På siden. SSamfunn. Fengselsliv Hverdag. Hvordan ser de innsatte i Bredtveit kvinnefengsel på seg selv? Vi ble med på fotoshoot.

Transkript

1 SSamfunn Hovedsaken Hverdag På inn - siden Hvordan ser de innsatte i Bredtveit kvinnefengsel på seg selv? Vi ble med på fotoshoot. Tekst Hanne Marie Maugesten Foto Martin Slottemo Lyngstad 10 a-magasinet 8. august august 2014 a-magasinet 11

2 Det er morgen, og det lukter vaskepulver og rene klær i den lyse vaskekjelleren. Fra CD-spilleren i vinduskarmen spilles søramerikansk musikk. Staphani (22) bretter nytromlet, varmt sengetøy. Jeg ser mye i vaskeriet. Skittentøy og kroppsvæsker forteller historier. Et laken kan vise om noen har kuttet seg, for eksempel. Det var først da jeg kom hit, at jeg begynte å lytte til mennesker. Dette stedet er fullt av historier, sier Staphani, som er fra Mallorca. Vaskeriet hun står i, ligger i en av de gamle murbygningene fra Tårnet i den ene bygningen kan minne om klokketårnet til en kirke. Hadde det ikke vært for de høye gjerdene og kameraene, kunne murbygningene lignet en engelsk kostskole, rammet inn av sommergrønt gress, et stykke utenfor Oslo sentrum. Men det rasler i nøkkelknipper. De som bor her, kan ikke gå herfra. De første norske ordene jeg lærte i fengselet, var «fy faen» og «stakkars». Det er mandag. Det betyr at postbilen kommer. Hun har ventet hele helgen på brev fra kjæresten, kanskje bilder av barna. Det er sånne ting som gjør mandag til en god dag. å Fotografere seg selv. Bredtveit fengsel og forvaringsanstalt er en landsdekkende anstalt for kvinnelige forvaringsdømte, domfelte og varetektsfengslede. I alt 64 kvinner soner her. I dag er det fotokurs på avdelingen med høyt sikkerhetsnivå. Det skal tas selvportretter. Her sitter Lilian, som har lyst til å gifte seg i Las Vegas, Kristine, som har en tatovering til minne om lillebroren. Lucy spilte en gang håndball i første divisjon. Og her sitter Staphani, som har en egen glosebok på cellen, hvor hun fører opp norske ord hun ikke kan. Det er en avventende forsamling som møter den spanske kunstneren Cristina Nun ez. Kvinnene mumler en hilsen til hverandre og retter blikket mot henne som står foran dem. Workshopen «The Self Portrait Experience» går ut på å gjøre vanskelige følelser og sårbarhet om til kunst. Målet er å oppnå bedre selvtillit og akseptere seg selv. Å ta selvportretter er en god måte å uttrykke følelsene sine på. Samtidig kan man bearbeide dem, betrakte dem og slippe dem, forklarer Nun ez. Hun har holdt lignende workshops i mange fengsler. Prosjektet er finansiert gjennom EØS-midler, og i midten av august skal resultatet vises på en utstilling ved Oslo Fotokunstskole. Man skal være så sterk i samfunnet i dag. Kanskje spesielt her inne. Det er mange som er ganske tøffe i trynet. Nå har vi sett en mer sårbar side av hverandre, og det har vært ålreit, sier en av de innsatte, som soner sin sjette dom for narkotika. Merkelapp kriminell. Hun savner havet, jenta som vokste opp med tre eldre brødre og en bestemor. Det var en god tid, oppveksten på Mallorca. Bølgene mot stranden, lukten av saltvann, det var med henne hele tiden. Milde vintre, varme somre. Det var også her hun møtte ham. De ble presentert for hverandre gjennom en venn. Han var sjenert. Hun snakket mest. Et barn med din munn og mine øyne ville blitt et vakkert barn, sa Staphani. Seks år senere er det fortsatt de to. Men nå sitter Staphani på Bredtveit fengsel og forvaringsanstalt, dømt for narkotikasmugling. Hun vet ikke hvor det snudde eller hvor det begynte. Men dette er ikke historien om å møte feil fyr. Kanskje handler det mer om å stå helt fast. Om at det ikke er jobb å få på restauranten i vintersesongen. Om treåringen som skal ha mat. Når hun tenker tilbake, er det klart at hun ser at det var dumt. Det er lett å smugle narkotika inn i Norge, sa en venninne til Staphani. En kald marsdag for fire måneder siden står Staphani med en koffert på Gardermoen. Hun er ikke redd. Men hun kjenner den godt i kroppen, nervøsiteten. Betjentene kommer rett bort til henne idet hun er på vei gjennom tollen. De spør om å få se kofferten hennes, kroppsvisitere henne og stille henne noen spørsmål. Det eneste Staphani har sett av Norge, er Frognerparken. Det var et sjokk å møte de andre kvinnelige innsatte. Jeg greide ikke å ta inn over meg hvor jeg var. Det var som å være på film. Alle jeg møtte, satt inne for ulike ting, noen for drap, andre for narkotika, sier Staphani. Hva tenker du om situasjonen du er i? Følelsen av å være en «forbryter» er fæl. Jeg er redd for å bli utstøtt av samfunnet utenfor og føler meg mer sårbar enn tidligere. Samtidig prøver jeg å akseptere at ting er som de er. Bestemoren lærte henne at man ikke skal bruke tiden på å angre på det man ikke kan forandre, men heller se fremover. Bestemoren har vært viktig. Staphani mistet moren sin som syvåring. Hierarkiet. Den amerikanske Netflix-serien Orange is the new black tar for seg livet i et kvinnefengsel i USA, og er blitt enormt populær i Norge. Serien er basert på erfaringene til amerikanske Piper Kerman, akademikeren og middelklassekvinnen som måtte i fengsel ti år etter at hun hjalp en ungdomskjæreste med å smugle narkotika. Året i fengsel gjorde inntrykk på henne, og i tillegg til å skrive bok begynte hun å engasjere seg i soningsforholdene KVINNEFENGSEL [Tre i Norge] Bredtveit, Sandefjord og Ravneberget med tilsammen 117 plasser. Syv andre fengsler har kvinneavdelinger med tilsammen 74 plasser. Endel andre fengsler kan ta imot kvinner etter behov. I 2012 var det 20 andre fengsler som hadde kvinnelige innsatte. 201 kvinner satt i gjennomsnitt fengslet I ,6 % av nyinnsatte i og utenfor fengsel var kvinner i 2013 Kilde: Kriminalomsorgens årsstatistikk 2013 Røykepause. Nastya og Lilian tar en pause fra selvportrettkurset. Lilian sitter i varetekt. Hun har lyst til å gifte seg i Las Vegas når hun kommer ut av fengsel. Arbeidsplikt. Domsinsatte har arbeidsplikt; de som sitter i varetekt, kan velge om de vil jobbe eller være på cellen. Her ser vi Staphani (22) fra Mallorca i vaskeriet i Bredtveidt fengsel og forvaringsantalt. 12 a-magasinet 8. august august 2014 a-magasinet 13

3 Deler historier. Kunstner Cristina Nuñez prater med noen av deltagerne på selvportrett-kurset. Nuñez opplevde selv en trøblete ungdomstid med rusmidler. Fotograferingen ble hennes redning. Fra venstre Cristina Nuñez, Lucy, Nastya og Staphani. Ulike historier. Kvinnene som soner ved Bredtveit fengsel og forvaringsanstalt har ulik bakgrunn og historie, men kommer stort sett greit overens med hverandre, forteller de. til kvinnelige innsatte i USA. I dag er hun styremedlem i Women s Prison Association og foreleser i jus og kriminologi. Seerne får servert et rikt spekter av karakterer og skildring av et rått miljø med strenge hierarkiske lover, vold, selvmord og maktmisbruk. Flere av de innsatte på Bredtveit har sett serien. De mener fengselslivet i serien ikke kan sammenlignes med deres hverdag. Jeg var livredd da jeg først kom hit, forteller 20 år gamle Kristine. Hun trodde det skulle være slik hun hadde sett på TV. Hun husker hvordan det var å gå opp mot hovedinngangen til fengselet med innkallelsesbrevet i hånden. Følelsen da hun måtte levere tingene sine, kle seg naken for den rutinemessige visitasjonen for nyinnsatte i fengselet. Jeg ante ikke hva som ventet meg. Jeg var ganske skjelven, sier 20-åringen. Da to kvinner begynte å bråke med hverandre i luftegården, var hun sikker på at de skulle stikke hverandre med en hjemmelaget kniv. Kristine smiler litt av det nå. Miljøet er ikke så rått som på film. Litt drittslenging er det jo. Men stort sett er tonen oss imellom ganske god, sier hun. Ja, du er ikke redd for å gå i dusjen her, legger en annen kvinne til. INNSATTE [Noen tall] 43 fengsler i alt i Norge mennesker fengsles hvert år. Ca sitter til enhver tid inne. Kilde: Kriminalomsorgen og SSB: Fengslinger Men det finnes regler blant kvinnene. Seksualforbryterne sanksjoneres strengt av de andre. De sitter for seg selv under luftingen. Og du tyster ikke. Thomas Ugelvik, postdoktor ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi ved Universitetet i Oslo, skrev boken Fangenes friheter, etter å ha observert de mannlige innsatte i Oslo fengsel i ett år. Han peker på at hierarkiet i fengselet i grove trekk blir delt inn i tre områder. Innsatte som bryter med en grunnleggende moralkode, som oppfattes som virkelig onde og farlige, må man markere avstand mot. Personer som anses å takle tilværelsen dårlig, er svake eller stakkarslige. Det tredje og siste området er knyttet til alder og posisjon. Dermed blir de «ordentlige fangene» de som er voksne, skikkelige menn, som ikke er onde, ikke svake og ikke umodne. De innsatte i Oslo fengsel skilte altså mellom skikkelige fanger, som følger prinsippene sine, og som ikke er så ille som situasjonen deres skulle tilsi. På den andre siden skapes det kategorier av fanger som støtes ut, fordi likhetstegnet mellom dem og andre blir lite flatterende eller direkte smertefullt. Disse mekanismene ser man også på Bredtveit. Kvinnene på avdeling 4 forteller at livet i fengsel på mange måter ligner et kollektiv. Med to store minus. Du har ikke valgt folkene du bor sammen med, og du er frarøvet friheten din. Men det er ikke bare trist. Vi har en god tone på min avdeling og prøver å få hverandre til å le og ha det litt fint sammen også, sier Kristine. De andre på avdelingen kaller henne «baby». De passer litt på henne. Hun er yngst. Nun ez metode. De innsatte får beskjed om å velge seg en følelse, og tar deretter med seg kamera og selvutløser inn på sitt eget rom. Bildet tar de uten at andre er til stede. Cristina Nun ez, som holder workshopen, er selvlært. Hun begynte å fotografere seg selv etter en trøblete ungdomstid med rusmidler. Siden 1988 har hun brukt fotograferingen til å utforske sin egen identitet. I 2005 omsatte hun erfaringene til workshopen «The Self Portrait Experience». Kurset som holdes på Bredtveit, har hun også holdt i New York, Milano, Montreal, Barcelona og London. Interessen for foto ble redningen for meg. Selvportrettet er en måte å snakke for flere enn seg selv på, fordi det man formidler, er dypt menneskelig og allment. Dermed vil flere kunne lese bildene og kjenne seg igjen. De representerer noe menneskelig, ikke bare en enkeltpersons tanker, sier Nun ez. Opp fra det ellers barberte hodet til Lilian (30) står en svart hanekam. Én piercing i hvert kinn, én i tungen og én i haken. Hun er kledd i hvit skjorte, dressjakke og svarte INNSATTE [Noen tall] 70 % av innsatte i 2012 var norske statsborgere. 17 % av innsatte i 2012 var europeiske statsborgere, nesten halvparten fra Litauen, Polen eller Romania. 7,5 % av innsatte i 2012 hadde statsborgerskap fra land i Afrika. Kilde: Kriminalomsorgen og SSB: Fengslinger bukser. Opp fra dressjakkelommen stikker en pakke rulletobakk. Lilian velger seg et bilde av en fugl som flyr over et vann. Det skal stå ved siden av portrettet av henne. Portrettet viser hvem hun egentlig er, mener hun. Fuglen er henne som mor, som samler familien når hun kommer ut. Jeg er en sterk jente, men jeg trenger også kjærlighet. Det ville jeg vise. Både piercingen og frisyren gjør nok at jeg ser tøffere ut enn jeg er. Lilian har to små barn, som bor hos moren i Brasil mens hun selv sitter i varetekt. Hun har ventet i seks måneder på at saken hennes skal komme opp i retten. Det vanskeligste er å være borte fra barna. I gangene er hun en livlig og humørfylt person. De andre tankene, de hun ikke prater om i fellesskapet, slippes løs når hun er innelåst på cellen. Lucy er en litt annen type enn Lilian; hun er kvikk i kroppen, klar i blikket og har sittet i fengsel tidligere. Hun spiller trommer i fengselsbandet. Nå viser hun frem et av arbeidsrommene. Jobben hennes er å pusse og reparere gamle møb ler. Hun har også lært å strikke for hånd og på maskin, har laget smykker, keramikk, glass og vaser. Mest fornøyd er hun med datakurset hvor hun lærte å lage hjemmesider. Lucy kunne også tenke seg å ta truckførersertifikat. Jeg er fornøyd med arbeidstilbudet her, men skoletilbudet skulle jeg ønske var bedre, sier hun. 14 a-magasinet 8. august august 2014 a-magasinet 15

4 Anne (50) Før så jeg annerledes på et bilde. Det var enten fint eller stygt. Nå ser jeg dypere. Bildet mitt viser både bestemthet og håp. Kristine (20) For meg var dette fotokurset viktig; historien til kunstneren traff meg i magen, og jeg ønsket selv å fotografere. Bildet viser følelser jeg har slitt med, som frykt og redsel. Lilian Jeg ville vise mer av personligheten min. Jeg er en tøff kvinne, men jeg trenger også kjærlighet. Lilian er norsk statsborger fra Brasil. Hun har sittet i varetekt i 6 måneder. 16 a-magasinet 8. august august 2014 a-magasinet 17

5 Lucy Bildet viser at jeg er en survivor. En som aldri gir opp. Jeg kjemper videre, selv om jeg blir fratatt alt. Lucy er tidligere håndballspiller. Staphani (22) Bildet mitt viser en person som er veldig streng og hard med seg selv. Staphani er fra Mallorca. Hunsitter for narkotika. Nastya Akkurat nå har jeg mye sinne i meg, men jeg er klar for fremtiden. Det ville jeg vise i selvportrettet. 18 a-magasinet 8. august august 2014 a-magasinet 19

6 BREDTVEIT [Historien] Hans Nielsen Hauge eide Bredtveit gård i Oslo fra 1817 til Et lærehjem for unge gutter ble bygd her i Det norske lærehjem- og verneforbund drev det i noen år. Staten overtok eiendommen i livet på cellen. Vi passerer systuen, hvor barneklærne som sys, er merket med logoen «Fengslende design». Saksene henger innlåst i et skap på veggen. Kvinnene som bor her, lever et timeplanlagt liv. Domsinnsatte har arbeidsplikt med mindre de er syke. De som sitter i varetekt i påvente av dom, kan velge hvorvidt de vil jobbe eller være på cellen. Fra 8 til 15 er det jobb. Deretter følger en halvtime middag. Etter middag er det lufting. Om sommeren får de innsatte være to timer ute, om vinteren en time. Etter middag og lufting er det fellesskap. Da kan de innsatte besøke hverandre på cellene, eller oppholde seg i fellesstuen eller den felles kjøkkenkroken. De som soner de tyngste dommene, har mindre fellesskap enn de som sitter på mer åpne avdelinger. På hverdager låses Lucy, Kristine og Staphani inn på cellene klokken I helgene låses alle inn Annenhver dag kan de ringe ut fra fengselet. Tilsammen har de innsatte 20 minutter ringetid pr. uke. Det er ikke rett at man sitter inne; man ligger inne, skriver Thomas Ugelvik i sin bok. Han peker på at en fengselscelle er et statisk rom for ventende kropper, et rom som signaliserer en stillstand og kjedsomhet som er karakteristisk for fangetilværelsen. «Taking steps is easy, standing still is hard», synges det i introen til «Orange is the new black». Stillstanden og at all tid er satt inn i et system, er noe Lucy og Staphani forholder seg til daglig. Lucy mener det er fort gjort å bli institusjonalisert. Lucy får se bildet som hun tok med selvutløser tidligere på dagen. Hun ser en stund på det. Tøft førstemøte. I hagen utenfor arbeidsrommene står en bod med skiltet «Pretty woman». Dersom de innsatte mang ler klær, kan de se igjennom det fengselet har fått fra Frelsesarmeen eller private givere. Noen av de kvinnelige betjentene ville gjøre det triveligere enn å rote rundt i en søppelsekk etter klær. Nå har boden et lite prøverom og et speil. Klærne er hengt opp på stativer og lagt i hyller. Ned noen trapper og inn i kjelleren, blant spinningsykler og treningsapparater, skal det holdes gitarkurs. Lucy er med. Den sangen vi øver på nå, er ganske fin, sier hun og prøver seg på de ulike grepene. C, Em, D. Hun nynner de siste linjene lavt, fingrene glir over gitarhalsen: Omsorg. Lilian og Staphani gir hverandre en klem. De innsatte forteller at det stort sett er en god tone kvinnene imellom. Livet på cellen. Slik ser en av cellene i Bredtveit fengsel og forvaringsanstalt ut. Her øver Anne til gitarkurset hun skal på samme dag. KRIMINALITET [Kvinner] 35 % av de 255 innsatte ved årets begynnelse satt inne for narkotikakriminalitet. Kjønnsforskjeller: En større andel av mennene er fengslet for voldsforbrytelser, mens kvinner oftest fengsles for narkotikaog vinningsforbrytelser. Kilde: Rapport SSB: Kriminalitet og rettsvesen 2009 And then she asks me, do I look alright? Det er Eric Clapton. Lucys stemme er lav, men stødig når hun synger: And I say yes, you look wonderful tonight. Den handler om kjærlighet, gjør den ikke det? Lucy blunker og ler. Hun har lyst til å starte en bedrift med import og eksport av el-sykler når hun kommer ut. Samtalene mellom de innsatte kretser mellom mange ulike temaer. Noen ønsker å få sone i fengsler med blandede plasser, altså at menn og kvinner soner sammen. Soningskøer er noe nesten alle nevner. Flere irriterer seg over antallet av utenlandske statsborgere i fengslene. De personlige eller fortrolige samtalene tas ofte en til en på cellen. Det første møtet med fengselet var tøft. Det var en rar følelse å gå i den røde joggedressen blant vinduer med gitter. Likevel trodde jeg det skulle være verre å sitte i fengsel. Jeg har mitt eget rom, en liten TV, og det er ganske rent og ryddig her, forteller Staphani. Hun synes det vanskeligste med å sitte inne er å være borte fra menneskene hun er glad i, spesielt mannen og datteren. Eldstebroren er et forbilde for henne. Han er en god far for barna sine, sier Staphani. Selv ønsker hun et nærere forhold til datteren når hun kommer ut. Jeg synes morsrollen er en vanskelig balansegang. Jeg har ikke alltid greid å være en god nok mor for datteren min. På mange måter var jeg et overbeskyttet barn. Selv om jeg ønsker å beskytte datteren min, må jeg også lære meg å slippe henne fri når hun blir eldre. Jeg har modnet mye på å bli mor. Livet i fengselet har lært henne å ta ting saktere. Å skjønne at man ikke kan få alt på en gang. Jeg tenker mer på konsekvenser enn tidligere. Lucy har bestemt seg for hva hun ser i bildet av seg selv. Jeg ser en survivor. En som aldri gir opp. = a-magasinet@aftenposten.no Høsten 1941 tok nazistene Bredtveit i bruk som politisk fengsel for menn. I 1945 ble stedet tatt i bruk som kvinnefengsel i forbindelse med landssvikoppgjøret. I 1949 ble fengselet og arbeidshuset for kvinner flyttet til stedet. I 1970 fikk anstalten navnet Bredtveit fengsel og sikringsanstalt. I dag er Bredtveit fengsel og forvaringsanstalt en landsdekkende anstalt for kvinnelige forvaringsdømte, domfelte og varetektsfengslede. Fengselet har en avdeling med høyt sikkerhetsnivå (45 plasser) og en avdeling med lavere sikkerhetsnivå (19 plasser). Kilde: Store Norske Leksikon og Kriminalomsorgen 20 a-magasinet 8. august august 2014 a-magasinet 21