Fiskeri oversikt for uken som endte 6. februar 195 4

Transkript

1 Ugif av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis, er ettertrykk fra Fiskets Gang tiatt. 40. årg. Bergen, Torsdag 11. februar 1954 Nr. 6 A bonn em e nt kr pr. år tegnes ved ae postanstater og på Fiskeridirektørens kontor. Utandet: Ti Danmark, Sverige og Isand kr , eers kr pr. år. Annonsepris: Pristariff fåes ved henvendese ti Fiskeridirektørens kontor. Fiskets Gang s teefoner 16932, Postgiro nr Teegramadresse:.FiskenyttH. Fiskeri oversikt for uken som endte 6. februar Værforhodene i uken som endte 6. februar var ikke tinærmesesvis så gode, som uken før, og samtige fiskerier be ende hetnmet. Ukefangsten under storsidfisket be den have av foregående ukes. I NordNorge be fet og småsidfiskt"t forhodsvis ennå mindre. Østpå fortsetter brisingfisket med fytetrå og snurpenot. Torsk og skreifiskeriene be ende værhemmet. Især var fisket i Finnmark sterkt merket av været. Troms har hitti et noe bedre skreifiske enn samtidig i fjor, Vesteråen og Yttersiden omtrent på høyde med fjoråret og Lofoten et noe bedre fiske. På grunn av de svake resutater i Finnmark iår igger det samete skreifiske tibake for fjorårets samtidige. Rusefisket etter torsk utviker seg på tifredsstiende måte. Kystfiskeriene fra Møre og Romsda sørover var i uken devis gode. På sørandet be det fisket meget reker. S torsicj is het: Det var en de ruskevær i uken og dette he1nn1et fisket en de. Det foregikk ved sutten av uken fiske fra fetet ved Storbåen på Nordmøre i nord ti Sotterøyfetet i Sunnhordand i sør, men tyngden av fisket og tyngden av brukene var samet på strekningen ForøAesund. Ukefangsten kom opp i h1not h uken før. Snurpe og garnfisket var bra, 1nens andnotfisket fortsatt er bagatehnessig. Totafangsten utgjør pr. 7. februar i at h sammenignet med h den 8. februar i fjor og h sa1n1ne dato i Etter 19 fiskedager, som hitti har forøpt, var det i fjor fisket h, og da var fjorårets storsidfiske avsuttet. Av årets fangst er h fisket med snurpenot, h 1ned garn og h med andnot. Av fangsten er h iset for eksport eer frosset, h satet, h anvendt ti hern1etikk, h ti sidoje og 111e, h ti agn og h ti fersk innenandsbruk. Suttaet for ising av storsid i fjor var h, sating h, sidoje og me h. Det er gode utsikter for fisket forutsatt godt vær. Fet og småsicfishet: Været a hindringer i veien for driften i sjste uke, 1nen det fren1hodes fra Harstad, at utsiktene fortsatt er gode. Ukefangsten for NordNorge kom opp i 36 ~320 h mot h uken før. Av kvantumet be 8480 h tatt i Finn1nark, derav på Kobbefjord 500, Repparfjord 3600, Lerrisfjord 3250, Korsfjord, Ata 780, Langfjord 750 h. Trmns hadde 4210 h spredt over en rekke av fykets distrikter. Nordand hadde h i ukefangst, derav 2200 h på Eidsfjord og h på Tysfjord. Lenger sør foregikk det ikke noe fet og snåsidfiske. 67

2 Nr. 6, I. februar Brisingfisket: Fra Fredrikstad oppyses det at brisingutbyttet i forøpne uke utgjorde 3282 skjepper, som be eksportert ti Tyskand. Da markedets avtaksevne er begrenset er det foretatt en fangstrasjonering. Torske og skrei fiskeriene: Finnmark hadde meget uvær i uken som gikk og fangstutbyttet på i at bare 615 mot 1339 uken før. Av fangsten utgjorde torsk 377, og i at er det herav oppfisket not 3917 i fjor. Av torsken er det hengt 473, satet 926, iset etc. 995, prod h damptran, satet av rogn 83 og iset 93 h. Av fiskefangsten for øvrig i fyket i uken nevnes 197 hyse (iset 125, _ hengt 17, fietering 54 ), 13,5 brosme, 9,1 kveite, 1,2 fyndre, 2,2 steinbit, 16,7 uer. Troms: Det var 1ne0111 og 6 hee sjøværsdager og derti noen devise sjøværsdager i ae distrikter. Linefisket synes å gi forhodsvis jevnt, ti des bta utbytte, 111ens garnfangstene undet and et mindte, 1nen sett ikke dårige. Ukefangsten for Berg og Torsken be 206, Hiesøy 75, 'Tron1søysund 134, Tromsø by 90, KaTsøy 16 og Skjervøy 12 tis 'I at er det fisket 1653 (mot 1134 i fjor), hvorav hengt 117, satet 792, iset etc. 744, produsert 808 h damptran, satet 64 og iset 442 h rogn. VesteråenYttersiden: Værforhodene var 0111trent s0111 i Trm11s. Fisket var ujevnt best på de ytre fetene. Andøya hadde ukefangst på 81, Nyksund 72, BØ 65, Borge på Yttersiden 81 og Gimsøy 16, tis Fiskevekten er som i Tron1s , everhodighet ed tranprosent Samet fangst for Yttersiden er 116 og for Vesteråen 947 tis. 063 (111ot 1193 i fjor), hvorav hengt 190, satet 344, iset etc. 529, produsert 685 h da111ptran, satet 81 (derav sukkers. 43) h rogn, iset etc. 411 h. Lofotfisket: Det har foregått itt fiske over he Lofoten, men noen tyngde har det ennå ikke vært over det. I de siste dagene av uken be det registrert noe større forekomster 111ed ekkoodd både for Kjeøy og Henningsvær. I fisket detok båter hvorav med 68 garn 156, ine juksa 426 mot i fjor 1546 båter, derav 1116 juksabåter. Redskapskassene har hitti fisket henhodsvis 314, 537 og 76 tis. 927 mot 789 i fjor sa111tidig. Av fisken er det hengt 188, satet 419, iset etc. 320, prod. 417 h damptran, tungsatet av rogn 78, sukkers. 144, iset 185, frosset 70 og hermetisert 151 h. Det var fremmøtt 140 kjøpere stasjonert på and, 4 kjøpefartøyer og var i drift 31 trandamperie:. Fisken veide kg pr. 100 stk., everhodigheten var og tranprosenten 55. Lenger sør er det for HegeandSaten fisket 24 skrei (i fjor 13) og for Niøre og R01nsda 31 (i fjor 277). I sistnevnte distrikt detar det nå 172 båter med 363 n1ann. Landets totafangst av skrei utgjør not 7323 i fjor og i 1952 samtidig. I år er det hengt 974, satet 2481 og iset etc. 2637, produsert 3217 h dan1ptran, satet av rogn 450, iset etc h mot i fjor henhodsvis: Rusefisket: Fra Levendefiskagets distrikt be det i uken transportert ti Trondhei og ti Bergen 30 ev. torsk. Det oppyses at to fartøyer innastes for Oso med ankomst i uken februar. Bergen mottok dessuten fra Hordaand 3,8 ev. torsk og 2,2 annen ev. fisk. Kyst og banhfisket: Niøre og Romsda 111eder 0111 fangstøkning på 291, derav s ånedmeding for Herøy 117. Av fisken nevnes 63 torsk, 139 sei, 19 hyse, 51 pigghå. Sogn og Fjordane: MåØy og 0111egn hadde ukefangst på 327, hvorav 312 pigghå, 3 torsk, 4 ange, 6 brosme og 2 hyse. Hordaand hadde ukefangst på 55, hvorav 40 pigghå. Rogaand: Ukefangsten utgjorde 55, mest torsk, ange og hyse. Shagerakhysten: Det var bra fiske 1ned ukefangst på 50 fisk, mest hyse tatt på iner. Fortsettes side 80.

3 ~ Rapport nr. 1 om skrei og oddetorskfisket pr. 6f Nr februar Distrikt f innmarkvinterfiske T L ofotens opps.d... ofoten forøvrig.. \ ester åen... J eigeandsaten... L V H N s M roms... ordtrøndeag.. ør Trøndeag... øre og Romsda. Tis ~ Kg fisk pr. 100 stk. fisk h ever søyd Ukefangst Tran Anprota fiskesent ta fark. mann An ) Anvendese Lever Rogn Tota Damp ti fangst Hengt Satet Fersk tran fross. annen Satet Fersk m.m. h. h. h. h. tran )222 3 ) ~)81 5 ) ) År Finnmark Vinterf. Vårf. Troms Lofotens opps.d. Sammenikning med tidigere år. Tonn søyd torsk Anvendese torsk Lofoten Hege Møre Fersk forøvdg and Nord Sør og Tis. og Vester Saten Romsda fross. Trønde. Trønde. Hengt Satet og åen 1954 ti 6 / ! / / / / / / / / i stk Anvendese biprodukter... ~~::e ~::e s ~ 1< <I. b./)1 ~ ~ År gb::c to~ P..C: <I.~~ o <I. o+> cd cd :> ~ cd ~;±:! ~.~ <I. o A_Jj ~ro_jj ro (fj ~.f.f ~... Lofoten ~::e ~::e Kg fisk j ~& 100 stk. <I.~ Pt..Q ~~ (fj (fj s~ b./)1 (fj ~ 8 o o <I. ~ ~ cd o cd cd ~~ ~g,.o Detakese søyd pr. h Kjøp Fi'k', ~ j (f)~ ~'+i~ A_Jj fisk veier ever fart. fark. Fiskere ~ ~ bo 1< o (fj ti 6 / / / / / / JO / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / ! / == = = 1 ) Herav 156 garnbåter, 264 inebåter; 426 juksabåter, hvorav i ØstLofoten , VestLofoten , Værøy og Røst Det er fremmøtt 140 andkjøpere; 4 kjøpefartøyer og er i drift 31 trandamperier. 2 ) Herav skarpsatet 78 h, sukkersatet 144 h. 3 ) Herav iset 185 h, frosset 70 h, ti hermetidr 151 h. ~) Herav sukkersatet 43 h. 5) Herav ti hermetikk 7 h. 7 ) Herav ti hermetikk 5 h. 69

4 Mot Nr. 6, i. (ebruar J9S4. Vintersidfisket pr, 7/ Anvendese Eksportert fersk Satet... Hermetikk... Fabrikksid Agn 1 t Fersk innenands... I at Tota pr. 31/1 1/2 h h S13S71 4S S s soo 4 4S7 S77 39S S 11S4 s 349 S S78 2/2 h 1187S S S /2 og I at i 3/2 4/2 S/2 19S3 7/2 pr. 7/2 i ti 8/2 h h h h h h 34 96S 17 29S S S66 12 S S S 3 oss SO s S S 4 23S S S S S S S S S24 F angst1'edskap: Snurpenot... Garn... Landnot SO S4 382 i S S63 3S S S S S5 Svensk fis kerioversikt. Utandet. I «Svenska Yastkustfiskaren»s fiskerioversikt den 25. januar oppyses at det stormfue Veer i jannuar hadde hindret både norcsjøfisket og fisket i Skagerak og Kattegat. De mide sydige og sydvestige vindretningene hadde forvodt vanskeige strømforhod for sidefisket i Skagerak og Kattegat. Fytetråfisket etter sid hadde gitt meget ujevnt utbytte. Det be et par døgns bra fiske nordvest for Hirtshas, hvoretter uvær på ny satte en stopper for driften. Da fisket på ny be gjenopptatt skjedde dette på mer næriggende farvann, nemig ved «Kåan» vest for :Måseskjær, hvor eet på et døgns fiske be tatt kasser, hvorav % bestod i sortering I og :ys i sortering I. Brisingfisket har vært minimat. Dette gjeder i særdeeshet tråfisket. Også for snurpenot har fisket vært smått, men eet var en bedring den 18. og 19. januar, ea eet be tatt 4000 kasser, som be sogt på fiskeauksjonen i Strømstac. Trå og snurrevacfisket i Nordsjøen har også vært hindret av dårige værforhod, men fisketigangen var iten sev på de dagene eet kunne fiskes. Båtene må.tte fytte fra fangststed ti fangststed og har hatt angvarige fangstturer. Rekefisket har vært nesten het innstiet på grunn av været. I noen få tifeer har tråerne imidertid fristet ykken på dypområdene i Skagerak, hvor det ater ti at de beste fetene finnes for Øyebikket. Små fangster og rekordpriser på det engeske marked. «The <'ishing News» (29. januar) skriver at det be betat rekordpriser på fisk i Grimsby, Hu og Feetwood i uken. Det vedhodende dårige vær i nære og fjerne farvann, fangster under vanig gjennomsnitt og forsinkeser i tråernes ankomst på fra 24 ti 48 timer etter ventet ankomsttid forvodte knappe fiske tiførser. I Grimsby for eks. nådde bare en av 7 ventede tråere frem ti havnen. De øvrige seks be forsinket på grunn av stormen og noen av dem stod i fare for å komme i bunkennange. I henhod ti en 1ueding be det betat [ sh. for en enke 10stones kasse ysing i Feetwooc. Hu betate grossistene gjennomsnittig O sh. for 10stones kasser vanig tråertorsk. Særskit behandet tråerfisk (shef cod) oppnådde 8 sh. Hyse be betat med 15 sh. pr. stone. Knappheten på fisk var så akutt, at mange kjøpmenn fremhodt at det var på tide at tvisten med Isand be øst, fordi det i vintermånedene var et avgjort behov for isandske tråfangster dersom forsyningene skue kunne oppretthodes og prisene samtidig hodes på et forsvarig nivå. Det fremhodes at ca. 39 pst. av forsyningene i tiden oktobermars stammer fra utenandske fiskefartøyer. Fra Grimsby oppyses det: Ti tross for at det var bitt sørget for arbeidsstyrke fra midnatt på søndag ti ossing av 7 fartøyer fra fjerne farvann ti Grimsbys mandagsmarked bevirket det stormfue vær at bare et av fartøyene ankom i tide. FØgen be at det everte kvantum pft 438H kits, be det minste, som 11ar vært frembudt på noe mandagsmarked i Grimsby på ange, ange tider. Prisene be skyhøye. Det ankomne fartøy var Hutråeren «St. Nectan», som oppnåde [ brutto for en fangst på 1150 kits omfattende 800 kits torsk, 300 hyse og 50 kits uer. Torsken oppnådde fra [. 65 sh. ti [. 710 sh. pr. kit, hysen fra [. 65 sh. ti f 810 sh. Dette fremhodes innen bransjen fl være rekordpriser for KvitsjØfisc Det store britiske tråersag ti USSR. synes å gå i orden. «The Fishing News» oppyser 29. januar, at denne bestiing kommer ti å omfatte i at 20 tråere, men først må forhandingene meom Sovjetsamvedets departement for utenrikshande 70

5 Fetsid og småsidfisket 16/ Nr. 6, I. februar FinnmarkBuhområsa BuhområsaStad StadRogaand Samet fangst Fetsid Småsid Fetsid h h h Fersk ek~port... Satet Hermetikk Fabrikksid......, Agn Fersk innenands I at Småsid Fetsid Småsid Fetsid Småsid. h h h h h ~ og gruppen av britiske skipsbyggere under edese av :Mr. Harry Dowsett avsuttes og kontrakt tegnes. Ordrebeøpets størrese ventes å vie igge meom 10 og 13 miioner pundstering. «Så vidt meg bekjent kommer dette ti å bi en av de største, om ikke den aer største enketbestiing på handesfartøyer, som har vært p asert noensinne», uttate Mr. Dowsett ti Reuter's konespondent i Moskva. Fartøyene vi bi bygget i Lowestoft og gi kontinuerig arbeid i fere år for 500 ti 600 ekstra skipsbyggingsarbeidere. Leveringene må sevsagt dees opp over et engre tidsrom, og de endeige bestemmeser vedr. everingsdatoene tør da også bi de vanskeigste å øse kontraktmessig. Mr. Dowsett, som er styreformann og administrerende direktør i Dowset Group, som også omfatter skipsbyggeriet Brooke ~Tarine Ltd., har nå i 3 ukers tid diskutert tekniske detajer med importavdeingen for transportmider i eet sovjetiske utenriksministerium. Forhandingene nærmer seg nå avsutningsstadiet. En annen gruppe britiske skipsbyggere under edese av Mr. Gm con Mine, direktør i firmaet John Lewis & Sons Ltd., Aberdeen har også søkt å oppnå bestiinger i Moskva. I et tidsrom av 10 dager har det vært ført innedende forhandinger xned russiske edende personigheter, man håper på å oppnå bestiing på et anta fiskefartøyer. I november i fjor be det i Underhuset bekjentgjort at Admi raitetet hadde samtykke i sag av 30 fiskefartøyer ti Sovjetsamvecet. En meding fra Kjøbenhavn går ut på at Danmark under kommende handesforhandinger muigens kommer ti å tiby å bygge ytterigere 5 fryseriskip ti Sovjetsamvecet. Danske skipsbyggerier har nyig oppfyt en bestiing på 5 sike fryseriskip som var beregnet på Sovjetsamvedets fiskerier. Danmark vi også tiby USSR andre industriprodukter. I bytte hermed ventes USSR å vie tiby forstoffer, tømmer, gjødning og oje. Mange britiske fiskehandere. Antaet av okaer beregnet for sag av ferskfisk i Storbritannia utgjør iføge en registrering foretatt av '"Thite Fish Authority stykker. Antaet av okaer registrert for sag av stekt fisk er Av disse siste er om ag 900 stykker samtidig inkudert i fortegnesen over forhandere av ferskfisk. Det ska bemerkes at registreringen kun gjeder okaer ikke firmaer. Med hensyn ti Mac Fisheries for eksempe besitter dette firma 400 utsag. Likeedes har fere andre organisasjoner mange utsag. (The Fishing News 29. januar 954). Bikk fra Waes ti British Coumbias hermetikkindustri. Fisheries Counci of Canada Buetin for 15. januar oppyser iføge «Vancouver Sm1>> at den første kontrakt i y av den engeskkanadiske kjedehancespan, som er beregnet på å utvide de britiske innkjøp av aks fra British Coumbia, nå er undertegnet. En representant for British Coumbia House i London oppyste at det var bitt tegnet kontrakt om evering av bikkpater fra '\'\Taes, som vi bi benyttet ti hermetisering av aks i British Coumbia 195'1. Kontrakten omfatter eve anser ti en samet sum av 2 mi. doars. Hermetikkindustrien i British Coumbia anmodet sin everandør av hermetikkbokser om å skifte over ti bruk av bikk fra '\'\Taes. Kjedehandespanen er basert p:t tro og håp og er utkekket av kanadiske fiskefirmaer. Fjorten firmaer har samtykket i å skifte over fra amerikanske ti britiske everandører ved kjøp av visse sags utstyr som vinsjer, maskiner, garn og iner. Ti gjengjed håper seskapene og det er bare et håp at Storbritannia vi øve gjengjed gjennom_ å kjøpe B. C.aks. Kanadisk kippfisk ti Korea. IfØge januarutgaven av <<Canadian J<'ishcnnan» har den kanadiske regjering som et edd i panen for opphjep av kippfiskmarkecet bidratt med 1000 kanadisk kippfisk ti verdi av.~ som gave ti De Forente Nasjoners hjepeprogram for Korea. Tidigere er eet bitt bekjentgjort at det ska sendes for $ i kippfisk ti Grekenand. Denne be evert fra Newfoundand. Kippfisken ti Korea derimot ska everes fra atanterhavsprovinsene og Quebec. Den omfatter 3 skipninger, hvorav den siste vi bi foretatt ved årsskiftet. White Fish Authority's oppgave. Admira Sir Robert L. Burnet, G. B. E., K. C. B., D. S. 0., L. L. D. har gitt <<'\Vorc Fishing» føgende beskrivese av de oppgaver som påhvier <<The 'Vhite Fish Authority», som han er formann for: «Når man spør meg om hvike oppgaver «The'\Vhite Fish Authority» har, peier jeg vanigvis først å henvise ti Sea Fish Industry Act 1951, som satte «The Authority» i verk. I denne ov bir 71

6 . ging Nr. 6, 11. februar Fisk brakt i and i Møre og Ro ms da fyke. januar 30. januar P Anvendese tiden Fiskesort Mengde Ising Sa og/ryme H en 1ske Her smg ting tiki~ me~ IF' Torsk.... ~ Sei O 20 Lyr... Lange... O 9 Båange... Brosme O 1 Hyse Kveite... Rødspette... Marefyndre... Uer... Skate og rokke 6 6 Annen fisk Håbrann Pigghå Makrestørje.. Hummer Reker Krabbe... I at Herav ti: Åesund Kristiansund N Smøa BudHustad 6 6 OnaBjørnsund Bremsnes Haram Søre Sunnmøre Grip Kornstad Leverkvantum 301 h. The Authority's funksjoner definert som «reorganiserende, utvikende og reguerende for ferskfisknæringen samtidig med at saker som har med denne næring å gjøre bir overvåket». Men en redegjørese på så bredt grunnag som dette fører ikke angt. Ska man få en korrekt oppfatning av disse oppgaver må man undersøke de fumakter oven har tstyrt The Authority med. The Authority kan for øvrig heer ikke benytte disse fumakter het ut på eget initiativ. De feste av dem og derunder sikt som iverksetting av mer omfattende paner og bestemmeser er underagt departementenes og paramentets godkjennese. Meti a oss først se på noen av de oppgaver vi kan utføre sev og på hvor angt vi er kommet med oppfyingen av dem. Bidrag og ån: Vi kan yte ån ti kapitautegg forbundet med å skaffe, erverve, fornye eer forbedre fiskefartøyer og redskaper. Vi sendte ut et ånetibud for fiskefartøyer i mai 1952, men eet vant, som ventet, iten ankang. The Authority hadde innsett, at det på grunn av de høye skipspriser vie være nesten uråd for småredere å tjene nok ti å sikre seg fornyese innen en rimeig tid. Vi frema dette syn på saken for regjeringen og fikk medhod. Resutatet herav be Loven av 1953, som på betingeser fastsatt i en statspan, ga The Authority myndighet ti å yte bidrag ti bygging av nye fiskefartøyer, også ti maskiner, iksom oven ga adgang ti å yte ån. Statspanen be satt i virksomhet i august i fjor og ved utgangen av oktober hadde The Authority mottatt 88 søknader om støtte fra redere i Engand og waes og 35 fra redere i Skottand. Femtien søknader er bitt innviget, mens de øvrige bir behandet så hurtig som muig. Jeg håper at dette er begynnesen ti gjenoppbyggingen av den aerede at for forsinkede fornyese av fåten for nære og mictefjerne farvann, samt av kystfiskefåten. The Authority kan yte ån ti kapitautgifter ti tivirkeranegg; vi ska også gå i gang med å skaffe ån ti kystfiskere ti redskaper ti nye båter, ikedan ti redskaper hvor det er tae om å skifte fiskemetode. Vi synes at det også er andre betydningsfue områder, hvor finansie støtte kan ha sin store verdi i gjenoppbyggingen og utvikingen av næringen for eks. ti opprettese av ishus og engrosdepoter. Dersom vi besutter å gå i gang hermed må vi imidertid først søke de nødvendige fumakter. Undersøkeser og ehsjjerimenter: IfØge 1951oven be The Anthority bemyndiget ti å utføre undersøkeser og eksperimenter. For tiden har vi fem vitenskapsmenn som arbeider med fiskeriuncersøkesesprobemer i Torry Research Station, Aberdeen. I år har vi oppnevnt en representativ teknisk komite, som ska overvåke resutatene av forskningen og dens anvendese på bedring av oppbevaringen av fisk på havet. samarbeid med H. M. regjering og stortråerrecernc panegger vi å utføre et eksperiment i kommersie skaa med frysing ombord i en tråer av turens første fangster. Det forberedende arbeid er kommet angt og går at som eet ska vi tråeren som chartres ti eksperimentet avseie i Øpet av 15 ti 18 måneders tid. Vi har også understøttet den undersøkese av nye fiskebanker, som nyig be foretatt ved Grønand, med tanke på å skaffe erstatning for tie banker som ikke enger er tigjengeige for britiske fartøyer. Heri har vi fått teknisk assistanse fra Admiraitetet, mens bidrag ti dekning av omkostningene har vært gitt både av H. M. regjering og stortråerrederne. For en tid siden utførte vi også på samarbeidsbasis en de undersøkeser vedr. ysingfiske, og mer av iknende vi føge etter hvert. Støtte ti. k)'sifiskeme: The Anthority har adgang ti å oppmuntre og gi finansie støtte ti friviige kooperative ordninger meom kystfiskere både vedkommende sag og kjøp av redskaper og annet. Vi har støttet ett eer to seskaper og overveier en utvidese av denne virksomhet. Vi kan også hjepe fiskere og andre, som ønsker å ta spesiakurser i sitt fag, gjennom utredning av underhodningsbidrag. Vi har satt sike i gang i Grimsby og Lo,Nestoft og overveier iknende titak andre steder. Dersom The Authority mener eet er påkrevd av hensyn ti fiskeriene har det adgang ti å skaffe eer drive tivirkeranegg. Såedes har vi besuttet å opprette en mefabrikk i Pymouth, som vi være ti stor forde for omsetningen av fisk fra småhavnene i sydvest. Sutteig kan vi dessuten drive rekamearbeid for å øke konsumet av fisk. I inneværende budsjettår kommer vi ti å bruke f herti og har engasjert et edende firma i rekamebransjen ti å utføre dette. At dette kan vi sette i verk på eget initiativ. Dersom vi besutter oss ti mer utstrakte forhodsreger må vi gå veien om reguerende bestemmeser, eer paner som er gjenstand for departementenes og paramentets godkjennese. Før vi fremsetter sådant er det oss påagt å konsutere de respektive grener av næringen. 72

7 Nr. 6, 11. februar En pan, som kan ha sin store interesse for eserne av \Vord Fishing, som vi har rådført oss med næringen om, er Omsetningspanen for småhavnene (Sma Ports Marketing Scheme). I y av denne pan kan the Authority fastsete minimumpriser i smb. havnene, og hvis en vesentig majoritet av fiskerne i en havn eer i en gruppe havner er stemt for det, kan det opprettes et prisstabiiseringsfond, hvorti fiskerne må innbetae en iten ande av sagssummene for fangst, som igjen ska benyttes ti oppkjøp av usogt fisk ti garantert pris. The Authority skue disponere denne fisk og innbetae inntekten minus utgifter ti fondet. Andre omsetningsmetoder er stiet i forsag ti havner, som ikke Ønsker og hvor det ikke vie være praktisk gjennomførbart å innføre hee panen med prisstabiisering. The Authority er oppmerksom på at det vi koste megen overtaese å bevege småhavnene ti å sutte opp om en pan av denne type. Men vi er sikre på at det vi by kystfiskerne mange fordeer, som de adri har hatt før, og vi håper at oppsutningen aerede fra begynnesen av vi bi så stor, at eksperimentet kan få verdi. Fryseri og tivirkningsjjaner. The Authority håper med det fvjrste å kunne fremegge en revidert frysepan med henbikk pft ft skaffe reserveforsyninger av fisk ti frigivese om vinteren, r.om normat har avere fangster enn sommeren. Panen son1 be offentiggjort i fjor møtte motbør fra forskjeige grener av n~cringcn, deribant fra Nationa Federatjon of Fish Quick Freezers. Denne organisasjon meddete at den ikke satte seg imot prinsippet i panen, men utformningen. Vi gikk med på å utsette våre paner sik at fryseriene kunne fremsette nye forsag. De har gjort dette, og vi diskuterer nå et revidert forsag med fryseriorganisasjonen og andre gtener av næringen med henbikk ATL s AP Det vanntette, robuste ekkoodd som er konstruert og bygget for ettbåter og skøyter. For ettbåter kr , For skøyter 8.850, DRIFTSSIKKERT NØYAKTIG Vi sender Dem gjerne brosjyrer samt adresser ti våre forhandere. AI<SJESELSI<APET NERA POSTBOKS 4060, OSLO TELEFON Iandbrakt fisk ti Må ø y og omegn i tiden. januar 30. januar Fiskesort Mengde Anvendese Henging Ising og Sating Hermefrysing tikk Torsk Sei Lange. ' Brosme Hyse Kveite... Rødspette.. Skate Annen fisk. Størje... Håbrann... Pigghå Hummer... Reker... Krabbe... I at pft ft sette en pan, som har fees tisutning, ut i ivet neste sommer. Her kan jeg i forbindese med den store betydning the Auhority finner at frysingen har, nevne at vi har utnevnt fem fryseriinspektører, som nå før de tar fatt på sin gjerning gjennomgftr et kursus av teoretisk og praktisk art. Vi wr også i noen tid overveiet bestemmeser med henbikk pft bedring av fiskens kvaitet og behandingsmåte. Som et innedende skritt utga vi ifjor sommer praktiske reger for «Handing of Fish on Shore» og «Freezing of Fish». Etter en tids forøp akter vi å anmode om næringens syn på virkningen av disse praktiske reger, for dernest å ta fatt pa utformningens grunneggende bestemmeser. Vi driver også på med ønnsomhetsundersøkeser for de forskjeige grener av næringen. Handende i noen grener har friviig samarbeidet ved å stie sine bøker ti disposisjon for the Anthoritus's statistikere. I andre grener var det imidertid så mange som avso, at prøvene ikke be representative. Vi fatter derfor bestemmeser he rom på bakgrunn av den myndighet 051 oven gir oss. For å være het ærig må jeg også komme inn på vår mest upopuære oppgave, nemig innkrevningen av avgiften (som nå er ~ e. pr. stone fisk som omsettes på første hånd) nten hviken the Authority's arbeid vie bi brakt ti opphør. Denne artikke har nødvendigvis formet seg sev som en sags fortegnese, men den er ikke noen uttømmende fortegnese, og omfatter ikke mange prosjekter, som ennå bare befinner seg pft «bakva'resesstaciet». Jeg håper ikke, at the Authority har vært uten virkning i sin 21;2 års væren. Når det bebreides oss at vi ikke har utrettet mer, eer at vi ikke har kommet med «feiende» reformer eer at vi ikke har «ikvidert» en n1.engde handende, fartøyer og okaer, gemmer kritikken ibant at vårt arbeid gjeder næringen innen dens nåværende ramme, og at vi må konsutere ae grener av næringen vedrørende forsag som berører dem, hviket på grunn av de forskjeige organisasjoners sterke forgrenethet, nødvendigvis bir en angvarig prosess. Vi er ikke diktatorer, vi har ikke engang diktatorens ambisjoner og paramentet mente heer ikke at vi skue være sådanne. 7

8 Nr. 6, 11. februar Iandbrakt fisk ti A n d e n e s 30. januar Fiskesort Mengde Ising og frysing tiden. januar Anvendese Sating Henging Torsk Sei Lange... } 1 Båange... Brosme Hyse... Kveite... Svartkveite... Uer... Steinbit... Pigghå...,.. Annen fisk..., I at Lever 620 h, tran 335 h. Rogn 55 h, iset 55 h, Vi står ti tjeneste for næringen og offentigheten. Det vi har utrettet er bare en begynnese. Mine koeger og jeg er fut på det rene med at vår oppgave er angsiktig». Isands fiskerier Fangst, foreding, eksport. Forts. fra forr. nr. Det viste seg at den sid som be at, var uvanig iten og noe av den dessuten så mager at den ikke passet ti sating, noe som skapte vanskeigheter både for fiskerne og sateriene. Totafangsten ved Sucvesturancet Øp opp i mot ,. Anvendesen fordeer seg såedes: År Me og oje Sating Frysing må tønner tønner , 2, En de av den sid som gikk ti me og oje, ca. 2,8 000 må, be tatt med snurpenot i Grundarfjord i første havde av november; det dreiet seg om meomstor sid og småsid son1 var ve egnet ti fabrikkbruk. Store sidekvanta gikk ti frysing, da man begynte å eksportere store kvanta av denne vare ti ØstEuropa. Det totae kvantum av frossen sid utgjør ca Vi ber ae bedrifter i /iskebransjen om å sende bider [ra sitt virke. fiskebruk, fabrikker, Båter, redskaper, at interesserer. Fiskets Gang... d EhsjJorten. Oversikt over eksporten kvantum, verdi Mengde Verdi i Mengde Verdi i 1000 kg 1000 kg 1000 kg 1000kg Satfisk , Is og frossenfisk G ,0 Sid, satet og frossen , Lever og ojer I Fisk og sideme.. 2, ± 2,2, 92, , Hermetisk fisk Satet wgn , Tørrfisk , Ved utgangen av november utgjorde verdien av fiskeprodukter 602, mi. kr. og vi venteig være mi. kr. ved årsskiftet. Det er derfor muig at 1953 bir det beste år for fiskeeksporten hitti. Verdien for 1951 nådde nær opp ti 680 mi. kr. Frossenfisken har nådd høyest verdi bant eksportproduktene. Den eksporterte frossenfisk Øper opp i ca , derti kommer 5300 frossensid, tisammen ca Dette er det største kvantum frossenfisk som har vært eksportert, når siden regnes med. I fjor be utført ca ti en wrdi av 142 mi. kr. I år som i fjor var U. S. A. største avtager, med ca hviket er 2,000 mindre enn i fjor. Dette marked stier høye kvaitetskrav og er vanskeig å tifredsstie. Samtidig er markedsforhodene meget omskifteige, og skue større forandringer inntreffe, er det vanskeig å forutsi hvike vikår frossenfiskproduksjonen vi møte fremover. Handesavtaen med Sovjet sommeren 1953, har fått stor betydning for denne produsjonsgren, idet den omfatter sag av frossenfisk i år og I 000 ti neste år.. Sovjets endrede hodning når eet gjeder handessamkvemmet med Vest Europa, har hatt føger for Isands fiskerinæringer som ikke kunne forutsees. ØstEuropa har en stor befokning med høy konsumpsjon av fiskevarer, særig satsid. I denne sammenheng må fremheves at Isands eksport ti ØstTyskand i 1953 utgjorde 26,6 miioner mot 5,6 i 1952, ti Sovjet 76,6 miioner, mens intet ta er oppgitt for Det er muig at poitiske kursendringer vi kunne infuere på samhandeen med disse and, men man finner i ae tifee her et stort marked for ae sags fiskeprodukter og behovet er ti stede. Satsiden. Også på dette fet har avtaen med Sovjet hatt stor betydning. Ved Sovjets nye hodning ti internasjonat varebytte, er de markeder bit åpnet for satsideksporten som atid har vært hovedavtakere av Europas sideproduksjon. Verdien av satfiskeksporten utgjør ca. 56 miioner. Sovjet var hovedavtakeren, dernest tok Sverige og Finnand det meste. Satfisken. Dette produkt, nvirket og tivirket, inntar en betydningsfu pass bant eksportproduktene. Verdien av satfiskeksporten utgjør 143 ti 146 mi. kr. Herav utgjorde 2./5 utivirket fisk. Verdien av eksportert tivirket fisk øket med 13 miioner sammeniknet med i fjor (innti utgangen av oktober). Hovedmarkedene var Spania og Brasi. Verdien av eksportert utivrket fisk har gått ned med ca. f3. Bergsson fremhever særig at Portuga på ny har bitt avtager av isandsk satfisk og at handessamkvemmet med dette and i årets Øp viser gode resutater vautamessig sett. Samtidig fremhever han at Nigeria og Brasi har fått Økende betydning

9 Nr februar som markeder for Isands fiskeprodukter. Han mener at Brasi Iandbrakt fisk Troms i tiden. januar.. vi kunne spie den samme roe for Isands kippfiskproduk 6. februar sjon son1 ØstEuropa for frossenfiskproduksjonen. Etter andingsforbudet i Engand, må tråerne basere seg på kipp og tørrfiskproduksjonen, da isfiskmarkedet i Tyskand er begrenset, idet avsetningen der bare svarer ti en hav måneds drift av Isands samede tråerfåte. Tråerfisk som er 810 dager gamme, er ikke egnet ti frysing. Det er derfor nødvendig å egge vekt på et stort marked som Brazi hvor man med etthet, sier Bergsson, kan finne avsetning for kippfiskproduksjonen. TØrrfiskeksjJorten. Verdien av tørrfiskeksporten utgjorde ca. 56 mi. kr., eer en tredobing fra forrige år. Eksporten har steget fra 2170 ti 5520 fuvirket tørrfisk, eer 154 pst. Det største marked for denne fisk finnes i VestAfrika. Tørrfiskprisen steg meget i annen havde av 52 og i begynnesen av 53, noe som førte ti øket produksjon og tibud.. Dette resuterte i noe prisfa i annen de av året, og ekspmten be redusert, des også på grunn av at markedet be overfyt på dette tidspunkt. Det er tegn på at markedet på ny stabiiseres, men den største deen av tørrfisken igger sannsynigvis på ager da utskipningen hadde gått senere enn beregnet. IfØge ubekreftede oppysninger, har egasjonen brakt i erfaring at det igger høyden 5000 på ager, hvorav det meste ska være sogt. Fiskesort Meng Anvendese de Ising og Sa HengiJg \ Herfrysing ting metikk Torsk Skrei 1 ) Sei Brosme Hyse Kveite Båkveite.. Fyndre Uer Steinbit Makr.størje. Annen Reker I at ) Tran 808 h. Lever 105 h. Rogn 506 hvorav iset 442 h, satet 64 h. Torsketran og fiskeme. Det har vært utført av torskeevertran ti en verdi av '12,5 mi. kr. Eksporten av annen tran (hva, uer, sid) utgjorde 19 miioner. Fisk og sidemeeksporten øp opp i 44 mi. kr., og verdien av disse eksportprodukter har vært stabi i de senere år. Av andre fiskeprodukter har det vært utført for tisammen 33 mi. kr., vesentig hvakjøtt og me, satet og frossen rogn, reker og jomfruhummer. Hva de to siste produkter angår, dreier det seg om nye titae Når eet gjeder utsiktene for 1954, er det aerede sikret avsetning av betydeige kvanta frossenfisk (Sovjet). På dette område er utsiktene bedre enn ved forrige årsskifte, da man satt inne med store agre. På det nåværende tidspunkt er frossenfiskagrene ubetydeige. Av andre eksportprodukter finnes ikke nevneverdige på ager unntagen tørrfisk. Muighetene for fangstøking skue være ti stede, i og med at mange nye og game båter er innkjøpt og fere under bygging innenands. Når eet gjeder markedsforhodene i sin aminneighet, kan hovedtrekkene i utvikingen aveses av føgende tabe over Isands eksport: Øking mi. n. kr. mi. n. kr. Brazi 11,0 5,5 Israe.. 11,3 5,2 Nigeria.. H>,2 4,5 Norge.. 10,5 3,0 Portuga 35,0 0,8 Sovjet ,6 ØstTyskand 26,6 5,6 Nedgang.. Danmark ,2 52,9 Itaia ,6 77,9 Storbritannia.. 67,4 84,0 U.S. A ,0 154,0 ~t:. Fisk brakt i and Finnmark tiden. januar ti 6. februar Fiskesort Mengde Anvendese Ising og Sa Heng Fiskefrysing ting ing me Torsk Hyse Sei Brosme., Kveite Båkveite Fyndre Uer Steinbit... O O I at Lever h. Utvunnet damptran: h. Rogn 176 h. Iset 93 h. Satet 83 h. Fra norsk synspunkt bir det viktigste resutat av utvikingen innen Isands fiskerinæringer at det på grunn av nedgangen av isfiskeksporten har funnet sted en sterk øking av tørrfiskproduksjonen og dermed skapt økende konkurranse for Norge. Samtidig synes den oppfatning å feste seg at man må søke å vinne sterkere innpass på kippfiskmarkedene. Det tredje markerte trekk i utvikingen, er den sterke øking av eksporten ti Øst 'Europa, og da i første rekke Sovjet. Stiingen ved utgangen av 1953 må betegnes som god, idet agrene er små og eksportverdien sannsynigvis setter ny rekord når de endeige ta foreigger.

10 Nr. 6, I. februar Forsøksfiske etter sid på Revet utenfor Jæren høsten Utdrag av rapport fra jiskerikonsuent Magnus Haås. Det norske drivgarnfiske etter sid i Nordsjøen har vært sterkt veksende fram gjennom årene. Fra århundreskiftet be det fra Norge drevet et betydeig sidefiske i Nordsjøen med dampskip og seiskøyter. Dette fiske avtok år for år for praktisk tat å sutte het av omkring I 1930årene tok imidertid dette fiske seg opp på nytt og detakesen var ganske stor, særig fra Vestandet. Fisket be hovedsakeig drevet i sommerhavåret og fangsten be des iset og ført i and fersk og des satet i tønner. Fangstfetet var som oftest Vikngbanken med omiggende havstrøk, samt angs bakkekanten hvor Nordsjøens grunne parti grenser opp mot den norske renne. Dette fiske stoppet het opp ved begynnesen av siste krig. I sutten av januar 1951 be det imidtertid observert sid på ekkoodd betydeig engre syd, nærmere bestemt skråningen mot NordsjØpatået SV av Skude. Ved prøvefiske som be foretatt av «G. O. Sars>> samme vinter og i desember 1952 så det ut ti å være drivverdige forekomster av sid ti stede som det under visse forhod kunne være muig å utnytte med base i and. I november 1953 foretok «G. O. Sars» et nytt drivgarnforsøk på Revkanten SV av Egerøy. Her viste eet seg også å være bra forekomster av sid ti stede. Avstanden fra dette fiskefet ti Egersund var bare 32 kvartmi. Høsten 1953 sendte Fiskeridirektøren en ekspedisjon ti Revet utenfor Jæren for å foreta drivgarnsforsøk etter sid og ehers studere driftsforhodene på fetet. Ti formået be eiet iuj s «Ekko» tihørende Bergens Eskeriseskap AjS. Fartøyet be eiet med fut mannskap og utstyr unntatt en de garn som be tatt ombord fra Fiskeridirektoratets ager for å kunne pasere fere maskestørreser i garnenken. Fartøyet hadde 8 manns besetning; og forsøksdriften be edet av Fiskeridirektoratets representant. Etter å ha tatt ombord utstyr og proviant, gikk fartøyet fra Bergen Ørdag 28. november 1953 k. 14,45. Kuing og usiktbart vær medførte at fartøyet ikke var fremme i Egersund før fredag 4. desember kl Her skue en forsøke å få kontakt med mjk «G. VI. Dannevig» som skue drive undersyjkeser med ekkoodd på samme fetet og innover i Skagerak. Lørdag 5j12 be det gått ut fra Egersunc mec styrt kurs SV fra Sveingen varde. Det var svak vind fra NV og smu sjø. K. 15 stoppet vi og gjorde garnenkene kar ti å settes. Det be satt 50 garn = 8 nordsjøgarn, 18 storsidgarn og 24 isandsgarn. Garnenken hadde 4 fv. stjerter og 8 fv. båsetau. Det var en he de fug å se på fetet, ikeedes kunne en se spredte registreringer på ekkoodd. Garna var utsatt Id Posisjon N.br. G7o57,4' L.o. 5 23'. Rettv. 210 fra Egerøy fyr, 32 kvartmi av. Det var stie vær hee natten, strømmen var stri og hadde tendens ti å føre oss i NOig retning innover bakkekanten mot Norskerenna. 6 j 12 k. 5 begynte vi å trekke. Det viste seg da at enken var seget sammen så det bare var en de av enken hvor garna sto sik at de hadde betingeser for å fiske på norma måte. Fangsten be 20 kasser sid av fin kvaitet. Det be sendt prøve ti Fiskeridirektoratets Havforskningsinstitutt for anayse resten be evert ti Egersunds Fryseri. Samtidig med oss kom også mjs «Bidevind» av Bergen inn ti Egersund med ca. 30 h. sid fra samme fet. Mandag ettermiddag 7/12 gikk v ut fra Egersund på ny tur. Det be seit fra samme utgangspunkt og med samme kurs som forrige gang. Vinden var frisk SO, devis skyet. På samme tid gikk også mjk «LØyning» og mjs «Bidevind» ut fra Egersund ti samme fiskefet. Viden øket imidertid etter hvert som en kom ut, det be sått stopp k. 18 for å se forhodene an. Loggen viste 25 og en var kar over at det muigens var forite ut. Da vinden hadde Øket ganske meget trass i at værmedingen for Skagerak Ød på forhodsvis roig vær, tok vi sjansen på å sette der hvor vi befant oss for ikke å risikere å komme i konfikt med tråerne som kunne sees i horisonten forut. Gjennom teefonen rapporterte «Bidevind» og «LØyning» at begge fartøyer hadde gjort vendereise og var på vei inn mot and. Vår garnenke var utsatt k Det be satt 50 garn med samme fordeing og med samme båsetau som forrige gang. Det var ingen registrering å merke på oddet, n1.en det var en gud de fug å se på fetet. Vinden øket utover natten ti stiv kuing fra SO og sjøen be stygg så en be enig om å igge i garnenken ti det ysnet av dag. Garnenken be berget, men med et tap av 4 garn på grunn av at garnøret sitnet fra stjerten under innhivingen i den tunge sjøen. Det be ingen fangst. Det så ut ti at sicen ikke forekom innenfor revkantens 200 m kote. Posisjonen for denne drivnatt var: N.br. 58 3' L.o. 5 31'. I Egersund å føgende fartøyer som forsøkte med drivgarn på revet: ~fjs «Ekko», Bergen, mjs «Bidevind», Bergen, mjs «Ate», Haugesund, mjs «SØvØy», Kopervik, mjs «Østhus», Akrehavn, mjs «LØyning», Egersund. Været fortsatte å være sfut og variabet. Samtige fartøyer gjorde fere turer ti fiskefetet, som resuterte i vendereis på grunn av været. På eden og i umiddebar nærhet av kysten kunne det være maksvær. Såsnart en kom ut ca. 20 kvartmi, var det stiv kuing trass i forhodsvis bra værmeding for Skagerak og Revet. Sike variabe værforhod synes å være fremherskende på Revkanten senhøstes. MjS «G, M. Dannevig» kom ti Egersund ørdag 12/12 for å samarbeide med oss såsnart været sakket av. Ae de andre driverne som å i Egersund hadde nå suttet av og var gått ti sine hjemsteder for å gjøre kart ti storsidfiske. Mandag 16. desember ettet været en de og både vi og «G. M. Dannevig» gikk ut. Vinden yar ved avgangen ett NVig bris med snø og suddbyger. Etter å ha konferert om saken be en enig om at <<G, M. Dannevig» skue ta en mer vestig kurs og om muig foreta tråtrekk ute på revkanten noen kvartmi nordenfor den posisjon som vi tenkte å sette våre garn. Videre be en enig om at <<G. M. Dannevig» skue krysse østover angs 200 m koten for om muig å finne ut hvor angt SOover det kunne registreres sid på oddet. Omkring middagstider medte «G, M. Dannevig» at den hadde registrering på oddet i 30 fv. dyp. Noe senere rapporterte den at tråen var satt. Det be imidertid ingen sid å få i redskapet. Fangsten besto av 4500 kg bandingsfisk. Et nytt tråtrekk umiddebart etter ga heer ingen Forts. s

11 Nr. 6, 11. februar 1954 Utførseen av fisk og fiskeriprodukter nov fordet på and. Etter Statistisk Sentrabyrås månedsoppgaver. Nov. Jan.nov. Nov. Jan.nov. V are og and Vare og and Fersk og iset sid Vare og and Nov. Jan.nov. Mengde Mengde Verdi Mengde Mengde/ Verdi Mengde ~~fengde Verdi Tonn Tonn kr. Tonn Tonn 1000 kr. Tonn Tonn 1000 kr. i at o Tørrfisk i at Fransk Ekv.Afr Tsjekkosovakia Itaia Britisk V. Afrika ØstTyskand Sverige Canada VestTyskand VestTyskand Sam bandssta te ne BegiaogLuxemb Begia ogluxemb Israe Nederand Nederand AustraSamb Storbr. og N.Ir Andre and i Eur New Zeaand Andre and i Eur Fransk Ekv.Afr Andre and Britisk V.Afrika Sam bandssta te ne Frossen sid i at Andre and Sid og fiskemjø Finnand i at o Poen ØstTyskand Tsjekkosovakia Sverige Kippfisk i at ØstTyskand VestTyskand VestTyskand Spania Østerrike o BegiaogLuxemb Itaia Begia ogluxemb Frankrike Portuga Danmark Nederand Andre and i Eur Frankrike Portuga Egypt Ned erand Andre and i Eur. O Portug. Afrika Storbr. og N.Ir Israe Cuba o Andre and i Eur Andre and. o Mexico Sam bandssta te ne Fersk og iset fisk Brasi i at..... o Venezuea Itaia Andre and Neder. V.India Andre and ' Satet torskerogn Sverige o VestTyskand Begia ogluxemb Danmark Satet sid i at.. Frankrike o i at Sverige o ' Frankrike Finnand Andre and i Eur Nederand SovjetS am vedet Andre and... Storbr. og N.Ir ØstTyskand Andre and i Eur Sverige o VestTyskand Dampmedisintran Østerrike o i at Fersk og iset fitft Danmark Tsjekkosovakia i at Frankrike Itaia Sverige Andre and i Eur Sveits VestTyskand Sam bandssta te ne Sverige Storbr. og N.Ir Andre and... VestTyskand Andre and i Eur Danmark... O Nederand Andre and i Eur R~tndfrossen fisk Sambandsstatene i at Satet fisk i at China Tsjekkosovakia Sverige Andre and ØstTyskand Andre and i Eur Itaia Andre and t Sverige A m~en tran i at VestTyskand Frankrike Storbr. og N.Ir Andre and i Eur Fiskehe1'11Zetikk i at Andre and Tsjekkosovakia Itaia Sverige VestTyskand ØstTyskand Østerrike Heas Begia ogluxemb Itaia Danmark Frossen fiet i at Sverige Frankrike Sveits t VestTyskand Nederand Sverige Østerrike Storbr. og N.Ir VestTyskand Begia ogluxemb Andre and i Eur Østerrike Frankrike Sam bandssta te ne Andre and i Eur Eire Mexico Sambandsstatene Storbr. og N.Ir Coombia Israe Andre and i Eur Venezuea Andre and SørAfr.Samb Andre and

12 ~ TOLLSTEDER Fredrikstad.... Oso.... Egersund.... 1\'Iåøy.... Aesund.... Svovær.... Tromsø.... Andre.... I at.... I uken*) å Fersk Fersk Fersk Frossen Frossen Frossen Fersk Fersk Fersk for feit og brising Frossen Frossen Frossen for feitog brising sid i at storsid vårsid fangst nordsjø og små sid i at storsid vårsid fangst nord og sid sid sid sid sjøsid småsid 4 o2s/ 4 oo2j / / skate og rokke størje rogn Fersk fisk i at ~ w 3 Rund Annen makre frossen størje fisk Tørrfisk i at Stat.nr Kipp fisk i at '''' Stat.nr : z ;:'$!"" æ C'" s c 11» '""' ~ Ut ~ I at.. = : Norges utførse av sjøprodukter fra. januar ti 23 januar 1954 og i uken som endte 23. januar. Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk torsk sei hyse kveite fyndre makre aks Stat. nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr Stat.nr Kristiansand S.. 4 Stavanger 3 Kopervik.... Haugesund.... Bergen F.orø Mode.... Kristiansund N Trondheim J 180j Bodø Hammerfest Vardø ~ w8= ) På grunn av korreksjoner og avrunding av taene ti nærmeste hee vi summen av poststeder på grunn av den sene postgang ikke være kommet inn ved ukeoppgjørets sutt. Utførseen uketaene ikke atid stemme med taene for ti at. Dessuten vi oppgavene fra noen av de nordigste bir i sike tifee ikke tatt med i uken, xr.en kommer bare mea 1 taene hitti i år. Annen Rund Rund Rundfrossen frossen frossen frossen fisk i at i at fiet fiet fisk i at makre aks Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr Stat nr. Stat ur. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr ' Fredrikstad.. Oso... O 3 7 Kristiansand S Egersund... Stavanger.. 2 Kopervik... Haugesund.. BP.rgen Forø \'Iåøy Aesund Mode... Kristiansund N i Trondheim Bodø... Svovær Fersk Fersk Annen Fersk Frossen Frossen Fersk Fersk Fersk Fersk Frossen Frossen frossen rund Tromsø Hammerfest Vardø Andre = I uken*) pigghå håbrann makre fersk fiet fiet torske seifiet hysefiet TOLLSTEDER ~