Sammen for verdens mødre. Sør-Sudan: Strabasiøs reise for å stemme. Afghanistan: CARE sprer kunnskap som redder liv

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sammen for verdens mødre. Sør-Sudan: Strabasiøs reise for å stemme. Afghanistan: CARE sprer kunnskap som redder liv"

Transkript

1 Afghanistan: CARE sprer kunnskap som redder liv Haiti: Ett år siden jordskjelvskatastrofen Sør-Sudan: Strabasiøs reise for å stemme Gå i hennes spor: Bli med på CAREs skrittkonkurranse nr tema: mødrehelse hjelp til kvinner hjelper flere Sammen for verdens mødre

2 2 INNHOLD LEDER 3 Innhold Leder 3 Aktuelt 4 Morsdag: 7 En dag for verdens mødre Enquête: Da jeg ble mor 9 Reportasje: Afghanistan 10 Reportasje: Sudan 15 Mødredødelighet: 16 Positiv utvikling i Rwanda Verdenskart 18 Reportasje: Haiti 19 Intervju: Reisende jordmor 22 Kara Bara: Fyller to år 24 Skrittkonkurranse: Gå i hennes spor 26 Hot Spots 27 CARE er en av verdens største hjelpeorganisasjoner. CARE jobber med nødhjelp og langsiktig bistandi 71 land. CARE har en stab på over , 90 prosent av dem er lokalt ansatte. CARE gir årlig bistand til omtrent 65 millioner mennesker. CARE jobber med kvinnerettet bistand. Ansvarlig utgiver: CARE Universitetsgaten 12, 0164 Oslo T: / F: care@care.no Giro: Ansvarlig redaktør: Lisa Sivertsen Redaktør: Anders Nordstoga Redaksjon: Ida Sem Fossvik, Arild Olsen, Gitte Skilbred, Meetali Kakad Grafisk utforming: Peder Bernhardt Opplag: 6200 Trykk: Grøset CARE er medlem av Innsamlingskontrollen. Torild Skogsholm Samferdselsminister Tidligere statssekretær i samme departement og rådgiver i Miljøverndepartementet. Direktør for samfunnskontakt i NetCom Direktør for Oslotrikken siden Utdannet sosialøkonom. La oss kjempe for bedre mødrehelse Min mors bakgrunn som jordmor under krigen har vært en viktig ballast i livet mitt, skriver Torild Skogsholm, CAREs nye generalsekretær. En sen novemberhelg for noen år siden var jeg med på et møte med europeiske kvinnepolitikere i Stockholm. Vi skulle sette oss inn i temaet «reproduktiv helse», altså det som vanligvis kalles «mødrehelse». Flere av oss kom med et helt generelt engasjement for forskjellige globale politiske spørsmål. La meg si det kort: Samlingen ble en alvorlig oppvekker! Størrelsen på problemet begynte å sige inn over oss. Flere hundre tusen kvinner dør hvert år av komplikasjoner i forbindelse med svangerskap og fødsel. Med bilder og historier fra enkeltskjebner, fikk saken ansikt og sjel. Vi tenkte: Ville dette ha skjedd, om det hadde vært noe som bare gjaldt menn? Nei, var vi enige om. Nettsiden til CARE har siden vært en viktig kilde for mitt videre engasjement for mødrehelse. Datter av distriktsjordmor Nå er jeg plutselig i den heldige situasjon at jeg skal få lov til å jobbe i CARE. Og jeg gleder meg virkelig. Min oppvekst var preget av at min mor var jordmor. Vi bodde i et fiskevær tre mil ut i havet vest for Bodø. Hennes jobb var blant annet å bistå ved hjemmefødsler. «Kontoret» var hjemme hos oss. Hun var ferdig utdannet jordmor i 1940, og hadde sin første yrkeserfaring under og rett etter krigen. Historiene om hva som møtte henne av enkle og krevende forhold, gjorde inntrykk. De var likevel gode historier, nettopp fordi fødende kvinner fikk kyndig hjelp. Kjøp morsdagskort Søndag 13. februar er det morsdag. Kjøp et hyggelig kort til din mamma, og få med en morsom tatovering! Kortet kan kjøpes hos alle landets Esthetique-parfymerier eller bestilles på Vær rask! Besøkte Afghanistan For snart 25 år siden var jeg så heldig å få besøke stammeområdene mellom Afghanistan og Pakistan. Det som gjorde sterkest inntrykk, var å se hvor krevende det var å være kvinne i dette samfunnet. I dag ser jeg at dette ikke har endret seg. Hver halvtime dør i dag en kvinne i fødsel i Afghanistan. Det kan vi ikke sitte stille og se på. CARE har over mange år gjort en betydelig innsats for afghanske kvinner, og arbeidet fortsetter. Det er en lang vei å gå. Ikke minst er det et problem at mange afghanere mangler grunnleggende kunnskap om helse. På side 10 kan du lese om hvordan tibarnsmoren Anesa jobber med dette i Kabul. Støtt verdens mammaer på morsdagen Søndag 13. februar er det morsdag. I år, som i fjor, vil CARE markere dagen med salg av morsdagskort og tatoveringer til ære for verdens mammaer. Med på laget har vi fått med oss tre engasjerte norske politikere. Les om dem på side 6. Morsdagskampanjen gir CARE inntekter til å gjennomføre prosjekter for bedre mødrehelse. Men kanskje viktigst håper vi at kampanjen skal få enda flere til å engasjere seg i arbeidet for mødrehelse. rett til å bestemme over egen kropp. Det handler om å gi dem mulighet til å styre egne liv, slik at de ikke blir nektet livreddende behandling fordi de mangler kontanter. Organiseringen av spare- og lånegrupper er et av de viktigste tiltakene vi gjør for mødrehelse. Gruppene gir kvinner styrke gjennom fellesskap og større finansiell trygghet i nødssituasjoner. CARE vil gjøre en forskjell, både for enkeltmennesker og samfunnet. La oss sammen bruke morsdagen til å hjelpe andre, og sette mødrehelse på dagsordenen! Av Torild Skogsholm, generalsekretær CARE Kommentarer til bladet? Send epost til anders.nordstoga@care.no Utgis med støtte fra Norad. Vel hjemme igjen søkte jeg etter informasjon om «mødrehelse» på internett. Da dukket CARE opp. Jeg innser i dag at min mors bakgrunn og erfaringer har vært en viktig ballast i mitt eget liv. Mødrehelse handler ikke bare om å bygge ut bedre helsetjenester i utviklingsland. Det handler om kvinners

3 4 SPARE- AKTUELT OG LÅNEGRUPPEN KARA BARA AKTUELT 5 -CARE-sjef en av verdens viktigste tenkere Helene Gayle, president i CARE USA, var en av få kvinner som fikk plass på fagbladet Foreign Policys liste over verdens hundre viktigste tenkere i Kun 25 kvinner fikk plass på listen. Blant de andre var Hillary Clinton, Angela Merkel og Aung San Suu Kyi. Gayle rangeres som nummer 77. I begrunnelsen vises det blant annet til at hun forstår at fattigdom og sykdom ikke kan bekjempes separat. Gayle har bakgrunn fra både medisin og bistand. Gayle er en respektert ekspert på smittsomme sykdommer. I tillegg til lederjobben i en av verdens største ikke-statlige organisasjoner, leder hun et rådgivende organ om HIV/AIDS nedsatt av president Barack Obama. Hun har uttalt at å endre de sosialøkonomiske vilkårene som bidrar til sykdommen, er like viktig som forebygging, rådgivning og økt støtte til helseinstitusjoner. Helene Gayle viet i 2010 mye av sin oppmerksomhet til katastrofe-rammede Haiti. FOTO: CARE Tor Bringedal (t.h.) på besøk ved en av brønnene SØRAL har sørget for å få bygget i Kenya. FOTO: SØRAL Engasjerte industriarbeidere Aluminiumsbedriften SØRAL i Husnes har gitt over 2,2 millioner til CAREs arbeid. Halvparten kommer direkte fra de ansatte. Om lag halvparten av de 380 som jobber i SØRAL, gir opptil 200 kroner til CARE hver måned. Det totale beløpet dobles av bedriften. Til tross for redusert produksjon og mange permitteringer de seneste årene, fortsetter de ansatte å gi like mye. -Det er flere positive sider ved samarbeidet med CARE. For det første samler vi de ansatte om en felles sak. I tillegg opptrer vi på det internasjonale markedet med både råvarer og produkter, så det er naturlig at vi også engasjerer oss internasjonalt på denne måten, forteller opplæringsansvarlig Tor Bringedal. Konkrete prosjekter I løpet av elleve år har industribedriften støttet flere prosjekter i Kenya, Burundi og Mali. De har bidratt til å bygge brønner, drive helsesentre og etablere spare- og lånegrupper. -Vi har vært opptatt av at prosjektene vi støtter helst skal være relatert til vann, så vi er nok aller mest fornøyde med brønnene vi bygde i Kenya. Det var et veldig konkret prosjekt. Flere av oss var på besøk, og fikk se det CARE hadde fått til med pengene. Det var imponerende, sier Bringedal. -Da vi satte i gang dette i 2000, var det bred enighet om at vi skulle støtte en internasjonal organisasjon. Vi vurderte flere, men landet til slutt på CARE, fordi vi likte måten CARE jobbet på. At organisasjonen ikke var blant de mest kjente for oss på den tiden, var faktisk en fordel, mener han. Hjørnesteinsbedriften mellom Bergen og Haugesund besluttet nylig å fornye samarbeidet med CARE. I løpet av det neste året skal penger fra SØRAL brukes til å bygge flere brønner og etablere flere spareog lånegrupper i Mali. Eksempel til etterfølgelse -Bidragene fra SØRAL er veldig viktige for CARE, og måten de gjør det på, er utrolig inspirerende. De har et stort engasjement, som vi er veldig glade for å få være en del av, sier bedriftsansvarlig i CARE, Heléne Hansson. Engasjementet hos de ansatte i Søral har også spredt seg til andre bedrifter. Flere har kontaktet CARE for å få til lignende ordninger. Det synes Bringedal er moro. -Det er flott hvis andre bedrifter kan kikke på det vi har gjort. Jeg vil definitivt anbefale det. Dette er en lojal gjeng, og ytterst få har hoppet av i årenes løp. Først og fremst fordi de liker måten CARE jobber på. Vi gleder oss til å fortsette samarbeidet, sier han. Vil din bedrift støtte CARE? Send e-post til bedrift@care.no eller ring Mikrofinans som virker Det er stor forskjell på CAREs spare- og lånegrupper og kommersiell mikrofinans. Etter at NRK Brennpunkts dokumentar om mikrofinans ble vist på TV 30. november i fjor, har CARE fått spørsmål om vi driver med samme type virksomhet. Det gjør vi ikke. «Mikrofinans» er et begrep som omfatter mange forskjellige typer virksomheter og tjenester. Brennpunkts dokumentar handlet om kommersielle aktører som tilbyr fattige små lån til høye renter. CARE låner ikke ut penger til spareog lånegruppene, men lærer medlemmene å spare og låne fra egen lomme. Ingen gjeldsslaver CARE organiserer og følger opp spare- og lånegruppene, hvor medlemmer samles jevnlig for å spare i en felles kasse. Sparekassen bidrar til økonomisk sikkerhet i dårlige tider. Medlemmene tar ut penger når matprisene stiger, eller når de har akutte behov, for eksempel ved sykdom eller fødsel. Medlemmene i gruppene tar opp små lån, til renter som kvinnene fastsetter i felleskap, og gjør små investeringer for å øke inntektene sine. På denne måten har hundretusener av kvinner tatt steget ut av en tilværelse der de daglig måtte kjempe for å få nok mat til seg selv og familien. En gang i året fordeles renteinntekter og overskudd på alle medlemmene i gruppen. Det er ingen eksterne innskudd og heller ingen eksterne kreditorer som har krav på penger fra gruppene. Ingen blir gjeldsslaver av å delta i CAREs spareog lånegrupper. Opplæring viktig CARE bistår også medlemmene med opplæring om blant annet å produsere forskjellige typer salgsvarer og markedsføring. Ikke minst tilbys lese- og skrivekurs. Vår erfaring viser at investeringer oftere gir økte inntekter når lånetakerne også får denne type opplæring. Mikrofinans i forskjellige former har hjulpet mange millioner mennesker ut av fattigdom. CARE forsøker å bidra til en debatt om hva slags mikrofinans som fungerer, snarere enn en debatt for eller imot mikrofinans som samlebegrep. Les mer om CAREs mikrofinansmetode på s. 24, og på: Sparekassen til spare- og lånegruppen Kara Bara i Mali. Les mer om denne gruppen på side 24 i dette magasinet. FOTO: HEIKO JUNGE/SCANPIX Finansforbundets leder, Jorunn Berland, sammen med Fadimata Mahamane i CARE Mali. FOTO: FINANSFORBUNDET Ekstra julegave fra Finansforbundet Finansforbundet har gitt to store julegaver til CAREs arbeid i Mali. Pengene skal gå til å opprette flere spare- og lånegrupper, samt bygge en brønn. Finansforbundet er en av CAREs viktigste samarbeidspartnere. Forbundet skal blant annet bidra med kroner årlig i fire år framover. På toppen av dette ga medlemsorganisasjonen en «julegave» på kroner til CAREs arbeid. -Tro på mikrofinans -Gjennom Finansforbundets samarbeid med CARE har vi fått innsikt i en type bistand med spesiell tilknytning til vår egen næring. Erfaringene viser at mikrofinans til kvinner gir ringvirkninger til hele lokalsamfunnet. Vi har tro på måten CARE driver hjelpearbeid, og velger derfor å gi dem en ekstra julegave i år, sier Tine Holst, sekretariatsleder i Finansforbundet. -Vi er svært glade for å få en slik gave, det er en veldig hyggelig overraskelse og vil bety mye for vårt arbeid i Mali, sier CAREs markedssjef, Gitte Skilbred. -Kommer alle til gode Beslutningen om å gi penger til et brønnprosjekt ble tatt på Finansforbundets siste styremøte i Beløpet til CARE ble gitt i stedet for å gi landsmøtedelegatene en gave, som ellers er vanlig ved slike arrangement. -For Finansforbundet er det viktig å følge de spillereglene som CARE følger i sitt hjelpearbeid. Det handler om ikke å komme løpende med penger, uten hjelp til selvhjelp. En brønn er sterkt ønsket av landsbyboerne, og er en konkret ting som vil komme hele landsbyen til gode, ikke bare kvinnene i spare- og lånegruppen, sier Finansforbundets leder, Jorunn Berland.

4 6 MORSDAGSKAMPANJE MORSDAGSKAMPANJE 7 Kjøp morsdagskort! Søndag 13. februar er det morsdag. Kjøp et hyggelig kort til din mamma, og få med en morsom tatovering! Kortet kan kjøpes hos alle landets Esthetique-parfymerier eller bestilles på Vær rask! En dag for verdens mødre De tre politikerne er uenige om mangt, men deler et sterkt engasjement for mødrehelse. De mener Norge kan gjøre mer for verdens fattige kvinner. Av Lisa Sivertsen og Ida Sem Fossvik Foto: Greg Rødland Buick -Her i Norge tar vi det som en selvfølge at en fødsel skal gå bra. At det ikke er slik andre steder, er grunnleggende urettferdig. Det er en god grunn for folk til å engasjere seg og kjempe for bedre mødrehelse, mener Gunn Karin Gjul. Inga Marte Thorkildsen og Julie Brodtkorb Voldberg nikker samtykkende. De tre stiller nå sammen for å fronte CAREs mødrehelsekampanje i anledning årets morsdag søndag 13. februar. -Det er utrolig provoserende å tenke på at kvinner ofte ikke har rett til å bestemme over sin egen kropp, eller når de skal få barn, og at de faktisk risikerer å dø mens de er gravide. I tillegg har mange land lovverk som ser på kvinner som mindre verdt. Når man er politiker og kjenner til denne diskrimineringen, er det umulig å ikke engasjere seg, sier Thorkildsen. Bedre mødrehelse handler om rettigheter, men også om utvikling, påpeker Voldberg. Selv om den norske regjeringen har vært veldig opptatt av dette, kan vi stortingspolitikere også bli flinkere Gunn Karin Gjul Stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet siden Leder i Familie- og kulturkomiteen. -Kvinner er en pågående kraft, og alle vil nyte godt av det, hvis vi kan sørge for at de får bedre helse og kunnskap, og dermed større sjanse for å overleve svangerskap og fødsel, sier høyrepolitikeren som først fikk øynene opp for betydningen av mødrehelse da hun gikk på nonneskoler og drev sosialarbeid i Honduras som 16-åring. Under en koleraepidemi i slumstrøkene, merket hun seg hvor viktige rolle mødre spilte for hele familiens helse. -Kvinnene var ansvarlige for den daglige driften av familien, de laget mat, vasket tøy og tok seg av barna, så når de fikk vite hvordan de skulle beskytte seg mot koleraen, gikk epidemien ned, forteller hun. -Vi kan gjøre mer Norske myndigheter har gitt milliarder av kroner til tiltak for bedre mødrehelse i land som India, Tanzania og Nigeria. Vi kan likevel bidra på flere områder, mener de tre kvinnene. -Selv om den norske regjeringen har vært veldig opptatt av dette, kan vi stortingspolitikere også bli flinkere. Det er like viktig at Inga Marte og finanskomiteen tar opp dette når de er ute på tur, som at vi gjør det, sier Gjul. Thorkildsen er enig i det. Hun opplyser at likestilling var et sentralt tema senest da Finanskomiteen besøkte OECD i Paris høst. De tre er også enige om at det ikke er nok at politikere på toppen er opptatt av å støtte tiltak for bedre mødrehelse. Det sivile samfunnet må også engasjere seg. I Norge var press fra grasrotbevegelser og frivillige organisasjoner en viktig faktor da tilbudet til gravide og fødende ble prioritert på begynnelsen av forrige århundre. Norske erfaringer Thorkildsen mener de norske erfaringene kan overføres til de landene som sliter med høyest mødredødelighet i dag. -Dette har vært en gradvis utvikling i Norge også. Det har vært en knallhard kamp, med mye diskriminering og hets. Noe av det viktigste er at folk slutter å gi kvinnene verdi bare som mødre. I mange land er kvinnene lite verdt hvis de ikke kan føde barn. Det er noe vi må jobbe for å forandre, sier hun. Flere kvinner i politiske maktposisjoner vil også føre til at mødrehelse blir mer prioritert, tror Gjul. -Se for eksempel på Rwanda. Der er over halvparten av de folkevalgte kvinner. Samtidig har landet gjort veldig mye for å bedre forholdene for gravide og fødende. Det er et av de få landene i Det er utrolig provoserende å tenke på at kvinner ofte ikke har rett til å bestemme over sin egen kropp Inga Marte Thorkildsen Stortingsrepresentant for Sosialistisk Venstreparti siden Medlem av Finanskomiteen. verden som vil nå tusenårsmålet om å redusere mødredødelighet med 75 prosent. Det er ikke tilfeldig, mener arbeiderpartipolitikeren. -Hva kan folk i Norge gjøre for å engasjere seg? -Jeg tror det viktigste nordmenn flest kan gjøre, er å støtte opp om organisasjoner som CARE, som jobber for bedre mødrehelse, og sørge for at de blir så sterke som mulig. Det er den beste måten å sette fokus på temaet, og presse myndighetene i de landene det gjelder til å prioritere det, mener Voldberg. Jeg tror det viktigste nordmenn flest kan gjøre, er å støtte opp om organisasjoner som CARE, som jobber for bedre mødrehelse Julie Brodtkorb Voldberg Leder for Høyres kvinneforum og medlem i partiets arbeidsutvalg. -At kvinner risikerer å dø når de skal ha barn, er noe av det mest urettferdige i hele verden. Heldigvis er nordmenn ikke bare opptatt av norske forhold, og det er få som tenker at så lenge vi har orden på ting her hjemme, får andre klare seg selv. Vi er opptatt av å stille opp for andre, og måten CARE bruker morsdagen til å rette oppmerksomhet mot dette problemet er en veldig fin måte å få med flere engasjerte mennesker på, tilføyer Thorkildsen.

5 8 MORSDAGSKAMPANJE ENQUÊTE 9 Da jeg ble mor 1. Hvordan opplevde du å føde? 2. Hva er det viktigste et helsevesen kan gjøre for gravide og fødende? 3. Hvorfor er mødrehelse viktig? Kathrine Sørland mamma til Leon (2) Liv Grete Skjelbreid Poirée mamma til Emma (8), Anna (4) og Lena (2) Guri Solberg mamma til Ella (1 ½) Gjør stas på mamma med en tatovering på morsdagen. FOTO: IDA SEM FOSSVIK Støtt verdens mødre på morsdagen 13. februar Barske sjøfolk med et mykt hjerte for mamma har i alle år tatovert «Mor» på armen. Hvorfor ikke prøve det du også? Gjør ære på din mamma og gi til et godt formål! CARE markerer morsdagen 13. februar med å selge morsdagskort og mammatatoveringer. Inntektene går til å gjøre det sikrere for kvinner i fattige land å bli mødre. For fattige kvinner i Afrika og Asia er det å bli gravid noe av det farligste de utsetter seg for i livet. Ofte er det få og enkle grep som skal til for å hindre at de dør. CARE gir kvinner økonomisk trygghet, slik at de blir bedre i stand til å ta vare på egen helse. CARE jobber også for at kvinner skal få bedre helsetjenester og mulighet til trygg fødsel og graviditet. Kortene koster 30 kroner. De kan kjøpes på eller hos Esthetique-parfymeriene. Finn ditt nærmeste parfymeri her: Du kan også hylle mamma på Facebook: Gå inn på facebook og last ned mammatatovering til profilbildet ditt. 1. Jeg var så heldig å ha fantastisk jordmor i forkant av fødselen. Møtet med fastlegen var ikke spesielt behagelig. Jeg følte meg avvist, og valgte derfor å betale for å få litt ekstra oppfølging av jordmor, og på den måten føle meg trygg. Det å bli mor, er det største som skjer en kvinne, og da er det viktig å være så komfortabel som mulig i situasjonen. Jeg var skikkelig nervøs, og hadde veldig fødenerver, men etter å ha besøkt føden sammen med jordmoren, føltes det veldig trygt da jeg kom dit. Selve fødselen var forferdelig, men den gikk heldigvis veldig fort, og uten komplikasjoner. Jeg var også heldig med personalet på Ullevål. De var proffe, og jeg hadde en fin opplevelse med å være der. 2. Jeg synes det er viktig med mer oppfølging. Dette er en utrolig viktig del av kvinners liv, og da bør varmen og tryggheten være tilstede. Det bør være hyppigere kontakt og mer muntlig informasjon. Jeg synes ikke det er godt nok å dele ut brosjyrer. Terskelen for å ta kontakt er ofte ganske høy, da man ikke vil mase på travle leger. Det burde være flere grupper og kurs om det som skjer før og under fødsel. 3. Det er et viktig tema fordi veldig mange har forskjelllige følelser og tanker om det å bli gravid. Alle har ulike behov, men samtidig ønsker alle å gjøre graviditet og fødsel til en positiv opplevelse, og da er det viktig å føle at man blir sett av helsepersonellet. 1. Jeg hadde ingen angst for å føde. Faktisk så gledet jeg meg, kanskje fordi jeg ble veldig utålmodig av å gå så lenge gravid. Hvis hver graviditet hadde vart i fire måneder, ville jeg hatt mange flere barn. Tanker om redsel forskjøv jeg bare, for du har jo ikke noe valg eller kontroll over det som skjer eller når det skjer. Du må bare bli med. Jeg ble tatt godt imot på føden alle tre gangene, og hadde ingen komplikasjoner med noen av jentene. Men det var lange, seige prosesser, der veene ofte startet et døgn i forveien. Selve fødselen er ingen opplevelse, du er inne i bobla di, og prøver bare å bli ferdig fortest mulig. Og så ble jeg litt sjokkert over at det går an å være like dum og utsette seg for dette flere ganger. Da Lena ble født, sa jeg til mannen min, Raphael, at jeg kan ikke forstå at det går an å være så dum gang på gang. 2. Det viktigste er å prate med den gravide og fortelle om det som skjer, og skal skje. Den fødende skal slippe å måtte spørre om alt som skjer er normalt eller ikke. Samtidig må de få beskjed hvis det er noe som ikke er normalt. Det gjelder hele svangerskapet, men spesielt i det du kommer inn på mottakelsen og ting er i gang. Da trenger du en som kan berolige, høre på deg og hjelpe deg med å gjøre ting bedre. 3. Det er viktig å følge opp gravide og fødende og sørge for at de er i så god fysisk og psykisk form som mulig. Hvis helsen er god, er alt lettere å takle. 1. Jeg var så heldig å være frisk og rask under hele svangerskapet, og var overhodet ikke stressa med tanke på å føde. Det var mer en stigende forventning. De siste ukene, fra jeg gikk ut i permisjon og til fødselen, opplevde jeg som helt magiske. Da gikk jeg på kafé, tok massasje og tenkte: «Kanskje skjer det i dag». Ella ble født på kvinneklinikken på Haukeland Universitetssykehus, og det var veldig, veldig bra. Jordmoren var så god og fin, og jeg følte meg veldig trygg hele veien. Det er alltid vanskelig å vite om du har hatt en hard fødsel eller ikke, men selv da det ble litt smådramatisk, og de måtte tilkalle lege og dra ut barnet med tang, så var jeg aldri redd for at det skulle gå galt. Det å få barn, har gjort meg ekstra bevisst på hvor heldige vi er som bor i Norge og har så gode fødeforhold. 2. God informasjon og gode svar på de spørsmålene jeg hadde, var veldig beroligende for meg. Også når det gjelder fattige land, tror jeg det er viktig at de kvinnene får tilgang til den informasjonen som er nødvendig for at de skal kunne føde trygt. Jeg har inntrykk av at det ofte ikke er så mye som skal til for at fødsler skal bli bedre. Derfor er det ekstra viktig at kvinnene vet hva de skal gjøre i ulike situasjoner, og at de vet hvor de kan få hjelp. 3. Det er vanskelig å sette medisinske ting opp mot hverandre, men jeg mener at det å få friske barn og vite at de skal få vokse opp, er grunnleggende i et fungerende helsevesen.

6 10 Reportasje AFGHANISTAN Reportasje AFGHANISTAN 11 Anesa (t.h.) sammen med en av kvinnene hun besøker jevnlig med medisiner og informasjon om helse. -Hun betydd mye for meg og min familie, forteller Homaira, som følte seg svært svak da hun var gravid med ni måneder gamle Abdel. Hun ble bedre etter å ha fått jerntilskudd av Anesa. AFGHANISTAN Kabul Kunnskap som redder liv Med stort pågangsmot formidler Anesa livreddende kunnskap forbi de høye veggene som omgir afghanske hjem. Krig og undertrykkende tradisjoner har gjort dette til verdens farligste land å bli gravid. Av Anders Nordstoga Etter tretti år med krig er det ingen liten jobb å bygge opp et helsevesen for 27 millioner mennesker. Når man ikke kan kontakte lege eller komme til sykehus, er særlig gravide kvinner og små barn sårbare. Kulturelle barrierer mot å oppsøke utenforstående om «private problemer» fører også til mange dødsfall. Resultatet er at Afghanistan har verdens høyeste dødsrisiko for gravide, fødende og spedbarn. Jeg jobber for at færre mødre og barn skal dø. Det er målet med arbeidet mitt. Jeg har sett store endringer i løpet av de årene jeg har holdt på med dette, og det gir meg lyst til å fortsette Anesa Fra dør til dør Kabuls distrikt 7 er blant områdene med en særlig nedslående statistikk. Fire år etter at Anesa begynte å gå fra hus til hus i nabolaget sitt, er den blitt litt bedre. Med informasjon, medisiner, prevensjonsmidler, og en god evne til overtalelse, har hun reddet liv. -Jeg jobber for at færre mødre og barn skal dø. Det er målet med arbeidet mitt. Jeg har sett store endringer i løpet av de årene jeg har holdt på med dette, og det gir meg lyst til å fortsette, forteller Anesa, som selv er mor til ti barn.

7 12 Reportasje AFGHANISTAN Reportasje AFGHANISTAN 13 Afghanistan Befolkning: Forventet levealder: 45 år Lesekyndighet hos voksne kvinner: 12,6 % Lesekyndighet hos voksne menn: 43 % Fattigdom: 181. plass av 182 land på FNs indeks for menneskelig utvikling Mødredødelighet:! dødsfall!pr fødte barn Barnedødelighet: 151 dødsfall pr fødte barn Da jeg var gravid med Abdel, følte jeg meg veldig svak. Anesa ga meg jerntilskudd, og det hjalp mye. Før hun kom på besøk, visste jeg heller ingenting om faresignalene når jeg var gravid. Seksbarnsmoren Homaira Anesa er en av CAREs 63 lokale helsearbeidere i områder av Kabul der det offentlige helsevesenet ennå ikke har nådd frem. Helsearbeiderne har to hovedoppgaver, forklarer hun. -Den første delen av arbeidet var å kartlegge alle hjemmene. Jeg ga alle husene et nummer, og oppsøkte alle kvinnene i fruktbar alder for å fortelle om faresignaler under graviditet. Nå kommer de ofte til meg og spør om forskjellige symptomer, og da oppfordrer jeg dem til å oppsøke offentlige helsestasjoner. Det er den andre delen av arbeidet. Først bevisstgjøring, deretter hjelper vi dem å oppsøke profesjonelle helsetjenester. Anesa viser oss et kart hun har laget over alle hjemmene i hennes område. Fargekoder og symboler viser hvor det bor gravide eller ammende mødre. Alle får besøk minst én gang i måneden. Hun går runden etter en fast tidsplan, så familiene vet når hun skal komme. -Hvis jeg er en dag forsinket, spør de hvor det blir av meg, forteller hun. Kulturelle barrierer Afghanske kvinner får ikke alltid lov av sine menn å oppsøke lege. At en kvinne skal snakke med utenforstående aller minst menn om sine mest intime problemer, er for mange utenkelig. Anesa har lært hvordan hun kan håndtere slike situasjoner. -Etter hvert er jeg blitt så selvsikker, at jeg tør å snakke med menn om dette. Jeg har overbevist mange om å la konene oppsøke lege. En gammel mann i nabolaget, som jeg snakket med nylig, lot seg ikke overtale i første omgang. Så ble sønnesønnen hans syk. Da kom de til meg, og jeg hjalp dem med å skaffe transport til sykehus. Med en gang noen i familien føler seg dårlig, sier han nå: «Vi trenger Anesa», forteller hun. Med Anesas besøk er også familieplanlegging blitt mer utbredt i bydelen. Hun deler ut prevensjonsmidler, og forteller familiene om betydningen av å vente en tid mellom graviditetene. Ofte har afghanske kvinner flere enn ti barn. Å dele ut kondomer er også en bevisst strategi for å inkludere menn i samtaler om barn og helse. Menn overtales Seksbarnsmoren Homaira er en av dem som i flere år har fått besøk av Anesa. På skulderen sover hennes yngste barn, ni måneder gamle Abdel. Anesa har betydd mye for både henne og familien, forteller hun. -Da jeg var gravid med Abdel, følte jeg meg veldig svak. Anesa ga meg jerntilskudd, og det hjalp mye. Før hun kom på besøk, visste jeg heller ingenting om faresignalene når jeg var gravid, for eksempel at jeg må på sykehus hvis jeg får blødninger, forteller hun. Vi spør hva hun gjør, hvis det oppstår en akutt situasjon. -Anesa har gitt meg telefonnummer til ambulanse, men hvis jeg kan, vil jeg helst snakke med henne først, sier Homaira. Anesa bisto henne da hun ville diskutere familieplanlegging med mannen. -Jeg vil ha flere barn, men ikke på en stund. Tidligere var ikke svangerskapene mine planlagt. De kom rett etter hverandre. Nå skal vi vente lenger, forteller hun. Først var mannen skeptisk til prevensjonsmidler, men etter å ha tenkt seg om, skiftet han mening. Idet vi spør hvordan hun klarte å overtale ham, Anesa viser kartet over alle husstandene i sitt område. Fargekoder og symboler viser hvor det bor gravide eller ammende mødre. Hvert hjem får besøk minst en gang i måneden. høres skrik fra barna utenfor. Homaira ler, og sier det var nettopp slik ektemannen lot seg overbevise: -Han så rundt seg på alt rotet, og sa at jeg kunne gå og ta tablettene. «Bare ta så mange du vil» sa han. Homaira forteller at Anesa også hjalp henne med å overtale mannen til å la henne føde på sykehus. -Han mente det var beste å føde hjemme. «Slik gjør vi det i vår kultur» sa han. Han var redd for negative reaksjoner fra venner og slektninger. Tross mannens holdning, ble Abdel født på sykehus. Homaira ble hentet med ambulanse, og kjørt en halvtime til nærmeste fødestue. Verken venner eller slektninger har reagert negativt på dette, forteller hun. Sparer i nødsfond Shakila bor par kvartaler fra Homaira. Hun er 24 uker gravid med sitt sjette barn, og føler seg ikke bra. To tidligere svangerskap har vært mislykkede. Til forskjell fra tidligere, er hun nå klar over faresignalene. -Tidligere har jeg opplevd faresignaler, uten å vite at jeg da burde oppsøke lege. Anesa har forklart hva jeg bør være oppmerksom på, og denne gangen har jeg vært hos legen to ganger allerede, forteller hun. Shakila er med i den lokale kvinneshuraen. De 25 medlemmene legger annenhver uke mellom 50 og 100 afs (7-14 norske kroner) i et felles nødsfond, hvor de kan ta ut kontanter ved akutte behov. Senest forrige uke benyttet to medlemmer seg av fondet. Én var syk og en annen skulle føde. De trengte penger for å få transport til sykehus Ofte må de også betale for ekstra utgifter, som blodoverføring. Etter hvert er jeg blitt så selvsikker, at jeg tør å snakke med menn om dette. Jeg har overbevist mange om å la konene oppsøke lege. Anesa

8 14 Reportasje AFGHANISTAN Reportasje SØR-SUDAN 15 Tidligere har jeg opplevd faresignaler, uten å vite at jeg da burde oppsøke lege. Anesa har forklart hva jeg bør være oppmerksom på. Seksbarnsmoren Homaira Kvinneshuraen har nå i alt afs i kassen. På møtene diskuterer de aktuelle tema, særlig om familieplanlegging, forteller Shakila. -Dette er også et tema jeg har tatt opp med mannen min. Jeg vil ikke ha flere barn. Det tror jeg han synes er greit, ikke minst med tanke på den økonomiske situasjonen vår, sier hun. Hennes mann har heller ikke motsatt seg at hun har engasjert seg i shuraen. -Tvert imot har han oppfordret meg til å være med, og når jeg kommer hjem, spør han alltid hva jeg har lært, forteller Shakila. Som CARE-venn støtter du CAREs mødrehelseprogram i Kabul Shakila og familien utenfor hjemmet deres i utkanten av Kabul. Hennes mann har ingenting imot at hun deltar i den lokale kvinneshuraen organisert av CARE. Der diskuterer de spørsmål om helse og sparer i et felles nødsfond, hvor medlemmene kan ta ut kontanter ved akutte behov. Prosjektet Opportunities for Mother and Infant Development (OMID) ble startet i Det drives i tett samarbeid med det afghanske helsedepartementet. Det etableres også kontakt med lokale religiøse ledere. Lokale kvinner får opplæring om mødrehelse for å drive kartlegging, opplysningsarbeid og bistå pleietrengende med å oppsøke legehjelp i sine lokalsamfunn. Hver av disse helsesøstrene har ansvaret for om lag 200 husstander, som de besøker minst én gang i måneden. Hittil har over 1200 kvinner fått opplæring og helsetjenester gjennom prosjektet. Med deres familier, omfatter det over personer. Det er en del av CAREs HAWA-program (Humanitarian Assistance to Widows of Afghanistan), som også tilbyr yrkestrening og bistår kvinner med juridisk og psykososial støtte. Deltakerne i prosjektet etablerer lokale grupper, hvor hver setter av ukentlige beløp til et nødsfond. Her kan de låne penger ved behov i akutte situasjoner, som betaling for transport til sykehus ved fødsel. I distriktene der prosjektet har vært virksomt, falt dødeligheten blant nyfødte barn fra 30 til 22 per 1000 fødsel mellom 2005 og Andel hjemmefødsler falt fra 43 prosent til 20 prosent i samme periode. Les mer på Nytt liv i nytt land Høygravid og med malaria reiste Martha hundre mil for å delta i folkeavstemningen om selvstendighet for Sør-Sudan. Da hun skulle føde, fikk hun hjelp av CAREs mobile helsestasjon. Av Lindsay Carter/CARE Sudan Martha var lenge i tvil om hun burde reise fire dager fra den nordsudanske hovedstaden Khartoum til Sør-Sudan, alene med sine fire barn, for å stemme. Hun var nesten ni måneder på vei med sitt femte barn, led av jernmangel og malaria. Men hun ville være med å avgjøre landets fremtid. Trosset frykten -Mange bekymringer surret i hodet mitt da jeg gikk på bussen tidlig om morgenen i Khartoum. Jeg tenkte på mannen min og foreldrene mine, som skulle komme senere, og jeg lurte på hva som ville møte meg da jeg kom frem, forteller Martha. Hun kunne ikke huske noe fra stedet hun hadde forlatt som seksåring tjue år tidligere. Hun visste ikke når babyen ville komme, hvordan barna skulle komme seg på skolen, eller hvor hun skulle få penger. Om bord på bussen hørte hun folk hviske om de forskjellige farene langs den 100 mil lange ruten. Da vi kom fram til Bentiu, var både ungene og jeg trøtte og støvete. Jeg hadde begynt å få vondt, og kjente at det ikke var lenge igjen til fødselen. Martha, Sudan Over til høyre: Martha (26) fødte sitt femte barn få dager etter folkeavstemningen i Sør-Sudan. Martha og barna var blant flere hundretusen sørsudanere som krysset grensen fra Nord-Sudan for å delta i folkeavstemningen i januar, enten på turer organisert av sørsudanske myndigheter eller spontant på egen hånd. Avstemningen var en del av fredsavtalen som i 2005 markerte slutten på 22 års borgerkrig mellom nord og sør, der mer enn to millioner mennesker døde. Mange bekymringer surret i hodet mitt da jeg gikk på bussen tidlig om morgenen i Khartoum. Martha, Sudan Sudan Fattigdom: 154. plass av 182 land på FNs indeks for menneskelig utvikling Befolkning: Det anslås at i alt mennesker har reist til Sør-Sudan de seneste fire månedene. Nærmere har kommet til Marthas hjemstat, Unity. Lokale myndigheter strever med å kunne tilby nødvendige tjenester til den økte befolkningen. -Da vi kom fram til Bentiu (delstatshovedstaden, red. anm.), var både ungene og jeg trøtte og støvete. Jeg hadde begynt å få vondt, og kjente at det ikke var lenge igjen til fødselen, forteller hun. Sendt til sykehus Den lange reisen, i en stappfull buss, i rundt 35 graders varme, hvorav de siste 25 milene er på dårlige grusveier, var en påkjenning for mange av dem Martha reiste sammen med. Flere ble syke av luftveisinfeksjoner, malaria eller dehydrering. Tre dager etter ankomsten i Bentiu, kom Martha til en klinikk drevet av CAREs mobile helseteam. Hun skulle føde. -Den eldste datteren min, som er 11, ble med meg til klinikken. Heldigvis var det kort vei fra der vi oppholdt oss, så jeg kunne gå dit selv, sier Martha. CAREs helseteam består av en sykepleier, jordmor, ernæringsfysiolog og annet medisinsk personale. De reiser rundt til områder der tilbakevendte sørsudanere mangler grunnleggende helsetjenester. Jordmoren forsto raskt at fødselen var nært forestående. Hun sørget for transport til fødestuen i Bentiu Sykehus, hvor Martha fødte en frisk liten jente. -Om sju dager skal jeg gi henne et navn, slik tradisjonen her er. Og når vi har kommet oss etter fødselen og den lange reisen, skal vi dra videre til Mayom, og vente på mannen min og foreldrene mine fra Khartoum. Vi skal starte et nytt liv i Sør- Sudan, sier Martha. Lesekyndighet hos voksne kvinner: 50 % Lesekyndighet hos voksne menn: 72 % Mødredødelighet:! 750 dødsfall!pr fødte barn Forventet levealder: 45 år Barnedødelighet: 70 dødsfall pr fødte barn

9 16 MØDREDØDELIGHET MØDREDØDELIGHET 17 Det nytter Ca kvinner døde i fjor av komplikasjoner i forbindelse med svangerskap. 99 prosent av dem var fattige. Med rett behandling, ville de aller fleste overlevd. Mens nedgangen har vært stor i noen land, har lite skjedd i andre land. Rwanda er blant landene der nedgangen har vært størst de seneste ti årene Hva har Rwanda gjort riktig? Til tross for stor fattigdom og høy andel hjemmefødsler, er Rwanda er et av få land i Afrika hvor mødredødeligheten reduseres i henhold til FNs tusenårsmål. Det er ingen enkel forklaring på dette, men disse tiltakene har sannsynligvis bidratt: Myndighetene i Rwanda ønsker å gi alle innbyggere tilgang til nødvendige helsetjenester gjennom medlemskap i lokale forsikringsordninger. Over 95 prosent av befolkningen har i dag slik forsikring «samfunnshelsearbeidere» er opplært til å være bindeledd mellom lokalsamfunn og helsestasjoner. I Rwanda bor de fleste langt fra nærmeste helsesenter. Det er bare én lege for hver innbyggere. Myndigheter har også vært opptatt av å ta i bruk ny teknologi, deriblant mobiltelefoni. Lokale helsearbeidere får mobiltelefon, som gjør at de kan registrere gravide, minne om svangerskapskontroll og tilkalle ambulanse. CARE har samarbeidet med sykehus i Rwanda blant annet om å oppgradere operasjonsstuer og gi ansatte opplæring om hygiene. CARE Norge støtter også et program som gir kvinner kunnskap om helse og hjelp til å få tilgang til helsetjenester Rwanda Nigeria For hver fødsler i 2008 døde 840 kvinner i Nigeria og 540 kvinner i Rwanda. Ca færre kvinner ville dødd i Nigeria det året, om mødredødeligheten var den samme som i Rwanda.

10 18 Mødredødelighet REPORTASJE HAITI 19 Her dør tusen kvinner hver dag fordi: De har ikke tilgang på prevensjonsmidler. For kort tid mellom graviditeter øker faren for komplikasjoner. De tvangsgiftes som tenåringer, og blir gravide for tidlig. De kjenner ikke faresignaler som betyr at de må på sykehus. De får ikke lov av familien å føde på sykehus. De mangler transport til sykehus, det er for dyrt eller den kommer for sent. De mangler kontanter til å betale for behandling på sykehuset. Sykehuset mangler medisiner, utstyr og kvalifisert helsepersonell. Født i Haitis ruiner Josué Lalané (1) kom til verden like etter at den hadde rast sammen. Moren var heldig som fikk gratis skyss da hun skulle føde. Ellers kunne det gått galt. Av Sabine Wilke, CARE Haiti Guerda Griffon (30) var seks måneder gravid da jordskjelvet rammet Haiti 12. januar i fjor. Hun var heldig som fikk føde på sykehus. FOTO: Evelyn Hockstein/CARE Dødsfall pr fødsler i Kilde: WHO < >1000 Mangler tall Slik arbeider CARE for mødrehelse: Vi støtter etablering av lokale helsesentre, skaffer utstyr og utdanner helsepersonell. I våre sparegrupper kan kvinner låne penger til transport og behandling ved sykehus. Vi mobiliserer lokalsamfunn til å ta felles ansvar for helsetilbudet og stille myndigheter til ansvar. Vi sprer informasjon om familieplanlegging, faresignaler ved graviditet, hygiene og enkle livreddende teknikker. Vi driver politisk påvirkning globalt, nasjonalt og lokalt for å øke kvinners tilgang til helsetjenester. Gjennom spare- og lånegruppene får kvinner større økonomisk uavhengighet og sosial trygghet. Dette gjør dem i stand til å bestemme mer over seg selv og egen kropp. Vi arbeider for at flere jenter skal få gå på skole. Dette bidrar statistisk til senere ekteskap, senere graviditet, større tidsrom mellom hvert barn og dermed færre dødsfall. Guerda opplevde ingen glede i tiden før fødselen. Hun hadde ingen lykkelige forventninger. Isteden var det bekymringer, frykt og elendighet.

11 20 REPORTASJE PROFILENE HAITI REPORTASJE HAITI 21 Da jeg først møtte Guerda, var det én måned siden jordskjelvet. Hun var høygravid. Familien på seks bodde under tynne bomullslakener satt opp med trepinner i bydelen Carrefour, et av de verst rammede områdene i Port-au-Prince. Noen laken var lagt over hverandre, slik at de sammen utgjorde en slags madrass. Haiti Befolkning: Forventet levealder: 62 år Ett år siden katastrofen Takk til våre støttespillere: I notatene mine skrev jeg: «Guerda Griffon, 29 år gammel. Mann fisker. Allerede fire barn. Skadet ryggen da hun løp ut av en bygning som raste sammen. Redd for hva som vil skje under fødselen. Buskap til verden: Vi trenger hjelp.» Mot slutten av besøket ser jeg også noe annet: Guerdas første smil. Stolt presenterer hun meg for familiens seneste tilskudd, sønnen Josué Lalané, som sover i armene hennes. Måtte han snart våkne opp i et hjem i ordets rette forstand. Det var en av de gangene man rett og slett mangler ord for å beskrive det man ser. Denne unge kvinnen var på min alder, men våre liv kunne knapt vært mer forskjellige. Guerda opplevde ingen glede i tiden før fødselen. Hun hadde ingen lykkelige forventninger. Isteden var det bekymringer, frykt og elendighet. I det minste var CAREs helseteam her for å gi råd og dele ut sterilt utstyr. Sammenrast helsevesen Elleve måneder senere satt jeg hjemme i Tyskland og så på bilder fra en annen utdeling av hygienisk utstyr i den samme bydelen. Nå handlet det om å bremse spredningen av kolera. På et av bildene kjente jeg igjen Guerda. Hun sto med en baby i armene. Jeg følte glede over å vite at hun hadde klart seg. Allerede før jordskjelvet var mødredødeligheten i Haiti høyest på den vestlige halvkule. Det var ingen selvfølge at hun ville overleve fødselen. Fattigdom: 154. plass av 182 land på FNs indeks for menneskelig utvikling I tiden umiddelbart etter jordskjelvet delte CARE ut sterile utstyrspakker til dem som skulle føde og stelle sine nyfødte i teltleirene. Fremdeles bor millioner av mennesker i disse leirene. Helsestasjoner og sykehus er ødelagt, og mange ansatte har mistet livet. Gravide kvinner vet ikke hvor de skal henvende seg. CARE jobber nå med lokale jordmødre og helsestasjoner for å etablere et henvisningssystem. Det er en stor oppgave. CAREs Sabine Wilke møtte igjen fembarnsmoren Guerda Griffon ett år etter jordskjelvet. FOTO: Evelyn Hockstein/CARE Gratis skyss I desember reiste jeg tilbake til Haiti, hvor jeg hadde jobbet noen måneder etter jordskjelvet. Da jeg møtte Guerda igjen, så hun mer enn ett år eldre ut. Fødselen hadde gått fint, alt tatt i betraktning. Hun hadde vært heldig som kom til et sykehus. -Jeg hadde ingen penger, men fikk skyss til sykehuset med en tap-tap (dekorerte offentlige minibusser, journ. anm.), fordi sjåføren ikke Lesekyndighet hos voksne kvinner: 51,2 % Lesekyndighet hos voksne menn: 54,8 % Mødredødelighet:! 300 dødsfall!pr fødte barn Barnedødelighet: 54 dødsfall pr fødte barn krevde betaling av meg. Deretter, på sykehuset, oppsto det komplikasjoner, så en ambulanse kjørte meg til et annet sykehus. Der lå jeg fire dager, fortalte hun. Hadde Guerda født noen uker tidligere, kunne historien vært en annen. I den første tiden etter jordskjelvet, måtte tusenvis av kvinner føde i teltleire uten noen hjelp fra helsepersonell. -Det fantes ikke noe helsetilbud for gravide. Da sykehusene fyltes opp av hardt skadde mennesker, var det ikke plass til dem som skulle føde. Dessuten var faren for infeksjoner stor, forklarer CAREs helsekoordinator, dr. Franck Geneus. Et stolt smil Også Guerdas mann er ved bedre mot i dag enn for ett år siden. Han har kommet i gang igjen med jobben som fisker. Nå bor familien under plastpresenninger, som beskytter bedre mot regnet enn bomullslakner. De har en ordentlig madrass og et bord. Kolera er i dag den største bekymringen. Hele familien gjør sitt beste for alltid å følge hygieniske forholdsregler. CARE har satt opp latriner, stasjoner for håndvask og etablert et system for avfallshåndtering i leiren. Det er godt å se disse små forbedringene. Mot slutten av besøket mitt ser jeg også noe annet: Guerdas første smil. Stolt presenterer hun meg for familiens seneste tilskudd, sønnen Josué Lalané, som sover i armene hennes. Måtte han snart våkne opp i et hjem i ordets rette forstand. Sabine Wilke er ansatt i CARE Tyskland. Hun jobbet som kommunikasjonsrådgiver for CARE i Haiti etter jordskjelvet og reiste tilbake ett år senere. wilke@care.de 12. januar var det ett år siden Haiti ble rammet av jordskjelvet. CAREs ansatte har jobbet på spreng for å hjelpe de aller mest sårbare: kvinner, barn og eldre. I løpet av de første tre månedene etter jordskjelvet ga CARE vann, presenninger, madrasser, tepper, kjøkkenutstyr, mat og hygieneartikler til over mennesker. CARE har særlig rettet hjelpen mot gravide og ammende småbarnsmødre. De har blant annet fått rene laken, såpe, bleier og annet hygienisk utstyr. CARE vil takke våre støttespillere, som har vært med å bidra til dette: Nødhjelp mennesker har fått mat, telt, presenninger, madrasser og tepper, kjøkkenutstyr, vannbeholdere og hygieneartikler. Helse CARE har holdt 988 informasjonssamlinger om graviditet, familieplanlegging og seksuell vold kvinner har fått fødselspakker eller helsepakker for mødre med nyfødte kondomer er delt ut lommelykter delt ut til kvinner som sikkerhetstiltak på kvelds- og nattestid. Vann og sanitær CARE deler ut vann i 51 flyktningleirer latriner, 89 håndvaskstasjoner og 342 dusjer er satt opp. Det er arrangert 3077 samlinger for å spre informasjon om hygiene. Det er også etablert 65 klubber for kvinner og barn, der de får opplæring om hygiene. Husly CARE har så langt bygget 913 midlertidige boliger slike boliger blir bygget hver uke. Kvinner, barn og eldre prioriteres høyest. Vi har delt ut pakker med reparasjonsmaterialer: trevirke, presenninger, bølgeblikk, spiker, metallstenger og stropper, sammen med brosjyrer som viser hvordan man reparerer hus. Utdanning og psykososial støtte 8500 pakker med skoleutstyr og 7600 skolesekker er blitt delt ut til barn fra de mest sårbare familiene. 79 skoler har fått møbler og annet utstyr. 930 foreldre har fått opplæring om å behandle psykiske traumer. 27 sentre er opprettet hvor foreldre kan få psykososial assistanse. Lokal kapasitetsbygging CARE har som mål å involvere lokalmiljøene i alt arbeidet med gjenoppbygging. I flyktningleirene lager beboerne egne planer for å forebygge seksuell vold, som de overleverer til lokale myndigheter. Innbyggerne er selv med på CAREs arbeid med å identifisere de mest sårbare familiene, som har størst behov for hjelp. I forbindelse med kolerautbruddet, har CARE fått hjelp av 450 frivillige, som går rundt i lokalmiljøene sine og informerer om hva folk må gjøre for å beskytte seg mot sykdommen. Veien videre I 2011 vil CARE fortsette å bygge midlertidige boliger og sørge for at folk i leirene har rent vann og gode sanitæranlegg. CARE vil også utstyre skoler og samarbeide med lokale medisinske institusjoner om grunnleggende tjenester for gravide og småbarnsmødre, samt forebygging av kolera. Foruten det øyeblikkelige nødhjelpsarbeidet, har CARE også vært opptatt av å gjenoppbygge de ødelagte områdene. Før jordskjelvet hadde CARE 130 ansatte i Haiti. I dag er antallet 504. Av disse er det kun 29 som ikke er fra Haiti. Du kan fortsatt støtte CAREs arbeid i Haiti. Gi et bidrag til innsamlingskonto: Fakta om jordskjelvet i Haiti Skjelvet ble målt til 7 på Richters skala. Det var det verste i landet på 200 år døde i skjelvet. 1,5 millioner mistet hjemmene sine. 1 million bor fortsatt i flyktningleirer i og rundt Port-au-Prince.

12 22 INTERVJU INTERVJU 23 Hvis kunnskapen hos kvinner styrkes, hvis de lærer å lese og skrive, er en stor del av jobben gjort. Petra Næss, jordmor - De må godta så altfor mye På verdens fødestuer ser man hvor skjevt ressurser er fordelt, forteller jordmoren Petra Næss. -Det er vondt å se hva noen må tåle, sier hun. Av Anders Nordstoga Jordmoren Petra Næss utenfor et barselstelt i Haiti i fjor vår. Mange av landets sykehus ble ødelagt i jordskjelvet 12. januar. FOTO: PRIVAT svangerskap og fødsel: er det ett eller flere barn i magen, ligger fosteret med hodet ned, er kvinnen svært ung og førstegangsfødende? De må gjøre en seleksjon mellom normale fødsler og mulig risiko. Slik kan mange liv reddes. Mødre- og barnehelse må også styrkes over hele linjen. Kvinner med ansvar for familie er enorme ressurser. Hvis kunnskapen hos kvinner styrkes, hvis de lærer å lese og skrive, er en stor del av jobben gjort. Kunnskap i befolkningen er kjempeviktig, sier den erfarne jordmoren. Må ta ansvar selv Bistand er nødvendig for å forbedre situasjonen, men det må gjøres på rett måte, understreker Petra. -Jeg har ikke alle svarene, men noe som er sikkert, er at det ikke nytter å gjøre jobben for dem der ute, for så å dra hjem. Det kreves langsiktig planlegging. Den lokale befolkningen og samfunnet selv må styrkes. Kompetanse må bygges. Ansvaret må være deres. Dette krever penger og ryddighet, og dessverre er det akkurat det som mangler i de fleste av disse samfunnene. De har skakkjørte, fattige og korrupte regjeringer, der ingenting fungerer. Landenes egne styresmakter må innse at de må satse på helse, og at de må begynne på lokalt nivå med primære helsetjenester. Svensknorske Petra Næss ble sykepleier fordi hun ville gjøre en innsats som hjelpearbeider. Som nyutdannet reiste hun til Rwanda som 21-åring i 1985, hvor hun arbeidet halvannet år ved helsesenteret i en liten landsby. Blant oppgavene var å bistå ved fødsler. Erfaringene derfra inspirerte henne til å reise hjem til Sverige for å bli jordmor. I 1988 var hun ferdig utdannet. -Da bestemte jeg meg for å ta en tur til Norge, for å jobbe mens jeg fant ut hvor neste tur skulle gå. Jeg reiste til Hammerfest, og for å gjøre en lang historie kort, traff jeg mannen som giftet meg med og senere fikk fem flotte unger sammen med. Det betød at alle mine planer og drømmer om en utenlandskarriere ble satt på vent. Lenger enn jeg hadde tenkt, forteller Petra. Reiser til katastrofer Hun la aldri helt vekk reiseplanene, mens hun jobbet på fødeavdelingen ved Nordlandssykehuset i Bodø. Da hennes yngste barn begynte på skolen for fire år siden, skrev hun til Røde Kors for å tilby sin kompetanse. Hun deltok på et grunnkurs, og har siden stått klar til å reise på kort varsel til katastrofeområder. I fjor vår gikk turen til Haiti. -Kort fortalt skal vi gå inn med mobile feltsykehus der de lokale helsetjenestene er blitt satt ut på grunn av en katastrofe. Etter jordskjelvet fantes det ikke noe sykehus i byen Petit Goave. Med hjelp av det gjenværende personalet på sykehuset, ble det i løpet av få dager etablert et fullgodt sykehus for en befolkning på over Det å være en del av dette, og se hvordan hjulene begynner å rulle, var ganske stort. Å jobbe på lag med menneskene som hadde opplevd denne ufattelige katastrofen, var utrolig givende. Tilfeldighetene råder I fattige land og katastrofeområder er det lite som minner om forholdene ved norske fødestuer. Mangelen på ressurser er den mest åpenbare ulikheten, forteller Petra, men hun lurer på om kanskje menneskenes forventninger utgjør en vel så stor forskjell. -De er jo produkter av totalt andre vilkår enn vi her i Vesten. Det finnes ingen kravstore mennesker i fattige land, de tar ingenting for gitt, de godtar så altfor meget. Det er så vondt å se hva de må akseptere og tåle som vi aldri skulle synes var greit i det hele tatt. At det går an at ressurser er så skjev fordelt i verden, sukker hun. I utviklingsland får kvinner sjelden tilbud om bedøvelse under en fødsel. Mulighetene for keisersnitt er også begrenset. -Hvis det i det hele tatt er mulig, gjøres det bare om står om liv og da ikke barnets liv, det er moren som man kan vurdere å berge. Men hvem som får keisersnitt, kan i enkelte kulturer være avhengig av hvilken familie kvinnen kommer fra. Det er mannen som bestemmer. Og i mange land må operasjonen betales av pasienten selv. Det er dyrt, og mange kan ikke betale for det. Her i Norge er det alltid nærhet til kompetanse og kyndig fødselshjelp. Det er et rettferdig helsevesen som ikke tar hensyn til hvem du er. Du får hjelp uansett. Her er alle sikret hjelp. Der ute er det tilfeldighetenes spill som råder. -Kunnskap viktig Det viktigste tiltaket for å redusere antallet dødsfall i forbindelse med fødsler er ifølge Petra å sørge for at alle gravide og fødende får hjelp av noen med et minimum av opplæring og kunnskaper, slik at de kan forflyttes om svangerskapet eller fødselen avviker fra det normale. -De må ha kunnskap om hygiene, og de må kunne avklare noen meget viktige ting i løpet av Det finnes ingen kravstore mennesker i fattige land, de tar ingenting for gitt, de godtar så altfor meget. Det er så vondt å se hva de må akseptere og tåle som vi aldri skulle synes var greit. Petra Næss, jordmor

13 24 Spare og Lånegruppen kara Bara Spare- og Lånegruppen kara Bara 25 Kara Bara fyller to år Kara Bara Hva er spare- og lånegrupper? Mye har skjedd i den maliske landsbyen Ouo Saré siden kvinnene i spare- og lånegruppen Kara Bara la de første myntene i sparekassen. Av Abdoulaye Moussa Toure, CARE Mali Som CARE-venn støtter du Kara Bara -Sere, msere. Yapo! Dogonmusikk og store smil hilser oss velkommen til møtet i spare- og lånegruppen Kara Bara. De 39 kvinnene har nå holdt sammen i 93 uker. To år med felles erfaringer, drømmer, noen ganger skuffelser, men alltid håp. Hva har skjedd i kvinnenes liv i løpet av disse to årene? Spørsmålet har nesten ikke forlatt leppene før svarene kommer fra alle kanter. Mest opptatt er de av kunnskapen de har tilegnet seg. -Vi har hatt opplæring i ernæring, og forebygging av ulike sykdommer på husdyr. -Vi har lært nye ting om kosthold, og hvordan vi kan lage bedre mel basert på lokale råvarer. At kvinnene har fått bedre inntekter, mer kunnskap og økt selvtillit merkes også godt i landsbyen Ouo Saré Økt deltakelse Hver uke møtes de 39 medlemmene og sparer penger, betaler tilbake lån, prater og diskuterer. Etter råd og veiledning fra CAREs ansatte har de lært å investere pengene de låner, og få fortjeneste på aktivitetene de har satt i gang. Mange lager mat som de selger til dagarbeiderne, andre avler opp små husdyr eller vever tepper. Gruppen har også etablert et kornlager der medlemmene kan få kjøpt korn for en billig penge når prisene på markedene går opp. For et annet samfunn kan dette virke lite, men i Dogon-regionen er det bare fem-seks år siden kvinnene ikke fikk gå ut av hjemmene sine. Etter at en kvinne giftet seg, var det utenkelig at hun skulle ha venninner på besøk. Nå når barna endelig får formell skolegang, ønsker også kvinnene i spare- og lånegruppen å lære seg å lese og skrive Vil lære å lese Nå når vingene er i ferd med å folde seg ut for Kara Bara, nå når barna endelig får formell skolegang, ønsker også kvinnene i spare- og lånegruppen å lære seg å lese og skrive. Det spiller liten rolle hvor de får undervisningen, enten det er på skolen, i byen eller hjemme i landsbyen under treet der gruppen pleier å møtes. Det viktige er at de får den, mener kvinnene. -For det 45 dagers kurset vi har hatt så langt, er ikke nok, fastslår Binta Dibo, og får applaus fra sine medsøstre i Kara Bara. Også forretningskvinnen Hawa, som du kunne lese om i icare 1/2010, har fått et nytt barn siden sist. FOTO: Abdoulaye Moussa Toure Alle medlemmene Kara Bara har noe å fortelle om hvordan ting er blitt bedre etter at spare- og lånegruppen ble etablert for to år siden. FOTO: Abdoulaye Moussa Toure Spare- og lånegruppen Kara Bara ligger i landsbyen Ouo Saré øst i Mali. Gruppen ble startet av CARE i mars I løpet av de første møtene laget kvinnene egne regler for gruppen, valgte leder, kasserer og sekretær. Gruppen møtes hver søndag under et tre utenfor huset til leder Fatima Hamadou Dibo. Det første året sparte hver kvinne 60 øre i uken, men siden de nå tjener mer penger, har de gått over til å spare 90 øre hver. Siden landsbyen har lite tilgang på vann, ønsker kvinnene seg en brønn og de håper å spare nok penger til å kunne investere i en mølle. Slik bidrar DU Ved å registrere deg som CARE-venn og gi et månedlig beløp, bidrar du til å gi fattige jenter og kvinner utdanning og økonomiske muligheter. Kara Bara er bare ett eksempel på hvordan gruppene våre fungerer. Som CARE-venn gir du starthjelp til verdens fattigste kvinner og jenter, ved å støtte CAREs spare- og lånegrupper. Gruppene er lokale sparebanker, som eies og drives av fattige kvinner. Gjennom disse gruppene kan kvinnene få hjelp til å tjene egne penger. Dette gir mat på bordet, helsetjenester til barna og utdanning til hele familien. En gruppe har mellom 15 og 30 medlemmer. De fleste er kvinner. Hver uke samles de for å putte penger i en sparekasse. Medlemmene kan også ta opp lån. Bare unntaksvis gir CARE penger til gruppene. Viktigere er at medlemmene lærer hvordan de skal drive sparebanken og får råd om hvordan de kan betale lånene tilbake. CARE har drevet spare- og lånegrupper i 20 år. Vi vet at de virker. Gjennom gruppene får kvinnene mulighet til å komme seg ut av ekstrem fattigdom og oppnå større verdighet. De får større selvtillit og tro på egne evner. De søker mer kunnskap og stiller større krav til seg selv og samfunnet rundt seg. De fleste gruppene fortsetter lenge etter at CARE har trukket seg ut av landsbyen eller området, og de avler også frem nye grupper. CARE har så langt vært med på å starte over spare- og lånegrupper over hele verden. I alt nærmere 1,6 millioner mennesker deltar. Det seneste året har et av medlemmene, 21 år gamle Oumou Ousmane Dibo, født sin fjerde sønn, Ibrahim, på helsesenteret. Oumou, som du kunne lese om i icare 2/2010, ble mamma første gang som 11-åring. - Hvis Gud gir meg et langt liv, ønsker jeg å få 14 barn, og minst fire jenter, sier hun. FOTO: Abdoulaye Moussa Toure At kvinnene har fått bedre inntekter, mer kunnskap og selvtillit merkes også godt i landsbyen Ouo Saré. Kara Baras medlemmer deltar mer aktivt i alle deler av familielivet og i samfunnslivet ellers. Mennene har begynt å lytte og være interessert i initiativene kvinnene viser. Med stolthet forteller kvinnene at Mariam Alaye, ett av medlemmene i gruppen, er valgt inn i kommunens administrerende helsekomité. Da vi spør om noen av de andre kvinnene kan tenke seg å følge hennes eksempel, rekker nesten alle opp hånden. Hawa Dibo er en av dem. -Ja, for barna mine sin skyld, smiler hun, og viser frem den yngste sønnen. Spare- og lånegruppen KARA BARA Medl. Oppspart Lånt ut Forsikringsfond Mai kr. 0 kr. 14 kr. September kr. 430 kr. 142 kr. November kr. 768 kr. 175 kr. Mars kr. 520 kr. 250 kr. Mai kr. 464 kr. 338 kr. September kr. 652 kr. 416 kr. November kr. 838 kr. 445 kr. Januar kr. 806 kr. 456 kr.

14 26 SKRITTKONKURRANSE HOTSPOTS 27 Bli med på CAREs skrittkonkurranse Laos Pakistan Elfenbenskysten Sudan Sri Lanka Bli med på skrittkonkurransen «Gå i hennes spor», som arrangeres av CARE og Grete Roede! Ved å gå 8000 skritt om dagen i 30 dager, får du ikke bare bedre helse, du bidrar også til CAREs viktige brønnprosjekt i Mali. Flere brønner vil gjøre hverdagen enklere for jenter og kvinner i et av verdens fattigste land. Alle som deltar, er med i trekningen av en unik reise til Mali. Det koster 100 kroner å delta. Du kan også bestille en startpakke som inneholder vannflaske og skritteller for 300 kroner. Inntektene går til CAREs brønnprosjekt i Mali. Små skritt, store resultater For Jeanette Roede er det viktig at deltakerne i skrittkonkurransen «Gå i hennes spor» støtter en god sak samtidig som de motiveres til å gjøre en innsats for egen helse. -Vi synes dette var en uslåelig kombinasjon, og håper alle der ute vil være med å støtte opp om kampanjen. CARE gir starthjelp til verdens fattigste kvinner og jenter. Målet er at kvinnene skal klare seg selv økonomisk. Dette ønsker vi å være med på å støtte, sier Jeanette Roede, datter av helsegründeren Grete Roede. -Naturlig samarbeid Roede synes det er naturlig at Grete Roede AS samarbeider med CARE om skrittkonkurransen «Gå i hennes spor». Konkurransen passer for alle, også bedrifter, idrettslag, barselgrupper eller skoleklasser. Meld deg på nå! For påmelding, registrering av skritt og mer informasjon, se Kampanjen varer fra 1. mars til 15. mai Vi valgte først å støtte TV-aksjonen CARE i 2009 fordi det er flere likheter mellom CARE og Grete Roedes arbeid. Vi driver begge kvinnenettverk. Vi driver begge hjelp til selvhjelp. Grete Roede har inspirert norske kvinner i 35 år. Nå vil vi være med å hjelpe verdens fattigste kvinner til å klare seg selv. Derfor ønsker vi både å støtte, og å samarbeide videre med CARE, sier hun. Samtidig som deltakerne i skrittkonkurransen «Gå i hennes spor» støtter en god sak, håper Roede de motiveres til å gjøre en innsats for egen helse. Fatouma og vennene hennes må gå mange kilometer hver dag for å hente vann. Da blir det lite tid igjen til å gå på skole eller tjene egne penger. Delta i skrittkonkurransen «Gå i hennes spor» og hjelp Fatouma til å få et bedre liv. Jeanette Roede skal selv delta i CAREs skrittkonkurranse. FOTO: INA HOLMGREN Spår stor oppslutning Kursledere over hele Norge er svært stolte over å jobbe sammen med CARE om en viktig sak, forteller Roede. Hun regner med stor oppslutning om konkurransen. -Vi vet at jenter og kvinner i fattige land som Mali må gå mange kilometer hver dag for å hente vann. Da blir det lite tid igjen til å gå på skole eller tjene egne penger. Vi håper denne konkurransen vil bidra til å samle inn nok penger til flere nye brønner, sier hun. Savner turområder Roede, som for tiden bor i Baltimore i USA sammen med familien, vil også selv delta i skrittkonkurransen. -Selvfølgelig skal jeg være med, skrittelleren min er blitt et viktig motivasjonsredskap for meg. Jeg bruker den mye, selv om det ikke er noen tradisjoner for å gå tur her. Nå skjønner jeg virkelig hvor heldige vi er i Norge som har flotte turområder rett utenfor døren, forteller hun. HOTSPOTS Hotspots er en fast spalte som retter søkelyset mot verdens konflikt og krisesituasjoner. 1 Sudan Flertall for ny stat Vellykket folkeavstemning. I begynnelsen av januar gikk befolkningen i Sør- Sudan til stemmeurnene for å avgjøre om de skulle løsrives fra nord og bli et eget land. Tross advarsler om vold og opprør, gikk valget rolig for seg. Folkeavstemningen er den siste brikken i fredsavtalen fra 2005, som gjorde slutt på tjue års borgerkrig. Foreløpige resultater tyder på at over 90 prosent stemte for løsrivelse. Flere utfordringer gjenstår før Sør-Sudan tidligst i juli kan bli en selvstendig stat. Viktige spørsmål må avklares, blant annet om grenselinjer, statsborgerskap, fordeling av oljeinntekter og Sudans gjeld, som er om lag 38 milliarder dollar. Allerede har over sørsudanere krysset grensen fra nord. Dette har lagt stort press på ressursene i de allerede svake og ustabile samfunnene i sør. Ifølge FN trengs det en ekstra innsats for at de hjemvendte skal få dekket grunnleggende behov for mat, vann, sanitæranlegg og husly. Et stemmelokale i Sør-Sudan. FOTO: EU-KOMMISJONEN/ALERTNET 2 Sri Lanka Flom Frykt for økte matpriser. Etter kraftig monsunregn har flom i de sørøstlige delene av Sri Lanka har ødelagt mange hjem og store jordbruksområder. Dette vil føre til økte matpriser for en befolkning som allerede lever på kanten av stupet. -Dette er et tragisk tilbakeskritt for et samfunn som akkurat har begynt å reise seg etter tsunamien i 2004 og flere tiår med væpnet konflikt, sier FNs assisterende nødhjelpskoordinator, Catherine Bragg. Over én million mennesker er berørt av flommen mennesker har vært nødt til å forlate hjemmene sine. CARE har distribuert frø og verktøy til bønder og delt ut matrasjoner myggnett, klær, hygieneartikler, kjøkkenutstyr og annet nødvendig utstyr. 3 Pakistan Underernæring Vinterkulda forverrer situasjonen. Situasjonen for de flomrammede i Pakistan er blitt ytterligere forverret etter at vinteren satte inn. Mange familier har kunnet vende hjem til landsbyene sine, men der venter lite annet enn stein og leire. Behovene for midlertidige boliger, vann og mat er fortsatt store. I provinsen Sindh melder CAREs mobile helseteam at kvinner og barn lider av underernæring og luftveisinfeksjoner på grunn av lite mat og trekkfulle telt. CARE deler ut tepper og ekstra klær til de mest sårbare, men det er likevel vanskelig å holde seg varme i den strenge vinterkulda. CARE har også delt ut materialer slik at folk kan bygge små hytter, og de får husholdningsartikler som kjøkkenutstyr, laken, sjal, hygieneartikler, myggnett og plastmatter. 4 Elfenbenskysten Flykter fra uro En president som nekter å gå av. Minst mennesker har flyktet fra Elfenbenskysten på grunn av vold og opptøyer etter presidentvalget 28. november. De fleste er kvinner og barn. Mange har tatt seg over grensen til Liberia. Elfenbenskystens økonomi er viktig i regionen, med mange immigrantarbeidere. En langvarig konflikt vil få store ringvirkninger for nabolandene. To kandidater hevder begge å ha vunnet valget. Den sittende presidenten nekter å gå av, til tross for sterkt internasjonalt press. Dette har ført til uro, vold og frykt for en ny borgerkrig. Ifølge FN er minst 200 mennesker drept, 90 torturert og flere bortført. Sammen med partnerorganisasjoner sørger CARE først og fremst for rent vann og sanitæranlegg for flyktningene. Nødhjelpen retter seg også mot helsetjenester og behandling av underernærte småbarn og gravide kvinner. 5 Laos Matkrise Hvert tredje barn er underernært. En alvorlig matkrise har utviklet seg gradvis i løpet av det seneste året i Laos. I september 2009 rammet tyfonen Ketsana nærmere mennesker i sørlige deler av landet. Uværet ødela hjem, avlinger og infrastruktur som vannforsyning og veier. CARE bidro etter tyfonen med nødhjelp som husly, mat, vann og sanitærutstyr. I 2010 kom regnsesongen sent, og det falt mindre nedbør enn vanlig. Dette har hatt en betydelig negativ effekt på avlingene. I desember i fjor gjenopptok CARE utdeling av mat i områdene verst rammet av tørken. Ifølge FN er nå 19 prosent av hele befolkningen i Laos underernært. Blant barn er andelen over 30 prosent.

15 Trenger du advokat? Hodneland - din juridiske samarbeidspartner Stortingsgaten 4, Oslo sentrum Telefon E-post office@hodneland.no -Frukt, lunsj og ren luft med rett temperatur Tlf

16 Finance & Accounting IT Engineering HR & Admin

17 Returadresse CARE Universitetsgata OSLO Bli CARE-venn! For 230 kroner i måneden hjelper du fattige kvinner og deres familier til en bedre hverdag og en tryggere fremtid. Registrer deg på ring eller send CARE til Følg CARE på internett! Nå kan du følge CAREs arbeid på Facebook og Twitter. Les mer på

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne Hedringsstund På den siste samlingen med 4 mødre og 6 barn som har opplevd vold, skulle alle hedre hverandre. Her er noe av det som ble sagt. Samlingen ble noe av det sterkeste terapeutene hadde opplevd.

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman Scene for mann og kvinne. Manus ligger på NSKI sine hjemmesider. Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. Henrik er en fattig, nyutdannet prest som har forelsket

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Hva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel.

Hva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel. Stiftelsen Oslo, oktober 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo Spørreliste nr. 179 a Å BLI MOR Før fødselen Hvilke ønsker og forventninger hadde du til det å få barn? Hadde

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

Helse på barns premisser

Helse på barns premisser Helse på Lettlest versjon BARNEOMBUDETS FAGRAPPORT 2013 Helse på Helse på Hva er dette? Vi hos Barneombudet ville finne ut om barn får gode nok helsetjenester. Derfor har vi undersøkt disse fire områdene:

Detaljer

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år.

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Preken Maria budskapsdag 22. mars 2015 Kapellan Elisabeth Lund Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Hun bodde nok fortsatt hjemme hos foreldrene

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone Tor Fretheim Kjære Miss Nina Simone FAMILIEN De trodde det ikke. De klarte ikke å forstå at det var sant. Ingen hadde noen gang kunnet tenke seg at noe slikt skulle skje. Sånt hender andre steder. Det

Detaljer

Hjelp oss å få tak over hodet!

Hjelp oss å få tak over hodet! Nr. 3 2010 SJØMANNSKIRKENS arbeid Hjelp oss å få tak over hodet! Ikke bare solskinn! Fakta: I 2004 gikk en drøm i oppfyllelse; vi fikk vår egen kirke her i Torrevieja, etter mange års venting i midlertidige

Detaljer

som har søsken med ADHD

som har søsken med ADHD som har søsken med ADHD Hei! Du som har fått denne brosjyren har sannsynligvis søsken med AD/HD eller så kjenner du noen andre som har det. Vi har laget denne brosjyren fordi vi vet at det ikke alltid

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

EIGENGRAU av Penelope Skinner

EIGENGRAU av Penelope Skinner EIGENGRAU av Penelope Skinner Scene for en mann og en kvinne Manuset ligger ute på NSKI sine sider, men kan også kjøpes på www.adlibris.com Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet.

Detaljer

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals.

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals. KATRINS HISTORIE Katrin begynte å bruke heroin da hun var ca. 12 år gammel, men bare sporadisk. Vi hadde ikke nok penger. En stor tragedie i livet hennes førte henne til å bruke mer og mer. Jeg brukte

Detaljer

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende Viktige råd for pasienter og pårørende Spør til du forstår! Noter ned viktige spørsmål og informasjonen du får. Ta gjerne med en pårørende eller venn. Ha med oppdatert liste over medisinene dine, og vis

Detaljer

Til deg som er barn. Navn:...

Til deg som er barn. Navn:... Til deg som er barn Navn:... 2 Mamma eller pappa har parkinson Hva er parkinson? Hjernen snakker med hele resten av kroppen gjennom utrolig mange nervetråder. Og kroppen sender beskjeder tilbake til hjernen

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Etterfødselsreaksjoner er det noe som kan ramme meg? Til kvinnen: www.libero.no

Etterfødselsreaksjoner er det noe som kan ramme meg? Til kvinnen: www.libero.no Til kvinnen: er er det noe som kan ramme meg? Hva er en etterfødselsreaksjon Hvordan føles det Hva kan du gjøre Hvordan føles det Hva kan jeg gjøre? Viktig å huske på Be om hjelp Ta i mot hjelp www.libero.no

Detaljer

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE 1 Endelig skulle jeg få lov til å være med som fotograf på en fødsel, forteller denne kvinnen. Med fotoapparat og en egenopplevd traumatisk fødsel i håndbagasjen møter hun

Detaljer

Fokusintervju. Deltakere tilfeldig utvalg søkere til Boligtjenesten. Innledning

Fokusintervju. Deltakere tilfeldig utvalg søkere til Boligtjenesten. Innledning Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg søkere til Boligtjenesten Innledning Tusen takk for at dere vil sette av en ca. en og en halv time sammen med oss i kveld! Dere har til felles at dere alle har

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 En far, en sønn og et esel Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme?

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Om ungdommer kan ha kjæreste? Om de skal gifte seg? Når de skal gifte seg? Hvem de skal gifte seg med? Familien Sabil Maryams foreldre hører

Detaljer

FRAM-prosjektet. Brukerundersøkelse høst 2012

FRAM-prosjektet. Brukerundersøkelse høst 2012 FRAM-prosjektet Brukerundersøkelse høst 2012 Hvor lenge har du vært/var du deltaker i FRAM? Under 1 mnd 25,00 % 2 1-3 mnd 3-6 mnd 25,00 % 2 6-12 mnd 50,00 % 4 Hva var det som gjorde at du tok kontakt med

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

ELI RYGG. Jeg vet at man kan bli helt glad igjen. Min historie

ELI RYGG. Jeg vet at man kan bli helt glad igjen. Min historie ELI RYGG Jeg vet at man kan bli helt glad igjen Min historie Eli Rygg har blant annet skrevet disse bøkene: Hvor gammel blir en bølge? Gyldendal Tiden, 2001 Jeg sa ikke kom inn. Gyldendal, 2005 Koppen

Detaljer

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden Om a leve med nedsatt horsel Forsiden Mangler forsidebildet Må ikke ha det. Snakker vi om på tlf. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble Innledning Moren Vi blir også kjent med Joakims mor

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

Tumaini. [håp] Et utdanningsprosjekt. Livet ble ikke som forventet

Tumaini. [håp] Et utdanningsprosjekt. Livet ble ikke som forventet Tumaini [håp] Et utdanningsprosjekt Livet ble ikke som forventet Utdanning til unge Maasai-jenter Vi befinner oss sørøst i Kenya, helt på grensa til Tanzania og i skyggen av det mektige Mount Kilimanjaro.

Detaljer

Du kan skape fremtidens muligheter

Du kan skape fremtidens muligheter Du kan skape fremtidens muligheter - gi en gave i ditt testament! Med sine røde avisannonser inspirerte pastor Olav Kristian Strømme nordmenn til å støtte misjons- og hjelpearbeid i store deler av den

Detaljer

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole? Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. PROOF av David Auburn Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far,

Detaljer

Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå!

Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå! 3 møter med Eg Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå! Regional konferanse Lillehammer 26.10.2010 Ellen Walnum Barnekoordinator/erfaringskonsulent Sørlandet sykehus

Detaljer

Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende

Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Til bruk i f.eks. refleksjonsgrupper på tjenestestedene og/eller som inspirasjon til refleksjon på etikkcaféer eller dialogmøter hvor brukere

Detaljer

Gode råd til foreldre og foresatte

Gode råd til foreldre og foresatte UNGDOM OG PSYKISK HELSE Gode råd til foreldre og foresatte En god psykisk helse er viktig for alle I forbindelse med markeringen av Verdensdagen for psykisk helse, vil skolen i tiden rundt 10. oktober

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

MANN Jeg snakker om den gangen ved elva. MANN Den første gangen. På brua. Det begynte på brua.

MANN Jeg snakker om den gangen ved elva. MANN Den første gangen. På brua. Det begynte på brua. NATT En enakter av Harold Pinter INT. KJØKKEN. NATT Jeg snakker om den gangen ved elva. Hva for en gang? Den første gangen. På brua. Det begynte på brua. Jeg husker ikke. På brua. Vi stansa og så på vannet.

Detaljer

Min lese-, skrive- og tegnebok når en jeg er glad i er syk

Min lese-, skrive- og tegnebok når en jeg er glad i er syk En bok for barn som pårørende Min lese-, skrive- og tegnebok når en jeg er glad i er syk Mitt navn er:.. Skrevet av psykiatrisk sykepleier Britt Helen Haukø, med hjelp fra barneansvarlige ved sykehuset

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon...

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... SELVHJELP Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... Gjennom andre blir vi kjent med oss selv. Selvhjelp starter i det øyeblikket du innser at du har et problem du vil gjøre noe med. Selvhjelp

Detaljer

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Ingen vet hvem jeg egentlig er Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Oslo, 21. oktober 2013 Trine Anstorp, spesialrådgiver RVTS Øst og psykologspesialist Om skam En klient sier: Fra når jeg

Detaljer

Mødre med innvandrerbakgrunn

Mødre med innvandrerbakgrunn Mødre med innvandrerbakgrunn NYFØDT INTENSIV, ST.OLAVS HOSPITAL Ca. 4000 fødsler pr. år Ca. 500 innleggelser ved Nyfødt Intensiv pr.år Årsak: Preeklampsi, infeksjon, misdannelser med mer Gjennomsnittlig

Detaljer

Det nye livet. Eller: Vent, jeg er ikke klar! En selvbiografisk tekst

Det nye livet. Eller: Vent, jeg er ikke klar! En selvbiografisk tekst Det nye livet Eller: Vent, jeg er ikke klar! En selvbiografisk tekst Det var sankthansaften 1996 og vi skulle flytte neste lass fra den gamle leiligheten til det nye huset. Tingene sto klare og skulle

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2004

Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2004 IO-nummer A-2 Seksjon for intervjuundersøkelser Postboks 8131 Dep., 0033 Oslo Telefon 800 83 028, Telefaks 21 09 49 89 Underlagt taushetsplikt Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2004 Til den intervjuede:

Detaljer

En eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad

En eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad En eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. BADREOM MORGEN Line er morgenkvalm. Noe hun har vært mye den siste uken. Hun kaster opp,

Detaljer

Noen må jo gjøre det. Tekst og foto: Myriam H. Bjerkli

Noen må jo gjøre det. Tekst og foto: Myriam H. Bjerkli Noen må jo gjøre det Tekst og foto: Myriam H. Bjerkli Mange av oss kan ha tanker om ting som burde eller kunne ha vært gjort. Men for de fleste er skrittet ganske langt fra å se det, tenke det og si det,

Detaljer

MILES2SMILES. I trygge omgivelser kan barna på Miles2Smiles-senteret i Kampala leke og lære mens foreldrene er på jobb. MILES2SMILES RAPPORT 2012

MILES2SMILES. I trygge omgivelser kan barna på Miles2Smiles-senteret i Kampala leke og lære mens foreldrene er på jobb. MILES2SMILES RAPPORT 2012 MILES2SMILES RAPPORT 2012 I trygge omgivelser kan barna på Miles2Smiles-senteret i Kampala leke og lære mens foreldrene er på jobb. PROSJEKTNAVN: Miles2Smiles MÅLGRUPPE: Barn og mødre som jobber på markedene

Detaljer

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1 Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes

Detaljer

Erfaringer fra Selvhjelpsgrupper der deltakerne har ulike livsproblemer.

Erfaringer fra Selvhjelpsgrupper der deltakerne har ulike livsproblemer. Erfaringer fra Selvhjelpsgrupper der deltakerne har ulike livsproblemer. Arbeidskonferanse - Selvhjelp Norge Ekeberg 5.februar 2008 Astrid Johansen Senteret er en møteplass for deg som ønsker kunnskap

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Preken 17. Februar 2013 1. søndag i fastetiden Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Så kom Jesus sammen med disiplene til et sted som heter Getsemane,

Detaljer

En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad

En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. SOVEROM EVEN MORGEN Even sitter å gråter. Han har mye på tankene sine. Han har mye å tenke

Detaljer

Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon

Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon Pasientforløp Akutt sykdom, ulykke eller skade Livreddende behandling Organbevarende behandling Opphevet hjernesirkulasjon Samtykke Organdonasjon

Detaljer

... Spark er mer enn bare kos...

... Spark er mer enn bare kos... Teller du spark kan du bidra til forskningen Husk at barnet skal sparke hver dag! Bli kjent med barnet ditt! Kjenn etter hver dag!... Spark er mer enn bare kos... www.telltrivselen.no BLI KJENT MED BARNET

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015.

PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015. PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015. Hver avdeling har valgt sitt land og laget et fabeldyr som barna har funnet navn til og laget en fabel om. «En vennskapsreise, - fra Norge til Kina og Libanon

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

Everything about you is so fucking beautiful

Everything about you is so fucking beautiful Everything about you is so fucking beautiful Innholdsfortegnelse Hva er psykisk helse? Dikt Hvordan skal jeg håndtere denne psykiske lidelsen? Dikt av Rikke NS Hva kan du gjøre for å hjelpe? Tekst av Karoline

Detaljer

(Vi har spurt om lov før vi har tatt bilde av de eldre)

(Vi har spurt om lov før vi har tatt bilde av de eldre) Malta uke 3 Så var vi alt på den siste uken, på tirsdagen arrangerte vi en «Beauty dag» på saura home. Vi Vasket hendene og masserte inn med fuktighets krem og lakkerte neglene deres. Det var mange som

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus

operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus På Barne- og ungdomsklinikken er det 18 års grense, og når du blir så gammel, vil du bli overført til avdeling for voksne.

Detaljer

Gode råd til foreldre og foresatte

Gode råd til foreldre og foresatte UNGDOM OG PSYKISK HELSE Gode råd til foreldre og foresatte En god psykisk helse er viktig for alle I forbindelse med markeringen av Verdensdagen for psykisk helse, vil skolen i tiden rundt 10. oktober

Detaljer

Verboppgave til kapittel 1

Verboppgave til kapittel 1 Verboppgave til kapittel 1 1. Hvis jeg (komme) til Norge som 12- åring, (jeg snakke) norsk på en annerledes måte enn hva (jeg gjøre) i dag. 2. Jeg (naturligvis klare seg) på en helt annen måte om jeg (vokse

Detaljer

I tidligere har jeg skrevet om hvor stor betydning undervisning om ekteskap for shanfolket er. Og jeg har igjen sett hvor viktig dette er.

I tidligere har jeg skrevet om hvor stor betydning undervisning om ekteskap for shanfolket er. Og jeg har igjen sett hvor viktig dette er. Nyheter fra arbeidet i Fang I tidligere har jeg skrevet om hvor stor betydning undervisning om ekteskap for shanfolket er. Og jeg har igjen sett hvor viktig dette er. Jeg spurte en norsk familie, som er

Detaljer

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund Preken 6. april 2015 2. påskedag I Fjellhamar Kirke Kapellan Elisabeth Lund I påska hører vi om både død og liv. Vi møter mange sterke historier her i kirka. Og sterke følelser hos Jesus og hos de som

Detaljer

Når mamma, pappa eller et søsken er syk

Når mamma, pappa eller et søsken er syk MIN BOK Når mamma, pappa eller et søsken er syk Forord Dette heftet er utarbeidet i sammenheng med Føre var prosjektet i Helse Nord, av Elisabeth Heldahl og Bjørg Eva Skogøy. Ideen er hentet fra den svenske

Detaljer

Moldova besøk september 2015

Moldova besøk september 2015 Moldova besøk september 2015 Lørdag 3. september var åpningsdatoen for vårt etterlengtede hjem for barna våre i Belt. Vi ankom Moldova sent torsdag kveld og ble kjørt fra flyplassen av Pedro fra Bethany

Detaljer

HAR BARNET DITT CEREBRAL PARESE? Les denne brosjyren før du går deg vill på nettet

HAR BARNET DITT CEREBRAL PARESE? Les denne brosjyren før du går deg vill på nettet HAR BARNET DITT CEREBRAL PARESE? Les denne brosjyren før du går deg vill på nettet DITT BARN ER UNIKT! HVEM ER VI? Hvert år får rundt 150 barn i Norge diagnosen cerebral parese. Dette er 150 unike barn.

Detaljer

Kjære alle Nytt Liv faddere og støttespillere!

Kjære alle Nytt Liv faddere og støttespillere! Kjære alle Nytt Liv faddere og støttespillere! November var en hektisk, men veldig fin, spennende og opplevelsesrik måned. Personlig var nok November den beste måned i dette året for meg - takket være

Detaljer

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et

Detaljer

Oversatt: Sverre Breian. SNOWBOUND Scene 11

Oversatt: Sverre Breian. SNOWBOUND Scene 11 Oversatt: Sverre Breian SNOWBOUND Scene 11 AKT II, DEL II Scene 11 Toms hus, desember 2007 Tom og Marie ligger i sofaen. Tom er rastløs. Hva er det? Ingenting. Så ikke gjør det, da. Hva da? Ikke gjør de

Detaljer

Undersøkelse om familiepraksis og likestilling i innvandrede familier for Fafo

Undersøkelse om familiepraksis og likestilling i innvandrede familier for Fafo Undersøkelse om familiepraksis og likestilling i innvandrede familier for Fafo 1 1 Hva er din sivilstatus? Er du... Gift / registrert partner...............................................................................................

Detaljer

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 Innhold Hva er tuberkulose eller TB?... 2 Hva er symptomer (tegn) på tuberkulose?... 2 Hva kan jeg gjøre hvis jeg eller barna mine blir syke?... 2 Kan man få tuberkulose

Detaljer

Bra for deg 3 mennesker forteller deg hvorfor

Bra for deg 3 mennesker forteller deg hvorfor Tilsluttet YS - partipolitisk uavhengig Bra for deg 3 mennesker forteller deg hvorfor Negotia Brugata 19 Postboks 9187 Grønland 0134 Oslo Servicetelefon: 815 58 100 Sentralbord: 21 01 36 00 Telefaks: 21

Detaljer

Bruk av tolketjenester. Ved Ragnhild Magelssen Cand.polit./sosialantropolog og sykepleier E-post: rmagelss@getmail.no Tlf.

Bruk av tolketjenester. Ved Ragnhild Magelssen Cand.polit./sosialantropolog og sykepleier E-post: rmagelss@getmail.no Tlf. Bruk av tolketjenester Ved Ragnhild Magelssen Cand.polit./sosialantropolog og sykepleier E-post: rmagelss@getmail.no Tlf.: 91 52 60 72 Disposisjon Om kommunikasjon. Hva sier lovverket og retningslinjer

Detaljer

Emilie 7 år og har Leddgikt

Emilie 7 år og har Leddgikt Emilie 7 år og har Leddgikt Emilie vil danse selv om hun har leddegigt. Hun drømmer om at være med i et rigtigt danseshow. Leddegigten giver Emilie meget ondt i kroppen af og til. Lægerne vil prøve noget

Detaljer

Karriereveiledning tilfredshet, utbytte og behov

Karriereveiledning tilfredshet, utbytte og behov Karriereveiledning tilfredshet, utbytte og behov Fagsamling Tromsø november 2014 Avdelingsdirektør Ingjerd E. Gaarder Temaer som blir belyst: Hvem er brukerne? Hvorfor går de til karriereveiledning? Hvordan

Detaljer

ZA5439. Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway

ZA5439. Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway ZA5439 Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway FLASH 283 ENTREPRENEURSHIP D1. Kjønn [IKKE SPØR MARKER RIKTIG ALTERNATIV] Mann... 1 Kvinne...

Detaljer

Hvordan gjennomføre et Sjarmtrollparty?

Hvordan gjennomføre et Sjarmtrollparty? Hvordan gjennomføre et Sjarmtrollparty? TIPS! Lever ut kataloger med din kontaktinformasjon. Gi alltid minst to alternativer på dager og klokkeslett. Husk at det er viktig å fastsette dato og klokkeslett

Detaljer

Pasientbiografi i sykepleiestudiet. Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur

Pasientbiografi i sykepleiestudiet. Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur Pasientbiografi i sykepleiestudiet Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur Hvorfor pasientbiografi Rammeplan for sykepleiestudiet: Sykepleieren

Detaljer

GIVERGLEDENR. 2. Informasjon for Norges Blindeforbunds givere. Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp

GIVERGLEDENR. 2. Informasjon for Norges Blindeforbunds givere. Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp GIVERGLEDENR. 2 2004 Informasjon for Norges Blindeforbunds givere Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp Jeg har selv opplevd at synet har sviktet meg. Og vet hvor vanskelig

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Minoriteters møte med helsevesenet

Minoriteters møte med helsevesenet Minoriteters møte med helsevesenet Møte mellom ikke - vestlige mødre og sykepleiere på nyfødt intensiv avdeling. Hensikten med studien var å få økt innsikt i de utfordringer det er i møtet mellom ikke-vestlige

Detaljer

Fasit til lytteøvelsene i kapittel 12

Fasit til lytteøvelsene i kapittel 12 Fasit til lytteøvelsene i kapittel 12 Kapittel 12, oppgave 1. Diktat. Skriv setningene du hører. Jan og Åse har giftet seg. Jans mor og søster har kommet helt fra Polen, og nå er det fest i Furulia. Det

Detaljer

Derfor er jeg medlem. Negotia Brugata 19 Postboks 9187 Grønland 0134 Oslo. 3 mennesker forteller deg hvorfor. Tilsluttet YS - partipolitisk uavhengig

Derfor er jeg medlem. Negotia Brugata 19 Postboks 9187 Grønland 0134 Oslo. 3 mennesker forteller deg hvorfor. Tilsluttet YS - partipolitisk uavhengig Tilsluttet YS - partipolitisk uavhengig Derfor er jeg medlem 3 mennesker forteller deg hvorfor Negotia Brugata 19 Postboks 9187 Grønland 0134 Oslo Servicetelefon: 815 58 100 Sentralbord: 21 01 36 00 Telefaks:

Detaljer

Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads.

Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads. Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads. Om du føler at du trenger mer bakgrunn, gå tilbake å lytt til webinaropptaket # 3. Der forteller jeg mer om hvorfor og hva som

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i det 2. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i det 2. kapittel: Preken julaften i Lørenskog kirke 24. desember 2015 Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i det 2. kapittel: Det skjedde i de dager at det gikk ut befaling fra keiser Augustus

Detaljer

Anne Christine Buckley Poole M I G R E N E

Anne Christine Buckley Poole M I G R E N E M I G R E N E Anne Christine Buckley Poole M I G R E N E Anne Christine Buckley Poole: Migrene Norsk utgave Schibsted Forlag AS, Oslo 2011 Elektronisk utgave 2011 Elektronisk tilrettelegging: RenessanseMedia

Detaljer

Ungdommers opplevelser

Ungdommers opplevelser Ungdommers opplevelser av å leve med CFS/ME Anette Winger Høgskolelektor/PhD-stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus Disposisjon o Bakgrunn og forskningsprosjekt o Samfunnsmessige holdninger som ungdommen

Detaljer

ALLEMED. Hva gjør vi bra? Sko til besvær. Nasjonal dugnad mot fattigdom og utenforskap blant barn og unge

ALLEMED. Hva gjør vi bra? Sko til besvær. Nasjonal dugnad mot fattigdom og utenforskap blant barn og unge ALLEMED ALLEMED er et verktøy som skal gjøre det lettere å inkludere alle barn og unge i fritidsaktiviteter, uavhengig av familiens økonomi. Verktøyet brukes til å skape diskusjon og finne ut hva som skal

Detaljer