Kvalitetsrapport Avdeling for teknologi

Transkript

1 1 av 30 1 av 30

2 2 av 30 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Sammendrag Inntakskvalitet Programkvalitet Undervisningskvalitet Styringskvalitet Rammekvalitet Relevans Resultatkvalitet av 30

3 3 av 30 Innledning (AFT) består av fem program: Program for allmennfag (ALM), Program for bygg og miljø (BYG), Program for elektroog datateknikk (EDT), Program for kjemi og materialteknikk (KMT) og Program for maskinteknikk og logistikk (MAL). Årets kvalitetsrapport omhandler kun bachelorutdanningene. Program for allmennfag har ikke egen bachelorutdanning, men er leverandør av en rekke fag til de øvrige programmenes bachelorutdanninger og ansvarlig for avdelingens kvalifiseringskurs; realfagskurs og forkurs. Det rapporteres ikke for våre toårige studietilbud i elektro og maskin, eller våre desentraliserte ingeniørutdanninger i dette dokumentet. FoU og EVU er bare er trukket inn der dette berører bachelorutdanningene direkte. Rapporten er disponert i henhold til NOKUTs syv dimensjoner, og utarbeidet etter en felles mal for hele HiST. I hvert kapittel er det listet opp mål hentet fra HiSTs strategiske plan samt avdelingens eget måldokument, med indikatorer som skal brukes for å vurdere måloppnåelse. Under arbeidet med rapporten har det blitt synlig at malen har et forbedringspotensial. Flere av HiSTs mål er formulert slik at måloppnåelse er vanskelig å måle, og kvalitetsnivå er ikke alltid definert. Mal og utfylt rapport har vært på høring på programmene, men med meget stramme tidsfrister. Mye tid har gått med til innhenting av data for utfylling av indikatorene, på bekostning av den meget viktige analyse- og tiltaksdelen. Fra faglig side uttrykkes det bekymring for at kvalitetsarbeidet ved HiST får et for sterkt administrativt fokus, dvs. at selve systemet og implementeringen av dette går ut over den faktiske kvalitetssikringen av studiets faglige innhold. Det stilles spørsmål ved hvor vidt kvalitetsrapportens indikatorer er egnet til å måle den reelle kvaliteten på studiet. Generelt er det også viktig å påpeke at studiekvalitet omfatter oppgaver og ansvar som ligger utenfor avdelingen, nemlig på de ulike seksjonene i hovedadministrasjonen. Det gjelder særlig inntakskvalitet og rammekvalitet. Flere steder i rapporten refereres det til en spørreundersøkelse som avdelingen gjennomfører blant 3.årsstudentene hver vår. Vi gjør oppmerksom på at undersøkelsen for studieåret 2004/2005 ikke hadde tilstrekkelige antall svar til å sikre resultatet representativitet. Vi mener likevel at resultatet gir en pekepinn om retning og derfor kan brukes sammen med vurderinger ut fra annet bakgrunnsmateriale. Sammendrag har med sine tusen bachelorstudenter og fem studieprogram en av landets største ingeniørutdanninger. Vår ambisjon er å ha den beste, målt ved søkertall, gjennomføringsprosent og studenttilfredshet. Våre utdanningstilbud omfatter bachelorutdanninger i bygg og miljø, elektro og datateknikk, kjemi og materialteknikk, maskinteknikk og logistikk. Vi er den eneste høgskolen i Norge som tilbyr bachelor i materialteknikk og blant de få som tilbyr bachelor i teknisk logistikk. I tillegg tilbyr vi desentralisert ingeniørutdanning i samarbeid med Prosessindustriens landsforening, etter- og videreutdanning i bygningsvern og i driftsteknikk. Avdelingen har også en betydelig FoU-aktivitet innen fagområdene visualisering, bredbåndsanvendelser, bygningsvern og kjemoenzymatiske metoder. 3 av 30

4 4 av 30 Samtlige av landets høyere utdanningsinstitusjoner med særlige opptakskrav innen realfag, sliter med rekrutteringen. Dette skyldes bl.a. at for få velger realfagsfordypning i videregående skole. Konkurransen om studentene blir derfor stadig hardere. Til tross for dette hadde AFT i perioden en jevn økning i antall primærsøkere fra 312 i 1999 til 529 i Det fremgår av rapporten at søkertallene for 2005 dessverre viser nedgang, selv om det er store variasjoner mellom programmene. Det er særlig grunn til å trekke frem Program for bygg og miljø, som for tredje år på rad har landets høyeste poenggrense for opptak og landets lengste venteliste av kvalifiserte primærsøkere. Avdelingen har gjennom flere år lagt stor vekt på rekruttering. Det viktigste tiltaket er våre kvalifiserende forkurs. Våren 2004 ble det uteksaminert 107 studenter fra forkurset. Samme høst ble det tatt opp 88 studenter fra forkurset til våre ingeniørstudier, i tillegg kom 34 studenter fra forkurs ved andre høgskoler. Rapporten viser at gjennomføringsprosenten ved våre studier er for lav, totalt for avdelingen lå gjennomføringsprosenten på 68 i 2004 mens den sank til 56 i Hovedårsaken til dette er at studentenes forkunnskaper i realfagene matematikk og fysikk er for svake når de begynner hos oss. Av de som har den formelle realfagskompetansen for å komme inn, mangler mange tilstrekkelige kunnskaper og ferdigheter til å kunne gjennomføre på normert tid. ser derfor rekruttering og gjennomføring som sine største utfordringer. I studieåret 2004/2005 hadde vi fokus på to forhold; strategiarbeid og økonomi. 4 av 30

5 5 av 30 Strategiarbeid Det ble våren 2004 igangsatt et stort strategiarbeid hvor samtlige av avdelingens tilsatte og mange studentrepresentanter var involvert. Første ledd i arbeidet var å foreta en SWOT-analyse for hvert program ved avdelingen. Det ble deretter nedsatt tverrfaglige arbeidsgrupper som utarbeidet en strategidokumenter, med mål og handlingsplan, for AFT. Det er også utarbeidet strategidokumenter for programmene. Vi er stolte over å presentere avdelingens visjon, forretningsidé og verdier: Visjon: Refleksjon i praksis, ingeniørkunst for menneskenes fremtid! Forretningsidé: AFT skal utdanne samarbeidsdyktige, reflekterte ingeniører med høy kompetanse som grunnlag for livslang læring Tilby næringslivet kunnskap som bidrar til nyskaping og utvikling Ha et miljø som er preget av høy faglig og pedagogisk kvalitet, entusiasme, respekt og samarbeid Verdier: Entusiastisk - Samarbeidsdyktig - Skapende Økonomi Avdelingen hadde meget stramme økonomiske rammer i studieåret det rapporteres for. Dette skyldtes flere forhold, bl.a. at HiST har landets laveste bevilgning per student, og at AFT gjennom splitting av avdeling og innføring av ny budsjettmodell sentralt fikk en ny økonomisk virkelighet. Dette medførte at det ikke ble foretatt nytilsettinger når noen sluttet, at det ikke ble foretatt nødvendig vedlikehold eller oppgradering av utstyr, samt at ingen midler ble avsatt til reiser/kurs/konferanser. Å bedre de økonomiske rammebetingelsene var derfor et hovedanliggende for avdelingen. Årets solskinnshistorie AFT vant høsten 2004 samtlige priser i HiSTs gründerkonkurranse. Førstepremien på kroner gikk til tre avgangsstudenter fra Program for kjemi og materialteknikk som hadde utviklet en ny metode for sveising (eksplosjonssveising), som gjør at man får en langt sterkere sammenføyning enn gjennom ordinær sveising. Delt andrepremie gikk til to studenter fra Program for maskinteknikk og logistikk for oppfinnelsen av en garnavskjæringsmaskin og til 1.amanuensis Eirik Sundby, Program for kjemi og materialteknikk, for utvikling av en metode for fremstilling av såkalte biomarkører fra miljøgifter. Fjerdepremien gikk også til en tilsatt, Robin Stöckert ved Program for allmennfag, for 5 av 30

6 6 av 30 utvikling av en avansert tredimensjonal lydguide. I tillegg var en førsteårsstudent ved Program for elektro- og datateknikk nominert for oppfinnelsen av en fjernstyrt fuglefelle. Årets regnværshistorie Realfagskurset ved AFT er et halvårig studium i matematikk og fysikk, beregnet på studenter med generell studiekompetanse som ønsker realfagsfordypning. Kurset kvalifiserer til videre studier ved høgskolenes ingeniørutdanninger og på NTNU. I henhold til vedtak i Departementet gis det ikke lenger studiepoeng for kurset. Det betyr i praksis at studentene mister retten til studielån for kurset og realfagspoeng ved søkning til andre studier. AFT mister 30 bevilgningsfinansierte studieplasser til dette studiet, og ingeniørutdanningene generelt mister et viktig rekrutteringstiltak. Realfagskurset har de siste tre årene tatt opp 130 studenter hvert år. I overkant av halvparten av de som besto kurset gikk videre til ingeniørstudier ved HiST. 1 Inntakskvalitet Med begrepet inntakskvalitet menes studentenes evner og forutsetninger for å studere når de tas opp til studier i høyere utdanning. Begrepet konkretiseres til områdene rekruttering, opptak og første møte med studiestedet (etter opptak). 1.1 Mål på virksomhetsnivå Det skal være konkurranse om å komme inn på studiene ved HiST HiST skal ha en studiestart som skaper god sosial og faglig oppstart for studentene Samarbeide med studentdemokratiet om å gi nye studenter en god studiestart, identitet, inkludering i et sosialt miljø, og et generelt godt grunnlag for å starte studier ved HiST HiST skal ha en rekrutteringsplan for de ulike utdanningsområdene HiST skal tilby nødvendige og relevante kvalifiseringskurs til studier som krever spesiell inntakskompetanse HiST skal ha en balansert kjønnsfordeling blant studenter 6 av 30

7 7 av Mål på avdelingsnivå AFT skal ha en økning på 10 % primærsøkere fra 2004 til 2005 AFT skal ha minst 2 primærsøkere per studieplass i 2010 Hvert program skal ha minst 25 % av hvert kjønn blant studentene i Indikatorer inntakskvalitet Indikator Bygg og miljø (BYG) Elektro- og datateknikk (EDT) Kjemi og materialteknikk (KMT) Maskinteknikk og logistikk (MAL) Studieår 2003/ / / / / / / / / / / /06 1. Poengsum for opptak, poenggrense P= Primærvitnemålssøkere P/O 42,7/47,5 P/O 45,4/55,1 P/O 45,8/52,4 P/O - P/O - P/O - P/O - P/O - P/O - P/O - P/O -/44,0 P/O M:34,1/41,5 O= Ordinærkvotesøkere L:41,6/40,2 2. Poengsum for opptak, gjennomsnitt fra SFS 3. Poengsum for opptak, median fra SFS 7 av 30

8 8 av Antall studieplasser (opptakstall/studiekapasitet fastsatt av Høgskolestyret) K: 25 K: 25 M: 15 M: 15 K: 25 M: 15 M: 45 L: 25 M: 45 L: 25 M:50 L:25 5. Antall primærsøkere per studieplass * 2,53 2,84 1,99 1,2 1,2 0,92 K: 0,97 K: 0,96 K: 0,92 M: 1,71 M:1,67 M: 1,52 M: 0,6 M: 0,33 M: 0,67 L: 1,28 L: 1,07 L: 1,4 6. Antall studenter møtt pr K: 26 K: 23 K: 20 M: 69 M: 62 M: 61 M: 8 M:10 M: 11 L: 19 L: 31 L: Andel (%) kvinnelige studenter møtt pr % 14 % 21 % 2 % 5 % 7 % K: 17 % K: 44 % K: 60 % M: 6 % M: 3 % M: 2 % M: 25% M: 10% M: 36% L: 21 % L: 13 % L: 15 % 8. Andel (%) kvalifisert via HiST sine kvalifiseringskurs, tatt opp til ingeniørstudier Tilbud om kvalifiseringskurs ved avdelingen? For hvert kurs skal antall søkere, antall studieplasser, antall tatt opp og gjennomføringsprosent 37, 3 % av førsteårsstudentene høsten 2004 kom fra avdelingens egne kvalifiseringskurs, 24,5 % fra forkurset, 12,8 % fra realfagskurset Realfagskurset har 60 studieplasser og går over ett semester. Vi praktiserte overopptak pga. stort frafall Realfagskurs 2003: 128 ble tatt opp, gjennomføring 52 % Realfagskurs 2004: 152 ble tatt opp, gjennomføring 50 % 8 av 30

9 9 av 30 oppgis. Realfagskurs 2005: 123 ble tatt opp, gjennomføring 40 % Forkurset har 120 studieplasser og går over to semestre. Vi praktiserte overopptak pga. stort frafall Forkurs 2003/2004: 332 søkere, 219 tatt opp, 107 uteksaminerte, gjennomføring: 49 % Forkurs 2004/2005: 360 søkere, 203 tatt opp, 91 uteksaminerte, gjennomføring: 45 % Forkurs 2005/2006: 470 søkere, 240 tatt opp 10. Eget innføringsprogram for nye studenter? 11. Hvis ja, angi type, resultat og ev. målemetode 12. Felles tiltak avdeling og Quak? Hvert program arrangerte tre innføringsdager for nye studenter. Innholdmessig stor variasjon, men informasjon om studiet og bli kjent-aktiviteter inngikk hos alle. Det ble ikke foretatt noen systematisk evaluering, men tiltaket ble vurdert som positivt. Det var ingen felles tiltak mellom avdelingen og fadderuka (Quak fantes ikke). 13. Hvis ja, angi type, resultat og ev. målemetode Spørreundersøkelse, studenter besvares dersom spørreundersøkelse er gjennomført på avdelingsnivå 14. Studentenes helhetsinntrykk av inntaket Spørreundersøkelse foretatt blant førsteårsstudenter med spørsmål bl.a. om hvor de fikk informasjon om studietilbudet før de søkte, hvor i landet de kommer fra, og viktigste grunn til at de valgte oss. Undersøkelsen er gjennomført siden 1999 og resultatene viser økende betydning av internett som informasjonskanal, at studentene kommer fra hele landet (50 % fra vår egen region) og at Trondheim som studieby er blant de viktigste årsakene til at de velger oss. Det er ikke spurt om studentenes inntrykk av inntaket/første møte med studiested. * Ikke alle primærsøkere er kvalifiserte søkere, tallet kan derfor ofte være større enn antall tilbud og opptak 1.4 Analyse Avdelingen har som mål at det skal være to primærsøkere per studieplass i 2010 og at økningen fra 2004 til 2005 skal være på 10 % ved hvert studieprogram. Resultatet viser at målet ikke ble nådd, og faktisk ser vi en nedgang fra 2004 til Årsakene til dette er flere, men særlig to forhold kan trekkes frem. For det første har arbeidsmarkedet for kjemi- og elektroingeniører vært dårlig de senere år. Prognosene viser at 9 av 30

10 10 av 30 arbeidsmarkedet har tatt seg opp, men det synes ikke som om dette er godt nok kjent blant søkerne. For det andre er konkurransen om kvalifiserte søkere stadig sterkere. For få elever velger realfagsfordypning på videregående skole, og flere studier har fått krav om slik fordypning fra Program for bygg og miljø må fremheves pga. svært gode søkertall. For tredje år på rad har programmet hatt Norges høyeste poenggrense for opptak til 3-årig byggutdanning, med minst 2 primærsøkere i hele perioden. Det er også det studiet i landet med lengst venteliste av kvalifiserte søkere. Det ble i 2005 sendt ut tilbud til 90 søkere og studiet hadde 122 kvalifiserte søkere på venteliste. Ingen andre høgskoler i landet kan skilte med så mange og så gode søkere til sine ingeniørstudier. Program for allmennfag må også nevnes i denne sammenheng. Programmet tilbyr ikke bachelorutdanning, men underviser fag på de øvrige programmene, og er ansvarlig for avdelingens kvalifiseringskurs (realfagskurs og forkurs). Nettopp forkurset har rekordstor økning i antall søkere, med 470 søkere til 120 studieplasser i Forkurset vurderes som det viktigste enkelttiltaket innen rekruttering til ingeniørstudier. AFT har et mål om minst 25 % studenter av hvert kjønn. Resultatet er svært ulikt for programmene, fra 2 % (maskinteknikk) til 60 % (kjemi). 1.5 Tiltak og ansvar Fortsatt fokus på rekruttering av studenter fra forkurset til ingeniørutdanningene er nedfelt i avdelingens strategiske plan og følges opp fortløpende. Rett før søknadsfristens utløp våren 2005 ble forkursstudentene invitert til de ulike studieprogrammene. I inneværende studieår skal studieprogrammene presentere seg for forkursstudentene ved flere anledninger. Det er allerede (for studieåret 2005/2006) iverksatt tiltak for å bedre inntakskvaliteten. ENTERing. er en ny faglig innføringsuke som gjennomføres for alle førsteårsstudentene. Den kommer i tillegg til de tre første dagene med generell informasjon. Oppstart forkurs er en tilsvarende uke for forkursstudentene. Begge tiltakene er evaluert etter gjennomføring og resultatet rapporteres i neste studieårs kvalitetsrapport. Av forkursstudentene er det bare omtrent halvparten som gjennomfører. Dette har sammenheng med inntakskvaliteten på studentene, mange mangler tilstrekkelige forutsetninger for et så krevende år som forkurset. Flere søkere øker muligheten for økt inntakskvalitet, økt gjennomføringsprosent og dermed flere søkere til ingeniørstudiene. Andre vellykkete rekrutteringstiltak er Real jentesatsing, Realist for en dag, rådgiverseminar, messedeltakelser og Forskningsdagene. Samtidig har vi hele tiden fokus på videreutvikling og nye idéer. Høsten 2005 skal avdelingen bl.a. delta på teknologimessen Technoport som er Trondheim kommunes 2005-satsing. Den nye læreplanen for grunnskolen som iverksettes fra skoleåret 2006/2007, er av interesse for oss. I henhold til den nye planen må nemlig elevene allerede på 10. trinn velge om de skal fortsette med realfag eller ikke på videregående skole. 10 av 30

11 11 av 30 Ungdomstrinnet blir derfor en enda viktigere målgruppe i rekrutteringssammenheng. Vi har allerede for høsten 2005 initiert og iverksatt et nytt tiltak rettet mot denne målgruppen, nemlig et skreddersydd matematikkurs for ungdomsskoleforeldre. Dette tiltaket gjennomføres i samarbeid med Trondheim kommune og næringslivet. Vi har nedsatt en komité for vurdering av realfagskompetanse, for om mulig å kunne gi et tilbud til studenter med generell studiekompetanse men uten realfagsfordypning fra videregående skole. Vi skal også se på muligheter for å intensivere rekrutteringen til forkurs gjennom mer spissede tiltak overfor elever i videregående skole, om hvilken motivasjon og arbeidsinnsats som kreves for å gjennomføre, hvilke studier forkurset kvalifiserer til, og hvilke yrkesmuligheter disse studiene gir. 2 Programkvalitet Definisjon: Programkvaliteten refererer til kvaliteten i studieplanen og i organiseringen av læringsarbeidet (programmet som plan). 2.1 Mål på virksomhetsnivå Studieprogrammene skal ha en klar profesjonsorientering og være på toppnivå nasjonalt både mht faglig innhold og pedagogisk kvalitet. Programmene skal legge til rette for at studentene kan kunne utnytte egen kompetanse i samspill med andre profesjonsgrupper Alle bachelorprogram skal innehold et tilbud om utenlandsopphold Masterprogram skal sikres at de inneholder tilbud om internasjonalt studieopphold HiST skal videreutvikle sin portefølje av yrkesrettede utdanninger på bachelor- og masternivå med basis i forskningsbasert kunnskap og relevant og oppdatert yrkeskompetanse 2.2 Mål på avdelingsnivå AFT skal være landets beste ingeniørutdanning AFT skal være fadder til åtte bedriftsetableringer årlig Ti nye produkter/prosesser/tjenester skal utvikles årlig Alle studenter skal kjenne til utvekslingsmuligheter og prosedyrer 11 av 30

12 12 av 30 Utarbeide felles fagtilbud på engelsk (minst 12 sp) Økt samarbeid mellom programmene 2.3 Indikatorer programkvalitet Indikator Bygg og miljø (BYG) Resultat 2004/2005 Elektro- og datateknikk (EDT) Resultat 2004/2005 Kjemi og materialteknikk (KMT) Maskinteknikk og logistikk (MAL) Resultat 2004/2005 Mål 2005/2006 Resultat 2004/ Antall bilaterale og nettverksavtaler om internasjonal studentog lærerutveksling 2. Studietilbud på engelsk? Kort beskrivelse, antall studiepoeng, antall studieplasser Erasmus: 10 bilaterale avtaler. Flest innreisende fra Tyskland. Nært samarbeid med Fh-Braunschweig-Wolfenbüttel i prosjektet INTBEE om dobbeltdiplom samt utveksling av studenter og lærere. Økt interesse for utreise til Spania. Nordplus: Medlem i 3 nettverk. ALUNORD (10 deltakerinstitusjoner), NORDEX ingeniørutdanning (19 deltakerinstitusjoner), samt et nettverk for elektro- og byggingeniør (4 deltakerinstitusjoner). Andre avtaler: Vi har avtaler med fire andre institusjoner utenom disse programmene (Australia og USA). 3 studenter tok hovedprosjekt ved CERN i Sveits, ingen permanent avtale med CERN De fleste innreisende studentene til AFT tar hovedprosjekt her og får individuell veiledning, eventuelt på engelsk. Digitalteknikk, 6 studiepoeng. Undervises for 1. årskull på EDT. 100 studenter i klassen, ingen begrensning i antall studieplasser foreløpig. MOS IC-kretser, 6 studiepoeng. Undervises for 3. årskull, elektronikkstudenter, studenter i klassen. Ingen begrensning i antall studieplasser foreløpig Erasmus: Opprettholde ca. 10 bilaterale avtaler, og arbeide for at disse skal bli mer aktive. Påvirke egne studenter til å reise innenfor våre avtaler, påvirke fagmiljøene til å tilby fag på engelsk. Nordplus: Opprettholde deltakelsen i de to nettverkene. Motivere studenter og lærere til å delta i samarbeidsprosjekter og utveksling. 1 2 studenter som tar hovedprosjektet ved CERN. I avdelingens strategiske plan for internasjonalisering, står det at avdelingen skal utvikle fellesfag på engelsk med omfang på 12 studiepoeng. 3. Samarbeid mellom studieprogram og mellom avdelinger Ja Undervisningssamarbeid Ja Undervisningsamarbeid med andre Ja Undervisningssamarbeid Ja Undervisningssamarbeid med BYG Økt samarbeid mellom programmene 12 av 30

13 13 av 30 utover rammeplanen? 4. Hvis ja, beskriv type og omfang. med MAL, 3sp FoU-samarbeid med ALM, KMT og MAL Seminar i samarbeid med AHS (ergoterapi) Samarbeid med ALM om valgfag program ved AFT, samt AMMT, TØH og ASP om videreutdanning i sykehusteknikk Samarbeid med ALM om valgfag med MAL FoU-samarbeid med ALM, BYG og MAL om visualisering Undervisnings, FoU, og laboratoriesamarbeid med AMMT. Samarbeid med ALM om valgfag og KMT FoU-samarbeid med ALM og KMT Undervisningsamarbeid med andre program ved AFT, samt AMMT, TØH og ASP om videreutdanning i sykehusteknikk Samarbeid med ALM om valgfag 5. Andel forelesninger i prosent av tilrettelagt undervisning 6. Andel (%) av studiet tilrettelagt for gjennomføring i arbeidslivet (praksis, prosjekt, etc.) 74 % 13 % Hovedprosjekt og styrt praksis 70 % 10 % Hovedprosjekt 72 % 10 % Hovedprosjekt 77 % 10 % Hovedprosjekt Økt bruk av prosjekt, lab. og øvinger i undervisningen 2.4 Analyse Profesjonsorientering AFT har alltid hatt fokus på å sikre studienes relevans i forhold til næringslivet. Innovasjon og entreprenørskap har vært et satsingsområde de senere år og vi er godt fornøyd med oppnådde resultater. AFT var i 2004/2005 fadder til fire bedriftsetableringer med utgangspunkt i hovedprosjekt. Det ble også utviklet fire nye kommersialiserbare produkter/tjenester/prosesser. Avdelinga har deltatt aktivt i HiST sitt FORNY-prosjekt. Gjennom prosjektet ble det kartlagt forretningsideer ved alle avdelingene ved HiST både blant studenter og tilsatte. Ved AFT ble det registrert 19 idéer. HiST utlyste et gründerstipend. Til sammen syv studenter og tilsatte ved AFT sendte inn forslag, og vant samtlige premier. Se for øvrig Årets solskinnshistorie på s. 5. Internasjonalisering Det er ønskelig å ha med gode utvekslingsavtaler, med utstrakt kommunikasjon og samarbeid mellom de tilsatte ved institusjonene. Det planlegges kurs innenfor begge Nordplus-nettverkene vi deltar i. For våren 2006 planlegges et intensivkurs i digital filterdesign, i Jönköping, Sverige, og et tverrfaglig prosjekt, fornybar energi til havs, med samling i Vasa, Finland. Lærere fra deltakerlandene skal ha ansvar for ulike fagområder i kursene. Ikke alle tilsatte føler seg komfortable med å undervise på engelsk. Utvikling av slike tilbud må derfor ta tid. 13 av 30

14 14 av 30 Samarbeid mellom program og avdelinger Det etablerte samarbeidet mellom programmene fungerer godt. Ledergruppen ved avdelingen (dekan + programansvarlige) møtes ukentlig, og de fleste tiltak utarbeides i dette forum. ENTERing. er et nytt tiltak utarbeidet av representanter for alle programmene. AFT samarbeider også med Avdeling for lærer- og tolkeutdanning (ALT) om to rekrutteringstiltak; Realist for en dag og Real jentesatsing. Det første tiltaket er rettet mot lærerstudentene, og har som hensikt å skape entusiasme for realfag og teknologi gjennom eksperimentelle dager. Fagmiljøene ved avdelingen stilte med demonstrasjoner av ulike forsøk, tester og oppfinnelser som kan brukes av lærerstudentene når de er ute i praksis. Real jentesatsing har jenter på 10. trinn i grunnskolen som målgruppe, og vi bruker kvinnelige ingeniørstudenter som faglig ressurs i skolen. Sammen med en lærerstudent tar en av våre kvinnelige ingeniørstudenter over undervisningen i to timer, elevene blir trukket med i demonstrasjoner og laboratorieøvinger som gir innsikt i matematikk, kjemi, fysikk og elektronikk. Vi vil vise at ingeniøryrket er et kreativt yrke. Begge disse prosjektene ble støttet økonomisk av RENATE (Nasjonalt senter for kontakt med arbeidslivet om rekruttering til realfag). 2.5 Tiltak og ansvar Internasjonalisering Bilaterale samarbeidsavtaler opprettholdes og justeres av avdelingens internasjonale koordinator. Dersom det er ønskelig å inngå avtaler med nye institusjoner på grunn av studenters ønske om utveksling, ligger dette ansvaret også på henne. Nordplus-nettverkene krever en mer aktiv rolle av fagmiljøene for at nettverket skal fungere, og ansvaret for dette knyttes til programmene som deltar i nettverket. Internasjonal koordinator har det administrative ansvaret. Det arbeides på avdelingsnivå med å utarbeide et tilbud for utenlandske studenter, gjennom en kombinasjon av hovedprosjekt og valgfag på engelsk, til sammen 30 studiepoeng. Samarbeid mellom program og avdelinger Det nye tiltaket ENTERing. og de etablerte tiltakene Realist for en dag og Real jentesatsing i samarbeid med ALT videreføres på bakgrunn av svært gode evalueringer. Et nytt tiltak under utredning er en felles mastergrad i økonomi og administrasjon for teknologer, dette utarbeides som et samarbeid mellom TØH, AMMT, AiTEL og AFT. 3 Undervisningskvalitet Definisjon: Selve læringsarbeidet innenfor studieprogrammet (studieprogrammet som handling) 3.1 Mål på virksomhetsnivå Vi skal 14 av 30

15 15 av 30 gi studentene sentral forskningsbasert og erfaringsbasert kompetanse og analytiske verktøy som er relevante for å mestre utfordringer i - og bidra til å videreutvikle yrkene de skal ut i bidra til at FoU-virksomheten sikrer god kvalitet i studieprogrammene tilby et krevende, stimulerende og inkluderende studiemiljø som bygger på dialog, refleksjon og studentaktive læringsformer videreutvikle bruken av obligatorisk studiedeltakelse og arbeidskrav i tråd med intensjonene i kvalitetsreformen legge til rette for at studentene tilegner seg kunnskaper, holdninger og ferdigheter som gjør at de kan utnytte egen kompetanse i samspill med andre profesjonsgrupper tilby en kultur for utprøving og evaluering av nye læringsformer så vel i fag- som i praksisopplæringen følge opp en norm for studieinnsats for 60 studiepoeng på 1600 timer i året fordelt på minimum 40 studieuker gi studentene fag- og kulturkunnskap nok til å kunne opptre profesjonelt på en internasjonal arena 3.2 Mål på avdelingsnivå AFT skal være landets beste ingeniørutdanning 80 % av studentene skal anbefale oss AFT skal ha et miljø preget av høy faglig og pedagogiske kvalitet, entusiasme, respekt og samarbeid Retningslinjer for kvalitetssikring av pedagogisk virksomhet Minst 10 % av studentene skal ut og halvparten så mange inn hvert år, fra av 30

16 16 av Indikatorer undervisningskvalitet Indikator Bygg og miljø (BYG) Resultat 2004/2005 Elektro- og datateknikk (EDT) Resultat 2004/2005 Kjemi og materialteknikk (KMT) Resultat 2004/2005 Maskinteknikk og logistikk (MAL) Resultat 2004/2005 Mål 2005/ Andel undervisning (%) på bachelornivå foretatt av personale med førstekompetanse 2. Andel undervisning (%) på bachelornivå foretatt av personale med formell pedagogisk kompetanse 3. Andel av studiet (%) med obligatoriske innleveringer i tillegg til en enkelt avsluttende skriftlig eksamen 8 % av studiet er emner uten skriftlig eksamen 10 % av studiet er hovedprosjekt uten skriftlig eksamen 4. Andel av studiet (%) med alternative vurderingsformer, dvs. at sluttkarakteren i et emne er basert på mer enn én enkelt avsluttende skriftlig eksamen 5. Andel (%) av studiet målt i studiepoeng der ekstern sensor er brukt 28 % 49 % 61 % 29 % Opprettholde nåværende nivå 69 % 67 % 53 % 75 % Økning av formell pedagogisk kompetanse 82 % 82 % 82 % 82 % Opprettholde nåværende nivå 43 % 42 % 57 % 40 % BYG: 50 % EDT: Opprettholde nåværende nivå KMT. 60 % MAL: Opprettholde nåværende nivå 13 % 17 % 13 % 10 % 20 % i henhold til ny eksamensforskrift for HiST 16 av 30

17 17 av Antall emner i 1.årskurs der ekstern sensor er brukt 7. Antall emner i 2.årskurs der ekstern sensor er bruk Antall emner i 3.årskurs der ekstern sensor er bruk Spørreundersøkelse, studenter besvares dersom spørreundersøkelse er gjennomført på avdelingsnivå 9. Hvor mange timer totalt i gjennomsnitt bruker studentene pr. uke på studiet? Resultatet av spørreundersøkelsen våren 2005 viste at arbeidsinnsatsen var størst når det gjaldt eksamensforberedelser og minst når det gjaldt forberedelser til timene. Studentene ble ikke bedt om å oppgi antall timer brukt på studiet per uke,. 10. Internasjonal utveksling (minst tre måneders varighet), antall studenter inn 11. Internasjonal utveksling (minst tre måneders varighet), antall studenter ut INN: 2003/2004: 2 studenter 2004/2005: 5 studenter 2005/2006: 3 studenter UT: 2003/2004: 5 studenter 2004/ 2005: 7 studenter 2005/2006: 5 studenter I 2010 skal minst 10 % av studentene ut og halvparten så mange studenter inn hvert år Avdelingens kommentarer Denne dimensjonen er i større grad enn de øvrige avdelingenes ansvar. Følgende skal kommenteres spesielt: 1. På hvilken måte og i hvilket omfang deltar studentene på de ulike programmene i avdelingens FoU-virksomhet? En del studenter deltar i FoU-virksomhet gjennom sine hovedprosjekt. Bl.a. ved Program for kjemi og materialteknikk hvor to studenter deltok i forskningsprosjektet Analyse av hardmetaller utsatt for korrosjon og erosjon, og ved Program for bygg og miljø hvor to student deltok i forskningsprogrammet Numeriske beregninger innenfor ingeniørfaget med et hovedprosjekt innefor varmetap i bygninger. Dette resulterte i en HiST-forskningsrapport. Avdelingen har imidlertid en utfordring mht til å øke omfanget av denne typen aktivitet. 2. Hvordan foregår studieevalueringen ved avdelingen? Gi en kort oppsummering av frekvens, gjennomføring, resultater og tiltak for siste år. 17 av 30

18 18 av 30 Det er store variasjoner mellom de ulike programmene mht. hvordan og hvor ofte studieevalueringene gjennomføres og følges opp. De fleste praktiserer ordning med spørreskjema og/eller samtale med tillitsvalgte studenter. Ofte mangler definert kvalitetsnivå. Tilfredsstillende dokumentasjon av tiltak etter evalueringen finnes som regel ikke. Systemet er heller ikke gjennomsiktig, ved enkelte program forblir evalueringsresultatet hos faglæreren, ved andre program går en skriftlig oppsummering av evalueringen til programansvarlig. Noen emner har også midtveisevaluering og samtale mellom lærer, programansvarlig og tilbakemeldingsgruppe sammensatt av studentene. Ingen av resultatene har blitt samlet vurdert verken av avdelingens ledergruppe eller studiekvalitetsutvalg. 3. Hvordan arbeider studiekvalitetsutvalget ved avdelingen? Studiekvalitetsutvalget består av en representant fra hvert program, to studentrepresentanter og dekanen (leder). I avdelingens strategiske planarbeid, som pågikk mesteparten av studieåret, hadde studiekvalitetsutvalget ansvar for temaet studiekvalitet. Utvalget har også vært på heldags kvalitetsseminar i regi av HiST, og hatt møter med prorektor i forbindelse med implementering av kvalitetssystemet ved HiST. Utvalget er ansvarlig for utarbeidelsen av avdelingens kvalitetsrapport og iverksetting av videre kvalitetsarbeid. 3.4 Analyse Andelen undervisning på bachelornivå av tilsatte med førstekompetanse varierer sterkt mellom de ulike programmene. Vår primære oppgave er å drive profesjonsutdanning i samsvar med rammeplanen for ingeniørutdanning. Dette gjør at det har det vært lagt vekt på å sikre at personalet har tilstrekkelig næringslivserfaring. Vi har derfor i begrenset grad hatt fokus på FoU-kompetanse. Når det gjelder andel faglig tilsatt personale med formell pedagogisk kompetanse, ønsker vi å heve denne. Dersom det blir gitt tilbud om pedagogikkurs knyttet til tilsattes egen undervisning, skal våre tilsatte som mangler slik kompetanse gjennomfører dette. Alternative undervisningsformer benyttes i stor grad. Lab.øvinger og prosjektarbeid er en vesentlig del av studiet ved samtlige program. Program for kjemi og materialteknikk praktiserer også problembasert læring. Studentenes opplevelse av faglig utbytte ved ulike alternative undervisningsformer er et av spørsmålene som stilles 3. årsstudentene i vår årlige spørreundersøkelse. Resultatet fra undersøkelsen våren 2005 viste at forelesninger og lab.øvinger ble vurdert som arbeidsformer med lavere faglig utbytte enn prosjektarbeid. Studentene ble også bedt om å vurdere egen arbeidsinnsats i forhold til de ulike undervisningsformene. Her var det entydig resultatet at arbeidsinnsatsen var lavere når det gjaldt forberedelser til timene enn når det gjaldt prosjektarbeid og eksamensforberedelser. Også evalueringsformene ble vurdert av studentene i denne undersøkelsen, resultatet viste at muntlig eksamen ble vurdert som minst egnet til å måle innsats og kompetanse mens prosjektarbeid i gruppe og skiftlig eksamen ble vurdert som godt egnet til å måle innsats og kompetanse. Bruk av ekstern sensor har vært lav. Dette skyldes avdelingens stramme økonomi. Ekstern sensor derfor har blitt vurdert som en utgiftspost man har sett seg nødt til å begrense. 18 av 30

19 19 av 30 Når det gjelder avdelingens mål om at 80 % av studentene skal anbefale oss, ut fra en totalvurdering av studietiden ved AFT, viser resultatet av spørreundersøkelsen blant 3. årsstudentene at dette bare gjaldt 45 % av de studentene som svarte våren De ble også spurt om hvor arbeidskrevende de syntes studiet hadde vært, og 41 % svarte at studiet hadde vært mer arbeidskrevende enn forventet. Studentutvekslingen er på et meget lavt nivå, dette skyldes både den ressursmessige situasjonen ved avdelingen samt manglende kultur for internasjonalisering. 3.5 Tiltak og ansvar Studieevalueringer: Det skal utarbeides et felles opplegg for studieevalueringer. Systemet skal være gjennomsiktig, med konkrete kvalitetsmål og rutiner for tilbakemelding, ansvarsplassering og oppfølging. Avdelingens studiekvalitetsutvalg har ansvaret. Studiekvalitetsutvalget: I forbindelse med full implementering av kvalitetssystemet ved HiST studieåret 2005/2006 vil det være naturlig og nødvendig med høy møtefrekvens og aktivitetsnivå for utvalget. Dekanen vil, som leder av studiekvalitetsutvalget, se til at dette følges opp. Ekstern sensur: Nivået skal opp på det som kreves i henhold til ny eksamensforskrift ved HiST, dvs. at minst 20 % av studiet skal sensureres ved bruk av ekstern sensor. Internasjonal utveksling: For å få økt aktivitet på internasjonalisering både for lærere og studenter, kreves det kontinuerlig og god informasjon om hvilke muligheter som finnes både når det gjelder stipendier, samarbeidsinstitusjoner etc. Tiltak for studentene: Åpent informasjonsmøte én gang hvert semester om utvekslingsmuligheter, ansvarlig er internasjonal koordinator. Påvirkning fra lærere som har internasjonale kontakter eller som har vært på lærerutveksling. Tiltak for lærerne: Informasjonsmøte på programmene en gang pr. år, sende ut utlysning av stipendier etc. Avdelingens internasjonale koordinator er ansvarlig. 4 Styringskvalitet Definisjon: Organisatoriske og styringsmessige forhold, og forvaltningen av disse. 4.1 Mål på virksomhetsnivå Vi skal ha styrings- og ledelsessystemer som fremmer kvalitet, kreativitet og nyskaping, og som sikrer god ressursutnyttelse. ivareta behovet for medvirkning fra studenter og tilsatte i beslutningsprosesser samtidig som vi har god gjennomføringsevne gjennom gode ledelsesstrukturer og en kompetent og effektiv administrasjon på tilstrekkelig nivå 19 av 30

20 20 av Mål på avdelingsnivå AFT skal ha et miljø som er preget av høy faglig og pedagogisk kvalitet, entusiasme, respekt og samarbeid 4.3 Indikatorer styringskvalitet Indikator Resultat 2004/2005 Mål 2005/ Antall møter i avdelingsstyret 2. Antall og typer saker i avdelingsstyret 3.Antall møter i studiekvalitetsutvalget 5 21 ordinære saker, 6 referat- og orienteringssaker. Type saker: Avdelingens strategiske plan, økonomi (ny budsjettmodell for avdelingen, budsjett og regnskapsoppfølging), ny rammeplan for ingeniørutdanning, opptak og søkertall, rekrutteringstiltak, godkjenning av fagplaner. 10 møter i 2004/2005: Fungerte som egen arbeidsgruppe med tema Studiekvalitet i utarbeidelsen av avdelingens strategiske plan , dessuten deltok utvalget på felles HiST seminar om kvalitetssystemet. Månedlige møter 4. Kompetanseutviklingsplan for å heve andelen faglige tilsatte med 1.kompetanse eller høyere? 5. Hvis ja, sett opp resultat og mål 6. Utviklingsplan for å heve kompetansen til øvrige faglige og teknisk-administrativt tilsatte? 7. Hvis ja, sett opp resultat og mål Avdelingen/ingen av programmene har systematiske kompetanseutviklingsplaner for alle aktuelle personer for opprykk til 1. kompetanse. Det foreligger imidlertid slike planer for enkelte tilsatte ved ulike program. Program elektro- og datateknikk og Program kjemi og materialteknikk har gjennom medarbeidsamtalene utarbeidet kompetanseutviklingsplaner for sine tilsatte. Kompetanseutviklingsplaner for å heve andelen faglige tilsatt med 1. kompetanse. Kompetanseutviklingsplaner for alle tilsatte, i henhold til krav fra NOKUT. Spørreundersøkelse, tilsatte besvares dersom spørreundersøkelse er gjennomført på avdelingsnivå 8. I hvilken grad opplever du at oppgavefordeling og ansvarsforholdene i organisasjonen er tydelige? 9. I hvilken grad opplever du at muligheten til å fremme saker for ledelsen er tilstede? 10. I hvilken grad opplever du at det er samsvar mellom vedtatte planer og iverksatte tiltak? Våren 2004 ble det gjennomført en SWOT-analyse ved avdelingen. Resultatet av denne viste et klart forbedringspotensial når det gjelder kommunikasjon mellom de ulike nivåer og seksjoner i organisasjonen (HiST/seksjon/avdeling/program) og samarbeid mellom program og avdelinger. 20 av 30

21 21 av Avdelingens kommentarer Beskriv på hvilken måte tilsatte og studenter sikres medvirkning på avdelingsnivå. Avdelingen brukte store deler av studieåret 2004/2005 på strategiarbeid. Som ledd i forberedelsene til dette arbeidet ble det gjennomført en SWOT-analyse med kartlegging av vesentlige forhold ved avdelingens styringskvalitet. I det videre strategiarbeidet var samtlige tilsatte trukket med, i form av sentrale tverrfaglige arbeidsgrupper, eller arbeidsgrupper på programnivå. Det ble arrangert et oppstartseminar og en rekke allmøter. Studentrepresentanter deltok aktivt i arbeidsgruppene og på seminaret/allmøtene. Avdelingen vil spesielt rose SU-leder Monika Næss for imponerende innsats. Dekan og programansvarlige (avdelingens ledergruppe) har ukentlige møter hvor alle spørsmål av betydning for avdelingens utvikling og drift tas opp og avgjøres eller sendes til avdelingsstyret. De programansvarlige er bindeledd mellom programmet og avdelingens ledelse og ser til at tilsatte ved programmet er informert og blir hørt i de saker som drøftes på ledermøtene. Ved flere av programmene gjennomføres det månedlige programmøter og egne strategimøter for de ulike studieretningene. Medarbeidersamtalene er et viktig styringsredskap for å kartlegge den enkelte tilsattes opplevelse av medvirkning. Medarbeidersamtalene er også et egnet redskap for etablering av kompetanseutviklingsplaner og fungerer også som dette ved enkelte program. Program for elektro- og datateknikk har dessuten innført Personlig samtale (PS) som gjennomføres for alle førsteårsstudentene på programmet. 4.4 Analyse Vi ser en klar endring i antall møter og type saker for avdelingens styre. Styret er nå samlet minimum 2-3 ganger hvert semester og diskuterer nesten utelukkende saker av prinsipiell karakter. Ordningen med eksterne styrerepresentanter har stor betydning for avdelingen. Ledelses- og styringsstrukturen på avdeling fungerer meget bra og avdelingens strategidokumenter er gode styringsverktøy. De består av måldokument og tilhørende handlingsplan både for avdelingen og for hvert av programmene. Når det gjelder kompetanseutviklingsplaner for avdelingens tilsatte er situasjonen ikke på et tilfredsstillende nivå for alle programmene, men noe er gjort. 4.5 Tiltak og ansvar Et system med kompetanseutviklingsplaner for samtlige tilsatte skal etableres. Avdelingens ledergruppe har ansvar for utarbeidelse og implementering. 21 av 30

22 22 av 30 5 Rammekvalitet Definisjon: Den ressursmessige situasjonen som er direkte knyttet til budsjetter og midler i konkret form, og tilgang til utstyr, bibliotek, materiell, bygninger, IKT-tilgang og liknende. Rammekvalitet kan videre sees i sammenheng med ulike organisatoriske og menneskelige ressursfaktorer. 5.1 Mål på virksomhetsnivå Vi skal bruke minst 25 % av den vitenskapelige arbeidsressursen i HiST til forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid tilby gode støttestrukturer for FoU-arbeidet blant annet når det gjelder IKT- og bibliotektjenester, etablere infrastruktur og administrative støttesystemer av tilstrekkelig kvalitet, tilby gode biblioteks- og multimediale tjenester, gode laboratorieforhold og fleksible praksisordninger og ha en balansert kjønnsfordeling blant tilsatte 5.2 Mål på avdelingsnivå Minst 25 % av tiden til faglig tilsatte skal brukes til FoU (innen 2010) AFT skal ha minst fire professorer, hvorav to rekruttert internt (innen 2010) 22 av 30

23 23 av Indikatorer - rammekvalitet Indikator * Resultat 2004/2005 Mål 2005/ Antall årsverk, faglig Andel faglige årsverk (%), kvinner 3. Antall årsverk, teknisk-administrativt 4. Antall studenter per faglig årsverk inkl. stipendiater (Antall faglige årsverk inkl. stipendiater, pr student) 14,5 % studenter per faglig årsverk (opptakstall/studiekapasitet fastsatt av Høgskolestyret) 20 % 24 Økning på EDT og KMT 5. Andel (%) av faglige årsverk (inkl. stipendiater) til FoU 17 % 20 % 6. Andel (%) årsverk med 1.kompetanse eller høyere (pr. 1.juni 2005) 48 % 50 % 7. Antall stipendiater (pr. 1.juni 2005) Tas ut i hht kontoplanen (oppgitt i 1000 kr.) (ekskl. utgifter til eksternfinansiert virksomhet) 8. Samlede lønnsutgifter ( ) 9. Samlede driftsutgifter ( ) 10. Samlede store investeringer (over kr, ) 11. Samlede utgifter til reiser, kurs o.l. ( ) Spørreundersøkelse, studenter besvares dersom spørreundersøkelse er gjennomført på avdelingsnivå Spørreundersøkelse foretatt blant 3. årsstudentene, våren Spørsmålene ble besvart med av 30

24 24 av Opplevelse av studiefasiliteter 13. Opplevelse av bibliotektjenestene 14. Opplevelse av administrasjon 15. Opplevelse av informasjon bokstavkarakter (hvor A er best). Resultatet av undersøkelsen viste at Skranketjenesten fikk B, veiledning og saksbehandling fikk C. Det ble ikke spurt eksplisitt om studiefasiliteter, bibliotek eller informasjon * Det er kun tatt hensyn til antall årsverk knyttet til ordinær bachelorutdanning. Forkurs, realfagskurs og eksternfinansiert virksomhet er holdt utenom. 5.4 Analyse Avdelingens økonomi har vært svært stram i studieåret 2004/2005. Det har derfor ikke vært nytilsettinger for å erstatte personer som sluttet eller ble pensjonert. Reiser og deltakelse på kurs har vært begrenset til et absolutt minimum. Indikator er lite egnet til å måle reell belastning på fagpersonale, da den ikke tar hensyn til gruppestørrelse, antall studieretninger osv. Det relativt høye antallet teknisk-administrativt tilsatte skyldes at alle laboratorieingeniører er definert i denne kategorien, selv om de har undervisning. Dekanstaben inngår også her. Med hensyn til førstekompetanse er situasjonen på avdelingsnivå meget god, hvor andelen årsverk med 1. kompetanse utgjør hele 48 % av det totale antall faglige årsverk. På programnivå er imidlertid situasjonen svært ulik. Ved Program for elektro- og datateknikk har 12 av 19 faglig tilsatte 1. kompetanse, mens de tilsvarende tallene ved Program for bygg og miljø er 2,2 av 9,8. Det er en utfordring å øke av andelen med 1. kompetanse uten nytilsetting. Avdelingen fikk tildelt sentrale investeringsmidler til innkjøp av øremerkede større utstyrsenheter. Utover dette har det ikke vært mulig å foreta nødvendig vedlikehold og oppgradering av utstyr på laboratorier og PC-saler. Mesteparten av ferdighetstreningen ved AFT, foregår i egne laboratorier. Dagens laboratorieutstyr krever datateknikk i stort omfang både til selve eksperimentene(styring, logging, innhenting av måledata) og til bearbeidelsen av disse (utregninger, simulering). Det er avgjørende for kvaliteten på våre utdanningstilbud, og rekrutteringen til disse, at studentene får ferdighetstrening på utstyr som tilsvarer det de møter i arbeidslivet. 5.5 Tiltak og ansvar Avdelingsstyret har vedtatt ny budsjettmodell for avdelingen. Modellen er resultatbasert dvs. basert på måloppnåelse i forhold til avdelingens strategiske plan. Denne budsjettmodellen er et viktig styringsredskap. Budsjettering og anvisningsmyndighet på program er delegert til programansvarlige. 24 av 30

25 25 av 30 Når det gjelder ønsket om å heve andelen faglig tilsatte med 1. kompetanse så vil dette være et viktig kriterium ved nytilsettinger dersom avdelingen får en økonomi som tillater dette. Av økonomiske grunner blir det dessverre sannsynligvis nødvendig med nedbemanning, selv om det er uønsket. 6 Relevans Definisjon: Om utdanningen har de rette kvaliteter i forhold til den virksomhet den utdanner til og de behov som samfunnet har. 6.1 Mål på virksomhetsnivå Vi skal tilby relevante studieprogrammer i forhold til regionens og nasjonens behov og være på et godt internasjonalt nivå sikre god relevans i alle studieprogram basert på gode tilbakemeldingsrutiner fra yrkesfeltet knytte tett forbindelse mellom utdanning og FoU blant annet ved å trekke studentene med i relevant FoU-arbeid bidra til verdiskaping gjennom nær samhandling med næringsliv og det offentlige tjenestetilbudet 6.2 Mål på avdelingsnivå AFT skal tilby næringslivet kunnskap som bidrar til nyskaping og utvikling Hvert program skal kvalitetssikre en studieretning i samarbeid med næringslivet og studentene Fire nye produkter/prosesser eller tjenester skal utvikles i 2004 AFT skal være fadder til fire bedriftsetableringer i av 30

26 26 av Indikatorer relevanskvalitet Indikator Bygg og miljø (BYG) Resultat 2004/2005 Elektro- og data- Teknikk (EDT) Resultat 2004/2005 Kjemi og materialteknikk (KMT) Resultat 2004/2005 Maskinteknikk og logistikk (MAL) Resultat 2004/2005 Mål 2005/ Evalueres studieinnhold av relevante mottakere (næringsliv, offentlig sektor)? 2. Hvis ja, hvordan og med hvilket resultat Nei Ja Spørreskjema og møter med bransjeorganisasjoner og bedrifter med gjennomgang av studieretningenes innhold og næringslivets behov. Positive tilbakemeldinger på underviste emner. Nei Nei I henhold til avdelingens handlingsplan skal hvert program kvalitetssikre (minst) en studieretning i samarbeid med næringslivet i løpet av Program elektro- og datateknikk har gjennomgått samtlige studieretninger og det er derfor ikke behov for ny gjennomgang i løpet av 2005/ Avsluttes studiet med et fordypningsprosjekt? Ja (18 sp) Ja (18 sp) Ja (18 sp) Ja (18sp) 4. Hvis ja, hvor stor andel (%) av studentene gjennomførte dette med ekstern oppgavestiller? 87 % 97 % 80 % 85 % Opprettholde nåværende nivå 5. Formaliserte møtepunkt mellom utdanning og næringsliv/offentlig sektor? Inkl. møter med praksis- og prosjektveiledere. 6.Hvis ja, beskriv type og resultat Ja Prosjektmøter i forbindelse med hovedprosjekter Ja Møter med næringslivet for etablering av formalisert samarbeid. Prosjektmøter i forbindelse med hovedprosjekt hver 14. dag i prosjektperioden Ja Prosjektmøter i forbindelse med hovedprosjekter Ja Prosjektmøter i forbindelse med hovedprosjekter BYG: Videreføre etablert praksis EDT: Planlegger å etablerere Elektroforum som møteplass for næringslivet i regionen. KMT: Videreføre etablert praksis MAL: Videreføre etablert praksis 26 av 30

27 27 av 30 7.Antall gjesteforelesninger (næringsliv og/eller offentlig sektor) 8.Antall tilsatte som har hospitert i næringsliv og/eller offentlig sektor (av minst 1 ukes varighet) I tillegg tilbyr programmet et valgfag for 3. årskurs som nesten utelukkende baserer seg på gjesteforelesere (som ikke tar betalt). Omfang er 30 skoletimer med 14 involverte eksterne forelesere. 0 3 lærere har hospitert hos Voith-Siemens i to måneder hver Det er opprettet samarbeidsavtaler med regionalt næringsliv som omfatter prosjektarbeider, hospitering, gjesteforelesninger og undervisning BYG: Øke til 25 Øvrige: Opprettholde nåværende nivå 0 0 BYG: 2 skal hospitere KMT:1 skal hospitere 6.4 Analyse Samtlige program har tett kontakt med næringslivet i forbindelse med hovedprosjektene. Vi vil imidlertid fremheve Program for bygg og miljø og Program for elektro og datateknikk. Bygg og miljø har gjennom ordningen styrt praksis et omfattende samarbeid med næringslivet. I 2004/2005 var 73 studenter i tredje studieår i næringslivet i seks uker sammenhengende, i hele 60 ulike bedrifter/etater. Elektro- og datateknikk har som eneste program hatt en fullstendig gjennomgang av relevansen til sine studieretninger i samarbeid med næringslivet. Det ligger utenfor denne rapporten å presentere eksternfinansiert virksomhet. Men vi vil understreke betydningen av vår virksomhet innen etterog videreutdanning samt desentralisert ingeniørutdanning, som gir oss utstrakt kontakt med næringslivet. I dette ligger en kvalitetssikring av fagpersonalets kompetanse og det ordinære studietilbudets relevans. Flere av programmene har også gode samarbeidsavtaler med relevant næringsliv. 6.5 Tiltak og ansvar Alle program skal kvalitetssikre minst en studieretning i løpet av Dette arbeidet vil fortsette i Hospiteringsordning skal inngå i kompetanseutviklingsplanen som skal utarbeides for samtlige tilsatte. 27 av 30

28 28 av 30 7 Resultatkvalitet Definisjon: Selve sluttresultatet i form av læring 7.1 Mål på virksomhetsnivå Vi skal utdanne kandidater som med praktisk kyndighet, vitenskapelig tenkemåte, robuste kunnskaper og sosiale egenskaper skal videreutvikle de yrker og bransjer de går inn i. skal ha en organisasjonskultur som fremmer helhetstenking og gjennomføringsevne 7.2 Mål på avdelingsnivå AFT skal utdanne samarbeidsdyktige, reflekterte ingeniører med høy kompetanse som grunnlag for livslang læring Gjennomføringsprosenten skal være på minst 75 % i % av studentene av studentene skal anbefale oss 7.3 Indikatorer resultatkvalitet Indikator Bygg og miljø Elektro- og datateknikk Kjemi og materialteknikk Maskinteknikk Logistikk Mål 2005/ Total produksjon av studiepoeng 2002/ Økt studiepoengsproduksjon 2003/ / av 30