Bergen Næringsråd. Evaluering av planprosesser i Bergensregionen. Utgave: 1 Dato:

Transkript

1 Evaluering av planprosesser i Bergensregionen Utgave: 1 Dato:

2 Evaluering av planprosesser i Bergensregionen 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Evaluering av planprosesser i Bergensregionen Utgave/dato: 1 / 3. mar Arkivreferanse: - Oppdrag: Evaluering av planprosesser i Bergensregionen Oppdragsleder: Trygve Valen Fag: Plan og urbanisme Tema Evaluering Skrevet av: Ingvild Nordtveit Kvalitetskontroll: Sven Haugberg

3 Evaluering av planprosesser i Bergensregionen 2 FORORD Asplan Viak har vært engasjert av for å evaluere planprosessene i Bergensregionen, bestående av kommunene Bergen, Askøy, Fjell, Lindås, Meland og Os. Undersøkelsen er gjennomført høsten Det ble gjennomført en tilsvarende undersøkelse høsten 2012, og denne undersøkelsen er delvis en oppfølging av det arbeidet som er gjort siden den gang. Undersøkelsen er finansiert med støtte fra GC Rieber Eiendom, Norsk Eiendom, Profier, EBA Vestenfjelske, OBOS StorBergen, Frydenbø Eiendom, Helldal Eiendom, Liegruppen Eiendom og Paal Kahrs Eiendom. Krister Hoaas har vært kontaktperson for oppdraget for. Trygve Valen har vært oppdragsleder for Asplan Viak. Ingvild Nordtveit har hatt hovedansvaret for gjennomføring av spørreundersøkelsene og analyse av resultater, og Sven Haugberg har vært kvalitetssikrer. Stavanger, 03/03/2015 Trygve Valen Oppdragsleder Sven Haugberg Kvalitetssikrer

4 Evaluering av planprosesser i Bergensregionen 3 EN PLAN FOR ALT By- og regionutvikling avhenger av planer. Det betyr at et godt planverk og en god og effektiv planbehandling er en dyd av nødvendighet. Reguleringsplaner, områdeplaner, kommuneplanens arealdel og samfunnsdel. Det er en plan for alt, men hvor gode er vi til å lage planer og behandle planer? Reguleringsplaner er som oftest meget tidkrevende og kostbare prosesser. God og effektiv planbehandling påvirker ikke bare boligbyggere, utbyggere og eiendomsutviklere direkte, det virker også inn på prisen boligkjøpere må ut med, eller leien offentlige og private leietakere må ut med i næringsbygg. Det er sluttleddet som til syvende og sist må betale regningen. Kvaliteten og tempoet på planbehandlingen virker imidlertid også inn på overordnete og helt sentrale samfunnsspørsmål. Langdryge planprosesser fører gjerne til at utbyggere og investorer søker muligheter der det går raskere. Tempo i planbehandling er et konkurransefortrinn for kommuner som makter det og tilsvarende ulempe for kommuner som har mer kompliserte og langtrukne planprosesser. Dermed påvirker planregimet hele utviklingen i regionen. På oppdrag av har Asplan Viak gjennomført en undersøkelse og evaluering av planprosessene i kommunene Bergen, Askøy, Fjell, Meland, Lindås og Os. Hvordan oppfatter entreprenører, utbyggere, planleggere og eiendomsutviklere egentlig planprosessene i de respektive kommunene? Undersøkelsen er finansiert med støtte fra GC Rieber Eiendom, Norsk Eiendom, Profier, EBA Vestenfjelske, OBOS StorBergen, Frydenbø Eiendom, Helldal Eiendom, Liegruppen Eiendom og Paal Kahrs Eiendom Dette er andre gang vi gjennomfører en slik kartlegging. Det gir oss en mulighet til å se hvordan utviklingen har vært. Samtidig har vi denne gangen også hatt anledning til å sammenligne Bergensregionen med tilsvarende undersøkelser for Osloregionen (2013) og Stavangerregionen (2012). Vi ser dessverre at Bergensregionen kommer dårligst ut, sammenlignet med de andre regionene, og at Bergen kommer dårligst ut sammenlignet med omegnskommunene. Her bør det være mye å hente på bedre dialog og større smidighet. Vi håper at kartlegginger som dette kan bidra til å rette søkelyset på det som ikke fungerer godt nok og på den måten bidra til et steg i retning av bedre prosesser, som leder oss frem til raskere, bedre og rimeligere by- og regionsutvikling. Marit Warncke Adm.dir. Christine Kahrs Leder RG Byutvikling

5 Evaluering av planprosesser i Bergensregionen 4 INNHOLDSFORTEGNELSE Sammendrag Innledning Bakgrunn og formål Disposisjon Metode Undersøkelsen Analyse Hovedresultater Bakgrunnsinformasjon Samlet vurdering Før kunngjøring av detaljplan oppstartsmøte Før kunngjøring av detaljplan informasjon og materiell fra kommunen Før førstegangsbehandling planutarbeidelse Før førstegangsbehandling tidsfrister og saksbehandling Før førstegangsbehandling komplett planforslag og tidsfrister Før endelig godkjenning høring og offentlig ettersyn Behandlingstid Utsettelser eller forsinkelser Saksbehandlers betydning Konflikt med andre aktører Sammenligning med resultater fra Resultatene fra Endringer i undersøkelsen og mottakere Sammenligning av resultater for kommunene Sammenligning av resultater for Bergensregionen Sammenligning med andre regioner Bergensregionen sammenlignet med Osloregionen og Stavangerregionen Bergen kommune sammenlignet med Oslo og Stavanger Innspill fra kommuner og næringsliv...48

6 Evaluering av planprosesser i Bergensregionen Innspill til forbedringer i næringslivet Innspill til forbedringer i kommunene Andre kommentarer Anbefalinger og videre arbeid...53

7 Evaluering av planprosesser i Bergensregionen 6 SAMMENDRAG På oppdrag for har gjennomført to spørreundersøkelser for å evaluere planprosessene i kommunene i Bergensregionen høsten Kommunene som er inkludert i undersøkelsen er Bergen, Askøy, Fjell, Meland, Lindås og Os. En undersøkelse er sendt per e-post til aktører i næringslivet som er antatt å ha hatt plansaker til behandling i minst en av de aktuelle kommunene, og en undersøkelse er sendt per e-post til kommunene. Aktører fra næringslivet har også hatt anledning til å besvare undersøkelsen via en lenke til spørreskjemaet. Temaene som dekkes i spørreundersøkelsene er: En vurdering av de ulike fasene i planarbeidet Samlet vurdering av kommunene Behandlingstid Årsaker til forsinkelser eller utsettelser Saksbehandlers betydning for planprosessen Konflikter med andre aktører Innspill til hva som kan gjøres for å forbedre planprosessene Kort oppsummert viser resultatene at det er en del variasjon i hvordan næringslivet vurderer planprosessene i de seks kommunene. Os kommune kommer særlig godt ut når vi ser på resultatene fra undersøkelsen gjennomført blant aktørene i næringslivet, mens Bergen kommune vurderes som klart dårligere. Et fellestrekk for alle kommunene bortsett fra Os er at planprosessene vurderes som gode under oppstart av planarbeidet, men når man kommer til planutarbeidelsen oppleves det som utfordrende å ha en god dialog med kommunen. For Os kommune er næringslivets tilbakemelding at det er enkelt å komme i dialog med kommunens administrasjon og at dialogen fører til avklaringer av viktige spørsmål, også i denne fasen av planprosessen. Respondentene er også bedt om å gi en samlet vurdering av politisk og administrativ behandling i kommunene. Sett fra næringslivets side skiller Bergen kommune seg negativt ut sammenlignet med omegnskommunene. Dette gjelder særlig den administrative behandlingen av plansakene, mens politisk behandling i Bergen kommune vurderes som god. Sammenligner vi næringslivets oppfatning med kommunenes egne vurderinger er det en del avvik. Dette kan tyde på at det ikke er en felles oppfatning av hvordan planprosessene faktisk er og/eller hva som kjennetegner en god prosess i planbehandlingen. Også her skiller Bergen kommune seg ut ved at det generelt er et større avvik mellom næringslivets og kommunens oppfatning av prosessen sammenlignet med de andre kommunene i Bergensregionen. På spørsmål om behandlingstid på plansaker er det stor variasjon i svarene, både mellom kommune og næringsliv, og mellom ulike aktører fra næringslivet. Samlet for regionen kan vi si at (minst) 1/4 av sakene ikke er ferdigbehandlet innen tre år fra førstegangs innlevering. Kommunene og næringslivet er enig i at forsinkelser og utsettelser ofte skyldes manglende saksbehandlingskapasitet i kommunene og uavklarte merknader eller innsigelser fra statlige eller regionale myndigheter. I tillegg oppgir næringslivet at nye krav fra kommunen som kommer sent i saksbehandlingsfasen og at administrasjonen i kommunene krever at alle uenigheter skal være løst i forkant av behandling som viktige. Kommunene oppgir at særlig utbyggers egen tidsbruk, at forslagsstiller ikke leverer god nok dokumentasjon og ikke god nok teknisk eller juridisk kvalitet på planforslaget som årsaker til utsettelser eller vesentlige forsinkelser i planarbeidet.

8 Evaluering av planprosesser i Bergensregionen 7 Når det gjelder saksbehandlers betydning for prosessen og det endelige resultatet er det store avvik mellom kommunenes og næringslivets oppfatning, der sistnevnte gruppe har en oppfatning av at hvilken saksbehandler en plan blir tildelt er svært viktig, blant annet for saksbehandlingstid og samarbeidsklima. Både næringslivet og kommunene oppgir at naboer, Statens vegvesen og Fylkesmannen (miljø og klima) er de tre aktørene som det i størst grad oppleves konflikter med i forbindelse med behandling av private reguleringsplaner i Bergensregionen. En tilsvarende undersøkelse ble gjennomført for Bergensregionen høsten Resultatene fra oppfølgingsundersøkelsen som er gjennomført nå, viser en del av de samme utfordringene som undersøkelsen i Dette kan tyde på at det i løpet av de siste to årene ikke er gjort nok for å bedre planprosessen i Bergensregionen. Til tross for at det på en del områder er liten utvikling sammenlignet med undersøkelsen fra 2012, er det flere interessante resultat som er verdt å trekke frem. Vi finner blant annet at: Det er betydelig avvik mellom næringslivet og kommunen når det gjelder anslag på andelen av alle plansaker ferdigbehandlet innen ett år, og plansaker ikke ferdigbehandlet innen tre år. Her er det også variasjon mellom ulike typer virksomheter. I næringslivets vurdering av kommunene kommer Os relativt sett svært godt ut. Os kommune gjør det bra på næringslivet vurdering av planprosessen for samtlige faser, mens de øvrige kommunene får en dårligere vurdering av næringslivet når det kommer til planutarbeidelsen sammenlignet med resultatene fra undersøkelsen gjennomført i Dialog mellom kommunen og utbygger/konsulent er svært viktig for å få til en bedre og mer effektiv planprosess, og kan bidra til å redusere konfliktnivået mellom kommune og forslagstiller, og med andre aktører. Både næringslivet og kommunene er tjent med å jobbe for å legge til rette for en god dialog mellom partene, og trekke inn andre relevante aktører i prosessen så tidlig som mulig. Blant de områdene der det har vært liten eller ingen endring siden forrige undersøkelse er det verdt å trekke frem følgende: Behov for større kapasitet på saksbehandling i kommunene (flere saksbehandlere). Behov for bedre dialog mellom kommunene og næringslivet, særlig under planutarbeidelsen. Et unntak er Os kommune som også i denne fasen vurderes som god av næringslivet. Planprosessene i Bergen kommune vurderes fremdeles som betydelig dårligere sammenlignet med omegnskommunene. Bergen er en betydelig større kommune enn omegnskommunene, men det ser ikke ut til at de samme utfordringene er til stede i andre storbykommuner. Lignende undersøkelser ble gjennomført i Osloregionen høsten 2013 og Stavangerregionen vinteren Dersom vi sammenligner resultatene for Bergen med Oslo og Stavanger, ser vi at Bergen skiller seg ut ved at de får en dårligere vurdering av næringslivet sammenlignet med Oslo og Stavanger. Dette holder også dersom vi tar utgangspunkt i resultatene fra undersøkelsen gjennomført i Bergensregionen i I Osloregionen inngår kommunene Oslo, Drammen, Asker, Bærum, Lørenskog, Skedsmo, Ullensaker, Oppegård og Ski. I Stavangerregionen inngår kommunene Stavanger, Sandnes, Sola, Gjesdal, Hå, Klepp, Randaberg og Rennesøy og Time.

9 Evaluering av planprosesser i Bergensregionen 8 I den samlede vurderingen av planprosessene i Bergen, Oslo og Stavanger, er det også her særlig på vurderingen av administrativ behandling og ikke politisk behandling at Bergen får en dårligere vurdering. For spørsmål som gjelder alle kommunene i Bergensregionen samlet er bildet noe annerledes. Blant annet er det oppgitt at næringslivet i mindre grad opplever konflikt med andre aktører, som for eksempel riks-, fylkes- eller byantikvar og bydeler, sammenlignet med resultatene for Osloregionen samlet. Det også noe dårligere resultatene sammenlignet med resultatene fra i Osloregionen og Stavangerregionen. Noen kommentarene og innspill til forbedringer fra respondentene fra kommunene og næringslivet går igjen. Særlig gjelder det: Økt saksbehandlingskapasitet i kommunene Bedre dialog mellom forslagsstiller og kommune Kunnskap om gjeldende planer God kvalitet på innsendte planer og dokumenter

10 Evaluering av planprosesser i Bergensregionen 9 1 INNLEDNING 1.1 Bakgrunn og formål En effektiv planprosess med høy kvalitet er et gode for næringslivet, kommunene og samfunnet som helhet. Det er stor variasjon i tidsbruk, noe som er illustrert i eksemplene fra rapporten «Fra planlegging til ferdigstillelse av boligprosjekt». 2 Formålet med denne studien er å evaluere planprosessene i kommunene i Bergensregionen for å gi et grunnlag for forbedringer av planprosessen. Det er viktig at næringslivet har forståelse for hvilke oppgaver kommunene og andre aktører har i en planprosess, samtidig som kommunene bør legge til rette for en forutsigbar prosess der rutiner og regler er i tråd med Plan- og bygningsloven (pbl), og som er tydelig kommunisert til partene fra næringslivet. På den måten kan man legge til rette for en mer effektiv og mindre konfliktfylt planprosess, samtidig som kommunen har et godt grunnlag for å ta de riktige beslutningene. Resultatene fra denne undersøkelsen er altså ment å gi et grunnlag for dialog mellom partene, læring mellom kommunene og å peke på områder eller faser i planprosessen der det er behov for at kommunene og/eller næringslivet fokuserer på for å bli bedre. 1.2 Disposisjon Utforming og gjennomføring av spørreundersøkelsen er beskrevet i neste kapittel, sammen med metode for analyser av resultatene. I kapittel 3 presenteres hovedresultatene fra undersøkelsene, først med en presentasjon av fordeling på bakgrunnsvariabler, deretter resultater for de enkelte kommunene og hver av fasene i planprosessen, og til slutt resultater samlet for regionen. I kapittel 4 er resultatene sammenlignet med resultatene fra undersøkelsen i 2012, og deretter er resultatene for Bergensregionen kort sammenlignet med resultater fra tilsvarende undersøkelser i Osloregionen i 2013 og Stavangerregionen i 2012 i kapittel 5. Til slutt er forslag til forbedringer fra kommunene og næringslivet oppsummert i kapittel 6 og en oppsummering med anbefalinger er gitt i kapittel 7. 2 Asplan Viak (2014): Fra planlegging til ferdigstillelse av boligprosjekt. Stavanger På oppdrag for Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

11 Evaluering av planprosesser i Bergensregionen 10 2 METODE 2.1 Undersøkelsen Undersøkelsen som er gjennomført dekker kun private reguleringsplaner, der de private står for planutarbeidelsen. I undersøkelsen er planprosessen delt inn i fem faser: «Før kunngjøring av detaljplan oppstartsmøte» «Før kunngjøring av detaljplan informasjon og materiell fra kommunen» «Før førstegangsbehandling planutarbeidelse» «Før førstegangsbehandling tidsfrister og saksbehandling» «Før endelig godkjenning høring og offentlig ettersyn» I tillegg til å stille spørsmål knyttet til de ulike fasene for hver enkelt kommune, inngår også flere spørsmål for regionen samlet. En oversikt over de ulike fasene i private reguleringsplaner i kommunene er presentert i Figur 2-1. Det er gjennomført to parallelle elektroniske spørreundersøkelser for å kartlegge planprosessene i Bergensregionen. Én undersøkelse er rettet mot næringslivet og én mot kommunene. Begge undersøkelsene dekker de samme temaene, men spørsmålene er noe ulikt formulert da de retter seg mot to ulike parter i en planprosess. Bergensregionen er her definert som kommunene Bergen, Askøy, Fjell, Lindås, Meland og Os. Kommunene som er dekket av undersøkelsen er de samme som var med i undersøkelsen som ble gjennomført i Dette gir et grunnlag for å se på hvordan oppfatningene av planprosessene i kommunene har utviklet seg over tid. Undersøkelsen er endret noe og respondentene er ikke nødvendigvis de samme, men resultatene kan likevel gi en pekepinn på hvordan utviklingen har vært i løpet av de to siste årene. Det er som har hatt hovedansvaret for å samle kontaktinformasjon for alle relevante aktører i næringslivet, samt å identifisere kontaktpersoner i kommunene som også har fått tilsendt en spørreundersøkelse. Undersøkelsene ble sendt per e-post til aktuelle aktører i næringslivet og til kontaktpersoner i kommunene, og ble gjennomført høsten 2014.

12 Evaluering av planprosesser i Bergensregionen 11 Før kunngjøring av detaljplan Oppstartsmøte Informasjon og materiell fra kommunen Før 1.-gangsbehandling Planutarbeidelse Tidsfrister og saksbehandling Før endelig godkjennelse Høring og offentlig ettersyn Godkjenning Endelig godkjenning Kunngjøring av godkjent plan Ev. klagebehandling Den formelle prosessen starter med at utbygger eller konsulent ber om et oppstartsmøte med kommunen før reguleringsarbeidet settes i gang. Her bør viktige forhold ved den aktuelle reguleringsplanen avklares. Det er et krav i pbl at oppstartsmøte holdes før planarbeidet settes i gang. Formålet med møtet er å etablere tidlig kontakt mellom forslagsstiller og kommunen. Planmyndighetene orienterer om overordnede planer og føringer, veileder om planarbeidet generelt, informerer om planprosessen, krav til innhold og fremstilling av planmateriale samt avklarer plangrenser. Her avklarer også kommunen om det kan anbefales oppstart av planarbeidet og om det er krav til konsekvensutredning for planarbeidet. Ifølge pbl er det forslagsstiller (konsulent) som varsler oppstart. Fasen mellom varsling av oppstart og innsending av planforslag (planutarbeidelsen) styres først og fremst av utbygger. Fra en plan er innsendt har kommunene en tidsfrist på 12 uker til å behandle planen, gitt at den oppfyller formelle krav. I de fleste kommuner skjer dette i politisk planutvalg eller tilsvarende. Overskridelse av 12-ukersfristen skal føre til reduksjon i gebyret. Etter førstegangsbehandling av planen sender kommunen planen ut på høring. Deretter fremmes planen til andregangsbehandling og endelig vedtak. Figur 2-1: Fasene i private reguleringsplaner 2.2 Analyse På de fleste spørsmålene er respondentene bedt om å vurdere på en skala fra 1 til 6, der 1 er «i svært liten grad» og 6 er «i svært stor grad». Vurderingene er naturligvis subjektive og er basert på de erfaringer respondenten har fra planbehandling i de aktuelle kommunene. Respondentene fra næringslivet er bedt om kun å besvare undersøkelsen basert på planer der de selv har vært aktiv i prosessen, og ikke på vegne av andre i samme firma eller lignende. Én representant i hver av kommunene er bedt om å besvare tilsvarende spørsmål basert på plansaker behandlet i kommunen i løpet av de siste fem årene.

13 Evaluering av planprosesser i Bergensregionen 12 I presentasjonen av resultatene markeres gjennomsnittlig karakter på følgende måte: Lav karakter 1,0-2,9 Middels karakter 3,0-4,4 Høy karakter 4,5-6,0 Ved beregning av gjennomsnittlig karakter ekskluderes respondenter som har svart «vet ikke /uaktuelt». Ved sammenligning av resultater fra undersøkelsen gjennomført i næringslivet med resultatene fra kommuneundersøkelsen er spørsmålsstillingen referert fra undersøkelsen sendt til næringslivet. Kommunene er imidlertid stilt tilsvarende spørsmål, men med en formulering rettet mot kommunene. For Meland kommune er det svært få respondenter som gjør at enkeltsvar får svært store utslag dersom vi sammenligner snittverdier. Vi har derfor valgt å inkludere svarene for Meland kommune når vi ser på regionen samlet og samlet vurdering av kommunene, men resultatene for Meland er ikke presentert like detaljert som for de øvrige kommunene.

14 Evaluering av planprosesser i Bergensregionen 13 3 HOVEDRESULTATER 3.1 Bakgrunnsinformasjon Totalt 99 respondenter fra næringslivet har svart på hele eller deler av undersøkelsen. Fire av disse har ikke oppgitt å ha hatt planer til behandling i noen av kommunene i undersøkelsen, og er derfor holdt utenfor i analysen. Den største gruppen blant respondentene har oppgitt å være grunneiere eller eiendomsutvikling (61 %). Deretter følger byggefirma og entreprenører, konsulentselskap og grunneiere. 4 % av respondentene har oppgitt annet på type virksomhet, og er blant annet respondenter som har oppgitt en kombinasjon av ulike virksomheter. 70% 60% 61% 50% 40% 30% 20% 17% 18% 10% 4% 0% Grunneier/ eiendomsutvikler Konsulentselskap Byggefirma/ entreprenør Annet Figur 3-1: Fordeling av respondentene på ulike typer virksomheter (N=95) I undersøkelsen gjennomført i 2012 var det til sammenligning totalt 88 respondenter fra næringslivet som besvarte deler eller hele undersøkelsen, der rundt 60 prosent var eiendomsutviklere, noe over 30 prosent var konsulenter og resten fra byggefirma og andre virksomheter. Byggefirma og entreprenører er dermed sterkere representert i denne undersøkelsen, sammenlignet med undersøkelsen fra 2012, mens konsulentselskap er relativt sett dårligere representert. Totalt er det også flere respondenter, noe som gir et noe bedre grunnlag for analysen. Vi har stilt alle respondenter fra næringslivet spørsmål om hvilke kommuner de har hatt planer til behandling i løpet av de siste fem årene, og omtrent hvor mange planer de har hatt til behandling i de aktuelle kommunene. Respondentene er deretter kun stilt spørsmål for de kommunene der de har oppgitt å ha erfaring fra plansaker. Dette gir også en oversikt over antall planer som gir grunnlaget for svarene fra næringslivet, og hvordan disse er fordelt mellom kommunene. Fordelingen er presentert i Figur 3-2.

15 Evaluering av planprosesser i Bergensregionen 14 45% 42% 40% 35% 30% 25% 20% 15% 10% 13% 13% 13% 8% 11% 5% 0% Bergen Askøy Fjell Lindås Meland Os Figur 3-2: Fordeling av antall respondenter fra næringslivet med erfaring fra planbehandling i kommunene (N = 95) Som forventet, er det flest aktører fra næringslivet med erfaring fra planbehandling i Bergen kommune, og det er også i Bergen kommune at antall saker per respondent er størst. Ser vi på fordelingen på antall saker de oppgir å ha hatt til behandling, er det også i Bergen kommune flest oppgir å ha hatt flere enn fem saker til behandling (14 prosent av respondentene mot 1-3 prosent for de øvrige kommunene) Bergen Askøy Fjell Lindås Meland Os eller flere Figur 3-3: Fordeling av antall plansaker for hver kommune (N=95) I analysen sammenholder vi resultatene fra næringslivet med resultatene fra undersøkelsen gjennomført blant kommunene. Kommunene er likt representert i kommuneundersøkelsen, og det kan derfor være hensiktsmessig å vekte resultatene for at de skal være sammenlignbare. Det vil si at svarene for Bergen kommune vil vektes etter andelen av respondenter som besvarer undersøkelsen på bakgrunn av erfaring fra Bergen kommune, og tilsvarende for de øvrige kommunene. Der resultatene påvirkes av en vekting av svarene fra kommuneundersøkelsen vil det kommenteres i teksten.

16 Evaluering av planprosesser i Bergensregionen Samlet vurdering Her gis en oversikt over næringslivets og kommunenes generelle vurdering av planprosessene uten å gå inn på resultatene for de enkelte spørsmålene. En mer detaljert gjennomgang presenteres fortløpende i de kommende delkapitlene. Ved å sammenligne gjennomsnittskarakter for kommunene med en samlet vurdering får vi et bilde av sammenhengen mellom oppfyllelse av formelle krav (som avdekkes på spesifikke spørsmål for hver av fasene) og den generelle oppfatningen av planbehandlingen i kommunene. Gjennomsnittlig karakter for hver av kommunene for de fem fasene i planprosessen er presentert i Tabell 3-1. Tabell 3-1: Næringslivets vurdering av kommunene, gjennomsnitt for de ulike fasene Fase Før kunngjøring av detaljplan - oppstartsmøte Før kunngjøring av detaljplan - informasjon og materiell fra kommunen Bergensregionen Bergen Askøy Fjell Lindås Meland Os 4,1 3,9 4,3 4,4 3,9 4,3 4,5 3,8 3,7 4,1 3,8 3,3 4,4 4,3 Før 1.-gangsbehandling - planutarbeidelse 3,2 2,7 3,3 3,7 3,0 4,2 4,6 Før 1.-gangsbehandling - tidsfrister og saksbehandling Før endelig godkjenning - høring og offentlig ettersyn 3,2 2,9 3,2 3,6 2,9 4,4 4,2 3,7 3,3 4,0 4,1 3,3 4,5 4,4 Gjennomsnitt 3,7 3,4 3,8 4,0 3,4 4,3 4,4 I Tabell 3-1 ser vi at Os kommune skiller seg ut ved at de kommer svært godt ut planutarbeidelsen. Dette er den fasen som normalt har vært mest krevende i tilsvarende undersøkelser gjennomført tidligere. Kommunen som totalt sett kommer dårligst ut av gjennomsnittlig vurdering i de ulike fasene er Bergen, og spesielt gjelder dette under planutarbeidelsen. Bergen og Lindås får en lavere gjennomsnittskarakter enn Bergensregionen samlet for samtlige faser, mens Os og Meland ligger over gjennomsnittet i alle fasene. Respondentene er også bedt om å gi en samlet vurdering av politisk behandling og administrativ behandling i kommunene. For Bergen kommune er også byrådets behandling vurdert. Den gjennomsnittlige karakteren fra næringslivet på disse to (tre) spørsmålene er presentert i Tabell 3-2.

17 Evaluering av planprosesser i Bergensregionen 16 Tabell 3-2: Næringslivets vurdering av kommunene, samlet vurdering av politisk og administrativ behandling Fase Kvaliteten på administrativ behandling av reguleringsplaner Kvaliteten på politisk behandling av reguleringsplaner Kvaliteten på byrådets behandling av reguleringsplaner Bergensregionen Bergen Askøy Fjell Lindås Meland Os 3,3 2,6 3,6 4,1 3,2 4,2 4,5 3,8 3,9 3,2 3,9 3,3 4,2 4,1 3,4 Gjennomsnitt, samlet vurdering 3,5 3,3 3,4 4,0 3,2 4,2 4,3 Som forventet er næringslivets vurdering i de ulike fasene relativt lik deres samlede vurdering av politisk og administrativ behandling. Et interessant resultat er næringslivets vurdering av de ulike fasene i planprosessen. Dette er tydeligere dersom vi presenterer resultatene i et stolpediagram (Figur 3-4). Her er det tydelig at Bergen kommune skiller seg ut ved at gjennomsnittskarakteren faller tydelig fra de to første fasene til de tre siste fasene, og spesielt under planutarbeidelsen. Dette viser hvilken fase i planprosessen næringslivet opplever som mest utfordrende i Bergen kommune. En lignende utvikling kan vi også se for Askøy, Fjell og Lindås. 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 Før kunngjøring av detaljplan - oppstartsmøte Før kunngjøring av detaljplan - informasjon og materiell fra kommunen Før 1.- gangsbehandling - planutarbeidelse Før 1.- gangsbehandling - tidsfrister og saksbehandling Før endelig godkjenning - høring og offentlig ettersyn Bergen Askøy Fjell Lindås Meland Os Figur 3-4: Næringslivets vurdering av kommunene, gjennomsnitt for de ulike fasene Basert på resultatene presentert så langt er det grunn til å anta at det er under planutarbeidelsen at de fleste konfliktene dukker opp. Dette samsvarer med resultatene fra tidligere undersøkelse, og viser at det er under planutarbeidelsen det er utfordrende å få til en god prosess. Basert på næringslivets vurdering av planarbeidet i Os kommune ser det imidlertid ut til at det er mulig å få til en god prosess gjennom alle fasene i planarbeidet. Til slutt er næringslivets vurderinger sammenholdt med kommunenes oppfatning av planprosessene i regionen, i Figur 3-5 og Figur 3-6.

18 Evaluering av planprosesser i Bergensregionen 17 Før kunngjøring av detaljplan - oppstartsmøte 4,1 5,0 Før kunngjøring av detaljplan - informasjon og materiell fra kommunen 3,8 4,8 Før 1.-gangsbehandling - planutarbeidelse Før 1.-gangsbehandling - tidsfrister og saksbehandling Før endelig godkjenning - høring og offentlig ettersyn 3,2 3,2 3,7 4,4 5,0 4,9 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0 Kommunene Næringslivet Figur 3-5: Næringslivets og kommunenes vurdering, gjennomsnitt for de ulike fasene Kvaliteten på administrativ behandling av reguleringsplaner 3,3 5,2 Kvaliteten på politisk behandling av reguleringsplaner 3,8 4,7 Kvaliteten på byrådets behandling av reguleringsplaner 3,4 5,0 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0 Kommunene Næringslivet Figur 3-6: Samlet vurdering, næringslivet og kommunene Jevnt over vurderer kommunene de ulike fasene og kvaliteten på administrativ og politisk behandling i kommunene som bedre enn næringslivet. Dette resultatet endres ikke selv om vi tar hensyn til at næringslivet i stor grad baserer sine svar på erfaringer med Bergen kommune, ved å vekte svarene fra kommunene. 3.3 Før kunngjøring av detaljplan oppstartsmøte I pbl stilles det krav om oppstartsmøter før planarbeidet settes i gang. Næringslivets vurdering av oppstartsmøter er presentert i Tabell 3-3, og en sammenligning med kommunenes vurderinger for regionen er vist i Figur 3-7.

19 Evaluering av planprosesser i Bergensregionen 18 Tabell 3-3: Oppstartsmøter - næringslivets vurdering Spørsmål Bergen Askøy Fjell Lindås Os Blir det avholdt oppstartsmøter? Har dere vanligvis gjort vurderinger av overordnede planer, statlige retningslinjer og gjeldende plangrunnlag før et ev. oppstartsmøte? Mottar du informasjon og innspill fra alle relevante kommunale etater? Blir alle kommunale krav som er relevante for det videre arbeidet med et planforslag vanligvis lagt fram når det holdes oppstartsmøter? Blir saksbehandler vanligvis tildelt ved oppstartsmøter? Gis det rom for å avklare rammer for det videre arbeidet med utvikling av planen i oppstartsmøter? I hvilken grad opplever du at det er rom for å diskutere ulike planløsninger i oppstartsmøter? Har dere vanligvis utarbeidet en beskrivelse og en plan- eller konseptskisse før dere tar kontakt med kommunen? Orienterer kommunen om eventuelle krav til konsekvensutredning? Opplever du at kommunen er opptatt av å etablere en god dialog med deg som forslagsstiller?

20 Evaluering av planprosesser i Bergensregionen 19 Blir det avholdt oppstartsmøter? 5,1 6,0 Har dere vanligvis gjort vurderinger av overordnede planer, statlige retningslinjer og gjeldende plangrunnlag før et ev. oppstartsmøte? Mottar du informasjon og innspill fra alle relevante kommunale etater? Blir alle kommunale krav som er relevante for det videre arbeidet med et planforslag vanligvis lagt fram når det holdes oppstartsmøter? 3,5 3,6 3,5 5,3 5,3 5,3 Blir saksbehandler vanligvis tildelt ved oppstartsmøter? 3,7 4,6 Gis det rom for å avklare rammer for det videre arbeidet med utvikling av planen i oppstartsmøter? 3,6 5,3 I hvilken grad opplever du at det er rom for å diskutere ulike planløsninger i oppstartsmøter? 3,5 5,0 Har dere vanligvis utarbeidet en beskrivelse og en plan- eller konseptskisse før dere tar kontakt med kommunen? 3,2 4,6 Orienterer kommunene om eventuelle krav til konsekvensutredning? 4,3 5,3 Opplever du at kommunen er opptatt av å etablere en god dialog med deg som forslagsstiller? 3,6 6,0 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0 Kommunene Næringslivet Figur 3-7: Oppstartsmøter, næringslivet og kommunene Resultatene viser at det i stor grad gjennomføres oppstartsmøter, og aktørene i næringslivet oppgir at de i svært stor grad har satt seg inn i overordnede planer, statlige retningslinjer og gjeldende plangrunnlag i forkant av møtet. Sammenligner vi med kommunenes svar på tilsvarende spørsmål, vist i Figur 3-7, er kommunens oppfatning at forslagsstiller ikke alltid har gjort vurderinger av overordnede planer, statlige retningslinjer og gjeldende plangrunnlag før oppstartsmøtet. Basert på næringslivets svar ser det ut til at oppstartsmøte holdes, men det er et visst forbedringspotensiale. Blant annet tildeles ikke alltid saksbehandler på møtet, forslagsstiller opplever kun i en viss grad å motta innspill og informasjon fra alle relevante kommunale etater, og det ser også ut til å være rom for forbedringer når det gjelder muligheter for å avklare rammer for det videre planarbeidet i oppstartsmøtet. Det er også her en del avvik mellom næringslivets vurdering og kommunenes vurdering. Som forventet, er kommunene i stor grad tilfreds med egen innsats mens de oppfatter at næringslivet ikke er godt nok forberedt i forkant av oppstartsmøtet. Samtidig oppgir næringslivet at de har gjort de nødvendige forberedelser, mens de opplever at kommunene

21 Evaluering av planprosesser i Bergensregionen 20 ikke gir den nødvendige informasjonen og heller ikke er veldig opptatt av å etablere en god dialog mellom partene. Det kan tyde på at det er behov for mer kunnskap og forståelse på begge sider når det gjelder hva den andre parten gjør, og hvordan de oppfatter planprosessen. Dersom kommunene mener at de gir tilstrekkelig og god nok informasjon om planprosessene mens næringslivet etterlyser mer informasjon, peker det på at dialogen mellom partene ikke er god nok. 3.4 Før kunngjøring av detaljplan informasjon og materiell fra kommunen Næringslivets vurdering av informasjon og materiell fra kommunene før kunngjøring av detaljplan er presentert i Tabell 3-4, og sammenholdt med kommunenes egne vurderinger i Figur 3-8. Tabell 3-4: Informasjon og materiell - næringslivets vurdering Spørsmål Bergen Askøy Fjell Lindås Os Kommunen tilbyr startpakke, informasjonspakke eller lignende ved oppstart av planarbeid. Opplever du at kommunens nettsider har relevant informasjon enkelt tilgjengelig Bruker du den informasjonen som kommunen har tilgjengelig på sin hjemmeside? Er kommunen behjelpelig med å fremskaffe materiell og informasjon som er nødvendig for planarbeidet? Kommunen tilbyr startpakke, informasjonspakke eller lignende ved oppstart av planarbeid. 3,9 5,7 Opplever du at kommunens nettsider har relevant informasjon enkelt tilgjengelig 3,4 3,8 Bruker du den informasjonen som kommunen har tilgjengelig på sin hjemmeside? 4,0 4,3 Er kommunen behjelpelig med å fremskaffe materiell og informasjon som er nødvendig for planarbeidet? 3,6 5,6 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0 Kommunene Næringslivet Figur 3-8: Informasjon og materiell, næringslivet og kommunene

22 Evaluering av planprosesser i Bergensregionen 21 Igjen ser vi at det er avvik mellom næringslivets og kommunenes vurderinger. Spesielt gjelder dette startpakke eller lignende ved oppstart og i hvilken grad kommunen er behjelpelig å fremskaffe materiell og informasjon i forbindelse med planarbeidet. Det kan skyldes at næringslivet ikke er flink nok til å benytte seg av den informasjonen som er tilgjengelig (for eksempel på kommunenes hjemmesider). Det er ikke betydelige endringer dersom vi vekter kommunenes svar, men differansen mellom næringslivets og kommunenes vurderinger blir noe større. 3.5 Før førstegangsbehandling planutarbeidelse Fasen mellom varsling av oppstart og innsending av planforslag styres først og fremst av utbygger. Som vist i kapittel 3.2 er dette fasen som oppleves som særlig utfordrende, og spesielt i Bergen kommune. Det er i denne fasen svært viktig at næringslivet tar kontakt med kommunene (og andre aktører) for å komme i dialog underveis, samtidig som det er en forutsetning at kommunen er tilgjengelig og har tilstrekkelig kapasitet til å svare på henvendelser innen relativt kort tid. Tabell 3-5: Planutarbeidelse - næringslivets vurdering Spørsmål Bergen Askøy Fjell Lindås Os Det er enkelt å komme i dialog med kommunens administrasjon i denne fasen av planutarbeidelsen. Dialog med saksbehandler/kommune fører til avklaringer av viktige spørsmål i planarbeidet i denne fasen Det er enkelt å komme i dialog med kommunens administrasjon i denne fasen av planutarbeidelsen. 3,1 5,2 Dialog med saksbehandler/kommune fører til avklaringer av viktige spørsmål i planarbeidet i denne fasen. 3,3 4,8 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0 Kommunene Næringslivet Figur 3-9: Planutarbeidelse, næringslivet og kommunene Næringslivet oppgir at det i denne fasen er relativt vanskelig å komme i kontakt med kommunens administrasjon, men det er en del variasjon mellom de ulike kommunene, som vist i Tabell 3-5. Særlig i Bergen kommune er dialogen mellom partene dårlig i denne fasen. Næringslivet oppgir at det både er vanskelig å komme i dialog med kommunens administrasjon og at dialogen de har i liten grad fører til avklaringer av viktige spørsmål i planprosessen. I andre enden av skalaen er Os kommune, der næringslivet i stor grad er fornøyd med dialogen med kommunen i denne fasen. Sammenholder vi næringslivets vurderinger med kommunens egne svar er det igjen betydelig forskjell. Det tyder på at kommunene ikke er klar over at det oppleves som vanskelig for forslagsstiller å få kontakt.

23 Evaluering av planprosesser i Bergensregionen Før førstegangsbehandling tidsfrister og saksbehandling I Tabell 3-6 er næringslivets vurdering av tidsfrist og saksbehandling i planarbeidet presentert, og resultatene er sammenholdt med kommunenes vurderinger i Figur Tabell 3-6: Tidsfrister og saksbehandling - næringslivets vurdering Spørsmål Bergen Askøy Fjell Lindås Os Overholder kommunen tidsfristen, lovbestemt eller avtalt, for behandlingstid? Er kommunen tydelig på når tidsfristen løper fra eller eventuelt blir stoppet? Gis det informasjon om hvilke konsekvenser eventuelle brudd på saksbehandlingsfrister har? Gir eventuell overskridelse av tidsfristen automatisk reduksjon i gebyret? Opplever du at kommunen er opptatt av å etablere en god dialog i forbindelse med saksbehandlingsprosessen? Anvender kommunen skjønn ved tolkning av formelle krav til plan og dokumentasjon? Blir du gjort kjent med innhold i saksutredning i forkant av at saken legges fram for 1.- gangsbehandling? Får du anledning til å kommentere nye krav eller saksområder som er kommet til gjennom saksbehandlingen før saken legges fram til 1.- gangsbehandling? Gis du anledning til å gjøre mindre justeringer/endringer før saken legges fram til 1.- gangsbehandling? I hvilken grad opplever du at kommunen bidrar til å få planen klar til 1.-gangsbehandling? Samlet sett vurderer næringslivet kommunene i Bergensregionen som dårlig på overholdelse av tidsfristen for behandlingstid og saksbehandling i kommunene, men det er igjen tydelige forskjeller mellom kommunene, og det er også en forskjell på vurderingen av overholdelse av tidsfrister og kvaliteten på saksbehandlingen. Dersom vi sammenligner gjennomsnittskarakteren til de ulike kommunene kommer Os kommune relativt bra ut også her. Bergen kommune er vurdert som klart dårligst av næringslivet på saksbehandling, mens Askøy kommune vurderes som dårlig når det gjelder både overholdelse av tidsfristen for behandlingstid, samt informasjon og automatisk reduksjon som følge av brudd på tidsfristen.

24 Evaluering av planprosesser i Bergensregionen 23 Overholder kommunen tidsfristen, lovbestemt eller avtalt, for behandlingstid? 3,2 4,8 Er kommunen tydelig på når tidsfristen løper fra eller eventuelt blir stoppet? 3,3 4,0 Gis det informasjon om hvilke konsekvenser eventuelle brudd på saksbehandlingsfrister har? 2,9 3,4 Gir eventuell overskridelse av tidsfristen automatisk reduksjon i gebyret? 2,7 5,2 Opplever du at kommunen er opptatt av å etablere en god dialog i forbindelse med saksbehandlingsprosessen? 3,3 5,0 Anvender kommunen skjønn ved tolkning av formelle krav til plan og dokumentasjon? 3,2 4,8 Blir du gjort kjent med innhold i saksutredning i forkant av at saken legges fram for 1.- gangsbehandling? 3,0 3,3 Får du anledning til å kommentere nye krav eller saksområder som er kommet til gjennom saksbehandlingen før saken legges fram til 1.- gangsbehandling? 3,3 4,0 Gis du anledning til å gjøre mindre justeringer/endringer før saken legges fram til 1.- gangsbehandling? 3,7 4,3 I hvilken grad opplever du at kommunen bidrar til å få planen klar til 1.-gangsbehandling? 3,2 5,2 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0 Kommunene Næringslivet Figur 3-10: Tidsfrister og saksbehandling, næringslivet og kommunene Når det gjelder tidsfristen er dette noe som burde være relativt enkelt å gjøre noe med, særlig når det gjelder å informere om konsekvenser ved brudd og å gi automatisk reduksjon i gebyret dersom kommunen ikke klarer å overholde fristen. Imidlertid er det også her avvik mellom næringslivets og kommunenes vurderinger. Dersom man vekter gjennomsnittlig vurdering for kommunenes svar forsterkes differansen mellom næringslivets og kommunenes vurdering noe. Det gjelder særlig på spørsmål om i hvilken grad det gis informasjon om når tidsfristen løper fra og eventuelt blir stoppet, og konsekvenser dersom kommunen ikke overholder tidsfristen.

25 Evaluering av planprosesser i Bergensregionen Før førstegangsbehandling komplett planforslag og tidsfrister 12-ukers fristen løper ikke før planen vurderes som komplett av kommunen. En vurdering av de vanligste årsakene til at en plan vurderes som ikke komplett er presentert i Figur 3-11 og Figur % 100% 100% 80% 60% 68% 62% 54% 56% 40% 39% 33% 20% 16% 8% 5% 8% 11% 11% 8% 8% 15% 0% Tekniske mangler ved planen Mangelfull utredning av tema definert på oppstartsmøte Nye tema har kommet til, som krever utredning Annet Ikke relevant Bergen Askøy Fjell Lindås Os Figur 3-11: Vanligste årsak til at planer vurderes som ikke komplett, næringslivets vurdering Den viktigste årsaken til at en plan vurderes som ikke komplett, sett fra næringslivet, er at nye tema kommer til, som krever utredning. Samtlige respondenter fra næringslivet som har hatt planer til behandling i Askøy kommune oppgir dette som hovedårsaken til at planer vurderes som ikke komplett. Særlig i Lindås og Os er det en relativt større andel som oppgir tekniske mangler ved planen som hovedårsak. Blant andre årsaker har respondentene blant annet oppgitt manglende saksbehandlerkapasitet, dårlige konsulenter, uklare krav og at kommunen ikke har satt seg godt nok inn i saken. Det er imidlertid ingen av de andre årsakene som er oppgitt flere ganger, og de merker seg dermed ikke ut som viktige forklaringer. Med ikke relevant menes at respondentene ikke har opplevd at en plan er vurdert som ikke komplett.

26 Evaluering av planprosesser i Bergensregionen 25 80% 63% 60% 50% 56% 40% 32% 33% 20% 20% 5% 17% 13% 12% 0% Tekniske mangler ved planen Mangelfull utredning av tema definert på oppstartsmøte Nye tema har kommet til, som krever utredning Annet Kommunene (ikke vektet) Kommunene (vektet) Næringslivet Figur 3-12: Vanligste årsak til at planer ikke vurderes som komplett, næringslivet og kommunene På spørsmål om hva som er den vanligste årsaken til at en plan ikke vurderes som komplett, oppgir 63 prosent av respondentene fra næringslivet at nye tema kommer til, noe som krever utredning. Kommunene har derimot en ganske annen oppfatning, og mener at tekniske mangler ved planen og mangelfull utredning av tema definert på oppstartsmøte er hovedårsaken til at en plan ikke vurderes som komplett. 3.8 Før endelig godkjenning høring og offentlig ettersyn Etter førstegangsbehandling av planen, sender kommunen planen ut på høring. Næringslivets og kommunenes vurdering av denne fasen i planprosessen er presentert i Tabell 3-7 og Figur 3-13.

27 Evaluering av planprosesser i Bergensregionen 26 Tabell 3-7: Høring og offentlig ettersyn, næringslivets vurdering Spørsmål Bergen Askøy Fjell Lindås Os Blir du orientert om innkomne høringsuttalelser fra berørte parter? Blir du oppfordret til å kommentere innkomne merknader? Tar kommunen initiativ til dialog med deg som forslagstiller i forkant av at saken legges frem for endelig politisk vedtak? Blir det foretatt endringer i planen som medfører ny høring? Blir du gjort kjent med innhold i saksframstillingen i forkant av at saken fremmes for endelig politisk behandling? Får du anledning til å kommentere nye krav/endringer i forkant av endelig politisk behandling? Blir du informert om endelig politisk vedtak? Opplever du at rekkefølgebestemmelsene fra kommunen er riktige etter plan- og bygningsloven?

28 Evaluering av planprosesser i Bergensregionen 27 Blir du orientert om innkomne høringsuttalelser fra berørte parter? Blir du oppfordret til å kommentere innkomne merknader? 4,4 4,4 5,8 5,8 Tar kommunen initiativ til dialog med deg som forslagstiller i forkant av at saken legges frem for endelig politisk vedtak? Blir det foretatt endringer i planen som medfører ny høring? Blir du gjort kjent med innhold i saksframstillingen i forkant av at saken fremmes for endelig politisk behandling? Får du anledning til å kommentere nye krav/endringer i forkant av endelig politisk behandling? 3,4 3,2 3,5 2,8 3,2 3,3 5,0 5,2 Blir du informert om endelig politisk vedtak? 4,2 6,0 Opplever du at rekkefølgebestemmelsene fra kommunen er riktige etter plan- og bygningsloven? 3,1 5,7 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0 Kommunene Næringslivet Figur 3-13: Høring og offentlig ettersyn, næringslivet og kommunene Næringslivet oppgir at det er relativt god informasjon om innkomne merknader og høringsuttalelser, noe som også var tilfellet da en tilsvarende undersøkelse ble gjennomført i Det er verdt å merke seg at næringslivet vurderer at rekkefølgebestemmelsene at i liten grad er i tråd med bestemmelsene i pbl. Det gjelder særlig Bergen og Lindås. 3.9 Behandlingstid Alle respondenten er bedt om å anslå prosentandelen av alle plansaker i de aktuelle kommunene som er ferdigbehandlet innen ett år fra førstegangs innlevering, og prosentandelen som ikke er ferdigbehandlet innen tre år fra førstegangs innlevering. Kommunene er bedt om å besvare de samme spørsmålene. Spørsmål om behandlingstid er stilt for Bergensregionen, og det er derfor ikke gitt vurderinger av de enkelte kommunene her. Dersom vi vekter svarene fra kommunene etter andelen av respondenter med erfaring fra plansaker i hver av kommunene kan vi sammenstille svarene i Tabell 3-8.

29 Evaluering av planprosesser i Bergensregionen 28 Tabell 3-8: Behandlingstid Prosentandel ferdigbehandlet innen ett år fra 1.-gangs innlevering Prosentandel ikke ferdigbehandlet innen tre år fra 1.-gangs innlevering Kommunene Kommunene Næringslivet Ikke vektet snitt Vektet snitt Ikke vektet snitt 34 % 40 % 11 % 22 % 22 % 42 % Resultatene viser at en betydelig andel av plansakene (42 %) ikke er ferdigbehandlet innen tre år etter førstegangsinnlevering, ifølge næringslivet. Kommunene har derimot en mye mer positiv fremstilling av behandlingstiden. Tar vi hensyn til at næringslivet i stor grad besvarer undersøkelsen basert på erfaringer fra Bergen, ser vi at differansen for andelen ferdigbehandlet innen ett år er på 29 prosentpoeng, og 20 prosentpoeng for andelen som ikke er ferdigbehandlet innen tre år etter førstegangs innlevering. Kommunene skal besvare undersøkelsen basert på alle planer behandlet i løpet av de siste fem årene. Aktørene i næringslivet er bedt om å besvare undersøkelsen basert på erfaringer de selv har hatt med plansaker i de aktuelle kommunene i løpet av de siste fem årene. Det er mulig at avviket mellom kommune og næringsliv skyldes at man har ulik oppfatning, men det kan også skyldes en seleksjon i hvilke aktører i næringslivet som har valgt å besvare undersøkelsen. Dersom vi skiller mellom ulike typer virksomheter, ser vi at det er en del variasjon i andelen saker som oppgis å være ferdigbehandlet innen ett år etter førstegangs innlevering og andelen som ikke er ferdigbehandlet innen tre år. 50% 45% 42% 43% 44% 40% 35% 30% 25% 20% 15% 10% 5% 11% 8% 7% 28% 20% Andel ferdigbehandlet innen ett år Andel ikke ferdigbehandlet innen tre år 0% Total Grunneier/ eiendomsutvikler Konsulentselskap Byggefirma/ entreprenør Figur 3-14: Næringslivets anslag på tid fra 1.-gangs innlevering til planen er ferdigbehandlet, etter type virksomhet Konsulentselskap skiller seg ut ved at de oppgir en betydelig lavere andel planer som ikke er ferdigbehandlet innen tre år, mens byggefirma og entreprenører oppgir en betydelig høyere andel planer som er ferdigbehandlet innen ett år enn de to andre gruppene av respondenter. Grunneiere og eiendomsutviklere har oppgitt at under ti prosent av planene er

30 Evaluering av planprosesser i Bergensregionen 29 ferdigbehandlet innen ett år og at over 40 prosent ikke er ferdigbehandlet innen tre år. Det er og denne gruppen som er sterkest representert blant respondentene (se Figur 3-1), slik at samlet gjennomsnitt i stor grad reflekterer svar fra grunneier og eiendomsutviklere. Man må kunne forvente at saksbehandlerne i kommunene og konsulenter er de som er nærmest planprosessene og dermed har best kjennskap til de formelle kravene og hvordan behandlingstiden måles. Dersom vi baserer oss på anslagene til kommunene og konsulentselskapene er likevel hver fjerde plan levert ikke ferdigbehandlet i løpet av tre år, noe som er en alt for høy andel. Det er kun fire respondenter som ikke er inkludert i en av de tre typene virksomheter, og deres svar er derfor ikke presentert alene. De er imidlertid inkludert i totalen Utsettelser eller forsinkelser Spørsmål om utsettelser og forsinkelser er stilt for Bergensregionen, og det er derfor ikke gitt vurderinger av de enkelte kommunene her.

31 Evaluering av planprosesser i Bergensregionen 30 Manglende saksbehandlingskapasitet i kommunen 4,2 4,8 Uavklarte merknader eller innsigelser fra statlige eller regionale myndigheter 4,3 4,7 Nye krav fra kommunen har kommet til sent i saksbehandlingsfasen 3,0 4,1 At administrasjonen i kommunene krever at alle uenigheter skal være løst i forkant av behandling 3,2 4,1 Endringsforslag ved politisk behandling i sluttfasen Merknader fra offentlig ettersyn har medført så store endringer i planforslaget et det må gjennomføres nytt offentlig ettersyn 3,3 3,9 3,7 3,9 Interessekonflikter internt i kommunen 1,7 3,9 Konflikt eller behov for avklaringer med berørte parter 3,5 3,8 Andre årsaker 3,4 Forslagsstillers planer går på tvers av gjeldende kommuneplan eller områdeplan 2,7 3,5 At forslagsstiller ikke har brukt nok tid på dialog med berørte parter 2,6 3,5 Utbyggers egen tidsbruk for bearbeiding av planforslaget 2,6 4,8 At forslagsstiller ikke har levert god nok dokumentasjon i saken 2,5 4,7 Planforslaget har ikke god nok teknisk eller juridisk kvalitet 2,3 4,8 Dårlig kommunikasjon mellom utbygger og rådgiver eller konsulent 2,3 3,8 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0 Kommunene Næringslivet Figur 3-15: Årsaker til utsettelser eller vesentlige forsinkelser i planarbeidet, sammenligning av kommunenes og næringslivets vurdering Ved sammenligning av kommunenes og næringslivets vurderinger ser vi at det særlig er ulik oppfatning av kvaliteten på planforslaget og dokumentasjon levert av forslagsstiller,