Ny inkubatorløsning for Vestfold?

Transkript

1 Ny inkubatorløsning for Vestfold? En forstudie (avlevert mars 2014) NÆRINGSSENTERET I VESTFOLD AS

2 Innhold BAKGRUNN og METODE ARBEIDSPLASSER OG SYSSELSETTING Negativ sysselsettingsprosent i Vestfold - helt siden Sysselsetting etter sektor STATUS NYETABLERING I VESTFOLD Gjennomsnittlig vekst i antall nyetableringer Antall nyetableringer / oppstart av bedrift Etableringsrate vilje/lyst til nyetablering Statlige midler til regional næringsutvikling og -tilrettelegging BEGREPSAVKLARINGER «Gründer» er en etablerer med stort potensial for å skape vekstselskap «Vekstselskap» er en etablererbedrift med stort potensial «Inkubator» er en «rugekasse» for gründere og potensielle vekstselskap OFF. FINANSIERT INFRASTRUKTUR I VESTFOLD FOR NYETABLERERE: TABELL OFF. FINANSIERT INFRASTRUKTUR FOR NYETABLERERE: DETALJERT Start i Vestfold Nettverksbanken Vestfold Silicia AS (Teknologi inkubator) Gründerhuset - Nøtterøy/Tønsberg Innovasjon Norge (IN) Connect Østlandet Selskapet for Industriell Vekst SF HBV - inkubator (pre-inkubator hos tidl. Høgskolen i Vestfold) FORSKNINGSPARKEN I VESTFOLD (VESTFOLD INNOVATION PARK) KORT OM NETTVERKET FOR NYETABLERERE I NABOFYLKENE Telemark Buskerud Østfold FINANSIERING AV UNGE VEKSTBEDRIFTER ER EN UTFORDRING Bedriftsrettet finansiering EKSISTERENDE INKUBATORER ØREMERKET VESTFOLD BAKTEPPET FOR EN NY INKUBATOR/LØSNING Antall potensielle «Vekstselskap»/»Gründere» i Vestfold Inkubator: Er avhengig av tilskudd fra SIVA (inkubatorprogrammet) Inkubator: Tjenester som vanligvis tilbys Næringssenteret i Vestfold AS Side 2 av 38

3 10.4 Inkubator: Målsettinger og resultatmål Inkubator: Eierskap, styre og finansiering Inkubator: Drift, lønnsomhet og nødvendige tilskudd Inkubator: Organisering Inkubator: Samarbeid med off. finansierte etablererhjelpere i Vestfold Inkubator for de som faller utenfor Silicia sin målgruppe? ET ALTERNATIV TIL EN NY SIVA-INKUBATOR I VESTFOLD Noen forutsetninger for en ny «inkubator»-løsning i Vestfold VARMESTUE for vekstselskaper inkludert generell etablererveiledning for hele Vestfold VARMESTUE for vekstselskaper - UTEN generell etablererveiledning Gründersenter inkludert generell etablererveiledning for hele Vestfold Gründersenter for Vestfold - UTEN generell etablererveiledning Utvidet kontorfellesskap for gründere / vekstselskaper Konklusjon / anbefaling av «inkubatorløsning» VEDLEGG Telemark sitt tilbud (tabellform) Buskerud sine tilbud (tabellform) Østfold sine tilbud (tabellform) Næringssenteret i Vestfold AS Side 3 av 38

4 BAKGRUNN og METODE «Gründere og entreprenørskap» og det å støtte opp om flere nyetableringer og nyskaping i næringslivet» ble under Partnerskapskonferansen 2013 i Vestfold løftet fram som ett av de 5 viktigste temaer å arbeide videre med. Verdiskaping Vestfold sluttet seg deretter til dette. Nøtterøy og Tønsberg kommuner, som står bak Gründerhuset på Nøtterøy, har henvendt seg til fylkeskommunen med spørsmål om økonomisk støtte for å utvikle deres «Gründerhus» til et fylkesdekkende tilbud. I den forbindelse har fylkesrådmannen kommet til at det vil være mer hensiktsmessig at fylkeskommunen selv går inn i rollen som prosjekteier. De to kommunene har uttrykt støtte til det. Det ble forutsatt at forstudien ble gjennomført i full forståelse med særlig inkubatoren til høgskolen og inkubatoren til Microtech Innovation (MTI), slik at et eventuelt nytt inkubatortilbud i så fall ville kunne bli et godt supplement og ikke er uklar konkurrent til de foreliggende inkubatortilbudene på Forskningsparken. Dette var et sentralt punkt i oppdraget. Prosjektets innhold i forstudiefasen skulle være å utrede og vurdere aktuelle løsninger for oppbygging, utvikling og drift av et fylkesdekkende inkubatortilbud. Dette skulle omfatte organisering, aktuelle driftskonsepter, eierskap og finansiering, faglig profil og avklaring av grenseflater mot andre tilbud, som bl.a. inkubatoren til Microtech Innovation (MTI), Høgskolens eget inkubatortilbud og øvrige tilbud i spennet mellom kontorfellesskap og inkubator. Forstudien forutsettes å munne ut i skisser til mulig løsning, etter at temaene og problemstillingene ovenfor er drøftet. Næringssenteret i Vestfold AS ble engasjert til å utføre oppdraget og Arne Brynildsen har utført forstudien. Arbeidet med forstudien startet 11. november 2013 og er gjennomført med samtaler med et bredt utvalg aktører som med hel eller delvis offentlig finansiering arbeider med nyetablering og nyskaping. Opplysningene er i all hovedsak basert på kunnskap/informasjon som var tilgjengelig i slutten av 2013, med noen korreksjoner mars Tønsberg, 19. mars 2014 Arne Brynildsen Rådgiver Næringssenteret i Vestfold AS Næringssenteret i Vestfold AS Side 4 av 38

5 Sysselsatte år i prosent Ny inkubatorløsning for Vestfold? Forstudie mars ARBEIDSPLASSER OG SYSSELSETTING De siste årene har Vestfold hatt en svakere utvikling i antall arbeidsplasser enn resten av landet. I hele perioden fra 2000 til 2011 hadde Vestfold likevel en vekst på arbeidsplasser. Det tilsvarer 11,2 prosent. Veksten på landsbasis var imidlertid 13,3 prosent. Vestfold har dermed hatt to prosentpoeng lavere vekst enn landet sett under ett. Om veksten i Vestfold hadde vært som landsgjennomsnittet ville Vestfold hatt nesten 2000 flere arbeidsplasser i dag. (Kilde: Regional analyse Vestfold, Knut Vareide og Hanna Nyborg Storm, 2012) 1.1 Negativ sysselsettingsprosent i Vestfold - helt siden 2007 Diagrammet nedenfor viser sysselsettingsprosenten i perioden for alle bransjer samlet med noen fylker og landsgjennomsnittet. Siden 2007/2008 falt sysselsettingsprosenten hos alle som er vist i figuren. Vestfold hadde i 2012 en sysselsettingsprosent på 65,4 som er det laveste i hele perioden siden etter et kraftig i 2006 og Sett i forhold til 2005 hvor landsgjennomsnittet for sysselsettingen var 68,5 %, viser diagrammet at dette tallet har økt til 68,7 % i En marginal økning, men likevel en positiv økning. Det samme kan ikke sies om Buskerud, Vestfold, Telemark og Østfold som alle hadde en tilbakegang fra 2005 til Når landsnittet har økt siden 2005 samtidig som de nevnte fylkene har gått tilbake må det bety at andre regioner har ha hatt en mer positiv utvikling. Vi vet blant annet at Rogaland, Hordaland og Akershus hadde en sysselsetting på over 70 % i 2012). Register basert sysselsetting - alder år ,3 69,2 68,7 68,5 68,5 66,2 65,4 65,2 64,7 63, Buskerud Vestfold Østfold Telemark Hele landet Kilde: SSB: Tabell: 06445: Andel sysselsatte i befolkningen pr. 4. kvartal, etter bosted, kjønn og alder (prosent) (K). Link 1.2 Sysselsetting etter sektor I offentlig sektor har utviklingen i antall arbeidsplasser i Vestfold vært sterkere enn utviklingen på landsbasis. Veksten i offentlig sektor i Vestfold har de siste 12 årene (siden 2000) vært to prosentpoeng høyere enn landsgjennomsnittet; Dermed er det en kraftig reduksjon i privat sektor som er årsaken til at Vestfold har hatt en samlet lavere vekst enn landsgjennomsnittet de siste årene. («Offentlig sektor» består av kommunal, fylkeskommunal og statlig sektor.) (Kilde: Regional analyse Vestfold, Knut Vareide og Hanna Nyborg Storm, 2012) Næringssenteret i Vestfold AS Side 5 av 38

6 Antall sysselsatte Ny inkubatorløsning for Vestfold? Forstudie mars 2014 Figuren til høyre viser antall sysselsatte etter arbeidssted og sektor i Vestfold for perioden 2008 t.o.m Mens offentlig forvaltning har økt med ca sysselsatte siden 2008 har privat sektor (inkludert offentlige foretak) hatt en tilbakegang på ca sysselsatte. Kilde: SSB: Tabell: 07979: Sysselsatte per 4. kvartal, etter bosted, arbeidssted, næring (SN2007) og sektor (K). Link Sysselsatte etter arbeidssted og sektor i Vestfold Offentlig forvaltning Privat sektor og off. foretak STATUS NYETABLERING I VESTFOLD 2.1 Gjennomsnittlig vekst i antall nyetableringer Siden finanskrisen i 2009 er antall nyetableringer på god vei opp igjen. Dette gjelder også for Vestfold, men ikke i samme grad som i Østfold, Buskerud og Telemark: I forhold til antallet nyetableringer i 2009 har Vestfold de siste tre årene ( ) bare hatt 7 % gjennomsnittlig årlig vekst i antall nyetableringer, - noe som er lavest i gruppen vi sammenligner oss med i figuren. Østfold har i samme periode hatt en vekst på 15 %, Telemark 14 %, Buskerud 11 % og Vestfold altså bare 7 %. Kilde: SSB: Tabell: 06104: Nye foretak og ansatte, unntatt offentlig forvaltning og primærnæringene. (K) Link 15% 10% 5% 0% Gjennomsnittlig vekst i antall nyetableringer perioden % 11% 7% 14% Østfold Buskerud Vestfold Telemark En sammenligning mellom vekst i befolkningen og vekst i antall nyetableringer hos de fire fylkene viser at evt. lavere befolkningsvekst ikke alene kan forklare den lave veksten i nyetableringer i Vestfold. Det er åpenbart at Vestfold må gjøre tiltak som kan stimulere til større vekst i antall årlige nyetableringer. Fylke Vekst i Befolkning Vekst i nyetablering Østfold 2,4 % 14,7 % Buskerud 2,6 % 11,0 % Vestfold 2,0 % 7,3 % Telemark 1,0 % 14,2 % Hva er årsaken til gjennomsnittlig lavere vekst i Vestfold? Næringssenteret i Vestfold AS Side 6 av 38

7 Nyetablering / åringer Ny inkubatorløsning for Vestfold? Forstudie mars Antall nyetableringer / oppstart av bedrift Figuren viser nyetableringer i fylkene Østfold, Buskerud, Vestfold og Telemark målt i absolutte tall. Eierskifte er ikke inkludert. Både Østfold og Buskerud viser en klart sterkere vekst de siste tre årene Antall nyetableringer - absolutte tall Østfold Buskerud Vestfold Telemark Kilde: SSB, Tabell: 06104: Nye foretak og ansatte, unntatt offentlig forvaltning og primærnæringene (K) Link 2.3 Etableringsrate vilje/lyst til nyetablering De aller fleste personer som starter opp ny bedrift i Norge befinner seg i aldersgruppen år. Figuren nedenfor viser hvor mange nyetableringer det var i perioden fordelt per tusen åringer i Østfold, Buskerud, Vestfold og Telemark. Fram mot midten av 2000-tallet hadde Vestfold en vesentlig høyere etableringsrate per åring enn både Østfold og Telemark. Den trenden har snudd: De tre andre fylkene viser en sterkere vekst i nyetableringer de siste tre årene (brattere kurve) hvor både Østfold og Telemark ser ut til å kunne passere Vestfold om 3-4 år. 18,0 17,0 16,0 15,0 14,0 Østfold Buskerud Vestfold Telemark 13,0 12,0 11,0 10, Kilde: SSB: Tabell: 06104: Nye foretak og ansatte, unntatt offentlig forvaltning og primærnæringene. (K) Link Tabell: 03031: Folkemengde, etter kjønn, tiårige aldersgrupper og sivilstand (F). Link Næringssenteret i Vestfold AS Side 7 av 38

8 2.4 Statlige midler til regional næringsutvikling og -tilrettelegging I forhold til befolkningstallet er Vestfold ett av to fylker i landet som mottar minst tilskudd fra Kommunal og Regionaldepartementet (KRD) til regional utvikling. I forhold til mange andre fylker reduserer det fylkeskommunens muligheter til å støtte opp under regional utvikling mht. nyskaping og bedriftsutvikling (se figur). En stram økonomi i kommunene begrenser deres evne til å finansiere områder som ikke er lovpålagt, bl.a. å investere i infrastruktur for økt bedrifts- og næringsutvikling. Fordeling av midler til regional utvikling 2014 etter beregnet folketall per : 18% 16% 14% Befolkning Tilskudd 12% 10% 8% 6% 4% 2% 0% Kilde: SSB og KRD Tabellarisk oversikt over fordeling av midler til regional utvikling: Tabellen viser fylkesfordelingen av KRDs tilskudd til regional næringsutvikling og tilrettelegging over kap. 551, post 60 i for (Beløp i millioner kroner.) Midlene er fordelt etter en nøkkel basert på en objektiv, distriktspolitisk komponent hvor fylkeskommunene får tildelt midler etter folketallet innenfor soner av det distriktspolitiske virkeområdet. Sammenlignet med andre regioner mottar derfor Vestfold relativt beskjedne tilskudd. En regionalpolitisk komponent i beregningsnøkkelen gir heldigvis alle fylkeskommuner 7 mill. kroner i minstetildeling i (Minstetildelingen var 9 mill. kroner i 2013 og de siste foregående årene). Kommentarer: «Interreg» midlene på 2,5 mill. kroner (angitt i nest siste kolonne) tilflyter ikke VFK og bør strengt tatt ikke medregnes. Kilde: KRD Næringssenteret i Vestfold AS Side 8 av 38

9 3 BEGREPSAVKLARINGER Det brukes mange ulike navn og begreper innenfor etablererområdet samtidig som vi legger ulike meninger i de forskjellige navnene. Nedenfor gjør vi et lite forsøk på å klargjøre en del begreper om ikke annet for en mest mulig konsistent bruk av ordene i denne forstudien: 3.1 «Gründer» er en etablerer med stort potensial for å skape vekstselskap Det brukes mange ulike navn på etablerere, noen av disse er forsøkt beskrevet nedenfor: Etablerer. Er den, eller de som etablerer en ny virksomhet uavhengig av bransje, teknologisk nivå, eller marked. SSB bruker betegnelsen «etablerer» for alle som generelt starter en bedrift. GRÜNDER. Av tysk: «Grunnlegger». «Gründere ønsker å skape økte verdier for seg selv og andre.» (Hoff 2010). Til daglig oppfattes gjerne en gründer som en person som etablerer et foretak med større muligheter enn hva en gjennomsnittlig etablerer har. Både Innovasjon Norge, SIVA og i noen grad Connect benytter navnet «gründer» om målgruppen for sine program rettet mot de mer potente etablererne. Forstudien her vil bruke navnet «gründer» for etablerere med potensial til å realisere et vekstselskap. Entreprenør. Av fransk: «Å etablere, eller å starte noe». «Entreprenører ønsker å utvikle og utnytte nye muligheter for økt verdiskapning.» (Hoff, 2010). I daglig tale brukes navnene «entreprenør» og «gründer» ofte om hverandre. Connect Norge bruker både «entreprenør» og noe «gründer» som navn på sin målgruppe. «Entreprenørskap» brukes av flere (se under). Entreprenørskap. Med «entreprenørskap» menes å etablere og/eller utvikle ny forretningsmessig virksomhet. En person som driver entreprenørskap omtales gjerne som gründer eller entreprenør, og innehar ofte evner og kompetanse innen innovasjon, finans og forretning (Wikipedia). Innovatør. En innovatør tilsvarer ofte det som tidligere ble omtalte som en «oppfinner». Innovatører har ofte høy utdannelse og/eller lang praktisk erfaring og har ofte helt nye ideer og løsninger som markedet aksepterer. 3.2 «Vekstselskap» er en etablererbedrift med stort potensial Det ligger ulike ambisjoner, behov og forventninger bak det å etablere en bedrift. Ofte blir ikke resultatet slik etablereren hadde forventet seg, hverken arbeidsmessig eller økonomisk. Noen gründere kan øke suksessraten ved å motta tilpasset veiledning, kompetent rådgivning og tilgang til nettverk på en slik måte at virksomheten blir en suksess med mange arbeidsplasser. Det er ikke alle gitt å kunne skille mellom de gode og mindre gode etablererprosjektene/gründerne allerede i en tidlig planleggingsfase. Det er mye lettere underveis og i etterkant når en suksess, eller en ikke-suksess er et faktum. Det er derfor viktig å ha gode systemer med kompetanse som i en tidlig fase kan oppdage og fange opp gründere med de potensielt gode prosjektene. I denne forstudien skiller vi mellom tre kategorier etablererbedrifter: 1. «Hobbyvirksomhet» kan ha kortsiktige mål oftest liten lønnsomhet lite teknologikrevende 2. «Levebrødsbedrift» flertallet av etablererne har et lokalt marked og mindre vekstambisjoner 3. «VEKSTSELSKAP» stort potensial oftest i regi av en gründer/ entreprenør ønsker vekst og utvikling har marked utenfor regionen og Norge. Forstudien vil bruke navnet «vekstselskap» på etablererbedrift med vesentlig større potensial for utvikling og vekst enn flertallet av levebrødsbedriftene. Næringssenteret i Vestfold AS Side 9 av 38

10 3.3 «Inkubator» er en «rugekasse» for gründere og potensielle vekstselskap Det er stor variasjon i hvordan navnene «inkubator», «næringshage» o.l. brukes og forstås i daglig tale. For å få en felles forståelse i denne forstudien har vi også for dette laget noe korte forklaringer. «Inkubator» er ikke et beskyttet navn og kan brukes og forstås på mange måter. SIVA, som finansierer mange inkubatorer har sin definisjon og klare krav til inkubatorer som de kan finansiere. Inkubasjon. SIVA sin definisjon på «inkubasjon er: «Inkubasjon er en metode hvor lovende gründerideer eller -selskap i løpet av 2-3 år får tilgang til et etablert og strukturert miljø for og lettere nå sitt potensial. Inkubatorene tilbyr mentoring, støttetjenester og rådgivning i tillegg til et fysisk miljø hvor bedriftene kan lære av hverandre og dra nytte av samlokalisering. Gjennom inkubasjon søker man å øke andelen levedyktige nystartede bedrifter gjennom kompetanse, kapital, nettverk og eierskap». Silicia AS på Forskningsparken på Bakkenteigen i Borre er en inkubator (leverer inkubasjon). Pre-inkubasjon omfatter håndtering, modning og vurdering av ideer fram til en inkubasjonsavtale er signert. En pre-inkubasjonsperiode varer noen få måneder og kan skje i en inkubator. Inkubasjonen skjer i en inkubator og starter med signert avtale som løper til inkubatorbedriften har fått aksept i markedet. En inkubasjonsperiode varer 2-3 år. Gjennom tjenester og nettverk skal inkubatoren bidra til at gründere får det optimale utgangspunktet for utvikling av sin forretningside. Relevante opplysninger for denne forstudien: Nordlandsforskning, etter oppdrag fra den gang NHD, undersøkte bl.a. 23 stk. inkubatorbedrifter for å avdekke hvilke tjenester inkubatorbedriftene fikk tilgang til av inkubatoren (Rapport nr. 15, 2011): Mer enn halvparten fikk tilgang til (etter hyppighet): - Kontorlokale - Tilgang til relevante nettverk - Forretningsutvikling - Rådgivning og coaching - Strategiutvikling - Kommersialisering - Administrasjon m/sentralbord, datanettverk, printer- og kontorfunksjoner o.l. - Tilgang på FoU tjenester Halvparten, eller færre fikk tilgang til (etter hyppighet): - Finansiering - Internasjonalisering Tjenestene beskrevet ovenfor kan være nyttige tips for en ny inkubatorløsning i Vestfold. Jf. dokumentet «Ny nasjonal inkubasjonssatsing » utgitt av SIVA (Link) Post-inkubasjon starter når inkubator er ferdig med ordinær oppfølging av inkubatorbedriften og går over i en fase hvor inkubatorbedriften følges opp gjennom eierskap, nettverksforhold, eller avtaler om å utføre særskilte tjenester for inkubatorbedriften. (Postinkubasjonsfasen opphører ved salg av aksjer eller avtalt kontrakt opphører.) En post-inkubasjonsperiode varer noen måneder. Næringssenteret i Vestfold AS Side 10 av 38

11 Distribuert inkubator. En distribuert inkubator løsning gjør det mulig for gründere å videreutvikle vekstbedriften via en inkubator, men uten å være fast fysisk til stede i inkubatoren. Det kan skje ved samarbeid mellom en inkubator og f.eks. en næringshage, næringssjef eller andre som jobber med gründere i litt fysisk avstand fra inkubatoren. Inkubatorens nettverk og kompetanse gjøres da tilgjengelig utenfor selve inkubatoren. Man må delta i faste obligatoriske møter. Inkubatoren Silicia AS på Bakkenteigen kan tilby løsningen «distribuert inkubator» til fylket. Akselerator. SIVA beskriver dette som en inkubator som blir tillagt en del tilleggstjenester. Akseleratorer har et nasjonalt ansvar for internasjonalisering av bedrifter og har et større bransjemessig fokus enn en ordinær inkubator. Denne kompetansen benyttes mot inkubatorene gjennom et regionalt og nasjonalt nettverksamarbeid. Inkubatorbedrift. Et selskap som er skapt i en inkubator, eller kan være en ung bedrift som har fått betydelig støtte fra en slik aktør (SIVA definisjon). Nettverksgruppe. Organisert gruppesamarbeid for småbedrifter og nyetablerere med formål om bedriftsutvikling basert på jevnlige møter med diskusjoner, erfaringsutveksling, workshops m.m. Næringshage. SIVA definerer næringshager som en samlokalisering av virksomheter som driver innen kunnskapsintensive næringer for å fremme vekstkraft, samarbeid og faglig utvikling. Målet er økt regional verdiskaping gjennom videreutvikling og vekst i nye og eksisterende bedrifter. (SIVA sitt næringshageprogram legger sterk vekt på innovasjon/nyskaping særlig i distriktene.) «Gründerhus». Nøtterøy/Tønsberg kommuner har etablert en løsning kalt «Gründerhus» som er en mellomting mellom en inkubator og et kontorfellesskap. Denne er omtalt mer på under pkt Kontorfellesskap er en samlokalisering for oftest mindre bedrifter og sjeldnere forretningsmessig formalisert samarbeid. Det tilbys ofte tilgang til felles møterom, kaffemaskin, kopimaskin, kantine o.l. Andre. Rundt i landet eksisterer det mange andre løsninger i spennet mellom inkubator og ulike grader av organisert samarbeid for å stimulere til utvikling og vekst i nyetablerte virksomheter. Næringssenteret i Vestfold AS Side 11 av 38

12 4 OFF. FINANSIERT INFRASTRUKTUR I VESTFOLD FOR NYETABLERERE: TABELL Det er flere aktører, nettverk og prosjekt som har som målsetting å bistå etablerere/gründere i Vestfold. Nedenfor viser vi først en kort oversikt over aktører/aktiviteter som via offentlig finansiering (helt, eller delvis) er rettet mot etablerere/ gründere. De fleste opplysningene er basert på budsjett for Vi har likevel utelatt et prosjekt som det offentlige finansierte t.o.m. 2013, men som ikke direkte har blitt videreført til 2014: Det gjelder kurs og bistand til flerkulturelle etablerere i regi av Næringssenteret i Vestfold AS som var finansiert av henholdsvis NAV og VFK. Navn Eier / finans Type Målgruppe Brukere (2013) Virkeområde Lokalisert/Kontor Start I Vestfold 12 kommuner + Vestfold FK: 500 /500 Etablerer veiledning og kurskvelder Etablerere deltakere (34 kurs) 286 samtaler Kommunene i Vestfold (ikke Sande og Svelvik) Koordinatorer i Sandefjord, Tønsberg, Larvik, Nøtterøy, Horten, Holmestrand Nettverksbanken Vestfold VFK og IN Nettverksgrupper Nyetablerere (nye og gamle) 96 Vestfold Forskningsparken, Bakkenteigen, Borre Silicia AS MTI: 100 % SIVA medfinansiert Inkubator (SIVA) Potensielle vekstselskaper 5 inkubatorer Vestfold primært Forskningsparken, Bakkenteigen, Borre Gründerhuset Prosjekt under Næringsforum Nøtterøy Kontorfellesskap med faste møter og veiledning Potensielle vekstselskaper 8-9 Tønsberg Nøtterøy + evt. andre Leier lokaler i Harpunveien 3, Nøtterøy Innovasjon Norge, Vestfold NFD: 51 % Fylkene: 49 % Mottar 3 mill./år fra VFK/VSV (551-midler) til etablererstønad Tilskudd til gründere Kompetanseprogram og rådgivning Programmer og finansiering til etablerte bedrifter Gründere Potensielle vekstselskaper (samt etablert næringsliv) 21 Vestfold Forskningsparken, Bakkenteigen, Borre Connect Østlandet Stiftelse Kompetansenettverk. Kobler gründere og næringsliv Potensielle vekstselskaper 10 8 fylker på Østlandet Forskningsparken, Bakkenteigen, Borre (Hovedkontor i Oslo) SIVA - Selskapet for industrivekst SF Statsforetak Finansierer inkubatorer, Innovasjonsselskaper og næringsbygg - Nasjonalt Forskningsparken, Bakkenteigen, Hovedkontor i Trondheim Høgskolen i Buskerud og Vestfold, avd. Vestfold Kunnskapsdepartementet Pre-inkubator Elever og brukere av lab. på HBV (VESTFOLD) 8 Høgskolen i Vestfold Forskningsparken, Bakkenteigen, Borre Ungt entreprenørskap (UE) Stat, fylke, flere kommuner og sponsoravtaler. Utvikle entreprenørskap hos barn/unge i samspill med skole og næringsliv Skolebarn, skoleungdom og studenter 5445 elever tok del i UEaktiviteter i Vestfold Sandefjord Næringssenteret i Vestfold AS Side 12 av 38

13 Navn Eier / finans Type Målgruppe Brukere (2013) Virkeområde Lokalisert/Kontor NCE Micro and Nanotechnology IN, SIVA, og Forskningsrådet Tilskudd fra VFK (KRDs regional pott: 1,7 mill.) Teknologiklynge hovedsakelig med Vestfold bedrifter. Etablerere og etablerte 45 Regionalt, nasjonalt, internasj. Forskningsparken, Bakkenteigen, Borre MTI - Microtech Innovation AS SIVA: 35,4 % Off.: 5,5 % Andre 59 % Teknologibasert nyskaping og kommersialisering Etablerere og etablerte 15+ Regionalt, nasjonalt, internasj. Forskningsparken, Bakkenteigen, Borre Det kommunale næringsfond i Larvik kommune Larvik kommune Blir annonsert (ikke årlig) Etablerere og etablerte? Larvik Jegersborggata 9, 3257 Larvik 5 OFF. FINANSIERT INFRASTRUKTUR FOR NYETABLERERE: DETALJERT Oxford Research AS gjennomførte i perioden februar til mars 2013 analysen «Entreprenørskap i Vestfold Analyse av Vestfold fylkeskommunes entreprenørsatsing». Analysen var bestilt av Regionalavdelingen hos Vestfold fylkeskommune. Mye av det som der er skrevet ikke gjentatt her. 5.1 Start i Vestfold START utgjør i dag den viktigste 1. linje bistand for de som vurderer å starte egen bedrift i Vestfold. START har knyttet til seg et nettverk av kommersielle hjelpere som stiller kunnskap og tid til disposisjon (1 time gratis) for nyetablerere. Eksempel på slike hjelpere er regnskapskontorer, revisorer, banker, advokater, markedsførere m.fl. Det samarbeides også med relevante offentlige etater (Skatt, NAV, Arbeidstilsynet, Mattilsynet etc.). «Start» arrangerer gratis kurs for målgruppen rundt i fylket hvor nettverket bidrar med foredrag. I tillegg arrangeres det en årlig Gründeruke som er et samarbeidsprosjekt mellom Ungt Entreprenørskap Vestfold, START i Vestfold, Nettverksbanken Vestfold, samt Connect Østlandet. START er den aktøren som til sammen fanger opp flest etablerere i Vestfold. I 2013 gjennomførte START-koordinatorene til sammen 286 individuelle veiledningsmøter med nye etablerere (i tillegg kommer oppfølgingssamtaler med de som har hatt samtaler tidligere). De avholdt samme år 34 kurs (á ca. 3 timer) med til sammen deltakere. Prosjektleder forteller at antall individuelle samtaler har falt noe fra foregående år samtidig som antall kursdeltakere har økt. START er et interkommunalt samarbeid/nettverk som skal sikre at alle etablerere i Vestfold har et veiledningstilbud. De betjener tolv av fylkets fjorten kommuner (Sande og Svelvik står i dag utenfor og samarbeider med Drammens regionen). START gir ikke økonomisk bistand til etablererne. Vestfold fylkeskommune ytte tilskudd på kr ,- til START i 2013 og de tolv samarbeidskommunene støttet med kr ,- til sammen. START ledes av et arbeidsutvalg som velges av eiermøtet og har en prosjektleder i 50 % stilling som er finansiert av forannevnte tilskudd. Seks kommuner har en fast ansatt START-koordinator (kommunene Holmestrand, Horten, Larvik, Nøtterøy, Sandefjord og Tønsberg). Stillingsprosent og kompetanse for etablererveiledningen varierer fra kommune til kommune. Noen av START-koordinatorene også ansvar for kommuner som ikke har egen øremerket START-person (slike kommuner betaler en økonomisk kompensasjon til koordinatorkommunen). START sin koordinatorgruppe møtes en gang i måneden for å utveksle erfaringer. Som en del av denne forstudien har vi hatt samtaler med fem av disse koordinatorkontorene. Næringssenteret i Vestfold AS Side 13 av 38

14 5.2 Nettverksbanken Vestfold Nettverksbanken Vestfold ble stiftet i 1998 og støttes finansielt av Innovasjon Norge og Vestfold fylkeskommune, hver med kr ,-. I tillegg har Nettverksbanken mottatt kr ,- av NAV sine Jobbskapingsmidler. Det gir et samlet budsjett for 2013 på kr ,-. (Jobbskapingsmidlene fra NAV har f.o.m falt bort.) Deltakerne i Nettverksbanken Vestfold signerer «avtale med nettverksbanken som forplikter deltakerne til bl.a. å delta i månedlige møter. Nettverksbanken Vestfold hadde 13 grupper med til sammen 92 deltakere per i tillegg sto 20 personer på venteliste. Mye læring overføres innad i gruppene (ca. 7 medlemmer/gruppe) og ellers i fellessamlingene hvor alle gruppene deltar. Nettverksbanken disponerer et fond tidligere finansiert av IN og VFK hvor det årlig kan innvilges 2-3 lån til deltakere etter søknad, hver med beløpsgrense på kr ,-. Fondet skrumper årlig inn på grunn av tap som følge av misligholdte lån. 5.3 Silicia AS (Teknologi inkubator) Inkubatoren Silicia AS på Bakkenteigen ble etablert og er 100 % eiet av MicroTech Innovation (MTI). Silicia (Vestfold Technology Incubator) er et «not for profit» selskap med nær tilknytning til MTI via eierskapet og de samme styrerepresentantene. Silicia har formål: «Selskapet skal drive inkubatorvirksomhet og tilby gründere et inspirerende miljø og forretningsmessig rådgivning for å skape effektiv utvikling og drift av nye bedrifter.» Inkubatorbedriftene rekrutteres fra Vestfold og omkringliggende fylker. Silicia er i tillegg en nasjonal inkubator for mikro- og nanoteknologi. Silicia inkubatoren, sammen med den øvrige teknologi- og industrikompetansen på Forskningsparken utgjør et kraftfullt innovasjonssenter - for hele regionen. Inkubatoren samarbeider med utviklingsaktører som Connect Østlandet, Nettverksbanken Vestfold, Horten kommune, Deloitte o.a. som flere også er lokalisert til Forskningsparken. Det er inngått langsiktige avtaler med flere viktige utviklingsaktører som daglig/ukentlig er representert i inkubatoren. Selv om teknologi er hovedfokus for inkubatoren mener de ansvarlige at mange flere gründere i Vestfold ville hatt stor nytte av inkubatoren. Det skyldes det faktum at teknologiske elementer inngår i svært mange vekstbedrifter. SIVA, som en viktig finansiør av Silicia, bekrefter også dette. Budsjett for 2014 er ca. 3 mill. kr. hvor inntektene bl.a. er leieinntekter og tilskudd (SIVA yter 1 mill.). Silicia AS tilbyr: Pre-inkubasjon - Inkubasjon - Post-inkubasjon. Gründere får her profesjonell hjelp til å utvikle sin bedrift og sine ideer, bl.a. bistand til forretningsutvikling, markedsføring, mentorordninger m.m. I tillegg får inkubatorbedriftene tilgang på lokaler og støttefunksjoner. Det tilbys også bistand med økonomi, immaterielle rettigheter (IPR), merkevarebygging, teknologi m.m. Inkubatorbedriftene rekrutteres bl.a. fra NCE sine medlemsbedrifter, gjennom Connect, Nettverksbanken Vestfold, Horten kommune og HBV. For å bli inkubatorbedrift kreves det først og fremst at ideen har et teknologielement i. Det vektlegges at gründeren har en konkret forretningsidé, har identifisert brukere og marked, samt har personlige egenskaper som passer inn i miljøet. Inkubatorbedriftene har svært gunstige leiebetingelser, ca. kr ,- i året for den enkelte inkubatorbedrift (et cellekontor), som inkluderer: 10 timer gratis veiledning og i tillegg tilgang til betydelig subsidiert rådgivning. Obligatorisk løp med oppfølging i kollegium og med rådgivere hver 14. dag. Faglig oppdatering hver 2. mandag som tilleggsaktivitet til obligatoriske fellesmøter. Omfattende kurs- og workshopprogram, og aktiviteter med eksterne aktører. Møteromsfasiliteter, internett og kontorassistanse. 2 mnd. oppsigelsestid. Næringssenteret i Vestfold AS Side 14 av 38

15 Det var 5 inkubatorbedrifter per (Oppdatert informasjon per mars 2014 viser 9 inkubatorbedrifter med i alt 20 personer.) Inkubatoren kan også tilby distribuerte løsninger, dvs. at inkubatorbedriften har daglig kontorplass i et miljø et annet sted, mens de rent inkubatorfaglig er knyttet til inkubatoren og deltar i fellesmøtene der. Silicia samarbeider tett med NCE-klyngen. Det gir inkubatoren direkte kontakt mot markeder i Norge og internasjonalt. 5.4 Gründerhuset - Nøtterøy/Tønsberg Gründerhuset, Nøtterøy er et samarbeid mellom Tønsberg og Nøtterøy kommuner. Næringssjef og Start-koordinator på Nøtterøy bruker ca. 1/3 stilling i gründerhuset, mens næringsrådgiver for Tønsberg bruker ca. 1/10 stilling. Styret for Gründerhuset er Næringsforum Nøtterøy. Gründerhuset har fire sponsorer: DnB, SpareBank1, Wilhelmsen Chemicals AS, samt Vinghøg AS som til sammen bidrar med kr , per år- (kr ,- hver). Sponsormidlene finansierer Gründerhusets fellestjenester/-fasiliteter, infrastruktur, kompetansetiltak og lignende. «Gründerhuset tilbyr kontorplass, veiledning, kurs, og tilgang på nettverk spesielt tilrettelagt for gründere og småbedrifter i utvikling. I dette fysiske fellesskapet får deltakerne dele erfaringer med hverandre og med kommunenes veiledere. Gründerne inngår leieavtale direkte med huseier (en privat bedrift) hvor månedsleien er til markedspris, ca. kr ,-/mnd. for de minste lokalene. Leietakerne har 3 mnd. oppsigelsestid. Per hadde Gründerhuset 5 deltakende bedrifter med til sammen tolv personer, samt 4-5 deltakere med tilhold utenfor bygget (i hovedsak Tønsberg og Nøtterøy). Gründerhuset hadde ingen begrensning mht. bransje, geografisk tilhørighet, eller hvor deltakerne etablerte seg når de forlot Gründerhuset». Lokalene i dag muliggjør kapasitet til 20 personer slik at 60 % er utnyttet. Interesserte gründere inviteres til intervjusamtale og tilbys å delta som observatør under et av de faste mandagsmøtene. For å bli deltaker må gründerne framvise bl.a. vekstambisjoner og vilje til framdrift. Det inngås skriftlig avtale mellom gründer og Gründerhuset med en vissgrad av fleksibilitet. Aktiviteter, bl.a.: Gründerhuset er et tiltak med særlig fokus på forretningsutvikling. Annenhver mandag arrangeres det møte med gründerne med møteplikt. Det trekkes inn eksterne ressurser som f.eks. NAV, Arbeidstilsynet, reklamebyrå, Innovasjon Norge m.fl. Gründerne følges opp normalt hver 4. uke hvor tema bl.a. er: Presentere status, drøfte utfordringer inkludert veiledning/sparring. Hvert halvår holdes det heldags seminar med bruk av eksterne kursledere Gründerne kobles mot miljøer som Innovasjon Norge, Connect, Seed Forum m.fl. Gründerhuset inviterer inkubatorbedriftene på forskningsparken til å delta på Gründerhusets arrangement/møter, men har ellers ikke samarbeid med inkubatoren der. I tilskuddssøknader til Innovasjon Norge fra gründerne på Gründerhuset får ofte innvilget søknadene, noe også Innovasjon Norge bekreftet uoppfordret i et senere møte med undertegnede. Driverne av Gründerhuset understreker at organiseringen av «huset» er lite byråkratisk med lave administrative kostnader. De ønsker nå å bygge opp et mentornettverk/investornettverk, i første omgang via to lokale ikke nærmere navngitte personer fra Tønsberg med omegn. Enkelte deltakere hos Gründerhuset på Nøtterøy er parallelt også deltaker i Nettverksbanken. Næringssenteret i Vestfold AS Side 15 av 38

16 5.5 Innovasjon Norge (IN) Innovasjon Norge (IN)er et statlig norsk særlovselskap med kontorer i alle landets fylker, samt utlandet. IN Buskerud og Vestfold har 21 ansatte og er lokalisert til Forskningsparken på Bakkenteigen og Papirbredden i Drammen. Formålet for IN er å være statens og fylkeskommunenes virkemiddel for å realisere verdiskapende næringsutvikling i hele landet. Hovedmålet er å utløse bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling, og utløse regionenes næringsmessige muligheter som skal skje via: Flere gode gründere Flere vekstkraftige bedrifter Flere innovative næringsmiljøer Fra 2010 ble Innovasjon Norge overdratt til NFD og fylkene (henholdsvis 51 % og 49 % eierandeler). Det medførte nye og tydeligere formål og satsingsområder. Via ulike program, prosjekter, direkte henvendelser fra etablerte enkeltbedrifter og gründere skal IN bistå med bl.a.: A. Finansiering, herunder tilskudds-, låne-, garanti-, og egenkapitalordninger B. Rådgivning og kompetansehevende tiltak C. Nettverk og infrastruktur D. Profilering av norsk næringsliv i utlandet. For gründere er særlig tilskuddsordningene under pkt. A. mest ettertraktet. Etablerertilskudd kan støtte kostnader forbundet med: 1) Idéavklaring. Innebærer i hovedsak å avklare idéens realisme og kostnader knyttet til f.eks. brukerstudier, testing av ulike behov, kompetanseheving, konsulentbistand, reiser og nettverksbygging. IN kan gi etablerertilskudd på inntil kr til denne fasen 2) Markedsavklaring. Kan dekke kostnader knyttet til utvikling av produktet-/tjenesten, varemerke-/patentbeskyttelse, m.m. Innovasjon Norge kan i denne fasen gi etablerertilskudd på vanligvis inntil kr , og unntaksvis opptil kr I alt fikk 21 etablererprosjekt i Vestfold tilsagn om etablerertilskudd fra IN i 2013 (til sammen 6,8 mill. kr.). Vestfold fylkeskommune/verdiskaping Vestfold har de siste årene finansiert mye av dette ved årlig å overføre 3 mill. kr. til IN fra KRDs regionale tilskudd, kap. 551, post 60 (se tidligere). Resterende 3,8 mill. kroner ble finansiert av sentrale midler hos Innovasjon Norge. Som tabellen og de høyre kolonnene viser er det søkere fra Nøtterøy og Sandefjord kommuner som er tildelt flest og mest etablerertilskudd i perioden Av bykommunene har søkere fra Larvik og Holmestrand kommuner mottatt minst etablerertilskudd fra Innovasjon Norge. Tilsagn om etablerertilskudd Kommunevis fordeling av IN Vestfold sine siste 3 år: Næringssenteret i Vestfold AS Side 16 av 38

17 Bortsett fra Nettverksbanken Vestfold har samme virksomhet/gründer bare unntaksvis mottatt to tildelinger. IN kan bistå med rådgivning og har 5-6 personer med kompetanse innenfor fagområdene: - Generell entreprenørskap - Olje, gass, maritim - Miljø og energi - Helse - Forsvar - Reiseliv - Landbruk De kan ellers bistå med, bl.a.: - Info om mulige virkemidler og gratis generell rådgiving (kort vei for aktørene på Forskningsparken) - IPR-kompetanse (immaterielle rettigheter) primært via epost/tlf. (felles person for flere fylker) - Designrådgiver for forretningsmodellering for kommersialisering (gratis) - Risikolån inntil kr. 2,5 mill. uten sikkerhet (men krever egenkapital/fremmed-kapital) - Kan tilby unike gründere månedsopphold i Silicon Valley for idétest (må betale reise/opphold selv). - Kan tilby unike gründere månedsopphold i Boston for idé test (må betale reise/opphold selv). 5.6 Connect Østlandet CONNECT er et internasjonalt bedriftsnettverk med 5 avdelinger i Norge. Kontoret i Forskningsparken på Bakkenteigen betjener Telemark, Buskerud, Østfold og Vestfold, og er en del av Connect Østlandet. Vestfold fylkeskommune, samt flere bedrifter/aktører fra Vestfold er medlem i Connect. Per 7. mai 2013 hadde Connect Østlandet 167 medlemmer. CONNECT knytter kontakt mellom gründere og investorer. Organisasjonen er en frittstående, privat og ideell organisasjon finansiert av medlemmer og samarbeidspartnere. De tar ingen honorar, eller krever eierandeler fra gründerbedrifter, men gir sine medlemmer tilgang til spennende gründere/ forretningskonsepter samtidig som det bidrar til at gründere i større grad vil kunne lykkes. Connect er vel de eneste som har som mål å koble de riktige mulighetene med de riktige løsningene - uavhengig av geografisk plassering. CONNECT Springbrett er en tilrettelagt arena hvor gründer / vekstbedrift må presentere/pitche ideen sin foran et tverrfaglig panel. Panelet består av ressurspersoner som jurister, patenteksperter, investorer og personer med relevant markedskunnskap. Connect har mål om 10 springbrett per år i Vestfold, noe som erfaringsmessig krever at fem ganger så mange må rekruttere (bare 20 % kommer gjennom). Springbrettdeltakerne rekrutteres via IN, banker, Nettverksbanken Vestfold, Start m.fl. Connect Norge har hvert år ca. 20 selskap til internasjonal lansering (via Connect2Capital og Connect Global). Connect administrerer også mentorordning for Innovasjon Norge og for Forskningsrådet, samt tilrettelegger «Nordic Innovation Exchange» på oppdrag fra Nordisk Ministerråd. 5.7 Selskapet for Industriell Vekst SF Hovedmålet for statsforetaket SIVA er å bidra til innovasjon og næringsutvikling i alle deler av landet via eiendomsvirksomhet og utvikling av regionale innovasjonsmiljøer (inkubatorer, næringshager m.m.). SIVA har et særlig ansvar for å fremme vekstkraften i distriktene. SIVA er et statlig foretak som i 2013 innvilget 35 mill. til inkubatorer og 47 mill. til næringshager. I motsetning til Innovasjon Norge finansierer ikke SIVA enkeltbedrifter. SIVA gir årlige driftstilskudd til innovasjonsselskaper/inkubatorer (som Silicia), som gjør det mulig for disse å kunne subsidiere inntil 75 % av markedspris av rådgivning som leveres til inkubatorbedriftene. Næringssenteret i Vestfold AS Side 17 av 38

18 SIVA er tungt inne i Forskningsparken på Bakkenteigen hvor de eier 40 % av bygget til Forskningsparken, er medeier i MTI (som også eier Silicia AS). SIVA er representert i styrene i de nevnte selskapene, samt NCE på Bakkenteigen. SIVA finansierte inkubatoren Silicia AS med 1 mill. i HBV - inkubator (pre-inkubator hos tidl. Høgskolen i Vestfold) Høgskolen på Bakkenteigen har en pre-inkubator som er opprettet bl.a. pga. interesserte studenter, samtidig som det var ledige rom på høgskolen. Høgskolen og pre-inkubatoren har samme administrasjon hvor det brukes ca. 1/10 årsverk til å administrere pre-inkubatoren. Finansieringen ellers går over det ordinære driftsbudsjettet for skolen. HBV (Vestfold) mener de kunne gjort mye mer dersom de hadde hatt større økonomiske ressurser. Målgruppen for pre-inkubatoren er: - Studenter (Bachelor-, Master- og PH. D.-studenter) - Ansatte(fag, professorer PH. D.) - Eksterne som er knyttet til HBV (Vestfold) via bruk av lab., bidrar inn i fagmiljøet e.l. I første omgang tildeles det plass i inntil 2 år etter avtale, men med mulighet for utvidelse. HBV (Vestfold) har i dag 8 deltakere på pre-inkubatoren som er fordelt på faglinjene Helsefag (1), Lærerutdanning (1) og resten innen teknologi- /maritime fag (6). Deltakerne tilbys: Infrastruktur som kontorplass, gratis tlf. (inntil visse fastsatte grenser), bredband, møterom Rådgivning inntil normalt 15 timer (bruk av HBV (VESTFOLD) sine egne fagfolk) Det arrangeres en møteplass/forum for brukerne med obligatorisk frammøte 1 gang per måned. Tilgang til laboratorier og simulatorer (renrom/imst-laboratorier, radiolaboratorium, idrettsvitenskaplig laboratorium, maritimesimulatorer, øvingslaboratorium) 6 FORSKNINGSPARKEN I VESTFOLD (VESTFOLD INNOVATION PARK) Forskningsparken i Vestfold ligger i tilknytning til Høgskolen i Vestfold, på Bakkenteigen i Borre. Parken har i dag blitt et kunnskapssenter for gründer- og bedriftsutvikling Det er planer om å utvide forskningsparken som i dag bl.a. består av disse virksomhetene som er relevante for denne forstudien: 1. Silicia AS Inkubator 2. Høgskolen i Vestfold Pre-inkubator relatert til høgskolens aktivitet 3. Nettverksbanken Vestfold Off. finansiert gründerutvikling 4. Næringssjefen i Horten (1 dag per uke) 5. Innovasjon Norge Offentlig tilskudds- og låneordninger, rådgivning, programmer 6. Connect Østlandet Kompetansenettverk. Kobler gründere og næringsliv 7. MicroTech Innovation/MTI Teknologisk kommersialisering 8. NCE Micro and Nanotechnology Teknologiklynge med hovedsakelig Vestfold bedrifter. 9. Deloitte AS Revisjon, kons.-/advokattjenester, Corporate Finance m.m. 10. InnoWin AS Forretningsmessig rådgivning 11. Forskningsrådet Næringssenteret i Vestfold AS Side 18 av 38

19 Næringssenteret i Vestfold AS Side 19 av 38

20 7 KORT OM NETTVERKET FOR NYETABLERERE I NABOFYLKENE Som et bakteppe for forstudien har vi laget en kort oversikt/beskrivelse over nettverket for nyetablerere i tre nabofylker. Lenger bak er oversiktene vist tabellarisk med noen flere detaljer. Opplysningene hentet fra internett og er ikke kvalitetssikret. Vi har hatt samtale med Telemark. 7.1 Telemark Telemark fylke har nesten 7 ganger større areal enn Vestfold, færre innbyggere og 18 kommuner. En del av kommunene har egne næringsfond og regionen mottar større tilskudd enn Vestfold fra KRD (551.60/61 midler). Infrastrukturen for etablerere/vekstbedrifter i Telemark er: - Kurs for etablerere hver 14. dag - 4 næringsutviklingsselskap (AS) med fem etablererkontorer - Ca. 7-8 årsverk etablererveiledere til sammen - 1 inkubatorer med SIVA finansiering, samt 1 inkubator som er kommunalt/fylkeskommunalt finansiert (per ) - 1 næringshage - Tre av næringsutviklingsselskapene tilbyr kontorplass for tidligetablerere («nesten pre-inkubator») - Innovasjon Norge Alle etablerere må delta på kurs som bl.a. omhandler «formelle krav, budsjett m.m.» før en evt. individuell samtale. Det reduserer antallet som kommer til etablererkontorene for individuell samtale. Det prioriteres å gi veiledning/arbeidsoppgaver til etablererne fremfor å gi rådgivning. Antall nye arbeidsplasser/nyetableringer blir i hovedsak rapportert/fulgt opp fylkesnivå og i mindre grad på kommunenivå. Det er et aktivt og felles næringsutviklingsarbeid i fylket med flere møteplasser på ulike nivåer. Telemark mener infrastrukturen for utvikling av etablerere/ vekstbedrifter i Telemark er enklere og mer samstemt enn i Vestfold. Bl.a. skjer rekruttering til inkubatorene via fellesmøter hver 14. dag. Det jobbes med å få et pollen/såkornfond lokalisert til Telemark. 7.2 Buskerud Buskerud fylke er nesten 7 ganger så stort areal som Vestfold, flere innbyggere og 21 kommuner, samt at en del av kommunene har egne næringsfond og regionen mottar større tilskudd enn Vestfold fra KRD (551.60/61 midler). Infrastrukturen for etablerere/vekstbedrifter i Buskerud: etablererkontorer (delvis kombinert med næringshage) - 1 etablererkontor for flerkulturelle etablerere som skal dekke flere fylker - 3 næringshager - 1 innovasjonsselskap (Papirbredden Innovasjon) - 2 inkubatorer (DRIV inkubator og Kongsberg Innovasjon) - Innovasjon Norge Kilde: Oxford Research sin analyse «Infrastruktur for vekst. Evaluering av innovasjonssystemet i Buskerud» fra Østfold Østfold fylke har nesten dobbelt så stort areal som Vestfold, flere innbyggere og 18 kommuner. Infrastrukturen for etablerere/vekstbedrifter i Østfold så langt vi har funnet via kilder på internett: - 2 etablererkontorer, samt mentorordning - 1 Inkubator: Smart Innovation Østfold AS (tilknyttet NCE Smart Energy Markets i Halden) - Navet Næringshage AS (100 % privateid), Rakkestad sponser tre kontorplasser for etablerere - Innovasjon Norge Næringssenteret i Vestfold AS Side 20 av 38

21 - (Borg Innovasjon AS ble etter 7 års drift slått konkurs i desember 2013) 8 FINANSIERING AV UNGE VEKSTBEDRIFTER ER EN UTFORDRING 8.1 Bedriftsrettet finansiering. Når planer er lagt for en etablering vil nesten alle nyetablerere se at det er behov for kapital. Behovet kan være stort både før oppstart, under oppstartsfasen og i den tidlige vekstfasen. Det er under disse periodene en snakker en om «det store blodbadet» (se figuren nedenfor). «Blodbadet» skjer når pengene er brukt opp og tallene er røde. For noen kan denne perioden vare lenge, kanskje under flere år med utviklingsarbeid, testing, påvente av godkjenninger, patentsøknader o.l. Overgangen fra utvikling og inn i den første vekstfasen er tidkrevende og ofte likviditetsmessig tung. Tilgang på kapital i denne fasen kan bidra til at vekstselskaper hurtigere kommer i gang med salget, får positiv likviditet og raskere kan generere overskudd. OFFENTLIG FINANSIERING Innovasjon Norge: Innovasjon Norge er omtalt foran og er i dag en av de viktigste kapitalkildene for gründere i oppstart-, vekst- og konsolideringsfasen i Vestfold. Den mest ettertraktede ordningen er tilskudd, som hvis det blir innvilget betyr gratis penger på bedriftskontoen. (Som en ser av figuren kan IN også tilby differensierte lån, samt rådgivning.) Tegning: Innovasjon Norge Kommunale næringsfond. I mange distrikter og regioner spiller kommunale næringsfond en viktig rolle for finansiering av tilrettelegging av næringsutvikling og bedriftsrettede tilskudd. Mange kommuner i landet har midler basert på avkastning fra kraftinntekter o.a. eller via øremerkete midler fra Regional og Kommunal Departementet (KRD). Ingen kommuner i Vestfold har, eller tilbyr tilskudd fra slike fond. (Vi finner ikke ut at Larvik kommune synes heller ikke lenger å lyse ut tilskudd fra kommunens næringsfond.) Med unntak av fylkene Vestfold, Oslo og Akershus yter Kommunal og Regional Departementet bidrag øremerket kommunale næringsfond via Kapittel 551, post 60. Ingen kommuner i Vestfold er berettiget slike tilskudd (sett i et distrikts-/regionalpolitisk perspektiv). I 2013 mottok Telemark 7,39 mill. kr. i slike midler, Buskerud 4,1 mill. og Østfold 2,7 mill. kroner og Vestfold altså «0». SkatteFUNN er en finansieringsordning for forsknings- og utviklingsprosjekter i næringslivet. Ordningen er en rettighetsbasert skattefradragsordning for bedrifter som er skattepliktige til Norge. I de tilfeller der bedriften ikke betaler skatt, vil den få tilskudd overført fra likningsmyndighetene ved skatteoppgjøret. SMB kan oppnå skattefradrag (eller tilskudd) på inntil 20 % av kostnadene knyttet til gjennomføring av godkjente FoU-prosjekter. Maksimalt fradragsbeløp er 2,2 millioner kroner pr. bedrift pr. år. SkatteFUNN er en positiv og mye nyttet ordning. Næringslivet i Vestfold benytter statistisk ordningen i mindre grad enn flere andre regioner. SkatteFUNN løser ikke søkeres evt. akutte behov for kapital. Ordinære banklån mot nødvendig sikkerhet. Næringssenteret i Vestfold AS Side 21 av 38

22 Pollenkapital/fond er kapital som kan tilføres vekstselskaper i den tidlige utviklingsfasen tidligere enn såkalt såkornkapital (se «Såkorn kapital») Såkornkapital/"Såkornfond" betegner kapital som kan tilføres vekstselskaper i en tidlig fase før det er etablert omsetning av betydning. I "Såkornfasen" kan det være både teknologiske og markedsmessige risikos sammen med behov for teknologi og bransjekompetanse. Risikofinansiering fra Innovasjon Norge sammen med annen risikovillig fremmedkapital såkorn kan ofte være utløsende for å få inn eventuell ny egenkapital, kompetanse og nettverk. To nye landsdekkende såkornfond forvaltes av Alliance Venture Spring i Oslo og ProVenture Management i Trondheim. Hvert av fondene blir på ca. 500 millioner kroner med en 50/50-fordeling mellom private investorer og staten. Ventureselskap går inn med egenkapital i relativt små vekstbedrifter med høy risiko og høyt vekstpotensial. Ventureselskapene deltar aktivt i styringen av selskapene og tilfører kompetanse på områder der det mangler kompetanse. Engasjementet er ment å være tidsbegrenset hvor man går ut av selskapet med gevinst. Ventureselskapet fungerer som sparringspartner, døråpner, strategisk rådgiver og internasjonal nettverksbygger for ledelsen i selskapet. Investinor AS er et investeringsselskap som eies av den norske stat (NFD). De investerer i selskap som er i tidlig vekst eller ekspansjonsfase og der hvor teknologisk risiko knyttet til produktutvikling er lav. Investinor AS investerer i form av aksjer (inntil 49 prosent av enhver emisjon), eller via ansvarlige lån. Business Angels er betegnelsen på ressurspersoner som kan tilføre gründeren/vekstselskapet kapital, kompetanse, nettverk e.a.. Dette gjelder for bedrifter i utviklings, eller tidlig i kommersialiseringsfasen. Innovasjon Norge kan bistå med å finne frem til og knytte kontakt med slike Business Angels og miljøer. I tillegg planlegger Connect Norge nå å etablere en egen portefølje med Business Angels. Crowdfunding - Pengeinnsamling på nett. Dette er en mer folkelig finansieringsvariant, en «folkets finansiering» som er en ganske ny måte å samle inn penger på via Internett (se Sannsynligvis i en tidlig fase som det er vel verd å følge utviklingen videre på. KOMMENTARER: Flere etterlyser tidligfase kapital (både pollenkapital og såkornkapital) i Vestfold. Undersøkelser viser imidlertid at siden 2005 har majoriteten av investeringene fra de såkalte landsdekkende såkornfondene blitt investert i forvalteren sitt hjemfylke. Analyser utført for Næringsdepartementet viser det samme for regionale venturefond. (Kilde: Skagerak Maturo Seed Capital as) Vestfold må mye mer aggressivt på banen for å få lettere tilgang til pollen-/såkornfond (eller alternativt venturefond). Det skal nå fordeles 6 såkornfond hver á 500 MNOK med 50 % kapital fra staten hvor resterende må finansieres av private. Det bør arbeides for å få et av disse fondene lokalisert til Vestfold med f.eks. TE-VE-BU som primære nedslagsfelt. Private investorer/næringslivet i fylkene må i så fall investere. Skagerak Maturo Seed Capital as jobber for etablering i Grenland/Agder. I dag investerer ofte kapitalsterke personer/næringsliv i eiendommer og eiendomsprosjekt fremfor i gründere og vekstselskaper som kan bli lønnsomme prosjekt og framtidige leietakere. (Det sies at andre regioner henter mer kapital i Vestfold enn hva Vestfold selv gjør.) Business Angels: Det bør undersøkes om det grunnlag, vilje og lyst til flere «Business Angels» fra / for Vestfold Pollen/såkornfond: Landsdekkende såkornfond bør påvirkes å lokalisere seg i Vestfold, alternativt å etablere såkornfond for regionen f.eks. via EU eller andre mulige kilder utover fylkeskommune, banker og næringsliv. Avklare i hvilken grad eksisterende landsdekkende fond er tilstrekkelig tilgjengelige for Vestfold. Næringssenteret i Vestfold AS Side 22 av 38

23 9 EKSISTERENDE INKUBATORER ØREMERKET VESTFOLD Det er nærmere 40 inkubatorer i Norge hvor SIVA er involvert som medeier/medfinansiør. I tillegg eksisterer det «inkubatorer» som mer eller mindre oppfyller kravene til en SIVA inkubator, men som ikke finansieres av SIVA. Hvilken som helst kommune, eller region kan opprette «Inkubatorer». Men uten offentlige driftstilskudd er det ikke mulig å drive en fullgod inkubator uten underskudd. Det skyldes bl.a. at inkubatorene oftest gir subsidiert rådgivning, husleie m.m. til inkubatorbedriftene. SIVA og andre offentlige (fylkeskommune/kommune) er viktige økonomiske bidragsytere til inkubatorene (SIVA har strenge krav til hva og hvordan tilskudd kan gis til inkubatorene). Uten offentlig finansiering må det i så fall etableres andre og mindre krevende inkubatorløsninger. Oslo har bl.a. «Gründernes hus» og «Oslo 657» og Vestfold har «Gründerhuset» (Nøtterøy/Tønsberg). Gründernes hus i Oslo er nærmest konkurs, mens «Gründerhuset» til Nøtterøy/Tønsberg er mindre enhet som drives på en økonomisk lite risikofylt måte, bl.a. ved at andre enn Gründerhuset står for utleie av lokalene og at veilederne lønnes av kommunen. Vestfold har særlig tilgang til en inkubator: Silicia AS, i Forskningsparken, Bakkenteigen, Borre og er beskrevet foran. Er en teknologi inkubator (avansert elektronikk og mikro- og nanoteknologi), men inkubatoren er også egnet for andre vekstbedrifter som har teknologi element i seg. Silicia opererer i interaksjon med MTI, NCE, samt HBV (Vestfold) sin pre-inkubator, som alle fire har tilhold i Forskningsparken. Gjennom SIVA-nettverket har inkubatoren samarbeid med inkubatorer over hele landet. Via NCE-programmet har inkubatoren også samarbeid med Arena og flere NCE klynger. HBV (Vestfold) sin pre-inkubator på Bakkenteigen v/borre er tilgjengelig for HBV (Vestfold)s studenter, lab. brukere og forskningsprosjekter hos HBV (Vestfold) og i liten grad tilgjengelig for gründere ellers i Vestfold. Næringssenteret i Vestfold AS Side 23 av 38

24 10 BAKTEPPET FOR EN NY INKUBATOR/LØSNING 10.1 Antall potensielle «Vekstselskap»/»Gründere» i Vestfold «Vekstselskaper» er en helt nødvendig målgruppe inkubatorer. Spesielt fordi vekstselskapene er tuftet på motiver - og muligheter for utvikling, ekspansjon, vekst og «eksport» ut av fylket. Vekstselskapene utgjør imidlertid kun en liten andel av et samlet antall etablerere. En tidligere undersøkelse viste at 4 % av alle nyetablerte bedrifter sto for 50 % av samlet sysselsettingsvekst (Spilling m.fl. 2001:13). I tråd med dette fant Spilling i 2002 ut at 3 % av bedriftene i Norge sto for 60 % av veksten, mens 0,2 % sto for 25 % av veksten. Om vi anslår at målgruppen «Vekstselskaper» utgjorde 4 % av registrerte etablerere i Vestfold i 2012 ville dette gi potensielle vekstselskaper. I en tidlig fase er det vanskelig å skille «levebrødsbedrifter» fra «vekstselskaper» samtidig som det skjer frafall de første årene. Ved å kompensere for dette burde Vestfold vie oppmerksomhet mot kanskje årlig nye potensielle vekstselskaper/gründere. Nordic Entrepreneurship Monitor viser at Norge har mange gründere, men altfor få nystartede bedrifter som blir vekstbedrifter. Nasjonale og internasjonale evalueringer og studier viser at bedrifter som har vært i en inkubator vokser hurtigere og er mer levedyktige enn gjennomsnittet av nystartede bedrifter. Mer inkubasjon vil gi flere vekstbedrifter også i Norge. (kilde: SIVA) Det bør undersøkes nærmere hvor mange vekstselskaper som årlig etableres i Vestfold som kan være potensielle for inkubasjon eller lignende. Har SSB via Brønnøysund oversikt over nyregistrerte som krysser av for «Forventebedriften å få ansatte?» 10.2 Inkubator: Er avhengig av tilskudd fra SIVA (inkubatorprogrammet) SIVA går ofte inn som en minoritetseier med % eierandel i inkubatorer. SIVA er også en svært sentral i finansiør av driften til de aller fleste inkubatorer i Norge i dag. Den offentlige støtten som særlig SIVA bidrar med til inkubatorene er helt avgjørende for at inkubatorer kan overleve. En rapport fra Nordlands Forskning i 2011 understreker at inkubatorer har økonomiske utfordringer: «Uten støtten fra SIVA ville mange innovasjonsselskap (om de hadde overlevd) blitt private konsulentselskap uten de kjerneaktiviteter rettet mot inkubasjon og veiledning av tidligfasebedrifter som de nå har.» og viser til flere uttalelser fra eiere av inkubator, bl.a.: «Om dere tar ut inkubatorvirksomheten vår i dag og forsøkt å plassere den i et eget selskap, hadde det gått konkurs i løpet av 6 mnd.» Konklusjonen er at dersom det skal etableres en ny inkubator i Vestfold og en legger SIVAs krav til «inkubator til grunn» (se 3.3) så er det en forutsetning at SIVA og andre bidra med betydelig årlig økonomisk støtte. Norske inkubatorer som skal motta støtte fra SIVA må fra og med 2012 sertifiseres som SIVAinkubator, som bl.a. inkluderer kurs i inkubasjonsledelse. Det er avgjørende for alle typer inkubatorer at de har en tett og forpliktende kobling til relevant næringsliv og FoU-miljø. Målgruppen for SIVA-inkubatorene er vekstselskaper og idéer med stort vekstpotensial, samt knoppskytinger hos eksisterende virksomheter. Det forutsettes at de som går inn i inkubatoren har potensial til å nå ut til et nasjonalt - eller helst et internasjonalt marked. SIVA stiller en del krav som deres inkubator må oppfylle (se avsnitt 10.4), bl.a. skal inkubatorene i snitt etablere 5 nye bedrifter eller nye forretningsmessige innovasjoner hvert år og bl.a. skal SIVA ha plass i styret til inkubatoren. Det er definert flere målekriterier som det skal rapporteres på. Næringssenteret i Vestfold AS Side 24 av 38

25 10.3 Inkubator: Tjenester som vanligvis tilbys SIVA inkubatorer har som formål å hjelpe i gang prosjekter som viser potensiale utover det lokale marked og med gode forutsetninger/markedsmuligheter for flere ansatte og betydelig omsetning i løpet av 4-5 år. Ordningen skal gi vekstselskapene tilgang til ekstra ressurser i planleggings- og oppstartsfasen, samt tilgang til et stort nettverk. Målet er at de beste ressursene til enhver tid skal være tilgjengelig for å realisere inkubatorens ambisjoner. Nordlands Forsknings evaluering i 2011 viste at SIVA inkubatorer leverte slike tjenester til sine inkubatorbedrifter: Mer enn halvparten fikk tilgang til (etter hyppighet): - Kontorlokale og støttetjenester (oftest til gunstige og/eller symbolske leiepriser) - Tilgang til relevante nettverk - Forretningsutvikling - Rådgivning og coaching - Strategiutvikling - Kommersialisering - Administrasjon m/sentralbord, datanettverk, printer- og kontorfunksjoner o.l. - Tilgang på FoU tjenester Halvparten, eller færre fikk tilgang til (etter hyppighet): - Finansiering - Internasjonalisering Andre inkubatorløsninger enn SIVAs inkubatormodeller tilbyr oftest et mindre utvalg av slike tjenester. En evt. ny inkubator for Vestfold må utvikle et nært samarbeid og koordinering med Silicia sine tilbud Inkubator: Målsettinger og resultatmål SIVA stiller krav til resultater hos sine inkubatorer og de tjenestene de yter til inkubatorbedriftene. Alle inkubatorer skal levere tjenester som idéfangst og -utvikling, kvalitetssikring, bedriftsetablering og akselerert vekst. Det kan også arbeides med aktivt eierskap og videreutvikling av eksisterende bedrifter. Det angis konkrete måltall som skal følges opp og rapporteres. Uansett inkubatorløsning så må eierne av inkubatorene stille krav til antall inkubatorbedrifter som er vurdert, antallet som er i inkubasjon, antall utfaset osv. For å se nytteverdien av inkubatoren må også effekten av inkubasjonen måles, f.eks.: Antall nyetableringer, antall arbeidsplasser som er skapt (og evt. sikret), inkubatorbedriftenes omsetning, økonomisk lønnsomhet, verdiskaping (driftsresultat + lønnskostnader) m.m. Ved å stille strenge krav til resultater og kontroll er det opplagt at kommunene og etablerer- /gründernettverket må bidra aktivt til at inkubatorene i Vestfold (inkludert Silicia) blir tilført mange nok potensielle inkubatorbedrifter. Og NB! Det må gjøres selv om det kan gå på bekostning av den enkelte kommunes måltall for nyetableringer og arbeidsplasser. HVILKE VOLUM BØR EN NY INKUBATORLØSNING KUNNE HÅNDTERE? Resultatmål for Vestfold sin nye inkubatorløsning kan eksempelvis være å gjøre avtale med 12 stk. nye inkubatorbedrifter hvert år. Med en inkubasjonstid på 2-3 år og en avgang på f.eks.: 40 % etter 1 år, 40 % etter 2 år og resten, 20 % det 3. året kan regnestykket bli slik: Antall nye inkubatorbedrifter godkjent hvert år, ca Antall inkubatorbedrifter til en hver tid i inkubatoren, ca Antall potensielt nye som må rekrutteres / vurderes, ca Med et mål om 12 vekstselskaper i året må tilfanget være 72 potensielle vekstselskaper dersom bare hver sjette godkjennes (avhengig av hvor strenge vurderinger som gjøres av etablerernettverket i Næringssenteret i Vestfold AS Side 25 av 38

26 forkant). En inkubasjonstid på 2-3 år vil medføre et samtidig volum på inkubasjonsbedrifter (i tabellen angitt som «24»). Noen plasser kan gjøres fleksible fordi ikke alle er inne samtidig, samt noen plasser kan være distribuerte dvs. at inkubatorbedriften holder hus et annet godkjent sted (avhengig hva som er mest formålstjenlig for alle parter) Inkubator: Eierskap, styre og finansiering En SIVA-inkubator kan være organisert som et eget AS eller være en avdeling under et Innovasjonsselskap e.l.. SIVA-finansierte Inkubatorer som er AS skal tilby styreplass til SIVA. Inkubatorer som er organisert som en enhet under et Innovasjonsselskap må etablere egen styringsgruppe for inkubatoren hvor SIVA skal inngå. SIVA er kun minoritetseier i inkubatorer og stiller krav om minst 51 % privat eierskap av inkubatorer som de er medeier i. F.eks.: Aksjonær Andel Vestfold Fylkeskommune 20 % SIVA SF 18 % Bedrifter a, b, c, osv. 20 % Banker xxx 20 % Eiendomsselskapet 10 % Kommunene i Vestfold (KiV) 10 % Silicia AS 2 % Samlet aksjekapital 100 % Aksjekapitalens størrelse må avklares nærmere i forhold til formålet med kapitalen, nødvendige investeringer og alternativ finansiering av investeringer. Vi har sett inkubatorer med samlet aksjekapital i størrelser fra 100tusen til flere millioner kroner. Foruten fylkeskommunen som eier bør kommunene i Vestfold være medeier for å sikre at inkubatoren integreres i hele fylkets etablerernettverk og blir et verktøy for fylkets satsing på nyskaping. Andre aksjonærer i inkubatoren kan være eiendomsselskapet hvor inkubatoren plasseres, men også bedrifter, banker m.fl. bør gå inn som eiere. Silicia og den nye inkubatoren kan ha krysseierskap via mindre aksjeposter i hverandres inkubatorselskap, bl.a. for å sikre et koordinert og godt samarbeid, informasjonsflyt m.m. Styresammensetning bør i noen grad gjenspeile de største aksjonærene med fylkeskommunen som styrets leder. I tillegg bør andre ressurspersoner trekkes inn i styret. Aksjene kan ikke være fritt omsettelige. Dette med mer må fremgå av vedtekter og aksjonæravtale. SIVA uttrykker imidlertid at det er uaktuelt å skulle investere aksjer i en ny inkubatorløsning i Vestfold utover sitt nåværende engasjement i inkubatoren Silicia AS. Dette skyldes begrensede økonomiske midler og prioriterte distriktspolitiske satsing. Det betyr at frafall av SIVA som medeier og finansiør av en ny inkubator i Vestfold må erstattes av andre. Avklare: Aksjekapitalens størrelse i forhold til formål, vedtekter og budsjetter Er det vilje hos ledende aktører til kjøp av aksjeposter i inkubatoren Uttale fra Verdiskaping Vestfold (VV) og Kommunesamarbeidet i Vestfold (KiV) Næringssenteret i Vestfold AS Side 26 av 38

27 10.6 Inkubator: Drift, lønnsomhet og nødvendige tilskudd Tilskudd er som nevnt helt nødvendig for at SIVA inkubatorer skal kunne gi inkubatorbedriftene løsninger som ikke blir for kostbare i en økonomisk tøff periode. SIVA har strenge krav til hvor mye og hva deres tilskudd kan finansiere. Fylkeskommuner må derfor oftest også bidra med tilskudd til inkubatorer i sin region, i tillegg til at flere kommuner også ofte bidrar. PRIMÆRE MER-KOSTNADER FOR INKUBATORER: Som en hver annen bedrift vil inkubatoren ha ordinære driftskostnader, samt i tillegg også noen særkostnader som inkubator: - Husleiekostnader: Leie av lokaler. Av flere årsaker er det mest praktisk at inkubatoren administrerer/ leier lokalene av eiendomsselskapet og framleier til inkubatorbedriftene. - Slitasje / vedlikehold: Når det er løpende utskifting av inkubatorbedrifter vil det gi økt slitasje på inventar og utstyr som oftere må vedlikeholdes eller skiftes ut. - Kompetanseutvikling: Avhengig av inkubatorløsning må ansatt(e) i inkubatoren levere bistand/kompetanse på et tilstrekkelig høyt nivå og må ha oppdatert kunnskap, eller leie inn bistand. PRIMÆRE INNTEKTER FOR INKUBATORER: + Salg av tjenester til inkubatorbedriftene, samt tilskudd fra SIVA: Salg av tjenester til inkubatorbedriftene vil variere avhengig av inkubatorløsning som velges. Eksempel for SIVA inkubatorer: Inkubatorer leverer subsidiert rådgiving til inkubatorbedriftene, f.eks. til en markedspris på kr ,- / time. I henhold til EØS reglene (for tildeling og bruk av offentlig støtte uten konkurransevridende effekter) må inkubatorbedriftene betale minimum kr. 250,- per time som inkubatoren da fakturerer inkubatorbedriftene. På den andre siden gir SIVA støtte på kr ,- per time til inkubatoren. Det medfører at Inkubatoren til sammen får en bokfører inntekt på kr ,- per time timer rådgiving kan f.eks. gi et tilskudd fra SIVA på 1 mill. kr. i året. + Tilskudd fra fylkeskommune / kommuner i regionen Dette er kritisk nødvendig dersom man ikke oppnår SIVA finansiering. Skal en inkubatorløsning drive effektivt må det være langsiktig forutsigbarhet på slike tilskudd. Det er ikke uvanlig at fylkeskommuner yter tilskudd en 0,5 til 1 mill. kroner i året til inkubatorer. + Leieinntekter fra inkubatorbedriftene: Leien inkubatorbedriftene må betale til inkubatoren ligger i området ,- i året og inkluderer oftest noen timer gratis rådgivning, div. kontortjenester, internettløsning m.m. + Salg av tjenester til andre: Ansatte i inkubatoren forventes å ha kompetanse som kan selges videre til andre eksternt - både til næringsdrivende og til offentlig sektor. NB! Som tidligere skrevet er det uaktuelt for SIVA å skulle investere i ytterligere en inkubator i Vestfold (utover Silicia AS) med bakgrunn i begrenset økonomi og prioritert distriktspolitikk. Det er derfor nærliggende at Vestfold fylkeskommune og kommunene i Vestfold må kompensere dette - om man fortsatt ønsker å gå for en inkubator etter SIVAs modell. En inkubator uten SIVA sin medfinansiering vil kunne stå helt fritt med hensyn til å organisere inkubatoren, innhold og bransje-/fagretning m.m. I 2011 la Nordlandsforskning fram en rapport fra en kartlegging av SIVAs innovasjonsselskaper i Norge, inkludert inkubatorer. Oppdraget var bestilt av NHD (nå NFD) og 23 inkubatorer ble kartlagt med bakgrunn i inntektsåret Næringssenteret i Vestfold AS Side 27 av 38

28 Tabellene nedenfor viser gjennomsnitt inntektsfordeling i prosent for de 23 inkubatorene hvorav 73 % av inntektene var tilskudd: Kilde: Nordlandsforskning: «Innovasjonsselskap: Infrastruktur eller næringsvirksomhet?» NF-rapport nr. 15/2011. Påfølgende tabell viser fra samme undersøkelse hvordan de ovennevnte 73 % tilskudd i gjennomsnitt ble fordelt på ulike finansiører der SIVA var størst med 43 % og fylkeskommuner med 31 % av tilførte tilskudd til inkubatorene: Kilde: Nordlandsforskning: «Innovasjonsselskap: Infrastruktur eller næringsvirksomhet?» NF-rapport nr. 15/ Inkubator: Organisering En ny inkubatorløsning for Vestfold kan være et selvstendig aksjeselskap med VFK som hovedaksjonær. Alternativt kan VFK opprette et «regionalt «innovasjonsselskap» e.l. (nedenfor kalt «Selskapet AS»). Dette selskapet kan eie inkubatoren, samt evt. andre funksjoner/enheter som i likhet med inkubatoren kan ha egne styringsgrupper. Inkubator AS Selskapet AS Selskapet AS Inkubator Inkubator?..?..? Inkubatoren må ha en daglig ledelse som samtidig bør være en kompetent rådgiver innenfor flere av de områdene som inkubatoren skal bistå gründerne/inkubatorbedriftene med. Dette er særlig viktig de første årene mens inkubatoren er under oppbygging, parallelt med at aktiviteten og inntektene ennå er sparsomme. Bemanning må tilpasses aktivitetsnivået via budsjett og god drifts- og regnskapskontroll. Ikke alle gründere starter arbeidsdagen før kl. 11 og ikke alle gründere forlater arbeidsplassen før kl. 20. Arbeidsdøgnet varierer etter bransje og geografisk marked og ulike tidssoner. I dagens samfunn må en inkubator være tilgjengelig for inkubatorbedriftene, helst til alle døgnets tider. Flere ønsker seg en inkubator, eller en inkubatorløsning som kan bidra til at flere gode vekstselskaper i fylket. En slik inkubatorløsning må være langsiktig fundert, enkel, funksjonell og med god forankring i hele fylket. Det er mye viktigere at inkubatoren er funksjonell enn at interiør-/eksteriør er smakfullt. Næringssenteret i Vestfold AS Side 28 av 38

29 Geografisk plassering for en evt. ny inkubator er av flere grunner ikke tema for denne forstudien. Lokaliseringen må uansett ikke baseres på lokale behov eller politiske dragkamper. Det må legges vekt på en løsning som sikrer gründerne/vekstbedriftenes- og inkubatorløsningens suksess. Viktige momenter for plassering kan bl.a. være: 1. Muligheten for å realisere og fullfinansiere oppstart og drift av en ny inkubator 2. Velegnet for å gi flest mulig potensielle vekstselskaper de beste forutsetninger for å lykkes 3. Nærhet til lett tilgjengelige kompetansemiljøer, næringsliv og kollektivtransport 4. Fleksible kontorlokaler med møterom og andre fasiliteter, samt parkeringsplasser 5. Bli et synlig kraftsenter for utvikling av nye vekstselskaper Vestfold er Norges minste fylke i utstrekning (utenom Oslo) med norgesrekord i korte avstander mellom fem byer, kommunesentra, og nærings-/industriparker. Reisetiden fra nordligste kommunesenter til sørspissen av Vestfold er ca. 1 time og 30 min., dvs. at halve fylket nås på ca. 45 minutter og raskere vil det bli framover Inkubator: Samarbeid med off. finansierte etablererhjelpere i Vestfold Vekstselskapene kommer ikke av seg selv til inkubatorene. Derfor må alle etablererhjelpere i Vestfold ha oppmerksomhet på potensielle gründere og vekstselskaper som kan være egnet for inkubasjon. Både SIVA-inkubatorer og evt. andre inkubatorløsninger må være en del av det regionale etablererhjelper nettverket. Det betyr at de offentlig finansierte hjelperne i Vestfold må ha dialog og et godt samarbeid med inkubatoren på Bakkenteigen, samt en evt. ny inkubatorløsning. Det gjelder først og fremst primærkontaktene, dvs. START i Vestfold, Innovasjon Norge og Nettverksbanken Vestfold. I tillegg må etablerere som kommer via NAV-kontorene ikke falle utenfor. Primærkontaktene må ha et omforent ansvar for å kanalisere potensielle vekstselskaper til vurdering hos inkubatorene. Skisse for det offentlig finansierte etablererhjelpernettverket i Vestfold Gründerhuset for Nøtterøy/Tønsberg er et lokalt initiativ som skal stimulere gründere og potensielle vekstselskaper til videre utvikling. Det må være en rutine at gründerne først blir vurdert i forhold til fylkets inkubator(er) før en tar i bruk lokale løsninger. Dette vil også gründeren sette pris på da inkubatorer oftest vil kunne tilby høyere kompetanse, teknologisk erfaring, større nettverk, bedre markedsinnsikt m.m. mer enn de fleste andre i fylket. Det må altså etableres en bedre dialog og rutine som sikrer at potensielle vekstselskaper kan vurderes hos inkubator fortløpende. Inkubatorene vil kunne bli et viktig bidrag til å øke suksessraten for hele hjelpernettverket i Vestfold og for etablererne spesielt. Vi har observert at enkelte etablererhjelpere i Vestfold er tilbakeholdne med å formidle gründere til en kanskje mer relevant aktør i en annen kommune i Vestfold. Årsaken skal være at etablererkommunen da «mister» en etablerer til en annen vertskommune. De skal ikke være slik at hensynet til kommunevise statistikker går foran gründernes behov for gode løsninger. Kommunene i Vestfold bør bidra til at måltall for antall nyetableringer og antall arbeidsplasser tar utgangspunkt i Vestfold samlet og ikke på de enkelte kommunenivå. Næringssenteret i Vestfold AS Side 29 av 38

30 10.9 Inkubator for de som faller utenfor Silicia sin målgruppe? Ikke alle gründerbedrifter/vekstselskaper har teknologiske utfordringer av en slik karakter som kvalifiserer for Silicia inkubatoren. For slike virksomheter finnes ikke et fullgodt alternativ i Vestfold i dag. Løsningen vil være å dra ut av regionen, eller shoppe rundt hos ulike aktører som i mindre grad kan bidra med helhetlig kompetanse og nettverk. En hver region ønsker å ha en effektiv og en velfungerende infrastruktur for nyskaping og som evner å fange opp og foredle gründerprosjekt til å bli vekstselskaper. Men en må ikke glemme de som «bare» vil etablere levebrødsbedrift. De behøver enklere veiledning som også kan lede til suksess, eller til en selverkjennelse av at planene var i overkant urealistiske. Målet må være å ha et synlig og faglig dyktig miljø med kompetanse om nyetablering og som kan spille en viktig rolle i utvikling og vekst av nyetableringer i Vestfold. Det har bl.a. blitt etterlyst en inkubator for hele Vestfold og som er hovedårsaken til herværende forstudie. I den sammenheng vil vi også måtte berøre grenseflater mot nåværende etablerte infrastruktur for næringsutvikling i Vestfold. Figuren nedenfor viser prosentvis sysselsetting med arbeidssted i Vestfold, grovt fordelt etter hoved bransjer. Som en ser skiller ikke bransjestrukturen i Vestfold seg vesentlig fra landsgjennomsnittet. Andel av sysselsettingen i prosent fordelt på bransje (2012) Uoppgitt Bergverksdrift og utvinning Finansiering og forsikring Informasjon og kommunikasjon Jordbruk, skogbruk, fiske Elektrisitet, vann og renovasjon Overnatting-/serveringsvirksomhet Personlig tjenesteyting Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift Forretningsmessig tjenesteyting Off.adm., forsvar, sosialforsikring Transport og lagring Undervisning Bygge- og anleggsvirksomhet Helse- og sosialtjenester Varehandel, rep. av motorvogner Industri Landet Vestfold 0% 5% 10% 15% 20% 25% Kilde: SSB, Tabell: 07984: Sysselsatte per 4. kvartal, etter arbeidssted, næring (SN2007). Link En evt. bransje-/industri inkubator i Vestfold bør knyttes til en stor industribedrift/bransjemiljø, men slike er det få av i Vestfold bortsett fra microteknologimiljøene i Horten området. Vi nevner likevel noen få områder: «LOGISTIKK-området». Vestfold har relativt mange bedrifter/virksomheter hvor logostikk er en vesentlig aktivitet, bl.a.: Grossister, flere større nettbutikker, Sandefjord lufthavn, Larvik containerhavn, Horten-Moss ferjene, Color Line, byggevarekjeder, trelastprodusenter, lagerhotell/fryselagre, Næringssenteret i Vestfold AS Side 30 av 38