Signatur: Distribusjonsliste. Ajourføring

Transkript

1 YM- PLAN FOR E6 VINDÅSLIENE KORPORALSBRUA UTARBEIDELSE OG GODKJENNING AV YM-PLAN Hensikten med YM-planen er å ivareta sektormyndighetens krav i byggefasen. Planen tar for seg temaene støy og støv, rystelser, forurensning av jord og vann, naturmiljø, kulturmiljø, energiforbruk, dyrkamark og materialer og avfallshåndtering. Prosjekt/kontrakt: Utarbeidet av: Byggeplan - E6 Vindåsliene Sokndal Aslaug T. Nastad, Sweco Norge AS Tiltakets største miljøutfordringer er knyttet til nærheten til vernet vassdrag og nasjonalt laksevassdrag og faren for forringelse av verneverdiene i og langs vassdraget. Det legges derfor stor vekt på ivaretakelse og eventuelt reetablering av elvesubstrat og kantvegetasjon. Ivaretagelse av dyrkamark/beite er en annet viktig miljøutfordring i prosjektet. Tiltakene for å ivareta miljøinteresser og naturressurser skal detaljeres videre under arbeidet med byggeplanen og revideres ved behov. Kontroll av miljømessig kvalitet vil utføres og dokumenteres i henhold til kravene i SVV Håndbok R760, kap , og Dette innebærer: - Byggherren skal utpeke en miljøansvarlig i egen organisasjon. Vedkommende skal påse at byggherrens miljøkrav og -mål blir fulgt opp. - Prosjekterende skal ha en miljøansvarlig i egen prosjektorganisasjon. Vedkommende skal påse at miljøkrav og -mål satt i miljøplan blir fulgt opp. - Entreprenøren, herunder alle underentreprenører, skal utpeke en miljøansvarlig i egen prosjektorganisasjon. Vedkommende skal påse at miljøkrav og -mål satt i miljøplanen blir fulgt opp, og rapportere til miljøansvarlig hos byggherre. Dato: 23. oktober 2015 Godkjent av: Signatur: DISTRIBUSJON OG AJOURFØRING AV YM-PLAN Byggherren har ansvar for ajourføring, komplettering og distribusjon av YM-plan. Alle parter involvert i prosjektet har plikt til å følge planen og melde fra om forhold som ikke er i overensstemmelse med planen, eller som bør behandles og innlemmes i planen. Distribusjonsliste Statusrapportering iht. krav, mål og tiltak i miljøplanen skal skje fortløpende til miljøansvarlig hos byggherre. Ytre miljø skal være tema på alle byggemøter og vernerunder. Navn Firma/kontor/seksjon mv Ajourføring Dato Beskrivelse av endring Utarbeidet av: Godkjent av: 1 2

2 Støy og støv Støy fra ny Soknedalsbru til boliger vest for brua (i Soknedal sentrum). Støv- og støyproblemer kan gi søvnforstyrrelser og andre helseplager. T-1442/2012 retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging. Forurensningsforskriften Grenseverdier for støv. Permanente løsninger og tiltak: Entreprenør skal bygge en 2,0 meter høy støyvoll på vestsiden av ny E6 rett sør for Sokndalsbrua etableres. byggherrens Hvis støv forårsaker problemer for boliger eller andre berørte parter, skal det foretas renhold og støvdemping på anleggsområdet slik at prosjektet ikke overskrider grenseverdiene for støv (PM10) gitt i forurensningsforskriften. T-1442 angir forslag til grenser for støy i anleggsperioden. Midtre Gauldal kommune har valgt å følge disse. Det er krav til ekvivalent støynivå utenfor rom med støyfølsomme bruksformål (LpAeq 65/60/45 db (dagtid/kveld og helg/natt). Ved anleggsperioder som overstiger 6 uker, skjerpes støygrensene for dag og kveld med hhv 3 db for arbeider inntil 6 måneder og 5 db for arbeider over 6 måneder. Tilsvarende er det krav til innendørs støynivå fra anleggsarbeidene. T-1442 har forslag til avbøtende tiltak der det ikke er mulig å overholde støygrensene. Beboere må informeres om anleggsarbeidene på forhånd, og spesielt støyende aktiviteter som sprengning, spunting/pæling, alt arbeid på kveld eller natt og alt arbeid med boring eller pigging bør varsles separat og seinest en uke før arbeidet starter. Kontroll av miljømessig kvalitet skal utføres og dokumenteres i henhold til kravene i SVV håndbok R760 (Styring av vegprosjekter), kap , og Lokal skjerming og evt. tilleggsisolering av gårdsbruk med gnr/bnr 82/14 og 82/28, samt bolig 82/28 og 82/30. Lokale tiltak i form av tilleggsisolering/skifte av vinduer bør også utredes/vurderes for gnr/bnr 132/14, 132/1 og 132/2, samt gnr/bnr 132/22, 82/1/7, 82/35 og 82/43. Ved Estenstadbakken sør for Korporalsbru (delstrekning 2) må bolighuset på gårdsbruk med gnr/bnr 72/14 samt eiendom 72/16 vurderes for evt. tilleggsisolering. Støyovervåkning kan vurderes i forbindelse med tunnelarbeider. byggemøter og vernerunder 3

3 Rystelser Rystelser kan gi skader på bygninger og tekniske installasjoner. NS 8141:2001 Vibrasjoner og støt, Måling av svingehastighet og beregning av veiledende grenseverdier for å unngå skade på byggverk. SVV håndbok R760 - Styring av vegprosjekter. Permanente løsninger og tiltak: byggherrens Bygninger og andre konstruksjoner som kan tenkes å bli påvirket av grunnarbeidet, skal besiktiges og fotodokumenteres både før og etter sprengningsarbeid. Det er anbefalt at besiktigelse for byggverk fundamentert på berg skal skje innenfor 50 m fra sprengningsstedet og byggverk fundamentert på løsmasse innenfor 100 m fra sprengningsstedet. Det skal plasseres rystelsesmålere på boliger og på ømfintlige bygg/konstruksjoner i en radius på 50 m (fundamentert på berg) / 100 m (fundamentert på løsmasse) fra sprengningspunkt. Målere festes til fundamentet eller til bærende konstruksjoner nær fundamentet. Måleutstyret skal monteres og aktiveres før sprengningsarbeidet starter. Rystelser skal måles kontinuerlig under hele perioden mens sprengningsarbeid pågår. Sprengningsarbeidet skal planlegges slik at de beregnede grenseverdier i henhold til NS 8141:2001, ikke overskrides ved noen salve. Entreprenøren skal holde relevante beboere løpende orientert om sprengning og annen støyende aktivitet. Kontroll av miljømessig kvalitet skal utføres og dokumenteres i henhold til kravene i SVV håndbok R760 (Styring av vegprosjekter), kap , og Tilstand på utsatte bygg og konstruksjoner er ikke dokumentert. byggemøter og vernerunder 4

4 Forurensning av jord og vann Beskytte elvene Ila og Sokna mot forurensning. Unngå utslipp fra anleggsområder, f.eks. tunnelvann, uhellsutslipp av drivstoff/olje, vann fra verkstedområder osv. Redusere sannsynlighet for at utfylling og deponering av masser medfører frigjøring av forurensende stoffer til resipient. Riktig håndtering av forurensede masser i anleggsfasen. Forurensingsloven Søknad om konsesjon for utslipp fra deponi og tunneldrift. Forurensede masser reguleres av forurensingsloven og forskrift utarbeidet av Miljødirektoratet (TA Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn). Midlertidig anlegg- og riggområde Olje, kjemikalier og andre forurensende stoffer skal oppbevares utilgjengelig for uvedkommende (i en container e.l.) og skal være sikret for å hindre avrenning og forurensning i grunnen. Det skal etableres rutiner og tiltak som hindrer forurensning i grunnen. Etter avsluttet anlegg opphører midlertidig reguleringsformål, og områdene skal ryddes, istandsettes og tilbakeføres til det formål som er angitt i planen. Forurenset grunn eget foreligger. Permanente løsninger og tiltak: Entreprenøren skal bygge, drive og vedlikeholde to komplette renseanlegg for prosessvann fra tunneldrivingen, ett ved Soknedal og ett ved Korporalsbrua Entreprenør skal etablere komplett og forskriftmessig system for lagring og håndtering av oljeprodukter på hvert riggområde. Absorbent skal finnes i hver anleggsmaskin og oljelenser skal alltid være tilgjengelig der arbeidene foregår nær vann og vassdrag. All håndtering av prosessvann fra anleggsdriften skal følge anbefalinger og prinsipper i: Norsk forening for fjellsprengningsteknikk. 2009: Behandling og utslipp av driftsvann fra tunnelanlegg. Teknisk rapport 09. Påfylling av drivstoff til anleggsmaskinene skal skje med overfyllingsvern og på godkjent sted. Dersom det under anleggsarbeidet blir avdekket forurenset grunn, skal arbeidet stoppes umiddelbart og ansvarlig forurensningsmyndighet varsles. Innenfor rigg- og deponiområder kan det deponeres/ mellomlagres masser for senere bruk i veganlegget. Midlertidig lagring av masser i tilstandsklasse 2-3 kan lagres uten tett dekke. Tiltak mot støvflukt må vurderes mht. grenseverdier for støv. Ved lagring av masser i tilstandsklasse 4 skal massene legges på duk og dekkes over for å hindre utskylling og avrenning. Masser med høyere tilstandsklasse enn 4 skal transporteres og deponeres ved Norsk Gjenvinnings anlegg ved Hauka. Resultater fra prøvetaking av forurenset grunn er ikke ferdig analysert og vurdert pr. august Prøvene skal analyseres i henhold til NS (Jordkvalitet, Prøvetaking, del 5: Veiledning for fremgangsmåte for undersøkelse av grunnforurensning på urbane og industrielle lokaliteter) og resultatene skal vurderes etter Miljødirektoratets veileder TA-2553/2009 "Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn". Utslippstillatelse for tunnelvann og evt. fra deponiområder er ikke gitt. Det skal tas tre vannprøver (kjemisk vannkvalitet) i tre fjellbrønner for drikkevann før anleggsstart. Prøvetaking i henhold til fysikalsk-kjemiske parametere i tabell 2 i NS3056:2012, med unntak av radon og hardhet. Prøvene tas ved: - Larshus (ca. 170 m fra ny E6) -Sørbakken (ca. 140 m fra ny E6). - Hovsmoen stadion (ca. 300 m vest for tunneltraseen) 5

5 byggherrens Kontroll av miljømessig kvalitet skal utføres og dokumenteres i henhold til kravene i SVV håndbok R760 (Styring av vegprosjekter), kap , og byggemøter og vernerunder. Landskapsbilde Integrere vei og deponiområde i landskapet samtidig som landskapets særpreg beholdes. Minimere terrenginngrep. Utfordring å få til visuelt god utforming ved tunnelpåhugg, massedeponi, fyllinger og skjæringer. Veianlegget vil få nærføring til vassdrag. Tilfredsstillende revegetering av berørte inngrepsområder langs elvebredden. Nasjonal transportplan Bidra til at hele reisekjeder blir universelt utformet. Arealer med terrenginngrep skal revegeteres og tilpasses omgivelsene. Dette utføres innen 1 år etter av veganlegget ferdigstilles. Veganlegget skal ha en, landskapsmessig tilpassing. Skråninger skal slakes ut ved flatt terreng. Bratte skjæringer og fyllinger slakes ut ved topp/ bunn og får en myk overgang. Formingsveileder Gir føringer for landskapstilpasning. Permanente løsninger og tiltak: Rigg- og anleggsområder, foruten de permanente konstruksjonene, skal tilbakeføres til naturlig stand i den grad det er mulig. For å hindre unødig skade på terreng, skal anleggsgrense og områder som skal bevares spesielt sikres med alpingjerde. Entreprenøren skal holde riggområdene ryddige. Alle riggområder skal så langt det er mulig tilbakeføres til førtilstand om ikke annet er avtalt med byggherre. Kontroll av miljømessig kvalitet skal utføres og dokumenteres i henhold til kravene i SVV håndbok R760 (Styring av vegprosjekter), kap , og Arealene som skal tilbakeføres er vist på tegningene O og riggog marksikringsplan Z Anleggsgrense vist på rigg- og marksikringsplan Z Før opparbeiding av vegutbyggingstiltakene skal det utarbeides landskapsplan. Denne skal godkjennes av kommunen. byggemøter og vernerunder. O-tegninger Z-tegninger (rigg- og marksikringsplaner) byggherrens 6

6 Nærmiljø og friluftsliv Sikre tilgjengelighet til Sokna for fiskere og andre brukergrupper. Langs Sokna skal elvekanten med vegetasjon bevares i størst mulig grad. O-tegninger Z-tegninger (rigg- og marksikringsplaner) med prinsipper for ivaretakelse av tilgjengelighet for fiskere og andre brukergrupper. Permanente løsninger og tiltak: Det skal sikres atkomstmuligheter til elva på sti under Sokndalsbrua Anleggsområdet skal sikres med alpingjerde for å unngå skader på mennesker og husdyr. Entreprenør har ansvar for vedlikehold av gjerde. Kontroll av miljømessig kvalitet skal utføres og dokumenteres i henhold til kravene i SVV håndbok R760 (Styring av vegprosjekter), kap , og byggemøter og vernerunder byggherrens 7

7 Naturmiljø Ivareta eksisterende elvekantvegetasjon i den grad det er mulig og sikre naturlig revegetering. Ivareta verdiene knyttet til vassdragsnatur og fisk (Sokna og Ila inngår i Gaulavassdraget som er vernet og nasjonalt laksevassdrag). Unngå spredning av uønskede arter til elvekantvegetasjon og andre områder. 8 Naturmangfoldloven 6: Aktsomhetsplikt i forhold til naturmangfoldet. Krav til å opptre aktsomt og gjøre det som er rimelig for å unngå skade på naturmangfoldet. 8-12: Krav til vurdering av kunnskapsgrunnlaget, føre-varprinsippet og vurdering av samlet belastning. Det skal tas hensyn til forsvarlige driftsmetoder, teknikker og lokaliseringer. Lakse- og innlandsfiskeloven Når det treffes vedtak eller gjennomføres tiltak som kan påvirke laksens levevilkår, skal de særskilte hensyn som følger av Stortingets vedtak om nasjonale laksevassdrag og nasjonale laksefjorder legges til grunn. I disse områdene skal laksen sikres en særlig beskyttelse mot skadelige inngrep. Rikspolitiske retningslinjer for verna vassdrag (RPR-VV) -unngå inngrep som reduserer verdien for landskapsbilde, naturvern, friluftsliv, vilt, fisk, kulturminner og kulturmiljø, Nasjonal transportplan Bidra til å redusere tapet av biologisk mangfold -Skånsom anleggsdrift og renseløsninger ift. vannmiljø -Vannets frie gang skal opprettholdes og avbøtende tiltak utformes i tråd med dette. Norsk svarteliste for fremmede arter 2012 Regional plan mot fremmede skadelige arter (Statens vegvesen, Region Midt) «Virksomhet i regi av Statens vegvesen skal ikke føre til at fremmede skadelige arter forringer det biologiske mangfoldet» «Kantvegetasjon langs bekker og vassdrag skal bevares så langt som det Permanente løsninger og tiltak: Brupilarene plasseres parallelt med elv. Bekjempelse av svartelistearter. Revegetering av elvekanter Vegetasjonsdekket fra elvekantskogen skal tas vare Revegetering av elvekanter på og mellomlagres separat fra andre masser. Metode for revegetering er beskrevet i Topplaget skal ha en tykkelse på minst 20 cm. Småtrær (gråor) fra elvekantskog som fjernes skal planbeskrivelse lagres til bruk i revegetering. Områder hvor skogen skades eller fjernes i anleggsperioden skal revegeteres ved bruk av mellomlagrede jordmasser og småtrær Småtrær plantes tilfeldig ut med 3-4 m mellomrom på områdene som skal revegeteres. Som hovedregel skal ferdig utbygde arealer revegeteres fortløpende. byggherrens Fisk og vassdrag På arealer hvor det skal foregå anleggsarbeid i elveleiet, må elvebunnen måles inn før anleggsarbeidet starter. Dette for senere å reetablere terreng og elvebunn av hensyn til fisk og andre ferskvannsorganismer. Revegetering av elvekanter Vegetasjon som skal bevares, skal sikres med alpingjerde. Det må ikke brukes masser som kan inneholde fremmede arter (deriblant svartelistearter) eller masser fra forurenset grunn ved revegetering. Svartelistearter (fremmede, skadelige arter) Jordmasser fra lokalitet med uønskede arter ved Sokndal sentrum (jf. rigg- og marksikringsplan) skal ikke graves i, flyttes eller benyttes i anlegget for øvrig. Fisk og vassdrag Det skal ikke gjennomføres gravearbeid i elva i gyteperioden mellom 25. september og 10. november. Arbeid i elvene skal utføres ved lav vannføring, og fortrinnsvis 15. juni september dersom lav vannføring i perioden. Ved alt arbeid i elva skal det benyttes siltgardin for å begrense spredning av partikler til vassdraget. Kontroll av miljømessig kvalitet skal utføres og dokumenteres i henhold til kravene i SVV håndbok R760 (Styring av vegprosjekter), kap , og Fisk og vassdrag Foreliggende fotodokumentasjon og kartlegging av bunnforhold gjort i forhold til fisk skal benyttes ved reetablering av elvebunnen (vedlagt reguleringsplanen) Svartelistearter (fremmede, skadelige arter) Det skal lages en egen instruks for bekjempelse av lupiner og parkslirekne jf. tiltaksark B, D og E i byggemøter og vernerunder

8 er mulig. Områder med eventuelle skader på vegetasjonen i anleggsperioden skal revegeteres. Ved inngrep i elven skal det tas hensyn til vanndekt areal og naturlig helling. Elvebunnens kvalitet med tanke på bredde og variert, naturlig substrat skal bevares så langt det lar seg gjøre. Direktoratet for naturforvaltnings Håndbok «Slipp fisken fram!» skal legges til grunn for gjennomføring av inngrep og tiltak i vassdraget.» planbeskrivelse Naturmiljørapport O-tegninger Z-tegninger (rigg- og marksikringsplaner) 9

9 Kulturmiljø Problemstillinger hovedsakelig knyttet til parsell 2: Soknedal kirke kan indirekte bli berørt av rystelser og setninger som følge av tunneldriving (liten sannsynlighet). Kulturminneloven Det skal ikke iverksettes fysiske tiltak innenfor planområdet før de er klarert i forhold til automatisk fredede kulturminner. Skulle det under arbeid i marken komme fram gjenstander eller andre levninger som viser eldre aktivitet i området, må arbeidet stanses og melding sendes kulturminnevernet Sør- Trøndelag fylkeskommune omgående, jf. Lov av 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner (kulturminneloven) ved 8 annet ledd. prosjektgrunnlag Permanente løsninger og tiltak: byggherrens Entreprenør skal sammen med kulturminneforvaltningen i Sør-Trøndelag fylkeskommune innarbeide varslingsrutiner for uventede funn av automatisk fredede kulturminner. Eventuelle funn av ukjente kulturminner skal sikres og ivaretas på en forsvarlig måte. Entreprenøren plikter å godta eventuelle pålegg fra kulturminnemyndighetene. Kontroll av miljømessig kvalitet skal utføres og dokumenteres i henhold til kravene i SVV håndbok R760 (Styring av vegprosjekter), kap , og Det må forebygges at Sokndal kirke blir utsatt for rystelser som kan medføre skade under tunneldrivingen. Det gjelder også SEFRAK-byggene på Hov. Nyere tids kulturminner innenfor og ved anlegget skal ivaretas på best mulig måte og ikke påføres unødige skader. byggemøter og vernerunder 10

10 Naturressurser landbruk Bygging av ny E6 med lokalvegnett, rigg og anleggsområder medfører noe tap av matjord og midlertidig flytting av matjord. Nasjonal transportplan Begrense inngrep i dyrket mark. Ved omdisponering av massene skal matjord spesielt ivaretas og brukes om til jordbruksformål. Matjorda må kontrolleres av lokal landbruksmyndighet. Massedeponi ved Ila og Sokna skal tilbakeføres til landbruksformål. Permanente løsninger og tiltak: Massedeponi på dyrkamark mellom Ila og Sokna skal arronderes og tilbakeføres til landbruksformål Arealer regulert til landbruksformål skal tilbakeføres til dette. Tykkelse på topplag (matjord) og B-sjikt skal kartlegges før anleggsstart. Topplaget tas av og lagres for seg. Det må ikke blandes med underliggende jord med mindre moldinnhold. Underliggende lag (B-sjikt) legges tilbake i samme dybde. B-sjiktet skal ikke blandes med jord fra dypereliggende jordlag uten særlig struktur. Transport på dyrket mark skal holdes på et minimum. Beltegående gravemaskin skal benyttes ved tilbakelegging av matjord for å minimere spordekning og komprimeringsskader. Matjorden skal lagres slik at den dreneres for vann. Matjord som blir liggende mer enn to måneder i vekstsesongen skal legges i løse hauger eller ranker med maksimalt 2 m høyde. Det må ikke benyttes jordmasser fra lokaliteter med svartelistearter eller forurenset grunn. byggherrens Kontroll av miljømessig kvalitet skal utføres og dokumenteres i henhold til kravene i SVV håndbok R760 (Styring av vegprosjekter), kap , og Arealer for landbruksformål vist på O- tegninger Z-tegninger (rigg- og markssikringsplaner) Anleggsarbeider og mellomlagring på fulldyrka jord skal ikke foregå i vekstsesongen uten at dette er avtalt med grunneier. byggemøter og vernerunder 11