Eldre og legemidler Sigurd Sparr UNN

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Eldre og legemidler Sigurd Sparr UNN"

Transkript

1 Eldre og legemidler Sigurd Sparr UNN En utfordring! September 2014

2 Disposisjon Et eksempel Litt om hvordan legemidler omsettes hos den gamle. Legemiddelbruk hos gamle Multifarmasi bivirkninger (BV)- interaksjoner De 4 prinsipper!

3 Kasuistikk 83 år gml F. Ø.hj. Pga magesmerter, vektap og gjentatte fall. Har kjent hjertesykdom, atrieflimmer og svikt, høyt BT, angina, KOLS, diabetes, osteoporose, urge-inkontinenes, kneleddsartrose, søvnvansker, lett mental svikt.

4 Funn: Kalde hender og føtter. BT 115/63 Forvirret Ureglm.puls som ved atrieflimmer, 56 Hgb: 9,7, kreat.122, Na. 128, K. 5,9

5 Medikamenter: Renitec comp 1x1 Furix 40 mg x1 Selo-Zok 100 mg x1 Spirix 25 mg x 1 Marevan etter liste Zocor 20 mg x1 Monoket OD 50 mg x 1 Detrusitol 4 mg x1

6 Mer med.: Fosamax 10 mg x1 Insulin Insulatard i.e. Glucophage 500 mg x 2 Naprosyn 250 mg x 2 Atrovent 0,1 mg/ventoline 1mg på forstøver Imovane 5 mg vesp. Paralgin forte 1 tabl. X 2 Nobligan 50 mg ved behov.

7 Aldring av betydning for legemiddelomsetning Absorpsjon Litt farmakodynamikk Litt farmakokinetikk

8 Absorpsjon (Del av kinetikken) Litt dårligere. Samtidig litt langsommere tarmpassasje (perorale med.) First pass effect som hos andre, men leverens omsetningshastighet går ned Nettoresultat: Ingen stor forskjell

9 Farmakodynamikk Redusert receptortetthet gir økt effekt av antagonister, red. effekt av agonister Receptorspesifisitet er relativ, og mindre uttalt hos gamle? Svekkede homeostatiske mekanismer -gir økt effekt og mer bivirkningsrisiko Effekt av fysiologiske aldersforandringer kan forsterkes av patologi (AS, ort. Hypot.)

10 Farmakokinetikk Fall i kroppsvekt (Dosereduksjon!) Redusert albuminfraksjon kan gi økt fri fraksjon av legemidler Endring i vann/fett (mer fett) har betydning for distribusjonsvolumet (fettløselige: mer osv) Redusert nyrefunksjon (glomerulusfiltrasjon) Dette er den viktigste aldersforandring

11 Viktige poenger: Identifiser risikofaktorer for bivirkninger (BV). Seponeringsstrategier for å begrense antall medikamenter Identifiser potensielt skadelige medikamenter Vær oppmerksom på at nye symptomer hos gamle kan skyldes BV

12 Utfordringer ved å forskrive med. til gamle: Mange sykdomstilstander samtidig Mange medikamenter Mange leger som forskriver Annerledes metabolisme og respons Manglende dokumentasjon på nytteverdi hos gamle Compliance og kostnader Andre medisiner, alternativ, reseptfrie osv Lancet. 1995;346(8966):32 36.

13 Eldre og legemidler: Eldre har ofte sykdommer og tilstander hvor legemidler er nyttig. De skal derfor selvsagt ha medikamenter der dette kan bedre livskvalitet og evt. overlevelse. Mulighetene for bivirkninger og interaksjoner gjør at legemidlene må vurderes nøye og styres med kunnskap og årvåkenhet! (dette er ikke så lett.)

14 Sykehjem og interaksjoner Legeforeningens tidsskrift juni -14 Stor sykehjemsundersøkelse Trondheim 1241 pas i gj.sn 9,8 legem., (0-30) 15 pas. brukte midler som ikke må kombineres, mens 592 brukte kombinasjoner som var risikable

15 Mange medikamenter samtidig 2/3 av de gamle står på medikamenter. Personer >65 står for mer enn 1/3 av alle forskrivninger, men utgjør bare 15% av befolkningen (tall fra USA) Spørsmål: Hvor mange av dine gamle pasienter har 1. Mer enn 6 kroniske tilstander? 2. Mer enn 9 (6) medikamenter? 3. Mange doser I døgnet? Health Care Financ Rev. 1990;11:1 41.

16 Bivirkninger Plagsomme symptomer Uheldig klinisk effekt Legebesøk eller innleggelse Fall Funksjonsnedsettelse Mental svikt (delir) Død Dårlig compliance, dårlig livskvalitet Høye kostnader

17 Prevalens av bivirkninger (BV) hos eldre : 35% av hjemmeboende eldre opplever årlig en BV I akuttenheter er forekomst av BV slik: (USA) 2.0 per 1000 for voksne < per 1000 for > per 1000 for >85 år (Mer i Norge?) Ca 1/3 av alle innleggelser i geriatriske avdelinger skyldes BV JAMA 2006; 296: JAGS 1997;45: JAGS 1996;44: Am Pharm Assoc 2002;42:

18 Vanlige medikamenter som gir BV hos gamle: Antibiotika Smertestillende Opioid NSAIDS Antikoagulatia Antihistaminer Krampemidler Antipsykotika Hjertemedisiner Diabetes medisin Insulin Tabletter JAMA 2006; 296: JAGS 2004;52: NEJM 2003;348:

19 Risikofaktorer for BV >6 kroniske sykdommer >12 doser/dag 9 medikamenter Lav BMI (<22kg/m 2 ) Alder >85 år Kreatinin clearance < 50 ml/min Tidligere BV Consult Pharm 1997;12:

20 Normale aldringsforandringer som er relevante: Mindre vann Mer fett Mindre muskelmasse Forsinket levermetabolisme Redusert nyre utskillelse Redusert respons fra trykkreseptorer

21 Er det nødvendig å forskrive? Trenger alle tilstander et medikament? Er det en godartet eller selvbegrensende tilstand? Hvordan plager denne tilstanden pasienten? Ubehagelig men ikke livstruende Behandlingstiltakene må individualiseres! Vurder ikke-medikamentelle tiltak: Diet Trening Livsstil endringer Forsiktighet med håndkjøpspreparater! Ikke nødvendigvis sikrere enn reseptpreparater Obs. Alternativ og urtepreparater!

22 Prinsipp 1: Så lite som mulig! (kort medikamentliste!) Jo flere medikamenter = jo større risiko for BV Still spørsmålstegn ved behovet for medikamentet, og seponer om mulig! Prioriter behandlingene: - Unngå underbehandling Smerte (Systolisk hypertensjon) Antikoagulasjon og atrieflimmer - Vei fordeler og ulemper med ny behandling Spesielt sedativer, beroligende Tett kontroll med parametre (BT, sukker osv.) Drugs Aging 2003; 20 (1): Lancet 2000; 355: Ann Intern Med 1999;131: J Gen Intern Med 2005; 20:

23 Klinisk eksempel: Hr Pedersen Pedersen er 80 år gammel. Han har koronar sykdom, hjertesvikt, hypertensjon, og Alzheimer s demens. Kona er primær omsorgsgiver. Han er økende agitert, mistenksom, og stygg i munnen. Han har problemer med å sove om nettene og har vandret vekk fra huset ved 2 anledninger. Medikamenter: furosemide, enalapril, metoprolol, amlodipine, aspirin, atorvastatin, alprazolam, og donepezil (Aricept). Spm.: Hva gjør du??

24 Demens og adferdsforstyrrelser Atypiske antipsykotika (i.e. risperdone, quetiapine, olanzepine) FDA Advarsel! Økt risiko for slag og død? Effekt (I beste fall beskjeden) Typiske antipsykotika (i.e. haloperidol) Kan også gi økt dødelighet? Effekt Stemningsstabilisatorer (i.e. carbamazepine, valproate) Uvirksomt! JAMA. 2005;293: NEJM 2005;353: CMAJ 176:

25 Demens og APSD Unngå benzodiazepiner Fare for paradoks effekt Vurder depresjon Vanskelig å vurdere hos personer med demens Apati vs. depresjon Acetylkolinesterase hemmer (donepezil) kan muligens være nyttig Usikkert om memantin (Ebixa) hjelper JAMA. 2005;293:

26 Ikke-medikamentell tilnærming Adferd Identifiser om det er noe som utløser adferden Gjør noe med omgivelsene og avled osv Søvn hygiene Støtt pårørende! Demensforeninger Avlastning Dagsenter

27 Seponering: Hvorfor ble det påbegynt?? Hjelper det? Er det skadelig? Interaksjoner med andre med.? Er dosen innenfor terapeutisk område? Vurder lever og nyrefunksjon

28 Kriterier for uhensiktsmessig medikasjon til gamle: (2002 Beers Criteria) Tabell 1: Uavhengig av sykdom eller tilstand Beskriver bekymring for å forskrive medikamenter til gamle generelt Gir vurdering av risiko-alvorlighet (lav el høy)) Tabell 2: Tar I betraktning sykdom eller tilstand Beskriver med. eller klasser av med. Som kan forårsake eller forverre en sykdom eller tilstand Gir vurdering av risiko-alvorlighet (høy el lav) Arch Intern Med 2003;163: Tables available online at

29 Beers: (eks.) Anticholinerg Medikasjon Medikament type Tricykliske antidepressiva Antihistaminer Antispasmodika og muskel relaxantia Bivirkninger Urin retensjon Forstoppelse Delirium, adferdsforandringer Forverring av demens Beers criteria Table 1: Arch Intern Med 2003;163: Link to the Beers criteria is at

30 Redskaper Beers ACOVE quality indicator Nor GeP START (Screening Tool to Alert doctors to Right Treatment) STOPP (Screening Tool for Older People and inappropriate Prescribtion)

31 Interaksjoner Farmakokinetisk endret kons. av legemidler Farmakodynamisk - endret følsomhet

32 Eksempler Nyrepåvirkning (NSAID, ACE-hemmer, Metformin) Leverinteraksjoner CYP-systemene (cytokromprotein) Antikolinerge midler motvirker effekt av demensmidler Permeabilitetsglycoprotein (P-gp) transportprotein som pumper legemidler ut av cellene

33 Interaksjonsdatabaser DRUID Den danske Relis mm

34 Andre interaksjoner Grapefrukt Johannesurt Røyking

35 Økt sikkerhet og medvirkning (Compliance) Kort medikamentliste. Forsøk mest mulig 1 dose pr dag. Bruk dosett. Kontroller medisinglass (hjemmetjenesten). Skriv indikasjon på resepten.

36 Prinsipp 2: Start Low og Go Slow Gi ett medikament om gangen. Start med lav dose og øk gradvis. En dose daglig er best. Følg med på respons og BV. Se om pas. tar medikamentet (compliance).

37 men, 3: Go All The Way! Vær tilbakeholdende, men ikke mist målet av syne! Hva er målet, hva vil du oppnå? Kan du øke dosen eller begrenses du av BV? Ser du klinisk nytte ved lavere dose? Overvei seponering hvis du ikke kan go all the way og nytten er usikker.

38 Forskrivnings-kaskaden: Forskrive et nytt medikament for å behandle en BV (en pas. Med Alzheimer som står på Aricept får urge-inkont.) 1. Finn rett diagnose. Inkontinens er trolig ikke en ny diagnose men en BV. Donepezil (Aricept) kan forverre eller utløse urge inkontinens (pro-cholinerg effekt på blæra). 2. Avgjør om behandling er nødvendig. Inkontinens er en årsak til innleggelse I sykehjem. Inkontinens er en belastning for pårørende og selvsagt plagsomt for pasienten. Arch Intern Med 2005;165: BMJ 1997;315: JAGS 2004; 52:

39 Forskrivnings-kaskaden (fortsatt): 3. Vurder medikament interaksjoner (Motsatte virkninger). Anticholinergika brukes ofte for å behandle urge inkontinens. Anticholinergika kan hindre den pro-cholinerge effekten av donepezil. 4. Tiltak: Seponer eller reduser dosen av donepezil. Arch Intern Med 2005;165: BMJ 1997;315: JAGS 2004; 52:

40 Ivan Illich: Medikaliseringen av livet Legen skaper medikamentavhengige mennesker som så må behandles med medikamenter for sin avhengighet. Alle livsfaser medikaliseres, det er skjedd en ubegrenset mangfoldiggjørelse av sykerollen, intet livsrituale kan skje uten medikamenter og regi av legen

41 Hetlevik og Holmen -94 STOP-studien og hjerneslag. 91 leger ble spurt om relativ risikoreduksjon på 45%. 81% bedømte dette som svært godt. Sannsynligheten for å unngå slag øker fra 96,9% til 98,3% pr år (absolutt risiko) 34% bedømte effekten som god eller svært god.

42 Prinsipp 4: Tenk medikament før det settes en Ny Diagnose Tenk BV som årsak til nye tegn/symptomer. Husk at alternativ medisin og håndkjøpspreparater kan forårsake BV. Seponer eller reduser dosen fremfor å behandle en BV med et annet medikament.

43 Vanlige tilstander som godt kan være en BV: Forstoppelse Inkontinens Forvirring Syncope Fall Vekt tap CA kanal Blokker Alpha blokker Antihistaminer Tricyclica Benzodiazepiner Fluoxetine (Prozac)

44 Husk de 4 Prinsipper: 1. Så lite som mulig! 2. Start Low og Go Slow, men 3. Go All The Way! 4. Tenk medikament! (før man setter en ny diagnose)

45 Klinisk praksis Se over og revurder alle med. ved hver visitt. Er medikamentet indisert? Er det noen kontraindikasjoner? (nyrer, demens) Kan jeg seponere noe? Skriv indikasjon for hver forskrivning. Bruk Beers kriterier Vurder alternativer. Vær varsom I forskrivningen!. The Beers criteria that are referred to in this training module are on the Center for Aging and Health webpage at the following link:

46 Samarbeide om medikasjon (institusjon) Kurveføring Hvordan gis medikamentene? Kontrollrutiner Klinisk farmasøyt- gode erfaringer! Dette er tverrfaglig samarbeid av beste merke!

47 Individualbetraktning (Grimley Evans) Gå ut fra de store studiene (Evidence based) Er det retningslinjer for behandlingen? Finn ut hvorvidt din pasient passer inn Gjør evt en n of one -study. Bruk ditt beste kliniske skjønn. Informer og diskuter. Iverksett tiltak i samarbeid med pasienten.

48 Medikamenter 83 år gml F Renitec comp 1 x 1 Furix 40 mg x 1 Selo-Zok 10 mg x 1 Spirix 25 mg x 1 Marevan Zocor 20 mg x 1 Monoket OD 50 mg x 1 Detrusitol 4 mg x 1

49 Mer medikamenter: Fosamax 10 mg x 1 Insulin Insulatard Glucophage 500 mg x 2 Naprosyn 250 mg x 2 Atrovent 0,1 mg/ventoline 1 mg i forstøver Imovane 5 mg om kvelden Paralgin forte 1 tabl x 2 Nobligan 50 mg ved behov

50 Om renitec Er diagnosen hjertesvikt korrekt? I så fall bør hun ha medikamentet Obs nyresvikt og hypotensjon Interaksjon med diuretika og BT med. Nulle ut og se det an?

51 Hydroklorothiazid Trenger hun virkelig flere ulike diuretica? Obs hyponatriemi Interaksjon med andre diuretica Seponeres!

52 Furosemid Trenger hun virkelig flere ulike diuretica? Obs dehydrering Interaksjon med andre diuretica og BT med Nulle ut og vurdere etterhvert

53 Metoprolol Er diagnosen koronarsykdom og hjertesvikt korrekt? Obs bradycardi, hypotensjon, fall! Interaksjon med BT med Ikke bråseponer! Reduser dosen og vurder videre, spes avh. av hjertefrekvens

54 Spironolakton Trenger hun virkelig flere ulike diuretica? Obs høy K+, kvalme! Ineraksjoner med andre diuretica og enalapril Seponeres!

55 Warfarin Atrieflimmer er god indikasjon Obs blødning Interaksjoner med en rekke med., uoversiktlig spesielt her Naproxen og Simvastatin Nøye INR-kontroll!

56 Simvastatin Er diagnosen koronarsykdom riktig? Har hun lang nok forventet levetid til at medikasjonen er nyttig? Obs kvalme, falltendens (myopati) Interaksjon med Warfarin Vurdere seponering, avh. av indikasjon

57 Isosorbidmononitrat Indikasjon er relativ. Har hun brystsmerter? Obs hypotensjon, falltendens Interaksjon med alle blodtrykksmed. Seponer! Gjenoppta hvis smerter.

58 Tolterodin Hjelper det mot hennes inkontinens? Obs kognitive bivirkninger, munntørrhet Interaksjon med Ipatropium (Atrovent) øker anticholinerg effekt Seponer! Evt. start opp igjen ved forverret inkontinens

59 Alendronat Har hun lang nok forventet levetid til at med er indisert? Obs spiserørsplager Interaksjon med andre midler som påvirker matlysten Ikke farlig å seponere en stund, og evt starte opp igjen senere

60 Insulin Ikke tvil om indikasjon, obs hypoglycemi Vurdere dose ved blodsukkerkurve

61 Metformin Neppe nødvendig med både insulin og Metformin Obs redusert appetitt, nyresvikt Interaksjon med enalapril Seponeres!

62 Naproxen Relativ indikasjon! Kan hun hjelpes like godt med Paracet? Obs. kvalme, blødning, nyresvikt! Interaksjon med Warfarin (viktig!), enalapril og Alendronat (kvalme) Seponeres!

63 Ipatropium (Atrovent) Har hun bronchialobstruksjon som responderer på dette? Obs. munntørrhet og svelgbesvær Interaksjon med tolterodin (anticholinerg effekt) Seponere? Avhengig av klinikk

64 Salbutamol Har hun bronchialobstruksjon som responderer på dette? I så fall fortsett!

65 Zopiklon Har hun søvnvansker som responderer på dette? Obs ustøhet og fall Interaksjoner med kodein, tramadol. Ikke forandre akutt, vurdere nedtrapping senere?

66 Paracetamol Er dosen tilstrekkelig? Obs. leverbivirkninger på sikt Interaksjon med Warfarin (lett økt effekt av W) Øke til 1g x 3, pass på INR!

67 Kodein Har hun smerter som responderer på dette? Neppe indikasjon for 2 opioider Obs ustøhet, fall, obstipasjon, red matlyst Interaksjon med Zopiklon, kodein. Seponeres!

68 Tramadol Har hun smerter som responderer på dette? Neppe indikasjon for 2 opioider. Obs ustøhet, fall, obstipasjon, redusert matlyst Interaksjon med zopiklon, kodein. Avhengig av indikasjon: Trappe ned eller titrere opp.

69 Aktuelle andre medikamenter: Laksantia mot obstipasjon? Kalsium og vitamin D? Kolinesterasehemmer mot demens? Et antidepressivum? Lavpotent østrogen mot postmenopausal slimhinneatrofi og inkontinens?

Geriatrisk farmakoterapi

Geriatrisk farmakoterapi Geriatrisk farmakoterapi Torgeir Bruun Wyller Professor/avd.overlege Geriatrisk avdeling Oslo universitetssykehus, Ullevål Kvinne, 79 år, flere fall, magesmerter, vekttap Hjertesvikt Atrieflimmer Angina

Detaljer

Strategier ved polyfarmasi i sykehus

Strategier ved polyfarmasi i sykehus Strategier ved polyfarmasi i sykehus Torgeir Bruun Wyller Geriatrisk avdeling TBW2005 Kvinne, 79 år, pneumoni, flere fall Hjertesvikt Atrieflimmer Angina pectoris KOLS Diabetes mellitus Osteoporose Gonartrose

Detaljer

LEGEMIDLER HOS ELDRE NOEN BETRAKTNINGER

LEGEMIDLER HOS ELDRE NOEN BETRAKTNINGER LEGEMIDLER HOS ELDRE NOEN BETRAKTNINGER TRENDER 50 PROSENT AV ALLE RESEPTBELAGTE MEDIKAMENTER TIL PERSONER OVER 65 ÅR ANTALL ELDRE OVER 80 ÅR DOBLES NESTE 20 ÅR HØY ALDER=POLYFARMASI KUNNSKAP UTVIKLES

Detaljer

Polyfarmasi og eldre. Kurs i Geriatri, Rogaland legeforening, 5. februar Sykehusfarmasøyt Turid Veggeland Sjukehusapoteket i Stavanger

Polyfarmasi og eldre. Kurs i Geriatri, Rogaland legeforening, 5. februar Sykehusfarmasøyt Turid Veggeland Sjukehusapoteket i Stavanger Polyfarmasi og eldre Kurs i Geriatri, Rogaland legeforening, 5. februar 2018 Sykehusfarmasøyt Turid Veggeland Sjukehusapoteket i Stavanger Hva er polyfarmasi? Begrepet polyfarmasi: Samtidig bruk av mange

Detaljer

Legemiddelbruk hos eldre Dagskurs i sykehjemsmedisin, Hamar 140513

Legemiddelbruk hos eldre Dagskurs i sykehjemsmedisin, Hamar 140513 Legemiddelbruk hos eldre Dagskurs i sykehjemsmedisin, Hamar 140513 Torgeir Bruun Wyller Professor/overlege Geriatrisk avdeling, Ullevål For mye brukt For lite brukt ACE-hemmer Antitrombotika Betablokkere

Detaljer

Dø av eller dø med? Om eldre, hjertesvikt og livskvalitet

Dø av eller dø med? Om eldre, hjertesvikt og livskvalitet Dø av eller dø med? Om eldre, hjertesvikt og livskvalitet Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør og avtalespesialist i indremedisin og hjertesykdommer Den gamle (hjerte)pasienten Man skiller ikke mellom

Detaljer

Polyfarmasi hos gamle gagn eller ugagn?

Polyfarmasi hos gamle gagn eller ugagn? Polyfarmasi hos gamle gagn eller ugagn? Torgeir Bruun Wyller Professor/overlege Geriatrisk avdeling OUS Et farmakologisk crescendo Sumerisk og asyrsik sivilisasjon ~ 2500 f.kr: Opium for analgesi 1785:

Detaljer

Paal Naalsund-Solstrandkurset 28/5-15

Paal Naalsund-Solstrandkurset 28/5-15 Paal Naalsund-Solstrandkurset 28/5-15 LEGEMIDDELVURDERING VED KONSULTASJON ELLER INNLEGGELSE Innhent medisinlister: Pasient, fastlege, hjemmesykepleien, epikriser/medisinlister fra sykehus. -E-resept/Kjernejournal

Detaljer

Legemiddelbruk hos eldre. 19. Oktober 2016 Sigurd Evensen Stipendiat/kst overlege

Legemiddelbruk hos eldre. 19. Oktober 2016 Sigurd Evensen Stipendiat/kst overlege Legemiddelbruk hos eldre 19. Oktober 2016 Sigurd Evensen Stipendiat/kst overlege 1 Kasuistikk En 85 år gammel kvinne innlegges i medisinsk avdeling fra fastlegen. Hun har vært økende slapp den siste tiden,

Detaljer

Bruk av legemidler hos eldre

Bruk av legemidler hos eldre Bruk av legemidler hos eldre i sykehjem og hjemmetjenesten Knut Erling Moksnes Sykehjemslege 60% på Marka Helse- og omsorgssenter Geriater, indremedisiner Sykehjemsleger i Hedmark, Hamar juni 2015 1 Pasientsikkerhetskampanjen

Detaljer

Polyfarmasi hos gamle gagn eller ugagn?

Polyfarmasi hos gamle gagn eller ugagn? Polyfarmasi hos gamle gagn eller ugagn? Torgeir Bruun Wyller Professor/overlege Geriatrisk avdeling, Ullevål http://folk.uio.no/tbwyller/undervisning.htm 79 år gammel kvinne Osteoporose, artrose, DM type

Detaljer

Polyfarmasihos eldre

Polyfarmasihos eldre Polyfarmasihos eldre - hvordan håndtere det? Rita Romskaug Lege og stipendiat Geriatrisk avdeling, UiO rita.romskaug@medisin.uio.no Illustrasjon utarbeidet av dr. Marit Stordal Bakken Mann, 82 år Bor med

Detaljer

Hva er en legemiddelgjennomgang?

Hva er en legemiddelgjennomgang? Hva er en legemiddelgjennomgang? 1 Innsatsområdene 2 Definisjon av en legemiddelgjennomgang Systematisk gjennomgang av pasientens legemidler for å sikre hensiktsmessig bruk og forebygge pasientskader Statens

Detaljer

Smertebehandling hos eldre

Smertebehandling hos eldre Smertebehandling hos eldre Hva er smerte? En ubehagelig sensorisk og emosjonell opplevelse assosiert med aktuell eller potensiell vevsskade, eller beskrevet som slik skade (International association for

Detaljer

Palliasjon hos gamle og multisyke særlige utfordringer

Palliasjon hos gamle og multisyke særlige utfordringer Palliasjon hos gamle og multisyke særlige utfordringer Torgeir Bruun Wyller Professor/overlege Geriatrisk avdeling Lysbildene er tilgjengelige på http://folk.uio.no/tbwyller/undervisning.htm 82 år gammel

Detaljer

Trygg legemiddelbruk hos eldre.

Trygg legemiddelbruk hos eldre. Trygg legemiddelbruk hos eldre monica.hermann@hvl.no Jaja, det er jo nesten utrolig at det går så bra som det gjør? Tall fra en norsk studie (Ebbesen, 2001) 1 av 5 dødsfall på en indremedisinsk sykehusavdeling

Detaljer

Kort om LEGEMIDLER OG ELDRE

Kort om LEGEMIDLER OG ELDRE Kort om LEGEMIDLER OG ELDRE v/avansert geriatrisk sykepleier Wenche Hammer Legemiddelbruk hos eldre Historisk sett en dramatisk utvikling på legemiddelområdet siste 50 år Vi lever lenger og de eldste har

Detaljer

Den gamle hjertepasienten

Den gamle hjertepasienten Den gamle hjertepasienten Torgeir Bruun Wyller Professor/overlege Geriatrisk avdeling Primærmedisinsk uke 24. oktober 2014 Lysbildene legges ut på PMUs nettsted Sagt av barn om gamle Når man blir gammel,

Detaljer

PROBLEMLEGEMIDLER Risikable og uhensiktsmessige legemidler

PROBLEMLEGEMIDLER Risikable og uhensiktsmessige legemidler PROBLEMLEGEMIDLER Risikable og uhensiktsmessige legemidler Morten Finckenhagen Overlege, Statens legemiddelverk Praksiskonsulent, Medisinsk avdeling - Bærum sykehus Spesialist i allmennmedisin fastlege

Detaljer

Nye utfordringer. 4 oppgaver i legemiddelgjennomgang

Nye utfordringer. 4 oppgaver i legemiddelgjennomgang Nye utfordringer. 4 oppgaver i legemiddelgjennomgang Morten Finckenhagen Overlege, Statens legemiddelverk Spesialist i allmennmedisin - fastlege i 30 år Emnekurs i legemiddelbehandling Stavanger, 4. februar

Detaljer

LEGEMIDLER til nytte og skade for den eldre pasient. RELIS kurs, Oslo 160216

LEGEMIDLER til nytte og skade for den eldre pasient. RELIS kurs, Oslo 160216 LEGEMIDLER til nytte og skade for den eldre pasient Anette Hylen Ranhoff Overlege dr med, Diakonhjemmet sykehus Professor, Kavli forskningssenter for geriatri og demens. Klinisk medisin 2, Universitetet

Detaljer

Interaksjoner. Jan Anker Jahnsen Cand. pharm., PhD RELIS Vest. Emnekurs i legemiddelbehandling Rogaland legeforening Stavanger 7.

Interaksjoner. Jan Anker Jahnsen Cand. pharm., PhD RELIS Vest. Emnekurs i legemiddelbehandling Rogaland legeforening Stavanger 7. Interaksjoner Jan Anker Jahnsen Cand. pharm., PhD RELIS Vest Emnekurs i legemiddelbehandling Rogaland legeforening Stavanger 7. februar 2019 Produsentuavhengig legemiddelinformasjon for helsepersonell

Detaljer

Når diabetes ikke er det eneste...

Når diabetes ikke er det eneste... Når diabetes ikke er det eneste... Torgeir Bruun Wyller Professor/overlege Geriatrisk avdeling OUS Legemidler og gamle hvorfor er det så vanskelig? Sterke Utypiske Mindre Mange Forebygging indikasjoner

Detaljer

Riktig legemiddelbruk i sykehjem

Riktig legemiddelbruk i sykehjem Riktig legemiddelbruk i sykehjem systematisk tverrfaglig legemiddelgjennomgang Margareth Kristiansen rådgivningsfarmasøyt klinisk farmasøyt Bodø, Kløveråsen, NLSH Hvorfor vurdere legemidlene? 10-20 % av

Detaljer

Farmakologisk behandling ved demens

Farmakologisk behandling ved demens Farmakologisk behandling ved demens 1 LEGEMIDLER OG GAMLE BIVIRKNINGER ALDRING SYKDOMMER INTERAKSJONER 2 Det geriatriske troll INSTA- BILITET INKONTINENS IMMOBILITET IATROGEN SYKDOM INTELLEKTUELL SVIKT

Detaljer

Hvordan sikre trygt bytte og god oppfølging på nye antikoagulanter? Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør

Hvordan sikre trygt bytte og god oppfølging på nye antikoagulanter? Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør Hvordan sikre trygt bytte og god oppfølging på nye antikoagulanter? Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør Interessekonflikter Ansatt ved Statens legemiddelverk - som skal arbeide for riktig legemiddelbruk,

Detaljer

PROBLEMLEGEMIDLER Risikable og uhensiktsmessige legemidler

PROBLEMLEGEMIDLER Risikable og uhensiktsmessige legemidler PROBLEMLEGEMIDLER Risikable og uhensiktsmessige legemidler Morten Finckenhagen Overlege, Statens legemiddelverk Praksiskonsulent, Geriatrisk avdeling - Bærum sykehus Spesialist i allmennmedisin PMU - 2014

Detaljer

Farmakologisk risikointervensjon hos gamle uutnyttet potensiale eller unødvendig medikalisering av alderdommen?

Farmakologisk risikointervensjon hos gamle uutnyttet potensiale eller unødvendig medikalisering av alderdommen? Farmakologisk risikointervensjon hos gamle uutnyttet potensiale eller unødvendig medikalisering av alderdommen? Torgeir Bruun Wyller Professor/overlege Geriatrisk avdeling Oslo universitetssykehus Lysbildene

Detaljer

Hva er spesielt med eldre og legemiddelbehandling?

Hva er spesielt med eldre og legemiddelbehandling? Hva er spesielt med eldre og legemiddelbehandling? Olav Spigset Overlege, professor, dr.med. Avdeling for klinisk farmakologi St. Olavs Hospital Utfordringer hos eldre Eldre bruker mange legemidler Overmedisinering

Detaljer

Underernæring og sykdom hos eldre

Underernæring og sykdom hos eldre Underernæring og sykdom hos eldre God ernæring er viktig for god helse, og ved sykdom kan denne sammenhengen være avgjørende v/wenche Hammer Avansert geriatrisk sykepleier Læringsnettverk Forebygging av

Detaljer

Tiltakspakke for Samstemming av legemiddellister

Tiltakspakke for Samstemming av legemiddellister Tiltakspakke for Samstemming av legemiddellister I trygge hender 24-7, Tiltakspakke for samstemming av legemiddellister 2 I trygge hender 24-7, Tiltakspakke for samstemming av legemiddellister 3 I trygge

Detaljer

Bruk av legemidler ved nedsatt lever- og nyrefunksjon. Olav Spigset Overlege, professor dr.med. Avdeling for klinisk farmakologi

Bruk av legemidler ved nedsatt lever- og nyrefunksjon. Olav Spigset Overlege, professor dr.med. Avdeling for klinisk farmakologi Bruk av legemidler ved nedsatt lever- og nyrefunksjon Olav Spigset Overlege, professor dr.med. Avdeling for klinisk farmakologi Hvordan teste nedsatt leverfunksjon? Leverenzymer (ALAT, ASAT, -GT, ALP)?

Detaljer

TVERRFAGLIG LEGEMIDDEL- GJENNOMGANG

TVERRFAGLIG LEGEMIDDEL- GJENNOMGANG TVERRFAGLIG LEGEMIDDEL- GJENNOMGANG Margareth Wiik rådgivningsfarmasøyt klinisk farmasøyt Bodø, Kløveråsen, NLSH Hvorfor vurdere legemidlene? 10-20 % av sykehusinnleggelser skyldes legemiddelbruk 1000

Detaljer

Tiltakspakke for Forebygging av fall i helseinstitusjoner

Tiltakspakke for Forebygging av fall i helseinstitusjoner Tiltakspakke for Forebygging av fall i helseinstitusjoner 2 3 4 5 7 8 9 10 11 12 13 14 Mål: Hva er det vi ønsker å oppnå Målinger: Hvordan vet vi at endringer er forbedringer? Tiltak: Hvilke endringer

Detaljer

Legemidler og eldre en utfordring. Katherine Wendelbo Klinisk farmasøyt Sykehusapoteket i Levanger

Legemidler og eldre en utfordring. Katherine Wendelbo Klinisk farmasøyt Sykehusapoteket i Levanger Legemidler og eldre en utfordring Katherine Wendelbo Klinisk farmasøyt Sykehusapoteket i Levanger 1 Disposisjon Hva skjer når vi eldes? Legemiddelsamstemming Eldre og bivirkninger Antikolinerge effekter

Detaljer

Tverrfaglig legemiddelgjennomgang

Tverrfaglig legemiddelgjennomgang Tverrfaglig legemiddelgjennomgang Farmasøyt Cathrine B. Vilhelmshaugen 23.02.2016 1 Flere sykdommer Flere legemidler Økt fare for bivirkninger og interaksjoner 23.02.2016 2 1 Pasientsikkerhetsprogrammet

Detaljer

ELDRE OG LEGEMIDLER Interkommunalt læringsnettverk for riktig legemiddelbruk i sykehjem og hjemmetjenester. Samling 2: 8.mai 2014

ELDRE OG LEGEMIDLER Interkommunalt læringsnettverk for riktig legemiddelbruk i sykehjem og hjemmetjenester. Samling 2: 8.mai 2014 ELDRE OG LEGEMIDLER 1 Interkommunalt læringsnettverk for riktig legemiddelbruk i sykehjem og hjemmetjenester. Samling 2: 8.mai 2014 Marit Anda Spesialist i geriatri og allmennmedisin. DE ELDRE: Bruker

Detaljer

«Finn fem feil» Stor oppgave i legemiddelgjennomgang

«Finn fem feil» Stor oppgave i legemiddelgjennomgang «Finn fem feil» Stor oppgave i legemiddelgjennomgang Morten Finckenhagen Overlege, Statens legemiddelverk Spesialist i allmennmedisin - fastlege i 30 år Emnekurs i Farmakologi - Primærmedisinsk uke, Oslo

Detaljer

Medikamentell behandling av eldre. Psykiatriveka 13. mars 2018 Eirik Kjelby

Medikamentell behandling av eldre. Psykiatriveka 13. mars 2018 Eirik Kjelby Medikamentell behandling av eldre Psykiatriveka 13. mars 2018 Eirik Kjelby Oversikt Omfang/bakgrunn Hva endres hos eldre? Farmakokinetikk og dynamikk Forebyggende medisinering Medisiner som kan gi delir

Detaljer

DEN AVKLARENDE SAMTALEN

DEN AVKLARENDE SAMTALEN DEN AVKLARENDE SAMTALEN 19.NOVEMBER Kurs i «Livets siste dager plan for lindring i livets sluttfase» Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune Palliasjon Aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter

Detaljer

Polyfarmasi hos pasienter med osteoporose og fallfare. Farmasøyt Irja Alainezhad Kjærvik Sykehusapoteket i Kristiansund NSFO-NSF kongress 2016

Polyfarmasi hos pasienter med osteoporose og fallfare. Farmasøyt Irja Alainezhad Kjærvik Sykehusapoteket i Kristiansund NSFO-NSF kongress 2016 Polyfarmasi hos pasienter med osteoporose og fallfare Farmasøyt Irja Alainezhad Kjærvik Sykehusapoteket i Kristiansund NSFO-NSF kongress 2016 1 Agenda Hva er polyfarmasi? Legemidler som kan gi falltendens

Detaljer

Polyfarmasi. Eva Herløsund Søgnen Overlege ved medisinsk avdeling i Førde Spesialist i indremedisin og kardiologi Starta spesialisering i geriatri

Polyfarmasi. Eva Herløsund Søgnen Overlege ved medisinsk avdeling i Førde Spesialist i indremedisin og kardiologi Starta spesialisering i geriatri Polyfarmasi Eva Herløsund Søgnen Overlege ved medisinsk avdeling i Førde Spesialist i indremedisin og kardiologi Starta spesialisering i geriatri Fru Hansen 55 år Akutt hjerteinfarkt, får raskt behandling,

Detaljer

Praktiske erfaringer med bruk av antidot mot Pradaxa i RE-VERSE AD studien. Kristoffer Andresen LIS indremedisin Drammen sykehus

Praktiske erfaringer med bruk av antidot mot Pradaxa i RE-VERSE AD studien. Kristoffer Andresen LIS indremedisin Drammen sykehus Praktiske erfaringer med bruk av antidot mot Pradaxa i RE-VERSE AD studien Kristoffer Andresen LIS indremedisin Drammen sykehus Generelt 4 pasienter inkludert ved Drammen sykehus Alle pasientene hadde

Detaljer

Blodtrykksfall hos eldre. Eva Herløsund Søgnen Kardiolog med geriatri kompetanse SESAM konferanse juni 2017

Blodtrykksfall hos eldre. Eva Herløsund Søgnen Kardiolog med geriatri kompetanse SESAM konferanse juni 2017 Blodtrykksfall hos eldre Eva Herløsund Søgnen Kardiolog med geriatri kompetanse SESAM konferanse juni 2017 ORTOSTATISK HYPOTENSJON Definert som systolisk trykkfall >20 mm Hg ved overgang fra liggende til

Detaljer

TVERRFAGLIG LEGEMIDDEL- GJENNOMGANG. Hvorfor vurdere legemidlene? Hvorfor vurdere legemidlene hos eldre?

TVERRFAGLIG LEGEMIDDEL- GJENNOMGANG. Hvorfor vurdere legemidlene? Hvorfor vurdere legemidlene hos eldre? TVERRFAGLIG LEGEMIDDEL- GJENNOMGANG Margareth Wiik rådgivningsfarmasøyt klinisk farmasøyt Bodø, Kløveråsen, NLSH Hvorfor vurdere legemidlene? 10-20 % av sykehusinnleggelser skyldes legemiddelbruk 1000

Detaljer

AKUTT FUNKSJONSSVIKT

AKUTT FUNKSJONSSVIKT AKUTT FUNKSJONSSVIKT Fra idé til prosedyre Brynjar Fure, geriater og nevrolog Forskningsleder, Seksjon for spesialisthelsetjenesten, Kunnskapssenteret Overlege dr med, Geriatrisk avdeling, Oslo universitetssykehus

Detaljer

Smerter hos eldre. Forekomst Kroniske smerter over halvparten av hjemmeboende eldre Ca 60-80% som bor i sykehjem Ca 50% av de som legges inn i sykehus

Smerter hos eldre. Forekomst Kroniske smerter over halvparten av hjemmeboende eldre Ca 60-80% som bor i sykehjem Ca 50% av de som legges inn i sykehus Behandling av smertetilstander hos eldre og spesielt de som lider av demens Ingvild Saltvedt Overlege, dr. med Avdeling for geriatri St Olavs hospital Smerter hos eldre Forekomst Kroniske smerter over

Detaljer

Geriatrisk klinisk farmakologi! Farmakokinetikk! Farmakodynamikk. Faktorer som bidrar til bivirkningsreaksjoner på legemidler hos eldre!

Geriatrisk klinisk farmakologi! Farmakokinetikk! Farmakodynamikk. Faktorer som bidrar til bivirkningsreaksjoner på legemidler hos eldre! Geriatrisk klinisk farmakologi Faktorer som bidrar til bivirkningsreaksjoner på legemidler hos eldre Ueland, P.M. Alderseffekt på noen fysiologiske funksjoner (Fra Kohn et al) Årsaker til endret legemiddelrespons

Detaljer

Trygg bruk av nye legemidler Hvordan kan vi samarbeide til pasientens beste? Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør

Trygg bruk av nye legemidler Hvordan kan vi samarbeide til pasientens beste? Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør Trygg bruk av nye legemidler Hvordan kan vi samarbeide til pasientens beste? Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør Håpet om vidundermedisin Nye medisiner nye problemer Manglende effekt Utvalgte pasienter

Detaljer

Riktig legemiddelbruk på sykehjem og hjemmebaserte tjenester *Viktighet, bakgrunn og motivasjon* Marit Apeland Alfsvåg

Riktig legemiddelbruk på sykehjem og hjemmebaserte tjenester *Viktighet, bakgrunn og motivasjon* Marit Apeland Alfsvåg Riktig legemiddelbruk på sykehjem og hjemmebaserte tjenester *Viktighet, bakgrunn og motivasjon* Marit Apeland Alfsvåg Kommuneoverlege/geriater 9.9.15 Stavanger kommune Kommunehelsetjenesten Mange overganger!

Detaljer

Hvem er pasientene? Problematisk bruk, misbruk, avhengighet? Hvilke legemidler? 06.02.2013. Fornuftig bruk av vanedannende legemidler (B-preparater)

Hvem er pasientene? Problematisk bruk, misbruk, avhengighet? Hvilke legemidler? 06.02.2013. Fornuftig bruk av vanedannende legemidler (B-preparater) Fornuftig bruk av vanedannende legemidler (B-preparater) Hvem er pasientene? Svein Skjøtskift Overlege, spesialist i psykiatri Avdeling for rusmedisin, Haukeland universitetssjukehus «Avhengige» gjennom

Detaljer

Legemiddelmyndighetenes bidrag til riktig medikamentbruk

Legemiddelmyndighetenes bidrag til riktig medikamentbruk Legemiddelmyndighetenes bidrag til riktig medikamentbruk Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør Avtalespesialist i indremedisin og hjertesykdommer Innledning: Politiske føringer Legemiddelpolitiske målsettinger

Detaljer

Depresjonsbehandling i sykehjem

Depresjonsbehandling i sykehjem Depresjonsbehandling i sykehjem Kristina Riis Iden Uni Research Helse, Allmennmedisinsk forskningsenhet, Bergen Institutt for global helse og samfunnsmedisin, Universitetet i Bergen Bakgrunn 1000 sykehjem

Detaljer

Rett legemiddelbruk. Bruk av START og STOPP-kriteria

Rett legemiddelbruk. Bruk av START og STOPP-kriteria Rett legemiddelbruk Bruk av START og STOPP-kriteria Eldre og legemiddel Aukande legemiddelbruk ved aukande alder 70 år: 9/10 minst eitt legemiddel på resept 15% av befolkningen brukar 50% av medikamenta

Detaljer

Tips og råd om overaktiv blære. Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no

Tips og råd om overaktiv blære. Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no Tips og råd om overaktiv blære Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no VES-110038-1 02.2011 Relevans.net Man regner med at omtrent 200 millioner mennesker i verden har problemer med blæren.

Detaljer

Hvordan arbeide med legemiddelgjennomganger?

Hvordan arbeide med legemiddelgjennomganger? Hvordan arbeide med legemiddelgjennomganger? 1. Læringsnettverk - Riktig legemiddelbruk og forebygging av fall i sykehjem og hjemmetjenester i Akershus Målet med legemiddelgjennomgang (LMG) å sikre at

Detaljer

Palliativ behandling av gamle

Palliativ behandling av gamle Palliativ behandling av gamle Toreir Bruun Wyller Professor/avdelingsoverlege Geriatrisk avdeling Med store innspill fra Marit Jordhøy, Sykehuset Innlandet og Kompetansesenter for lindrende behandling

Detaljer

Antikoagulasjon. Steinar Madsen medisinsk fagdirektør Statens legemiddelverk og avtalespesialist i indremedisin og hjertesykdommer Helse Sør-øst

Antikoagulasjon. Steinar Madsen medisinsk fagdirektør Statens legemiddelverk og avtalespesialist i indremedisin og hjertesykdommer Helse Sør-øst Antikoagulasjon Steinar Madsen medisinsk fagdirektør Statens legemiddelverk og avtalespesialist i indremedisin og hjertesykdommer Helse Sør-øst Koagulasjonskaskaden Trinn Legemiddel Initiering TF/VII(a)

Detaljer

Stolt over å jobbe på sykehjem. Når skal sykehjemspasienten innlegges på sykehus?

Stolt over å jobbe på sykehjem. Når skal sykehjemspasienten innlegges på sykehus? Stolt over å jobbe på sykehjem Når skal sykehjemspasienten innlegges på sykehus? Rebecca Setsaas Skage kommuneoverlege Sarpsborg kommune 09.09.10 Hvem er sykehjemspasienten? Gjennomsnittsalder 84 år 6-7

Detaljer

ATRIEFLIMMER. Hva trenger fastlegen vite? Knut Tore Lappegård Overlege, med.avd. NLSH Professor II, IKM

ATRIEFLIMMER. Hva trenger fastlegen vite? Knut Tore Lappegård Overlege, med.avd. NLSH Professor II, IKM ATRIEFLIMMER Hva trenger fastlegen vite? Knut Tore Lappegård Overlege, med.avd. NLSH Professor II, IKM Hva viser EKG? ATRIEFLIMMER - FOREKOMST 2% av den voksne befolkning. Økende? 0,5% i gruppen 50-59

Detaljer

Hjertesvikt-en kasuistikk

Hjertesvikt-en kasuistikk Hjertesvikt-en kasuistikk Mann f-33 Tidligere sykdommer: Hypertensjon Migrene medikamenter: Selozok Hendelse som forårsaket svikt Juni 2004 Kl 1330 under skogsarbeid akutte brystsmerter med stråling til

Detaljer

Angst og søvnforstyrrelser hos eldre

Angst og søvnforstyrrelser hos eldre Angst og søvnforstyrrelser hos eldre -gjenkjenne, vurdere og behandle fra allmennlegens ståsted Raman Dhawan spes i allmennmed., samfunnsmed., psykiatri Overlege Alderspsykiatrisk seksjon, SuS 04.10.12

Detaljer

Hvorfor blir medisinlisten så lang?

Hvorfor blir medisinlisten så lang? Hvorfor blir medisinlisten så lang? Hva behandler vi, og hvorfor? Gunhild Rognstad, geriater Bente Thorsen, fastlege Alderdommens sykdommer Medisineksempler Hjerte karlidelser, hjerneslag Diabetes Astma/KOLS

Detaljer

Fastlegens rolle ved utredning og oppfølging av personer med demens

Fastlegens rolle ved utredning og oppfølging av personer med demens Fastlegens rolle ved utredning og oppfølging av personer med demens Bjørn Lichtwarck spesialist i allmennmedisin/komp.alders og sykehjemsmedisin Alderspsykiatrisk avdeling/forskningssenter Sykehuset Innlandet

Detaljer

Ambulanseforum 01.10.14. Akutt geriatri. Anette Hylen Ranhoff Professor i geriatri Overlege Diakonhjemmet sykehus, Oslo

Ambulanseforum 01.10.14. Akutt geriatri. Anette Hylen Ranhoff Professor i geriatri Overlege Diakonhjemmet sykehus, Oslo Ambulanseforum 01.10.14 Akutt geriatri Anette Hylen Ranhoff Professor i geriatri Overlege Diakonhjemmet sykehus, Oslo Disposisjon Akutt geriatri Aldersforandringer; skrøpelighet og sårbarhet Aldersrelaterte

Detaljer

Farmasøytens rolle i tverrfaglig legemiddelgjennomgang og legemiddelrelaterte problemer (LRP) Ellen Riksvold Vitusapotek Svanen Tromsø 2014

Farmasøytens rolle i tverrfaglig legemiddelgjennomgang og legemiddelrelaterte problemer (LRP) Ellen Riksvold Vitusapotek Svanen Tromsø 2014 Farmasøytens rolle i tverrfaglig legemiddelgjennomgang og legemiddelrelaterte problemer (LRP) Ellen Riksvold Vitusapotek Svanen Tromsø 2014 Hva er en legemiddelgjennomgang? - Strukturert/systematisk evaluering

Detaljer

Farmakologiske intervensjoner hoftebruddspasienter

Farmakologiske intervensjoner hoftebruddspasienter Farmakologiske intervensjoner hoftebruddspasienter 13.09.12 Elizabeth Aa Farmasøyt 1 Skrøpelige eldre med hoftebrudd Helsetilsynet hadde i 2011 landsomfattende tilsyn med spesialisthelsetjenester til eldre

Detaljer

POLYFARMASI. Foredrag 21/4-17 Landskonferanse NSF FDG Tromsø. Paal Naalsund-seksjonsoverlege geriatrisk seksjon Haraldsplass.

POLYFARMASI. Foredrag 21/4-17 Landskonferanse NSF FDG Tromsø. Paal Naalsund-seksjonsoverlege geriatrisk seksjon Haraldsplass. POLYFARMASI Foredrag 21/4-17 Landskonferanse NSF FDG Tromsø Paal Naalsund-seksjonsoverlege geriatrisk seksjon Haraldsplass. DET MEDISINSKE PARADOKS Den aldersgruppen(70+) som er mest sårbar for bivirkninger

Detaljer

Polyfarmasi. Ketil Arne Espnes. Spesialist i allmennmedisin Spesialist i klinisk farmakologi

Polyfarmasi. Ketil Arne Espnes. Spesialist i allmennmedisin Spesialist i klinisk farmakologi Polyfarmasi truende farer og nyttige tips? Ketil Arne Espnes Spesialist i allmennmedisin Spesialist i klinisk farmakologi Seksjonsoverlege Avdeling for klinisk farmakologi St.Olavs Hospital Polyfarmasi

Detaljer

Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre

Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre Anette Hylen Ranhoff Kavlis forskningssenter for aldring og demens, Universitetet i Bergen og Diakonhjemmet sykehus, Oslo Disposisjon Godt liv

Detaljer

Somatisk helse og levevaner -hva blir ny praksis?

Somatisk helse og levevaner -hva blir ny praksis? Somatisk helse og levevaner -hva blir ny praksis? Petter Andreas Ringen, OUS Ekstern fagansvarlig tiltakspakke somatisk helse og levevaner «Hilde» 25 år gammel Tvungen døgnbehandling i ett år Utgang 10

Detaljer

Demensfyrtårn - Implementering i drift. 23. september 2015

Demensfyrtårn - Implementering i drift. 23. september 2015 Demensfyrtårn - Implementering i drift 23. september 2015 Bakgrunn og erfaringer Fagrådgiver Live Aasgaard Utfordringer Demens Mange diagnoser med en rekke legemidler. Redusert toleranse for legemidler

Detaljer

Tiltakspakke for Samstemming av legemiddellister

Tiltakspakke for Samstemming av legemiddellister Tiltakspakke for Samstemming av legemiddellister Kontaktinformasjon Innledning... 4 Tiltakspakken... 5 Tiltakspakkens målinger... 9 Kom i gang forbedring i praksis... 13... 13 Hvorfor måle... 14 Ressurser

Detaljer

Lindrende behandling ved livets slutt

Lindrende behandling ved livets slutt Lindrende behandling ved livets slutt De 4 viktigste medikamenter Kirsten Engljähringer Overlege palliativt team NlLSH Bodø, 10/2017 The way people die remain in the memory of those who live on (Cicely

Detaljer

DIABETES MELLITUS TYPE II. og eldre pasienter

DIABETES MELLITUS TYPE II. og eldre pasienter DIABETES MELLITUS TYPE II og eldre pasienter INTRODUKSJON Økning av forekomst DM II siden folk lever lengre og blir mer overvektige Peak prevalence 60-74 år Fra 1995-2004 øket overall prevalence av DM

Detaljer

Kardiorenalt syndrom. Undervisning Vinjar Romsvik

Kardiorenalt syndrom. Undervisning Vinjar Romsvik Kardiorenalt syndrom Undervisning 07.04.16 Vinjar Romsvik Outline Epidemiologi Definisjon og inndeling Patofysiologi og mekanismer Behandling og prognose Oppsummering Epidemiologi Forekomst av moderat

Detaljer

Faglig grunnlag Hva er vanedannende medikamenter? Hva er skummelt med VM? Feilbruk langvarig bruk misbruk Roller og sårbarhet God praksis Når blir

Faglig grunnlag Hva er vanedannende medikamenter? Hva er skummelt med VM? Feilbruk langvarig bruk misbruk Roller og sårbarhet God praksis Når blir Faglig grunnlag Hva er vanedannende medikamenter? Hva er skummelt med VM? Feilbruk langvarig bruk misbruk Roller og sårbarhet God praksis Når blir det uforsvarlig? Hva kan du gjøre? Hva må du gjøre? TSB

Detaljer

Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem

Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem RASK i Hordaland, 20. april 2017 Kjellaug Enoksen Sykehjemsoverlege, spesialist i indremedisiner, infeksjonssykdommer og samfunnsmedisin Sykehjemspopulasjon

Detaljer

Det medisinske hjørnet. Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør

Det medisinske hjørnet. Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør Det medisinske hjørnet Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør Bivirkninger av kolesterolsenkende medisiner Hvem bruker kolesterolsenkende? Om lag 500 000 personer i 2012 Høyeste bruk i aldersgruppen 70-79

Detaljer

Legemiddelbruk hos barn. Joachim Frost Lege i spesialisering, ph.d. Avdeling for klinisk farmakologi St. Olavs Hospital HF

Legemiddelbruk hos barn. Joachim Frost Lege i spesialisering, ph.d. Avdeling for klinisk farmakologi St. Olavs Hospital HF Legemiddelbruk hos barn Joachim Frost Lege i spesialisering, ph.d. Avdeling for klinisk farmakologi St. Olavs Hospital HF Legemiddelbruk hos barn Sykeligheten og dødeligheten blant barn og unge er svært

Detaljer

Søvn psykofarmaka og bivirkninger hos eldre

Søvn psykofarmaka og bivirkninger hos eldre Søvn psykofarmaka og bivirkninger hos eldre Psykiatriveka 2018 Marit Tveito, overlege ph.d. Alderspsykiatrisk avdeling Diakonhjemmet Sykehus Disposisjon Forskrivning Kasuistikk Bivirkninger av psykofarmaka

Detaljer

START - STOPP. Legemiddelgjennomgang. Systematisk fremgangsmåte Identifisere problem Utforme tiltak

START - STOPP. Legemiddelgjennomgang. Systematisk fremgangsmåte Identifisere problem Utforme tiltak START - STOPP RELIS fagseminar for farmasøyter 2018 Legemiddelgjennomgang Systematisk fremgangsmåte Identifisere problem Utforme tiltak Den enkelte pasients legemiddelbruk Ivareta effekt og sikkerhet Mål:

Detaljer

Hjertesvikt hva skal allmennlegen passe på?

Hjertesvikt hva skal allmennlegen passe på? Hjertesvikt hva skal allmennlegen passe på? Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør og avtalespesialist i indremedisin og hjertesykdommer Allmennlegens oppgave Forebygge hjertesvikt Oppfølging av pasienter

Detaljer

Forebyggende medisin fra geriatrisk perspektiv

Forebyggende medisin fra geriatrisk perspektiv Forebyggende medisin fra geriatrisk perspektiv Srdan Alaburic Med avd Diakonhjemmet Sykehus Levetiden i Norge øker med 5 timer per dag Kirkwood Nature 2008 Kan vi bruke etablerte retningslinjer i forebyggende

Detaljer

PASIENTSENTRERT TEAM TETT PÅ FOR BEDRE KVALITET

PASIENTSENTRERT TEAM TETT PÅ FOR BEDRE KVALITET PASIENTSENTRERT TEAM TETT PÅ FOR BEDRE KVALITET PASIENTEN I SENTRUM? PASIENTSENTRERT HELSETJENESTETEAM - ET SAMHANDLINGSPROSJEKT Harstad Kommune Tromsø kommune UNN HF OSO PSHT - TREDELT PROSJEKT Tjenesteutvikling

Detaljer

ELDRE OG LEGEMIDLER UTFORDRINGER

ELDRE OG LEGEMIDLER UTFORDRINGER ELDRE OG LEGEMIDLER UTFORDRINGER Kirsten K Viktil PhD, Cand.pharm. Diakonhjemmet Sykehusapotek Colourbox Kurs: Legemidler og eldre, september 2016 Disposisjon - utfordringer Komorbiditet mange legemidler

Detaljer

Bruk av diuretika. Nidaroskongressen 19/10-17 Lene Heramb

Bruk av diuretika. Nidaroskongressen 19/10-17 Lene Heramb Bruk av diuretika Nidaroskongressen 19/10-17 Lene Heramb Disposisjon Nyrefysiologi behandling av natrium Slyngediuretika, tiazider, litt om aldosteronantagonister. Hjertesvikt Hypertensjon Kronisk nyresykdom

Detaljer

Prosjektet «Farlig trøst» Om langvarig, fast bruk av vanedannende legemidler hos eldre

Prosjektet «Farlig trøst» Om langvarig, fast bruk av vanedannende legemidler hos eldre Prosjektet «Farlig trøst» Om langvarig, fast bruk av vanedannende legemidler hos eldre Nedtrapping endringer av symptomer, livskvalitet og relasjoner Svein Skjøtskift, Avd.for rusmedisin, HUS Bergen Totalt

Detaljer

Mage-tarmsykdommer! Leversykdom! Leversykdom! Forandring i legemidlers farmakokinetikk og -dynamikk ved sykdom! Mage-tarmsykdommer! Leversykdom!

Mage-tarmsykdommer! Leversykdom! Leversykdom! Forandring i legemidlers farmakokinetikk og -dynamikk ved sykdom! Mage-tarmsykdommer! Leversykdom! Forandring i legemidlers farmakokinetikk og -dynamikk ved sykdom Mage-tarmsykdommer Mage-tarmsykdommer Nedsatt nyrefunksjon Andre Funksjon/parameter Absorpsjon Førstepassasjeeffekten Distribusjonsvolum

Detaljer

Smertebehandling av eldre. Lill Mensen Overlege Diakonhjemmet sykehus

Smertebehandling av eldre. Lill Mensen Overlege Diakonhjemmet sykehus Smertebehandling av eldre Lill Mensen Overlege Diakonhjemmet sykehus 13.09.16 Disposisjon Smerteopplevelsen Diagnostikk av smerter Behandling av smerter Smerte definisjon Smerte er en ubehagelig sensorisk

Detaljer

RIKTIG LEGEMIDDELBRUK I SYKEHJEM

RIKTIG LEGEMIDDELBRUK I SYKEHJEM RIKTIG LEGEMIDDELBRUK I SYKEHJEM LEGEMIDDELGJENNOMGANGER HVA ER EN LEGEMIDDELGJENNOMGANG? LMG er en strukturert metode for å gå igjennom enkeltpasienters totale legemiddelbruk slik at denne blir best mulig

Detaljer

Oppfølging av hjertesvikt i allmennpraksis

Oppfølging av hjertesvikt i allmennpraksis Oppfølging av hjertesvikt i allmennpraksis https://www.helsebiblioteket.no/fagprosedyrer/ferdige/hjertesvikt-behandling-i-poliklinikk https://helsenorge.no/sykdom/hjerte-og-kar/hjertesvikt Mistanke om

Detaljer

Farmasøytens bidrag til riktig bruk av vanedannende legemidler erfaringer fra klinisk farmasi

Farmasøytens bidrag til riktig bruk av vanedannende legemidler erfaringer fra klinisk farmasi Farmasøytens bidrag til riktig bruk av vanedannende legemidler erfaringer fra klinisk farmasi Hilde Frøyland, klinisk farmasøyt i psykiatri Diakonhjemmet Sykehusapotek Farmasidagene 6. november 2014 1

Detaljer

Rettledning for leger for vurdering og overvåking av kardiovaskulær risiko ved forskrivning av Strattera

Rettledning for leger for vurdering og overvåking av kardiovaskulær risiko ved forskrivning av Strattera Rettledning for leger for vurdering og overvåking av kardiovaskulær risiko ved forskrivning av Strattera Strattera er indisert til behandling av Attention Deficit/Hyperactivity Disorder (ADHD) hos barn,

Detaljer

Kasuistikker. Steinar Madsen. Medisinsk fagdirektør og avtalespesialist i indremedisin og hjertesykdommer

Kasuistikker. Steinar Madsen. Medisinsk fagdirektør og avtalespesialist i indremedisin og hjertesykdommer Kasuistikker Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør og avtalespesialist i indremedisin og hjertesykdommer Kasuistikk 1 (1) Kvinne, 69 år gammel H 164, v 74 kg Røyker 10 sigaretter daglig Diabetes type 2

Detaljer

Hva trenger de som har blitt avhengige av A og B-preparater? Svein Skjøtskift, overlege Avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus

Hva trenger de som har blitt avhengige av A og B-preparater? Svein Skjøtskift, overlege Avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus Hva trenger de som har blitt avhengige av A og B-preparater? Svein Skjøtskift, overlege Avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus DDD/1000 ib./år 100 90 Hypnotica og sedativa (inkl. z-hypnotica)/antiepileptica

Detaljer

Legemidler ved nedsatt leverfunksjon. Ketil Arne Espnes, Overlege, Avd. for klinisk farmakologi, St. Olavs Hospital

Legemidler ved nedsatt leverfunksjon. Ketil Arne Espnes, Overlege, Avd. for klinisk farmakologi, St. Olavs Hospital Legemidler ved nedsatt leverfunksjon Ketil Arne Espnes, Overlege, Avd. for klinisk farmakologi, St. Olavs Hospital Leverfunksjon og farmakokinetikk Konsentrasjon Distribusjon Absorpsjon Metabolisme Ekskresjon

Detaljer