har formet det Norge vi kjenner i dag - Matpakke gulost eller brunost matpakken er norsk kultur - Hytteliv i Norge trives vi best på fjellet eller ved vannet. - Nisselue naiviteten er en del av norsk kultur - Tillit i Norge låser vi ikke dørene våre - Folkeeventyr Per, Pål og Espen Askeladd forteller mye om den norske folkesjelen.

6 Kvifor begynne på 1700-talet? - patriotismen - framvekst av offentlegheit - opplysningstida - historisk-topografiske verk

7 1743: Skriv frå Kanselliet i København med 43 spørsmål til embetsmennene i Noreg, for å samle opplysningar om geografi og næringsliv, naturressursar og skikkar, tru og overtru, språk og dyreliv. Og om «Indvaanernes Egenskaber» Døme (Gloppen): - Folk er «stiv-sindet og trodsigt, dog tillige smigrende og spitzfindigt, der vil holdes j Ave med een Slags beleven Myndighed; De ere meere hengiven til Overtroe end Vantroe..»» - Folket i Gloppen er prega av tre synder: drukkenskap, skogstjuveri og krangel.

8 Gerhard Schøning: Norges Riiges Historie ( ) Forfattaren hyllar friluftsliv, fysisk fostring og idrett og ser på dette som særnorske aktivitetar (og kvalitetar). Så snart dei hadde lært å gå, måtte ungane ut etter mat. Dei jakta og dei fiska, og då blev ofte den kolde Snee den Pude, og den Seng, de hvilede paa, et ubereedt Skind deres heele Beskyttelse mod den skarpeste Kulde, i hvilken de derover kunde næsten nøgne løbe omkring.»

9 Hos Schøning: samsvar mellom land og lynne, mellom natur og folk. (Klimateorien.) Kristian Elster d.e. Om modsætningen mellem det vestlige og østlige Norge (1871) Francis Bull: Land og lynne (1969)

10 Norges natur har satt sitt preg på folkets lynne og avspeilet seg i norsk malerkunst, musikk og litteratur, og fremfor alt i lyrikken (Bull 1969, s. 9).

11 Påverknad frå Schøning: - Claus Frimann: «En Birkebeener-Sang» - Johan Nordahl Brun: «For Norge, Kiempers Fødeland»

12 Om Brokeback Mountain (2005), nominert til sju Oscar-prisar, seier forfattaren Annie Proulx: Jeg er en slags geografisk determinist, jeg tror at landskap, klima og topografi er avgjørende for lokale kulturtradisjoner og arbeidsliv, og dermed for de hendelsene fortellingene mine er bygt på ( ) Det oppdiktede Brokeback-fjellet er både uvennlig og overveldende. Fjellet er kraften som styrer alt som skjer med disse to mennene (Dagbladet ).

13 I 1778 reiste ein tysk professor i Noreg, og skreiv slik om nordmennene etter turen: «Innbyggerne i Norge hører fremdeles til de få lykkelige i Europa. Avsondret fra de øvrige land ved ugjennomtrengelige klipper og fjell lever de i lykkelig ensomhet, fjernt fra de nyere tiders utsvevelser og laster. De har derfor også beholdt fedrenes dyder: redelighet, gjestfrihet, tapperhet og den legemsstyrke og sinnets munterhet som grunner seg på disse. Dertil kommer en følelse av menneskeverd, selv blant de ringeste, eller en viss edel stolthet som kommer av den større likhet mellom stendene og den ubegrensede frihet. Det er dette som gjør dem i stand til å utføre store handlinger og til trofaste og verdige undersåtter for sin konge.»

14 I grunnlova av 1814 blei nokre grupper definerte ut som ikkje-norske: «Den evangelisk-lutherske Religion forbliver Statens offentlige Religion. De Indvaanere, der bekjende seg til den, ere forpligtede til at opdrage sine Børn i samme.jesuitter og Munkeordner maa ikke taales. Jøder ere fremdeles udelukkede fra Adgang til Riget»

15 Samanlikningstekst. Are Kalvø: «Andre paragraf» i Ny grunnlov (2013): «Alle må få tru på det dei vil, og la vere å tru på det dei vil, og få oppføre seg så rart dei vil, men det er ikkje nødvendig å ta heilt av heller»

16 Seinare på 1800-talet (fram til midt på 1900-talet): Fornorskingspolitikken overfor samane (samanheng med nasjonsbygginga) «Samene, kvenene, romanifolket, skogfinnene og jødene passet dårlig inn i den konstruerte oppfatningen av hva det ville si å være norsk, med sin avvikende religion, språk, kultur og levesett i tillegg til eventuelle fysiske særtrekk» (Aas og Vestgården: Skammens historie, 2014)

17 Tre viktige vitskapar i bygginga av det norske: Historie - innvandringsteorien (Keyser) - edda og ættesogene var norske (Munch) Eit land må eige fortida si! Folkeminnegransking innsamlingsarbeid (med påpynting) De lærte oss nye ting om norsk tenkesett, norsk egenart, norsk dagligliv i nutid og fortid. Eventyrene er (...) det mest tvers igjennom norske vi eier og har. (Sig. Hoel) Språkforskinga «..en Nations fornemste Kjendemærke» (Aasen 1836)

18 «Det kan ikke være tvil om at historiske verk har vært en hovedingrediens i norsk identitetsbygging gjennom hele og 1900-tallet, og at «fortellingen om Norge» har spilt en nøkkelrolle i utviklingen av nordmenns følelse av norskhet i de to hundre år som er gått siden 1814.» (Hans Fredrik Dahl: «Eventyret om Norge», Prosa 1/2014)

19 Eventyret om Noreg (etter H. F. Dahl): - Nasjonen Noreg er evig og uforanderleg (men gjennomgår ei ubønhøyrleg utvikling) - Noreg er ein nasjon som andre, men heilt spesiell, annleis enn andre nasjonar - «Det kollektive, overveiende anonyme folk, «nordmennene» gjennom alle tider, er de som utgjør «nasjonen» som på èn gang agerende subjekt i suvereniteten og identifiserende objekt i fortellingen». Folket si historie meir enn kongar og stormenn. - I sum: ei stor forteljing om motsetnader (landsdelar, klasser, epokar) som går opp i ei høgare eining: «Noreg»

20 Det norske i fotografi (og i målarkunst) Fotografen Knud Knudsen frå Odda ( ) sette standard for norske landskapsfotografi

21 Hardanger, 1870

22 Hardanger, 1875

23 Geiranger 1880

24 Nærøydalen ca 1890

25 I løpet av 1800-talet endra synet på norsk natur seg frå villmark og kaos til nasjonalt symbol. 1820: «Jeg haver under denne Reise seet lidet af Naturskiønhed Landskabet er raadt og udyrket», biskop Pavels 1848: «Brudefærden i Hardanger»

26

27 1860: Vinje i Ferdaminni om Malene i Folldalen «Hu, her er fælt stygt og audt her.» livsopphald estetisk objekt (oppleving) nytte nyte

28 Eilert Sundt ( ) rokka ved mytane gjennom sine avhandlingar: Beretning om Fante- eller Landstrygerfolket i Norge (1850), Sædeligheds-Tilstanden i Norge (1857), Om Ædrueligheds-Tilstanden i Norge (1859), Om Renligheds-stellet i Norge (1869).

29 Oppsummering av 1800-talet i bokverket Norge i det nittende Aarhundret (red J.E.Sars og M. Moe): a. Det finst ein norsk, nasjonal karakter skapt av landet sine «naturlige, historiske og sociale Forhold» b. «Det er, som bekjendt, en gammel og ofte gjentagen Beskyldning mod Nordmændene, at de i en særlig fremtredende Grad skulde være tillbøyelige til at nære for høje meninger om sig selv og sin Nationalitet»

30 Oppsummerande 1870: Det typisk norske er knytt til: a. naturen (nyte i staden for nytte) b. eventyr og segner c. den gamle soga d. bonden (ei fri stilling gjennom historia) e. ei rekke symbol: flagget, grunnlova, songar

31 1990-åra: Gro Harlem Brundtland: «Det er typisk norsk å være god» (nyttårstale 1992) OL 1994: Ein presentasjon av «det urnorske, i hvertfall fra forrige århundret» (NRK-kommentator) Kritikk: Anders Johansen Den store misforståelsen (1995) «Det er trær ikke mennesker som har røtter»

32 Samtidstekstar: - Norge Rundt - Der ingen skulle tru at nokon kunne bu - Hurtigruten minutt for minutt - Kva bilde gjev desse programma av «det norske»?

33 2000-talet: Nye blikk på det norske. Villmark (2003), Fritt vilt ( ), Trolljegeren (2010) leikar med nasjonale symbol og stereotypiar Skylappjenta (2009) Rødhette + norske symbol Lillyhammer I-II (2011, 2013) førestillingane om det norske står i kø, og er skildra med mild humor.

34 Globalisering og fleirkulturelt samfunn ulike reaksjonar: (etter Per Th. Andersen: Hvor burde jeg da være? (2013) 1. Litterær kanon 2. Sjå «det norske» på nytt: Kva er kjenneteikna på «det norske» i dag? Korleis bygge eit kulturelt fellesskap på 2000-talet? «Den nye innvandringen har stilt nasjonalstaten overfor et nasjonsbyggingsprosjekt av en annen orden. Nye etniske og nasjonale grupper skal innlemmes i den store fortellingen om nasjonen Norge, og bli en del av det kollektive minnet» (Grete Brochmann, Norsk innvandringshistorie, 2003)

35 3. Øyvind Rimbereid: Solaris korrigert (2004) SOMTIIMS aig find og seer an min screen, ser an regio Norwg-West, picts takat fra ovfen, seer all ljus om natt, spots eftr spots so tait og komplex, fra Krisand til Bergn. SPOTS af ljus i ein sigd, som om all saman hengr. EIN sigd klar til ou skera gennom all materie og all human life.

36 Mytene Nasjonal identitet er ikke bare verdier. Det er også myter, fortellinger fra vår historie vi bruker for å forstå og definere oss selv ( ) Jeg vil nevne fire hendelser fra norsk historie, som jeg har plukket ut fordi de har én ting til felles. - I omtrent år 1000 seilte Leiv Eiriksson mot vest, og oppdaget Amerika. - I 1809 sier Ibsen at Terje Vigen rodde til Danmark for å skaffe mat til sin familie. - Under andre verdenskrig seilte Shetlandsgjengen mellom Norge og Skottland, og fraktet soldater, våpen, og flyktninger, med store tap. - I sommer satte en gjeng tilfeldige campingturister ut i Tyrifjorden med alt de hadde av båter for å redde ungdommene som svømte vekk fra Utøya, og reddet et stort antall menneskeliv. (Bjørn Stærk, Aftenposten )

37 Michael Booth: Der er et lykkeligt land (2013): «Nordmændene besluttede sig for, at de hverken brød sig om eller havde brug for den moderne verden, de foretrak deres bunader, deres folkedans og deres tørrede fisk, og de trak sig tilbage i de sikre rammer definered af deres landbrugsfortid, hvor de levede i pagt med naturen og havet. Og så kom olien, der til en vis grad har ændret det hele, men som først og fremmest har gjort det muligt for nordmændene at bevare deres traditionelle geografiske spredning af befolkningen, deres isolationisme og protektionistiske handelspolitik»

38 FØRESTILLINGANE OM DET NORSKE - forbausande (?) stabile gjennom 200 år Tre faser: 1800-talet: 1900-talet: bygge det norske, kulturell motsetnad til Danmark vedlikehald og utvikling av førestillingane 1905, , 1972, 1994 vinteridrettar og friluftsliv (jfr. Schøning), Amundsen, Nansen, ein landleg nasjon (intro nyttårstale) etc 2000-talet: utfordringar mot dei tradisjonelle førestillingane (jfr. Dahl: utviske motsetnader, annleislandet, evig uforanderleg vanskeleg å halde fast på desse synspunkta i dag)

KLASSISK KULTURARV. SOLVEIG AARESKJOLD, Kyss meg i diskursen, 1996. Chr.H. Grosch: Domus Media, Universitetet i Oslo, 1853.

KLASSISK KULTURARV. SOLVEIG AARESKJOLD, Kyss meg i diskursen, 1996. Chr.H. Grosch: Domus Media, Universitetet i Oslo, 1853. KLASSISK KULTURARV Vi har med oss antikken overalt, anten vi vil eller ikkje. Arven frå antikken viser mellom anna att i ord, i styrestell og i arkitektur. Den klassiske lærdomsarven er ein av tre livskraftige

Detaljer

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv.

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv. Særemne 3-100 år med stemmerett I 2013 er det hundre år sidan alle fekk stemmerett i Noreg. På Norsk Folkemuseum arbeider vi i desse dagar med ei utstilling som skal opne i høve jubileet. I 2010 sendte

Detaljer

Undervisningsopplegg for filmen VEGAS

Undervisningsopplegg for filmen VEGAS Undervisningsopplegg for filmen VEGAS Samandrag og stikkord om filmen Det er seinsommar i Bergen. Thomas må flytte til gråsonen, ein omplasseringsheim for unge, som av ulike grunnar ikkje har nokon stad

Detaljer

Velkomen til. Dette heftet tilhøyrer:

Velkomen til. Dette heftet tilhøyrer: Velkomen til Dette heftet tilhøyrer: 1. samling: Kva er Bibelen? Skapinga. Babels tårn Forskaroppgåve 1 På denne samlinga har vi snakka om Bibelen. Det er ei gammal bok som har betydd mykje for mange.

Detaljer

6. trinn. Veke 24 Navn:

6. trinn. Veke 24 Navn: 6. trinn Veke 24 Navn: Takk for ei fantastisk fin førestilling i går! Det var veldig kjekt å sjå dykk, både på formiddagen og på ettermiddagen. Eg vart veldig stolt! No må vi få rydda opp og pakka litt

Detaljer

Årsplan. for 3. årstrinn nynorsk

Årsplan. for 3. årstrinn nynorsk Årsplan for 3. årstrinn nynorsk Kapittel 1: Tre på rad Skulestart på 3. årstrinn 3A side 5 28 side 7 16 side 3 10 - lese enkle tekstar knytte til temaet: dikt, regler, spel og eventyr for samtale og munnleg

Detaljer

Muntlig eksamen 48 timers modell. Tonje Lien Smedbråten Vikhammer ungdomsskole Malvik kommune

Muntlig eksamen 48 timers modell. Tonje Lien Smedbråten Vikhammer ungdomsskole Malvik kommune Muntlig eksamen 48 timers modell Tonje Lien Smedbråten Vikhammer ungdomsskole Malvik kommune 48-timers modell på VUS Eleven kan velge å gå opp individuelt eller i par (bestemmes i forkant) Eleven får vite

Detaljer

Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode

Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode Ved Kari Vik Stuhaug Helsepedagogikk Helse Fonna 5. Mars 2015 09.03.2015 Kari Vik Stuhaug, LMS Helse Fonna 1 Kva gjer du når du får eit problem? Og kva

Detaljer

Årsplan i SAMFUNNSFAG 9.klasse 2014-2015

Årsplan i SAMFUNNSFAG 9.klasse 2014-2015 Årsplan i SAMFUNNSFAG 9.klasse 2014-2015 Utforskaren Hovudområdet grip over i og inn i dei andre hovudområda i faget, og difor skal ein arbeide med kompetansemåla i utforskaren samtidig med at ein arbeider

Detaljer

OPPLEVELSER UTSTILLINGER BESØK OSS SAMLINGENE FORSKNING TJENESTER

OPPLEVELSER UTSTILLINGER BESØK OSS SAMLINGENE FORSKNING TJENESTER Søk SKRIV UT SKRIV UT PDF IN ENGLISH OPPLEVELSER UTSTILLINGER BESØK OSS SAMLINGENE FORSKNING TJENESTER HJEM OM MUSEET FOR BARN OG UNGE FOR GRUPPER REISELIVET FOR MEDIA Norsk Folkemuseum /... / Aktuelle

Detaljer

Kan ein del. Kan mykje 2 3-4. Du skriv ei god forteljing som du les opp med innleving.

Kan ein del. Kan mykje 2 3-4. Du skriv ei god forteljing som du les opp med innleving. Engelsk Kompetansemål: Når du er ferdig med denne perioden, skal du kunna: forstå hovedinnhold og detaljer i ulike typer muntlige tekster om forskjellige emner uttrykke seg med flyt og sammenheng tilpasset

Detaljer

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-)

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Alle borna i 1 klasse byrjar å bli trygge i sine nye omgivelser.

Detaljer

Korleis stimulera til ein god språkutvikling hjå barn?

Korleis stimulera til ein god språkutvikling hjå barn? Korleis stimulera til ein god språkutvikling hjå barn? Gode tips og idear, til alle oss som er saman med barn. Korleis stimulera til eit godt talespråk? Bruk språket Snakk med barnet. Snakk tydeleg Bruk

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK 2. TRINN 2015 2016. Tid Kompetansemål Delmål Arbeidsmåte Vurdering

ÅRSPLAN I NORSK 2. TRINN 2015 2016. Tid Kompetansemål Delmål Arbeidsmåte Vurdering ÅRSPLAN I NORSK 2. TRINN 2015 2016 Hovudområda i norsk er munnleg kommunikasjon, skriftleg kommunikasjon og språk, litteratur og kultur. Kvart av kompetansemåla er brotne ned i mindre einingar. Vi sett

Detaljer

11. Bøker og bokomsetning

11. Bøker og bokomsetning Kulturstatistikk Gro Kamfjord. og bokomsetning I blei det avlevert over 0 000 nye boktitlar til Nasjonalbiblioteket. Nasjonalbiblioteket registrerte også blant anna om lag 300 millionar vevdokument i.

Detaljer

Undervisningsopplegg Ishavsmuseet Aarvak 5. til 7. klasse

Undervisningsopplegg Ishavsmuseet Aarvak 5. til 7. klasse Undervisningsopplegg Ishavsmuseet Aarvak 5. til 7. klasse KOMPETANSEMÅL Generelt om naturfag: Kunnskap om, forståelse av og opplevelser i naturen kan fremme viljen til å verne om naturressursene, bevare

Detaljer

Årsplan i samfunnsfag for 7.trinn 2013/14

Årsplan i samfunnsfag for 7.trinn 2013/14 Årsplan i samfunnsfag for 7.trinn 2013/14 Uke KL Delmål Arbeidsmåter Vurdering 34-36 Finne og trekke ut samfunnsfaglig informasjon ved søk i digitale kilder, vurdere funn og følge regler for nettvett og

Detaljer

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 På tur med barnehagen Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 Standarane, teikn på kvalitet. Desse tre standarane er felles for alle barnehagane i Eid kommune. Dei skal vise veg til korleis vi skal få god kvalitet

Detaljer

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009 Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2009 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid og gi innsikt

Detaljer

Årsplan Samfunnsfag 2015 2016 Årstrinn: 7. årstrinn

Årsplan Samfunnsfag 2015 2016 Årstrinn: 7. årstrinn Årsplan Samfunnsfag 2015 2016 Årstrinn: 7. årstrinn Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Lærer: Kristin Tynes Vågen Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Tema: Utforskeren

Detaljer

FANTASTISK FORTELJING

FANTASTISK FORTELJING FANTASTISK FORTELJING Leiken går ut på at alle som er med, diktar ei fantastisk forteljing. Ein av deltakarane byrjar på ein historie, men stoppar etter ei stund og let nestemann halde fram. Slik går det

Detaljer

Korleis kan vi sette fruktbygda i Telemark på kartet?

Korleis kan vi sette fruktbygda i Telemark på kartet? Sauherad ein anleis kommune. Sær eller interessant? Korleis kan vi sette fruktbygda i Telemark på kartet? Sauheraddagane 2007 Gvarv, 14. mars 2007 Solveig Svardal Der er fjell og snebreer som i Sveits,

Detaljer

Når sjøhesten sviktar. KPI-Notat 4/2006. Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge

Når sjøhesten sviktar. KPI-Notat 4/2006. Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge KPI-Notat 4/2006 Når sjøhesten sviktar Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge En notatserie fra Kompetansesenter for pasientinformasjon og pasientopplæring Side 1 Sjøhesten (eller hippocampus)

Detaljer

Veke Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid 34 Historie: To revolusjonar

Veke Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid 34 Historie: To revolusjonar Årsplan i samfunnsfag for 8.årssteg Veke Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid 34 Historie: To revolusjonar Drøfte idear og krefter som førte til den amerikanske fridomskampen og den

Detaljer

http://eksamensarkiv.net/

http://eksamensarkiv.net/ Bokmål (side 2 5) Kortsvar Legg merke til at det står kommentarer under oppgaveinstruksene. Kommentaren vil være til hjelp for å løse oppgaven. Del A Alle skal svare på del A. Tekst: «De tapte generasjoner»

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3 TRINN 2015/2016 Hovudlæreverk: God i ord.

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3 TRINN 2015/2016 Hovudlæreverk: God i ord. ÅRSPLAN I NORSK FOR 3 TRINN 2015/2016 Hovudlæreverk: God i ord. Veke TEMA MÅL (K06) LÆRINGSMÅL INNHALD (Lærebøker..) 33 og 34 Tre på rad kap.1 Finna stoff til eigne skrive- og biblioteket og internett.

Detaljer

Årsplan Samfunnsfag 7. trinn 2014/2015

Årsplan Samfunnsfag 7. trinn 2014/2015 Årsplan Samfunnsfag 7. trinn 2014/2015 Tid Emne Kompetansemål Delmål Arbeidsmåte Vurdering (veke) 33 40 Kontinenta og verdsdelar Arbeid med eit emne - forklare samanhengar mellom naturressursar, næringar,

Detaljer

Nærfriluftsliv- førebygging av sosiale helseforskjellar?

Nærfriluftsliv- førebygging av sosiale helseforskjellar? Nærfriluftsliv- førebygging av sosiale helseforskjellar? Universell utforming Fornebu-dagane 2015 Odd Inge Vistad, seniorforskar, NINA-Avdeling for naturbruk TUREN kvifor? utbyttet? «Den gode turen»: Friluftsliv

Detaljer

Minnebok. Minnebok NYNORSK

Minnebok. Minnebok NYNORSK Minnebok NYNORSK 1 Minnebok Dette vesle heftet er til dykk som har mista nokon de er glad i. Det handlar om livet og døden, og ein del om korleis vi kjenner det inni oss når nokon dør. Når vi er triste,

Detaljer

"To folk - en nasjon. Grunnloven fra 1814 frem til i dag»

To folk - en nasjon. Grunnloven fra 1814 frem til i dag» "To folk - en nasjon. Grunnloven fra 1814 frem til i dag» Lars Magne Andreassen. Tale 6.februar 2014, Tysfjord rådhus. Den norske Grunnloven var i sin tid radikal, moderne og basert på den franske, den

Detaljer

Melding om sjukefråvær Den tilsette skal gje melding om sjukefråvær til arbeidsgjevar så tidleg som mogleg.

Melding om sjukefråvær Den tilsette skal gje melding om sjukefråvær til arbeidsgjevar så tidleg som mogleg. Interkontrollhandbok Side: 1 av 5 1. FORMÅL Føremålet med dette kapitlet er å kvalitetssikra oppfølginga av tilsette som vert sjukmelde. Kapitlet gjev derfor oversikt over kva rutinar som skal følgjast

Detaljer

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike Molde Domkirke 2016 Konfirmasjonspreike Så er altså dagen her. Den store dagen. Dagen eg trur mange av dykk har gleda seg til lenge. Og det er lov å kjenne litt sommarfuglar i magen og både glede og grue

Detaljer

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking Bjørn og Rovdyr Innhold Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders rjeundersøking For eller imot bjørn i Jostedalen? Intervju med nokre ikkje-bønder i dalen Intervju med nokre bønder i dalen

Detaljer

ÅRSPLAN HORDABØ SKULE 2015/2016

ÅRSPLAN HORDABØ SKULE 2015/2016 ÅRSPLAN HORDABØ SKULE 2015/2016 Fag: Norsk Klassetrinn: 2. Lærar: Linn Merethe Myrtveit Veke Kompetansemål Tema Læringsmål Vurderings- kriterier Forslag til Heile haust en Fortelje samanhengande om opplevingar

Detaljer

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA TIL LEKSJONEN Fokus: Kjøpmannen og den verdifulle perla. Tekst: Matt 13.45 Likning Kjernepresentasjon MATERIELL: Plassering: Hylle for likningar Deler: Gulleske med kvitt

Detaljer

Årsplan i norsk for 5. og 6. klasse 2015-2016

Årsplan i norsk for 5. og 6. klasse 2015-2016 Årsplan i norsk for 5. og 6. klasse 2015-2016 Læreverk: Dagny Holm og Bjørg Gilleberg Løkken: Zeppelin språkbok 6 og arbeidsbok Læreverk: Dagny Holm og Bjørg Gilleberg Løkken: Zeppelin lesebok 6 og arbeidsbok

Detaljer

TIDSUR. Svartedauden. Dei første norske byane vert grunnlagt. Dei første menneske kjem til Noreg. Julius Cæsar

TIDSUR. Svartedauden. Dei første norske byane vert grunnlagt. Dei første menneske kjem til Noreg. Julius Cæsar TIDSUR Dei første norske byane vert grunnlagt Julius Cæsar 10 11 Svartedauden 12 Dei første menneske kjem til Noreg 1 2 9 8 Jordbruk vert innført i Noreg Pyramidane i Egypt vert bygd Skriftspråk vert 7

Detaljer

Friluftsliv i nærmiljøet Urbant friluftsliv. Odd Inge Vistad, seniorforskar, NINA-Avdeling for naturbruk

Friluftsliv i nærmiljøet Urbant friluftsliv. Odd Inge Vistad, seniorforskar, NINA-Avdeling for naturbruk Friluftsliv i nærmiljøet Urbant friluftsliv Odd Inge Vistad, seniorforskar, NINA-Avdeling for naturbruk NINA Lillehammer 1989: Avdeling for friluftslivsforsking. Den gong det var gode vilkår for slik

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Halvårsrapport grøn gruppe- haust 2015

Halvårsrapport grøn gruppe- haust 2015 Halvårsrapport grøn gruppe- haust 2015 I denne rapporten vil eg ta føre meg dei 7 fagområda i rammeplanen. Eg vil skrive litt om kva rammeplanen seier og deretter gjere greie for korleis me har arbeida

Detaljer

Vedlegg 1: Bakgrunnsstoff til læreren

Vedlegg 1: Bakgrunnsstoff til læreren Vedlegg 1: Bakgrunnsstoff til læreren Fra Eidsvoll 1814 til Eidsvoll 2014 Verden 1814 I siste halvdel av 1700-tallet førte opplysningstidas tanker om folkesuverenitet, maktfordeling og et nytt menneskesyn

Detaljer

Forsøk på å flytte ein koloss EU/Norge landbruk 1993/94. Presentasjon NILF 1. mars 2007 Alf Vederhus

Forsøk på å flytte ein koloss EU/Norge landbruk 1993/94. Presentasjon NILF 1. mars 2007 Alf Vederhus Forsøk på å flytte ein koloss EU/Norge landbruk 1993/94 Presentasjon NILF 1. mars 2007 Alf Vederhus KVA ER DETTE? Ein analyse av medlemskapsforhandlingane EU/Norge på landbruksområdet 1993/94 Basert på

Detaljer

Eksamen 23.05.2013. NOR0214 Norsk hovudmål /hovedmål Sentralt gitt skriftleg/skriftlig eksamen for elevar/elever etter 10. trinn

Eksamen 23.05.2013. NOR0214 Norsk hovudmål /hovedmål Sentralt gitt skriftleg/skriftlig eksamen for elevar/elever etter 10. trinn Eksamen 23.05.2013 NOR0214 Norsk hovudmål /hovedmål Sentralt gitt skriftleg/skriftlig eksamen for elevar/elever etter 10. trinn Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Tema Hjelpemiddel

Detaljer

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I SAMFUNNSFAG 1. TRINN

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I SAMFUNNSFAG 1. TRINN ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I SAMFUNNSFAG 1. TRINN Årstimetallet i faget: 38 Songdalen for livskvalitet Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet i

Detaljer

Eksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen. 1 Organisering av sentralt gitt skriftleg eksamen

Eksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen. 1 Organisering av sentralt gitt skriftleg eksamen Eksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen Denne eksamensrettleiinga gir informasjon om sentralt gitt eksamen, og korleis denne eksamen skal vurderast. Rettleiinga skal vere kjend for elever,

Detaljer

Norsk. Fagpersonar. Introduksjon. Læringsutbytte

Norsk. Fagpersonar. Introduksjon. Læringsutbytte Norsk Emnekode: BFØ210_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbydar: Det humanistiske fakultet, Institutt for førskolelærerutdanning Semester undervisningsstart og lengd: Haust, 2 semester Semester eksamen/vurdering:

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Eit undervisningsopplegg for 6. trinn utvikla av Opplysningskontora i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakane Forsøk 1 Forsøk 2

Detaljer

DEI HISTORISKE BØKER Av Kristian og Peter Alf

DEI HISTORISKE BØKER Av Kristian og Peter Alf DEI HISTORISKE BØKER Av Kristian og Peter Alf Bok Tid Forfatter Adressat Josva 400 f.kr Ukjent Jødane Dommarane Ukjent Rut 800 f.kr Ukjent 1. Samuelsbok 400 f.kr Ukjent 2. Samuelsbok 400 f.kr Ukjent 1.

Detaljer

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Framtidas bustadbehov blir i hovudsak påverka av størrelsen på folketalet og alderssamansettinga i befolkninga. Aldersforskyvingar i befolkninga forårsakar

Detaljer

Ove Eide. Film som tekst. - film og tv-seriar som vegar til danning. Nasjonal konferanse om lesing, 2015

Ove Eide. Film som tekst. - film og tv-seriar som vegar til danning. Nasjonal konferanse om lesing, 2015 Ove Eide Film som tekst - film og tv-seriar som vegar til danning Nasjonal konferanse om lesing, 2015 Formål Norsk er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling.

Detaljer

Årsplan Samfunnsfag 2015 2016 Årstrinn: 8. årstrinn Lærer: Ole André Ljosland & Kristian B. Stensgård

Årsplan Samfunnsfag 2015 2016 Årstrinn: 8. årstrinn Lærer: Ole André Ljosland & Kristian B. Stensgård Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Årsplan Samfunnsfag 2015 2016 Årstrinn: 8. årstrinn Lærer: Ole André Ljosland & Kristian B. Stensgård Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter

Detaljer

Tarzan 3 og 4 åringane Fredagane Neste månad nformasjonstavla Nyttar høvet til å minne om :

Tarzan 3 og 4 åringane Fredagane Neste månad nformasjonstavla Nyttar høvet til å minne om : Denne månaden har me blant anna arbeid med «Barn hjelper barn» som ei førebuing til haustfesten vår 3. november, der inntektene vil gå til SOS-barnebyer Bergen. Barna har mellom anna laga epletrykk og

Detaljer

Samtale, refleksjon og oppgåveløysing. Bruk av atlas. Vi jobbar med ulike oppdagingsreiserar. Samtale, refleksjon, skodespel og oppgåveløysing.

Samtale, refleksjon og oppgåveløysing. Bruk av atlas. Vi jobbar med ulike oppdagingsreiserar. Samtale, refleksjon, skodespel og oppgåveløysing. +Årsplan i samfunnsfag for 8.årssteg Veke Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid 34 Kart og globus Lese, tolke og bruke papirbaserte og digitale kart og kunne bruke målestokk og kartteikn

Detaljer

MÅNADSPLAN APRIL FOR BLÅKLOKKE

MÅNADSPLAN APRIL FOR BLÅKLOKKE Nymannsbråtet barnehage MÅNADSPLAN APRIL FOR BLÅKLOKKE Månadens tema;.«nysgjerrigper» - vann, trafikk Månadens sang: To dråper vann Sosial kompetanse; Vennskap Fagområde: natur, miljø og teknikk og nærmiljø

Detaljer

SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9

SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9 SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9 1 SETNINGSLEDD Verbal (V) Eit verbal fortel kva som skjer i ei setning. Verbalet er alltid laga

Detaljer

Tiltaksplan 2009 2012

Tiltaksplan 2009 2012 Tiltaksplan Tiltaksplan for Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa Revidert 2011 Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa Innleiing Grunnlaget for tiltaksplanen for Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa

Detaljer

Lærlingundersøking om eit fagskuletilbod innan agrogastronomi på Hjeltnes. AUD-notat nr. 1-2015

Lærlingundersøking om eit fagskuletilbod innan agrogastronomi på Hjeltnes. AUD-notat nr. 1-2015 Lærlingundersøking om eit fagskuletilbod innan agrogastronomi på Hjeltnes AUD-notat nr. 1-2015 Bakgrunn og metode Undersøkinga er utført på oppdrag frå Næringsseksjonen i Hordaland fylkeskommune Bakgrunnen

Detaljer

Eksamen 29.05.2015. http://eksamensarkiv.net/ Oppgaver på bokmål side 2 5. Oppgaver på nynorsk side 6 9

Eksamen 29.05.2015. http://eksamensarkiv.net/ Oppgaver på bokmål side 2 5. Oppgaver på nynorsk side 6 9 Eksamen 29.05.2015 NOR1049 Norsk som andrespråk for språklige minoriteter NOR1049 Norsk som andrespråk for språklege minoritetar Overgangsordning Vg3, elever og privatister/elevar og privatistar Oppgaver

Detaljer

Veke Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid 34-40

Veke Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid 34-40 Årsplan i samfunnsfag for 6. årssteg 2010/2011 Læreverk: Midgard 6 Veke Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid 34-40 Norden - forklare samanhengar mellom naturressursar, næringar, busetnad

Detaljer

Lærande nettverk. Motivasjon, leiing og arbeidsmåtar. Ungdomstrinn i utvikling - UDIR. Claus Røynesdal. Sogn regionråd

Lærande nettverk. Motivasjon, leiing og arbeidsmåtar. Ungdomstrinn i utvikling - UDIR. Claus Røynesdal. Sogn regionråd Lærande nettverk Motivasjon, leiing og arbeidsmåtar Ungdomstrinn i utvikling - UDIR Claus Røynesdal Programleiar barnehage- og skuleutvikling Målsetjing for dagen i dag 1. Motivere til bruk av nettverk

Detaljer

Kunnskapsløftet i vidaregåande opplæring Struktur, innhald og fleksibilitet

Kunnskapsløftet i vidaregåande opplæring Struktur, innhald og fleksibilitet Kunnskapsløftet i vidaregåande opplæring Struktur, innhald og fleksibilitet Strukturen i vidaregåande opplæring Studiekompetanse, yrkeskompetanse eller grunnkompetanse Kunnskapsløftet Mål: at alle elevar

Detaljer

Saksgang Møtedato Saksnr Kultur- og oppvekstutvalet 15.05.2012 020/12 Bystyret 07.06.2012 060/12

Saksgang Møtedato Saksnr Kultur- og oppvekstutvalet 15.05.2012 020/12 Bystyret 07.06.2012 060/12 FLORA KOMMUNE Saksgang Møtedato Saksnr Kultur- og oppvekstutvalet 15.05.2012 020/12 Bystyret 07.06.2012 060/12 Sakshandsamar: Margit Drivenes Kløvfjell Arkiv: K2-C00, K2-A10 Objekt: Arkivsaknr 12/848 KULTURPROGRAM

Detaljer

http://ojs.statsbiblioteket.dk/index.php/sin/issue/archive

http://ojs.statsbiblioteket.dk/index.php/sin/issue/archive Sprog i Norden Titel: Forfatter: Kilde: URL: Samarbeid om reformer i lovspråket Alf Hellevik Sprog i Norden, 1973, s. 51-54 http://ojs.statsbiblioteket.dk/index.php/sin/issue/archive Dansk Sprognævn Betingelser

Detaljer

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba.

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba. LEDDSETNINGAR 1 Gjer setningane om til forteljande leddsetningar. Carmen er kona hans. Luisa går på skule i byen. Leo er tolv år. Ålesund er ein fin by. Huset er raudt. Det snør i dag. Bilen er ny. Arne

Detaljer

Tale for dagen 17. mai 2014 ordfører Gro Anita Mykjåland

Tale for dagen 17. mai 2014 ordfører Gro Anita Mykjåland Tale for dagen 17. mai 2014 ordfører Gro Anita Mykjåland Kjære alle sammen: Gratulerer med dagen Vi er historiske! Vi som er tilstede her og nå, vi er de som har gleden av å feire at det er 200 år siden

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Norsk 393 timer Fagkoder: NOR1211, NOR 1212 og NOR1213 Er hele faget godkjent? Ja Nei (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Muntlige tekster

Detaljer

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE Vedteke av kommunestyret 2. oktober 2014, sak 67/14 1 Innhold 1. Kvifor plan for bruk av nynorsk i Nissedal kommune?... 3 1.1 Bruk av nynorsk internt i organisasjonen

Detaljer

ÅRSPLAN 2013/2014 FAG: Samfunnsfag TRINN: 10.trinn

ÅRSPLAN 2013/2014 FAG: Samfunnsfag TRINN: 10.trinn ÅRSPLAN 2013/2014 FAG: Samfunnsfag TRINN: 10.trinn Mål fra Kunnskapsløftet Utforskaren: 1. Formulere spørsmål om forhold i samfunnet, planleggje og gjennomføre ei undersøking og drøfte funn og resultat

Detaljer

Presentasjonsmalar - Powerpoint. Kort rettleiing i bruk av malane

Presentasjonsmalar - Powerpoint. Kort rettleiing i bruk av malane Presentasjonsmalar - Powerpoint Kort rettleiing i bruk av malane Presentasjonsmalar - Powerpoint Kort rettleiing i bruk av malane Det er utarbeidd to malar til bruk ved presentasjonar: Hfk-ppmal-1.pot

Detaljer

Tjuvar, drapsmenn, bønder og kongar

Tjuvar, drapsmenn, bønder og kongar Ole Røsholdt Tjuvar, drapsmenn, bønder og kongar ei fagbok om Gulatinget Nynorsk Mangschou Bergen 2009 INNLEIING Dette heftet er laga for å gi læraren nokre praktiske tips om korleis boka om Gulatinget

Detaljer

Alle barn har rett til å seie meininga si, og meininga deira skal bli tatt på alvor

Alle barn har rett til å seie meininga si, og meininga deira skal bli tatt på alvor Eit undervisningsopplegg om BARNERETTANE MÅL frå læreplanen DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING Artikkel 2: Alle barn har rett til vern mot diskriminering PRIVATLIV Artikkel 16: Alle barn har rett til

Detaljer

liv Livet er ikkje lett å skjøne. Det er høgst underleg.

liv Livet er ikkje lett å skjøne. Det er høgst underleg. Når eg blir større kan eg lese mykje om sånne ting som verdensrommet, om kva vi kan forstå og kva vi ikkje kan forstå, seier pappa. Det vil eg ikkje, seier eg. Då treng du ikkje gjere det heller, seier

Detaljer

Kvifor kan ikkje alle krølle tunga? Nysgjerrigperprosjekt 5.- 7.kl 2008. Davik Oppvekst

Kvifor kan ikkje alle krølle tunga? Nysgjerrigperprosjekt 5.- 7.kl 2008. Davik Oppvekst Kvifor kan ikkje alle krølle tunga Nysgjerrigperprosjekt 5.- 7.kl 2008. Davik Oppvekst Innhaldsliste: Framside med problemstilling Hypoteser Plan Spørjeskjema Arbeid med prosjektet Kjønn Trening Alder

Detaljer

Månadsbrev for Rosa september 2014

Månadsbrev for Rosa september 2014 Månadsbrev for Rosa september 2014 Oppsummering/ evaluering av september Språkutvikling Omsorg Ser at borna no stort sett er trygge både på rutinane, dei andre barna og dei vaksne på avdelinga. Dette fører

Detaljer

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Handverk, industri og primærnæring Omgrepa handverk, industri og primærnæring. Kva betyr omgrepa? Lokalt næringsliv etter 1945 Korleis har lokalt næringsliv utvikla

Detaljer

Flaggreglement. for. Fjell kommune

Flaggreglement. for. Fjell kommune Flaggreglement for Fjell kommune 1 INNHALD 1 Innleiing... 3 2 Flaggreglar... 3 2.1 Lover og forskrifter om bruk av det norske flagget... 3 2.2 Tidspunkt for heising og firing av det norske flagget... 3

Detaljer

Pedagogisk plattform

Pedagogisk plattform Pedagogisk plattform Visjon Fag og fellesskap i fokus Våre verdiar Ver modig Ver imøtekommande Ver truverdig Pedagogisk plattform Vi bygger på Læringsplakaten og konkretiserer denne på nokre sentrale område:

Detaljer

Carl Frode Tiller Innsirkling 3. Roman

Carl Frode Tiller Innsirkling 3. Roman Carl Frode Tiller Innsirkling 3 Roman OM FORFATTEREN: Carl Frode Tiller (f. 1970) er ein av dei fremste forfattarane i norsk samtidslitteratur. For dei fire romanane Skråninga (2001), Bipersonar (2003),

Detaljer

Demens i familien. Demenskonferansen 2015 12.mars 2015 Quality hotel Waterfront Ålesund. Førstelektor Institutt for sosialfag, Høgskulen i Volda

Demens i familien. Demenskonferansen 2015 12.mars 2015 Quality hotel Waterfront Ålesund. Førstelektor Institutt for sosialfag, Høgskulen i Volda Demens i familien Demenskonferansen 2015 12.mars 2015 Quality hotel Waterfront Ålesund Førstelektor Institutt for sosialfag, Høgskulen i Volda Korleis er det å leve med demens i familien? Finst mykje kunnskap

Detaljer

10. 5 000 nye bøker i 2004

10. 5 000 nye bøker i 2004 Kulturstatistikk 004 0. 5 000 nye bøker i 004 Talet på utgjevne boktitlar og småtrykk held seg stabilt syner dei førebelse tala frå Nasjonalbiblioteket i Oslo. 5 000 bøker og 60 småtrykk blei utgjevne

Detaljer

Historie ei ufarleg forteljing? Historiebruk, historieforståing og historiemedvit som tilnærming i historieundervisninga. Ola Svein Stugu 15.10.

Historie ei ufarleg forteljing? Historiebruk, historieforståing og historiemedvit som tilnærming i historieundervisninga. Ola Svein Stugu 15.10. Historie ei ufarleg forteljing? Historiebruk, historieforståing og historiemedvit som tilnærming i historieundervisninga Ola Svein Stugu 15.10.2009 Min tese: Historie er viktig Historia ikkje er nøytral

Detaljer

Eksamensoppgåver V07/ Eksamensoppgaver V07

Eksamensoppgåver V07/ Eksamensoppgaver V07 Eksamensoppgåver V07/ Eksamensoppgaver V07 Norsk hovedmål fritak sidemål Fagkoder Fag VG400X/VG400Z Norsk h.mål fritak sidemål E+P VG400Y/VG400Æ Norsk h.mål fritak sidemål E+P (E=Elevar/Elever P=Privatistar/Privatister)

Detaljer

Samansette tekster og Sjanger og stil

Samansette tekster og Sjanger og stil MAPPEOPPGÅVE 5 Samansette tekster og Sjanger og stil Skreve av Kristiane, Renate, Espen og Marthe Glu 5-10, vår 2011 I denne oppgåva skal me først forklare kva ein samansett tekst er, og kvifor samansette

Detaljer

Klepp kommune Tu skule

Klepp kommune Tu skule Veke Tema Kompetansemål Læringsmål: Eg skal kunne 34 Familien om variasjonar i Eg skal veta om ulike typar familieformer og om familiar. 35 relasjonar og oppgåver i familien 36 37 38 39 40 42 Haust Bruk

Detaljer

Hjelp og løysingsframlegg til nokre av oppgåvene i kapittel 3

Hjelp og løysingsframlegg til nokre av oppgåvene i kapittel 3 Hjelp og løysingsframlegg til nokre av oppgåvene i kapittel 3 Oppgåver til side 130 Oppgåve B Kommenter forholdet mellom omgrep. a) Morfem, leksikalsk morfem, grammatisk morfem, bøyingsmorfem og avleiingsmorfem.

Detaljer

Tevling i Bygdekjennskap. Heftet er revidert av Norges Bygdeungdomslag.

Tevling i Bygdekjennskap. Heftet er revidert av Norges Bygdeungdomslag. Tevling i Bygdekjennskap Heftet er revidert av Norges Bygdeungdomslag. NORGES BYGDEUNGDOMSLAG 1992 Dette er ikkje nokon tevlingsregel, men heller ei rettesnor og eit hjelpemiddel for lokallag som ynskjer

Detaljer

Trugar «teljekantsystemet» norsk som forskingsspråk?

Trugar «teljekantsystemet» norsk som forskingsspråk? 1 600 1 400 Humaniora 1 200 Samfunnsfag 1 000 800 Medisin og helse 600 Naturvitskap 400 200 Teknologi 0 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Gunnar Sivertsen: Trugar «teljekantsystemet» norsk som forskingsspråk?

Detaljer

Vi jubilerer med Kristofer Uppdal: «NARREN SYNG» Med John Pål Inderberg og Ragnhild Vannebo, musikk og dikt Ellrun Ystad med tonesette dikt

Vi jubilerer med Kristofer Uppdal: «NARREN SYNG» Med John Pål Inderberg og Ragnhild Vannebo, musikk og dikt Ellrun Ystad med tonesette dikt NOREGS MÅLLAG 100 ÅR 1906 2006 NOREGS MÅLLAG 100 ÅR 1906 2006 NOREGS MÅLLAG 100 ÅR 1906 2006 NOREGS MÅLLAG 100 ÅR 1906 2006 NOREGS MÅLLAG 100 ÅR 1906 2006 NOREGS MÅLLAG 100 ÅR 1906 2006 Vi jubilerer med

Detaljer

Kvifor? Vi treng større fokus på rekruttering! Trondheim 30.01.2010. Sentralstyremedlem i NJFF: Bjarne Huseklepp

Kvifor? Vi treng større fokus på rekruttering! Trondheim 30.01.2010. Sentralstyremedlem i NJFF: Bjarne Huseklepp Vi treng større fokus på rekruttering! Kvifor? Trondheim 30.01.2010 Sentralstyremedlem i NJFF: Bjarne Huseklepp -Leiar i Barne- og ungdomsutvaletwww.bjarnehuseklepp.com Plan for dagen min i Sør-Trøndelag

Detaljer

Rekruttering og medlemsutvikling

Rekruttering og medlemsutvikling Rekruttering og medlemsutvikling Eit rikt og aktivt liv. Toppidrett 1970-1984 Maratonlandslaget 1980-84 Har 2 norske rekordar i lange løp NJFF 1985 (29 år) Lærar/rektor 36 år Bjarne Huseklepp NJFF UK-Florø

Detaljer

Ein farleg klatretur. Tilrettelegging for norsk utgåve: Mette Eid Løvås Norsk omsetjing: Ivar Kimo

Ein farleg klatretur. Tilrettelegging for norsk utgåve: Mette Eid Løvås Norsk omsetjing: Ivar Kimo Ein farleg klatretur Døveskolernes Materialelaboratorium, 1994 2. udgave 1. oplag Forfatter: H. P. Rismark Illustrationer: Henrik Taarnby Thomsen Tilrettelægging, layout, dtp, repro og tryk: Døveskolernes

Detaljer

Psykologisk førstehjelp i skulen

Psykologisk førstehjelp i skulen Psykologisk førstehjelp i skulen Sjumilsstegkonferansen Loen 12. mars 2014 Ved Solrun Samnøy, prosjektleiar Psykisk helse på timeplanen Fire skular i Sogn, i tre kommunar Aurland Vik Årdal (to skular)

Detaljer

Valdres vidaregåande skule

Valdres vidaregåande skule Valdres vidaregåande skule Organiseringa av skriftleg vurdering på vg3 Kvifor prosesskriving? Opplegg for skriveøkter Kvifor hjelpe ein medelev? Døme på elevtekst Kva er ei god framovermelding? KOR MYKJE

Detaljer

Retten til spesialundervisning

Retten til spesialundervisning Retten til spesialundervisning Elevens individuelle rett til spesialundervisning Gunda Kallestad OT/PPT Opplæringslova 5-1, første ledd Elevar som ikkje har, eller som ikkje kan få tilfredsstillande utbytte

Detaljer

DYBDESTRATEGIER i møte med skjønnlitterære samtidstekster * vgo

DYBDESTRATEGIER i møte med skjønnlitterære samtidstekster * vgo DYBDESTRATEGIER i møte med skjønnlitterære samtidstekster * vgo Litteraturundervisningen bør heller handle om å forstå estetiske tekster som del av en utforsking av selve språket.. (Laila Aase if Fjørtoft)

Detaljer

Årsplan i samfunnsfag 10.klasse 2015-2016

Årsplan i samfunnsfag 10.klasse 2015-2016 Årsplan i samfunnsfag 10.klasse 2015-2016 Veke Kunnskapsløftet Emne: Læremiddel: Lærebok: Kosmos 10 34-36 -gjere greie for korleis ulike politiske parti fremjar ulike verdiar og interesser, knyte dette

Detaljer

NORSK-Årsplan i 9.klasse 2014-15

NORSK-Årsplan i 9.klasse 2014-15 NORSK-Årsplan i 9.klasse 2014-15 Frå kunnskapaløftet Emne: Læremiddel: Frå saga til CD 34-38 -planlegge, utforme og bearbeide egne tekster prosessen ved hjelp av kunnskap om språk og tekst. -gjenkjenne

Detaljer