(Teksten er primært ment for muntlig fremføring med vestlandsk dialekt, og kan derfor avvike noe fra norsk rettskrivning)

Transkript

1 (Teksten er primært ment for muntlig fremføring med vestlandsk dialekt, og kan derfor avvike noe fra norsk rettskrivning) Ny teknologi e alltid fascinerende. Ny teknologi gjer løfte om å løyse mange av dei problema som næringa har i dag. Ny teknologi for lukka anlegg blir utvikla både i Norge og i utlandet. Kan den her teknologien bli konkurransedyktig? 1

2 Eg e her som økonom. For å helle litt litt kaldt vatten i årene på dei mest teknologioptimistiske blant oss Vil dei her konseptene overleve? Kan dei erstatte, eller supplementere, eksisterande teknologi? Eg ska peke på en del av dei økonomiske realitetene lukka anlegg står overfor 2

3 Det notbaserte konseptet vi har brukt i oppdrettsnæringa sida tidlig på 70- tallet e velprøvd, og veldig effektivt. Det e basert på naturgitte fortrinn, med djupe fjorda og sterk strøm Men i dag e óg teknologi, automatisering og ikkje minst skala på drifta viktige forklaringa på suksessen 3

4 Det e blant anna den effektiviteten vi ser i dagens oppdrett som skiller oss fra konkurrentane. Vi har konkurrenta som har bedre biologiske resultat enn oss, som her på Færøyane, med lavare dødelighet, bedre fôrfaktor og bedre tilvekst. Men sjøl på Færøyane e dei langt fra like effektive som vi e i Norge. Dei har 160-metringa, men bare 10 meter djupe nøte. Vi ser ulik teknologisk modenhet, ulike naturgitte forhold 4

5 Men, og her e noken store men. Næringa har utfordring med veksande kostnada, blant anna på grunn av sjukdom og lus PÅ den andre sida: det er fõr som forklara møkje av kostnadsøkninga, og fôrkostnaden øka sjølsagt for alle konsept 5

6 Begrensa vekstpotensiale, sterk kostnadsøkning, sjukdomsproblema (her representert ved teknologi for avlusing) Det e noke av det som åpna for ny teknologi, nye løsninger som kan løyse noken av dei problema næringa har i dag Men de e ikkje ei enkel oppgave å erstatte åpne anlegg 6

7 Det geniale med den åpne merda e enkelheten som gir lave investeringskostnada Ei merd på 160 meter kosta 2 milliona, og på en stor lokalitet har en kanskje 10 sånne. Og sjøl om en legge te kostnada te fôrflåte, arbeidsbåt, fortøyninga osv, så kan en stor lokalitet være operativ for rundt 50 milliona. Då kan du sette ut inntil 2 million fisk, og kan produsere inntil tonn på en sånn lokalitet, på ett og et halvt te to år. 7

8 For lukka anlegg e investeringskostnada ei heilt anna historie Der finst mange konsept under utprøving i dag, med et stort spenn i investeringskostnada Men for enkelhets skyld: vi antar en kostnad på rundt 5000 per kubikk for lukka anlegg i sjø, og kanskje rundt for landbaserte. 8

9 Landbaserte anlegg kan og må byggast møkje større enn det vi hittil har gjort for smolt. Det betyr óg at slike anlegg kjeme til å ta plass. Her e litt stora tanka under bygging, for å holde postsmolt 100 sånne tanka har fremdeles mindre volum enn ei merd på 160 meter 9

10 Det e et stykke igjen til vi beherska lukka eller landbasert anlegg i stor stil. Vi har lang erfaring med smoltanlegg, men vi har mindre erfaring med landbasert oppdrett av stor fisk. Vi har fortsatt begrensa erfaring med biologien og ytelsen til stor fisk. På den positive sida har vi kalkulert inn raskare vekst, mindre dødelighet og lavare fôrfaktor Andre har meir erfaring enn oss, Atli her har 10

11 dreve resirkulering på Færøyane i 20 år Fra et økonomisk perspektiv, så mangla vi fortsatt erfaring med ka som e mulig å få til av - produksjon per m3 - Fôrfaktor - dødelighet et.c 10

12 Lukka anlegg i sjø har mange av dei samme fordelane som lanbaserte anlegg, med lavare, men likevel høge investeringskostnada Samme høge tetthet, god biologisk kontroll, redusert tap, lite lus, alge eller rømming Stor variasjon i investeringskostnad mellom disse konsepta, en viktig del av prisforskjellen ligge i kordan, og i ka grad, en behandla inntaksvatn og utslipp 11

13 En biolog vil seie at all fisken må i vatnet samtidig, og stå uten håndtering fram til slakting, det gir best kontroll på fisken sitt miljø Og det prinsippet e blitt det vanlige i åpne anlegg Som økonom ve e seie: Sorry, Mac! Det går ikkje! Økonomisk sett e vi nødt til å utnytte kapasiteten meir som det her, med hyppig slakting, og kanskje flytting av fisk for å utnytte oppdrettsvolumet Men all håndtering e risikabelt Her ser vi en viktig trade-off mellom bio-security på den eine sida, og effektivitet og økonomi på den andre 12

14 Utnyttelsen av volumet e avgjerande for kapitalkostnaden per kilo Maksimal tetthet kan være møkje høgare enn i åpne merda, gjerne 70, kanskje 120 kilo per kubikk Men møkje viktigare, fra et økonomisk perspektiv e gjennomsnittlig tetthet, Som bestemme produksjon per kubikkmeter oppdrettsvolum 130 kilo per kubikk e demonstrert allerede, kanskje e 200 realistisk 13

15 Høge investeringa gir høge kapitalkostnada per kilo Vi har estimert 2 kroner per kilo for åpne merder, men minst 5 og 8 for hhv lukka i sjø og landbasert Det høyrest møkje ut, men husk at du unngår luserelaterte kostnada på 5 NOK, kanskje 10 NOK per kilo for dei verst stilte 14

16 Så: kan oppdrett i lukka anlegg være lønnsomt? La oss illustrere det med et par kurve, for tilbud og etterspørsel Her har vi lage ei svært forenkla tilbudskurve for 2016, med Færøysk og norsk laks her nede, produsert til kroner Norge tilbød drøye 1,2 milliona tonn te et gjennomsnitt på 36 NOK. Canada, skottland og Chile litt mindre volum, te høgare kostnada. Mellom den prikka streken og tilbudskurva har vi et enormt profittområde Kordan passa lukka anlegg inn i det her bildet? Her e to viktige lærdomma: 1) Lukka anlegg trenge ikkje alltid å konkurrere med dei beste, her nede te venstre, det er nok å konkurrere med marginale produsenter, så lenge kostnadene er under prisene Det betyr óg at en bare trenge å konkurrere med dei dårligaste i Norge, dei med dei største luseplagene Og om gjennomsnittskostnaden e 36, så e der en del med godt over 40 2) Der e en stor risiko når prisene går lenger ned, og det ve dei Og ka skjer om luseproblemet blir løyst? Produksjonen vil øke, til den her kostnaden, eller lavare, og skyve dei 15

17 minst konkurransedyktige mot et tap 15

18 I 2013 gjorde vi ei analyse av nye konsept i oppdrett for Fiskeridepartementet. Vi vurderte både landbaserte anlegg, lukka anlegg i sjø og offshoreanlegg. Dei fem kurvene vise et punktestimat for kostnada, med spredning rundt. Det e stor usikkerhet om kostnada i nye konsept Den smale og høge kurva viser lita spredning i kostnadane, og et kostnadsnivå som e en god del lavare enn for noken av dei andre konseptene vi vurderte. Når eg vise den her, e det mest for å vise kor møkje som har endra seg sida

19 Vi gjorde nemlig ei liknande simulering i fjor, og med dagens kunnskap om kostnadsstrukturen for ulike teknologia, ser verden plutselig litt annerledes ut. Basis, dagens teknologi, har et møkje høgare kostnadsnivå enn før, og større spredning. Det har sammenheng med at en av dei viktigaste kostnadsdriverane, lus, e veldig ujevnt fordelt. Men det mest interessante her e to ting: at lukka anlegg i sjø kjeme best ut, og at landbaserte anlegg nærma seg det notbaserte konseptet. 17

20 Lukka anlegg e kanskje ikkje dei mest effektive endå, men der e åpninga: Den mest åpenbare muligheten e å legge meir av livssyklusen i lukka anlegg, gjennom å produsere større smolt Smoltstørrelsen har allerede økt, enkelte produsera 500 g smolt, andre vil opp te 1 kilo 18

21 Oppdrett nærmare markedet spara møkje transportkostnads der e interessante initiativ på gang i USA, for eksempel Når flyfrakta kosta 1,5 dollar, så gir lokal produksjon en åpenbar fordel Så lenge veksten i Norge e begrenset, og så lenge konsesjona gjør at det e dyrt å vekse, så kan det òg gjere landbaserte anlegg meir konkurransedyktige På den andre sida, så e det mulig å for notbaserte system å vekse, òg, både på Færøyane, Chile, Island, østkysten av Canada 19

22 Lukka anlegg har fortsatt utfordringa. I noken tilfelle har en fått maneter i inntaksvatnet. Faste struktura, sånn som Aquadome, e mindre fleksible enn en ring og ei not Med stor fisk e konsekvensane store om en mista kontrollen på fisken sitt livsmiljø Vi har fortsatt litt å lære, både om utforming og konstruksjon, og om biologi og vekstvilkår for stor fisk 20

23 Oppsummering: Take home messages: Åpne merder e, under normale forhold, ganske enkelt den mest effektive teknologien Men ei næring som e plaga av lus, og høge kostnada, gjer at mulighetane aldri har vore bedre enn no for å lykkast med lukka teknologi Sjøl landbaserte anlegg ville ha vært veldig lønnsomme dei siste åra, om dei bare hadde vært oppe å gå Det tar tid for teknologien i lukka anlegg å modne, men mulighetene e gode no! 21