Tore Johannessen Gå derfor ut! Sa Jesus dette bare for spesielt interesserte?

Transkript

1 Tore Johannessen Gå derfor ut! Sa Jesus dette bare for spesielt interesserte? Tore Johannessen

2 Gå derfor ut! Mange har et bilde av misjon som noe fjernt og for spesielt interesserte, det angår ikke så mye meg. Jeg har et kall her hjemme. Men er misjon bare for noen spesielt utvalgte kristne? Eller har vi alle et kall til å gå ut? Les denne undervisningen som jeg håper kan være en inspirasjon til å gå ut. Hva slags bilde har du av en misjonær? Hva slags tanker dukker opp i deg når du hører misjon eller misjonær? Gamle tanter med knute i nakken som aldri har skaffet seg familie? Personer som levde isolert fra omverdene og spiste gress og larver? Personer som kommer med mange lysbilder av sultne barn i Afrika? Eller det handler om tropehatt, diaré og malaria? Misjon er så utrolig mye mer enn dette, og jeg tror Gud har gitt oss et kall til å være engasjert i misjon på en eller annen måte. Å være engasjert i misjon er faktisk noe av det mest spennende og meningsfylte du kan gjøre som en kristne. Jeg vet at ikke alle har kall til å dra ut i den store verden for lengre perioder, men du har et kall til å være engasjert. Gud gav oss en befaling og denne befalingen var ikke bare for misjonærer! Matt 28: Da trådte Jesus fram og talte til dem: «Meg er gitt all makt i himmel og på jord. 19 Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet dere døper dem til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn 20 og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende.» Mark 16: Og han sa til dem: «Gå ut i hele verden og forkynn evangeliet for alle mennesker! 16 Den som tror og blir døpt, skal bli frelst; men den som ikke tror, skal bli fordømt. 17 Og disse tegn skal følge dem som tror: I mitt navn skal de drive ut onde ånder, de skal tale nye tungemål, 18 og de skal ta slanger i hendene; og om de drikker dødelig gift, skal det ikke skade dem. De skal legge hendene på syke, så de blir friske.» Jeg kan fortelle deg at misjon er ikke noe kjedelig som er for spesielt interesserte, men det er en utrolig spennende ting som du kan være med på. Det er spesielt spennende å reise til andre verdensdeler der det er en helt annen åpenhet for evangeliet enn i Norge. Det er til og med mulig å se at mennesker blir helbredet og satt i frihet. Tenk å få se at det som Jesus sa i misjonsbefalingen virkelig er sant. Jeg har sett det! På en av mine første misjonsturer i Litauen i 1993 opplevde jeg at en stum liten jente, som hadde en tunge som var lam, kunne snakke igjen etter at vi hadde bedt for henne. Jeg glemmer aldri gleden som jeg så i morens og datterens øyne da de opplevde dette miraklet. Det knyttes et løfte til det å gå ut, at vi skal få kraft. Apg 1:8 8 Men dere skal få kraft når Den Hellige Ånd kommer over dere, og dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og like til jordens ender.» Det å oppleve denne kraften er i hvert fall ikke kjedelig, selv om det kan koste deg noe. Tore Johannessen Gå derfor ut! 2

3 Når vi går ut skal Guds kraft være med oss. Jeg opplever at jo større utfordringene er, jo mer kraft opplever jeg. Det er ofte når vi går ut på det som er litt usikkert at ser at vi trenger mer av Gud og vi opplever mer kraft. Noe som gjør det letter å dele evangeliet utenfor Europa er at du opplever mange folk som har et helt annet verdensbilde, og de tar imot et overnaturlig budskap mye enklere. Derfor er det ofte lettere å se tegn, under og mirakler når man er i disse landene. Dette kallet gav han til disiplene og det er det samme kallet vi har i dag. Vi skal tale om Guds storhet i vår by (Jerusalem), hele vårt land (Judea) våre naboland, som i Europa (Samaria) og til jordens ender. Jesus sa ikke: Du Peter skal gå til Jerusalem, du Jakob skal gå til Samaria, mens du Johannes skal til resten av verden. Dette var et kall som de alle fikk. Jeg tar med en opplevelse jeg hadde i Jeg satt og kjørte en bil på en veldig humpete og støvet vei nord i Thailand, ikke så langt fra grensen til Burma. Jeg tenkte at denne veien måtte være rimelig uframkommelig i regntiden. Vi kjørte veldig sakte, mens jeg pratet med tolken min, en lokal evangelist. Jeg så (og ser) i ham en Guds mann som Gud har reist opp fra å være en narkoman og en person uten håp, til en effektiv evangelist til sitt eget folk. Mens han prater om sitt liv, merker jeg at han har opplevd veldig mye med Gud i løpet av de tre årene han har vært en kristen, og han har en stor hunger etter mer av Gud og et hjerte til å nå ut til sitt eget folk. Han forteller meg at Gud helbredet ham fra en alvorlig lungesykdom i den første tiden han var en kristen. Han hadde spyttet blod hele tiden, men så hadde han startet med å be hver gang han spiste, proklamere at dette var hans medisin. Etter litt over en måned hadde han ikke blod i spyttet lenger. Etter å ha kjørt i ca minutter var vi framme til en av de fem cellegruppene som evangelisten har startet i løpet av det siste året. Vi har kommet fram til en appelsingård som en del flyktninger jobber på, og midt i en stor appelsinhage har de bygd en liten bambushytte som en hel familie bor i. Det er ingen strøm her, så det eneste vi har av lys er en liten diesellampe som det oser svart og irriterende røyk av. Vi setter oss ned på bambusgulvet i den lille hytta rundt lyset, og det er samlet ti personer her denne kvelden. Noen av dem hadde gått nesten en time for å komme frem. Den lokale evangelisten forteller meg at seks til sju av dem som er samlet ikke er kristne ennå. I det jeg skal dele budskapet med dem, føler jeg at det er en helt spesiell atmosfære i bambushytta denne kvelden. Jeg deler evangeliet med dem så enkelt som mulig, og alle lytter veldig godt etter, til og med barna som er der sitter helt stille. Dette var faktisk veldig annerledes enn de andre fem cellegruppen jeg hadde vært med på i denne byen. Jeg deler mitt budskap om håp, dette var flyktninger som ikke hadde mye håp, og at det er mulig å ha et personlig forhold til han som har skapt alt. Etter en halv time til førtifem minutter tar den lokale evangelisten over, og mange har spørsmål som vi prøver så godt vi kan å svare på. Det tar tid for en som har vokst opp med Buddhisme å forstå evangeliet, og vi vet at frukten er ikke helt moden ennå, men jeg er veldig sikker på at Gud jobbet med dem, og at noe skjedde denne kvelden. Jeg vet at Gud var sterkt tilstedet. Mens jeg satt der og hørte på den lokale evangelisten undervise dem, begynte jeg og reflekterte jeg over hvilket stort privilegium var å få sitte der og dele evangeliet med noen som aldri har hørt evangeliet forkynt før, for folket jeg underviste for er et unådd folkeslag som heter Shan. Jeg kunne ikke forestille meg noe mer meningsfylt, dette var virkelig verd å leve for. Jeg følte en slik tilfredsstillhet og en glede som jeg sjelden opplever noe annet sted. Tore Johannessen Gå derfor ut! 3

4 Kall til misjon Mange sliter med en kallvisshet. Har Gud kalt meg ut i misjon? Mange venter på et veldig tydelig kall fra Gud, som skriften på veggen. Men kan egentlig misjonsbefalingen være klarere på dette med å gå ut? Gud har gitt oss alle denne befalingen, eller kallet om du vil, så den er for deg også. Jeg vil si at du trenger et sterkt kall fra Gud til å bli hjemme. Det er det du virkelig trenger et sterkt kall til. Hvis ikke Gud har sagt at du skal være hjemme, så ta utfordringen å gå ut. Det er veldig lett å sitte seg ned i godstolen foran fjernsynet og forbli passiv. Vi kan til og med lett glemme det kall som Gud også har gitt oss her hjemme, med å dele evangeliet. Jeg ønsker også å si at både Norge og Europa (som er vår nye misjonsmark, faktisk) virkelig trenger Gud, og jeg vet at Gud kaller forskjellig. Det viktigste er hva du bruker som en unnskylding for ikke å dra ut, eller bli brukt av Gud. Hvis jeg for eksempel unnskylder meg med: Jeg har ikke nok penger, jeg er ikke frimodig nok, misjon er bare ikke noe for meg, jeg må ha en god utdannelse og sikre min framtid (det er bra med en utdannelse, men bruker du det som en unnskylding?), jeg ønsker å stifte en familie først, har ikke kvalifikasjoner til det, mine språkkunnskaper er elendige o.s.v. Da ønsker jeg egentlig ikke, for å sette det på spissen, å følge Guds kall over mitt liv enten om det er i Norge eller i Kuala Lumpur. Det er virkelig mange ting som kan ta vekk vår kall til å dra ut og det er viktig å huske på at vi også har en fiende som ikke ønsker at vi skal dra ut. Han ønsker å viske oss i ørene: Gud kan ikke bruke deg, eller du bør bygge deg opp en økonomisk trygghet først, eller jo misjon er bra, men burde du ikke først gjøre. Det kan hende at Gud sier også at du ikke skal ut ennå, men du vil vite veldig klart hvis Gud stopper deg. Jeg tror også at djevelen er spesielt redd i disse dager, for det knyttes et løfte til dette at når evangeliet er forkynt til alle folkeslag skal enden komme. Det vil si: djevelens undergange. Matt 24:14 14 Og evangeliet om riket skal forkynnes i hele verden til vitnesbyrd for alle folkeslag, og så skal enden komme. Dette er forresten en veldig spennende ting å være med på, tenk å få være med på å bringe Jesu hjemkomst nærmere. Det er enden for alt det onde som finnes i verden og begynnelsen på en ny himmel og en ny jord. Hvilket privilegium, hvilket kall! Tore Johannessen Kall til misjon 4

5 Litt om min kall opplevelse Jeg hadde aldri tenkt på misjon i særlig stor grad før jeg dro på min første misjonstur i 1991, da jeg var 22 år og gikk på en bibelskole i Oslo. Vi dro den gangen til Tsjekkoslovakia (senere Tsjekkia). Turen varte i litt over en uke, men minnene jeg hadde fra denne turen er fremdeles veldig tydelige. Jeg så en hunger etter Gud i dette folket som jeg aldri hadde opplevd i Norge, og Gud gjorde virkelig store ting. Og jeg ble virkelig minnet om et ord som Jesus sa da han så folkemengdene som han hadde undervist og helbredet mange blant. Matt 9: Da han så folket, fikk han inderlig medynk med dem, for de var herjet og forkomne som får uten hyrde. 37 Da sa han til sine disipler: Høsten er stor, men arbeiderne få. 38 Be derfor høstens herre at han vil drive arbeidere ut til sin høst! Selv om jeg hadde denne opplevelsen, så trodde jeg ikke at jeg hadde et kall til å gå ut av Norge. Kanskje en av grunnene var mine veldige dårlige språkkunnskaper. Min engelsk var mild sagt elendig. Jeg prøvede i Tsjekkoslovakia å holde et kort vitnesbyrd på engelsk, men jeg klarte ikke dette engang. Jeg fikk totalt hjerneteppe og fikk ikke fram et ord, mens jeg sto foran 100 ungdommer. Det var en ganske pinlig opplevelse. Men misjonsgløden hadde blitt tent i meg. Det tok meg ikke mer enn et halvt år før jeg var med på et team som dro til Russland en uke. Sidene den gang har jeg vært i utlandet minst 1-12 uke per år. Jeg har siden 1991 vært i rundt 30 land på misjonsturer. I dag jobber jeg i Thailand og når ut til et undertrykt og unådd folkeslag. Jeg har aldri sett skriften på veggen, men ting har blitt bekreftet i det jeg har dratt ut på forskjellige misjonsturene. Jeg merker også at jeg er mye mer effektiv med å dele evangeliet når jeg er i utlandet enn det jeg gjør i Norge. Jeg trives mye bedre å gjøre disippeltrening og evangelisering her ute også. Jeg ønsker å ta med en liten opplevelse jeg hadde da jeg var i et muslimsk land for noen år tilbake. I dette landet hadde teamet og jeg noen samtaler på en kristen bokkafe der mange studenter var samlet. En dag vi var der fikk jeg et spennende spørsmål fra en person som studerte Islam ved det Islamske universitetet, og det var: "Kan du forklare meg denne boka" og han pekte på Bibelen som jeg hadde med meg. Jeg ville selvfølgelig det, og jeg begynte fra begynnelsen med å forklare syndefallet og det gamle testamentet for ham. Da jeg kom til det nye testamentet, og om Jesus, ventet jeg på at han ville avbryte meg. Jeg hadde hatt en del samtaler med andre muslimer før, og hver gang jeg prøvde å forklare Jesus for dem, avbrøt de meg eller sporet samtalen inn på noe annet. Men det skjedde ikke denne gangen, han virket derimot mer interessert enn før. Etter at jeg hadde forklart evangeliet for ham, sa han, (og tolken som var med sa det samme): "Dette var veldig interessant, nå forstår jeg mer. Kan du være min lærer?" Jeg skulle dra noen dager senere så jeg fikk ikke møtt denne personen flere ganger, men jeg oppmuntret ham til å komme tilbake til det stedet vi var slik at han kunne møte andre kristne som kunne fortelle han mer. Gud viste meg shanfolket Jeg har som sagt aldri fått ett helt klar misjonskall, og jeg har aldri følt meg som en misjonær, men Gud har allikevel gitt meg hjerte for et unådd folkeslag. Den måten Gud gav meg dette folkeslaget på var veldig spesielt, og det var nesten skriften på veggen. Dette skjedde under en bønneskolen jeg gikk på våren Tore Johannessen Litt om min kall opplevelse 5

6 En dag var det en lærer som underviste om det å be for de unådde, og hun som underviste sa at alle burde be Gud om å få en unådd folkegruppe å be, og ha et hjerte for. Jeg gikk ut på det som ble oppfordret og den første mai under en lovsangsstund ba jeg til Gud: "Kan du gi meg et unådd folkeslag å be for?" Mens jeg hadde øynene lukket, så jeg plutselig et navn. Jeg så det veldig tydelig og konkret hvordan det var stavet og skrevet. Jeg nevnte det ikke for noen, men tenkte at jeg senere kunne undersøke om det virkelig var et unådd folkeslag. Jeg hadde aldri hørt dette navnet før. Cirka en måned senere kom Alv Magnus til bønneskolen. Han hadde nylig vært i Thailand, og der, fortalte han entusiastisk, hadde han kommet i kontakt med personer som kom fra et unådd folkeslag. Han begynte å skrive dette navnet opp på tavlen, etter hvert som det ble stavet så jeg det navnet jeg hadde sett for meg en måned før, og navnet på dette folkeslaget var: SHAN! Dette er et folkeslag som bor i Burma og mange av dem er flyktninger, blant annet til Thailand. Jeg opplevde egentlig ikke et misjonskall der og da, for det jeg ba om var å få et folkeslag å be for, men etter hvert har ting utviklet seg, og i dag jobber jeg blant dem. Fordi Thailand er sterkt buddhistisk er det faktisk ikke veldig lett å drive misjon der, men jeg har opplevd spennende ting blant Shan flyktninger. Det første året jeg var her ute opplevde vi at to familier ble frelst og en helbredelse. En av dem som var våre naboer, som var buddhist og var hos oss ofte, sa en dag at han hadde en hoste som han ikke ble kvitt. Vi spurte om vi kunne be for ham. Han ville det, så vi ba. Dagen etter, da jeg var på vei til butikken, kom han syklede etter meg og ville at jeg skulle sitte på. Han kunne ikke snakke engelsk og jeg ikke Shan, men jeg forsto ved tegnspråk at han ikke hostet mer, han hadde blitt helbredet. Noen dager etter tok han og hans familie, pluss en annen familie imot Jesus. De fleste av disse familiene, er fremdeles troende i dag, ti år etter. Dette er noe som gleder mitt hjerte. Og jeg merker at dette har motivert meg til å dra ut igjen og igjen. Tore Johannessen Litt om min kall opplevelse 6

7 Hvorfor driver vi og hva er misjon? Selve ordet misjon finnes ikke i Bibelen, men det betyr å være en utsending (lat. missio, sendelse) Likefullt så er dette et av hovedtemaene i Bibelen. Jesus sa det jo ganske klart til disiplene i misjonsbefalingen at de skulle gå ut. Paulus var også en misjonær i høyeste grad han dro til datidens jordens ytterste ender. Det er sannsynelig at han reiste så langt som til Spania(som på den tiden var en av jordens ender), han hadde i hvert fall et ønske om å dra dit (Rom 15:24,28). Mens han sitter i fengsel i Roma, langt vekk fra sitt hjem, skriver han en strek misjonsoppfordring og oppmuntring: Rom 10: Hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst. 14 Men hvordan kan de påkalle en de ikke tror på? Hvordan kan de tro på en som de ikke har hørt om? Og hvordan kan de høre dersom ingen forkynner? 15 Og hvordan kan noen forkynne hvis de ikke er utsendt? Det står jo skrevet: Hvor herlig lyder fottrinnene av dem som bringer godt budskap! 16 Men ikke alle var lydige mot evangeliet. Jesaja sier: Herre, hvem trodde vårt budskap? 17 Så kommer da troen av det budskapet en hører, og budskapet kommer av Kristi ord. Forkynne Guds rike Grunnen og hensikten med misjon er at vi skal ut og fortelle om og utbre Guds rike og fortelle om de fantastisk gode nyhetene, om at det finnes en Gud som bryr seg om dem og de kan få evig liv, helt gratis! Vi er kalt til å utbre Guds rike på jorden! Jeg synes den bønnen som Jesus lærte oss å be er utrolig kraftfull Matt 6:10 La ditt rike komme. La din vilje skje på jorden som i himmelen. Vi kan be om at gudsrike skal komme, men vi kan også bringe den der vi går, du kan være et svar på denne bønnen, er ikke dette mektig? Det er også viktig å tenke over at det finnes to riker i denne verden: mørketsriket og lysetsrike. Mørke, som representerer satan og hans demoner, holder menneske i fangenskap, mens lyset, som representerer Gud, setter i frihet. Bibelen sier at denne verden ligger i det onde (1Joh 5:19), og ved å reise rundt i verden kan jeg skrive under på det. Vi er faktisk veldig velsignet som bor i Norge, men i land der evangeliet ikke har hatt stor innflytelse er ondskapen også mye større. Vi har en sannhet som vi kan bringes til denne verden, vi har løsningen på hvordan ondskapen skal bli utkjempet, for det finnes et håp og det er gjennom Jesus Kristus. Dette er gode nyheter, er det ikke? Folket jeg jobber med i Thailand er buddhister. De tror på reinkarnasjon og karma, og hvis noe galt skjer med deg har det en årsak. Det som man opplever av lidelse nå, har en årsak i hva man har gjort i sitt forrige liv. Hvis du har erfart store lidelser som krig, sult, sykdom, flykte fra sitt hjemland og fra familie og venner osv, hva ville da denne religionen fortelle deg? Du ville opplevd dette som en straff for hva du gjorde i ditt forrige liv. Du lider altså for noe du egentlig aldri har gjort. Tore Johannessen Hvorfor driver vi og hva er misjon? 7

8 Buddhister er ofte smilende, hjelpsomme og gjestfrie personer, men hvis noe galt skjer med deg vil du oppleve noe annet. Jeg erfarte en gang å komme i en motorsykkelulykke i Thailand, og det var ikke en behagelig opplevelse. De som før var veldig hyggelige, ble plutselig veldig avvisende. Jeg gikk nesten igjennom en halv by før jeg fant og kom meg til et sykehus, med en brukken finger, med mange blodige sår og det var så vidt jeg klarte å gå, men ingen hjalp meg på veien. Jeg prøvde å få litt hjelp på et apotek, men de jagde meg omtrent ut. Grunnen til dette er buddhismen. De trodde jeg hadde en dårlig karma på grunn av ulykken, og hvis de hjalp meg ville de få overført min dårlige karma, de er bundet av en utrolig overtro. Hvis ikke dette er nok så tenk på hvilken situasjon flyktninger må være i. De tror for det første at grunnen til deres situasjon er dårlig karma, og de mottar heller ikke mye hjelp for andre vil ikke få overført deres dårlige karma. Tenk hvilket fantastisk budskap evangeliet er for disse menneskene. Vi kan fortelle dem at de kan få håp, de trenger ikke å bære på all lidelsen, men de kan oppleve at tilværelsen har en mening! Dette er en utrolig ting å være med på, å få gi håp til de som ikke har håp. Vi kan fortelle at de kan både få håp for dette livet og for det kommende. Dette må være et utrolig godt budskap og hvor herlig lyder ikke fottrinnene av de som bringer dette gode budskapet! Vil du være en som gjør det? Bare legger til at vi skal ikke bare hjelpe dem åndelig, men også med våre midler, om vi kan, og på en praktisk måte kan vi være med på å gi håp. Dette er heller ikke uåndelig, men absolutt åndelig. Ikke bare forkynne men disippelgjøre. Jesus hadde også en ting på hjerte når det kom til misjon, for misjon handler ikke bare om å gi ut et budskap, forkynne evangeliet om riket, men også om oppfølging og disippeltrening. La oss se litt mer på Matt 9:35-38 og Matt 28: Og Jesus drog omkring i alle byene og landsbyene. Han lærte i deres synagoger og forkynte evangeliet om riket, og han helbredet all sykdom og alle plager. 36 Da han så folket, fikk han inderlig medynk med dem, for de var herjet og forkomne som får uten hyrde. 37 Da sa han til sine disipler: Høsten er stor, men arbeiderne få. 38 Be derfor høstens herre at han vil drive arbeidere ut til sin høst! 28:19-20 Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet dere døper dem til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn 20 og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere. Da Jesus så folkemengden fikk han medlidenhet med dem fordi de ikke hadde noen som kunne lære dem opp. Misjon er ikke bare å få mennesker fra denne verdens rike og til Guds rike, men det handler like mye, eller mer om disippelgjøring. Jesu befaling var ikke bare å gå og fortelle, men at vi skulle lære dem det som Jesu har lært oss. Jeg har vært med på noen misjonsturer der vi har forkynt evangeliet og bare dratt igjen. Jeg må si at jeg liker veldig dårlig å dra fra et sted når det finnes ingen som kan ta oppfølgingen etterpå. Dette er som å la nyfødte barn klare seg selv, og det går ofte veldig dårlig. Det er ingen problem å få til et korstog der mange hundre, eller til og med tusen tar i mot Jesus, jeg har vært med på det, men behovet for at noen kan være der å lære dem opp etterpå er enormt. Jeg var en gang med på et korstog i Russland, og jeg er ganske sikker på at mellom 1000 og Tore Johannessen Hvorfor driver vi og hva er misjon? 8

9 2000 personer kom fram i løpet av kampanjen vi hadde og ønsket å bli kristne, men da jeg kom tilbake et år etterpå var menigheten på bare personer med masse problemer. Det var heldigvis noen få som tok seg av de som ble kristne her, men behovet var så veldig mye større. I etterkant av dette blir jeg ikke lenger imponert over store nummer av folk som tar imot. Jeg blir mer begeistret når noen har tatt imot Jesus, og flere år etterpå så er de fremdeles troende og vinner andre igjen for Jesus. Jeg blir faktisk veldig frustrert hvis jeg ser at ingen kan ta oppfølging (jeg er nok også mer en disippelgjører enn en evangelist da). Behovet for folk som trenger disippelgjøring er stort i verden i dag. Høsten er virkelig stor og arbeiderne få. Jesus ord gjelder den dag i dag, og hans hjerte går fremdeles ut til de som ikke har noen hyrder, eller for å si det på en annen måte; ingen som kan lede dem og disippelgjøre dem. Legg merke til at Jesus sier dette om de som allerede hadde hørt Jesus forkynne om riket. Han hadde først helbredet alle og forkynt i synagogene, da han fikk se alle disse menneskene sa han: Høsten er stor men arbeiderne få. Det å komme inn i Guds rike er lett og det er også den enkleste jobben, men arbeidet er egentlig ikke gjort, for det største og viktigste står igjen. Når en kvinne føder et barn er dette bare den første fasen, selv om det sikkert ikke er en enkel jobb å føde, oppdragelene er den neste og den største fasen. Det er virkelig stor forskjell på mørketsrike og lysetsrike, og det tar tid og lære å leve etter lysets rike når man har levd i mørket. I Norge har vi det privilegium å ha vokst opp med kristen verdier og tankesett. Det tar ikke så lang tid for en nordmann å bli en solid kristen, kanskje et år eller to, for mye ligger allerede i kulturen vår. Men det å disippelgjøre en Buddhist i Thailand, for eksempel, kan ta ca 6-8 år. De trenger å tenke helt nytt i forhold til moral og den kulturelle settingen de er i. Jeg kjenner flere i Thailand som har vært kristen i 3 år eller mer, men gamle vaner og kultur har gjort at de har falt tilbake i gamle mønstre og blitt frafalne. Ønsker også og nevene at vi er kalt forskjellig. Noen har et evangelistkall over seg, mens andre er mer en dissiplegjører. Men det er viktig at disse to kan jobbe sammen, for da kan evangelisering og misjon bli effektiv. Tore Johannessen Hvorfor driver vi og hva er misjon? 9

10 Hva slags kvalifikasjoner trenger du får å være en utsending eller misjonær? Må du ha en fet bankkonto, være veldig flink i språk, gått fem bibelskoler, ha en utdannelse som teolog, kunne både hebraisk og gresk og mye av Bibelen utenat, være en person som be minst tre timer hver dag o.s.v. for at Gud skal kunne bruke deg til å gå ut. Selv om mye av dette kan være bra, så er det ingen av disse tingene som gjør deg kvalifisert. Den eneste kvalifikasjonen du trenger er: Du må være en person som elsker Jesus og har et ønske om å dele Ham med andre. Du trenger faktisk i hovedsak ingen andre kvalifikasjoner. En ting som er viktig i sammenhengen er at du også må ha et gudsbilde av en Gud som er god og som ønsker å sette andre mennesker i frihet. Hvis du ikke tror dette vil det jo farge forkynnelsen din. Da Jesus dro til himmelen gav han oppdraget og salvelsen som han hadde hatt over på oss. Jesus sa til og med til disiplene: Joh 14:12 12 Sannelig, sannelig sier jeg dere: Den som tror på meg, han skal også gjøre de gjerninger jeg gjør. Og han skal gjøre større gjerninger enn disse, for jeg går til min Far. Jesus sa også om seg selv: Luk 4:18 18 Herrens Ånd er over meg, for han har salvet meg til å forkynne evangeliet for fattige. Han har sendt meg for å forkynne for fanger at de skal få frihet og for blinde at de skal få syn, for å sette undertrykte fri. Dette gjelder for deg også. Gud har kalt deg til å sette undertrykte fri. Når du ser dette blir du også effektiv i å dele evangeliet. Jeg er så glad for dette kallet Gud har gitt meg. Da jeg for en del år tilbake leste om folk som reiset rundt i verden og opplevde tegn, under og mirakler tenkte jeg at jeg aldri var kvalifisert nok til å gjøre eller oppleve dette. Jeg var blant annet, som nevnt, elendig i språk, jeg kunne ikke engang skrive riktig grammatikk på norsk. Jeg var også en stille og sjenert person som ikke sa mye, men jeg har funnet ut at dette har ingen ting med Guds kvalifikasjoner å gjøre. For Gud ser til våre hjerter og ikke til det ytre. Gud har alltid gjort det. Se for eksempel Gideon (Dom 6) og David (1 Sam 16). Paulus skriver også: 1Kor 1: Brødre, legg merke til det kall dere fikk: Ikke mange vise etter kjødet ble kalt, ikke mange mektige, ikke mange av høy ætt. 27 Men det dåraktige i verden, det utvalgte Gud seg for å gjøre de vise til skamme. Og det som er svakt i verden, det utvalgte Gud seg for å gjøre det sterke til skamme. 28 Det som er lavt i verden, og det som er foraktet, det utvalgte Gud seg, det som ingenting er, for å gjøre det til intet som er noe 29 for at intet kjød skal rose seg for Gud. 30 For det er hans verk at dere er i Kristus Jesus, han som for oss er blitt visdom fra Gud, rettferdighet og helliggjørelse og forløsning, Vi må være avhengig av Gud Tore Johannessen Hva slags kvalifikasjoner trenger du får å være en utsending eller misjonær? 10

11 Vår posisjon for å bli brukt av gud er rett og slett at vi ser at vi trenger Gud, trenger hans kraft. Vi behøver Ham i alt det vi foretar oss. Uten Ham kan vi ikke gjøre noe i det hele tatt. Jo mer du ser dette, jo mer kan Gud bruke nettopp deg! Det kan forresten være en fordel hvis du er flink i språk og har andre kvalifikasjoner, men Gud kan bruke deg uansett. Det er også ingen personer som er skapt uten gaver, og dine kvalifikasjoner kommer godt med i misjon. Gud ønsker at du skal bruke dem, men ikke at du skal sette din lit og stolthet i dem. Penger? Du trenger heller ikke å ha en fet bankkonto for å dra ut. Jeg har jobbet fulltid med misjon (og disippeltrening i Norge) nå i over 13 år uten å ha fått noe fast lønn, og jeg har fremdeles ikke manglet noe. Jeg har opparbeidet meg litt fast støtte, men dette dekker fremdeles bare halvparten av det jeg trenger hvert år. Gud er trofast og han vil være med oss, han er vår trygghet. Mange setter sin lit til lommeboka eller bankkontoen, men jeg ønsker å sette min lit til Gud. En pris å betale Det er også en pris og betale, og alt vil ikke bli lett. Du vil møte mange utfordringer der ute på misjonsmarken, både av åndsmakter og av mennesker, men det er så absolutt verdt det! Gud har lovt oss kraft, men ikke at alt skal være enkelt. Mark 10:29f 29 Jesus svarte og sa: Sannelig sier jeg dere: Det er ingen som har forlatt hus eller brødre eller søstere eller mor eller far eller barn eller åkrer for min skyld og for evangeliets skyld, 30 uten at han skal få hundrefold igjen: Her i tiden hus, brødre, søstere, mødre, barn og åkrer sammen med forfølgelser og i den kommende verden evig liv. Gud kan bruke deg! Vi er satt i denne verden for å utbre Guds riket. Ønsker du å være med? Gud har et kall over ditt liv og han vil bruke deg. Det eneste du treneger er å være tilgjengelig til at han kan bruke deg. Jeg har hatt mange unnskyldinger for ikke å bli brukt av Gud, men ingen av dem har hold ved lag. (les undervisningen om Gud har bruk for deg). Så ta utfordringen! Våg å gå på Guds ord. Han har lovet å være med oss alltid. Det finnes ikke noe mer spennende og meningsfylt arbeid en det å være i Guds tjeneste. Tore Johannessen Hva slags kvalifikasjoner trenger du får å være en utsending eller misjonær? 11

12 Hvordan kan jeg involvere meg? Hvis du lurer på hvordan du kan bli involvert har jeg noen tips. Ta en bibelskole? For det første vil jeg anbefale en skole i Ungdom i Oppdrag som heter Disippeltreningsskole (DTS). Dette er en skole der du kan teste ut ditt kall, spesielt til misjon. Det er en seks måneders bibelskole (det finnes også 9 måneders) der minst to av månedene er praksis i utlandet. Det finnes også mange andre muligheter til å dra på team for eksempel om sommeren. Lag et team ut i fra din menighet Min menighet sender en periode ut et team til noen misjonærer hver påske, og dette var virkelig med på å holde misjonsgløden oppe i menigheten, spesielt blant de unge. Hvis det ikke finnes noen team ut fra din menighet, kanskje du skulle start et? Hvis du ikke vet helt hvor du skal starte, bare kontakte med meg eller Ungdom i Oppdrag. Ungdom i oppdrag har faktisk et opplegg for hvordan du kan ta med deg en gruppe fra din menighet ut på misjonstur, det er noe som heter Mission Adventures. Informasjon fra Ungdom i Oppdrag. Se eller ta kontakt på info@ywam.no Be for et folkeslag Hvis du ikke har et kall til å dra ut, finn et folk du kan be for! Bønn er utrolig viktig og bønn trengs det mye av i misjon! Da jeg gikk på en forbønnskole ble vi oppmuntret til å få et unådd folkeslag å be for, og som nevnt over fikk jeg Shanfolket. Jeg er ganske sikker på at Gud ønsker å gi deg et folkeslag å be for også, og kanskje kaller han deg til noe mer! Støtt misjonærer Misjonærer trenger også støtte både i forbønn og i ressurser. Det er store behov på misjonsmarken i dag, og det er mange prosjekt som trenger støtte. Så be gjerne Gud at han kan lede deg til noe du eller din menighet kan være involvert i. Du kan selvfølgelig også selv be eller støtte en misjonær på egenhånd. Et forslag Hvis du ønsker et forslag på et folk du kan be for eller støtte på andre måter, så jobber jeg som sagt blant shanfolket, og her er det mange muligheter og behov. Bare ta kontakt hvis du ønsker å være med på å nå dette folkeslaget med evangeliet! Enten praktisk eller ved bønn. Se mine nyhetsmailer på: eller les om arbeidet på: Du kan ta kontakt med meg på denne adressen: tore@bibelundervisning.com Tore Johannessen Hvordan kan jeg involvere meg? 12

13 Kulturer og misjon (tillegg) Jeg ønsker å legge til litt om det med kulturer og misjon. Jeg tror mye galt har blitt gjort når det kommer til dette oppigjennom historien. For feilen som mange har gjort er at vi lærer lokale opp til å være som oss. Vi lærer dem vestlige sanger, kle seg som oss, bygger kirker som ser ut som en vestlig kirke o.s.v. Gud har gitt oss de forskjellige kulturer og han har gjort det fordi vi alle er forskjellige. Gud er ikke gald i prototyper, men han elsker originaler. Det er egentlig tre nivåer i dette med kulturer og hva som er åndelig og ikke: 1. Du har ting som ikke er fra Gud, men kan rett og slett være demonisk. Dette har vi til og med i vår kultur, bare for å nevne det. Eller det kan rett og slett være praktiske ting som å vaske hendene med såpe før man spiser. 2. Du har ting som er Gudgitte og nøkkelen er å finne disse og oppmuntre dem. Det kan ofte være ting som er helt forskjellig fra vår kultur. 3. Du har ting som også er nøytrale. Dette er ting som de ikke trenger å forandre på, men gjerne beholde. Når jeg underviser i utlandet oppmuntrer jeg ofte mennesker til å bruke sin egn musikk og skrive sine egne sanger. Det trenger ikke være noe galt i at de synger vestlige sanger, men de kan få uttrykt seg bedre hvis de bruker sin egen musikkstil. Jeg tror misjon forandrer seg også i disse dager. Det har blitt mer fokus på å lære opp lokale, for de lokale er de beste evangelister til å forstå og nå sitt eget folk. Selv om man er misjonær i et land over lengre tid så vil man allikevel alltid være norsk. Jeg tror litt av den tiden da en misjonær var et sted for 40 år er muligens forbi. Det er også mer effektivt å vær ett sted i en 6-8 års periode eller mindre. For å trene opp lokale til å ta over arbeidet også dra videre til neste sted. Et tillegg til: Vi har en misjonsmark i vårt eget land. Det kommer faktisk folk som er unådde og fra vanskelig steder å nå med evangeliet, til vårt land. Hva med å drive misjon blant dem, i Norge? Tore Johannessen Kulturer og misjon (tillegg) 13