SØGNE KOMMUNE ÅRSMELDING 2007

Transkript

1 SØGNE KOMMUNE ÅRSMELDING 2007

2 INNHOLDSFORTEGNELSE ÅRSMELDING SØGNE KOMMUNE Regnskap Rådmannens kommentarer side 2 Enhet for servicetorg/ bibliotek side 17 Enhet for kompetanseutvikling side 21 Enhet for Pedagogisk-Psykologisk tjeneste side 24 Enhet for barnehager side 27 Sosial og barnevern side 32 Felles skole side 34 Nygård skole side 35 Lunde skole side 40 Langenes skole side 44 Tangvall skole side 48 Tinntjønn skole side 52 Enhet for helsetjenester side 56 Enhet for hjemmetjenester side 60 Enhet for institusjonstjenester side 64 Enhet for psykisk helse og habilitering. side 69 Ingeniørvesenet side 73 Enhet for kultur side 75 Eiendomsenheten side 80 Arealenheten, IKT og sentralarkiv side 83 Søgne og Songdalen brannvesen side 87 Felles rådhuset side 90 1

3 ÅRSMELDING SØGNE KOMMUNE, Økonomisk oversikt 1. REGNSKAP 2007 RÅDMANNENS KOMMENTARER Beretningen er ment å gi en innføring i kommunens økonomiske og finansielle stilling ved utgangen av For å markere utviklingstendenser, er det tatt med tall for de siste årene i tillegg til Regnskapstall for ett år blir en statisk vurdering av kommunens økonomiske stilling, mens utviklingen over tid gir en mulighet til å se regnskapet for 2007 i relasjon til tidligere år. 1.0 REGNSKAPSRESULTATET. Regnskapet for 2007 er gjort opp i balanse. For å oppnå balanse har det vært nødvendig å bruke kr ,- av fjorårets overskudd. Netto driftsresultat viser et positivt resultat på kr mill kroner. Det er anbefalt at nettodriftsresultat bør utgjøre 3,0% av driftsinntektene. For Søgne kommune utgjør netto driftsresultats andel av driftsinntektene 1,8%. Underskudd 2005, kr ,- mill., er dekket inn med kr ,- mill i 2006 og resterende kr ,- mill er dekket inn i Overskudd 2006 er disponert som følger: Balansen Driftsregnskapet Overskudd Saldert driftsbudsjettet Restoverskudd % komp. til enheter med overskudd 2006, K36/ Resterende av overskudd 2006 til underskudd enhetene

4 Analyse av driftsregnskapet i perioden Beløp i 1000 kr Driftsinntekter Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd fra staten Andre statlige overføringer Andre overføringer Inntekts- formueskatt Sum driftsinntekter Driftsutgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp varer og tjenester til produksjon Kjøp varer og tj. som erstatter prod Overføringsutgifter Avskrivninger Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Netto renter Netto avdrag Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Netto driftsresultat i % av driftsinntektene 0,06 % -3,45 % 2,37 % 1,80 % 3

5 Nøkkeltall Driftsinntekter-økning 6,50 % 1,63 % 11,37 % 7,72 % Driftsutgifter-økning 4,95 % 4,89 % 6,44 % 8,28 % Skattedekningsgrad: Skatteinntekter i % av sum driftsutgifter 43,72 % 44,73 % 45,53 % 45,21 % Rammetilskuddsgrad: Rammetilskudd i % av sum driftsutgifter 17,25 % 14,38 % 17,81 % 16,11 % Resultatgrad: Brutto driftsresultat i % av driftsinntektene -0,83 % -4,07 % 0,53 % 0,02 % Netto driftsresultat i % av driftsinntektene 0,06 % -3,45 % 2,37 % 1,80 % NETTO RESULTATGRAD Netto resultatgrad forteller hvor stor andel av driftsinntektene som kan benyttes til finansiering og avsetninger. Resultatgraden beregnes ved at man dividerer netto driftsresultat på driftsinntektene. Dersom netto resultatgrad er negativ, har kommunen ikke økonomisk bæreevne til å driftsfinansiere avsetninger. Negativ resultatgrad over flere år gir uttrykk for at kommunens økonomi er i en alvorlig ubalanse. I følge anbefalinger fra statlig tilsynsmyndighet og ut i fra sunne økonomiske prinsipper bør netto resultatgrad minimum utgjøre 3% hvert år Netto resultatgrad 0,06 % -3,45 % 2,37 % 1,80 % Netto resultatgrad har vist en markert nedgang i årene etter 2001 og var sågar negativ i 2003 og Merverdikompensasjon gav en liten forbedring i 2004, mens 2005 gir virkelig grunn til bekymring. Det betyr at kommunens handlefrihet til å foreta nye investeringer og/eller sette i gang nye driftstiltak er svært reduserte de senere år. Nevnte forhold sammen med et forholdsvis høyt investeringsnivå og dermed stadig økende lånegjeld, innebærer at kommunen er mer sårbar overfor reduksjoner i inntekter som følge av endrede rammebetingelser fra staten og økonomiske tilbakeslag generelt sett. Finansiering av investeringene med eksterne lån begrenser den økonomiske handlefrihet i flere år fremover. 4

6 Søgne kommunes resultatgrad for 2005 er urovekkende lav. For 2006 har en redusert avdragsutgifter med 6,586 mill i forhold til Likeens har en hatt gode finansinntekter, gunstig premieavvik pensjonsforsikring og som kommuner flest vært velsignet med god skatteinngang. Reduserte avdragsutgifter kan forsvares ut fra en miniumsberegning gitt i kommunale forskrifter, men kan ikke sies å være økonomisk fornuftig sett på bakgrunn av kommunens totale lånegjeld. Rente- og avdrag innvirker direkte på kommunens netto driftsresultat. Utviklingen på avdrag i forhold til kommunens totale lånegjeld som belaster kommunen, er som følger: Tall i hele 1000, Total lånegjeld Betalte avdrag Tabellen overfor gir oss utviklingen i total lånegjeld og betalte avdrag de senere år. Netto driftsresultat er brutto driftsresultat redusert med rente- og avdragsutgifter. Hvis kommunen i 2006 og 2007 hadde betalt avdrag som i opprinnelig nedbetalingsplan, ville vi i 2006 hatt et netto driftsresultat på ca kr. 2,0 mill og for 2007 ca kr. 0,5 mill. Således ville en ikke kunne dekket inn underskuddet for Reduserte frie inntekter, mindre merverdiavgiftkompensasjon og først og fremst budsjettoverskridelser på de ulike enheter/ansvar gjør at netto resultatgrad reduseres i 2007 i forhold til

7 Kommunen har redusert avdrag med kr. 6,6 mill i Reduserte avdrag virker direkte inn på netto driftsresultat. Søgne kommune har i 2006 et netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter på 2,37% i forhold til landsgjennomsnittet på 5,2%. DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSUTGIFTER Nedenfor er det gitt en oversikt over utviklingen i driftsutgifter og driftsinntekter eksklusiv renter og avdrag for årene 2004 til 2007, målt i løpende kroner. Alle tallene i denne årsmeldingen er hentet fra kommunens regnskap. Tallene er i hele Driftsinntekter Driftsutgifter Brutto driftsresultat Tabellen brukes for å illustrere utviklingen i kommunens løpende driftsinntekter og utgifter. Kommunens brutto driftsresultat er positivt i Brutto driftsresultat fremkommer som forskjellen mellom de samlede driftsinntekter og driftsutgifter. Begrepet viser oss hva som er igjen av driftsutgiftene, etter at utgiftene som er direkte knyttet til produksjon av kommunale 6

8 varer og tjenester er trukket fra. Etter kommunelovens bestemmelser må brutto driftsresultat minst dekke netto renter og avdrag og eventuelt tidligere regnskapsunderskudd. SKATTEDEKNINGSGRAD OG RAMMETILSKUDDSGRAD Skattedekningsgraden viser hvor stor andel av kommunens driftsutgifter som dekkes av skatteinntektene, og gir dermed uttrykk for hvilken betydning skatteinntektene har for finansieringen av den løpende drift. Desto lavere kommunens skattedekningsgrad er, desto mer avhengig er kommunen av andre inntekter. Tilsvarende viser rammetilskuddsgraden hvor stor andel av driftsutgiftene som dekkes av rammetilskuddet fra staten, og dermed rammetilskuddets betydning for finansieringen av driften. Nedenfor gis en oversikt over skattedekningsgraden og rammetilskuddsgraden samt samlet betydning for perioden Skattedekningsgrad 43,71 % 44,73 % 45,53 % 45,21 % Rammetilskuddsgrad 17,25 % 14,38 % 17,81 % 16,11 % Samlet 60,96 % 59,11 % 63,34 % 61,32 % Skattedekningsgraden er marginalt forbedret i 2006 for så å svekkes litt i For hver krone i driftsutgifter finansieres kun 45,21 øre med skatt fra egne innbyggere. Vi er blitt relativt sett mer avhengig av andre inntektskilder. Rammetilskudd er den viktigste av disse finansieringskildene, men også brukerbetalinger, finansinntekter og andre tilskudd/refusjoner er viktige for Søgne kommune. I følgende tabell gis en oversikt over merforbruk/besparing opp mot revidert budsjett for de ulike enhetene. Enkelte av overskridelsene vil bli kommentert, men det vises i stor grad til årsrapportene fra enhetene. Disposisjoner gjort i forbindelse med årsavslutningen vil bli kommentert etter tabelloppstillingen. 7

9 Resultat for enhetene Enhet Enhet Regnskap 2007 Budsjett 2007 Rev. Budsjett Avvik 112 Servicetorg/Bibliotek , , , , Enhet for PP-tjeneste , , , , Sosial- og barneverntjenesten , , , , Enhet for barnehager , , , , Enhet for kompetanseutvikling , , , , Nygård skole , , , , Lunde skole , , , , Langenes skole , , , , Tånevig skole 2 300,03 0,00 0, , Tangvall skole , , , , Tinntjønn skole , , , , Enhet for helsetjenester , , , , Enhet for institusjonstjenester , , , , Enhet for hjemmetjenester , , , ,00 Enhet for psykisk helsearbeid og 550 habilitering , , , , Kultur , , , , Ingeniørvesenet , , , , Arealenheten , , , ,00 Søgne og Songdalen 750 brannvesen , , , , Eiendomsenhet , , , , Plansjefen , , , , Fellesutg. skole , , , , Øvrige ansvar sentraladm , , , , Skatt mv , , , ,00 0,00 0,00 0,00 0,00 Det er i forbindelse med årsavslutningen gjort disposisjoner som følger. Kommunestyret vedtok i sak vedrørende årsmelding 2006 at de ulike enhetene med overskudd i 2006 skulle få med seg 50% av overskuddet. Videre at følgende enheter: Servicetorg/Bibliotek Lunde skole Langenes skole Tinntjønn skole skulle dekke inn underskuddet for Resterende skulle gå til inndekning av et eventuelt underskudd for Viser til tabell side 1. Enhetene med underskudd for 2006 er i henhold til vedtak belastet revidert budsjett Merutgifter/mindreutgifter til pensjonsordningene med tillegg av arbeidsgiveravgift er ført på de ulike resultatansvar. Merinntekter på grunn av pensjon, vil enhetene ikke kunne regne med inklusive i et eventuelt overskudd som er vedtatt overført i sin helhet. På ansvar 11910, som sorterer under øvrige ansvar sentraladministrasjonen, er premieavviket ført for regnskapsåret Søgne kommune har i brev av fått beskjed om at kommunen p.g.a. beregningsfeil, vil bli ytterligere belastet for 1,8 mill. for regnskapsåret Det foreslås at det brukes 8

10 tilsvarende beløp av premiefondet i forsikringsordningen overfor Vital i Det har ingen innvirkning på regnskapsresultatet, og Vital forsvarer bruken av premiefondet i 2008 med at selskapet har gitt ekstraordinær god avkastning i I tråd med Vitals forslag foreslår rådmannen at inndekning skjer med bruk av premiefond. Ingeniørvesenet står oppført med underskudd på kr. 2,1 mill. Dette skyldes i stor grad underskudd på gjenvinningsstasjonen og store brøyteutgifter. Kommunen har følgende bundne fond på VAR-området til saldering av eventuelt underskudd på områdene vann/avløp. Avløpsfondet er på kr ,- og overskudd vann er på kr ,-. Kommunestyret har fått årsrapport for forvaltningsfondet for Den viser en merinntekt i forhold til plassering på driftskonto i bank på kr ,- og kr ,- mer enn budsjettert for At kommunen budsjetterer med hele avkastningen på forvaltningsfondet, kan sette kommunen i en vanskelig situasjon hvis aksje- og obligasjonsmarket svikter. Viser for øvrig til egen årsmelding for forvaltningsfondet. I regnskapet for 2004 hadde kommunen ekstraordinære inntekter vedrørende merverdiavgiftskompensasjon i overkant av 12,0 mill. Godt over 10,0 mill av kompensasjonen ble brukt til å saldere driftsregnskapet dette året. Når inntekten faller bort i 2005 og kommunen ikke har satt av penger på fond som forutsatt i 2004, må en redusere aktivitetsnivået eller kompensere med andre inntekter. For 2006 har en inntektsført 5,65 mill kroner i merverdikompensasjon, noe som har tilført regnskapet en gevinst på kr ,-. For 2007 mangler en inndekning for 2,3 mill i budsjetterte inntekter for merverdiavgift. Det har i 2007 vist seg svært vanskelig og realisere større utbyggingsprosjekter innen kommunesektoren på grunn av pressede priser og liten ledig kapasitet på byggemarkedet. Totale overskridelser på de ulike enhetene er i størrelsesorden 10,6 mill, mens overskudd på andre enheter reduserer underskuddet totalt med omtrent 5,3 mill. Tallene taler for at kommunen må redusere aktivitetsnivået i forhold gitt budsjett og kommunen kan ikke fortsette å basere seg på bruk av ekstraordinære inntekter og fondsavsetninger. Ut av tabellen på side 14som viser utviklingen i kommunens fond, ser en at kommunens disposisjonsfond er redusert med 6,5 mill til kr ,- mill i tidsrommet Vesentlige endringer i forhold til revidert budsjett Sosial- og barneverntjenesten har hatt merutgifter på kr ,- Overskridelsen ble varslet i tertialrapportene, men ikke denne størrelsesorden. Skoleenhetene har en samlet underdekning på kr mill. som i stor grad skyldes Tinntjønn skole. Fellesutgifter skole har underskudd på kr ,- noe som i stor grad skyldes merutgifter til spesialundervisning privatskoler, gjesteelever og klassesprekk ved skolene fra PO-enhetene har bokført underskudd på kr ,-. Ingeniørvesenet har underdekning på vei og veilys med kr ,-, mens resterende del av total overskridelse på kr. 2,1 mill skyldes gjenvinningsstasjonen. Fellesutgifter rådhuset har underskudd på kr. 1,1mill. Premieavviket er positivt og utgjør 3,56 mill og er kommentert tidligere. Fellesutgifter på rådhuset har merutgifter på kr ,- mens resterende 3,9 mill er fordelt på flere ulike ansvar. For ytterligere kommentarer vises det til årsrapporteringen fra enhetslederne. 9

11 Kapitalregnskap 2007 Investeringer (nybygg og nyanlegg) m/finansiering de siste 4 år: Beløp i 1000 kr Note Brutto investeringer Utlån, kjøp av aksjer og andeler Diverse utgifter Avsetninger Finansieringsbehov Finansiering Fremmedkapital: Bruk av lån Tilskudd mv Tilskudd og refusjoner Andre inntekter Egenkapital: Bidrag fra årets drift Salg av fast eiendom Avdragsinnntekter mv Bruk av fond Bruk av likviditetsreserve Udekket Sum finansiering Egenfinansieringsgraden 7,43 % 14,89 % 21,82 % 25,18 % Lånefinansieringsgraden 68,54 % 45,65 % 61,12 % 62,33 % 10

12 FINANSIERING FINANSIERING AV INVESTERINGER % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % EGENKAPITAL TILSKUDD LÅN LÅNEFINANSIERINGSGRAD Lånefinansieringsgraden viser i hvilken utstrekning finansieringsbehovet i investeringsregnskapet dekkes ved bruk av lån. Desto høyere lånefinansieringsgrad, desto mer avhengig er kommunen av å finansiere investeringene ved låneopptak. Jo høyere lånefinansieringsgrad kommunen har over tid, jo mer påvirkes driften ved økte kapitalutgifter (renter og avdrag). Lånefinansieringsgraden bør ikke overstige 70%. I perioden har lånefinansieringsgraden vært som følger: Lånefinansieringsgraden 68,54 % 45,65 % 61,12 % 62,33 % Det er i utgangspunktet vanskelig å sammenligne år for år i denne perioden, men en bør merke seg følgende; Investeringstilskudd fra Husbanken vedrørende sykehjem og utbetaling av spillemidler til diverse prosjekt, reduserer lånefinansieringsgraden i Kommunen står foran stort låneopptak også i 2008 og 2009, mens låneopptakene i følge økonomiplanen for er redusert for de resterende årene. Nå blir utfordringene flyttet til driften i form av større rente og avdragsutgifter i tillegg til vedlikeholdskostnader for de ulike nybyggene. Kommunens aksjer og andeler: Aksjeporteføljen til Søgne kommune består av aksjer i de vernede bedriftene Songvaar Industrier A.S og Varodd A.S. Motivet for aksjekjøpet hos nevnte firma er av samfunnsmessig karakter og kommunen har ikke plassert penger i aksjer/andeler av profitthensyn. Søgne kommune eier 1,59% av Agder Energi AS noe som tilsvarer aksjer av bokført verdi kr. 1000,-. Pålydende er i løpet av 2006 skrevet ned til kr. 750,- Kommunen eier 30,67% av tomteselskapet Torvmoen AS. Se nærmere spesifikasjon note 5 til årsregnskapet. 11

13 Kommunens utlån Utlånene utgjør pr ca. 52,54 mill. kr. og har følgende sammensetning: Beløp i 1000 kr Kommunale bedrifter mv kr Utlån husbankmidler (Startlån) « Lån i.h.h.t. sosiallovgivningen «359.- Sum utlån kr Når det gjelder kommunale etableringslån/startlån har kommunen i 2007 ikke regnskapsført tap. Til å møte fremtidige tap har kommunen avsatt kr ,- etter ny ordning. (20% avsetning av boligtilskudd tilpasning/etablering). Ekstraordinære innbetalinger fra låntagerne benyttes til å redusere kommunens lån i Husbanken. Innbetalingene skal føres i investeringsregnskapet og kan ikke benyttes til drift. For 2007 utgjør ekstraordinære innbetalinger kr mill. Under kommunale lån mv er oppført innfrielsen av garanti i tilknytning til Kristiansand og Søgne rideklubb med kr ,-. Beløpet har stått som et rente og avdragsfritt lån. Beløpet ble ettergitt i kommunestyret like før årsskiftet og en vil slette pant og deretter føre bort lånet. Lånet føres mot kapitalkonto og får ingen resultatmessig virkning. Kommunens lånegjeld: I hele 1000 kr Total lånegjeld Innlån Husbanken Netto lånegjeld (Kr mill ble tatt opp som likviditetslån i 2004, budsjett 2005) Med lånegjeld er det tatt utgangspunkt i kommunens langsiktige lån eksklusiv låneopptak i Husbanken til videreutlån. Dette er kalt netto lånegjeld. Lånegjelden er så målt pr innbygger (målt i hele kroner) og i forhold til driftsinntektene i perioden : Lånegjeld pr innbygger Lånegjeld i % av driftsinntektene 107,75 % 104,37 % 101,56 % 103,35 % Tabellen viser at lånegjelden pr. innbygger i perioden er økt nesten 10%. Samtidig ligger lånegjeld i % av driftsinntekter i overkant av 100%. Begge måltallene er meget betenkelige. Etter 1997 er det innført egne låne/tilskuddsordninger for bygging av omsorgsboliger og institusjoner og for skolebygg. Ordningene medfører at kommunene må ta opp lån til bygging 12

14 av boliger/institusjoner. For Søgne sitt vedkommende betyr dette kraftige låneopptak. Til sammenligning gir staten tilskudd i forhold til nye enheter. Tilskuddene porsjoneres imidlertid ut over 30 år! Imidlertid bidrar staten ikke med fullfinansiering av nye sykehjem og omsorgsboliger, slik at det må skaffes handlingsrom i driften til å ta kommunens egenandel. For ordensskyld dekkes løpende renteutgifter (iht gitt finansieringsramme) i forhold til utviklingen i flytende renter. I tillegg har Søgne kommune de siste årene gjort betydelige investeringer i vann/kloakk. Investeringene i disse sektorene betales igjen med avgifter dette medfører at gjelden ikke belaster den kommunale driften, men låneopptakene som er foretatt til anleggene er med i nøkkeltallet over. Netto lånegjeld er gjelden som belaster kommunekassa med renter og avdragsutgifter. Renter og avdrag på Husbanklån til videre utlån skal dekkes med innbetalte renter og avdrag fra lånetakerne. Søgne kommune har ved utgangen av 2007 nesten 70% av låneporteføljen som flytende lån. Gjennomsnittlig flytende rente lå like før årsskiftet på 5,85%. Kommunen vil være svært følsom for en eventuelle renteøkninger. Resterende lån er lån med fastrenter og varierer ut fra rentebindingstid og tidspunkt for låneopptak. Økte kapitalutgifter vil direkte påvirke kommunens driftsnivå og handlefrihet i negativ retning. Kostratall 2007: Pensjonsforpliktelsene er inklusive i sammenligningstallene, men grafen illustrerer utviklingen av langsiktig gjeld. Gruppe 07 er kommuner det er naturlig for Søgne kommune å sammenligne seg med. 13

15 KOMMUNE STAT RAPPORTERING (KOSTRA) KOSTRA er et nasjonalt informasjonssystem for frembringing av styringsinformasjon om kommunal virksomhet. Informasjonen om kommunale tjenester og bruken av ressurser på ulike tjenesteområder registreres og sammenstilles på en måte som er relevant og interessant for beslutningstakere både nasjonalt og lokalt. Informasjonen skal tjene til bedre grunnlag for analyse, planlegging og styring, herunder gi grunnlag for å vurdere om nasjonale mål oppnås. KOSTRA tar sikte på forenkling av innrapporteringen fra kommunesektoren til staten med utgangspunkt i prinsippene om at dataene i størst mulig grad skal være nyttige for både kommunesektoren og staten og at dataene bare skal registreres en gang med sikte på anvendelse flere ganger. KOSTRA har som mål å bringe fram relevant, pålitelig, aktuell og sammenlignbar styringsinformasjon om kommunal virksomhet. Informasjonen skal gi grunnlag for bedre statlig og kommunal styring og bedre dialog mellom kommunene og innbyggerne Kommunens fond: Forskriftene for kommunale- og fylkeskommunale budsjetter og regnskaper definerer nye begreper som ubundne- eller bundne driftsfond eller ubundne- og bundne kapitalfond i stedet for «overførte bevilgninger». Det ubundne fondet i driftsregnskapet har fått betegnelsen disposisjonsfond. Til disposisjonsfond avsettes «frie kommunale midler», dvs at det ikke foreligger noe krav om bestemt bruk av midlene hjemlet i lov, forskrift, eller fra giveren eksempelvis staten. Forutsetningen for avsetning til disposisjonsfond er at etatens netto driftsramme ikke overskrides, samt at kommunens totale resultat er tilstrekkelig til å dekke avsetningen. Avsetning til bundne fond foretas av midler som kommunen ikke kan disponere fritt, jfr. budsjett og regnskapsforskriftene. Det er i lov, forskrift eller i instruks fra giveren gitt klare føringer for hva midlene skal brukes til. Eventuelle brudd på bestemmelsene innebærer at kommunen må returnere midlene. Avsetningen kan ikke strykes av kommunen ved regnskapsavslutningen uansett hvor dårlig resultat en måtte ha. Avsetningen til bundne fond skal som hovedregel foretas av formannskapet, men avsetningen kan også gjennomføres administrativt etter anmodning fra den enkelte enhet. Det følger av at ubrukte midler uansett ville måtte returneres til giveren. I årets årsoppgjør er ovennevnte regler lagt til grunn for avsetning til bundne driftsfond. Følgende oppstilling viser utviklingen av fondene: I hele kroner Bundne driftsfond Ubundne investeringsfond Bundne investeringsfond Disposisjonsfond Totalt Note 6 i årsregnskapet 14

16 Disposisjonsfond i % av driftsinntektene. I hele Disposisjonsfond Sum driftsinntekter Nøkkeltall 2,69 % 1,06 % 0,72 % 0,67 % Søgne kommune bør ha en målsetting om opparbeidelse av en større buffere i form av disposisjonsfond for å møte uforutsette utgifter eller sviktende inntekter. Kommunens likviditetsreserve: Den negative likviditetsreserven fremkommer i stor grad som følge av ikke fullførte større byggeprosjekter. Sentrumsutbyggingen på Tangvall, Tangvall-lunden og tomtekjøp av eldre dato står for en stor del av den negative likviditetsreserven. I tillegg er det gjort regnskapsmessige disposisjoner fra sentralt hold som har belastet likviditetsreserven. Periodiseringen av feriepenger i 1992, utgjør 6,3 mill av den negative likviditetsreserven. Det bør være et mål å styrke likviditetsreserven, noe som må gjøres ved å avsette deler av driftsinntektene Likviditetsreserve drift Likviditetsreserve kapital Likviditetsreserven totalt Ubundne Disposisjons Likviditets investerf fond reserve Prinsippendring drift Sum Egenkapital Endringer som følge av nye regler: Overføre prinsippendringer til egen konto "Rest" driftsdel slås sammen med disposisjonsfond "Rest" investeringsdel slås sammen med ubundne investeringsfond Egenkapital etter endringer likviditetsreserve Likviditetsreserven vil fra 2009 opphøre og en vil få en egen konto for prinsippendringer. Basert på egenkapitaltall fra 2006 vil kommunen øke opp disposisjonsfondene med den delen som er avsatt av likviditetsreserven til drift. Til gjengjeld vil det være nødvendig å ta en gjennomgang av ubundne investeringsfond. Det kan bli nødvendig å styrke likviditetsreserven kapital enten i form av eiendomssalg (lån av likviditetsreserven kapital) eller ved å låne for å dekke inn eiendomsprosjektene. (Gjelder blant annet tomt på Tangvall) 15

17 ARBEIDSMILJØ OG LIKESTILLING: LIKESTILLING Andelen kvinner og menn i Søgne kommune. I Søgne kommune er det 721 fast ansatte fordelt på 570 kvinner og 151 menn. I alt utgjør disse 517 årsverk. Kommunen følger et tradisjonelt mønster ved at de fleste kvinnene jobber i helse- og sosialenhetene, mens de fleste mennene jobber i teknisk relaterte enheter og administrasjonen. Det er 12 ingeniørstillinger på teknisk relaterte enheter. 3 av disse er besatt av kvinner. På Eiendomsenheten er det ikke ansatt kvinner i andre områder enn på renholdssiden, hvor alle er kvinner. I skolen er det flere kvinner enn menn, mens det er likt fordelt på rektorsiden. Av seks rektorer er tre kvinner. I helse- og sosialenhetene er det svært få menn. Det er ansatt 20 menn i ikke-administrative stillinger i pleie-, rehabiliterings- og omsorgsområdet. Innen habiliteringsområdet er det en jevnere fordeling av kvinner og menn. Det er i alt 22 ledere med personalansvar i Søgne kommune. Av disse er 15 menn. Rådmannens ledergruppe består av tre menn. Arbeidstid 422 kvinner og 63 menn har deltidsstilling i Søgne kommune. Arbeidsmiljøet ivaretas av HMS systemet ved bedriften. Kommunen har som mål at det skal være en arbeidsplass der det råder full likestilling mellom kvinner og menn, og at det ikke skal forekomme forskjellsbehandling på grunn av kjønn. Kim Høyer Holum Rådmann Fred-E. Gundersen Økonomisjef 16

18 Årsmelding Servicetorg/bibliotek Enhet for Servicetorg/bibliotek Enhet/ansvar: 11220, 11225,61000 Kort presentasjon av enheten: Enheten består av 10 personer fordelt på 7,5 stillinger, totalt 10 personer. Enheten bruker største delen av sine ressurser i direkte publikumskontakt i biblioteket og servicetorget. Det er en utfordring å legge til rette for fagligoppdatering når enheten skal ha åpent for publikum og har svært begrensede budsjettrammer. Reidar Løvåsen er enhetsleder. Torvald Hellum er biblioteksjef og faglig leder av biblioteket. Enheten ble opprettet 1. mai 2001 og som et ledd i prosjekt Søgne Selve servicetorget ble opprettet og må ses uavhengig av Søgne Biblioteket er lokalisert i kjelleren i rådhusbygget på Tangvall. Her kan du låne bøker, lydbøker, video, DVD (NYTT i 2003), språkkurs, CD-plater, CD-ROM og tidsskrifter. Du kan lese aviser og offentlig informasjon fra kommunen. Publikum har fri adgang til internett fra egne PC-er med egen skriver. Trenger du spesiell litteratur som vi ikke har selv, vil dette kunne skaffes fra et annet bibliotek i Norge. Tjenesten er selvsagt gratis. Biblioteket tilbyr brukervennlige internettbaserte tjenester,bl.a. MappaMi. Servicetorget i Søgne kommune er basert på prinsippet om OSK (offentlig servicekontor) med hovedvisjon en dør til det offentlige-ett telefonnummer. Åpningstider for servicetorg/bibliotek: Biblioteket: Mandag-torsdag kl , fredag kl og lørdager fra kl (perioden 1.september-31-mai). På sommeren fra 1. juli 15. august er biblioteket kun åpent på mandager, torsdager og fredager. Fra er biblioteket stengt på lørdager, grunnet budsjettmessige årsaker. Enheten er ut fra total ressursbruk en av de mest publikumsutrettede enheter i kommunen. Enhetens visjon: Søgnes portal til informasjon, veiledning og opplevelse (kvalitetshåndbok for enheten av ). Overordnede mål 2007: Opprettholde og videreutvikle en høy faglig standard på tjenesten. Virkemidler: faglig oppdatering og profesjonell kundebehandling. Krever da økte ressurser til enheten. Bidra til at Knutepunkt Sørlandets kommuner velger applikasjoner med høy faglig standard. Det vises her til IT stratergiplanen. Enheten er representert både i gruppe for valg av biblioteksystem samt internettportal og sakssystem. I gruppen for valg av biblioteksystem har der vært uenighet knyttet til valg av applikasjon. Saken er ikke sluttført. Søgne kommune ønsker ikke å gå ned på faglig standard når det gjelder applikasjon og tilbud til kommunens innbyggere. Sentral rolle i forbindelse med kvalitetsikring av kommunens internettsatsning samt bidra til realisering av kommunal felles annonsering i Fædrelandsvennen. Dette er gjennomført. Stimulere til økt bruk av bibliotekets tilbud, videreutvikle samarbeid med skolene og videreføre Litterært Forum. 17

19 Satsingsområder/prosjekt i 2007: 1. Bidra til realisering av fotoregisteringsprosjekt i Vest Agder. Søgne bibliotek har en sentral rolle i dette arbeidet. 2. Bidra i Ungdommens kommunestyres prosjekt i Hvite Russland. 3. Sikre en forsvarlig, allsidig og aktuell samling gjennom et forsterket mediebudsjett. Bibliotekets tilbud skal gjøres kjent for alle og være tilpasset alle brukergrupper. 4. Arbeidet med å styrke den generelle leseferdigheten til barn og unge må fortsette gjennom bibliotekets engasjement og initiativ på dette området. Biblioteket ønsker å videreføre litteraturformidlende lesestimuleringstiltak gjennom egne aktiviteter og via kommunens leseog skriveplan og den kulturelle skolesekken. Det settes av midler til utadrettet formidlingsarbeid rettet mot barn og ungdom. 5. Faglig oppdatering og styrking av den generelle kompetanse prioriteres. Litteratur- og referansekunnskap er de områdene som må holdes oppdatert til en hver tid. Profesjonell kundebehandling krever en bemanning som kan sitt fag. Dette betyr økte ressurser til kurs og opplæring, samt vikardekning. 6. De fysiske rammene rundt tjenesten og det fysiske arbeidsmiljøet er kritikkverdig i biblioteket. Planene for nytt bibliotek med plassering i gateplan og nytt romprogram som dekker dagens behov må videreføres. Inneklimaundersøkelse i biblioteket er gjennomført i november Innen spesielle negative resultat her. 7. Det digitale, døgnåpne biblioteket vi har i dag videreføres med stadig forbedrede publikumstjenester etter hvert som teknologien gir rom for det. Online-samarbeid med skolene er et slikt nytt tiltak når det innføres et nytt biblioteksystem på skolene. 8. Videre utvikling av døgnåpen forvaltning generelt. Enheten må være en pådriver her overfor andre enheter. 9. Servicetorget får en mer sentral rolle i forhold til byggesak og bemanning knyttet til dette. Det er etablert et byggesakskontor i 1 etg. i tilknytning til servicetorget. Positiv respons fra publikum på dette. Mål innen 4 hovedområder: 1. Resultater/tjenester (optimal operativ virksomhet/enhet, iverksetting og gjennomføring av pålagte oppgaver, oppgaver ut fra mandat, troverdighet) 1.1 Satsingsområdet/prosjektet er i samsvar med prosjektplan 1.2 Økt troverdighet i forhold til enhetens tjenesteyting 1.3 Enheten gir tjenester i samsvar med pålagte og/eller planlagte oppgaver 1.4 Enheten gir tjenester i samsvar med mandat og forventninger uttrykt i nasjonale og kommunale dokument. Tiltak: (Enheten fører selv opp tiltak i forhold til de ulike mål. Hvert mål må ha minst ett tiltak.) Fra handlingsplan kvalitetshåndbok: 1.1: Faglig oppdatering m. handlingsplan 18

20 1.2 Profesjonell kundebehandling m. handlingsplan. Tiltak: ½ dags seminar for alle i enheten før sommeren 07 i forhold til oppdatering av handlingsplanen til kvalitetshåndboka. Ikke gjennomført i 2007, grunnet bemanningsituasjonen! 2. Humankapital (mennesker, læring og utvikling) Hovedmål: Enheten er en lærende organisasjon 2.1 Enheten har rett kompetanse til rett tid 2.2 Enheten har en organisasjonskultur preget av læringsevne og læringsvilje 2.3 Enheten har en ansvarlig holdning til gjennomføring/implementering av ny kunnskap 2.4 Enheten har møteplasser 2.5 Enheten gjennomfører evaluering jevnlig 2.6: Behov for faglig oppdatering i forbindelse med etablering av nytt bibliotek og utbygging av rådhuset Tiltak: (Enheten fører selv opp tiltak i forhold til de ulike mål. Hvert mål må ha minst ett tiltak.) 2.1 Vektlegge faglig oppdatering. 2.2 Være en lærende organisasjon, dele kunnskap med hverandre. 2.3 Vektlegge faglig oppdatering. 2.4 Enheten kan bli bedre her. Det er lite felles møter i enheten. Det har vært en sosial samling til sommeren samt julebord. Biblioteket og servicetorget har hatt egne møter. Servicetorget har videre hatt nettverksamlinger med andre servicetorg i fylket. 2.5 Man søker å ta det opp jevnlig hvis der avdekkes forhold hvor enheten bl.a. ikke opptrer profesjonelt mot publikum. 2.6 Det avsettes ressurser i forhold til kompetanseutvikling m.m. i forbindelse med etablering av en felles skranke for servicetorg/bibliotek i forbindelse med utbygging av rådhuset. 3. Interne prosesser og organisering (ledelse, interne strukturer, arbeidsmiljø) 3.1 Enheten ledes i overensstemmelse med forventinger uttrykt i lover, forskrifter, nasjonale og kommunale dokumenter 3.2 Enheten opptrer profesjonelt internt og i forhold til samarbeidsparter og innbyggere/brukere/elever og foreldre 3.3 Personalpolitiske mål er tuftet på kommunens verdier (jfr. kommuneplanen) 3.4 Effektiv organisering og styring av enhetens ressurser 3.5 Enheten har et godt arbeidsmiljø 3.6 Enheten bør ha bedre informasjonssystemer Tiltak: (Enheten fører selv opp tiltak i forhold til de ulike mål. Hvert mål må ha minst ett tiltak.) 3.1: Søkes implementert i den daglige drift. 19