Regionale miljøtilskudd for jordbruket i Buskerud 2013

Transkript

1 Veileder for søknad om: Regionale miljøtilskudd for jordbruket i Buskerud 2013 Søknadsfrist 20. september Endret jordarbeiding, kulturlandskap, setertilskudd m.m.

2 2 Fylkesmannen i Buskerud. Miljøtilskudd for jordbruket Miljøsatsing i jordbruket og regionale miljøprogram (RMP) Foto 1: Sau på utmarksbeite ved Hallingskarvet. Juli 2013 Veileder 2013 Fylkesmannen i Buskerud Besøksadresse: Statens Hus, Grønland 32, Drammen Postadresse: Postboks 1604, 3007 Drammen Telefon sentralbord: e-post: fmbupost@fylkesmannen.no Internett: Forsidefoto: Fra Enger mot Holsfjorden, Sylling i Lier Foto: Alle fotografier tilhører Fylkesmannens landbruks- og næringsavdeling dersom ikke annet er nevnt Et åpent og varierte kulturlandskap, levende bygder og videreføring av kulturtradisjoner trekkes frem som positive miljøverdier i jordbruket. Samtidig er det et mål å redusere negative effekter som avrenning av jord, næringsstoffer og plantevernmidler. Det satses på en helhetlig tilnærming på flere nivåer, fra nasjonalt nivå via region (fylke) og kommune, til det enkelte gårdsbruk. Målet ved å desentralisere og delegere ansvar og myndighet er å få til best mulig effektive lokalt tilpassede tiltak og å synliggjøre innsatsen. Fylkesmannen i Buskerud utarbeidet første gang RMP for Buskerud for perioden i samarbeid med faglagene, fylkeskommunen, kommuner, forsøksringene (i dag: Norsk Landbruksrådgiving) m.fl. Programmet ble revidert høsten 2012 i forbindelse med Regionalt Bygdeutviklingsprogram for Buskerud. Tilskuddsordningene har utgangspunkt i Regionalt miljøprogram (RMP) for Buskerud Ordningene reguleres av Forskrift om regionale miljøtilskudd for Buskerud. Hvert år justeres tilskuddsordningene for å få de så miljøtilpasset som mulig i forhold til de regionale utfordringene i Buskerud. Tilskuddsordningene har som mål å ivareta kulturlandskapet eller å begrense tap av jord (erosjon), næringsstoffer og plantevernmidler til vann og vassdrag. Tilskuddsordningene er søkbare for alle som oppfyller gitte vilkår fastlagt i Forskrift om regionale miljøtilskudd for jordbruket i Buskerud. Virkemidlene er begrenset til foretak som er berettiget produksjonstilskudd i jordbruket og forutsetter miljøplan trinn 1 for alle tiltakene i tillegg til miljøplan trinn 2 for noen av tiltakene. RMP legger opp til en tydelig grenseoppgang mot det nasjonale miljøprogrammet og de lokale investeringsvirkemidlene i kommunenes SMIL-ordning (Spesielle miljøtiltak i jordbruket). Det fokuseres på støtte til årlig vedlikehold av spesielle miljøkvaliteter i jordbrukets produksjonslandskap, mens støtte til periodisk skjøtsel og mer omfattende restaurering av kulturminner ivaretas gjennom SMIL-ordningen. Kommunene utarbeider egne fireårige strategiplaner og årlige tiltaksstrategier for prioritering og bruk av SMIL-ordningen. For å få til en helhetlig satsing på miljøtiltak lokalt, er det viktig at tiltaksstrategiene og RMP sees i sammenheng. I flere RMPordninger er det derfor krav om miljøplan trinn 2 hvor SMIL-tiltak kan være en naturlig del av tiltaket i oppstartsfasen mens årlig vedlikehold inngår i RMP. Baksidefoto: Gjeterhund med saueflokken sin ved Hallingskarvet

3 Fylkesmannen i Buskerud. Miljøtilskudd for jordbruket 3 Miljøtilskuddsmeny for jordbruket i Buskerud 2013 Miljøtema Kulturlandskap Biologisk mangfold Kulturmiljøer og kulturminner Avrenning til vassdrag og kyst Utslipp til luft Aktivitetsområde Regionalt prioriterte kulturlandskap Opprettholde kulturlandskapet Prioriterte naturverdier Husdyr, genressurser Setring Prioriterte områder, under MG (Marin Grense) Andre områder, over MG (Marin Grense) Miljøvennlig spredning av husdyrgjødsel Redusert bruk av kjemiske plantevernmidler Tiltak Slått av lokalt verdifulle jordbrukslandskap Beite av lokalt verdifulle jordbrukslandskap Annen spesifisering. Dyr = beitedyrenhet (jfr kap. 1.2) Fjellområde Areal med spesielle verdier Fjellområde Bygdenært Foreløpige satser 60 kr/daa 75 kr/dyr 50 kr/dyr 25 kr/dyr Skjøtsel av bratt areal Slått, brattere enn 1:5 160 kr/daa Drift av beitelag Sau og geit 12 kr/dyr Storfe og hest 15 kr/dyr Slått av biologisk verdifulle arealer 800 kr/daa Beiting av biologisk verdifulle areal 250 kr/daa Bevaringsverdige husdyrraser Storfe og hest 100 kr/dyr Sau og geit 60 kr/dyr Drift med melkeproduksjon Enkeltseter kr/seter Fellesseter kr/seter Liten erosjonsrisiko 50 kr/daa Ingen/ utsatt jordarbeiding Middels erosjonsrisiko 60 kr/daa Stor erosjonsrisiko 150 kr/daa Meget stor erosjonsrisiko 175 kr/daa Direktesådd høstkorn 50 kr/daa Fangvekster sådd sammen med vekster. Korn og oljevekster 70 kr/daa Fangvekster etter høsting Potet og grønnsaker 100 kr/daa Grasdekt vannvei Korn, potet og grønnsaker 5 kr/m Vegetasjonssone 12 kr/m Andre grasdekte arealer Skjøtsel av ravinedaler 170 kr/daa Stubb i flomutsatte og vassdragsnære områder 180 kr/daa Vedlikehold av fangdammer Omsøkt anleggsareal kr/daa Miljøavtale Trinn 1: Mineralgjødsel - optimal tildeling 20 kr/daa Trinn 2: Bedret jordstruktur 800 kr/daa Liten erosjonsrisiko 40 kr/daa Ingen/ utsatt jordarbeiding Middels erosjonsrisiko 50 kr/daa Stor erosjonsrisiko 90 kr/daa Meget stor erosjonsrisiko 120 kr/daa Direktesådd høstkorn 30 kr/daa Fangvekster sådd sammen med vekster. Korn og oljevekster 50 kr/daa Grasdekt vannvei 5 kr/m Vegetasjonssone 12 kr/m Stubb i flomutsatte og vassdragsnære områder 125 kr/daa Nedlegging eller nedfelling 50 kr/daa Bruk av tilførselsslanger I tillegg 35 kr/daa Spredning med rask nedmolding Ugrasharving Hypping/radrensing Flamming 50 kr/daa 50 kr/daa 90 kr/daa 500 kr/daa

4 4 Fylkesmannen i Buskerud. Miljøtilskudd for jordbruket Innhold Miljøsatsing i jordbruket og regionale miljøprogram (RMP)... 2 Miljøtilskuddsmeny for jordbruket i Buskerud Miljøordninger med hovedvekt på å ivareta kulturlandskapet, biologisk mangfold og kulturmiljøer Tilskudd til slått av lokalt verdifulle jordbrukslandskap (kapittel 2 i forskriften) Slått av verdifullt jordbrukslandskap i fjellet Tilskudd til beite av lokalt verdifulle jordbrukslandskap (kapittel 3 i forskriften) Beiting på arealer med spesielle verdier - turistområder Beite av verdifullt jordbrukslandskap i fjellet Bygdenært verdifullt kulturlandskap Tilskudd til skjøtsel av bratt areal (kapittel 4 i forskriften) Tilskudd til drift av beitelag (kapittel 5 i forskriften) Bevaring av biologisk mangfold (kapittel 6 i forskriften) Slått av biologisk verdifulle arealer Beiting av biologisk verdifulle arealer Bevaringsverdige husdyrraser Tilskudd til setring. Drift med melkeproduksjon (kapittel 7 i forskriften) Miljøordninger med hovedvekt på å begrense avrenning til vassdrag og kyst, utslipp til luft og redusert bruk av kjemiske plantevernmidler Avrenning til vassdrag og kyst. Prioriterte områder under MG (Marin Grense) (kapittel 8 i forskriften) Ingen/utsatt jordarbeiding Direktesådd høstkorn Fangvekster sådd sammen med vekster Fangvekster etter høsting Grasdekt vannvei Vegetasjonssone Andre grasdekte arealer Stubb i flomutsatte og vassdragsnære områder Vedlikehold av fangdammer Miljøavtale Avrenning til vassdrag, områder over marin grense (MG) (kapittel 8 i forskriften) Utslipp til luft (kapittel 9 i forskriften) Redusert bruk av kjemiske plantevernmidler (kapittel 10 i forskriften) Miljøavtale og miljøplan trinn Miljøavtale Miljøprogram på gardsnivå miljøplan i landbruket Generelle bestemmelser Søknad og saksbehandling Vedtak og adgang til å klage Utbetaling og tilskuddssatser Dispensasjon Kontroll Konsekvenser av feil opplysninger Tilbakebetaling Forskrift om regionale miljøtilskudd for jordbruket i Buskerud Vedlegg 30

5 Fylkesmannen i Buskerud. Miljøtilskudd for jordbruket 5 1. Miljøordninger med hovedvekt på å ivareta kulturlandskapet, biologisk mangfold og kulturmiljøer En av hovedutfordringene er å hindre gjengroing og bevare og gjenskape viktige kulturlandskapselementer som er i ferd med å forsvinne på grunn av manglende beiting og nedlagte setre. Det er en økende tendens til at sauen fra nedre deler av fylket flyttes til fjells. Konsekvensen er redusert beiting i skogsområdene og raskere gjengroing. Rapport fra Instituttet for Skog og Landskap (2012) viser betydelig gjengroing av kulturlandskapet i Buskerud. Tallene viser at Buskerud ligger dårligere an enn landsgjennomsnittet. En av målsettingene med Regionalt Bygdeutviklingsprogram for Buskerud er å opprettholde et åpent og variert kulturlandskap i alle deler av fylket. 1.1 Tilskudd til slått av lokalt verdifulle jordbrukslandskap (kapittel 2 i forskriften) Når det søkes om tilskudd for denne ordningen (forskriftens kapittel 2), kan det ikke samtidig søkes om tilskudd for ordninger i forskriftens kapittel 3 eller Slått av verdifullt jordbrukslandskap i fjellet Foreløpig tilskuddssats 60 kr/daa Formål Formålet med tilskuddsordningen er å opprettholde bruken av arealene i fjellet. Foto 2. Store sammenhengende grasarealer i fjellet. Hydalen i Hemsedal kommune Tilskuddet gis for fulldyrka og overflatedyrka areal som ligger over verneskoggrensen Omsøkt areal (samlet) må være minimum fem dekar Arealet må høstes ved slått minst én gang i løpet av vekstsesongen 1.2 Tilskudd til beite av lokalt verdifulle jordbrukslandskap (kapittel 3 i forskriften) Når det søkes om tilskudd for denne ordningen (forskriftens kapittel 3), kan det ikke samtidig søkes om tilskudd fra kapittel 2 eller 4. Tilskudd: Sau/geit = 1 dyreenhet. Hest og ungdyr av storfe = 3 dyreenheter. Melkeku = 5 dyreenheter. Beitetrykk (avgrensning): Minimum 3 daa / dyreenhet Generelt Gjengroing er en uønsket utvikling som reduserer verdien av kulturlandskapet. Riktig beitetrykk er viktig, og derfor skal både antall dyr og arealer vektlegges ved utmåling av tilskudd. Det gis en sats per dyreenhet, men begrenset oppad av en sats per daa (for å unngå overbeiting).

6 6 Fylkesmannen i Buskerud. Miljøtilskudd for jordbruket Beiting på arealer med spesielle verdier - turistområder Tidligere ordning:tilskudd til skjøtsel med ammegeit i spesielle områder. Foreløpig tilskuddssats 75 kr/beitedyrenhet eller 225 kr/daa Formål Formålet med ordningen er å stimulere til videreføring av beitetiltak med ammegeit i områder rundt turistbedrifter og turistmål. Generelt Gjengroing av utmarka i utbygde turistområder er et økende problem. Som et tiltak mot dette, er det i enkelte områder foretatt inngjerding av utmarka og satt inn ammegeit. Ofte er det benyttet Kasjmirgeit som har spesielt gode beiteegenskaper bl.a. med tanke på treaktige vekster. Tilskuddet gjelder til voksne dyr og kje. Det kan søkes om dispensasjon fra kravet om SMIL-midler hvis arealet er ryddet mekanisk for egen regning Tilskuddet gis kun for arealer der rydding og avbeiting er av stor betydning for turistbedrifter og turistmål Arealet skal være inngjerdet med permanent gjerde Foretaket skal ha miljøplan trinn 2, se kap. 3 Det skal beites med ammegeiter Gjelder for arealer hvor det er mottatt støtte til spesielle tiltak i jordbruket (SMIL-midler). Foto 3: "Goat on the rocks". Leveld i Ål Beite av verdifullt jordbrukslandskap i fjellet Foreløpig tilskuddssats 50 kr/beitedyrenhet eller 150 kr/daa Foto 4: Husdyrbeiting holder fortsatt skogen på en armlengdes avstand fra setervollen. Fra Hemsedal Formål Formålet med tilskuddsordningen er å opprettholde bruken av arealene i fjellet. Tilskuddet gis for fulldyrka og overflatedyrka areal som ligger over verneskoggrensen Omsøkt areal (samlet) må være minimum fem dekar Arealet må avbeites minst én gang i løpet av vekstsesongen

7 Fylkesmannen i Buskerud. Miljøtilskudd for jordbruket Bygdenært verdifullt kulturlandskap Foreløpig tilskuddssats 25 kr/beitedyrenhet eller 75 kr/daa Formål Formålet med ordningen er å opprettholde et åpent og variert kulturlandskap i jordbruksområdene ved beiting. Generelt Ordningen gjelder for innmarksbeite, overflatedyrka jord og marginalt fulldyrka arealer i alle kommuner. Definisjon av innmarksbeite følger forskriften til PT-ordningen. Marginalt fulldyrka arealer defineres og godkjennes av kommunen i hvert enkelt tilfelle. for tilskudd Arealet skal være avgrenset med permanent gjerde mot utmark Fulldyrka og overflatedyrka jord som slås er ikke tilskuddsberettiget selv om arealet hele eller deler av vekstsesongen brukes til beite og er inngjerda Inngjerda utmarksbeiter er ikke berettiget tilskudd. Arealet må avbeites minst 2 ganger i løpet av vekstsesongen Det kan ikke søkes tilskudd fra kapittel og 1.3 når det søkes om tilskudd fra eller Foretaket skal ha miljøplan trinn 2 for tiltaket, se kapittel Tilskudd til skjøtsel av bratt areal (kapittel 4 i forskriften) Tidligere ordning: Tilskudd til skjøtsel av bratt kulturlandskap i dalsidene. Foreløpig tilskuddssats 160 kr/daa Formål Formålet med tilskuddsordningen er å opprettholde et åpent og variert kulturlandskap i dalsidene ved slått. Generelt Arealene i dalsidene vil på en særlig måte prege landskapsbildet i dalførene. Derfor er det viktig at det fortsatt er drift der og at arealene ikke gror igjen. Mange av bruka i dalsidene er brattlendte og driftsforholda vanskelige. Tilskuddet er en stimulans til fortsatt drift. Tilskuddet gis for fulldyrka og overflatedyrka areal som har en helning på 1:5 eller brattere Omsøkt areal (samlet) må være minimum fem dekar Foto 3: Bratt kulturlandskap. Kirkebygda i Nore og Uvdal

8 8 Fylkesmannen i Buskerud. Miljøtilskudd for jordbruket 1.4 Tilskudd til drift av beitelag (kapittel 5 i forskriften) Tidligere ordning: Tilskudd til organisert beitebruk. Foreløpige tilskuddssatser: Innsanka sau og geit 12 kr/dyr, innsanka storfe og hest 15 kr/dyr Formål Formålet med tilskuddsordningen er å legge forholdene til rette for best mulig utnyttelse av beite i utmark, redusere tapet av dyr på utmarksbeite og fremme/opprettholde de særegne kulturlandskapene på utmarksbeitene. Generelt Det gis støtte til organisert tilsyn og sanking samt andre målrettede fellestiltak i beiteområdet gjennom beitelagene. Beitelagene kan søke støtte for sau, geit, hest og storfe - også melkende dyr. Tilskuddet beregnes etter antall hjemsankede dyr. Det gis kun tilskudd til dyr som eies av foretak som er berettiget produksjonstilskudd. Ordningen skiller seg noe fra de andre når det gjelder bl.a. søknadsprosedyre. Det er også mulig å søke tilskudd til investeringer i beitefeltet. Dette er en egen ordning som forvaltes av Fylkesmannen. Dokumentasjon av utført tilsyn skal være spesifisert med navn, dato, lokalitet og eventuelle funn. Beitelaget skal være godkjent av kommunen Beitelaget må være registrert som SA eller lag/forening/innretning i Enhetsregisteret med eget organisasjonsnummer Dyrene må gå på utmarksbeite i minimum 8 uker i sommerhalvåret Det skal føres ukentlig tilsyn i beiteområdet gjennom hele beitesesongen. Mattilsynets bestemmelser gjelder ved behov for forsterket tilsyn Tilsynet skal dokumenteres og fremlegges ved forespørsel fra Mattilsynet, kommunen eller Fylkesmannen Beitelaget må foreta forventet registrering og rapportering Tilskudd til drift av beitelag har søknadsfrist 1. november Foto 4: Kyr på fjellbeite. Ved Lya-vassdraget i Ål 1.5 Bevaring av biologisk mangfold (kapittel 6 i forskriften) Når det søkes om tilskudd for denne ordningen (forskriftens kapittel 6), kan det kun søkes om tilskudd til ett av skjøtselstiltakene (1.5.1 eller 1.5.2) for samme areal.

9 Fylkesmannen i Buskerud. Miljøtilskudd for jordbruket Slått av biologisk verdifulle arealer Foreløpig tilskuddssats 800 kr/daa Formål Denne ordningen har fokus på å bevare verdifull kulturmark med rikt dyre- og planteliv. Ordningen omfatter slått av gamle enger og verneområder. Foto 5: Artsrik slåtteeng i Modum Aktuelle arealer Slåtteenger, slåttemyrer, artsrike vegkanter, kalkrike enger, fuktenger og småbiotoper. Området skal være registrert i Nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap i Buskerud, fortsatt ha høy biologisk verdi og være godkjent av Fylkesmannen. Eventuelt andre områder kan godkjennes av Fylkesmannen etter anbefaling fra kommunen Skjøtselen skal gjøres ved slått Arealene skal slås etter blomstring og avlingen skal fjernes fra arealet Det skal ikke brukes maskinelt utstyr på en slik måte at vegetasjonen skades. Foretaket må ha miljøplan trinn 2 (se kapittel 3) Det gis ikke tilskudd til beiting og slått på samme areal Beiting av biologisk verdifulle arealer Foreløpig tilskuddssats 250 kr/daa. Antall dyr må oppgis Formål Denne ordningen har fokus på å bevare verdifull kulturmark med rikt dyre- og planteliv. Aktuelle arealer Naturbeitemark, hagemark, fuktenger og småbiotoper Bevaringsverdige husdyrraser Tidligere ordning: Tilskudd til bevaringsverdige, grovfôretende norske husdyrraser. Foreløpige tilskuddssatser: Sau og geit 60 kr/dyr, storfe og hest 100 kr/dyr Generelt Ordningen har fokus på å ta vare på det genetiske mangfoldet som er i de gamle, norske husdyrrasene. Alle besetninger med bevaringsverdige, grovfôretende husdyrraser som er kategorisert som kritisk eller trua, kan støttes (oversikt på Rasen skal være registrert i Norsk genressurssenter som bevaringsverdig husdyrrase Dyra må være minst 7/8 raserene. Ved kontroll skal dette kunne dokumenteres

10 10 Fylkesmannen i Buskerud. Miljøtilskudd for jordbruket Foto 6. Telemarkskyr på Heia i Kongsberg 1.6 Tilskudd til setring. Drift med melkeproduksjon (kapittel 7 i forskriften) Tidligere ordning: Tilskudd til seterdrift med melkeproduksjon. Foreløpige tilskuddssatser : Enkeltseter kr/seter, fellesseter kr/seter. Antall deltakere i fellesseter må oppgis Formål Formålet med tilskuddsordningen er å opprettholde og gjenoppta tradisjonell seterdrift med melkeproduksjon. Seterdrift skal bidra til å vedlikeholde det tradisjonelle kulturlandskapet i seterområder gjennom beiting med husdyr. Foretaket må produsere melk fra setra i minst 4 uker i sommerhalvåret Produksjonen må skje innenfor kvote eller i henhold til forskrift om fritak fra overproduksjonsavgift ved lokal foredling av melk Produksjonen skal skje i henhold til varemottakers krav til leveranse Eventuelle krav fra det lokale Mattilsynet må være oppfylt. Ved egen foredling må det foreligge godkjenning fra Mattilsynet for salg/omsetning av melkeprodukter Salg av melkeprodukter fra setra må dokumenteres Hoveddelen av fôropptaket skal foregå ved beiting Setra må ha hus for overnatting Foretak som ikke oppfyller vilkårene i forskriftens 3a, kan likevel innvilges tilskudd. Skriftlig og signert kontrakt om leie av seter og dyr skal følge med søknaden i slike tilfeller For fellessetre, dvs. der flere foretak har felles drift på setra, fordeles tilskuddet likt mellom foretakene Ett foretak kan søke tilskudd for flere setre dersom vilkårene er oppfylt for hver enkelt seter Samdrifter teller som ett medlem i ei fellesseter Foretak som deltar i prosjektet «Friskere geiter», kan innvilges tilskudd i maksimalt tre sesonger uten seterdrift Foto 7: Et åpent og levende seterlandskap er avhengig av et aktivt landbruk med husdyrhold. Trettestølane i Ål

11 Fylkesmannen i Buskerud. Miljøtilskudd for jordbruket Miljøordninger med hovedvekt på å begrense avrenning til vassdrag og kyst, utslipp til luft og redusert bruk av kjemiske plantevernmidler En generell utfordring for jordbruket i Buskerud er at miljøfokuset nå i større grad enn før dreier seg om tiltak mot landbruksforurensing. Tiltaksplaner for de enkelte nedbørsfeltene i arbeidet med vannforskriften (EU s vanndirektiv) fokuserer blant annet på tiltak i landbruket. Mye av jorda hvor det ensidig dyrkes åkervekster (korn, potet, grønnsaker) og gras er tett og lite gjennomtrengelig for vann. Dette kan skyldes bruk av tunge maskiner, men også dårlig jordstruktur som følge av dårlig vekstskifte og lite tilførsel av organisk materiale. Selv om kloakken renses, punktutslipp er fjernet, jordarbeidingen er redusert og obligatorisk gjødselplanlegging er innført, så har gevinsten med hensyn til vannkvalitet vært beskjeden i de belastede vassdragene. Effekten kamufleres blant annet av klimatiske forhold. Omsetningen av plantevernmidler er redusert de siste årene. Funn av rester av plantevernmidler og økt kunnskap om giftigheten gir likevel økt bekymring. Nedbørsforholdene er avgjørende for avrenning av plantevernmidler. Utfordringene blir derfor å: - Redusere avrenningen av næringsstoffer og partikler til vassdragene Steinsfjorden, Sogna, Simoa, Drammenselva, Lierelva og Årosvassdraget - Opprettholde tilstanden i de øvrige vassdragene - Redusere risikoen for forurensing ved bruk av plantevernmidler i intensivt drevne jordbruksområder Foto 8: Stubbåker og åpen åker i Modum kommune 2.1 Avrenning til vassdrag og kyst. Prioriterte områder under MG (Marin Grense) (kapittel 8 i forskriften) Etter siste istid ble det avsatt marin leire i saltvann. Arealene med marin leire ligger generelt i underkant av 200 moh. i nedre Buskerud og samsvarer stort sett med de dyrka arealene i nedbørsfeltene til vassdragene nevnt ovenfor. Overflateerosjon i åpen åker og løpserosjon i vassdragene er her særlige utfordringer Administrative forhold Søknaden skal i hovedsak omfatte de mest erosjonsutsatte arealene med åpen åker på eiendommen. Søknaden kan avslås dersom det på landbrukseiendommen er arealer med åpen åker som er vesentlig mer erosjonsutsatt enn det arealet det er søkt for. Dersom jorda på landbrukseiendommen foretaket disponerer ligger i et område med erosjonsfare og innenfor et nedbørsfelt til sårbart vassdrag, kan Fylkesmannen bestemme at foretaket må følge bestemte jordarbeidingsrutiner. Kommunen fastsetter arealenes erosjonsrisiko.

12 12 Fylkesmannen i Buskerud. Miljøtilskudd for jordbruket Planlagt stubbåker kan etter samtykke fra kommunen fravikes til fordel for direktesådd høstkorn. I slike tilfeller vil tilskuddet bli justert i forhold til dette. Formål Formålet med tilskuddsordningen er å redusere vanntransport og avrenning av jordpartikler og næringsstoffer fra jordbruksarealer. Generelle vilkår Tilskuddene gis for arealer som ikke jordarbeides om høsten. Begrensingene i jordarbeiding gjelder frem til 1. mars påfølgende vår Tilskuddet gis for arealer foretaket disponerer på registreringsdatoen 31. juli Kart som viser tiltak og omfang skal følge søknaden Ordningen gjelder ikke engarealer. Korn med gjenlegg er å betrakte som engareal etter at kornet er høstet, og omfattes dermed ikke av ordningen Dersom omsøkt areal nyttes til beiting eller lufting av dyr, må dette foregå på en slik måte at ønsket vegetasjonsdekke ikke ødelegges og beskyttelsen mot erosjon ikke blir dårligere Halmen kan ikke brennes om høsten Arealer som nyttes til høstkorn eller høstsådde oljevekster med forutgående jordarbeiding, gis ikke tilskudd som direktesådd Avrenning, prioriterte områder under marin grense (MG). Foreløpige tilskuddssatser Tiltak Ingen/utsatt jordarbeiding Erosjonsrisikoklasse (NIJOSkart), annen spesifisering Liten erosjonsrisiko Middels erosjonsrisiko Stor erosjonsrisiko Sats 50 kr/daa 60 kr/daa 150 kr/daa 175 kr/daa Meget stor erosjonsrisiko Direktesådd høstkorn 50 kr/daa Fangvekster sådd sammen med vekster Korn og oljevekster 70 kr/daa Fangvekster etter høsting Potet og grønnsaker 100 kr/daa Grasdekte vannveier Korn, potet og grønnsaker 5 kr/m Vegetasjonssone Arealet må oppgis 12 kr/m Andre grasdekte arealer Tidligere: Skjøtsel av ravinedaler 170 kr/daa Stubb i flomutsatte og vassdragsnære områder Areal utsatt for flomerosjon 180 kr/daa Vedlikehold av fangdammer Areal som inngår i damanlegget kr/daa Miljøavtale Trinn 1: Mineralgjødsel - optimal tildeling Trinn 2: Bedret jordstruktur 20 kr/daa 800 kr/daa Ingen/utsatt jordarbeiding Foreløpig tilskuddssats fordelt på NIJOS erosjonsklasser. Se tabellen ovenfor Ingen jordarbeiding om høsten Jordoverflaten skal ikke ha vesentlige skader som følge av tråkk, beiting eller kjøring Ordningen gjelder for kulturene korn, oljevekster, erter, frøeng siste høsteår, grønngjødsling og grønnfôrvekster sådd med liten radavstand

13 Fylkesmannen i Buskerud. Miljøtilskudd for jordbruket Direktesådd høstkorn Foreløpig tilskuddssats 50 kr/daa Høstkornet skal sås direkte i stubbåker med direktesåmaskin uten forutgående jordarbeiding eller ekstra jordarbeidingsredskap koblet på såmaskinen Det gis ikke tilskudd til stubbåker for samme areal Fangvekster sådd sammen med vekster I korn og oljevekster. Foreløpig tilskuddssats 70 kr/daa Tiltak Fangvekster er vekster som sås for å ta opp næringsstoffer og beskytte jorda mot erosjon og tilslamming etter at hovedveksten er høstet. Sådd sammen med hovedkulturen vil fangveksten fortsatt vokse etter høsting av hovedkulturen. Foto 9. Fangvekst i korn (stubbåker) Fangveksten må være godt etablert for å ta opp næringsstoffer Fangveksten må ikke pløyes, jordarbeides eller sprøytes om høsten Fangvekstarealet skal pløyes/jordarbeides påfølgende vår. (Hvis ikke er det å regne som gjenlegg til eng eller ev. grønngjødsling og gis ikke tilskudd som fangvekst) Fangvekster etter høsting I potet og grønnsaker. Foreløpig tilskuddssats 100 kr/daa Tiltak Tiltaket omfatter fangvekster sådd umiddelbart etter tidlig høsting av grønnsaker og poteter. Fangveksten sådd etter tidlig høsting av grønnsaker og poteter, senest 31. juli Fangveksten må ikke pløyes, jordarbeides eller sprøytes om høsten Fangvekstarealet skal pløyes/jordarbeides påfølgende vår. (Hvis ikke er det å regne som gjenlegg til eng eller ev. grønngjødsling og gis ikke tilskudd som fangvekst)

14 14 Fylkesmannen i Buskerud. Miljøtilskudd for jordbruket Grasdekt vannvei I korn, potet og grønnsaker. Foreløpig tilskuddssats 5 kr/m Tiltak Tiltaket omfatter grasdekte vannveier i forsenkninger i terrenget (dråg) og striper tilsådd med gras på tvers av fallet i lange hellinger. Hensikten er å bryte opp hellingene. Tilskuddet gjelder for korn, potet og grønnsaksarealer. Bredden på grasdekte vannveier og -striper skal tilpasses behovet på stedet. Minimum bredde er 8 meter og maksimal bredde 15 meter Tilskuddet kan gis til permanente anlegg eller til anlegg som tilsås om våren. Permanente anlegg skal slås minst én gang i vekstsesongen for å hindre oppformering av ugras Det er en forutsetning at grasveksten er godt etablert og beskytter mot erosjon Det grasdekte arealet må ikke pløyes, jordarbeides eller sprøytes om høsten Stubbåker med grasdekt vannvei kan gis tilskudd både for å utsette jordarbeiding til våren og for tilsåing med gras (grasdekte vannveier) Foto 10. Her ville en grasdekt vannvei gitt god erosjonsbeskyttelse. Fra Skoger i Drammen kommune

15 Fylkesmannen i Buskerud. Miljøtilskudd for jordbruket Vegetasjonssone Foreløpig tilskuddssats 12 kr/m. Arealet må oppgis Tiltak Vegetasjonssoner reduserer erosjon og tilførsel av næringsstoffer og plantevernmidler til vassdragene. De kan også være viktige for å stabilisere svake elve- og bekkekanter og hindre utgraving. I forskrift om produksjonstilskudd er det krav om minimum 2 meter avstand mellom dyrka mark og vassdrag. Ordningen med vegetasjonssoner gjelder der det er behov for å etablere en sone som er bredere enn dette. Praktisk etablering og skjøtsel Vegetasjonssonen anlegges som en kantsone langs bekker, elver og vann der den naturlige kantsonen er for svak. Det kan dreie seg om en nyetablering av hele kantsonen eller en utvidelse av allerede eksisterende kantsone. Vegetasjonssonen skal bestå av tett markvegetasjon av gras/urter. Arealet skal slås eller beites minst én gang i vekstsesongen. Det anbefales å så på våren for at vegetasjonssonen skal være godt etablert før høst- og vintersesongen. Ordningen er begrenset til dyrka mark med åpenåker som grenser til vassdrag Vegetasjonssonen skal være prioritert av kommunen Bredden skal være mellom 5 og 10 meter avhengig av hellingsforhold og avrenningsfare på jordet Vegetasjonssonen skal slås eller beites minst én gang i løpet av vekstsesongen Vegetasjonssonen skal være godt etablert på høsten Foretaket må ha miljøplan trinn 2 (se kap. 3) Vegetasjonssonen skal verken gjødsles eller sprøytes Slått og beiting skal skje på en slik måte at vegetasjonen ikke ødelegges. Foto 11: Rast i vegetasjonssone mellom kornåker og bekk. Skomakerbekken ved Bryhn i Røyken

16 16 16 Fylkesmannen i Buskerud. Miljøtilskudd for jordbruket Andre grasdekte arealer Tidligere ordning: Tilskudd til skjøtsel av ravinedaler. Foreløpig tilskuddssats 170 kr/daa Formål Formålet er å begrense erosjon fra ravinedaler og bevare denne landskapstypen. Tiltak Det er aktuelt med beiting i kombinasjon med manuelle tiltak som rydding og tynning. Gjerding for å hindre husdyrtråkk i ravinebekken kan være aktuelt. Arealet skal være godkjent av kommunen Miljøplan trinn 2 med miljøavtale (godkjent plan for drift av arealet av kommunen og Fylkesmannen - se kapittel 3) Ravinebekkene skal erosjonssikres og om nødvendig gjerdes inn der bekken er tilgjengelig for beitedyr (tråkk m.m.) Arealet skal kartfestes Stubb i flomutsatte og vassdragsnære områder Foreløpig tilskuddssats 180 kr/daa Formål Formålet med tilskuddsordningen er å redusere flomerosjon og tap av næringsstoffer fra jordbruksarealer. Arealet skal være avmerket enten på NVE s flomsonekart, miljøplankart eller godkjent av kommunen, med gjentaksintervall hyppigere enn 10-års flom Ingen jordarbeiding om høsten Jordoverflaten skal ikke ha vesentlige skader som følge av tråkk, beiting eller kjøring Ordningen gjelder for kulturene korn, oljevekster, erter, frøeng siste høsteår, grønngjødsling og grønnfôrvekster sådd med liten radavstand Foto 12. Svært store jordtap som følge av flomerosjon over grønnsaksareal i Lier kommune

17 Fylkesmannen i Buskerud. Miljøtilskudd for jordbruket Vedlikehold av fangdammer Foreløpig tilskuddssats kr/daa Tiltak Fangdammer er konstruerte våtmarker som etterligner naturens selvrensingsprosesser. Slike dammer har en god renseeffekt både for jordpartikler og næringsstoffer. Som areal regnes det arealet som er gått med til etablering av dammen(e). Ordningen er begrenset til dyrka mark med åpenåker som grenser mot vassdrag Fangdammen skal være prioritert av kommunen Foretaket må ha miljøplan trinn 2 (se kap.3) Arealene rundt fangdammene skal verken jødsles eller sprøytes Foto 13: Fangdam i bekkeløp, sidebekk til Dørja i Øvre Eiker

18 18 Fylkesmannen i Buskerud. Miljøtilskudd for jordbruket Miljøavtale Trinn 1: Optimal bruk av mineralgjødsel i korn og potet i vekstsesongen. Foreløpig tilskuddssats 20 kr/daa Formål Formålet er å tilpasse tilleggsgjødslinga etter plantenes behov for å hindre avrenning og overgjødsling. Bakgrunn Planter innenfor samme areal/skifte utvikler seg ulikt avhengig av vær, jordkvalitet, jordtype, næringstilgang, sol/skygge og andre forhold. Det bør derfor i større grad fordeles mellom grunngjødsling ved etablering og en eller flere tilleggsgjødslinger gjennom vekstsesongen tilpasset vekstens behov. Tiltak Bruk av utstyr for presisjonsgjødsling som automatisk varierer tilført gjødselmengde ut fra plantenes målte behov. Gjødselplanen bestemmer tilført mengde gjødsel. Utstyret kalibreres i åkeren umiddelbart før gjødselen tildeles og varierer tildelingen av gjødsel etter plantenes målte behov under kjøring i åkeren. Typisk utstyr som omfattes av ordningen vil være traktormontert Yara N-sensor eller tilsvarende måleutstyr, koplet til sentrifugalspreder som automatisk justerer tildelingen av gjødsel ifht. måleinstrumentet Det er et krav at utstyret brukes på samtlige tilleggsgjødslinger på det aktuelle skiftet gjennom året Søker må kunne dokumentere at vedkommende selv eier slikt utstyr eller ved faktura eller annen dokumentasjon bekrefte at slikt utstyr er brukt på det antallet dekar som er omsøkt Foto 14: Sensor for optisk klorofyllmåling, i kombinasjon med GPS-styring av innstillingene på gjødselspreder eller åkersprøyte, gir miljøgevinster (foto: Yara)

19 Fylkesmannen i Buskerud. Miljøtilskudd for jordbruket Trinn 2: Bedret jordstruktur i grønnsaker. Foreløpig tilskuddssats 800 kr/daa Formål Formålet med ordningen er å bedre jordstrukturen i åpenåkerarealer som drives intensivt med grønnsaker. Jordtype og jordas innhold av organisk materiale har betydning for eroderbarhet og jordstruktur. God jordstruktur bedrer planterøttenes lufttilgang og bedrer jordas dreneringsevne. Tiltak Visuell bestemmelse av jordstruktur, enkel infiltrasjonstest og tetthetsmåling ned til under jordarbeidingssåle. Djup jordarbeiding (under jordarbeidingssålen) med umiddelbar tilsåing med pionerblanding. Pionerblanding (såfrø, kg/daa): 2,0 kg vintervikke (lodnevikke) 0,5 kg blodkløver 0,5 kg honningurt 1,0 kg ettårig raigras Arealet skal brukes til grønnsaksdyrking neste vekstsesong og drenere til jordbrukspåvirkede vassdrag/vannforekomster Arealet skal være kartfestet og godkjent av kommunen Det gis tilskudd til maksimalt 20 daa/ foretak/år Det kan ikke gis tilskudd til denne tilskuddsordningen for samme areal oftere enn hvert 5. år Plantebestanden slås 1-2 ganger i vekstsesongen avhengig av tilvekst. Foto 15: Dårlig infiltrasjon og ujevn opptørking kan skyldes ødelagt jordstruktur. Fra Lier kommune 19

20 20 Fylkesmannen i Buskerud. Miljøtilskudd for jordbruket 2.2 Avrenning til vassdrag, områder over marin grense (MG) (kapittel 8 i forskriften) I øvre deler av Buskerud ligger jordbruksarealene på elveavsetninger langs vassdragene, på moreneavsetninger i dalsidene, og på setervoller og oppdyrkede myrer i fjellet. Vannkvaliteten er generelt god i hovedvassdragene. Utfordringene knytter seg særlig til sidevassdragene og små vannforekomster. Landbruket gjennomgår en omfattende bruksrasjonalisering med færre og større bruk, mer leiejord og mindre tid til vedlikehold av grøfter, kantsoner og vannløp. Dette gir økt tap av nitrogen i form av lystgass, overflateerosjon i åpen åker og løpserosjon i vassdragene. Økt antall dyr på utegang hele året gir konsentrasjon av gjødsel og tråkk. Større driftsenheter og konsentrasjon av husdyrhold på mindre områder har ført til lengre transportavstander, mer konsentrert beiting og mer konsentrert bruk av husdyrgjødsla. Foto 16. Fellesfjøs i Hemsdal kommune Avrenning, områder over marin grense (MG). Foreløpige tilskuddssatser : Tiltak Ingen/utsatt jordarbeiding Spesifisering Liten erosjonsrisiko Middels erosjonsrisiko Stor erosjonsrisiko Meget stor erosjonsrisiko Sats 40 kr/daa 50 kr/daa 90 kr/daa 120 kr/daa Direktesådd høstkorn 30 kr/daa Fangvekster sådd sammen med vekster Korn og oljevekster 50 kr/daa Grasdekte vannveier Korn, potet og grønnsaker 5 kr/m Vegetasjonssone Arealet må oppgis 12 kr/m Stubb i flomutsatte og vassdragsnære områder Areal utsatt for flomerosjon 125 kr/daa Se beskrivelse av tiltakene i kapitlene 2.1.1, 2.1.2, 2.1.3, 2.1.5, og 2.1.8

21 Fylkesmannen i Buskerud. Miljøtilskudd for jordbruket Utslipp til luft (kapittel 9 i forskriften) Foreløpige tilskuddssatser for miljøvennlig spredning av husdyrgjødsel Nedlegging eller nedfelling 50 kr/daa Bruk av tilførselsslanger 35 kr/daa (i tillegg) Spredning med rask nedmolding (innen 2 t) 50 kr/daa Formål Miljøvennlig spredning innebærer at gjødsla spres på tidspunkt da plantene i størst mulig grad kan nyttiggjøre seg gjødslas næringsinnhold. Miljøvennlig spredning av husdyrgjødsel kan foregå på tre ulike måter: Nedlegging, nedfelling eller spredning med rask nedmolding. I tillegg gis det tilskudd for bruk av slepeslange for å redusere faren for jordpakking. Tiltak Nedfelling (for eksempel DGI - Direkte Gjødsel Injeksjon) innebærer at gjødsla skytes ned i bakken til planterøttene. På denne måten kan nitrogentapet reduseres med opptil 80 prosent og avrenning og luktproblemer reduseres til et minimum. Nedlegging (for eksempel stripespreder) foregår ved at gjødsla legges ned på bakken med slanger. Nedfelling og nedlegging er spesielt godt egnet i voksende kulturer. Foruten nedlegging og nedfelling inngår også spredning med vanlig husdyrgjødselspreder og påfølgende rask nedmolding. Gjødsla må være spredd og gjødsellageret tømt innen 1. august For spredning med rask nedmolding skal nedmolding skje så raskt som mulig senest innen 2 timer Foretaket må ha miljøplan trinn 2 (se kapittel 3) Foto 17: Spredning av gylle med tankvogn. Stort gasstap av nitrogen og tungt utstyr som ødelegger jordstrukturen (foto: Sunndal kommune) Foto 19: Ved spredning av husdyrgjødsel må fokuset være både på gasstap og jordpakking.

22 22 Fylkesmannen i Buskerud. Miljøtilskudd for jordbruket 2.4 Redusert bruk av kjemiske plantevernmidler (kapittel 10 i forskriften) Foreløpige tilskuddssatser for ikke-kjemisk ugrasbekjempelse Ugrasharving Korn, erter 50 kr/daa Hypping/radrensing Grønnsaker og potet 90 kr/daa Flamming Grønnsaker, frukt og bærvekster 500 kr/daa Formål Formålet med tilskuddsordningen er å redusere forbruket av kjemiske ugrasmidler. Tiltak Omfatter alle ugrasbekjempende tiltak som: ugrasharving, radrensing og overfladisk jordarbeiding. Under flamming inngår også luking, nedslåing mellom frukt- og bærbusker, damping, flamming og liknende ikke-kjemiske metoder. Ordningen gjelder for aktiv ikke-kjemisk ugrasbekjempelse i vårkorn, høstkorn, erter, potet, grønnsaker, frukt og bær Ugrasharving gir ikke rett til tilskudd for økologisk godkjent areal, men gjelder for arealer under omlegging til økologisk drift Med unntak av ugrasharving gir øvrige metoder for ikke kjemisk ugrasbekjempelse rett til tilskudd både på arealer under omlegging og økologisk godkjente arealer Arealet skal være av en slik størrelse at det er berettiget areal- og kulturlandskapstilskudd Det er ikke tillatt å sprøyte mot ugras på omsøkt areal det samme kalenderåret som det søkes om tilskudd Det skal søkes dispensasjon for sprøyting mot floghavre. Søknaden sendes kommunen som avgjør saken. Dispensasjonen må være innvilget før sprøyting Plantevernjournalen skal dokumentere: - Dato for ikke-kjemisk ugrasbekjempelse - Kart over skifter og vekster Foto 18. Ugrasharving i korn. Modum kommune

23 Fylkesmannen i Buskerud. Miljøtilskudd for jordbruket Miljøavtale og miljøplan trinn 2 For alle ordningene er det krav om miljøplan trinn 1. For flere av tilskuddsordningene er det krav om miljøplan trinn 2. To ordninger inngår i egen miljøavtale. Menyen i det nye elektroniske søknadssystemet er innført i forbindelse med jordbruksavtalen. Miljøplan trinn 2 bygger på miljøplan trinn 1 og er rettet mot konkrete miljøtiltak på eiendommen. 3.1 Miljøavtale Formålet med miljøavtalen er å gjennomføre tiltak for å øke avlingspotensialet gjennom bedre jordstruktur og en mer optimal utnytting av gjødsla i vekstsesongen. Alle aktuelle tiltak skal tegnes inn på miljøplankartet og forankres i miljøplan trinn Miljøprogram på gardsnivå miljøplan i landbruket Bondens miljøplan er et verktøy for registrering, planlegging og dokumentasjon av miljøtiltak knyttet til jordbruksdrifta. Miljøplanen skal føre til mer miljøvennlig drift og til at de positive miljøeffektene av jordbruksdrifta vedlikeholdes eller øker. Miljøplanen består av to trinn: Trinn 1 må være i orden for å motta uavkortet produksjonstilskudd. Trinn 2 skal inneholde: Målsetting for virksomhetens miljøinnsats Planer for tiltak som fremmer spesielle miljøformål Dokumentasjon på gjennomføring av tiltak - beskrivelse, kartfesting og bilder Foto 19: Kulturlandskapet på Aker i Øvre Eiker 4. Generelle bestemmelser 4.1 Søknad og saksbehandling Alle foretak som er berettiget produksjonstilskudd (jf. forskrift om produksjonstilskudd i jordbruket 3) og har miljøplan trinn 1, samt beitelag som er godkjent av kommunen og registrert i Enhetsregisteret kan søke om regionale miljøtilskudd. Søknadsfristen er 20. september. Registreringsdatoen er 31. juli. Vi anbefaler elektronisk søknad: Se vedlegg fra Statens landbruksforvaltning, «Søk regionale miljøtilskudd elektronisk». For søknad om tilskudd til organisert beitebruk gjelder tilsvarende prosedyre. Beitelaget må være registrert i Enhetsregisteret. Det må også være godkjent av kommunen. Det gis kun støtte for dyr som tilhører medlemmer berettiget produksjonstilskudd. Ordningen har søknadsfrist 1. november. Ordningene om miljøtilskudd er generelle. Alle som oppfyller vilkårene for den enkelte støtteordning har dermed rett på tilskudd. Det søkes kun for ett år om gangen. 4.2 Vedtak og adgang til å klage Kommunene fatter vedtak om tilskudd. Helt eller delvis avslag kan påklages. Fylkesmannen er klageinstans. Klagen stiles til Fylkesmannen og sendes til kommunen. Klagefristen er 3 uker fra mottatt vedtak (jf. forvaltningsloven). 4.3 Utbetaling og tilskuddssatser Innvilget tilskudd utbetales til det foretak eller beitelag som har søkt. Beregnet tilskudd under 300 kr blir ikke utbetalt. Statens landbruksforvaltning utbetaler tilskuddet i mars året etter. Fylkesmannen fastsetter satsene for tilskudd. Satsene som er oppgitt er foreløpige og basert på fjorårets utbetalte tilskudd. Fylket får tildelt et visst beløp til regionale miljøtilskudd. Beløpet fastsettes hvert år ved

24 24 Fylkesmannen i Buskerud. Miljøtilskudd for jordbruket jordbruksforhandlingene. Et stort antall tilskuddsberettigede søkere kan føre til reduserte satser. Satsene kan variere fra år til år. Dersom søker skifter kontonummer etter innlevering av søknad og før utbetaling, har søker selv ansvar for å gi skriftlig melding om dette. Adresseendringer skal meldes til Enhetsregisteret i Brønnøysund. 4.4 Dispensasjon Fylkesmannen kan i særlige tilfeller gi dispensasjon fra reglene i forskriften. Dispensasjoner skal kun gis dersom det foreligger midlertidige årsaker til at vilkårene ikke er oppfylt. Det gis ikke varige dispensasjoner. Avslag på dispensasjonssøknader kan påklages. 4.5 Kontroll Søkeren er forpliktet til å gi de opplysninger som kreves og å godta de kontrolltiltak som blir iverksatt. 4.6 Konsekvenser av feil opplysninger Dersom det er gitt feil opplysninger i søknaden eller det avdekkes forhold som er i strid med det som var forutsatt når tilskuddet ble innvilget, kan vedtaket gjøres om. Hele eller deler av tilskuddet kan i slike tilfeller trekkes tilbake. Det samme gjelder dersom foretaket driver eller har drevet sin virksomhet i strid med regelverket for jordbruksvirksomhet (tilsvarende som for produksjonstilskudd i jordbruket). Tilskuddet kan alternativt holdes tilbake til forholdene er rettet opp. 4.7 Tilbakebetaling For mye utbetalt tilskudd vil bli krevd tilbakebetalt eller trukket fra ved senere utbetaling av tilskudd. Forsinkelsesrente kan pålegges. Foto 20: Fra Jordheimsmyrene i Hemsedal

25 Fylkesmannen i Buskerud. Miljøtilskudd for jordbruket Forskrift om regionale miljøtilskudd for jordbruket i Buskerud Fastsatt av Fylkesmannen i Buskerud den med hjemmel i lov om jord av nr , jf. Landbruks- og matdepartementets delegasjonsvedtak av FOR Kapittel 1. Innledende bestemmelser 1. Formål Formålet med regionale miljøtilskudd er å ivareta og utvikle kulturlandskapet samt å redusere avrenning av jord, næringsstoffer og plantevernmidler fra jordbruket i Buskerud. Kapittel 3. Tilskudd til beite av lokalt verdifulle jordbrukslandskap 6. Formål Formålet med tilskudd til beite av lokalt verdifulle jordbrukslandskap er å opprettholde et åpent og variert kulturlandskap i dalsidene og på fjellet. 2. Virkeområde Denne forskriften gjelder for tiltak i Buskerud fylke. Forskriften fastsetter produsentrettede tilskuddsordninger slik de er definert i Regionalt miljøprogram for jordbruket i Buskerud. 3. Grunnvilkår Tilskudd kan gis til: a) Foretak som er berettiget produksjonstilskudd i jordbruket [1] og har miljøplan trinnn 1 [2]. Dette innebærer blant annet at det må være samme foretak som søker på produksjonstilskudd og regionale miljøtilskudd dersom det søkes tilskudd fra begge ordningene på samme areal, husdyr eller annen tilskuddsordning b) Godkjente beitelag, jf. 13 Søkere må for øvrig oppfylle de særlige vilkår som er fastsatt for den enkelte tilskuddsordning. [1] Jf. forskrift av 22.mars 2002 om produksjonstilskudd i jordbruket. [2] Jf. forskrift av 15. januar 2003 om miljøplan Kapittel 2. Tilskudd til slått av lokalt verdifulle jordbrukslandskap 4. Formål Formålet med tilskudd til slått av lokalt verdifulle jordbrukslandskap er å opprettholde et åpent og variert kulturlandskap i dalsidene og på fjellet. 5. Virkeområde Det kan gis tilskudd til fulldyrka- og overflatedyrka arealer som samlet er større enn 5 dekar og som høstes ved slått minst én gang i løpet av vekstsesongen. 7. Virkeområde Det kan gis tilskudd til fulldyrka- og overflatedyrka arealer som samlet er større enn 5 dekar og som beites. Det kan gis tilskudd til følgende tiltak: a) Beiting på innmarksbeiter, overflatedyrka jord og marginalt fulldyrka areal b) Beiting på arealer med spesielle verdier i områder rundt turistbedrifter og turistmål 8. Særlige vilkår Foretaket skal ha miljøplan trinn 2. a) For innmarksbeiter: Definisjon og krav til innmarksbeite er det samme som for produksjonstilskudd i jordbruket. Skjøtselen skal gjøres ved husdyrbeiting. Arealer som slås er ikke tilskuddsberettiget. Etter søknad kan mindre områder av fulldyrka og overflatedyrka areal innvilges tilskudd. Slike arealer må inngå som en naturlig del av innmarksbeitet. Søknaden sendes kommunen sammen med kartfesting av arealet. Kommunen avgjør søknaden b) For skjøtsel med ammegeit: Tilskuddet kan kun tildeles områder som er prioritert og tildelt midler fra «Spesielle miljøtiltak i jordbruket» (SMIL). Arealet skal være inngjerdet med permanent gjerde Kapittel 4. Tilskudd til skjøtsel av bratt areal 9. Formål Formålet med tilskudd til skjøtsel av bratt areal er å opprettholde et åpent og variert kulturlandskap i dalsidene ved slått.

26 26 Fylkesmannen i Buskerud. Miljøtilskudd for jordbruket 10. Virkeområde Tilskuddet gis for fulldyrka og overflatedyrka areal som har en helning på 1:5 eller brattere og som samlet er større enn 5 dekar. Kapittel 5. Tilskudd til drift av beitelag 11. Formål Formålet med tilskudd til drift av beitelag er å legge forholdene til rette for best mulig utnytting av beite i utmark, redusere tap av dyr på utmarksbeite og å fremme/opprettholde de særegne kulturlandskapene på utmarksbeiter. 12. Virkeområde Det kan gis tilskudd til beitelag som organiserer felles beitebruk i utmark. Ordningen omfatter alle besetninger og dyreslag som faktisk bruker utmarka til beiting herunder også hest og melkende dyr. Tilskuddet beregnes etter antall hjemsankede beitedyr som i løpet av sommerhalvåret har beitet minimum 8 uker i utmark. Tilskudd gis kun til dyr tilhørende de av beitelagets medlemmer som fyller grunnvilkåra for produksjonstilskudd i jordbruket. 13. Særlige vilkår Beitelaget må være registrert som SA eller lag/forening/innretning i Enhetsregisteret med eget organisasjonsnummer og skal være godkjent av kommunen. Det skal føres tilsyn i beiteområdet ukentlig i beitesesongen. Ved behov for forsterket tilsyn gjelder Mattilsynets bestemmelser. Tilsynet må kunne dokumenteres. Kapittel 6. Bevaring av biologisk mangfold 14. Formål Formålet med tilskudd til bevaring av biologisk mangfold er å bevare det biologiske mangfoldet der dette er i samfunnets interesse. 15. Virkeområde Det kan gis tilskudd til følgende: a) Slått av utvalgte biologisk verdifulle arealer herunder gamle enger og verneområder b) Beiting av biologisk verdifull kulturmark med et rikt plante- og dyreliv herunder naturbeitemark, hagemark og fuktenger c) Bevaringsverdige husdyrraser 16. Særlige vilkår a) For å være berettiget tilskudd til biologisk verdifulle arealer, skal området være registrert i Nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap i Buskerud, fortsatt ha høy biologisk verdi og være godkjent av Fylkesmannen. Eventuelt andre områder kan godkjennes av Fylkesmannen etter anbefaling fra kommunen. Alternativt må området være vernet med hjemmel i naturmangfoldloven. b) For å være berettiget tilskudd til bevaringsverdige husdyrraser må husdyra være minst 7/8 raserene. Rasen skal være registrert i Norsk genressurssenter som bevaringsverdig husdyrrase. Kapittel 7. Tilskudd til setring. Drift med melkeproduksjon 17. Formål Formålet med tilskuddsordningen er å opprettholde og gjenoppta tradisjonell seterdrift med melkeproduksjon, vedlikeholde et variert landskapsbilde og beholde det biologiske mangfoldet. 18. Virkeområde Det kan gis tilskudd til ordinær seterdrift med melkeproduksjon. 19. Særlige vilkår Foretaket må produsere melk fra setra i minst fire uker i sommerhalvåret. Produksjonen må skje innenfor kvote eller i henhold til forskrift om fritak fra overproduksjonsavgift ved lokal foredling av melk. Produksjonen skal skje i henhold til varemottakers krav til leveranse. De krav som til enhver tid stilles av det lokale Mattilsynet må være oppfylt. Ved egen foredling må det foreligge godkjenning fra Mattilsynet for salg/omsetning av melkeprodukter. Salg av melkeprodukter fra setra må dokumenteres. Hoveddelen av fôropptaket skal beites og setra skal ha hus for overnatting. Foretak som ikke oppfyller vilkårene i 3a, kan likevel innvilges tilskudd. Skriftlig kontrakt om leie av seter og dyr skal følge med søknaden.

27 Fylkesmannen i Buskerud. Miljøtilskudd for jordbruket 27 For fellessetre, dvs. der flere foretak har felles drift på setra, fordeles tilskuddet likt mellom foretakene. Ett foretak kan søke tilskudd for flere setre dersom vilkårene oppfylles på hver enkelt seter. Samdrift teller som ett medlem i fellesseter. Foretak som deltar i prosjektet «Friskere geiter» kan innvilges tilskudd i maksimalt tre sesonger uten seterdrift. Kapittel 8. Avrenning til vassdrag og kyst 20. Formål Formålet med tilskuddsordningene innenfor prioriterte områder er å unngå eller redusere jordarbeiding om høsten for å redusere arealavrenning av jord og næringsstoffer fra dyrka mark. 21. Virkeområde a) Det kan gis tilskudd til: b) Dyrka areal som ikke jordarbeides om høsten (stubbåker). Ordningen omfatter korn, oljevekster, erter, frøeng siste høsteår, grønnfôrvekster sådd med liten radavstand der bare de overjordiske delene høstes og grønngjødsling som moldes ned året etter tilsåing. c) Høstkorn som sås i stubbåker med direkte-såmaskin uten forutgående jordarbeiding. d) Tilsåing med fangvekster på arealer hvor det tidligere er høstet poteter og grønnsaker (arealer under marin grense (MG)). e) Tilsåing med fangvekster i åker med korn og oljevekster. f) Grasdekte vannveier/striper i åkerarealer. g) Vegetasjonssoner i åpenåker langs vassdrag. h) Stubb i flomutsatte og vassdragsnære områder omfatter i hovedsak dyrka mark utsatt for flomerosjon under flommer med gjentaksintervall hyppigere enn 10-års flom. i) Andre grasdekte arealer. Gjelder skjøtsel av ravinedaler og gamle ravinebeiter (under MG). j) Vedlikehold av fangdammer. Tilskudd til årlig skjøtsel arelaer som inngår i damanlegget (under MG). k) Miljøavtale Trinn 1: Optimal bruk av mineralgjødsel i korn og potet i vekstsesongen. Trinn 2: Bedret jordstruktur på grønnsaksarealer. Vekstskifte med spesielt egna planteblanding for djup jordløsning/jordstrukturutvikling i omløp med grønnsaker (under MG). Arealer som nyttes til høstkorn eller høstsådde oljevekster, og som ikke omfattes av bokstav b), er ikke tilskuddsberettiget. Engarealer omfattes ikke av ordningen, med unntak av 5 e). Korn med gjenlegg er å betrakte som engareal etter at kornet er høstet. 22. Særlige bestemmelser om grasdekte vannveier Tiltaket etter 21 bokstav e) omfatter grasdekte vannveier i forsenkninger i terrenget (dråg) og striper tilsådd med gras på tvers av fallet i lange hellinger. Tiltaket skal tilpasses behovet på stedet, men må minimum ha bredde på 8 meter. Grasveksten må være godt etablert og gi god beskyttelse mot erosjon. Arealet må ikke pløyes, jordarbeides på vanlig måte eller sprøytes om høsten. Det kan gis tilskudd både til permanente og årlig tilsådde grasdekte vannveier. Permanente anlegg skal slås minst én gang hvert år slik at de ikke vokser til med ugras og kratt. For tiltak etter 21 bokstav a) (stubbåker) med grasdekte vannveier/grasdekte striper, kan det gis tilskudd både for utsatt jordarbeiding til våren og for tilsåing med gras. 23. Særlige vilkår Søknaden må omfatte de mest erosjonsutsatte arealene med åpenåker på eiendommen. Det kan likevel aksepteres at en begrenset del av de mer erosjonsutsatte arealene jordarbeides om høsten, dersom det gjøres på en miljømessig forsvarlig måte. Søknaden kan avslås dersom det på landbrukseiendommen er åpent åkerareal som er vesentlig mer erosjonsutsatt enn det omsøkte. Arealet kan ikke pløyes eller jordarbeides før tidligst 1. mars året etter at tilskuddet ble innvilget. Halmen kan ikke brennes om høsten. Eventuell beiting eller lufting av dyr på arealet må foregå på en slik måte at ønsket vegetasjon ikke ødelegges og beskyttelsen mot erosjon ikke blir dårligere.

28 28 Fylkesmannen i Buskerud. Miljøtilskudd for jordbruket Arealene skal prioriteres ut fra avrenningsfare og forhold på stedet. Arealene skal kartfestes. Miljøplan trinn 2 kreves for tiltakene under bokstav f), h) og i). Miljøavtale (under MG) Trinn 1: Omfatter bruk av utstyr for presisjonsgjødsling i korn og potet som automatisk varierer tilført gjødselmengde ut fra plantenes målte behov. Trinn 2: Bedret jordstruktur på grønnsaksarealer. Vekstskifte med spesielt egna planteblanding for djup jordløsning/jordstrukturutvikling etter djup jordarbeiding i omløpet med grønnsaker. Kapittel 9. Utslipp til luft 24. Formål Formålet med tilskudd til Miljøvennlig spredning av husdyrgjødsel er å redusere faren for gasstap og jordpakking. 25. Virkeområde Det kan gis tilskudd til nedlegging, nedfelling eller spredning av husdyrgjødsla med rask nedmolding og til bruk av tilførselsslanger (slepeslange). Nedfelling innebærer at gjødsla skytes ned i bakken. Nedlegging foregår ved at gjødsla legges ned på bakken med slanger. Spredning av husdyrgjødsla med vanlig husdyrgjødselspreder og påfølgende rask nedmolding inngår også i ordningen. 26. Særlige vilkår Arealene skal kartfestes. Miljøplan trinn 2 kreves for samtlige tiltak i kapittel 9. Husdyrgjødsla skal være spredd og gjødsellageret tømt innen 1. august. For spredning med rask nedmolding skal nedmoldingen skje så raskt som mulig, senest innen to timer. Kapittel 10. Redusert bruk av kjemiske plantevernmidler 27. Formål Formålet med tilskuddsordningen er å redusere forbruket av kjemiske ugrasmidler. 28. Virkeområde Tilskuddsordningen omfatter arealer som nyttes til vårkorn, høstkorn, erter, potet, grønnsaker, frukt og bær. Ugrasharving av økologisk godkjent areal er ikke berettiget tilskudd. Ugrasharving av areal under omlegging til økologisk drift er å betrakte som konvensjonelt areal og omfattes av ordningen. Andre ikke-kjemiske metoder som benyttes på økologisk godkjent areal (radrensing og lignende) omfattes av ordningen. Det kan gis tilskudd til følgende driftsopplegg: a) Ugrasharving b) Hypping/radrensing c) Andre ikke-kjemiske metoder som termisk behandling, luking o.l. 29. Særlige vilkår Arealer hvor ikke-kjemisk ugrasbekjempelse benyttes må dokumenteres i plantevernjournalen og kartfestes. Kjemisk ugrasbekjemping er ikke tillatt. Det kan søkes om dispensasjon for kjemisk bekjempelse av floghavre med spesialmidler. Dispensasjonssøknaden skal sendes kommunen som avgjør søknaden. Kapittel 11. Generelle bestemmelser 30. Satser og retningslinjer Fylkesmannen fastsetter satser, soner og definisjoner og gir utfyllende retningslinjer for den enkelte tilskuddsordning som hjemles i denne forskriften. Det gis ikke tilskudd for flere ordninger på samme areal med unntak av følgende ordninger: /2.2.1 Ingen/utsatt jordarbeiding /2.2.5 Vegetasjonssone Vedlikehold av fangdammer Bruk av tilførselsslanger Redusert bruk av kjemiske plantevernmidler 31. Søknad og utbetaling Søknad fremsettes elektronisk i nytt søknads- og saksbehandlingssystem, ev. i søknadsskjema fastsatt av Fylkesmannen i Buskerud. Søknadsfristen er 20. september. For tilskudd til organisert beitebruk etter kapittel 8 i veilederen er fristen 1. november. Innvilget tilskudd utbetales til det foretaket eller beitelaget som framsatte søknaden. Ved for sent innlevert søknad vil tilskuddet bli redusert med kroner per

29 Fylkesmannen i Buskerud. Miljøtilskudd for jordbruket 29 virkedag etter fristens utløp. Søknader som leveres senere enn én måned etter søknadsfristen avvises. Beregnet tilskudd mindre enn kr. 300 utbetales ikke. Tilskuddet kan ikke overdras til eie eller pant. 32. Administrasjon, dispensasjon og klage Vedtak om tilskudd fattes av kommunen. Fylkesmannen kan i særlige tilfeller dispensere fra reglene i denne forskriften. Vedtak fattet av kommunen kan påklages til Fylkesmannen (jf. forvaltningsloven kap. IV). Vedtak fattet av Fylkesmannen kan påklages til Statens landbruksforvaltning. 33. Opplysningsplikt og kontroll Foretak og beitelag som mottar tilskudd etter denne forskriften plikter å gi alle nødvendige opplysninger som kommunen, Fylkesmannen eller Statens landbruksforvaltning krever. Kommunen, Fylkesmannen og Statens landbruksforvaltning fører tilsyn med at utbetalingen av tilskudd er riktig og har adgang til all bokføring, korrespondanse og opptegnelser som vedkommer tilskuddet. Opplysninger gitt i forbindelse med søknad om tilskudd kan også kontrolleres ved telling og måling på de landbrukseiendommene foretaket disponerer. 34. Tilbakehold og avkorting ved regelverksbrudd Dersom søker driver eller har drevet sin virksomhet i strid med regelverk for jordbruksvirksomhet, kan hele eller deler av tilskuddet holdes tilbake inntil forholdet er rettet. Er det ved overtredelsen av slikt regelverk utvist grov uaktsomhet eller forsett, kan hele eller deler av tilskuddet som tilfaller søker avkortes. 35. Tilbakehold og avkortning ved feil opplysninger Dersom søker har gitt feil opplysninger som har ført eller kan føre til urettmessig utbetaling av tilskuddet, kan hele eller deler av tilskuddet holdes tilbake inntil forholdet er avklart. Dersom de feilaktige opplysningene er gitt uaktsomt eller forsettlig, kan hele eller deler av tilskuddet avkortes. 36. Innkreving av avkortingsbeløp Differansen mellom utbetalt beløp og redusert tilskudd som følge av vedtak om avkorting etter 34 og 35, kan kreves tilbakebetalt fra mottakeren. Tilsvarende gjelder der søker som følge av manglende oppfyllelse av vilkår i denne forskriften eller av andre grunner har mottatt en utbetaling som ikke er berettiget. Beløpet kan også motregnes i senere utbetalinger etter denne forskriften eller i senere tilskuddsutbetalinger til foretaket. Der mottakeren ikke var i aktsom god tro om utbetalingen, kan renter kreves fra det tidspunkt tilbakebetalingskravet er kommet fram til søker. Ved grov uaktsomhet eller forsett kan renter kreves fra tidspunktet for utbetalingen av det urettmessige tilskuddet. For renter gjelder ellers lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.m. 37. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft 1. juli Samtidig oppheves Forskrift om regionale miljøtilskudd for jordbruket i Buskerud av 1. juli 2010 nr. 811.

30 Vedlegg Søk regionale miljøtilskudd elektronisk Fra søknadsomgangen 2013 kan du levere søknaden om regionalt miljøtilskudd på internett. Vi håper du søker elektronisk allerede nå. I denne folderen er det en beskrivelse av hvordan du søker elektronisk med tips og råd til utfylling. Ta vare på den og finn den frem når du skal søke. Du kan også få hjelp og støtte fra kommunen din. Du kan søke elektronisk fra 1. august! Elektronisk søknad har flere fordeler: Du får ferdig utfylte opplysninger om foretaket Du får løpende beskjed om du har fylt ut skjemaet riktig Opplysningene blir kontrollert Du får kvittering på at søknaden er mottatt. Opplysningene du legger inn kan kopieres til søknader senere år I Altinn kan du se når det er gjort vedtak på søknaden Lever søknaden elektronisk - trygt og sikkert på

31 Statens landbruksforvaltning Side: 2 av 5 Hva må du gjøre på forhånd? Du trenger kun en vanlig nettleser for å søke. Dersom du ikke har tilgang til en datamaskin, kan du kontakte landbruksansvarlige i kommunen. De kan hjelpe deg med å få lagt inn søknaden elektronisk. Selve søknadsskjemaet ligger på Altinn, så du logge deg på med MinID eller BankID. Det er lurt å ordne dette i god tid før du skal fylle ut søknaden. Slik søker du elektronisk Gå til og velg Søk om regionalt miljøtilskudd. Du kommer nå inn i søknadsskjemaet og får se grunnopplysningene om foretaket ditt. På denne siden velger du hvilket fylke du skal søke i. Søk regionale miljøtilskudd elektronisk versjon

32 Statens landbruksforvaltning Side: 3 av 5 Eiendommer Når du har valgt fylke, trykker du Neste>> og legger inn eiendommene du skal søke for. Har du sendt inn elektronisk søknad for produksjonstilskudd, vil eiendommene du søkte for i produksjonstilskudd allerede være fylt ut. Miljøtiltak på kart De fleste tiltakene skal stedfestes i kart. Trykk Neste>> for å komme til siden Miljøtiltak på kart. Her må du trykke på knappen Åpne kart. Du får nå se den første eiendommen som er lagt inn i søknaden. Du kan kun tegne inn tiltak på én eiendom av gangen. Har du flere eiendommer du skal søke for, kan du bytte mellom disse i nedtrekksmenyen øverst i kartvinduet. Hvis du ønsker å legge til andre eiendommer i søknaden, må du gjøre dette i søknadsskjemaet. 1. Trykk på Velg tiltak øverst i kartet. I lista er alle tiltak som finnes i fylket tilgjengelig. Lista er sortert på aktivitetsområde og tiltak. Skal du velge tiltaksklasse, skal du velge dette etter at tiltaket er tegnet inn. 2. Før du kan tegne, må du velge mellom «Tegn i kart» eller «Velg område». Søk regionale miljøtilskudd elektronisk versjon

33 Statens landbruksforvaltning Side: 4 av 5 3. Velg område: Du kan nå velge det blå området med et enkeltklikk i kartet. For enkelte tiltak vil ikke «Velg område» være tilgjengelig. Knappen vil da være inaktiv. Da må du velge «Tegn i kart...» 4. Tegn i kart: Du får beskjed om tiltaket skal tegnes som punkt, linje eller flate. Punkt tegnes med et klikk i kartet. Linjer tegnes med flere klikk i kartet. Avslutt med et dobbeltklikk. Flater tegnes med et klikk for hvert hjørne av området. Avslutt med et dobbeltklikk. Hvis kartet viser et merket område i blått, kan tiltaket kun tegnes innenfor dette. Tegner du utenfor, vil det automatisk bli klippet bort. Det er ikke nødvendig å tegne nøyaktig langs for eiendomsgrenser el. 5. Trykk «Lagre» og fortsett med inntegningene. Trykk «Angre» hvis du ikke vil lagre tiltaket. 6. Når du er ferdig, trykker du «Avslutt» øverst til høyre og blir sendt tilbake til søknadsskjema. Alle tiltakene du har tegnet vises i en liste under kartet. Her kan du trykke på Endre eller Slett for å rette opp i tiltakene. Når du har tegnet i kartet, må du trykke på «Hent kartdata» for å få tiltakene med i søknaden. HUSK: Ta kontakt med landbruksansvarlige i kommunen dersom du trenger hjelp med å tegne i kartet. Andre miljøtiltak Noen tiltak skal ikke tegnes i kart. Dette er: - Beite i utmark - Bevaringsverdige husdyrraser - Drift av enkelt- eller fellesseter med foredling. Dersom du søker om tilskudd til disse tiltakene, skal de fylles ut på siden Andre miljøtiltak. Tilleggsinformasjon Trykk Neste for å komme til siden Tilleggsinformasjon. Her må du krysse av for de egenerklæringene som gjelder for deg. Hvis du har en beskjed til saksbehandler, kan dette fylles ut her. Hvis du skal legge til vedlegg, trykk på fanen øverst til venstre: Sammendrag Gå videre til Sammendrag for å se hele søknaden. Her får du også se bilder av hva du har tegnet i kartet. Søk regionale miljøtilskudd elektronisk versjon

34 Statens landbruksforvaltning Side: 5 av 5 Innsending Når du er ferdig med søknadsskjemaet, trykker du på knappen Kontroller skjema. Du får da beskjed om det er noe som må rettes opp. Deretter trykker du Send inn søknad. Du får da en bekreftelse på at søknaden er mottatt for videre behandling i kommunen. Innsyn i saksbehandlingen Hvis du lurer på om det er gjort et vedtak på søknaden eller om den er under behandling, gå til Mitt landbruksforetak i Altinn. Der kan du se status på søknaden. Her kan du også se på eller endre kontonummeret som tilskuddet vil bli utbetalt til. Gå til Mitt landbruksforetak for å sjekke at kontonummeret stemmer. Nytt kontonummer må endres i Altinn. Du kan endre dette frem til 3 uker før utbetaling. Søk regionale miljøtilskudd elektronisk versjon

35 Egne notater

36 Fylkesmannen i Buskerud. Miljøtilskudd for jordbruket 30 Fylkesmannen i Buskerud. Miljøtilskudd for jordbruket 30 Telefon sentralbord: Telefon sentralbord: E-post: fmbupost@fylkesmannen.no E-post: fmbupost@fylkesmannen.no Besøksadresse: Besøksadresse: Statens Hus, Statens Hus, 32, Grønland Grønland 32, Drammen Drammen Postadresse: Postadresse: Postboks 1604, Postboks 1604, 3007 Drammen 3007 Drammen Internett: Internett: