«Mer tid til det som gjelder»

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "«Mer tid til det som gjelder»"

Transkript

1 «Mer tid til det som gjelder» Standardkrav og tiltak for å bedre kapasitet og kvalitet på ledelse i videregående skole i Akershus fylkeskommune Sluttrapport, Oslo, 9. mai 2012

2 Sammendrag Prosjektet leverer med dette sitt forslag til standardkrav og tiltak for å bedre kapasitet til og kvalitet på ledelse i videregående skole. Arbeidet har pågått siden november 2011, og konklusjonene som fremkommer i rapporten, er basert på en vel dokumentert situasjonsforståelse. Det er lagt vekt på en prosessuell tilnærming med bred forankring av synspunkter og konklusjoner i regionale lederutvalg, referansegrupper og styringsgruppe. Prosjektet har vært gjennomført i henhold til plan. Mandatet har vært å utarbeide forslag til standarder og tiltak for å bedre kapasitet og kvalitet på ledelse i videregående skole slik at det frigjøres ressurser til pedagogisk ledelse, samt videreutvikle kvaliteten på administrative støttefunksjoner. Videre behandling følges opp i regi av fylkesrådmannen. Prosjektet har ikke gått inn på praktiseringen av lederrollen innenfor pedagogisk ledelse. Dette tilhører en eventuell neste fase. Underveis i prosjektarbeidet har det fremkommet problemer og utfordringer knyttet til IKT. Prosjektet har skissert hovedutfordringene, men ikke gått i dybden på dette temaet. For å få en god situasjonsforståelse har prosjektet besøkt 10 skoler (ca. 30%) og intervjuet ledergruppene. I tillegg har prosjektet gjennomført intervjuer i sentraladministrasjonen og foretatt innsamling av data gjennom spørreundersøkelser rettet mot alle skolene. Det er hentet ut relevant datagrunnlag som finnes i fylkeskommunen. De mest sentrale funnene er knyttet til at avdelingslederne har for stort ansvars- og oppgavespenn på skolene. Dette fører til at de har for lite tid til pedagogisk ledelse. Personalansvaret (kontrollspenn) for en avdelingsleder kan variere fra 0 til 35 personer. Avdelingsledere ved skolene bruker i snitt ca 35% av sin tid til undervisning. I tillegg utfører avdelingsledere i varierende grad administrative oppgaver som ikke direkte har med pedagogisk ledelse å gjøre. Det er en generell erfaring at omfanget og kompleksiteten på de administrative oppgavene har økt. Skolene har i begrenset grad møtt denne utviklingen med økte ressurser og økt kompetanse. Skolene har valgt ulike organisatoriske løsninger på hvordan de ivaretar de administrative oppgavene i dag. Kun 15 skoler er organisert med administrativ leder eller kontorleder. For andre skoler har ansvar og utføring av administrative oppgaver på skolene blitt fordelt på øvrige ledere rektor, assisterende rektor og avdelingsledere. 2 Sluttrapport: «Mer tid til det som gjelder»: 9. mai 2012

3 Sentraladministrasjonens rolle som skoleeier og sentral tjenesteyter overfor skolene påvirker i stor grad skolenes hverdag. Skolene etterlyser mer dialog, oppfølging og støtte fra sentraladministrasjonen. Det er mangelfull integrering mellom skolenes og sentraladministrasjonens årshjul og prioriteringer. Det er behov for en mer samlet og koordinert opptreden fra sentraladministrasjonen overfor skolene. I tillegg pekes det på at sentraladministrasjonen i større grad bør kunne utføre oppgaver som er felles for alle skolene, eller oppgaver hvor det er behov for spisskompetanse. I rapporten presenteres forslag til 13 standarder og 18 tiltak. Forslagene er gruppert innenfor to skolespesifikke områder, avdelingsledelse og administrasjon, ett område innenfor virksomhetsstyring og ett område innenfor sentraladministrasjonens oppgaver. Standardene som er foreslått, er mål som prosjektet mener Akershus fylkeskommune skal nå på lengre sikt. Prosjektets forslag til tiltak skal bidra til å synliggjøre hvilke konkrete handlinger som bør gjennomføre for å nå de foreslåtte standardene. Nedenfor følger en oversikt over de viktigste standardene som foreslås i rapporten: Tydeliggjøring av roller og ansvar knyttet til avdelingsledelse ved skolene. 100% av avdelingsleders tid bør benyttes til pedagogisk ledelse og deltagelse i ledelse av skolen. Det anbefales at avdelingsleder har et kontrollspenn på ca. 20 personer. Etablering av en administrasjonsavdeling med administrasjonsleder (100%) ved hver enkelt skole for å ta seg av de administrative oppgavene. Administrasjonslederen skal være i skolens ledergruppe. Behov for systematisk kompetanseutvikling for mellomledere og for administrativt ansatte. Sentraladministrasjonen utformer system for relevant kompetanseutvikling. Bedre styring/rapportering og samhandling mellom sentraladministrasjonen og skolene. Viktige områder er: Felles årshjul mellom sentraladministrasjonen og skolene, gjennomgående planverk, system for årlig oppfølging og støtte, redusert antall undersøkelser og rapporter, tidlig involvering av skolene i beslutningsprosesser og utarbeidelse av flere felles systemer og løsninger for alle skoler. 3 Sluttrapport: «Mer tid til det som gjelder»: 9. mai 2012

4 Prosjektet har lagt vekt på å foreslå realistiske standarder. Det er foretatt noen overordnede konsekvensbetraktninger knyttet til standardene og tiltakene på skolene. Det er gjort matematiske beregninger for Akershus fylkeskommune som helhet for standardene på avdelingsledelse med kontrollspenn på 20 personer og 100% lederressurs og for økning i antall administrasjonsledere. De økonomiske konsekvensene ligger på ca 43 nye årsverk som tilsvarer ca 23 millioner kroner. Standardene legger opp til større lederressurs pr leder og tydeligere ansvarsdeling på ledernivå, noe som vil gi økt kapasitet og kvalitet til ledelse av skolen. Prosjektet har hatt begrensede muligheter for å beregne de kapasitetsmessige konsekvensene av å overføre administrative oppgaver/pedagogisk støtte fra avdelingsledere til en administrasjonsavdeling. Etablering av administrasjonsavdeling vil øke kvaliteten på utførelsen av de administrative oppgavene og frigi tid til pedagogisk ledelse. Når standardene er gjennomført, vil den enkelte skole ha muligheter for å utvikle pedagogisk ledelse fordi det er frigitt og økt ressurser til dette. Prosjektet har ikke gått inn i de mulighetene som den enkelte skole vil få som følge av dette. I det videre arbeidet anbefaler prosjektet at det blir gjennomført konsekvensanalyser på hver enkelt skole og at skolene legger 3-årsplaner for implementering av foreslåtte standarder. Prosjektet har i rapporten utarbeidet en sjekkliste med spørsmål som skolene kan støtte seg til i analysearbeidet. Gjennomføring av standardene vil medføre økte kostnader for Akershus fylkeskommune. Prosjektet anbefaler at budsjettfordelingsmodellen for skolene gjennomgås og justeres for å harmonere med intensjonen i prosjektet. Prosjektet har utarbeidet en implementeringsplan med prioriteringer av foreslåtte standarder og tiltak. Det er standardene og tiltakene på den enkelte skole som vil få størst resultateffekt på mandatet (økt kapasitet til og kvalitet på ledelse). Det blir derfor svært viktig med en god dialog mellom sentraladministrasjonen og skolene og mellom ledelsen og de tillitsvalgte. Prosjektet «Mer tid til det som gjelder» Sissel Olaisen, prosjektleder, Akershus fylkeskommune, avdeling for videregående opplæring Erik Andresen, Akershus fylkeskommune, avdeling for videregående opplæring Knut Jore, rektor Nesbru videregående skole Elin Vik, Hartmark Consulting Petter Brænde, Hartmark Consulting Marius Berge, Hartmark Consulting Rapporten er overlevert 9. mai Sluttrapport: «Mer tid til det som gjelder»: 9. mai 2012

5 1. Bakgrunn og innledning 5 2. Kartlegging, hovedutfordringer, standarder og tiltak 9 3. Presiseringer til standarder og tiltak Konsekvensbetraktninger Prioritering og implementering Vedlegg 63 5 Sluttrapport: «Mer tid til det som gjelder»: 9. mai 2012

6 BAKGRUNN OG INNLEDNING Topp- og mellomledere i skoleverket må ha mulighet til å utøve en god lederrolle og utvikle Norge som en kunnskapsnasjon I en globalisert verden blir det stadig viktigere for alle samfunn å kunne utvikle og nyttiggjøre seg befolkningens kunnskapskapital på best mulig måte. Lykkes man med det, vil samfunnet være i stand til å skape nye verdier, få ny kunnskap, makte å ta i bruk ny teknologi og legge grunnlag for vekst, utvikling og riktige prioriteringer. For Norges del betyr dette at landet i fremtiden må være en kunnskapsnasjon. For å lykkes i dette arbeidet er det av stor betydning at det norske skoleverket gjøres i stand til å kunne utføre sin del av oppgaven. Norske skoler må videreutvikles som lærende organisasjoner med fokus på ledelse som har både kvalitet og kapasitet. Skoleledelse handler i dag om rektorer med en definert arbeidsgiverrolle, men også om et kollektivt og delegert lederskap. Både toppog mellomledere i skoleverket må ha ressurser som gjør det mulig å utøve god ledelse. Med bakgrunn i denne helhetsforståelsen har derfor skole-, avdelingsog klasseledelse blitt viet økt oppmerksomhet i norsk skoletenkning. Tidsbruksutvalgets rapport (SINTEF/SØF 2009) viser at lærere og skoleledere oppfatter god ledelse og tid til skolens kjerneoppgaver som vesentlige for at elevene skal lykkes og nå sine mål. 6 Sluttrapport: «Mer tid til det som gjelder»: 9. mai 2012

7 BAKGRUNN OG INNLEDNING Akershus fylkeskommune har satt kvalitetsmål for å styrke skolen og kunnskapsutviklingen Akershus fylkeskommune har satt sine delmål i prosessen for å styrke skolen som en lærende organisasjon. Økonomiplanen for har blant annet som et resultatkrav at andelen elever som fullfører og består videregående skole, skal økes fra 79,3 prosent til 81 prosent. Et kvalitetsmål for samme periode er at opplæringen skal gjennomføres slik at den enkelte elev/lærling lærer i forhold til egne forutsetninger og slik oppnår målet om relevant sluttkompetanse. For bedre å lykkes med å nå disse målene har fylkesrådmannen ønsket å se nærmere på hvordan skolene kan øke ressursene til pedagogisk ledelse og til skolens kjernevirksomhet, som er elevens faglige og sosiale læring. Gjennom kunnskapsformidling i skolen skal den enkelte elev/lærling oppnå faglig og sosial læring, oppleve mestring og få utviklet sitt potensiale. Begrepene «pedagogisk ledelse» og «skolens kjernevirksomhet» kan illustreres ved hjelp av følgende modell: Faglig og sosial læring Mestring Utnytte potensiale Administrativ ledelse/ driftsledelse Pedagogisk ledelse God dialog og samhandling med foresatte og andre eksterne samarbeidsparter Skolens kjernevirksomhet Faglig og sosial kunnskapsformidling (lærere) Administrativ og pedagogisk støtte 7 Sluttrapport: «Mer tid til det som gjelder»: 9. mai 2012

8 BAKGRUNN OG INNLEDNING Prosjektet skal utvikle standarder og tiltak for å bedre kapasitet og kvalitet i ledelse i videregående skole Rektorene ved de videregående skolene i Akershus har også tatt initiativ overfor fylkesdirektøren for videregående opplæring i Akershus for å styrke skolens kjernevirksomhet. Bakgrunnen for dette initiativet er at organisering av og innhold i de videregående skolene har endret seg mye de senere årene, spesielt etter de to reformene Reform-94 og Kunnskapsløftet i 2006, samt etter flere lovendringer. Rektorrollen i skolen har gått fra å være den fremste blant likemenn til dagens situasjon med utstrakt grad av autonomi for skoleledere og skoleledergrupper. Skolene har utviklet seg til å bli komplekse virksomheter som krever mye ledelseskapasitet. Denne utviklingen gjenspeiles også i sentrale styringsdokumenter for skole-norge. For eksempel heter det i Stortingsmelding 30, , «Kultur for læring»: «( ---) lærende organisasjoner stiller særlig store krav til et tydelig og kraftfullt lederskap. Erfaringen viser at god skoleledelse er avgjørende for arbeidet med kvalitetsutvikling i skolen.» (En mer sammenfattende fremstilling av politiske styringsdokumenter og av utviklingen innen norsk skoleledelse de siste tiårene finnes som vedlegg til denne rapporten). Innføringen av to-nivåmodellen og andre omorganiseringer i fylkeskommunen har ført til at nye administrative oppgaver som for eksempel dokumenteringskrav, undersøkelser, høringer og rapporteringer har blitt lagt direkte til skolene. Skolene har imidlertid ikke i tilstrekkelig grad fått utviklet kompetanse eller fått tilført nødvendige ressurser for å løse alle nye oppgaver. Med bakgrunn i Akershusrektorenes henvendelse og i de endrede kravene som utviklingen har stilt til skolene og skolelederne, har fylkesrådmannen iverksatt et prosjekt for å kartlegge dagens ressurssituasjon og for å vurdere hvordan skolene kan få mer tid og ressurser til kjernevirksomheten. Prosjektets hovedleveranse skal være å foreslå standardkrav og tiltak for å bedre kapasitet og kvalitet på ledelse i videregående skole, slik at det frigjøres ressurser til pedagogisk ledelse, samt videreutvikle kvaliteten på administrative støttefunksjoner. Prosjektet har arbeidstittelen Mer tid til det som gjelder!. I det følgende blir det redegjort for prosjektets funn, forslag til standarder og tiltak samt prioriteringer som synes nødvendige for å oppnå målsettingen. 8 Sluttrapport: «Mer tid til det som gjelder»: 9. mai 2012

9 1. Bakgrunn og innledning 2.1 Virksomhetsstyring og styringsfilosofi 2. Kartlegging, hovedutfordringer, standarder og tiltak 2.2 Sentraladministrasjonen 3. Presiseringer til standarder og tiltak 2.3 Avdelingsledelse 4. Konsekvensbetraktninger 2.4 Administrasjon og forvaltning 5. Prioritering og implementering 6. Vedlegg 9 Sluttrapport: «Mer tid til det som gjelder»: 9. mai 2012

10 Innledning Prosjektets hovedleveranse er å foreslå standardkrav og tiltak for å bedre kapasitet og kvalitet på ledelse i videregående skole, slik at det frigjøres ressurser til pedagogisk ledelse, samt videreutvikle kvaliteten på administrative støttefunksjoner Prosjektet har gjennomført intervjuer med skolene og sentraladministrasjonen samt innhentet tallmateriale fra skolene og fagsystemene. I tillegg er det gjennomført arbeidsmøter med referansegrupper og lederutvalg i hele prosjektperioden. Innspill fra disse møtene er innarbeidet i prosjektets forslag. Delrapportene på kartlegging ligger som vedlegg. I dette kapitlet redegjøres det for hovedfunnene og hovedutfordringene som danner grunnlaget for de standarder og tiltak som prosjektet foreslår Kapitlet er inndelt i de fire områdene som prosjektet har utviklet standarder og tiltak for: Virksomhetsstyring og styringsfilosofi Sentraladministrasjonen Avdelingsledelse Administrasjon og forvaltning Hver standard og hvert tiltak er gitt en unik ID. Første bokstav i ID angir område, andre angir om det er standard (S) eller tiltak (T), tall angir nummerrekkefølge. VS1 VT1 Område virksomhetsstyring og styringsfilosofi (V). VS for standard og VT for tiltak AS1 AT1 Område avdelingsledere (A). AS for standard og AT for tiltak SS1 ST1 Område sentraladministrasjonen (S). SS for standard og ST for tiltak AFS1 AFT1 Område administrasjon og forvaltning (AF). AFS for standard og AFT for tiltak 10 Sluttrapport: «Mer tid til det som gjelder»: 9. mai 2012

11 VIRKSOMHETSSTYRING OG STYRINGSFILOSOFI Virksomhetsstyring og styringsfilosofi FUNN KARTLEGGING Styringsdialogen skjer med flere års mellomrom og skolene opplever ikke sterkt styringspress fra sentraladministrasjonen. Flere peker på at dette er for sjelden Det etterspørres mer løpende dialog om enkelttema med sentrale avdelinger Flere av skolene peker på behovet for å forstå fylkeskommunens økonomiplan (ØP). Spesielt gjelder dette de innbyrdes sammenhengene i ØP og den plassen ØP har i styringen internt i skolen Ved gjennomgang av alle styrende dokumenter i AFK har prosjektet funnet at de planer som sentraladministrasjonen utvikler utover de politiske målene ikke er sammenfattet i ett plandokument. De videregående skolene i Akershus har ikke felles virksomhetsplaner eller rapporteringsmaler. AFK har ikke ett felles årshjul for de videregående skolene hvor årets hovedaktiviteter fremgår Antall spørreundersøkelser knyttet til kvalitet er for omfattende. Det oppleves som vanskelig å få koordinert tid til gjennomføring av spørreundersøkelser, knytte den inn i samtaler og følge opp resultater Kilde: Intervju med ti skoler, Hartmark analyse 11 Sluttrapport: «Mer tid til det som gjelder»: 9. mai 2012

12 VIRKSOMHETSSTYRING OG STYRINGSFILOSOFI Virksomhetsstyring og styringsfilosofi HOVEDUTFORDRINGER Uklarhet knyttet til praktisering av 2- nivåmodellen. Balanse mellom skoleeierrollen og skolenes autonomi Ikke samsvar mellom sentraladministrasjonens aktiviteter og skolenes årshjul jfr. pkt. om sentraladministrasjonen Ikke gjennomgående planverk fra økonomiplan (ØP) til skolenes virksomhetsplaner Skolenes virksomhetsplaner er forskjellige Ansvarsdokumentet inneholder ikke alle sentraladministrasjonens planer og gir derfor ikke tilstrekkelig styringsinformasjon Rapportstruktur følger ikke opp alle målene og er uforutsigbar Ikke tett nok støtte/oppfølging fra sentralt hold overfor skolene. For sjelden oppfølging av om skolene når ØP-målene Fylkesdirektørens kontrollspenn er for stort. 45 virksomheter, tre mellomledere i AVO med 65 medarbeidere For mange undersøkelser som til dels overlapper hverandre Kvalitetsundersøkelsen oppfattes i dag som unødvendig Manglende kapasitet til og system for oppfølging og forankring i skolene (ref. årshjul) STANDARDER OG TILTAK STANDARDER 1. Gjennomgående planverk fra økonomiplan (ØP) til skolenes VS1 virksomhetsplaner VS2 2. Årshjul for sentraladministrasjonene og skolene hvor prioriterte planer og aktiviteter, rapportering og oppfølging er innarbeidet a. Skolenes faste årshjul må ligge til grunn for fylkeskommunens årshjul VS3 3. Minimum årlig oppfølging/dialog mellom skolene og sentraladministrasjonen TILTAK VT1 1. Utarbeide og samordne årshjul for sentraladministrasjonen og skolene for skoleåret 2012/2013 VT2 2. Videreutvikle gjennomgående planverk og rapporteringsstruktur i løpet av 2013 a. Felles benevning på dokumenttyper b. Felles minimumskrav til skolenes virksomhetsplaner malverk med samme tematikk c. Bygge inn sentrale aktiviteter og prosjekter VT3 3. Gjennomgang av 2-nivåmodellen og hvordan den praktiseres sikre felles oppfatning i fylkeskommunen i løpet av 2012 VT4 4. Vurdere hvordan sentraladministrasjonen kan støtte og følge opp skolene minimum en gang i året. Plan innen 1. halvår 2013 F.eks. sammensatte team med ansvar for gitte skoler/områder F.eks. deling av fylkesdirektørens oppfølgingsansvar VT5 5. Gjennomgang av undersøkelser a. Samordning og reduksjon i antall i løpet av 2012 b. Legges inn i planverk og årshjul for 2013 VT6 6. Vurdere og foreslå standardisering av stillingskoder og stillingstitler i skolen i løpet av våren Sluttrapport: «Mer tid til det som gjelder»: 9. mai 2012

13 1. Bakgrunn og innledning 2.1 Virksomhetsstyring og styringsfilosofi 2. Kartlegging, hovedutfordringer, standarder og tiltak 2.2 Sentraladministrasjonen 3. Presiseringer til standarder og tiltak 2.3 Avdelingsledelse 4. Konsekvensbetraktninger 2.4 Administrasjon og forvaltning 5. Prioritering og implementering 6. Vedlegg 13 Sluttrapport: «Mer tid til det som gjelder»: 9. mai 2012

14 SENTRALADMINISTRASJONEN Sentraladministrasjonen FUNN KARTLEGGING Alle skolene peker på at sentraladministrasjonen bør prioritere og koordinere sine initiativ bedre (prosjekter, rapporter, undersøkelse, implementeringer) Det fremkommer fra mange hold ønske om mer åpne prosesser og at skolene ønsker tidligere involvering i endringsprosesser Mange skoler hevder at det stadig brukes mer tid til rapportering til sentraladministrasjonen De fleste skolene viser til utbredt IT-frustrasjon. Dette gjelder blant annet brukerstøtte, driftssikkerhet og manglende systemintegrasjon Flere peker på at sentraladministrasjonen har en viktig rolle i kompetanseutvikling og at mellomlederskolering bør være et prioritert område Alle skolene har pekt på konkrete oppgaver som helt eller delvis bør ivaretas eller støttes fra sentraladministrasjonen Noen peker på at der er en ulempe at mange av de ansatte i administrasjonsavdelingen og AVO har begrenset forståelse for skolenes virksomhet. Flere skoler har pekt på behov for pedagogisk støttekompetanse i sentraladministrasjonen og etterlyser mer faglig støtte Kilde: Intervju med ti skoler, Hartmark analyse 14 Sluttrapport: «Mer tid til det som gjelder»: 9. mai 2012

15 SENTRALADMINISTRASJONEN Sentraladministrasjonen HOVEDUTFORDRINGER Mangelfull samhandling både i sentraladministrasjonen og i kommunikasjon med skolene fører til at skolenes kjernevirksomhet ikke blir godt nok hensyntatt Manglende koordinering og prioritering av prosjekter og aktiviteter Tildeling av midler til FoU-prosjekter kommer for sent på året i forhold til skolenes planer og genererer arbeid med søknader og rapportering For sen involvering av skolene i beslutninger og implementeringer Mange medarbeidere i sentraladministrasjonen har ikke tilstrekkelig pedagogisk kompetanse og skolekompetanse Skolene mangler oversikt over hvem som vet hva i sentraladministrasjonen Skolene etterlyser systematisk kompetanseutvikling på flere områder blant annet for mellomledere og for pedagogisk og administrativ støtte Sentraladministrasjonen overlater til skolene å utvikle systemer og løsninger på områder som er felles for alle skolene F.eks. krise- og beredskap, HMS, Et forsvarlig system, arbeidstidsavtalen, handlingsplan mot mobbing med mer Mangelfull tilrettelegging og prioritering av oppgaver fra nasjonalt nivå før de går til skolene Skolene bruker mye ressurser på å løse oppgaver hvor sentraladministrasjonen har spisskompetansen Vanskelige personalsaker Konvertering av Reform 94 vitnemål Pensjonsforhold og foreldrepermisjoner Det brukes mye tid på skolene på manuelle rutiner innen lønn, personal og økonomisystem - dobbeltarbeid SS1 SS2 SS3 ST1 ST2 ST3 ST4 ST5 ST6 ST7 STANDARDER OG TILTAK STANDARDER 1. Samlet og koordinert opptreden fra sentraladministrasjonen overfor skolene 2. Tidlig involvering av skolene i beslutninger og implementeringer som berører skolenes virksomhet 3. Systemer/løsninger som er felles for alle skoler skal utvikles sentralt og tilpasses lokalt ved behov TILTAK 1. Utarbeide en plan i løpet av 2012 for gjennomføring av foreslåtte standarder. Vurdere dagens organisering i administrasjonsavdelingen og AVO i forhold til de utfordringer som er skissert 1. Utvikle system for kompetanseutvikling av mellomledere innen Utvikle system for kompetanseutvikling innen våren 2013 av personale som utfører pedagogiske støtteoppgaver personale som utfører administrative støtteoppgaver 3. Vurdere behov for økt innsikt i og forståelse for skolenes kjernevirksomhet i sentraladministrasjonen. Vurdere behov for økt pedagogisk kompetanse i AVO. Plan utarbeides i løpet av Gjennomgang av manuelle rutiner innenfor lønn, personal og økonomi i løpet av Vurdere om de kan erstattes med fullelektroniske løsninger 5. Utarbeide oversikt hvem vet hva på AFKs intranett før sommeren Vurdere og flytte grensesnittet i oppgavedelingen mellom sentraladministrasjonen og skolene (Blant annet vanskelige personalsaker, konvertering av Reform 94 vitnemål) i løpet av Sluttrapport: «Mer tid til det som gjelder»: 9. mai 2012

16 SENTRALADMINISTRASJONEN Prosjektet har ikke hatt IKT systemer som en del av sitt mandat, men det har fremkommet problemer og utfordringer i samtlige skoleintervjuer. Prosjektet har derfor valgt å skissere utfordringsbildet og forslag til tiltak, men har ikke gått i dybden på dette temaet Sentraladministrasjonen IKT systemer HOVEDUTFORDRINGER Mange systemer som ikke snakker sammen og som fører til dobbeltarbeid Systemeierskapet er fordelt mellom ulike avdelinger/seksjoner/virksomheter i sentraladministrasjonen og ikke helhetlig koordinert Mangelfull involvering av skolene i behovskartlegging, konsekvensvurdering, risikostyring og implementering FORSLAG TIL TILTAK Utarbeide en langsiktig IT-plan som ivaretar prioritering av portefølje (IT-systemer), systemarkitektur og høyere grad av integrasjon mellom fagsystemene, i løpet av 1. halvår 2013 Vurdere mandat, rolle og deltakelse for involvering i dagens IT-råd og «IT policy gruppe» og andre utvalg/brukergrupper opp mot behov og komme med forslag til organisering i løpet av 1. halvår Sluttrapport: «Mer tid til det som gjelder»: 9. mai 2012

17 1. Bakgrunn og innledning 2.1 Virksomhetsstyring og styringsfilosofi 2. Kartlegging, hovedutfordringer, standarder og tiltak 2.2 Sentraladministrasjonen 3. Presiseringer til standarder og tiltak 2.3 Avdelingsledelse 4. Konsekvensbetraktninger 2.4 Administrasjon og forvaltning 5. Prioritering og implementering 6. Vedlegg 17 Sluttrapport: «Mer tid til det som gjelder»: 9. mai 2012

18 AVDELINGSLEDELSE Funnene viser at avdelingsledere har et bredt oppgavespenn og at det er store variasjoner i lederressurs og undervisningsprosent DET ER STOR VARIASJON I HVOR MYE UNDERVISNINGSTID OG PERSONALANSVAR HVER AVDELINGSLEDER HAR AVDELINGSLEDERNES OPPGAVER HAR ET STORT SPENN OG MANGE OPPLEVER ROLLEN SOM FOR KOMPLEKS Antall ansatte lederen har personalansvar for De fleste avdelingsledere har stort oppgavespenn med fagansvar, personalansvar og en rekke administrative oppgaver Bredden i oppgaver for avdelingsledere oppleves som for omfattende De fleste skolene har påpekt at det er for liten kapasitet eller ønskelig med mer tid til pedagogisk ledelse % 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100% Stillingsprosent til undervisning Hvert punkt i grafen representerer en mellomleder Gjennomsnittlig personalansvar 14,82 og 35% undervisning Note Ufullstendige svar er utelatt fra diagrammet Kilde: Intervju med ti skoler, Oversikt over ledelsen, fra rektorer; Hartmark analyse 18 Sluttrapport: «Mer tid til det som gjelder»: 9. mai 2012

19 AVDELINGSLEDELSE Funnene viser at det etterspørres mer tid til strategisk og pedagogisk ledelse i skolene LEDERRESSURSEN TIL Å UTØVE PEDAGOGISK LEDELSE ER VARIERENDE SPØRSMÅL TIL REKTORENE: Er det oppgaver innenfor pedagogisk ledelse du ser behov for at skolens ledelse skal bruke mer tid til? i så fall hvilke? Det er stor variasjon mellom skolene når det gjelder forholdet mellom antall personer i ledergruppen og hvor stor andel av stillingen som er til ledelse. Snittressurs til ledelse er 75% (Kilde: Spørreundersøkelse rektorer) Mange synliggjør at dagens organisering er et resultat av de personalressursene som skolen allerede besitter, og av hvem som har interesse eller personlige egenskaper som trengs for oppgaven Ledere rekrutteres oftest fra lærere på skolen. Disse har liten eller ingen lederutdannelse eller -erfaring fra før Flere skoler har påpekt at det er ønskelig med større kapasitet til å utøve strategisk ledelse, se de lange linjer og legge større planer for skolen Følge opp og veilede medarbeidere Pedagogisk utvikling Være i klasserom/verksted med lærerne og elevene Kartlegging og oppfølging av resultater Pedagogiske læringsarenaer Pedagogisk og strategisk refleksjon Annet Utvikle kultur for pedagogikk 4 Elevoppfølging 3 Grafen viser antall ganger nevnt Note: Alle tilbakemeldinger er kategorisert Kilde: Intervju med ti skoler, spørreundersøkelse til rektorer; Hartmark analyse 19 Sluttrapport: «Mer tid til det som gjelder»: 9. mai 2012

20 AVDELINGSLEDELSE Avdelingsledelse HOVEDUTFORDRINGER Økt arbeidsmengde og kompleksitet innenfor pedagogiske og administrative oppgaver For stort spenn i ansvars- og oppgaveområde Virksomhetsledelse, strategisk ledelse Personalansvar fra 0 til 35 personer Undervisningsprosent varierer betydelig Økonomi og budsjettansvar/oppgaver Pedagogiske støtteoppgaver (eksamen, vitnemål, inntak, elevsaker etc.) Administrative oppgaver (HMS, ekstern kontakt, økonomi, IT etc.) Fagansvar Trinnansvar Varierende kompetanse i lederrollen Fra lærerjobb til lederjobb Utviklingsdelen av virksomhetsledelse blir ofte en salderingspost Avdelingslederne for operative utfører oppgaver fra A til Å AS1 AS2 AS3 AS4 AT1 AT2 STANDARDER OG TILTAK STANDARDER 1. Avdelingsledere skal ha ansvar og oppgaver knyttet til ledelse av kjernevirksomheten. Lederressurs 100%, men minimum 70% a. Pedagogisk ledelse a. Personalansvar ca. 20 personer ved 100% b. Fagansvar/trinnansvar b. Virksomhetsledelse c. Økonomi- og budsjettansvar 2. Avdelingsledere kan ha pedagogiske støtteoppgaver eller undervisning til sammen maks 30% 3. Pedagogiske støtteoppgaver a. Disse oppgavene anbefales lagt til egen rolle med pedagogisk kompetanse (f.eks. ass.rektor, mellomleder) 4. Kompetansekrav a. Gjennomført fylkeskommunens mellomlederopplæring, jfr. pkt om sentraladministrasjonen TILTAK 1. Gjennomføre fylkeskommunens program for mellomlederutvikling (jfr. pkt. om sentraladministrasjonen) 2. Utarbeide 3-års plan i løpet av 2012 for gjennomføring av foreslåtte standarder følges opp i dialog med sentraladministrasjonen a. Vurdere undervisningsprosent b. Vurdere organisering av pedagogiske støtteoppgaver 20 Sluttrapport: «Mer tid til det som gjelder»: 9. mai 2012

21 1. Bakgrunn og innledning 2.1 Virksomhetsstyring og styringsfilosofi 2. Kartlegging, hovedutfordringer, standarder og tiltak 2.2 Sentraladministrasjonen 3. Presiseringer til standarder og tiltak 2.3 Avdelingsledelse 4. Konsekvensbetraktninger 2.4 Administrasjon og forvaltning 5. Prioritering og implementering 6. Vedlegg 21 Sluttrapport: «Mer tid til det som gjelder»: 9. mai 2012

22 ADMINISTRASJON OG FORVALTNING Funnene viser at de administrative oppgavene på skolene har økt i kompleksitet og omfang og at organiseringen er svært ulik fra skole til skole Spørsmål til rektorene: Er det administrative oppgaver du ønsker at skolens ledelse kan bruke mindre tid på i fremtiden? I så fall hvilke? Rapportering og dokumentasjon Økonomi, kontoroppgaver, lønn Grenseflate Personalsak IT Drift Undersøkelser og høringer Saksbehandling. Ekstern møtevirksomhet Elevsaker Annet Eksamensrelatert OMFANGET AV DE ADMINISTRATIVE OPPGAVENE HAR ØKT OG DET ØNSKES BENYTTET MINDRE TID Flere skoler påpeker at omfanget og kompleksiteten av de administrative oppgavene har økt Merkantilt ansatte har varierende formalkompetanse og har i liten grad blitt tilbudt systematisk kompetanseutvikling rettet mot ny arbeidshverdag Ansvaret for administrative oppgaver og pedagogiske støtteoppgaver er fordelt på flere ledere, hvor lederne i stor grad utfører oppgaven fra A til Å Type oppgaver som ligger under administrasjonsleder (15 skoler) Adm. rutiner/systemer Personalansvar Ansvar for driftsavd. Budsjett, innkjøp og økonomi Lede adm. Personalforvaltning Inntak og elevadm. Dokumentasjon og rutiner Hjemmeside m.m Plansystem og rutinebeskrivelser Skoleårets organisering m.m. Eksamensansvar HMS SATS,Agresso Statistikk og analyse Utlysninger & lønnsforhandlinger AV SKOLENE HAR ORGANISERT SEG MED ADMINISTRATIV LEDER ELLER KONTORLEDER. Det er ikke entydig hvilket ansvar rollen har Grafene viser antall ganger nevnt 22 Sluttrapport: «Mer tid til det som gjelder»: 9. mai 2012 Note: Administrasjonsleder er administrativ leder og kontorleder, Kilde: Intervju med ti skoler, spørreundersøkelse til rektorer, Oversikt over ledelsen fra rektorer; Hartmark analyse

Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder. Utdanning- og barnevernsavdelingen TILSYNSRAPPORT. Skolebasert vurdering. Felles nasjonalt tilsyn 2016

Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder. Utdanning- og barnevernsavdelingen TILSYNSRAPPORT. Skolebasert vurdering. Felles nasjonalt tilsyn 2016 Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder Utdanning- og barnevernsavdelingen TILSYNSRAPPORT Skolebasert vurdering Felles nasjonalt tilsyn 2016 Vennesla kommune Vennesla ungdomsskole TIL: Vennesla kommune VÅR

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Skolebasert vurdering. Vest-Agder fylkeskommune - Kvadraturen skolesenter

TILSYNSRAPPORT. Skolebasert vurdering. Vest-Agder fylkeskommune - Kvadraturen skolesenter TILSYNSRAPPORT Skolebasert vurdering Vest-Agder fylkeskommune - Kvadraturen skolesenter Sendes til: Vest-Agder fylkeskommune ved fylkesrådmann Tine Sundtoft Vår referanse: 2016/2041 KONTAKTPERSON I FYLKESKOMMUNEN:

Detaljer

Ledelse i skolen. Krav og forventninger til en rektor

Ledelse i skolen. Krav og forventninger til en rektor Ledelse i skolen Krav og forventninger til en rektor Innledning Skoleledelsen, med rektor i spissen, kan ha stor positiv innvirkning på læringsmiljøet og elevenes læringsutbytte. Dette forutsetter utøvelse

Detaljer

Kommunalt plansystem. Nes kommune Akershus

Kommunalt plansystem. Nes kommune Akershus Kommunalt plansystem Nes kommune Akershus VEDATT I NES KOMMUNSTYRE 14.10. 2014 1 Innhold 1. Innledning... 3 2. Plansystemet... 3 2.1. Sammenhengen mellom planene... 3 2.2. Planlegging... 4 2.2.1 Planstrategien...

Detaljer

Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune

Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune Utdanningsavdelingen Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune Foto: Vennesla vgs. (øverst venstre), Kvadraturen skolesenter (nederst), utdanningsavdelingen (høyre) Vest-Agder

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 DEL A: SKOLEEIERS STRATEGIPLAN INNLEDNING Bakgrunn Kommunestyret er Jfr. Opplæringsloven 13-10 den formelle skoleeieren og ansvarlig for at kravene i opplæringsloven

Detaljer

1. Forord. Lykke til videre med beredskapsarbeidet.

1. Forord. Lykke til videre med beredskapsarbeidet. 1. Forord Oppland fylkeskommune ser behovet for en «Veileder i krise- og beredskapsarbeid» til støtte for det arbeidet som skal gjennomføres i alle enheter. Veilederen er et arbeidsgrunnlag og verktøy

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012-2016 DEL B INNLEDNING Bakgrunn Strategiplan for Lillehammerskolen er et plan- og styringsverktøy for skolene i Lillehammer. Her tydeliggjøres visjonene og strategiene

Detaljer

Rollebeskrivelser - lederfunksjoner ved Sam Eyde videregående skole

Rollebeskrivelser - lederfunksjoner ved Sam Eyde videregående skole Rollebeskrivelser - lederfunksjoner ved Sam Eyde videregående skole Felles for alle rollene beskrevet i dette dokumentet er at de er rektors forlengede arm i organisasjonen. Øverste formål for alle rollene

Detaljer

Stillingsvurderingssystem for Fylkesmannen i Oppland

Stillingsvurderingssystem for Fylkesmannen i Oppland Stillingsvurderingssystem for Fylkesmannen i Oppland 17.06. 2013. Stillingsvurderingssystemet er en del av embetets lokale lønnspolitikk og er et verktøy for å kunne: drive systematisk og målrettet personalplanlegging

Detaljer

Kompetanse 2015-18. Rådmannens innstilling 26. februar 2015

Kompetanse 2015-18. Rådmannens innstilling 26. februar 2015 Kompetanse 2015-18 Rådmannens innstilling 26. februar 2015 Du kan ikke lære et menneske noe, du kan bare hjelpe det l å oppdage det i seg selv. Galileo Galilei (1564 1642) 1. Innledning... 2 2. Kompetanse...

Detaljer

Strategisk plan Garnes skule

Strategisk plan Garnes skule Strategisk plan Garnes skule 2012-2016 1. Skolens verdigrunnlag Garnes skule vil være en «triveleg kunnskapsskule» Dette konkretiseres gjennom skolen sitt elevsyn og læringssyn. Vårt elevsyn Elevene er

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Skolebasert vurdering. Aust-Agder fylkeskommune Arendal videregående skole. TIL: Aust-Agder fylkeskommune VÅR REFERANSE: 2016/10197

TILSYNSRAPPORT. Skolebasert vurdering. Aust-Agder fylkeskommune Arendal videregående skole. TIL: Aust-Agder fylkeskommune VÅR REFERANSE: 2016/10197 TILSYNSRAPPORT Skolebasert vurdering Aust-Agder fylkeskommune Arendal videregående skole TIL: Aust-Agder fylkeskommune VÅR REFERANSE: 2016/10197 KONTAKTPERSON I FYLKESKOMMUNEN: Seksjonsleder Karen Grundesen

Detaljer

Søknad til Skoleeierprisen for 2016

Søknad til Skoleeierprisen for 2016 Søknad til Skoleeierprisen for 2016 Haugesund kommune søker herved på Skoleeierprisen 2016. Haugesund kommune har de senere år gjennom flere ulike prosesser skapt et aktivt skoleeierskap som synliggjør

Detaljer

7 Økonomiske og administrative konsekvenser

7 Økonomiske og administrative konsekvenser Innhold 7 ØKONOMISKE OG ADMINISTRATIVE KONSEKVENSER 1 7.1 Generelt om samfunnsøkonomiske konsekvenser av utdanning 2 7.2 Revisjon av læreplaner for fag 2 7.2.1 Videreutvikling og endringer i læreplaner

Detaljer

God læring for alle!

God læring for alle! Pedagogisk utviklingsplan for Eidsbergskolen 2012 2016 God læring for alle! 19.09.2012 Innholdsfortegnelse: Pedagogisk utviklingsplan... 1 Innledning:... 2 Forankring i kommuneplanen for Eidsberg:... 3

Detaljer

SYSTEM FOR KVALITETSUTVIKLING AV SKOLENE SIGDAL KOMMUNE

SYSTEM FOR KVALITETSUTVIKLING AV SKOLENE SIGDAL KOMMUNE SYSTEM FOR KVALITETSUTVIKLING AV SKOLENE I SIGDAL KOMMUNE Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal sak 08/45 20.6 2008 Revidert av Kommunestyret i Sigdal i sak 11/76 2011 Innledning Arbeidet med kvalitetsutvikling

Detaljer

Saksfremlegg. Arkivsak: 09/305 Sakstittel: EVALUERING AV PROSJEKTET "ADMINISTRATIV ORGANISERING I GRATANGEN KOMMUNE

Saksfremlegg. Arkivsak: 09/305 Sakstittel: EVALUERING AV PROSJEKTET ADMINISTRATIV ORGANISERING I GRATANGEN KOMMUNE GRATANGEN KOMMUNE Saksfremlegg Arkivsak: 09/305 Sakstittel: EVALUERING AV PROSJEKTET "ADMINISTRATIV ORGANISERING I GRATANGEN KOMMUNE Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under (IKKE RØR DENNE LINJE)

Detaljer

Dialog i ledelse sentrale funn fra FIRE-prosjektet

Dialog i ledelse sentrale funn fra FIRE-prosjektet Dialog i ledelse sentrale funn fra FIRE-prosjektet Skolelederdagene 2012 Jorunn Møller og Eli Ottesen Prosjektets formål Å undersøke om det nye styrings- og forvaltningssystemet fungerer i tråd med intensjonene.

Detaljer

Høringsinnspill fra Stavangerbarnehagenes Foreldreforening

Høringsinnspill fra Stavangerbarnehagenes Foreldreforening Høringsinnspill fra Stavangerbarnehagenes Foreldreforening SBF har igjennom FAU i de ulike kommunale barnehagene fått flere innspill til denne høringen. Det er utfordrende som foreldre å skulle sette seg

Detaljer

Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016

Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016 Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... 3 1.1. MANDAT, ORGANISERING OG PROSESS... 3 1.2. STRATEGIENS OPPBYGGING OG SKOLENES OPPFØLGING... 3 1.3. FYLKESKOMMUNENS

Detaljer

ROGALAND FYLKESKOMMUNE LØNNSPOLITISK DOKUMENT

ROGALAND FYLKESKOMMUNE LØNNSPOLITISK DOKUMENT ROGALAND FYLKESKOMMUNE LØNNSPOLITISK DOKUMENT 2009 2012 1. Innledning Lønnspolitisk dokument er forankret i Rogaland fylkeskommunes arbeidsgiverstrategi og skal være retningsgivende for videre arbeid.

Detaljer

Notat. Bistandsprosjekt - Høgskolen i Nesna Andre statusrapport. Kunnskapsdepartementet Agenda Dato: 16.12.2008 Emne: Til: Fra:

Notat. Bistandsprosjekt - Høgskolen i Nesna Andre statusrapport. Kunnskapsdepartementet Agenda Dato: 16.12.2008 Emne: Til: Fra: Notat Til: Fra: Kunnskapsdepartementet Agenda Dato: 16.12.2008 Emne: Bistandsprosjekt - Høgskolen i Nesna Andre statusrapport Ut fra vår rolle i dette bistandsprosjektet som er: Kvalitetssikring av høgskolens

Detaljer

Møtedato: 29. april 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen/Oddvar Larsen Bodø, 17.4.2015

Møtedato: 29. april 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen/Oddvar Larsen Bodø, 17.4.2015 Møtedato: 29. april 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen/Oddvar Larsen Bodø, 17.4.2015 Styresak 46-2015/3 Riksrevisjonens kontroll med forvaltningen av statlige selskaper for 2013. Dokument

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tom Lassen Havnsund Arkiv: A20 &34 Arkivsaksnr.: 14/3885

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tom Lassen Havnsund Arkiv: A20 &34 Arkivsaksnr.: 14/3885 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tom Lassen Havnsund Arkiv: A20 &34 Arkivsaksnr.: 14/3885 KVALITETSSYSTEM FOR SKOLENE I MODUM Rådmannens innstilling: Saken tas til orientering Saksopplysninger: Rådmannen viser

Detaljer

Lederplattform for Lørenskog kommune

Lederplattform for Lørenskog kommune Lederplattform for Lørenskog kommune Lederplattformen skal synliggjøre hvilke forventninger som stilles til ledere og gjennom dette skape trygghet og forutsigbarhet for lederen og de som samhandler med

Detaljer

SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV

SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV Presentasjon på ledersamling, Fagavdeling barnehage og skole, Bergen 11. og 18. januar 2012 Skoleledelsen må etterspørre og stimulere til læring i det

Detaljer

NORSK KULTURSKOLERÅD PERSONALPLAN 2008-2009

NORSK KULTURSKOLERÅD PERSONALPLAN 2008-2009 NORSK KULTURSKOLERÅD PERSONALPLAN 2008-2009 INNHOLD 1. Generell del 1.1. Hensikten med en personalplan 1.2. En kort beskrivelse av organisasjonen Norsk kulturskoleråd 1.3. Mål og satsingsområder 1.4. Økonomiske

Detaljer

Dato. Sigdal kommune. Den gode skole. Utviklingsmål for grunnskolen i Sigdal. Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal

Dato. Sigdal kommune. Den gode skole. Utviklingsmål for grunnskolen i Sigdal. Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal Sigdal kommune Dato Den gode skole Utviklingsmål for grunnskolen i Sigdal 2012 2016 Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal 22.03.2012 Sigdal kommune har som skoleeier gjennomført en prosess for å fastsette

Detaljer

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring UTVIKLINGSMÅL 2012-2015 Forpliktende og regelmessig samarbeid om den enkelte elevs faglige og personlige utvikling gjennom hele opplæringsløpet bygd på systematisk

Detaljer

Mål- og resultatstyring P12 Skole

Mål- og resultatstyring P12 Skole Mål- og styring P12 Skole Virksomhet: Virksomhetsleder: Hvordan fylle ut? Spørsmål? Hallermoen skole Frode Myhre Ellingsen Det er lagt opp til at en kan fylle ut fra 1 til 5 virksomhetsmål per økonomiplanmål,

Detaljer

KVALITETSMELDING SKOLE 2013

KVALITETSMELDING SKOLE 2013 KVALITETSMELDING SKOLE 2013 Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og levekår 13.11.2013 Kommunestyret 12.12.2013 Saksbehandler: Lisbeth Marie Aasebø Arkivsaknr.: 2013/6056-5 RÅDMANNENS

Detaljer

MalemaL Liv: UTK. Rapport 4/2015. Revisjon av Sykehusapotekene HF

MalemaL Liv: UTK. Rapport 4/2015. Revisjon av Sykehusapotekene HF MalemaL Liv: UTK Rapport 4/2015 Revisjon av Sykehusapotekene HF Konsernrevisjonen Helse Sør-Øst 27.03.2015 Rapport nr. 4/2015 Revisjonsperiode Desember 2014 til mars 2015 Virksomhet Sykehusapotekene HF

Detaljer

Ansvarliggjøring av skolen

Ansvarliggjøring av skolen Ansvarliggjøring av skolen Ledelsesutfordringer og krav til kompetanse Konferanse om ledelse og kvalitet i skolen 12.- 13. februar 2009 Jorunn Møller Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Sluttrapporten

Detaljer

Ledelse av læreres læring

Ledelse av læreres læring Ledelse av læreres læring En kvalitativ undersøkelse av hvordan rektorer i tre skoler leder læreres læring i den nasjonale satsingen «Vurdering for læring». Læringsmål: Min hensikt med dagens foredrag

Detaljer

ORGANISASJONSMODELL BRØNNØYSUND VIDEREGÅENDE SKOLE

ORGANISASJONSMODELL BRØNNØYSUND VIDEREGÅENDE SKOLE ORGANISASJONSMODELL BRØNNØYSUND VIDEREGÅENDE SKOLE Ver.1.00 Side: 2 av 6 Brønnøysund videregående skole - organisatorisk oppbygging Vedlagt følger beskrivelse av skolens organisatoriske oppbygging, behandlet

Detaljer

Leka kommune 7994 Leka TILSYNSRAPPORT. Skolebasert vurdering. Leka kommune Leka barne- og ungdomsskole

Leka kommune 7994 Leka TILSYNSRAPPORT. Skolebasert vurdering. Leka kommune Leka barne- og ungdomsskole Leka kommune 7994 Leka TILSYNSRAPPORT Skolebasert vurdering Leka kommune Leka barne- og ungdomsskole 1 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning... 4 2. Om tilsynet med Leka kommune Leka barne-

Detaljer

Strategi for utdanning og kompetanseutvikling i Helse Midt-Norge

Strategi for utdanning og kompetanseutvikling i Helse Midt-Norge Strategi for utdanning og kompetanseutvikling i Helse Midt-Norge 2015-2020 Mål: o Ledere på alle nivå skal til enhver tid ha oversikt over enhetens kompetanse og kapasitet. Kompetansebehov på kort og lang

Detaljer

Skoleeierrollen. Lovverk, forventninger og systemer. Tana 10.1115 Lovisa Midtbø/Turid S. Mykkeltvedt

Skoleeierrollen. Lovverk, forventninger og systemer. Tana 10.1115 Lovisa Midtbø/Turid S. Mykkeltvedt Skoleeierrollen Lovverk, forventninger og systemer Tana 10.1115 Lovisa Midtbø/Turid S. Mykkeltvedt Mål for dagen Gi god innsikt i forventningene til skoleeierrollen i dag. Sette fokus på hvordan kommunene

Detaljer

Strategisk plan for Storforshei skole 2014-2017

Strategisk plan for Storforshei skole 2014-2017 Strategisk plan for Storforshei skole 2014-2017 Opplæringlova Kunnskapsløftet Nasjonale pol. vedtak og føringer Politisk drøfting Strategisk plan for skoleavdelinga i RK Strategisk plan på skolenivå Med

Detaljer

Strategi for pedagogisk bruk av IKT i Telemark fylkeskommune 2014-2016

Strategi for pedagogisk bruk av IKT i Telemark fylkeskommune 2014-2016 Strategi for pedagogisk bruk av IKT i Telemark fylkeskommune 2014-2016 Innledning I læreplanverket for Kunnskapsløftet er digitale ferdigheter definert som en grunnleggende ferdighet, på lik linje med

Detaljer

Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging

Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging Forberedelse til kvalitetsoppfølgingsmøte, i starten, mer en lederprosess og arbeid i ledelsen Har utviklet

Detaljer

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 04/ DRAMMEN ORGANISASJONSUTVIKLING AV LOS-OMRÅDET (LEDELSE, ORG. OG STYRING. Alt D.

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 04/ DRAMMEN ORGANISASJONSUTVIKLING AV LOS-OMRÅDET (LEDELSE, ORG. OG STYRING. Alt D. Notat Til : Partssammensatt samarbeidsutvalg Fra : Rådmannen Kopi : Vår referanse Arkivkode Sted Dato 04/06887-015 031 DRAMMEN 04.05.2005 ORGANISASJONSUTVIKLING AV LOS-OMRÅDET (LEDELSE, ORG. OG STYRING

Detaljer

Forslag til oppfølgingsansvar

Forslag til oppfølgingsansvar Innspill til oppfølging av internrevisjonens anbefalinger i rapport om Revisjon av tverrgående prosesser mellom helseforetak som har pasientreisekontor og Tiltak nr Internrevisjonens anbefaling Oppfølgingsansvar

Detaljer

Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter. Fylkesvise samlinger høsten 2013

Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter. Fylkesvise samlinger høsten 2013 Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter Fylkesvise samlinger høsten 2013 Felles fokus på Mål for samlingen lokalt arbeid med læreplaner læringsmiljø grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Li skoles strategiske plan 2012/ /16

Li skoles strategiske plan 2012/ /16 Li skoles strategiske plan 2012/13-2015/16 Innledning Den strategiske planen for Li skole er en 4-årig plan i samsvar med Plan for kvalitetsutvikling i Bergen kommune. Den bygger på nasjonale og kommunale

Detaljer

Kravspesifikasjon. Konkurranse for kjøp av gjennomgang av organisering, strukturer og rutiner i Velferdsetaten

Kravspesifikasjon. Konkurranse for kjøp av gjennomgang av organisering, strukturer og rutiner i Velferdsetaten Kravspesifikasjon Konkurranse for kjøp av gjennomgang av organisering, strukturer og rutiner i Velferdsetaten 1 Organisasjonen Velferdsetaten ble opprettet 1.1. 2012, etter en sammenslåing av Rusmiddeletaten,

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT ENDELIG TILSYNSRAPPORT Skolebasert vurdering Lillehammer kommune Smestad ungdomsskole 1 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning... 4 2. Om tilsynet med Lillehammer kommune Smestad ungdomsskole...

Detaljer

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18 Haugesundskolen Strategiplan 2014-18 STRATEGIPLAN 2014-18 Innhold Innledning side 3 Overordnet målsetting side 4 Satsingsområder, resultatmål og effektmål side 6 Strategier side 8 Kvalitetsårshjul side

Detaljer

Prosjektmandat for SAK-innkjøp

Prosjektmandat for SAK-innkjøp Prosjektmandat for SAK-innkjøp Skrevet av: Kjetil Skog og Olav Holden Filnavn: Prosjektbeskrivelse SAK innkjøp Versjon: 1 Opprettet: 12.01.2011 Sist endret: 11.04.2011 18:46:35 Sider: 8 Filnavn: 11843_1_P_O

Detaljer

Oppfølging av elever vi bekymrer oss for (Lese-skriveregneløftet)

Oppfølging av elever vi bekymrer oss for (Lese-skriveregneløftet) Grunnskolekontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 10.02.2017 10736/2017 2017/1032 Saksnummer Utvalg Møtedato Komite for Oppvekst og kultur 08.03.2017 Bystyret 30.03.2017 Oppfølging av elever

Detaljer

Drammen kommune. Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling

Drammen kommune. Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling Drammen kommune Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling Skoleeier (rådmann) Skole (rektor) Presentasjonen Del 1: Gi en oversikt over systematikken for oppfølgningen av skolene Del 2: Innføring

Detaljer

REORGANISERING. Prosess vedrørende reorganisering av Nannestad kommune

REORGANISERING. Prosess vedrørende reorganisering av Nannestad kommune REORGANISERING Prosess vedrørende reorganisering av Nannestad kommune Rådmannens ledergruppe har sett på en mulig reorganisering innenfor deler av tjenestene i Nannestad kommune. I tillegg til dette notatet

Detaljer

Implementering av utviklingsarbeid i skolen

Implementering av utviklingsarbeid i skolen Implementering av utviklingsarbeid i skolen Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Hamar 26.10.2009 Hvorfor utviklingsarbeid? Kunnskapsløftet og Stortingsmelding nr. 30 har begge som visjon å skape en bedre

Detaljer

Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter. Fylkesvise samlinger høsten 2013

Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter. Fylkesvise samlinger høsten 2013 Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter Fylkesvise samlinger høsten 2013 Mål for samlingen Felles fokus som utgangspunkt for videre lokalt arbeid: Lokalt arbeid med læreplaner

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Skolebasert vurdering. Etnedal kommune Etnedal skule

TILSYNSRAPPORT. Skolebasert vurdering. Etnedal kommune Etnedal skule TILSYNSRAPPORT Skolebasert vurdering Etnedal kommune Etnedal skule 1 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning... 4 2. Om tilsynet med Etnedal kommune Etnedal skule... 4 2.1 Fylkesmannen fører

Detaljer

Organisasjonskart med beskrivelser av ansvar og oppgaver i skolens ledelse. Nordkapp maritime fagskole og videregående skole

Organisasjonskart med beskrivelser av ansvar og oppgaver i skolens ledelse. Nordkapp maritime fagskole og videregående skole Organisasjonskart med beskrivelser av ansvar og oppgaver i skolens ledelse Nordkapp maritime fagskole og videregående skole 2 REKTOR VGS/FAGSKOLE ADM. LEDER ASSISTERENDE REKTOR RÅD- GIVER SERVICE DRIFT

Detaljer

Drammensskolen Norges beste skole. En skole der hver enkelt elev oppfyller sitt fulle faglige potensial og blir et trygt og selvstendig menneske

Drammensskolen Norges beste skole. En skole der hver enkelt elev oppfyller sitt fulle faglige potensial og blir et trygt og selvstendig menneske Drammensskolen Norges beste skole En skole der hver enkelt elev oppfyller sitt fulle faglige potensial og blir et trygt og selvstendig menneske Forankring Juni 2007 Bystyret : Ny visjon for skolene med

Detaljer

Oppstartsamtale for ny lærer

Oppstartsamtale for ny lærer Oppstartsamtale for ny lærer Innhold 1 Praktisk informasjon 1 2 Formål med oppstartssamtalen 1 3 Samtalen 2 3.1 Skolens visjon og mål 2 3.2 Ledergruppens rolle 2 3.3 Din lederrolle 2 3.4 Arbeidsmål 2 3.5

Detaljer

Implementering av Kunnskapsløftet i. Kvam herad

Implementering av Kunnskapsløftet i. Kvam herad Implementering av Kunnskapsløftet i IMTECs mandat Sentrale endringer i Kunnskapsløftet Prioriterte områder i Kompetanse for utvikling. Strategi for kompetanseopplæring i grunnopplæringen (UFD). Krav til

Detaljer

Revidert Læringsmiljø og pedagogisk analyse en modell for å løse utfordringer i skolen

Revidert Læringsmiljø og pedagogisk analyse en modell for å løse utfordringer i skolen Revidert 060110 Læringsmiljø og pedagogisk analyse en modell for å løse utfordringer i skolen Skoler som anvender LP-modellen lykkes i å utvikle både læringsmiljøet og kulturen ved skolen. Modellen involverer

Detaljer

Ola Berge Skolen i digital utvikling 2016

Ola Berge Skolen i digital utvikling 2016 Ola Berge Skolen i digital utvikling 2016 Like vilkår for IKT-bruk i skolen? Funn fra undersøkelsen Monitor skole 2016 Monitor skoleleder Om Monitor-undersøkelsene Bakgrunn for innretning på 2016- undersøkelsen

Detaljer

Oppdragsbrev for de nasjonale sentrene 2017

Oppdragsbrev for de nasjonale sentrene 2017 Oppdragsbrev for de nasjonale sentrene 2017 Innhold 1. Innledning... 2 2. Overordnede mål og målgrupper... 2 Udirs mål for 2017... 2 Målgrupper for sentrene... 3 3. Hovedoppgaver for sentrene... 3 Rammeplan-

Detaljer

Skolevandring (SKV) i bergensskolen

Skolevandring (SKV) i bergensskolen Skolevandring (SKV) i bergensskolen 1. Hva er skolevandring? 2. Hvorfor innføre SKV? 3. Hvordan ser bergensvarianten av SKV ut? 4. Prosessen videre på egen skole. 5. og noen viktige ting til slutt 1.Hva

Detaljer

Prosjektplan Strategisk personalplanlegging ved DMF

Prosjektplan Strategisk personalplanlegging ved DMF 1 Prosjektplan Strategisk personalplanlegging ved DMF Innledning I Styresak 19/07 ble NTNUs personalpolitikk vedtatt og som en oppfølging og implementering av denne ble HR-prosjektet Fra personal til HR

Detaljer

ANSVARSOMRÅDE / ARBEIDSOPPGAVER

ANSVARSOMRÅDE / ARBEIDSOPPGAVER ANSVARSOMRÅDE / ARBEIDSOPPGAVER Stilling Ansvarsområde / Rektor Strategisk ledelse (langsiktig planlegging, utdanningstilbud, hvem som skal være våre brukere i fremtiden) Skolens ansikt utad. Ledelses-

Detaljer

Fra teori til praksis. Hvordan kan skoleeier medvirke til god vurdering?

Fra teori til praksis. Hvordan kan skoleeier medvirke til god vurdering? Fra teori til praksis Hvordan kan skoleeier medvirke til god vurdering? Varaordfører Sven Olsen Haugesund kommune 08.11.2013 informasjon fra Haugesund kommune 1 God vurdering? Hvordan? Skoleeier? Budsjettramme

Detaljer

Oppfølgingsansvar iht internrevisjonen. Tiltak nr i rapport 1/2013. Internrevisjonens anbefaling

Oppfølgingsansvar iht internrevisjonen. Tiltak nr i rapport 1/2013. Internrevisjonens anbefaling Handlingsplan for oppfølging av internrevisjonens anbefalinger i rapport om Revisjon av tverrgående prosesser mellom helseforetak som har pasientreisekontor og. Tiltak nr i rapport 1/2013 Internrevisjonens

Detaljer

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede?

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Innledning/Dronning Sonjas skolepris Kunnskapsløftet Kunnskapsløftet og synshemmede St.melding nr. 16 (2006-2007)

Detaljer

Evt. forfall meldes snarest til møtesekretær på tlf. 32068300 eller til postmottak@nesbu.kommune.no. Saker til behandling

Evt. forfall meldes snarest til møtesekretær på tlf. 32068300 eller til postmottak@nesbu.kommune.no. Saker til behandling MØTEINNKALLING Administrasjonsutvalget Dato: 01.02.2016 kl. 15:00 Sted: Nes kommunehus, ordførerkontoret Arkivsak: 15/01247 Arkivkode: 033 Evt. forfall meldes snarest til møtesekretær på tlf. 32068300

Detaljer

Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014

Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014 Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014 Bakgrunn Planen er en videreføring av Strategiplan pedagogisk bruk av IKT 2008 2011 og bygger på den samme forståelse av hva pedagogisk IKT-kompetanse er, og hvordan

Detaljer

IKT-ABC. Vibeke L. Guttormsgaard, ITU, UiO Torill Wøhni, Making Waves. 08/05/2008 NKUL, Trondheim www.itu.no

IKT-ABC. Vibeke L. Guttormsgaard, ITU, UiO Torill Wøhni, Making Waves. 08/05/2008 NKUL, Trondheim www.itu.no IKT-ABC Vibeke L. Guttormsgaard, ITU, UiO Torill Wøhni, Making Waves Agenda Bakgrunn for IKT-ABC Hva forskning viser Helhetlig skoleutvikling Hva er IKT-ABC? Betydningen av IKT-strategi Praktisk oppgave:

Detaljer

Namdalseid kommunes. kvalitetssystem. etter opplæringslovens 13-10

Namdalseid kommunes. kvalitetssystem. etter opplæringslovens 13-10 Namdalseid kommunes kvalitetssystem etter opplæringslovens 13-10 August 2009 2 Bakgrunn Opplæringslovens 13-10 annet ledd sier følgende: Kommunen/fylkeskommunen og skoleeier for privat skole skal etter

Detaljer

Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen?

Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen? Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen? Forskning og annen kunnskap viser variasjoner mellom og innad i kommuner/ fylkeskommuner: Behov for tydeligere nasjonale myndigheter

Detaljer

Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal 08.09.2011. System. for kvalitetsutvikling. av skolene i Sigdal kommune

Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal 08.09.2011. System. for kvalitetsutvikling. av skolene i Sigdal kommune Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal 08.09.011 System for kvalitetsutvikling av skolene i Sigdal kommune n gode skole i sigdal den gode skole i sigdal den gode skole i sigdal den gode skole i sigdal den gode

Detaljer

Utdanningsavdelingen. Kompetanseplan for utdanningssektoren 2011-2013 Årsplan 2011. Vest-Agder Fylkeskommune

Utdanningsavdelingen. Kompetanseplan for utdanningssektoren 2011-2013 Årsplan 2011. Vest-Agder Fylkeskommune Utdanningsavdelingen Kompetanseplan for utdanningssektoren 2011-2013 Årsplan 2011 Vest-Agder Fylkeskommune Innhold Forankring... 2 Mål... 3 Kompetansestrategi for Vest-Agderskolen... 4 Etterutdanning...

Detaljer

Samordning av IKT i Kongsbergregionen Program IKT - Plan for prosjektperioden

Samordning av IKT i Kongsbergregionen Program IKT - Plan for prosjektperioden Tittel: Samordning av IKT i Kongsbergregionen Program IKT - Plan for prosjektperioden Side 1 av 11 Innholdsfortegnelse 1 BAKGRUNN... 4 2 HENSIKT... 4 3 PLAN FOR PROSJEKTPERIODEN... 4 3.1 PROSJEKT IKT S&U...

Detaljer

Rådmannens innstilling: ::: Sett inn rådmannens innstilling under denne linja

Rådmannens innstilling: ::: Sett inn rådmannens innstilling under denne linja Arkivsaksnr.: 14/2207-28 Arkivnr.: 034 Saksbehandler: kommunalsjef, Idun Eid ORGANISATORISK INNPLASSERING AV VOKSENOPPLÆRINGEN Hjemmel: Rådmannens innstilling: ::: Sett inn rådmannens innstilling under

Detaljer

Hva sammenlikner vi med? Historien Mulighetene Forventningene

Hva sammenlikner vi med? Historien Mulighetene Forventningene Rikets tilstand Hva Tilstanden er rikets til tilstand? hva? Hva sammenlikner vi med? Historien Mulighetene Forventningene Hva jeg vil si noe om ( på 22 minutter?) Tiden vi lever i Hvor digitalisert er

Detaljer

Kvaløya videregående skole

Kvaløya videregående skole Kvaløya videregående skole ORGANISERING OG ANSVAR I LEDELSEN Utgave: 6.00 Skrevet av: Snorre Bråthen Gjelder fra: 04.01.2016 Godkjent av: Snorre Bråthen Dok.id.: 2.8.1.1.1.1 Dok.type: Generelt Sidenr:

Detaljer

Sakskart til møte i Administrasjonsutvalget 04.12.2013 Møtested Schweigaardsgt. 4, Oslo, Galleriet Fylkestingssalen Møtedato 04.12.

Sakskart til møte i Administrasjonsutvalget 04.12.2013 Møtested Schweigaardsgt. 4, Oslo, Galleriet Fylkestingssalen Møtedato 04.12. Møteinnkalling Sakskart til møte i Administrasjonsutvalget 04.12.2013 Møtested Schweigaardsgt. 4, Oslo, Galleriet Fylkestingssalen Møtedato 04.12.2013 Tid 09:00 1 2 Saksliste Saksnr Tittel Saker til behandling

Detaljer

LØNNSPOLITIKK NAV FORVALTNING OMFORENT POLITIKK AV 3. JUNI 2013 LØNNSPOLITIKK FOR NAV FORVALTNING

LØNNSPOLITIKK NAV FORVALTNING OMFORENT POLITIKK AV 3. JUNI 2013 LØNNSPOLITIKK FOR NAV FORVALTNING LØNNSPOLITIKK FOR NAV FORVALTNING 1 Innhold 1 MÅL OG PRINSIPPER... 3 2 SENTRALE VIRKEMIDLER I DET LOKALE LØNNSSYSTEMET I NAV FORVALTNING... 3 2.1 Lønn ved utlysning av stilling... 3 2.2 Lønn ved tilsetting...

Detaljer

SOLVANG SKOLES PEDAGOGISKE UTVIKLINGSPLAN 2014/2015

SOLVANG SKOLES PEDAGOGISKE UTVIKLINGSPLAN 2014/2015 SOLVANG SKOLES PEDAGOGISKE UTVIKLINGSPLAN 2014/2015 Vår visjon: Nasjonale satsingsområder: Kommunale satsingsområder: Hamarskolen som merkevare Kunnskap til styrke Økt læringsutbytte og grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Utv.saksnr Utvalg Møtedato 79/16 Hovedutvalg for skole og barnehage

Utv.saksnr Utvalg Møtedato 79/16 Hovedutvalg for skole og barnehage ULLENSAKER Kommune SAKSUTSRIFT Utv.saksnr Utvalg Møtedato 79/16 Hovedutvalg for skole og barnehage 23.11.2016 HØRINGSSVAR PÅ NOU 2016:14 MER Å HENTE Vedtak Ullensaker kommune oversender høringsinnspill

Detaljer

Riktig bidrag til rett tid: Råd om fellesføringer for deltakelse i arbeidet med helhetlig vannforvaltning

Riktig bidrag til rett tid: Råd om fellesføringer for deltakelse i arbeidet med helhetlig vannforvaltning Til: Departementsgruppen for vannforskriften og vanndirektivet Fra: Direktoratsgruppen for vannforskriften og vanndirektivet Dato: 17 juni 2016 Riktig bidrag til rett tid: Råd om fellesføringer for deltakelse

Detaljer

ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Lebesby kommune

ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Lebesby kommune ARBEIDSGIVERPOLITIKK Lebesby kommune Vedtatt i Lebesby kommunestyre den 12.juni 2007 i sak 07/484 PSSAK 22/07 Ansvarlig: Kontorleder Arbeidsgiverpolitikk. 1. Innledning... 3 3 Våre grunnverdier... 5 4

Detaljer

Ledelse. i utdanningssektoren i Nord-Trøndelag. Tid for ledelse

Ledelse. i utdanningssektoren i Nord-Trøndelag. Tid for ledelse Ledelse i utdanningssektoren i Nord-Trøndelag Tid for ledelse A - Innledning Utdanningssektoren i Nord-Trøndelag har høy bevissthet og stort fokus på ledelse. Gjennom de siste årene har vi jobbet med å

Detaljer

Strategisk plan for Melvold ungdomsskole 2013

Strategisk plan for Melvold ungdomsskole 2013 plan for Melvold ungdomsskole 2013 Tema: Økonomi : ressursutnyttelse innenfor virksomhetene. Strategi- og årsplan 2012-2015 Virksomhet: Melvold Elever/foresatte Resultatindikator Personalet kommuniserer

Detaljer

Ny GIV Buskerud. FYR-prosjektet

Ny GIV Buskerud. FYR-prosjektet Ny GIV Buskerud FYR-prosjektet Innholdsfortegnelse 1 Mål og delmål... 2 1.1 Hovedmål:... 2 1.2 Delmål... 2 2 Valgt organisasjonsmodell, inkl. roller og ansvar... 2 2.1 Lærere knutepunktskolen... 2 2.2

Detaljer

Prinsipper for virksomhetsstyring i Oslo kommune

Prinsipper for virksomhetsstyring i Oslo kommune Oslo kommune Byrådsavdeling for finans Prosjekt virksomhetsstyring Prinsippnotat Prinsipper for virksomhetsstyring i Oslo kommune 22.09.2011 2 1. Innledning Prinsipper for virksomhetsstyring som presenteres

Detaljer

KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Optimale stabs- og støttetjenester

KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Optimale stabs- og støttetjenester KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Optimale stabs- og støttetjenester Veiledning til PPT en Denne PPT en er ment som et hjelpemiddel / verktøy i forbindelse med presentasjon den 17. september.

Detaljer

Høringsforslag til endringer av skoleåret for elever på Vg3 studieforberedende utdanningsprogram

Høringsforslag til endringer av skoleåret for elever på Vg3 studieforberedende utdanningsprogram Saksnr.: 2011/13238 Løpenr. 78155/2011 Klassering: Saksbehandler: Anne May Sandvik Olsen Møtebok - Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Fylkesutvalget 15.12.2011 Høringsforslag til endringer

Detaljer

Vedlegg 3 HANDLINGSPLAN FOR VIRKSOMHETSSTYRING 2017

Vedlegg 3 HANDLINGSPLAN FOR VIRKSOMHETSSTYRING 2017 Nr Handling Styringsmål/Tiltak Ansvar Frist Status 1.0 Internt styrings og kontrollmiljø: Planlegge 1.1 Følge opp ny forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten fom 1.1.. Forskriften

Detaljer

Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal

Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal Flesberg Rollag Nore og Uvdal Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal Innhold 1 Innledning... 3 2 Utviklingsområder... 4 2.1 Videreutdanning... 4 2.1.1 Flesberg kommune... 4 2.1.2

Detaljer

Handlingsplan for hovedvirkemidler for perioden 2014-2016 Det medisinsk-odontologiske fakultet, Universitetet i Bergen

Handlingsplan for hovedvirkemidler for perioden 2014-2016 Det medisinsk-odontologiske fakultet, Universitetet i Bergen Handlingsplan for hovedvirkemidler for perioden 2014-2016 Det medisinsk-odontologiske fakultet, Universitetet i Bergen 1. Forholdet til samarbeidspartnere styrke og videreutvikle samhandlingen med og være

Detaljer

STORTINGSMELDING Stortingsmelding 33 ( ) «NAV i en ny tid for arbeid og aktivitet» understreker at arbeid nå skal være første prioritet i NAV.

STORTINGSMELDING Stortingsmelding 33 ( ) «NAV i en ny tid for arbeid og aktivitet» understreker at arbeid nå skal være første prioritet i NAV. NAV NAV er inne i store endringsprosesser. Nedsatt ekspertgruppe med leder Sigrun Vågeng kom med forslag til et bedre NAV. Essensen : NAV kontorene må ha tettere kontakt med arbeidsgivere og få større

Detaljer

4.1 Tverrgående satsinger 4.2 Lederskap, kompetanse og arbeidsmiljø

4.1 Tverrgående satsinger 4.2 Lederskap, kompetanse og arbeidsmiljø 4 Langsiktig omstilling og utvikling Samfunnsutviklingen, endringen i tjenestebehovene og tilpasning til nye økonomiske rammer vil kreve interne omstillinger i kommunen. På noen områder må det satses gjennomgående

Detaljer

Rolleforståelse og rollefordeling

Rolleforståelse og rollefordeling Rolleforståelse og rollefordeling Politikk - administrasjon Arbeidsøkt 5 Rådgiver Morten Strand størst mulig fleksibilitet og ressursutnyttelse Samarbeidets prøvelser Kommunestyret bestemmer Kommuneloven

Detaljer