Vedlegg. Instruks for mappevurdering

Transkript

1 VEDLEGGSLISTE Vedlegg. Instruks for mappevurdering... 2 Vedlegg 1: Spørreskjema til 1. klassetrinnet allmennlærerutdanningen trinn allmenn Vedlegg 2 Resultater fra spørreskjemaundersøkelse blant 1. klasse allmennlærerutdanningen Vedlegg 3. Spørreskjema til førskoleklassen juni Vedlegg 4. Resultater fra spørreskjemaundersøkelse blant førskolelærerstudentene Vedlegg 5. Spørreskjema til lærere ved allmenn- og førskolelærerutdanningen Vedlegg 6. Resultater fra digital spørreskjemaundersøkelse blant lærerne ved Avdeling for lærerutdanning HVE Vedlegg 7 Eksamenskarakterer

2 Vedlegg Vedlegg. Instruks for mappevurdering 1. Denne instruks gjelder bruk av mappevurdering i tråd med definisjonen i punkt 2 i denne instruksen. 2. En mappe er en systematisk samling studentarbeider som viser innsats, prosess, progresjon og refleksjon innenfor ett eller flere fag. Er mappen digital, betyr det at arbeidene lagres og organiseres digitalt (web-side, domene, etc) på nettet eller i et lukket system. Den digitale mappen bygges opp ved hjelp av digitale virkemidler, f eks multimedialitet, interaktivitet og hypertekstualitet, digitale struktureringsprinsipper og kommuniseringsmåter. Den digitale mappen vil være transparent, dvs at den gir studentene mulighet til å ha innsyn i hverandres mapper, som igjen gir mulighet for samarbeidslæring og kollektive prosesser og produkter. Den digitale mappen kan også gi mulighet for autentiske og varierte skrivesituasjoner for ulike mottakergrupper. Mappevurdering er vurdering av hele eller deler av en mappe i henhold til studieplan/fagplan. 3. Avsluttende vurdering betyr i denne sammenheng vurdering av skriftlige eller muntlige prestasjoner ved ekstern og/eller intern sensur, i henhold til Forskrift om vurdering ved Høgskolen i Vestfold. Slik vurdering kan gjennomføres énfaglig eller flerfaglig, én eller flere ganger gjennom et fagstudium. Tidspunkter og andre rammer for slike vurderinger skal fremgå av fag- eller studieplan. 4. En arbeidsmappe omfatter alle arbeidene som samles i et studium eller i en nærmere angitt del av et studium. Arbeidene i arbeidsmappen skal være knyttet til målene for studiet slik de er uttykt i fagplan eller studieplan. Arbeidene kan omfatte tekster i ulike sjangre, f eks oppgavebesvarelser, logger, analyser, rapporter og presentasjoner. Dersom flere studenter har vært sammen om et arbeid i arbeidsmappen, må det klart fremgå hvem som har deltatt i samarbeidet i hver av de samarbeidende studenters arbeidsmapper. Det må videre ha vært avklart med faglærer på forhånd, og være i tråd med fag- eller studieplan. 5. Faglærer(e) skal veilede studentene i forbindelse med arbeidene i en arbeidsmappe med klare frister for tilbakemelding. Når arbeidene oppfyller de formelle krav som beskrives i fag- eller studieplan, godkjennes de som et vurderingsgrunnlag i hht. Forskrift om vurdering 7, dvs. at arbeidene innehar tilstrekkelige innholdsmessige og formelle kvaliteter ut fra fag- eller studieplan til at de kan være gjenstand for sensur. 6. En presentasjonsmappe omfatter de arbeider eller deler av arbeider i arbeidsmappen som velges ut og gjøres til gjenstand for vurdering i henhold til Forskrift om vurdering ved Høgskolen i Vestfold. Arbeidene i presentasjonsmappen velges fra arbeidsmappen i tråd med bestemmelsene i fag- eller studieplan. Bare arbeider som er godkjent som vurderingsgrunnlag kan ferdigstilles til presentasjonsmappen. I perioden hvor presentasjonsmappen ferdigstilles, dvs perioden etter at (utvalgs)kriteriene er oppgitt, bestemmer hver studieenhet om det gis veiledning på faglig innhold eller kun på presentasjonsmappens struktur. 2

3 INSTRUKS FOR MAPPEVURDERING side 2 7. Arbeidsmappen må være godkjent som vurderingsgrunnlag før (utvalgs)kriteriene for presentasjonsmappen blir offentliggjort. Etter offentliggjøringen får mappen som skal sensureres, status som presentasjonsmappe under utarbeidelse, før den ved innlevering får status som presentasjonsmappe. Arbeider i presentasjonsmappen kan være forbedrede versjoner av de arbeidene i arbeidsmappen som er godkjent som vurderingsgrunnlag, men ikke nye arbeider som ikke har vært gjenstand for veiledning og godkjenning underveis i studieforløpet. Unntaket her vil i enkelte tilfeller være en innledningstekst, ofte kalt metatekst, som begrunner tekstutvalget og informerer om læringsprosessene som har funnet sted i tilknytning til tekstene i presentasjonsmappen. 8. Presentasjonsmappen er gjenstand for sensur. Den kan også legges til grunn for muntlig eksamen, dersom kandidaten ifølge fag- eller studieplan skal ta utgangspunkt i (deler av) presentasjonsmappen under muntlig eksamen. Arbeidsmappen er ikke gjenstand for sensur. Den kan imidlertid danne utgangspunkt for muntlig sluttevaluering/eksamen dersom dette fremkommer av fag- eller studieplan. Alle forhold som er av avgjørende betydning for studentens forståelse av vurderingsforløpet ved mappevurdering, skal beskrives nærmere i den enkelte fag- eller studieplan. Det kan utarbeides et eget dokument i samarbeid med studenter som angir formelle krav, f eks skriftstørrelse, antall eksemplarer i papirkopi, oppsett for kildehenvisninger, paginering. 9. Omfanget av presentasjonsmappen styres av fagets antall studiepoeng. Nedenfor følger en oversikt over retningslinjer. Den viser tak for sideantall i presentasjonsmapper der ikke annet er spesifisert i fag- eller studieplanen. Omfang i presentasjonsmappen vil kunne påvirkes av sluttevaluering av moduler eller spesielle prosjekter underveis. 15 studiepoen g 30 studiepoen g 60 studiepoen g 10. Maks 8 sider + innledning/metatekst maks 2 sider 11. Maks 12 sider + innledning/metatekst maks 2 sider 12. Maks 18 sider + innledning/metatekst maks 2 sider (totalt for alle moduler) 10. Forholdet mellom skriftlig og muntlig vurdering, forholdet mellom arbeidsmappe og presentasjonsmappe i vurderingsforløpet, forholdet mellom individuelle arbeider og gruppearbeider i mappene, vekting av karakterer, og andre forhold som er av avgjørende betydning for studentens forståelse av vurderingsforløpet ved mappevurdering, skal beskrives nærmere i den enkelte fag- eller studieplan. 11. Dersom studenten klager på karakter eller gjennomføring av vurdering, gjelder de samme regler som for andre vurderingsformer, se Forskrift om vurdering 17. Eventuell klage på tidsrammer, prosedyrer eller kvalitet ved veiledning og vurdering av arbeider i arbeidsmappen underveis i studiet, skal rettes til dekanen. INSTRUKS FOR MAPPEVURDERING side I henhold til Forskrift for vurdering har kandidaten rett til å gå opp til ny vurdering inntil to ganger. Innebærer ny vurdering nye omganger med veiledning for å at arbeidsmappen skal godkjennes som vurderingsgrunnlag, har kandidaten imidlertid rett til ny veiledning bare en gang, se forskrift om vurdering 4.3. Kandidaten har selv 3

4 ansvaret for oppmelding til eksamen, og må selv ta initiativ til eventuell veiledning, slik at arbeidsmappen blir godkjent som vurderingsgrunnlag i prosessen frem mot ny vurdering. Dersom arbeidsmappen tidligere er godkjent som vurderingsgrunnlag, kan arbeider som ligger i arbeidsmappen danne grunnlag for eventuelle nye presentasjonsmapper. 13. Fastsetting av tidsfrister i forbindelse med mappevurdering, f eks tidsfrister for innlevering og veiledning av enkeltarbeider i arbeidsmappe, fullføring av arbeidsmappe, fullføring av presentasjonsmappe, skal fremgå av fag- eller studieplan. Dersom studentene bryter tidsfrister, skal arbeidene normalt avvises dersom det ikke kan dokumenteres gyldig årsak. 14. I alle arbeider i arbeidsmapper og presentasjonsmapper skal bruk av kilder oppgis, enten det vises til andre kandidaters mapper, til faglitteratur, Internett-sider eller lignende. Kildebruk og kildehenvisninger er i likhet med andre forhold gjenstand for veiledning. Hvis kilder ikke oppgis, kan det regnes som fusk, og eventuelt medføre at arbeidsmappen ikke godkjennes som vurderingsgrunnlag, eller at presentasjonsmappen blir annullert. 15. Ved avdekking av fusk innkalles kandidaten til samtale, jf punkt 8 i Instruks for ansvarlig for vurdering ved avdelingene. Dersom fusk avdekkes, vil arbeids- og presentasjonsmappen bli annullert, og studenten kan utestenges fra høgskolen og fratas retten til å gå opp til eksamen ved høyere utdanningsinstitusjoner i inntil ett år - jf forskrift om vurdering 10. Fastsatt av Olav Refsdal med hjemmel i Forskrift om vurdering ved Høgskolen i Vestfold, 19. 4

5 Vedlegg 1: Spørreskjema til 1. klassetrinnet allmennlærerutdanningen

6 1 trinn allmenn Kjønn: Sett ett kryss Kvinne Mann 2. Har du fra før du startet på Eik noen form for utdanning/kurs i IKT/data: Sett ett kryss Ingen Opptil 1 dag Kortere kurs (samlet 2-5 dager) 5 vekttall eller mer 3. Hvordan oppfatter du din egen IKT erfaring/kompetanse? Sett ett kryss. Er proff Middels erfaring Liten erfaring Ingen erfaring 4. Hvor ofte har du brukt datamaskin i dine studier Sett ett kryss. Av og til, men ikke hver uke 1-2 ganger per uke 3-4 ganger i uka Hver dag 6

7 5. Vurder hvor godt du behersker IKT som er nevnt i tabellen nedenfor. Sett ett kryss på hver linje. Svært dårlig Dårlig Usikker Godt Svært godt Windows (eks:filbehandling, Utforsker) Tekstbehandling (eks: Word) Regneark (eks: Excel) Database (eks: Access) Presentasjonsprogrammer ( eks: PowerPoint) Bildebehand.prog. (eks: Paintshop/Photoshop) E-post Søke etter informasjon på Internett Lage nettsteder (hjemmesider) Ulike spillprogrammer Chat (chatte på nettet) Nyhetsgrupper Forfatterverktøy i fremmedspråk 7

8 6. Vurder dine behov for kompetanseheving innenfor IKT Sett ett kryss på hver linje. Svært lite behov Ganske lite behov Usikker Ganske stort behov Svært stort behov Windows (eks: filbehandling, Utforsker) Tekstbehandling (eks: Word) Regneark (eks: Excel) Database (eks: Access) Presentasjonsprogrammer ( eks: PowerPoint) Bildebehand.prog. (eks: Photoshop) E-post Søke etter informasjon på Internett Lage nettsteder (hjemmesider) Chat (chatte på nettet) Nyhetsgrupper Forfatterverktøy i fremmedspråk 8

9 7. Hvor ofte bruker du Internett til følgende oppgaver? Sett ett kryss på hver linje. Aldri Sjelden Av og til Ofte Svært ofte Hente informasjon om studier/litteratur Laste ned musikk/spill/programvare Lese aviser/blader Lete opp ting som har med hobbyen din å gjøre (reiser, sport osv) 8. Hvor enig er du i de utsagnene om IKT som følger nedenfor? Sett ett kryss på hver linje. Svært uenig Delvis uenig Usikker Delvis enig Svært enig Studenter følger bedre med i timene når de bruker datamaskiner Alle lærere bør ha sin egen hjemmeside IKT er et verdifullt verktøy for å bedre kvaliteten i opplæringen IKT kan hjelpe lærere til å tilpasse seg nivået og tempoet til den enkelte student Bruk av IKT øker studentenes motivasjon IKT gir muligheter for mer prosjektbasert læring Alle lærere bør ha formell kompetanse i IKT (vekttallsgivende kurs) 9

10 9. Hvor viktig er hver av de følgende arbeidsmåter for læring og undervisning etter din mening. Sett ett kryss på hver linje. Ikke viktig Viktig Svært viktig Utvikle studentenes evne til selvstendig læring Ekstra undervisning gis til svake studenter Lære studentene å søke etter informasjon, behandle og presentere informasjon Gruppearbeid med responsgrupper Læreren holder oversikt over studentenes aktiviteter og framskritt Studentene er i stor grad ansvarlige for å kontrollere sin egen læringsprogresjon Studentenes arbeid og læring i timene skjer i deres eget tempo Studentene får større anledning til samarbeidslæring og/eller prosjektbasert læring Studentene er med på å bestemme hvordan de bør vurderes i faget Studentene lærer ved å praktisere selv ( learning by doing ) Deler av skolefagene integreres med hverandre (tverrfaglighet) 10

11 10. Hvor viktig er hver av de følgende arbeidsmåter for læring og undervisning etter din mening? Sett to kryss på hver linje. Gjennom mappemetodikk kan jeg lære av andres arbeider og produksjoner Det er viktig at all produksjon i mappene er lukket for andre studenter Ikke viktig Viktig Svært viktig Det er viktig at enkelte produkter er lukket for andre studenter Det er viktig at alle produksjoner i mappen er åpen for andre studenter Samarbeidslæring er sentralt for min egen læring Studenter refererer til hverandres produksjoner gjennom hypertekst (pekere, linker og bokmerker) e-post egner seg for samarbeidslæring Muntlig samtale i klasserommet egner seg for samarbeidslæring Digital mappemetodikk egner seg for samarbeidslæring 11

12 11. Opplever du at du som student har medvirkning i organiseringen av studiet og læringsprosessene. Sett ett kryss Ingen medvirkning delvis medvirkning mye medvirkning 12. Hvor ofte har dere hatt prosjektarbeid? Sett ett kryss for lite passe for mye 13. Hvor ofte har dere hatt gruppearbeid? Sett ett kryss for lite passe for mye 14. Hvor ofte har dere hatt individuelt arbeid? Sett ett kryss for lite passe for mye 15. Er du fornøyd med den veiledningen du har fått i fagene gjennom året? Sett ett kryss ikke fornøyd fornøyd svært fornøyd 16. Er du fornøyd med IKT- opplæringen / veiledningen du har fått gjennom året? Sett ett kryss ikke fornøyd fornøyd svært fornøyd 12

13 17. Er du fornøyd med det sosiale miljøet i klassen/teamet? Sett ett kryss ikke fornøyd fornøyd svært fornøyd 18. Er du fornøyd med første året av din utdanning? Sett ett kryss ikke fornøyd fornøyd svært fornøyd ANNET: Takk for innsatsen 13

14 Vedlegg 2 Resultater fra spørreskjemaundersøkelse blant 1. klasse allmennlærerutdanningen

15 Resultater fra 1. klasse 2002 Spm. 1 Kjønn: Kvinne Mann Ubesvart Kjønn Frequency Percent Percent Percent 86 76,1 76,8 76, ,0 23,2 100, ,1 100,0 1, ,0 Spm 2 Har du fra før du startet på Eik noen form for utdanning/kurs i IKT/data? Tidligere utdanning kurs i IKT/data Missing ingen opptil 1 dag kortere kurs 5 vt eller mer ubesvart Frequency Percent Percent Percent 68 60,2 62,4 62,4 5 4,4 4,6 67, ,5 27,5 94,5 6 5,3 5,5 100, ,5 100,0 4 3, ,0 Spm 3 Hvordan oppfatter du din egen IKT/data erfaring/kompetanse? er proff middels erfaring liten erfaring Frequency Percent Percent Percent 5 4,4 4,4 4, ,1 61,1 65, ,5 34,5 100, ,0 100,0 15

16 Spm 4 Hvor ofte har du brukt datamaskin i dine studier? av og til, men ikke hver uke 1-2 ganger per uke 3-4 ganger i uka hver dag 5 Frequency Percent Percent 10 8,8 8,8 8, ,6 10,6 19, ,4 27,4 46, ,2 52,2 99,1 1,9,9 100, ,0 100,0 Percent Spm 6 Vurder dine behov for kompetanseheving innenfor IKT. Tall i prosent av 113. forfatterverktøy nyhetsgrupper chat nettsteder internett e-post bildebehandling presentasjonsprog. svært lite behov ganske lite behov usikker ganske stort behov database regneark tekstbehandling svært stort behov windows 0 % 25 % 50 % 75 % 100 % 16

17 Spm 7 Hvor ofte bruker du Internett til følgende oppgaver? Tall i prosent av 113. hobby aviser/blader spill studier aldri sjelden av og til ofte svært ofte 0 % 25 % 50 % 75 % 100 % Spm. 8 Hvor enig er du i utsagnene om IKT som følger nedenfor?. Tall i prosent av 113. Spm.nr Studentene følger bedre med i timene når de bruker datamaskiner Alle lærere bør ha sin egen hjemmeside IKT/data er et verdifullt verktøy for å bedre kvaliteten i opplæringen IKT/data kan hjelpe lærere til å tilpasse seg nivået og tempoet til den enkelte student Bruk av IKT/data øker studentenes motivasjon IKT/data gir muligheter for mer prosjektbasert læring Alle lærere bør ha formell kompetanse i IKT/data Svært uenig Delvis Uenig Usikker Delvis enig Svært enig

18 Spm 9 Hvor viktig er hver av de følgende arbeidsmåter for læring og undervisning etter din mening? Spm.n r Hvor viktig er det å utvikle studentenes evne til selvstendig læring? Hvor viktig er det at ekstraundervisning gis til svake studenter? Hvor viktig er det å lære studentene å søke etter, behandle og presentere informasjon? Hvor viktig er gruppearbeid med responsgrupper? Hvor viktig er det at læreren holder oversikt over studentenes aktiviteter og framskritt? Hvor viktig er det at studentenes arbeid og læring i timene skjer i deres eget tempo? Hvor viktig er det at studentene får større anledning til samarbeidslæring og/eller prosjektbasert læring? Hvor viktig er det at studentene er med på å bestemme hvordan de bør vurderes i faget? Hvor viktig er det at studentene lærer ved å praktisere selv ( learning by doing )? Hvor viktig er det at deler av skolefagene integreres med hverandre? (tverrfaglighet) Ikke viktig Viktig Svært viktig

19 Spm 10 Hvor viktig er hver av de følgende arbeidsmåter for læring og undervisning etter din mening? Spm. nr Gjennom mappemetodikk kan jeg lære av andres arbeider og produksjoner Det er viktig at all produksjon i mappene er lukket for andre studenter Det er viktig av enkelte produkter er lukket for andre studenter Det er viktig at alle produksjoner i mappen er åpen for andre studenter Samarbeidslæring er sentralt for min egen læring Det er viktig at studenter refererer til hverandre gjennom hypertekst e-post egner seg for samarbeidslæring Muntlig samtale i klasserommet egner seg for samarbeidslæring Digital mappemetodikk egner seg for samarbeidslæring Ikke viktig Viktig Svært viktig Spm 11 Opplever du at du som student har medvirkning i organiseringen av undervisningen? Missing ingen medvirkning delvis medvirkning mye medvirkning Ubesvart Frequency Percent Percent Percent 27 23,9 24,1 24, ,7 72,3 96,4 4 3,5 3,6 100, ,1 100,0 1, ,0 19

20 Spm 12 Hvor ofte har dere hatt prosjektarbeid? Missing for lite passe for mye Ubesvart Frequency Percent Percent Percent 1,9,9, ,9 63,1 64, ,4 36,0 100, ,2 100,0 2 1, ,0 Spm 13 Hvor ofte har dere hatt gruppearbeid? Frequency Percent Percent Percent for lite 1,9,9,9 passe 65 57,5 58,0 58,9 for mye 46 40,7 41,1 100, ,1 100,0 Missing ubesvart 1, ,0 Spm 14 Hvor ofte har dere hatt individuelt arbeid? Frequency Percent Percent Percent for lite 57 50,4 50,9 50,9 passe 55 48,7 49,1 100, ,1 100,0 Missing ubesvart 1, ,0 Spm 15 Er du fornøyd med veiledningen du har fått i fagene gjennom året? Missing Ikke fornøyd fornøyd svært fornøyd ubesvart Frequency Percent Percent Percent 47 41,6 42,0 42, ,7 49,1 91,1 10 8,8 8,9 100, ,1 100,0 1, ,0 20

21 Spm 16 Er du fornøyd med IKT opplæringen / veiledningen du har fått gjennom året? Missing Ikke fornøyd fornøyd svært fornøyd ubesvart Frequency Percent Percent Percent 67 59,3 60,4 60, ,4 36,0 96,4 4 3,5 3,6 100, ,2 100,0 2 1, ,0 Spm 17 Er du fornøyd med det sosiale miljøet i klassen/temaet Missing Ikke fornøyd fornøyd svært fornøyd ubesvart Frequency Percent Percent Percent 5 4,4 4,5 4, ,7 41,1 45, ,0 54,5 100, ,1 100,0 1, ,0 Spm 18 Er du fornøyd med første året av din utdanning? Ikke fornøyd fornøyd svært fornøyd Frequency Percent Percent Percent 8 7,1 7,1 7, ,0 69,0 76, ,9 23,9 100, ,0 100,0 21

22 Vedlegg 3. Spørreskjema til førskoleklassen juni

23 Spørreskjema forsøksklassen ved førskolelærerutdanningen vår Kjønn: Sett ett kryss Kvinne Mann 2. Har du fra før du startet på Eik noen form for utdanning/kurs i IKT/data/: Sett ett kryss Ingen Opptil 1 dag Kortere kurs (samlet 2-5 dager) 5-10 vt vt Mer enn 20 vt 3. Har du brukt IKT/data i dine studier tidligere? Sett gjerne flere kryss. Nei, ikke i det hele tatt. Ja, til å skrive hovedoppgave eller skrive semesteroppgaver/ prosjektoppgaver Ja, til å foreta målinger, bearbeide data og framstille resultater Ja, til å hente informasjon fra nettsteder på Internett Ja, til kommunikasjon med studenter og veildere Ja, jeg har brukt databaser som for eksempel biblioteksystemer Ja, jeg har fulgt nettbaserte kurs i mine studier Ja, til ferdighetstrening innenfor fag 4. Hvordan oppfatter du din egen IKT/data erfaring/kompetanse? Sett ett kryss. Er proff Meget erfaring Middels erfaring Liten erfaring Ingen erfaring 5. Har du tilgang til datamaskin hjemme/på hybelen? Sett ett kryss. Nei Ja, jeg har tilgang med Internett Ja, jeg har tilgang uten Internett Jeg har tilgang til datamaskin med Internett når jeg har behov for det. 6. Hvor ofte har du brukt datamaskin i dine studier eller i ditt arbeid det siste året? Sett ett kryss. 23

24 Aldri Av og til, men ikke hver uke 1-2 ganger per uke Hver dag 7. Vurder hvor godt du behersker IKT/data som er nevnt i tabellen nedenfor. Sett ett kryss på hver linje. Svært dårlig Dårlig Usikker Godt Svært godt Windows (eks:filbehandling, Utforsker) Tekstbehandling (eks: Word) Regneark (eks: Excel) Database (eks: Access) Presentasjonsprogrammer ( eks: PowerPoint) Bildebehand.prog. (eks: Paint Shop eller Photoshop) E-post Søke etter informasjon på Internett Lage nettsteder (hjemmesider) Ulike spillprogrammer Chat (shatte på nettet) Nyhetsgrupper Forfatterverktøy i fremmedspråk 24

25 8. Hvor ofte bruker du IKT/data? Sett ett kryss på hver linje. Svært lite Ganske lite Usikker Ganske mye Svært mye Windows (eks:filbehandling, Utforsker) Tekstbehandling (eks: Word) Regneark (eks: Excel) Database (eks: Access) Presentasjonsprogrammer ( eks: PowerPoint) Bildebehand.prog. (eks: Photoshop) E-post Søke etter informasjon på Internett Lage nettsteder (hjemmesider f.eks FrontPage) Ulike spillprogrammer Chat (chatte på nettet) Nyhetsgrupper Forfatterverktøy i fremmedspråk 25

26 9. Vurder dine behov for kompetanseheving innenfor IKT/data i tabellen nedenfor i forhold til de behovene du mener en lærer har. Sett ett kryss på hver linje. Svært lite behov Ganske lite behov Usikker Ganske stort behov Svært stort behov Windows (eks: filbehandling, Utforsker) Tekstbehandling (eks: Word) Regneark (eks: Excel) Database (eks: Access) Presentasjonsprogrammer ( eks: PowerPoint) Bildebehand.prog. (eks: Photoshop) E-post Søke etter informasjon på Internett Lage nettsteder (hjemmesider) Chat (chatte på nettet) Nyhetsgrupper Forfatterverktøy i fremmedspråk 26

27 10. Hvor ofte bruker du Internett til følgende oppgaver? Sett ett kryss på hver linje. Hente informasjon om studier/litteratur Aldri Sjelden Av og til Ofte Svært ofte Søke informasjon på internett og i databaser Lage hjemmesider Snakke med andre på nettet (chat) E-post Laste ned musikk/spill/programvare Lese aviser/blader Lete opp ting som har med hobbyen din å gjøre (reiser, sport osv) 11. Hvor enig er du i de utsagnene om IKT/data som følger nedenfor? Sett ett kryss på hver linje. Svært uenig Delvis uenig Usikker Delvis enig Svært enig Studenter følger bedre med i timene når de bruker datamaskiner Alle lærere bør ha sin egen hjemmeside IKT/data er et verdifullt verktøy for å bedre kvaliteten i opplæringen IKT/data kan hjelpe lærere til å tilpasse seg nivået og tempoet til den enkelte student Bruk av IKT/data øker studentenes motivasjon IKT/data gir muligheter for mer prosjektbasert læring Alle lærere bør ha formell kompetanse i IKT/data (vekttallsgivende kurs) 27

28 12. Her følger noen utsagn om bruk av Internett i utdanningen. Hvor enig er du i disse utsagnene? Sett ett kryss på hver linje. Svært Delvis Usikker Delvis Svært uenig uenig enig enig Internett kan være til stor hjelp i undervisningen Internett kan øke kvaliteten på undervisningen Internett åpner muligheten for at studenten tar mer ansvar for egen læring Det er viktig at studentene lærer hvordan de skal velge ut, vurdere og bruke informasjon som de finner på Internett Internett inneholder mye rstudentant undervisningsmateriale Eventuell kommentarer: 13. Hvor viktig er etter din mening disse målene for å bruke IKT/data i utdanningen? Sett ett kryss på hver linje. Ikke viktig Viktig svært viktig Å dyktiggjøre studentene for framtidig jobb Å bedre studentenes prestasjonsnivå Å fremme at studentene blir mer aktive i læringsprosessen Å gi individuell undervisning Å fremme samarbeidslæring og prosjektbasert læring Å utvikle studentenes uavhengighet og ansvar for egen læring Å gjøre læringsprosessen mer interessant Å tilfredsstille forventninger fra foreldre, og fra samfunnet for øvrig 28

29 14. Hvor viktig er hver av de følgende arbeidsmåter for læring og undervisning etter din mening, og i hvilken grad kan IKT/data bidra til disse aktivitetene? Sett to kryss på hver linje. Viktighet generelt Bidrag fra IKT/data Ikke viktig Viktig Svært viktig Ikke noe bidrag Noe bidrag Utvikle studentenes evne til selvstendig læring Ekstra undervisning gis til svake studenter Lære studentene å søke etter informasjon, behandle og presentere informasjon Oppøving av ferdigheter Læreren holder oversikt over studentenes aktiviteter og framskritt Studentene er i stor grad ansvarlige for å kontrollere sin egen læringsprogresjon Studentenes arbeid og læring i timene skjer i deres eget tempo Studentene får større anledning til samarbeidslæring og/eller prosjektbasert læring Studentene er med på å bestemme hvordan de bør vurderes i faget Studentene lærer ved å praktisere selv ( learning by doing ) Deler av skolefagene intergreres med hverandre (tverrfaglighet) Stort bidrag 29

30 15. Opplever du at du som student har medvirkning i organiseringen av undervisningen. Sett ett kryss Ingen medvirkning delvis medvirkning mye medvirkning 16. Hvor ofte har dere hatt prosjektarbeid? Sett ett kryss for lite passe for mye 17. Hvor ofte har dere hatt samarbeidslæring? Sett ett kryss for lite passe for mye 18. Er du fornøyd med mappevurdering som eksamensform? Sett ett kryss ikke fornøyd fornøyd svært fornøyd 19. Er du fornøyd med siste året av din utdanning? Sett ett kryss ikke fornøyd fornøyd svært fornøyd 20. Er du fornøyd med førskolelærerutdannelsen du har tatt ved Høgskolen i Vestfold? Sett ett kryss ikke fornøyd fornøyd svært fornøyd Ytterligere kommentarer: 30

31 Takk for innsatsen Hilsen Mattias 31

32 Vedlegg 4. Resultater fra spørreskjemaundersøkelse blant førskolelærerstudentene

33 Tabell 1 Kjønn Kvinne Kjønn Frequency Percent Percent Percent ,0 100,0 100,0 Kommentar: Klassen utgjorde 17 kvinner og 2 menn. Av disse har 13 studenter besvart skjemaet. Tabell 2 Har du fra før du startet på Eik noen form for utdanning/kurs i IKT/data? Tidligere utdanning kurs i IKT/data ingen opptil 1 dag kortere kurs 5-10 vt Frequency Percent Percent Percent 8 61,5 61,5 61,5 1 7,7 7,7 69,2 3 23,1 23,1 92,3 1 7,7 7,7 100, ,0 100,0 Tabell 3 Har du brukt IKT/data i dine studier tidligere? Har ikke brukt IKT/data i studier tidligere Har brukt IKT/data til hovedoppgave med mer Har brukt IKT/data til målinger, bearbeide data med mer Har brukt IKT/data til å hente informasjon fra nettsteder Har brukt IKT/data til kommunikasjon med studenter og veiledere Har brukt databaser Har fulgt nettbaserte kurs Har brukt IKT/data til ferdighetstrening innenfor fag 6 stk 7 stk 1 stk 4 stk 1 stk 0 stk 0 stk 0 stk Kommentar: Her har det vært mulig å krysse av for flere alternativer. Tabell 4 Hvordan oppfatter du din egen IKT/data erfaring/kompetanse? 33

34 Hvordan oppfatter du din egen IKT/data erfaring/kompetanse? middels erfaring liten erfaring Frequency Percent Percent Percent 11 84,6 84,6 84,6 2 15,4 15,4 100, ,0 100,0 Kommentar: Ingen har svart Er proff eller meget erfaring. Tabell 5 Har du tilgang til datamaskin hjemme/på hybelen? Har du tilgang til datamaskin hjemme/på hybelen? har tilgang til datamaskin med internett har tilgang til datamaskin uten internett Frequency Percent Percent 9 69,2 69,2 69,2 4 30,8 30,8 100, ,0 100,0 Percent Kommentar: Ingen har svart at de har tilgang til datamaskin med Internett når de har behov for det. Tabell 6 Hvor ofte har du brukt datamaskin i studier eller arbeid siste år? Hvor ofte har du brukt datamaskin i studier eller arbeid siste år? hver dag Frequency Percent Percent Percent ,0 100,0 100,0 Kommentar: Ingen har svart aldri, av og til, men ikke hver uke, 1-2 ganger per uke Tabell 7 Vurder hvor godt du behersker IKT/data som er nevnt i tabellen nedenfor. 34

35 Svært Dårlig Usikker Godt Svært godt dårlig Windows (eks: filbehandling, Utforsker Tekstbehandling (eks. Word) Regneark (eks. Excel) Database (eks. Access) Presentasjonsprogrammer (eks. PowerPoint) Bildebehandlingsprogrammer (eks. Paint Shop eller Photoshop) E-post Søke etter informasjon på nettet Lage nettsteder (hjemmesider) Ulike spillprogrammer Chat Nyhetsgrupper Forfatterverktøy i fremmedspråk

36 Tabell. 8 Hvor ofte bruker du IKT/data? Svært lite Ganske lite Usikker Ganske mye Svært mye Windows (eks: filbehandling, Utforsker Tekstbehandling (eks. Word) Regneark (eks. Excel) Database (eks. Access) Presentasjonsprogrammer (eks. PowerPoint) Bildebehandlingsprogrammer (eks. Paint Shop eller Photoshop) E-post Søke etter informasjon på nettet Lage nettsteder (hjemmesider) Ulike spillprogrammer Chat Nyhetsgrupper Forfatterverktøy i fremmedspråk Tabell 9. Vurder dine behov for kompetanseheving innenfor IKT/data i tabellen nedenfor i forholdt til de behovene du mener en lærer har. Svært lite behov Ganske lite behov Usikker Ganske stort behov Svært stort behov Windows (eks: filbehandling, Utforsker Tekstbehandling (eks. Word) Regneark (eks. Excel) Database (eks. Access) Presentasjonsprogrammer (eks. PowerPoint) Bildebehandlingsprogrammer (eks. Paint Shop eller Photoshop) E-post Søke etter informasjon på nettet Lage nettsteder (hjemmesider) Chat Nyhetsgrupper Forfatterverktøy i fremmedspråk