Rapport fra Akustikk-måling Granvang, Storsal Gran kommune i Oppland

Transkript

1 Rapport fra Akustikk-måling Granvang, Storsal Gran kommune i Oppland Hedmark og Oppland musikkråd, Granvang disponeres av Hadeland kulturskole, og Storsalen brukes både til øving og konserter/teaterforestillinger. Bakgrunnen for bestillingen er at flere av salens brukere har uttrykt misnøye med akustikken i salen, særlig etter at tepper ble hengt opp. Kulturskolen ønsker å få vite hva slags ensembler/oppsetninger den passer for akustisk. Framtidig bruk av storsalen på Granvang bør sees i forhold til den nye kultursalen på den nye videregående skolen, som blir liggende like ved. NORSK MUSIKKRÅDS UTVALG FOR MUSIKKLOKALER Norsk musikkråd Pb 4651 Sofienberg 0506 OSLO - Tlf nmr@musikk.no

2 REGISTRERINGSRAPPORT Dette lokalet ble målt i to ulike oppsett, ett med tepper og ett uten tepper. Idnr Dato for målingen Oppdragsgiver Gran kulturskole Utarbeidet av Trond Eklund Johansen Sign Kontrollert av Per Ivar Tamnes Sign Godkjent av Jon G. Olsen Sign Kommune, fylke Gran, Oppland Hus Granvang Rom Storsal Type Konsert og øvelokale Publikumskapasitet 250 Konserter sist år (ca) 40 Sjanger Alle sjangre Hovedbruksformål Øving for kulturskolen, kor og korps, band, mindre ensembler og solister. Teaterforestillinger og konserter. Volum 1680 m 3 Lengde/bredde/høyde Total 23,7 x 15,4 x 5,9 m Scene 7,2 x 7,6 x 4,4 m Beskrivelse av lokalet Samfunnssal med scene på kortvegg. Gulvet er delt i tre nivåer, fallende mot scenen. Ca 20 cm "trinn"høyde. 5 dragere i betong stikker 70 cm ned fra taket. Dragerne hviler på bæresøyler som bygger litt ut fra langveggene (se bilder). I bakre del av lokalet (4,2 m) er takhøyden lavere (2,76m) enn i resten. Et lite scenerom som delvis er innfelt (i vegg 26 m 2 ), og har et utstikk (28 m 2 ) utenfor proscenniet. Teppetrekk i proscennieåpningen. Flygel. Stollager under scenen. Overflater/konstruksjon Gulvet består av betongelementer med vinylbelegg. Veggene består av betongvegger og betongsøyler, påforet innvendig og isolert med trepanel. Nederste del av langveggene har en brystning av malte gipsplater. Taket består av betongelementer med nedforing mellom betongdragere med perforerte plater. Bakvegg og scene i trepanel. Tepper i Molton (300g/m 2 ) med loddsnor (200g/løpemeter) i bunn er montert fra tak til gulv på langveggene og deler av bakvegg (se detaljbilder). Teppene er festet med knytesnor på veggfast oppheng øverst. Demontering krever stillas og 2 personer. Side 2 av 12

3 MÅLING MED TEPPER Etterklangstid, tom sal 0,72 sek Bassfaktor 1: 2,54 Bassfaktor 2: 1,78 Kommentar til Kort etterklang sterkt økende i bassregisteret. etterklangtid Bakgrunnstøy 32 dba Kommentar til bakgrunnstøy Bakgrunnsstøyen kommer i hovedsak fra ventilasjonsanlegget. Sporadisk trafikkstøy utenfra er godt merkbar. Kommentarer vedr målingen Under målingen var tynt stoppede stoler stablet i rommet. De vil også være der i en normal brukssituasjon. Øvrige kommentarer Noe flutter-ekko (lydbølger som reflekteres mellom parallelle vegger) registreres i tom sal. MÅLING UTEN TEPPER Etterklangstid, tom sal 0,97 sek Bassfaktor 1: 1,87 Bassfaktor 2: 1,58 Kommentar til etterklangtid Kort etterklang - økende i bassregisteret. Ved måling uten tepper var etterklangen bare marginalt lengre, og teppene har kun effekt på frekvensområdene Hz og fra 1KHz og oppover. Bakgrunnstøy 31 dba Kommentar til bakgrunnstøy Målt med avslått ventilasjonsanlegg. Sporadisk trafikkstøy utenfra er godt merkbar. Kommentarer vedr målingen Under målingen var stoler stablet i rommet. De vil også være der i en normal brukssituasjon. Øvrige kommentarer Et tydelig flutter-ekko registreres i tom sal. BILDEKREDITERING Alle bilder av sal uten tepper - Kjell Vidar Martinsen (Jenserud foto) Bilde av sal med tepper - Trond Eklund Johansen Side 3 av 12

4 SAMMENFATNING AV MÅLEDATA Uten tepper måles en nokså ensartet og ganske kort etterklangstid (0,97 sek) i store deler av frekvens-området, og en sterkt økende etterklangstid (opp til 1,82 sek ved 80 Hz) i bassområdet (under 200Hz). Et tydelig flutter-ekko registreres i tom sal. Med tepper forkortes gjennomsnittlig etterklangstid til 0,72 sek. Effekten av teppene er størst i områdene Hz og fra 1000 Hz og oppover. Dette gjør kurven mindre jevn (se fig og 1.2.1) enn uten tepper. Bassfaktoren stiger derfor vesentlig. Bakgrunnsstøyen er målt til 32 dba med ventilasjons-anlegget i drift, og 31dBA uten ventilasjon. KONKLUSJON Storsalen har et stort volum (1680 m 3 ), og ganske kort etterklang. Den egner seg derfor best til øving for lydsterke grupper og for konserter med forsterket musikk, jfr NMRs normer og anbefalinger for musikkokaler. Et tydelig flutter-ekko vil være problematisk, særlig ved øving i tom sal. Teppene tar bort noe av flutter-ekkoet, men har liten effekt på etterklangstiden i bassområdet. Bassområdet oppfattes som uklart på grunn av sterkt økende etterklangstid fra 200 Hz og nedover. Teppene bidrar til demping av etterklangstiden i midtre og øvre frekvenser, noe som gjør den lite egnet til vokal og lydsvake ensembler. Denne dempingen øker bassfaktoren, noe som er ugunstig for forsterket musikk, og skaper balanseproblemer for akustiske grupper. Vår anbefaling vil derfor være å bruke salen uten tepper til konserter med forsterket musikk. Den også kunne fungere godt til øving for lydsterke grupper som korps, orkester og storband, men det forutsetter akustiske tiltak som nøytraliserer flutter-ekkoet og senker etterklangstiden i bassområdet. Til slike bruksområder er den konstante bakgrunnsstøyen akseptabel, men sporadisk veistøy utenfra kan virke forstyrrende ved konserter. Scenen er i praksis for liten til annet enn små musikkgrupper og solister. Siden proscennieåpningen og teppene hindrer god projisering av lyd fra bakre del av scenerommet, vil kun delen foran åpningen fungere for akustisk musikk. Alternativt må de bruke PA. Side 4 av 12

5 Utvalg for musikklokaler Granvang der kulturskole, storsal og bibliotek har plass Teppene blir tatt ned Side 5 av 12

6 Figurer / diagrammer 1.1 Etterklang med tepper Fig 1.1.1: Gjennomsnitt etterklang pr frekvens Tabell etterklangstid med tepper Fig 1.1.2: Alle målekurver viser spredning pr frekvens Frekvens Etterklang 1,85 1,57 1,44 1,25 0,96 0,85 0,70 0,64 0,69 0,81 0,78 0,75 0,66 0,63 0,60 0,62 0,61 0,60 0,58 Side 6 av 12

7 1.2 Etterklang uten tepper Fig 1.2.1: Gjennomsnitt etterklang pr frekvens Tabell etterklangstid uten tepper Fig 1.2.2: Alle målekurver viser spredning pr frekvens Frekvens Etterklang 1,94 1,82 1,75 1,57 1,33 1,22 1,09 1,00 0,90 0,97 0,99 1,00 0,99 0,98 0,98 0,99 1,02 0,98 0,88 Side 7 av 12

8 FIGURER / DIAGRAMMER 2.1 Bakgrunnstøy med ventilasjon på og med tepper Tabell bakgrunnstøy Fig 2.1.1: Gjennomsnitt bakgrunnstøy pr frekvens Frekvens dba 43,57 41,67 41,93 37,47 31,20 29,43 29,04 23,87 19,68 20,46 19,44 18,87 16,91 16,09 15,45 13,92 13,00 12,32 12, Bakgrunnstøy uten ventilasjon og uten tepper Tabell bakgrunnstøy Fig 2.2.1: Gjennomsnitt bakgrunnstøy pr frekvens Frekvens dba 48,82 39,16 38,23 32,20 27,20 27,93 27,36 22,63 20,44 21,26 20,62 20,09 17,33 17,26 16,04 14,26 13,46 13,29 12,42 Side 8 av 12

9 Utvalg for musikklokaler BILDER Salen, sett mot scenen Merk detaljer i taket ventilasjon, betongdragere og perforerte plater Side 9 av 12

10 Utvalg for musikklokaler Området med lavere takhøyde bakerst i lokalet har funksjon som rømningsvei, og brukes ikke til publikumsplasser Fra scenekanten gulvet i salen har to opptrinn Side 10 av 12

11 TEGNINGER Angivelse av målepunkter. TR = etterklangmåling, BR = målepunkt for bakgrunnstøy Side 11 av 12

12 Om rapporten Rapporten er utarbeidet i tråd med retningslinjer utarbeidet av Norsk musikkråds utvalg for musikklokaler. Rapportene er beskrivende rapporter, og utarbeides ofte som trinn 2 i et lokalt arbeid med musikklokaler. Hele prosessen består av følgende 6 faser: 1. Registrering av lokaler som brukes til musikk i kommunen 2. Måling av romakustikk 3. Vurdering av hvilke lokaler som bør brukes til hvilke formål 4. Vurdering av utbedring av de akustiske forholdene 5. Prioritering av tiltak lage helhetlig plan for kommunen 6. Framskaffe økonomi og gjennomføre tiltak Målingene er gjort med WinMLS2004 Professional Level 7, med målemikrofon BSWA type 201 (IEC61672 Class 1), samt høyttaler Norsonic NOR275 og måleforsterker NOR280. For rom over 500 m 3 er det i tillegg brukt db Technologies Opera Sub 12 basshøyttaler. Noen sentrale begreper og generelle kommentarer Bakgrunnsstøy Etterklangtid Støynivå under 30 dba anses ofte som akseptabelt, til lydsvake grupper anbefales 25 dba som grense for konsertlokaler. Støynivå over 35 dba er uakseptabelt. Hvor lenge lyden henger igjen i rommet, dvs den tid det tar før lydnivået er redusert med 60 db. Jo større rommet er, jo lengre blir etterklangtiden dersom øvrige forhold er like. Bassfaktor 1 og 2 Forholdet mellom etterklang i bassområdet (faktor1: 63 Hz og faktor 2: 125 Hz) og mellomtoneområdet (500 Hz 2000 Hz). Til forsterket musikk bør begge disse være under 1,3. Til lydsvake og lydsterke grupper kan den gjerne være høyere. Lydsvake grupper Lydsterke grupper Forsterket musikk Titteskapscene Grupper hvor det er en overvekt av lydsvake instrumenter/stemmer. Typiske grupper er kor, strykeorkester, solister. Kammergrupper og mindre blåsegrupper (opp til 10 personer) Akustiske musikkgrupper som produserer mye lyd. Typiske grupper er skolekorps (40-50 musikanter), amatørkorps over musikanter, symfoniorkestre og storband. Alle typer sang og musikk som formidles via forsterkeranlegg, pop- og rockegrupper, revyer og musikaler der lyden hovedsakelig spres ved hjelp av forsterkeranlegg (PA-anlegg) Opphøyd scene av tradisjonell type, med en forholdsvis liten sceneåpning (proscenium). Sceneåpningen omkranses av fast materiale både over og på begge sider. For mer informasjon, se Veiledning for lokale musikkråd i arbeid med registrering, vurdering og utbedring av lokaler i kommunen utarbeidet av Norsk musikkråds utvalg for musikklokaler mai 2009 Norsk musikkråds normer og anbefalinger for lokaler til musikkformål utarbeidet av Norsk musikkråds anleggsutvalg januar Norsk musikkråds nettsted for musikklokaler, med informasjon om musikkrådets arbeid med lokaler, fagartikler og annet nyttig stoff om akustikk, kjøp og vedlikehold av teknisk utstyr, bygging og ombygging av lokaler etc. NORSK MUSIKKRÅDS UTVALG FOR MUSIKKLOKALER Norsk musikkråd Pb 4651 Sofienberg 0506 OSLO - Tlf nmr@musikk.no