MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 0018/03 03/00223 REFERATSAK: MØTE I SAMEPOLITISK UTVALG DEN

Transkript

1 Gáivuona suohkan Kåfjord kommune Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Tid: MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes til servicekontoret tlf.: Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 0018/03 03/00223 REFERATSAK: MØTE I SAMEPOLITISK UTVALG DEN /03 03/00187 FYLKESPLAN FOR TROMS HØRING 0020/03 03/00109 SØKNAD OM DISPENSASJON FRA KOMMUNENS KYSTSONEPLAN Kåfjord kommune, 9148 Olderdalen, Kristin V. Johansen ordfører

2 Gáivuona suohkan Sak 0018/03 Kåfjord kommune REFERATSAK: MØTE I SAMEPOLITISK UTVALG DEN Saksbehandler: Emma Vik Arkiv: 003 Arkivsaksnr.: 03/00223 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0018/03 Formannskapet Henvisning til lovverk: Bilag: Saksliste og møteprotokoll fra møte i Samepolitisk utvalg følger vedlagt til formannskapets medlemmer/varamedlemmer. Saksutredning: Følgende saker ble benadlet i møte i Samepolitisk utvalg den : 0001/03 02/00731 BUDSJETTFRAMLEGG FOR RIDDU RIDDU 0002/03 02/00733 INNKJØP AV TOLKEBOKS - NY BEHANDLING 0003/03 03/00173 SØKNAD OM STØTTE TIL LOKALT ARRANGEMENT - KUNSTENS UKE 0004/03 03/00176 TOSPRÅKLIGHETSTILSKUDD - STRATEGIPROGRAM KÅFJORD KOMMUNE /03 03/00174 BUDSJETTREGULERING SAMISKE SPRÅKTILTAK Rådmannens innstilling: Saken legges fram uten innstilling til vedtak. Side 2 av 10

3 Gáivuona suohkan Sak 0019/03 Kåfjord kommune FYLKESPLAN FOR TROMS HØRING Saksbehandler: Gunn Andersen Arkiv: 120 Arkivsaksnr.: 03/00187 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0019/03 Formannskapet Henvisning til lovverk: Plan og bygningsloven 19-1 Bilag: Bilag 1: Innspillsdokument av Bilag 2: Kart over viktige fagmiljø i Troms fylke (vedlegg 2 i fylkesplanen) Saksutredning: Innledning og bakgrunn: Høringen gjelder fylkesplan for Troms Utkastet til fylkesplanen er definert rundt hovedtema og innsatsområder og gir større presedens for handlingsdelen- Regionalt Utviklingsprogram (RUP), enn tidligere fylkesplaner. Følgende hovedtema er definert: næringsutvikling kompetanse logistikk og infrastruktur I tillegg finner vi i utkastet til fylkesplanen at senterstrategien tillegges stor vekt. Strategien går ut på at en gjennom utvikling av livskraftige sentra, skal arbeide for at arbeidsmarkedet og tilbudet av spesialiserte tjenester gir bedre valgmuligheter regionalt, enn det som ellers er mulig å få til i hver enkelt kommune. Overordnet mål for fylkesplanen er som følger: 1. Bærekraftig utvikling All virksomhet i Troms skal bygge på prinsippet om bærekraftig utvikling, som sikrer at naturgrunnlaget bevares og overleveres til framtidige generasjoner. 2. Regional utvikling (regionalt basert bosettings- og næringsutvikling) Side 3 av 10

4 Troms fylke skal utvikles gjennom å styrke det regionale demokratiet. Fylkeskommunens samordnende og regionalpolitiske rolle skal bli mer synlig og tydelig. For å sikre det regionale mangfoldet i bosetting og levemåte skal Tromskulturen; både den norske, samiske og kvenske, legges til grunn for utvikling av alle samfunnsområder. Hovedtrekkene i bosettingsmønsteret i Troms skal opprettholdes ved å styrke hele senterstrukturen og skape livskraftige lokalsamfunn. Det skal tilrettelegges for et utviklingsorientert, nyskapende og konkurransedyktig næringsliv. Infrastruktur skal fokuseres som grunnlag for regional utvikling i Troms: - Konkurransedyktige utdannings-, forsknings- og utviklingsmiljøer skal videreutvikles. - Infrastruktur for transport og telekommunikasjon skal forvaltes og utvikles for å gi samfunns- og næringsliv vilkår for utvikling og markedstilgang på nivå med landets sentrale regioner. 3. Tjenesteyting Opprettholde og utvikle samfunnsservice og gode levevilkår til innbyggerne i alle deler av fylket. Senterstrategien er tuftet på punkt 2, underpunkt 3 ("Hovedtrekkene i bosettingsmønsteret "). Fylkesplanen vil bli fulgt opp av en 4-årig handlingsdel, RUP for Troms , hvor det vil bli definert konkrete programsatsninger. Fylkesplanen skal legges frem for vedtak i fylkestingets junisamling. Regional utviklingsetat ber kommunene særlig være oppmerksom på følgende: For å sikre gjennomslagskraft for planverktøyet støtte opp om de forventninger som stilles mht bidrag fra nasjonalt nivå i fylkesplanen Tilbakemelding på om kartet er korrekt mht viktige kompetansemiljø i fylket mht type institusjon/fagmiljø Vurdering: 1. Generelle betraktninger Kåfjord kommune er godt fornøyd med utkastet til fylkesplanen. Vi savner kun en litt sterkere kobling mellom overordnede mål og de ulike hovedtema og andre hovedoverskrifter i planutkastet. Vi vil også berømme regional utviklingsetat deres nye modeller for å jobbe fram fylkesplanen, ved utstrakt samarbeid med kommuner og regioner. Dersom våre innspill blir hørt i prosessen kan vi ikke si annet enn at vi gleder oss til å ta fatt på neste planperiode, og inngå i et fruktbart partnerskap med fylkeskommunen og øvrige partnere. Side 4 av 10

5 2. Kommentarer til særskilte punkt Kompetanse Det er meget positivt at de kommunale tiltaksapparat nevnes i forbindelse med regionalt forankret kompetanseutvikling. Kåfjord kommune mener en her også må se på fundamentet for læring som ligger i kommunene og bidra til økte koblinger også mot grunnskolen og koblinger næring og kultur. Når det gjelder videregående opplæring ser vi at punktet om videregående utdanning innen næringskombinasjoner har falt ut. Når vi i Kåfjord har arbeidet med dette over flere år syntes vi å ane nye muligheter for å realisere dette tilbudet gjennom ønsket om desentralisert videregående skoletilbud i fylket. Vi ber om at dette punktet tas med som innsatsområde i fylkesplanen. Næringsutvikling Når det gjelder generelle rammebetingelser og virkemidler rettet mot næringslivet ønsker Kåfjord kommune å understreke betydningen av at regional utviklingsetat følger opp ordninger som berører enkelte kommuner i fylket, slik som Interreg Nordkalotten og Sápmi. Her ser vi at Troms Fylkeskommune kan gjøre en langt sterkere jobb med hensyn til insitament overfor kommuner med veiledning, partnerskapsbygging og dialog for å få utnyttet de ressurser som er lagt mellom Norge og EU. I dialog med kommuner i Finnmark ser vi at innsatsen der er langt sterker med tanke på overstående forhold, inklusive informasjon og motivasjon. I Nord-Troms og Kåfjord har vi en mengde små og mikrovirksomheter som alene ikke evner å sette seg inn i de gjeldende ordninger. Her bør fylkeskommunes ved regional utviklingsetat være en pådriver. Også når det gjelder det initiativ fra statsminister Bondevik og den finske statsministeren om økt norsk-finsk samarbeid savner vi initiativ og engasjement fra vår egen fylkeskommune. Dette prosjektet gjelder økt samarbeid mellom kommuner som grenser fysisk til Finland. Her ville regional utviklingsetat i Troms sin deltakelse stimulere til økt engasjement hos grensekommunene i Troms (Storfjord, Kåfjord og Nordreisa). Kåfjord kommune ber om at fylkesplanen tar hensyn til dette. Vi er meget positive til fylkesplanens avsnitt som berører differensiert arbeidsgiveravgift, og håper Nord-Troms kommunene får særskilt oppmerksomhet i dette arbeidet. I og med at fjord og kystkommuner i Troms har hatt en reduksjon i antall hovedyrkesfiskere enn landsgjennomsnittet bør her settes inn et vektig innsatsområde for å bedre på situasjonen. For å ha mulighet til yrkesinntaket for et hushold må her åpnes for økt tilgjengelighet til ressursene sett fra fjord- og kystfiskernes ståsted. Rekruttering, kvoteordninger og lokalisering av landingssteder må ses på i sammenheng. En tydelig desentralisert profil innen fiskeriene må synliggjøres i fylkesplanen. Også nye arter må gis mulighet når det gjelder oppdrett (annet enn laks). Når det gjelder hvitfisk må koblinger mellom næring og FoU styrkes og dette må ikke gå på bekostning av næringas lønnsomhet. Når det gjelder oppdrett av skjell og bløtdyr bør pilotprosjekter i fylket vurderes, særlig med tanke på landing og foredling. Vi er ellers fornøyd med at næringskombinasjoner er nevnt i fylkesplanutkastet under næringsutvikling, og understreker at også Kåfjord kommune har høstet gode erfaringer med Side 5 av 10

6 utdanningstilbud innen kombinasjonsnæringer og gjennom samarbeid med Sametinget i dette arbeidet. Side 6 av 10 Sak 0020/03 Kåfjord kommune vil gjerne se resultater av samarbeidsavtalen mellom Sametinget og Troms Fylkeskommune også gjennom fylkesplanen. Dette synes ikke å komme klart frem i plandokumentet/utkastet. For Kåfjord kommunes del ser vi flere tema og artikler som et utvidet partnerskap med fordel kunne bidratt til vekst i fylket, og særlig for kommunene innenfor virkeområdet til Samisk utviklingsfond. Når det gjelder avsnittet om reiseliv savner vi i Kåfjord kommune dette med satsning på fisketurisme, og ber om at dette tas med som et særskilt punkt i planen under innsatsområder. Her har vi naturgitte forhold rundt Kåfjord og hele Lyngenfjorden. Vi vil be om at fylkesplanen inkluderer prosjektet med "Nordlysveien" (samarbeid med Tornedalsrådet) og åpner for at omliggende veier, severdige områder og arrangement av kulturell betydning inkluderes i en slik satsning, slik som Kåfjord. Dette er viktig for vår reiselivssatsning mot koblinger Finland - Norge gjennom Goullas og Finlands høyeste fjell Halti. Logistikk og infrastruktur Vi er meget positive til innsatsområder som omhandler rassikring er med. Dette er særskilt viktig på stamveirutenettet og gjennom Kåfjord (både persontrafikk og transport). Når det gjelder fylkeskommunens satsning på bredbånd som fremtidens infrastruktur er Kåfjord kommune meget positive. Vi har meldt det inn tidligere og vi gjentar det gjerne; Kåfjord kommune blir mer enn gjerne pilot for denne satsningen, og vi har flere og mange gode prosjekt, kommunalt, men særlig av interkommunal karakter. Bærekraftig utvikling Under avsnittet marine ressurser mener Kåfjord kommune at det må komme inn et innsatsområde som omhandler bærekraftig utvikling av kyst- og fjordfiskeriene fordi dette vil ha stor betydning for utvikling av distriktskommuner, og da gjerne i samarbeid med havbruksnæringa. Når det gjelder rovvilt mener vi at det med fordel kan settes inn et innsatsområde som stimulerer til økt innovasjon i distriktene blant landbruksnæringa til å selv forsøke ut forebyggende tiltak. Vi ber regional utviklingsetat vurderer dette grundig da dette er av stor betydning for bosettingsmønsteret i jordbruksavhengige kommuner. Vi ser en stadig reduksjon i antall bruk og her er det viktig med stimulerende tiltak for å styrke næringas rammevilkår. For øvrig ingen merknader. Kultur Kåfjord kommune vil uttrykke stor tilfredshet med at kultur er blitt viet så stor oppmerksomhet i fylkesplanen på linje med øvrige hovedtema. Det heter i utkastet: I Troms skal det være et allsidig kunst- og kulturmiljø, og gode forhold for et frivillig kulturliv. Kulturpolitikken skal bidra til økt livskvalitet for befolkningen i Troms gjennom: mulighet for aktiv kulturutfoldelse gode og varierte kulturopplevelser

7 muligheter for et fysisk aktivt liv ivaretakelse av felles kulturarv muligheter for nyskaping og utvikling økt kunnskap og forståelse Videre; " Kulturpolitikken i Troms skal bygge på vår felles kulturarv hvor både den norske, samiske og kvenske inngår, og som er blitt til i et samspill mellom det lokale og nasjonale og impulser fra verden utenfor." Dette er områder vi er meget positive til og håper det medfører økte muligheter for ungdom i distriktene til å delta på regionale (som for eksempel Nord-Troms regionen) tiltak og arrangement med støtte fra fylkeskommunen. Kåfjord kommune ber om at ungdomsprosjektet i Nord-Troms gis mulighet til forlengelse særlig for de deler av prosjektet som har vist spesielle resultat for vår ungdom med flerkulturell bakgrunn. Arbeid med kulturell skolesekk er også vesentlig. Likeså at kunst får økt vektlegging i fylkesplanen. Det er videre meget positivt at det i fylkesplanen vises til avtalte satsninger innen samiske interesser. Vi ser med positive øyne på at Ája samisk senter er særskilt nevnt. Men vi ber om at også Samisk språksenter tas med i samme avsnitt. Når det gjelder kvenene - en nasjonal minoritet ser vi i Kåfjord Kommune med positive øyne på satsningen: "Arbeidet med å styrke det finske språkets stilling i skoleverket må videreføres. Likeså er det viktig å ivareta kvenske aspekter i forhold til museumsvirksomhet, herunder forskningsvirksomhet. Samtidig er det viktig å støtte de levende kvenske kulturytringer av i dag innen bl.a. media, kunst, litteratur og musikk." Grunnleggende forutsetninger for offentlig sektor De innsatsområder som står nevnt under punkt 8.2 fylkeskommuner skal også være gjeldende for kommuner. Vi sakser: "Offentlige tjenester og infrastruktur, både mht lokalisering og kvalitet, er en kritisk faktor for sysselsetting, bosetting og levevilkår. Det vil være viktig å finne strategier for å sikre tjenestetilbudet. Det må iverksettes utviklingsarbeid omkring nye samarbeidsformer og stimulere til ytterligere utvikling av interkommunale/regionale samarbeid om tjenesteproduksjon, herunder også samarbeid om kompetanseressurser på ulike områder. " I tillegg må der komme et punkt som sier at kommunen ikke kan klare ytterligere nedbygging uten at dette vil få svært negative utviklingstrekk i fylket med tanke på bosetting, faglig og næringsrettet utvikling og trivsel. Det er ellers interessant at fylkesplanen tar med et avsnitt om lokalsamfunnsutvikling, og vi stiller oss meget positive til dette punktet sett fra Kåfjord kommunes ståsted. Det er viktig at lokale områder får prøve ut egne modeller for utvikling i sine lokalsamfunn. Dette har betydning da vi er ulike kommuner med ulike forutsetninger og arbeidsmåter selv på et geografisk avgrenset område som Troms fylke. Kåfjord kommune ber om at det settes av midler slik at samtlige kommuner i fylket kan være delaktig i lokale utviklingsprosesser (som initiativtaker, medspiller eller som "veileder for andre") i løpet av planperioden. Side 7 av 10

8 3. Fylkeskommunes særskilte innspillsbehov A. Bidrag fra nasjonalt nivå til fylkesplanen Kåfjord kommune støtter fullt ut opp om dette punktet. Dette gjelder på samtlige punkt i planen. Når det gjelder senterstrategi vil vi bemerke og poengtere at kommunen støtter seg til dette at kommunene utgjør grunnelementet i senterstrukturen og derigjennom er fundamentet for utviklingen i fylket. Likeså ber vi om at det understrekes i senterstrategien at når det gjelder samiske kultursentra så er det Manndalen i Kåfjord som er det vedtatte satsningsområdet. Dette kommer ikke tydelig nok frem i fylkesplandokumentet under kapittel 2. Særlig viktig er også bidrag fra nasjonalt nivå til det som gjelder kommuner og fylkeskommunen (grunnleggende forutsetninger for offentlig sektor). B. Kartet i fylkesplanutkastet vedlegg 2: viktige fagmiljø i Troms fylke Kåfjord kommune ser av kartet at Samisk Språksenter i Manndalen er utelatt som et kompetansesenter. Senteret har et viktige kompetansebyggende potensiale med tanke på utvikling av samisk språk og kultur i kommune, i Nord-Troms regionen, men også i fylket som helhet. Senteret har betydelig erfaring og kompetanse på opplæring i lokal kultur og språkutvikling og - bygging rettet mot den voksne befolkningen. Kåfjord kommune ber om at Samisk språksenter inkluderes i kartgrunnlaget som et av de viktige fagmiljø som eksisterer i Troms fylke. Rådmannens innstilling: Kåfjord kommune ber om at merknader slik de fremkommer av saksfremlegget innarbeides i Fylkesplanen for Troms Side 8 av 10

9 SØKNAD OM DISPENSASJON FRA KOMMUNENS KYSTSONEPLAN Saksbehandler: Roald Elvenes Arkiv: U43 Arkivsaksnr.: 03/00109 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0020/03 Formannskapet Henvisning til lovverk: PBL 7 Bilag: Søknad med innkomne merknader SAKSUTREDNING: Bakgrunn: Saken gjelder søknad om dispensasjon fra kommunens kystsoneplan. Det søkes om tillatelse til å drive med midlertidig oppdrett av laksefisk i et område ved Kåfjordbergan. Den omsøkte lokaliseringen for midlertidig drift ligger innenfor det som i kystsoneplan for Kåfjord kommune er markert som oppdrettsfri sone. Videre ligger området like utenfor det som er satt av som friluftsområde. Dette innebærer at det eventuelt må gis dispensasjon etter 7 fra kystsoneplanen. I følge søknaden kan ikke Nordreisa Laks A/S sette ut smolt 2003 i det området som det ordinært var tenkt. Grunnen til dette er bla.a at Nordreisa Laks A/S har hatt fiskesjukdommen ILA på tre av sine anlegg. Et stort område i Nordreisa og Skjervøy er båndlagt fra veterinærmyndighetens side og er stengt for utsett av smolt våren I følge søknaden er Nordreisa Laks A/S under tidspress fordi smoltutsett bør kunne skje i mai Søknaden har vært sendt ut til : Arealplanlegger, Miljøvernleder,og Jordbrukssjefen Kåfjord fiskarlag Forsvarets bygningstjeneste Olderdalen grendeutvalg Grunneiere Søknaden har vært utlagt til offentlig ettersyn i perioden 17. februar 10. mars 2003 Søknaden er videre sendt ut til statlige sektormyndigheter med frist for uttalelse : Fiskerisjefen i Troms Fylkesmannen i Troms Fylkesmannen i Troms v/miljøvernavdelingen Troms fylkeskommune ved plan og næringsetaten Fylkesveterinæren for Troms og Finnmark Side 9 av 10

10 Ved fristens utløp var det kommet inn følgende uttalelser: Kåfjord fiskarlag er negativ til søknaden og mener at anlegget opptar store arealer, det er forurensingsfare, fare for rømming av laks, og usikkerhet i forhold til hvordan villfisk/gytefisk påvirkes av slike anlegg. Grunneiere: Her er det kommet inn 3 uttalelser, der 2 av uttalelsen er fellesuttalelse fra flere grunneiere:grunneierne går i mot søknaden med bakgrunn i bl.a: at dette er et viktig rekreasjonsområde, viktig friluftsområde, område for fritidsfiske, viktig gyteområde, viktige fiskeplass, forurensingsfare, og viktig område for ferdsel i sjø. Fiskeridirektoratet vil ikke anbefale at søknaden imøtekommes med bakgrunn i Stortingets vedtak nr 299 av 25. februar d.å Forsvarsbygg aksepterer midlertidig plassering av oppdrettsanlegg som angitt. Fylkesmannens miljøvernavdeling mener at ny oppdrettsvirksomhet i dette området ikke kan tillates. Dette med bakgrunn i Stortingsvedtak av 25.februar. Dersom det innvilges dispensasjon vil Fylkesmannen påklage vedtaket. Vurdering av merknadene: Kåfjord fiskarlag mener at anlegget opptar store arealer og at det er forurensingsfare. Her mener Rådmannen at selve arealbruken ikke bør være avgjørende siden dette er et midlertidig anlegg, og presset på sjøarealene i dette området er relativt lav. Når det gjelder forurensingsfare er dette hypotetisk, men dette kan ikke utelukkes ved åpne anlegg. Rømming av laks har generelt vært et problem ved slike anlegg. Grunneiere anfører i tillegg at rekreasjon/friluftsområde blir berørt. Dette er ut fra Rådmannens vurdering et område i Kåfjord med stor utfart og er område som er mye brukt som friluftsområde. Hvorvidt sjøbasert anlegg vil ødelegge for friluftsområde er usikkert, men at dette kan ha en estetisk side og virke skjemmende er ut fra rådmannens vurdering klart. Den omsøkte lokaliteten ligger ikke innenfor formål i gjeldende kystsoneplan. Kystsoneplanen sier bl.a for sone 2: denne sone er karakterisert som oppdrettsfri sone og det tillates ingen nyetableringer av matfiskoppdrett for anadrom laksefisk i åpne mærer Dispensasjon kan gis etter 7 dersom det foreligger særlige grunner. Videre må det vurderes om hensikten med planen blir ivaretatt. Her ligger dette området også nært avsatt friluftsområde i kystsoneplan og det planlegges oppdrett i åpne mærer innenfor avsatt sikringssone. Rådmannen kan ikke se at det foreligger særlige grunner til dispensasjon, det varslet innsigelse etter PBL fra sektormyndighet,og Rådmannen kan ikke anbefale at søknaden innvilges. Rådmannens innstilling: Søknad om dispensasjon fra kystsoneplanen etter PBL 7 avslås Side 10 av 10