KLAR FOR LANDING TFK F LY K L U B B. Gressbanen på Tynset Flyplass - Arbeidsmåter og erfaringer

Transkript

1 KLAR FOR LANDING Siljansnesprosjektet Gressbanen på Tynset Flyplass - Arbeidsmåter og erfaringer TYNSET TFK 1938 F LY K L U B B

2 KLAR FOR LANDING Siljansnesprosjektet Gressbanen på Tynset Flyplass - Arbeidsmåter og erfaringer Siljansnesprosjektet er et interregionalt samarbeidsprosjekt mellom Siljansnes Flyklubb i Sverige, og Tynset Flyklubb i Norge med hensikt å samle erfaringer rundt opparbeidelse og drift / vedlikehold av gressbaner. Siljansnes Fk. har en hovedstripe av asfalt, samt gressbane langs siden av denne. Her er det planer om en oppgradering, og erfaringer fra Tynset Fk. vil være verdifulle i denne prosessen. Tynset oppgraderte sin stripe i Litt historikk Tynset Flyklubb er en av landets eldste flyklubber stiftet i Selve flystripen ble først anlagt i samarbeid med luftforsvaret som en reserveflyplass i Flyplassen Selve flystripa er ca m. lang, og etter full oppgradering og profilering i 2001 framstår den i dag som en av landets beste gressbaner. Banen holdes oppe hele året med god dugnadsinnsats på gresslått om sommeren og brøyting på vinteren med eget utstyr. Plassen ligger gunstig plassert mellom Østlandet og Trøndelag og da den også har tankingsmuligheter, er den velegnet for mellomlandinger for trafikk nord syd. Plassen er lett å lokalisere da den ligger like ved elva Glomma, syd for Tynset. Bygninger og anlegg I løpet av de siste 30 åra har det skjedd en omfattende utbygging av flyplassen, - alt vesentlig som dugnadsarbeide. Det er bygd tre hangarer hvor det i dag er stasjonert 7 fly, og vi kan tanke både egne og besøkende fly fra et Statoilanlegg som stod ferdig i Fra 2002 til 2005 har klubbens medlemmer nedlagt et imponerende dugnadsarbeide og bygd nytt klubbhus som vil dekke klubbens behov langt framover. Klubben fikk egen skoletillatelse i 2005, - er med i Flytjenesten og flyr SAR og skogbrann-overvåking. Utgangspunkt for oppgradering av stripa Flyplassen ligger ved bredden av Glomma (elv) og grunnforholdene er gammel elvebunn med fin sand og silt. Da stripa ble anlagt første gangen ble bakken ryddet og planert, og stripa fikk en liten bueform og led en tid under tilnavnet Banana Airfield. Selve bananformen var lite problematisk, derimot var den flate overflaten vanskelig å tørke opp under snøsmeltingen om våren,

3 Moderne landbruksredskap er effektive, og dette arbeidet kan bøndene godt! og all aktivitet måtte bero inntil stripas bæreevne ble god nok etter teleløsningen. Opptørkingen ble ytterlig forsinket da brøytekantene kunne ligge lenge utover våren og sendte smeltevann utover stripa. Det ble da bestemt at klubben skulle satse på en full renovering av rullebanen hvor oppretting og profilering ble hovedarbeidet. Filosofien, - som senere forøvrig skulle vise seg å stemme var den at ved å legge en tverrprofil på ca. en halv meters høyde på stripa, skulle dette medføre at smeltevannet fra brøytekantene om våren ville renne ut til sidene og tillate stripas midtre del å tørke opp raskere. Å rette opp stripa i lengderetningen var også en naturlig prosess i dette arbeidet. Oppstart av arbeidet For en liten klubb var det forestående arbeidet et stort løft både økonomisk og arbeidsmessig, men dugnadsviljen var god og med utsikt til en langt bedre landingsbane var motivasjonen høy. Det var innen klubben kompetanse både på anlegg og maskiner og slikt kommer godt med. For hovedarbeidet ble det innleid bulldozer med stor kapasitet samt en maskinkjører som kunne sine saker. Masse ble kjørt inn fra sidene og avrenningsgrøfter ut til elva ble laget. Etter at hele banens lengde var bygd opp, ble finjusteringen gjort med veihøvel. Også her hadde klubben et medlem som stod for denne del av jobben, og etterkontroll viste en høydevariasjon på hele banens lengde på snaut en meter, noe som må sies å være svært bra. En buet profil på en halv meter skulle sikre god avrenning til sidene. Tromling/valsing sørget for at massen ble tilstrekkelig komprimert, og slodding samt harving av topplaget la grunnlaget for gjødsling og såing. Her var klubbens egne medlemmer med jordbruksbakgrunn og eget utstyr gode å ty til. Banebredden ble satt til 30m. For gjødsling ble det brukt fullgjødsel. Gressfrøet var av en god kvalitet som egnet seg på dette jordsmonnet og var slitesterkt. 3

4 Gjøres stripa bred nok vil en preparering av en halvpart om gangen muliggjøre kontinuerlig aktivitet. Legg merke til tuedannelse på gammelstripa! Pleie av stripa i starten: Det skisserte arbeidet ble gjort på våren / forsommeren, noe som skulle vise seg å bli noe problematisk. Denne sommeren ble tørr, - banen uten gress ble sårbar overfor vind og det var dager da gressfrø og leirestøv stod som en sky langs stripa. Det ble forsøkt med vanning fra tankbil, men dette gjorde bare at frøene fløt opp og ble tatt av vinden. Det hele roet seg etter hvert som det ble regn, men vi hadde ikke så store forhåpninger til resultatet. Men noe kom da opp, og etter hvert ble det aktuelt å slå det nyspirte gresset. Vi disponerte traktor med skiveslåmaskin, men var svært bevisste på å ikke slå for tidlig pga. svakt rotsystem på gresset. Erfaringene med skiveslåmaskin var delte, - det skulle vise seg at en slik maskin la gresset i reker etter seg og det gresset som ble liggende under disse rekene hadde lett for å visne og råtne opp, noe som medførte felter i rullebanen uten gressvekst. Det ble derfor nødvendig med ganske hyppig slått i vekstsesongen for å unngå at det nedslåtte gresset ble så langt at det kvalte underlaget. Siden jordsmonnet var ganske karrig var det også nødvendig med ettergjødsling, noe som bør gjøres i en fuktig periode så kunstgjødselen blir løst opp i bakken uten å brenne gresset. Videre arbeide med stripa Som ventet ble ikke gressveksten så bra som vi hadde håpet på men det ble gjødslet en del og stripa ble tatt i bruk etter hvert. Slitasjen ble størst ved take-off og landing og propellstrømmen slet hardt på underlaget. Taxing ble lagt til sidene på stripa, noe som hjalp noe men det ble fort klart at mer arbeide måtte til. Problemet var at vi gjerne skulle fly også, og å stenge stripa for trafikk nok en gang var lite fristende. Noen år gikk med en stripe som ble bare mer og mer hompete og det var klart at noe måtte gjøres. Det ble et kompromiss! 4

5 Bilde nr 4 Slåmaskina ble kjøpt brukt men gjør en god jobb. Ekstra klipper felles ut på siden og gir stor klippebredde, noe som gir sterkt redusert tid for å klippe banen. Løsningen ble å dele stripa i to halvdeler på langs, noe som medførte en våken kontroll med sideroret under landingene! Denne gangen ble en gårdbruker innleid med traktor og freseutstyr, da vi ville prøve å ta vare på det øverste jordlaget som var best gjødslet. Det skulle vise seg at gresstuene som fresen ikke greide å kutte opp tilstrekkelig gjorde det vanskelig å planere godt ut etterpå, men resultatet ble brukbart etter hvert. Denne gangen ble det gjødslet godt med hønsemøkk i tillegg til ny såing. Mens vi fløy fra en rimelig smal halvpart av stripa med tunga bent i munnen, grodde gresset ved siden av ganske godt under bra værforhold. Hønsemøkk lukter ikke særlig godt og mange var skeptiske på både lukt og tilgrising. Disse forholdene var til å leve med, og siden resultatet lot til å bli bra var ikke dette noe problem. Siden vi etter hvert ble vante med en heller smal stripe for t/o og landing, fikk gresset fred til å rotfeste seg bra, noe som er en forutsetning for et godt resultat. Etter forsiktig slåing med den samme skiveslåmaskinen og fortsatt forsiktig stell, kunne vi etter hvert innlemme den grønne stripa med den etter hvert temmelig slitte og brune halvparten som var i bruk. Det ble fløyet slik et par år før den andre halvparten av stripa ble tatt. Denne gangen ble også en bonde satt på jobben, men denne gangen ville vi prøve en full opppløying av den siste stripe-halvdelen for å se om dette var mer gunstig. Med moderne landbruksredskap og dyktige folk gikk prepareringen av banen forbausende raskt unna. Etter pløying slådding og harving ble det denne gangen brukt kunstgjødsel og en anbefalt frøsort. Her brukte vi: Spire S/B vinter: 10kg,- Spire plenfrø sport: 5 kg, - Raigras IT Macho: 25 kilo. Dette ble fordelt på ca 15 mål. Som tidligere ble det fløyet fra den halvdelen av stripa som var i orden mens gresset fikk spire. Også denne sommeren ble fuktig nok, og gressveksten ble god. Det ble de samme 5

6 Den profilerte banen gir også fordeler under flomsituasjoner. Banen tørket raskt! 6 erfaringene med hensyn til skiveslåmaskinen, og en annen løsning på dette problemet ble drøftet. En brukt slåmaskin for større idrettsanlegg og golfbaner ble innkjøpt. Denne maskinen slår gresset og kaster det bedre utover, noe som skulle vise seg å passe godt til vårt formål. Tidligere hadde klubben vært avhengig av at et klubbmedlem brukte sin egen traktor til slåtten og således blitt mye belastet med dette arbeidet. Nå kunne flere i klubben dele på dette arbeidet og samtidig slå gresset når det passet. Dette var en stor framgang! I stedet for rader med slått gress som ødela underlaget, virker nå det fordelte gresset som gjødsel for å bygge opp gresstorven ytterligere. Her gis også mulighet til å justere klippehøyden, slik at gresset ikke slås for kort i tørkeperioder. Vinterbrøyting Klubben disponerer innleid brøyteutstyr i form av lastebil m/ diagonalplog og en showeldozer. Før brøytingen starter om høsten/vinteren er det viktig på en gressbane at bakken får fryse skikkelig til så skader av plogskjæret unngås. For ytterligere å bedre dette er det gunstig å tromle ned de første snøfallene med enten en trommel eller slådd, dette for å danne en fast bæreflate for plogen samt å gi frosten bedre mulighet til å gå ned i bakken. Nysnø som legger seg på bakken isolerer som kjent godt, dette unngås mye med komprimering av snøen. Banens sidekanter markeres av brøytestikker med refleks, noe som letter brøytingen i mørke. Første brøytingen gjøres ut til full bredde av stripa, - avhengig av hvor mye snø som kommer vil banebredden naturlig nok krympe inn noe utover vinteren. Før banen ble profilert var vi ofte plaget av at rullebanen ble islagt, - dette problemet er blitt mye bedre da vannet renner av banen under smelteperioder. Siden høsten ofte er forholdsvis tørr vil det ikke samle seg mye

7 fukt i selve rullebanen gjennom vinteren, og da snøsmeltingen om våren ikke kommer inn på banen tørker denne forholdsvis raskt opp og muliggjør ganske stor kontinuitet i flyaktiviteten. Også i flomsituasjoner virker profileringen gunstig. Merking av stripa På vinteren med snø er stripa merket med brøytestikker, - ev. kvister. På sommeren settes det ut røde merkekjegler med refleksbånd. Det siste har vist seg svært effektivt under landing i dårlig lys, da flyets landingslys gir god refleks fra kjeglene. I tillegg er det satt opp skilter for lengdeangivelse av resterende banelengde og baneretninger. Vedlikeholdsarbeide: Det anbefales å ettergjødsle stripa jevnlig, - for eksempel hvert 2. år for å opprettholde god gressvekst. Huller og sår etter vinteren bør sås i før vind og propellstrøm får tak. Det kan være en god regel at all taxing foretas langs kantene, og pilotene kan søke å unngå partier på stripa som begynner å vise slitasje. Særlig om våren bør det utvises varsomhet, det skal lite til for å lage en skade i dekket som det tar lang tid å reparere. Et annet forhold som også er viktig å ta hensyn til er dannelsen av tuer. Disse ser ut til å danne sitt eget samfunn og kan vokse seg ganske store, noe som gir en humpete overflate. Særlig vil denne tue-veksten danne seg på steder som har skade, - botemiddelet kan være å stille plogen noe lavere på vinteren for derved å kappe hodet av tuene mens de er frosset. På sommeren kan valsing med en tung valse være en god løsning for å få en jevn flate. En god gressbane er en fornøyelse å operere fra når den er i god stand, dette bør alle brukere ta et medansvar for. Oppsummering konklusjoner: 1: Profilering av stripa er viktig for god avrenning. Dette ivaretar banens bæreevne. 2: Vær nøye med god gjødsling samt tidspunkt for dette. Ta jordprøver. 3: Velg en kraftig frøsort som egner seg for jordsmonnet. Søk råd hos fagfolk. 4: La det nysådde partiet få tilstrekkelig ro til grasrota er skikkelig utviklet. 5: Reparer skadde partier raskt før vind og propellstrøm eroderer partiene. 6: Ikke la gresset vokse for høyt mellom klippingen. Furer av slått gress kveler veksten. 7: Vær forsiktig med den første snøbrøytinga. Sørg for at bakken er frosset til. 8: Bruk sidene av stripa til taxing. Dette sparer gresset mye. Have a pleasant flight! Banekommiteen for Tynset flyplass: Jon B. Wintervold form. Ola B. Aakrann Steinar Myren. Tynset Flyklubb, 3/ Svein Ellingvåg sekr. 7

8 Vil du vite mer om Tynset flyklubb, så gå inn på vår hjemmeside: Der vil du også finne adresser og telefonnr. og muligheter til å ta kontakt! Prosjektet er utført i samarbeid med: