Hattfjelldal kommune. Møtebok For. Utvalg: Hovedutvalg næring, natur og miljø Møtested: Røsvatn Dato: Tidspunkt: 19:00 21:30.

Transkript

1 Side 1 av 58 Hattfjelldal kommune Møtebok For Utvalg: Hovedutvalg næring, natur og miljø Møtested: Røsvatn Dato: Tidspunkt: 19:00 21:30 Medlemmer AP Finn Ove Hofstad (leder) AP Sølvi Andersen SP Terje Daleng SV Morten Bolstad Forfall SP Tone Waaler Vara medlem SP Bjørg-Heidi Bogfjelldal Finseth Fra administrasjonen møtte: Avd.leder Bjarne Haugen (Rådmannens stedfortreder) Sekretær Jan Inge Helmersen Av 5 medlemmer møtte 4 Totalt frammøtte: 5 Følgende saker ble behandlet: Sak nr. Sakstittel 008/14 Referatsaker 009/14 Søknad om økonomisk støtte til reparasjon av Kolmila bru 010/14 Søknad om støtte fra Hattfjelldal jordbruksfond 011/14 Valg av arbeidsgruppe og mandat til gruppen for utarbeidelse av næringsplan 012/14 Søknad om fradeling av tilleggs tomt til boligformål, gnr. 43 bnr. 2 i Hattfjelldal 013/14 Søknad om konsesjon på erverv av Myra gnr. 1 bnr. 33 i Hattfjelldal 014/14 Søknad om konsesjon på erverv av gnr. 44 bnr. 2 i Hattfjelldal 015/14 Susendal Bygdesag - søknad om tilskudd 016/14 Søknad om tillatelse til fangst av insekter i naturreservater på Helgeland og i Sør-Salten Helgeland museum 017/14 Søknad om konsesjon på erverv av Austerkroken gnr. 50 bnr. 14 i Hattfjelldal 018/14 Søknad om dispensasjon fra båndtvangsbestemmelsene i forbindelse med høyfjellsprøve 2014, VJFF 019/14 Tiltaksfondets fremtid - retningslinjer for næringsfond 020/14 Strategiplan/Forretningsplan - Hattfjelldal Vekst som kommunens næringsutviklingsselskap. 021/14 Søknad om næringsstøtte fra HCM Development AS Underskrifter:

2 Side 2 av 58 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: SaksbehandlerD ato: DATO- 14/400 14/2435 Jan Inge Helmersen Referatsaker Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg næring, natur og miljø /14 Vedtak Referater/meldinger tas til orientering Hovedutvalg næring, natur og miljø Møtebehandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. NNM-008/14 Vedtak: Referater/meldinger tas til orientering. Refererte skriv og meldinger: Nr Dok.ID T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 1 14/1077 S Tilskudd ved overtakelse av gårdsbruk i drift 2 14/1347 S Tilskudd til kjøp av melkekvote /1401 I NOAH - for dyrs Skuddpremie og skadefelling rettigheter 4 14/1418 I Jenny Rolness VS: Skuddpremie og skadefelling 5 14/1531 S Tilskudd til nydyrking - Olav Elsvatn 6 14/1454 S Tilskudd til bruksovertakelse av bruk i drift - Kroken gbnr. 28/4 7 14/87 S Tilskudd fra Hattfjelldal kommune vedr. salg av gårdsbruk som ikke er i drift 8 14/1544 I Fylkesmannen i Nordland 9 14/1586 I Det kongelige samferdselsdeparteme nt Forventninger til kommunenes forvaltning på landbruks- og reindriftsområdet i 2014 Modulvogn -vurdering av strekning (Arbor) 10 14/2316 S Tilskudd til salg av gårdsbruk som ikke er i drift

3 Side 3 av 58 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: SaksbehandlerD ato: FE-223, FA-Q31 14/199 14/1099 Sigridur Sigursveinsdottir Søknad om økonomisk støtte til reparasjon av Kolmila bru Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg næring, natur og miljø /14 Rådmannens innstilling Søknaden avslås. Tiltaket vurderes å bli gjennomført uavhengig av støtte fra fondet, og fyller dermed ikke kravet i fondsreglenes 6-1: Støtte fra Vefsnafondet skal være en utløsende faktor i gjennomføringen av tiltaket. Statskog er pålagt å løse andre samfunnsmessige og sektorpolitiske målsettinger på oppdrag fra eier. Vedlikehold av egen infrastruktur anses å inngå i dette Hovedutvalg næring, natur og miljø Møtebehandling: Saken utsettes. HNNM oppfordrer Formannskapet til å komme i dialog med Statskog for å finne en løsning på saken. NNM-009/14 Vedtak: Saken utsettes.

4 Side 4 av 58 Habilitet i forvaltningen: Saksdokumenter i arkivsaken: Nr T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 1 I Statskog SF Kolmila bru - Hattfjelldal kommune -søknad om økonomisk støtte til opprusting 2 U Statskog SF Foreløpig svar på søknad om støtte 4 I Trond Nordås Kostnadsoverslag Kolmila bru i Hattfjelldal Oppsummering av saken: Behandling av søknad om støtte fra Statskog SF, til opprusting av brua over Susna ved Kolmila. Det søkes om kr ,-, som utgjør 30 % av kostnadsoverslaget. Saksopplysninger: Statskog SF har i brev til Hattfjelldal kommune, mottatt , søkt om økonomisk støtte til opprusting av Kolmila bru. Statskog eier brua som ble satt opp for å få tilgang til arealene på vestsiden av Susna. Den benyttes både av Statskogs entreprenører og av næringsdrivende i området. I tillegg er brua og området rundt brukt av friluftsfolk. Statskog, som eier av veien, har hovedansvaret for vedlikeholdet. De har inngått avtale med kommunen om brøyting, da de selv ikke er avhengig av helårsåpen vei. Men dette er viktig for de fastboende og andre næringsdrivende i området. Brua har så omfattende skader, at den er trafikkfarlig, og bæreevnen er redusert. Derfor planlegger Statskog reparasjoner i løpet av 2014, og søker om økonomisk støtte fra Hattfjelldal kommune. Budsjettet er på ca 2,5 millioner kroner, og det søkes om støtte på kr ,-. Dette utgjør 30 % av kostnadsoverslaget. Resterende planlegger Statskog å dekke selv. Safe Consults har utarbeidet omfattende rapport om bruas tilstand. Kommunen er godt kjent med den, og har fått tilbakemeldinger om reparasjonsbehovet fra næringsdrivende i området. Bruas tilstand er til hinder for henting av virke, samt for frakt av grus og stein fra uttaket ved Vefsnmoen. Det er derfor ingen tvil om behovet for snarlig opprusting. Vurdering: På grunn av størrelsen på investeringen, behandles saken som søknad til Vefsnafondet. Fondsreglene gir åpning for å gi støtte til infrastruktur eller til bedrift. Vei er infrastruktur, men eventuelt tilskudd vil bli gitt til Statskog, som er et statlig foretak. Saksbehandlers vurdering er at dette er søknad om støtte til infrastruktur. Argumenter mot: Som eier av veien og brua har Statskog ansvar for vedlikeholdet. Dette er ikke kommunal oppgave. For at brøyting og vintervedlikehold skal kunne utføres forsvarlig, stilles det krav til at veistandarden er tilfredsstillende. Kommunen har i stor grad opplevd at det har vært vanskelig å få eier til å vedlikeholde sine veier sommerstid. Det er i eiers interesse at veien og brua skal holdes åpen, for å kunne utnytte skogsresursene i området. Derfor vil reparasjonen sannsynligvis bli gjennomført uavhengig av støtte fra kommunen. Argumenter for: Olger Juliussen, som frakter stein og grus, gårdbrukerne på Vefsnmoen og Lanes, og de entreprenørene som henter ut virke for Arbor i området, benytter seg av brua. Vedlikeholdet er derfor viktig for næringslivet. Kommunen har også bekreftet dette ved inngåelse av avtale om vintervedlikehold. I tillegg benyttes brua av friluftsfolk, både i forbindelse med jakt, fiske og turgåing. En eventuell stenging av brua vil derfor få konsekvenser for mange, både bedrifter og enkeltpersoner. Forholdet til fondsreglene:

5 Side 5 av 58 Søknaden oppfyller kriteriene i fondsreglenes formålsparagraf. Fondsmidlene skal benyttes til: - Tiltak i kommunal regi. - Fysisk infrastruktur for næringsliv. Videre i reglene: 3. Kriterier for måloppnåelse. Næringsfondet skal bidra til å styrke sysselsettingen, øke tilflyttingen og bidra til etablering av nye bedrifter i kommunen. Tiltaket vil ikke øke tilflytting eller bidra til etablering av nye bedrifter, men kan mulig styrke sysselsettingen hos berørte bedrifter. I 6-1 står det blant annet om støtteformer og vilkår: Støtte fra Vefsnafondet skal være en utløsende faktor i gjennomføringen av tiltaket. Tiltaket fyller ikke disse kriteriene, da det antas å bli gjennomført uten støtte fra fondet. Det fremkommer ikke informasjon om at støtten vil være avgjørende for om, eller når, tiltaket blir gjennomført. Forholdet til EØS-regelverket: Selv om søknaden ikke fyller kriteriene i fondsreglenes 6-1, vurderes søknaden mot EØSregelverket, og reglene for støtte til offentlig finansiert infrastruktur (side i veileder til EØSreglene om offentlig støtte, fra 2011, vedlagt). Det finnes ikke egne generelle regler for når offentlig finansiering av infrastruktur anses som offentlig støtte. Vurderingen av om støtte til infrastruktur reelt sett innebærer en økonomisk fordel for enkelte foretak eller sektorer, må derfor skje konkret i hvert enkelt tilfelle. (s. 48) Et utgangspunkt for å vurdere om tilrettelegging av infrastrukturen er en alminnelig offentlig oppgave, eller om den medfører selektive fordeler for noen foretak, er om støttegiver finansierer arbeid som under normale omstendigheter betales av de enkelte foretakene. Det vil si at dersom det offentlige dekker kostnader som bedrifter normalt bærer selv, er dette et moment som trekker i retning av at det gis offentlig støtte. (s. 49) Statskog er statsforetak (SF), men skal drives som enhver bedrift: Statsforetaksformen er valgt fordi Statskog skal drives etter bedriftsøkonomiske prinsipper, men er samtidig pålagt å løse andre samfunnsmessige og sektorpolitiske målsettinger på oppdrag fra eier. ( Staten eier 100 % av bedriften, slik at støtte til Statskog vil være støtte til staten. Det er derfor tvilsomt om det kan kalles offentlig støtte til enkeltbedrift. Tiltaket er også av en slik karakter at det vil være åpent for alle bedrifter og privatpersoner. Utbyggeren vil heller ikke motta særskilt fordel, da det antas at Statskog følger reglene for offentlige anskaffelser og lyser ut oppdragene. Dermed gis interesserte bedrifter mulighet til å gi pris og konkurrere om kontraktene. Eventuell støtte vil derfor ikke være i strid med EØS-reglene for offentlig støtte. Det er i søknaden ikke oppgitt andre finansieringsparter enn Statskog og Hattfjelldal kommune. Administrative og økonomiske konsekvenser:

6 Side 6 av 58 Det er ingen kjente administrative konsekvenser. En støtte vil redusere Vefsnafondet med de midler som innvilges. Kontering: Konklusjon/anbefaling: Alternativ 1: Søknaden avslås. Tiltaket vurderes å bli gjennomført uavhengig av støtte fra fondet, og fyller dermed ikke kravet i fondsreglenes 6-1: Støtte fra Vefsnafondet skal være en utløsende faktor i gjennomføringen av tiltaket. Statskog er pålagt å løse andre samfunnsmessige og sektorpolitiske målsettinger på oppdrag fra eier. Vedlikehold av egne bruer anses å inngå i dette. Alternativ 2: Det innvilges tilskudd på inntil kr ,-, eller inntil 30 % av kostnadene, ved opprusting av Kolmilbrua. Tiltaket er å anse som nødvendig infrastruktur for å opprettholde atkomsten vest for elva, og kommer bedrifter i området til gode. Selv om kravet er at støtten skal være utløsende faktor, anses den ikke som offentlig tilskudd, og kravet faller derfor bort. Sigridur Sigursveinsdottir Næringsrådgiver

7 Side 7 av 58 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler Dato: FE-223, FA-V10 13/128 14/1110 Lisbet Nordtug Søknad om støtte fra Hattfjelldal jordbruksfond Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg næring, natur og miljø /14 Rådmannens innstilling Hattfjelldal Sau og Geit innvilges en støtte på kr 3640,- til å dekke deler av lønnskostnadene til organisering av skadefellingsforsøk på bjørn i Hattfjelldal sommeren Dette utgjør 50 % av omsøkte beløp. Kontering: , , Hovedutvalg næring, natur og miljø Møtebehandling: Rådmannnens innstilling enstemmig vedtatt. NNM-010/14 Vedtak: Hattfjelldal Sau og Geit innvilges en støtte på kr 3640,- til å dekke deler av lønnskostnadene til organisering av skadefellingsforsøk på bjørn i Hattfjelldal sommeren Dette utgjør 50 % av omsøkte beløp. Kontering: , ,-

8 Side 8 av 58 Habilitet i forvaltningen: Ingen kjent inhabilitet. Vedlegg: Dok.dato Dok.ID Tittel Søknad om lønn Hattfjelldal kommune.jpg Saksdokumenter i arkivsaken: Nr T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 7 I Hattfjelldal sau og geit v/ Arnfinn Aasen Søknad om lønn i forbindelse med organisering av bjørnejakt 12 U Hattfjelldal Sau og Geit Søknad om lønn til organisering av skadefellingsforsøk innvilges delvis Saksopplysninger: Hattfjelldal Sau og geit søker om å få dekket lønnskostnadene til organisering av skadefellingsforsøk på bjørn i Hattfjelldal sommeren Søknaden er mottatt av kommunen 5. september 2013, og det er gitt foreløpig svar. Fylkesmannen i Nordland ga Hattfjelldal kommune fellingstillatelse på felling av en brunbjørn fra 18. juli fram til det ble lisensjakt på bjørn, 21. august. Senere ble det fra Miljødirektoratet gitt fellingstillatelse for en bjørn den oktober. Vurdering: Hattfjelldal Sau og geit søker i utgangspunktet ikke om et konkret beløp, det opplyses om antall timer brukt på organisering, telefoner og møter med de forskjellige aktørene sommeren 2013, til sammen 39 timer. De ber om at timesatsen som fylkesmannen i Nordland gir til jegerne i fellingslaget blir lagt til grunn. Det kan og synes som om det er brukt ganske mange timer for å få dette til å fungere, men det er mye organisering, møter, telefoner etc. Det er Arnfinn Aasen som har hatt denne jobben for Hattfjelldal Sau og geit. Han har ført timeliste over brukt tid. Med en timesats på 186,70 (det samme som gis ved en skadefelling), og 39 arbeidstimer blir det et beløp på kr 7281,30 som sees på som omsøkt beløp. De eneste midlene Hattfjelldal kommune har til rådighet er rentemidlene i Hattfjelldal Jordbruksfond. Rentene av fondet skal brukes til å fremme jordbruket i kommunen, og de skal deles ut hvert år hvis det er søkere som kommer inn under vedtektene. I pkt. 3 står det blant annet at: rentemidlene som står til rådighet skal deles ut til lag eller felles tiltak der de interesserte er jordbrukere og tiltaket har til formål å fremme landbruket i kommunen. Det kan og deles ut til enkeltpersoner som har sitt hovedyrke i landbruket. Pkt. 4 Med felles tiltak som nevnt i pkt. 3 tenker en særlig på alle tiltak som jordbruket i hele kommunen vil ha nytte av. Videre kan det gis tilskudd til lag og foreninger som fremmer interessen for jordbruket og enkeltpersoner som satser på ei utdanning innen landbruket. Det er sikkert ulike meninger om omsøkte tiltak fremmer landbruket i kommunen, og om jordbruket i hele kommunen har nytte av det. I Hattfjelldal kommune har vi ca 38 stk. som driver med sau, og for de er det selvfølgelig viktig å få ned tapene. Ser vi litt stort på det vil det gagne alle de som driver jordbruk i Hattfjelldal. Det vil nødvendigvis også være en del organisering i forbindelse med dette. Søknaden vurderes derfor å komme inn under kriteriene for Hattfjelldal jordbruksfond. Sau og geit må uansett selv ta en del av utgiftene i forbindelse med skadefellingsforsøk sommeren 2013.

9 Side 9 av 58 Administrative og økonomiske konsekvenser: Ingen administrative konsekvenser utover etterbehandling av evt. innvilget søknad. Innvilget søknad belastes Jordbruksfondet. Kontering: , ,- Konklusjon/anbefaling: Saksbehandler legger frem følgende forslag til vedtak: Hattfjelldal Sau og Geit innvilges en støtte på kr 3640,- til å dekke deler av lønnskostnadene til organisering av skadefellingsforsøk på bjørn i Hattfjelldal sommeren Dette utgjør 50 % av omsøkte kostnader. Tilskuddet belastes Jordbruksfondet. Lisbet Nordtug landbruksveileder

10 Side 10 av 58 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: SaksbehandlerD ato: FA-U01 13/212 14/1521 Steinar Lund Valg av arbeidsgruppe og mandat til gruppen for utarbeidelse av næringsplan Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg næring, natur og miljø /14 Rådmannens innstilling Følgende velges til arbeidsgruppe for utarbeidelse av strategisk næringsplan i tillegg til hovedutvalg næring, natur og miljø: Henning Madsen, Dan Storli, Olger Juliussen, Arbor med en representant (navn). I tillegg inviteres følgende til å delta: Fjellfolket v/leder, reiselivet med en representant (navn), service/butikk med en representant (navn), Statskog v/ Tare Steiro, Brennbakk transport med en representant (navn), Susendal Bygdeservice v/tomas Børgefjell. Arbeidsgruppen gis følgende mandat: Utarbeide forslag til 4-5 satsningsområder for næringslivet de fire neste årene. Gjennomgang av strategisk næringsplan/analyse av dagens situasjon. Tidsplan: 2 arbeidsmøter a 3 timer. Uke 17 og uke Hovedutvalg næring, natur og miljø Møtebehandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. NNM-011/14 Vedtak: Følgende velges til arbeidsgruppe for utarbeidelse av strategisk næringsplan i tillegg til hovedutvalg næring, natur og miljø: Henning Madsen, Dan Storli, Olger Juliussen, Arbor med en representant (navn). I tillegg inviteres følgende til å delta: Fjellfolket v/leder, reiselivet med en representant (navn), service/butikk med en representant (navn), Statskog v/ Tare Steiro, Brennbakk transport med en representant (navn), Susendal Bygdeservice v/tomas Børgefjell. Arbeidsgruppen gis følgende mandat: Utarbeide forslag til 4-5 satsningsområder for næringslivet de fire neste årene. Gjennomgang av strategisk næringsplan/analyse av dagens situasjon. Tidsplan: 2 arbeidsmøter a 3 timer. Uke 17 og uke 19.

11 Side 11 av 58 Habilitet i forvaltningen: Ingen kjent administrativ inhabilitet Saksdokumenter i arkivsaken: Nr T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 11 X Møtedeltagere Referat fra arbeidsmøte strategisk næringsplan U Dan Storli; Olger Juliussen; Arbor - Hatffjelldal As; Fjellfolket; Statskog; Brennbakk Transport; Susendal Bygdeservice; Reiselivet v/fjellfolket; Coop Hattfjelldal; Matkroken Hattfjelldal 15 U Møtedeltakere Møteinnkalling Melding om vedtak - valg av arbeidsgruppe og mandat til gruppen for utarbeidelse av næringsplan Oppsummering av saken: Det skal vedtas ny strategisk næringsplan for Hattfjelldal Kommune. I den forbindelse ønsker hovedutvalget at det opprettes en arbeidsgruppe som skal være med å utarbeide et forslag til strategisk næringsplan. Saksopplysninger: Det ble arrangert et arbeidsmøte med næringsliv og hovedutvalg næring, natur og miljø den I møtet ble det bestemt at det skulle oppnevnes en arbeidsgruppe med deltagere fra næringsliv og hovedutvalget. Vurdering: Det var flere av deltagerne på arbeidsmøtet den som sa seg villig til å være med i en arbeidsgruppe for å utarbeide forslag til strategisk næringsplan. I tillegg ble flere andre næringsområder nevnt som aktuelle deltakere i arbeidsgruppen. Det er også viktig å få utarbeidet et mandat for arbeidsgruppen samt en tidsplan for arbeidene. Arbeidsgruppen bør bestå av hovedutvalget i tillegg til valgte representanter fra næringslivet. Det foreslås følgende mandat for arbeidsgruppen: Utarbeide forslag til 4-5 satsningsområder for næringslivet de fire neste årene. Gjennomgang av strategisk næringsplan/analyse av dagens situasjon. Tidsplan: 2 arbeidsmøter a 3 timer. Uke 17 og uke 19. Administrative og økonomiske konsekvenser: Delta i arbeidsgruppen som sekretær. Kontering: Ingen Konklusjon/anbefaling: Følgende velges til arbeidsgruppe for utarbeidelse av strategisk næringsplan i tillegg til hovedutvalg næring, natur og miljø: Henning Madsen, Dan Storli, Olger Juliussen, Arbor med en representant (navn). I tillegg inviteres følgende til å delta: Fjellfolket v/leder, reiselivet med en representant (navn), service/butikk med en representant (navn), Statskog v/ Tare Steiro, Brennbakk transport med en representant (navn), Susendal Bygdeservice v/tomas Børgefjell. Arbeidsgruppen gis følgende mandat: Utarbeide forslag til 4-5 satsningsområder for næringslivet de fire neste årene. Gjennomgang av strategisk næringsplan/analyse av dagens situasjon.

12 Side 12 av 58 Tidsplan: 2 arbeidsmøter a 3 timer. Uke 17 og uke 19. Steinar Lund. plan- og prosjektkonsulent

13 Side 13 av 58 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler: Dato: GBNR-43/2 14/163 14/1385 Bjarne Haugen Søknad om fradeling av tilleggs tomt til boligformål, gnr. 43 bnr. 2 i Hattfjelldal Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg næring, natur og miljø /14 Formannskapet /14 Rådmannens innstilling: Søknad om fradeling av en parsell på ca 0,9 daa tomt til fritidsformål under gnr. 43 bnr. 52 fra Arvid Rustad innvilges jfr. jordlovens 12. Fradeling innvilges jfr. Plan-og bygningsloven Jfr. Arealplanen pkt pkt. c skal tomta ikke være nærmere dyrka mark enn 60 m. Søknaden er vurdert etter Naturmangfoldloven 8 og 9. Det er ikke registrert særlige naturverdier i området Hovedutvalg næring, natur og miljø Møtebehandling: Utvalgets innstilling som Rådmannens innstilling. NNM-012/14 Vedtak: HNNM gir følgende innstilling til Formannskapet: Søknad om fradeling av en parsell på ca 0,9 daa tomt til fritidsformål under gnr. 43 bnr. 52 fra Arvid Rustad innvilges jfr. jordlovens 12. Fradeling innvilges jfr. Plan-og bygningsloven Jfr. Arealplanen pkt pkt. c skal tomta ikke være nærmere dyrka mark enn 60 m. Søknaden er vurdert etter Naturmangfoldloven 8 og 9. Det er ikke registrert særlige naturverdier i området.

14 Side 14 av 58 Habilitet: Jordbrukssjefen inhabil, avd.leder behandler saken. Trykte vedlegg: Søknad med vedlegg Gårdskart med rød skravur for dyrkbar jord M 1:7500 Hjemmelsgrunnlag: Jordloven; LOV Pbl; Naturmangfoldloven; LOV LOV Kommuneplanens arealdel, vedtatt i KS-041/13, den Rekvirent: Erverver: Arvid Rustad, Trollhaugen, 8690 Hattfjelldal Geir Ivar Vatnan, Katthult, 8690 Hattfjelldal Søknaden gjelder fradeling av tilleggs tomt til boligformål på ca. 0,9 dekar til under gnr. 43 bnr. 2 i Valmåsen.. Saksopplysninger: Planstatus: Parsellen berører kommuneplanens arealdel, LNRF sone 2, sektor V hvor det tillates bygd 6 boliger i valgperioden For utbygging som innebærer at det oppstår gruppebebyggelse på mer enn 3 boliger/hytter, kreves det reguleringsplan før tillatelse kan gis. Jfr.pkt Arealplanens pkt 5.1 inneholder bestemmelser og retningslinjer for fradeling av tomter til bolig- og fritidsformål; tomt til fritidsformål bør ikke være større enn ett daa, det kan gis unntak etter særskilte grunner. Det kan ikke fradeles på dyrka mark, god dyrkbar mark eller i plantefelt. Og heller ikke slik at dyrka mark eller dyrkbar mark blir innebygd. Avstand til ovennevnte arealer skal være minimum 60 m. Dette gjelder ikke bygninger tilknyttet stedbunden næring. Adkomst må ikke legges over dyrka mark. Hvis det er tatt rimelig hensyn til miljøvern, naturvern, kulturminner, friluftsinteresser, reindriftsinteresser og trafikksikkerhet vil tillatelse normalt kunne gis. Dette innebærer at oppføring av bolig-, ervervs-, og fritidsbebyggelse samt fradeling til slike formål ikke er tillatt i følgende områder: Områder som er nærmere enn 60 meter for innsjøer /vann og elver nevnt i pkt i bestemmelsene til kommuneplanens arealdel jfr. pbl Lovgrunnlag: Eiendom som brukes eller kan brukes til jordbruk eller skogbruk kan ikke deles uten samtykke jf. jordloven 12. Med eiendom menes også rettigheter som ligger til eiendommen og deler av sameie. Forbudet mot deling gjelder også forpakting, tomtefeste og lignende leie eller bruksrett til del av eiendommen når retten er stiftet for mer enn 10 år eller ikke kan sies opp av eieren (utleieren).

15 Det kan gis samtykke til deling dersom samfunnsinteresser av stor vekt taler for det, eller delingen er forsvarlig ut fra hensynet til den avkastning eiendommen kan gi, jf. jordloven 12. Side 15 av 58 Ved avgjørelsen skal det også tas hensyn til om omsøkte deling vil føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Det skal også tas hensyn til godkjente planer for arealbruken og hensynet til kulturlandskapet, jf. jordloven 12. Jordlovens 9 regulerer bruken av dyrka og dyrkbart areal og lyder som følger: «Dyrka jord må ikkje brukast til føremål som ikkje tek sikte på jordbruksproduksjon. Dyrkbar jord må ikkje disponerast slik at ho ikkje vert eigna til jordbruksprodukjson i framtida. Departementet kan i særlege høve gje dispensasjon dersom det etter ei samla vurdering av tilhøva finn at jordbruksinteressene bør vika. Ved avgjerd skal det mellom anna takast omsyn til godkjende planar etter plan- og bygningslova, drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området, kulturlandskapet og det samfunnsgagnet ei omdisponering vil gje. Det skal og takast hensyn til om arealet kan førast attende til jordbruksproduksjon» Ved vurderingen av om delingssamtykke skal gis, skal man også se på jordlovens formålsbestemmelse: Jordloven har til formål å legge forholdene til rette slik at arealressursene blir brukt på den måten som er mest gagnlig for samfunnet og de som har yrket sitt i landbruket. Arealressursene bør disponeres på en måte som gir en tjenlig, variert bruksstruktur ut fra samfunnsutviklingen i området med hovedvekt på hensynet til bosetting, arbeid og driftsmessige gode løsninger, jf. jordloven 1. En søknad om fradeling som bryter med jordlovens formålsbestemmelse, vil i utgangspunktet bare kunne innvilges dersom det foreligger samfunnsinteresser av stor vekt som taler for deling. Landbruksmessig vurdering: Gnr. 43 bnr. 2 ligger i Valmåsen ca. 4 km fra Hattfjelldal sentrum. Eiendommen har et totalareal på 868 dekar, herav 75,2 daa fulldyrket, 12,7 daa innmarksbeite, 683,7 dekar produktivt skogareal og 96,4 dekar annet areal. Det drives med fórproduksjon på bruket. Parsellen berører produksjonsskog på lavbonitets mark og arealet er ikke dyrkbart. Bolighuset står midt på tomta og det er ikke plass til å bygge ny garasje derfor søkes det nå om utvidet tomt. Det skal benyttes eksisterende avkjørsel. Omsøkte parsell på 0,9 daa skal legges til eksisterende boligtomt som er på ca. 1,3 daa. Tomta blir da på 2,2 daa til sammen og administrasjonen har ikke adgang til å avgjøre fradelinger der tomt og tilleggs tomt overstiger 2 dekar. Eksisterende tomt med tilleggsareal ligger ca. 50 m fra dyrka og 30 m fra dyrkbar jord, kravet i arealplanen er 60 m avstand til både dyrka og dyrkbar jord. Det er ca. 350 daa dyrkbart areal på eiendommen og det er derfor ikke gjort undersøkelser på hvor godt egnet den dyrkbare jorda, som ligger nærmest omsøkte parsell, er til oppdyrking. Parsellen som søkes fradelt berører ikke dyrbar mark, den grenser til vei og er tilleggsareal til eksisterende boligtomt, dette vil ikke gi endringer for landbruket i området. Opprinnelig tomt ble etablert i Det er fradelt tre boligtomter i en avstand på ca. 300 meter i området. Til sammen er det fradelt 5 boligtomter på eiendommen Vurdering for naturmangfold; Det er ikke registrert naturverdier i Naturbasen på stedet.

16 Side 16 av 58 Samlet vurdering (PBL, Arealplan m.v.) Søknaden gjelder som nevnt fradeling av tilleggs tomt til boligformål under eiendommen Trollhaugen gnr. 43 bnr. 2, jfr. inntegning på kartutsnitt vedlagt søknaden. En kjenner for øvrig ikke til spesielle friluftsinteresser i området som den omsøkte parsell kan komme i konflikt med. Konklusjon: Søknaden innvilges som omsøkt. Bjarne Haugen avdelingsleder

17 Side 17 av 58 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: SaksbehandlerD ato: FA-V60 14/164 14/877 Hilgunn Anita Iversen Søknad om konsesjon på erverv av Myra gnr. 1 bnr. 33 i Hattfjelldal Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg næring, natur og miljø /14 Kommunestyret /14 Rådmannens innstilling Heidi Elisabeth og Geir Christian Opdahl innvilges konsesjon for erverv av Myra gnr 1 bnr 33 i Hattfjelldal, jf. konsesjonsloven av 23. november Avtalt pris er kr ,-. Det settes som vilkår at: 1. Søkere bosetter seg på eiendommen innen 1. mai 2015 og bor der sammenhengende i minst 5 år. 2. Jordbruksarealet skal drives jf. Jordloven 8. Hvis søkerne ikke driver jorda selv må det fremlegges skriftlig leieavtale for jordbruksarealet innen 1. mai Skogen skal drives i.h.t. plan og i samråd med skogbruksmyndighetene i kommunen. Ervervet er i samsvar med konsesjonslovens formål, jf Hovedutvalg næring, natur og miljø Møtebehandling: Utvalgets innstilling som Rådmannens innstilling. NNM-013/14 Vedtak: HNNM gir følgende innstilling til Kommunestyret: Heidi Elisabeth og Geir Christian Opdahl innvilges konsesjon for erverv av Myra gnr 1 bnr 33 i Hattfjelldal, jf. konsesjonsloven av 23. november Avtalt pris er kr ,-. Det settes som vilkår at: 1. Søkere bosetter seg på eiendommen innen 1. mai 2015 og bor der sammenhengende i minst 5 år. 2. Jordbruksarealet skal drives jf. Jordloven 8. Hvis søkerne ikke driver jorda selv må det fremlegges skriftlig leieavtale for jordbruksarealet innen 1. mai Skogen skal drives i.h.t. plan og i samråd med skogbruksmyndighetene i kommunen. Ervervet er i samsvar med konsesjonslovens formål, jf. 1.

18 Side 18 av 58 Habilitet i forvaltningen: Ingen kjent inhabilitet. Trykte vedlegg: Vedlegg: Dok.dato Dok.ID Tittel Søknad om konsesjon på erverv av fast eiendom Gårdskart.pdf Oversiktskart.pdf Søknad om konsesjon på erverv av fast eiendom m.v. Kart over eiendommen M 1: 7500 Kart over området M 1: Utrykte vedlegg: Verdi- og lånetakst for eiendommen Myra, gnr. 1 bnr. 33. Kjøpekontrakt Saksopplysninger: Selger: Paul Moheim, Flosterøyveien 712, 4920 Staubø Kjøpere: Heidi Elisabeth og Geir Christian Opdahl, Borgen, 9046 Oteren Søknad om konsesjon for erverv av eiendommen Myra gnr. 1 bnr. 33, fra Opdahl ble mottatt den 4. februar Eiendommen ligger ca. 3 km øst for Hattfjelldal sentrum. Kopi av kjøpekontrakt og verditakst ligger som utrykt vedlegg. Avtalt pris for eiendommen med bygninger er kr ,-. Fastsatt låne- og verditakst er på kr ,-. Areal jfr. skog og landskap Bygninger jfr. takst av Type Areal Type G.fl Etg. Byggeår Tekn.stand Daa m 2 Fulldyrka jord 29,3 Våningshus ,1977 Middels Innmarksbeite 9,8 Driftsbygning Dårlig Skog, høg bonitet 22,7 Skog, middels bonitet 166,3 Skog, lav bonitet 4,5 Uproduktiv skog 1,5 Åpen grunnlendt fastmark 29,7

19 Side 19 av 58 Ikke klassifisert 1,0 Sum 264,8 Heidi og Geir Christian Opdahl og familie (3 barn 10, 8 og 5 år) bor i Troms, men planlegger å flytte til Hattfjelldal og bebo konsesjonseiendommen. Lovgrunnlag: Ervervet er konsesjonspliktig, jf. konsesjonsloven av 28.nov Søknaden avgjøres av kommunestyret som kan innvilge, innvilge på vilkår eller avslå den. Kommunen skal ved vurderingen ta utgangspunkt i 1: 1. (lovens formål) Loven har til formål å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet, bl.a. for å tilgodese: 1. framtidige generasjoners behov. 2. landbruksnæringen. 3. behovet for utbyggingsgrunn. 4. hensynet til miljøet, allmenne naturverninteresser og friluftsinteresser. 5. hensynet til bosettingen. I saker som gjelder landbrukseiendommer vises også til 9 9. (særlige forhold for landbrukseiendommer) Ved avgjørelsen av søknad om konsesjon for erverv av eiendom som skal nyttes til landbruksformål skal det legges særlig vekt på: 1. om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling, 2. om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området, 3. om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning, 4. om erververen anses skikket til å drive eiendommen, 5. om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet. Konsesjon skal i alminnelighet ikke gis dersom det ved ervervet oppstår sameie i eiendommen, eller antallet sameiere økes. Det kan gis konsesjon til selskaper med begrenset ansvar. Det skal legges vekt på hensynet til dem som har yrket sitt i landbruket. Første ledd nr. 1 og 4 gjelder ikke sak der nær slekt eller odelsberettiget søker konsesjon fordi de ikke skal oppfylle boplikten etter 5 annet ledd. I slik sak skal det i tillegg til første ledd nr. 2, 3 og 5 blant annet legges vekt på eiendommens størrelse, avkastningsevne og husforhold. Søkerens tilknytning til eiendommen og søkerens livssituasjon kan tillegges vekt som et korrigerende moment. Konsesjonsloven 11 har følgende ordlyd: Konsesjon etter loven kan gis på slike vilkår som i hvert enkelt tilfelle finnes påkrevd av hensyn til de formål loven skal fremme. Det kan lempes på vilkårene etter søknad. Kongen skal ut fra hensynet til bosetting, helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskap ta stilling til om det er påkrevd å stille vilkår om boplikt og om boplikten skal være en personlig plikt for eier. Rundskriv M-2/2009 fra landbruksdepartementet gir nærmere retningslinjer for saksbehandling og bruk av lovens virkemidler.

20 Side 20 av 58 Vurdering: Avtalt pris er kr ,-, ca under fastsatte verdi- og lånetakst. Jfr. Landbruks- og matdepartementet rundskriv M-2/2012 Priser på landbrukseiendom ved konsesjon. Er det bestemt at for bebygde, konsesjonspliktige landbrukseiendommer hvor kjøpesummen er under kr skal prisvurdering utelates. Ved konsesjonspliktige erverv av landbrukseiendommer bør det som hovedregel være konkrete planer fra erverver om selv å bebo eiendommen og å drive den. Søkerne har planer om å flytte til eiendommen og bo der. De skal leie ut jorda på langsiktig kontrakt og drive skogen selv i samarbeid med foreldrene til Heidi. Heidi Opdahl er oppvokst på naboeiendommen Motun, som er skilt fra konsesjonseiendommen på -70 tallet. Hun har tilbragt mye av sin barndom på Myra. Hun arbeider som teknisk forfatter og skal fortsette i dette arbeidet, via nett, når paret flytter til Hattfjelldal. Geir Opdahl er utdannet Diplommarkedsfører. Har han også utdannet seg til ambulansearbeider og skal starte i et vikariat som ambulansearbeider på Helgeland til våren. Han har tidligere arbeidet på Arbor. Med tiden vil de ha noen høner og kanskje villsau på eiendommen. Det er driveplikt forbundet med ervervet, enten skal jordbruksarealene drives for egen regning eller leies bort på 10 årlig skriftlig leiekontrakt. Det er ingen kjente forhold som tilsier at søknaden bør avslås. Administrative og økonomiske konsekvenser: Saksbehandlingstid og inntekt av behandlingsgebyr Konklusjon/anbefaling: Søkerene innvilges konsesjon. Det settes vilkår om tilflytting innen et år, samt drift av jord og skog. Hilgunn Anita Iversen jordbrukssjef

21 Side 21 av 58 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: SaksbehandlerD ato: FA-V60 14/189 14/1881 Hilgunn Anita Iversen Søknad om konsesjon på erverv av gnr. 44 bnr. 2 i Hattfjelldal Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg næring, natur og miljø /14 Kommunestyret /14 Rådmannens innstilling Anne Siri Hamarsbøen innvilges konsesjon for erverv av Steinsletten, gnr 44 bnr 2 i Hattfjelldal, jf. konsesjonsloven av 23. november Avtalt pris er kr ,-. Det settes som vilkår at: 1. Søker bosetter seg på eiendommen innen 1. juli 2014, jfr. kjøpekontrakt, og bor der sammenhengende i minst 5 år. 2. Jordbruksarealet skal drives jf. Jordloven Skogen skal drives i.h.t. plan og i samråd med skogbruksmyndighetene i kommunen. Ervervet er i samsvar med konsesjonslovens formål, jf Hovedutvalg næring, natur og miljø Møtebehandling: Utvalgets innstilling som Rådmannens innstilling. NNM-014/14 Vedtak: HNNM gir følgende innstilling til Kommunestyret: Anne Siri Hamarsbøen innvilges konsesjon for erverv av Steinsletten, gnr 44 bnr 2 i Hattfjelldal, jf. konsesjonsloven av 23. november Avtalt pris er kr ,-. Det settes som vilkår at: 1. Søker bosetter seg på eiendommen innen 1. juli 2014, jfr. kjøpekontrakt, og bor der sammenhengende i minst 5 år. 2. Jordbruksarealet skal drives jf. Jordloven Skogen skal drives i.h.t. plan og i samråd med skogbruksmyndighetene i kommunen. Ervervet er i samsvar med konsesjonslovens formål, jf. 1.

22 Side 22 av 58 Habilitet i forvaltningen: Ingen kjent inhabilitet. Trykte vedlegg: Vedlegg: Dok.dato Dok.ID Tittel Søknad om konsesjon på erverv av fast eiendom.pdf Gårdskart.pdf Oversiktskart.pdf Saksdokumenter i arkivsaken: Nr T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 4 U Anne Siri Hamarsbøen Svar på søknad om konsesjon på erverv av fast eiendom Utrykte vedlegg: Kjøpekontrakt Takst over eiendommen. Leieavtaler; jord og driftsbygning m/melkekvote Saksopplysninger: Selger: Åge Steinslett, Heimilia, 8690 Hattfjlelldal Kjøper: Anne Siri Hamarsbøen, Steinsletten, 8690 Hattfjelldal Søknad om konsesjon for erverv av Steinsletten gnr. 44 bnr.2, fra Anne Siri Hamarsbøen ble mottatt den 10. februar Eiendommen ligger i Sirijordsgrenda, ca. 8 km fra Hattfjelldal sentrum. Avtalt pris for eiendommen med bygninger er kr , fastsatt verdi- og lånetakst er kr Melkekvote på liter, fulldyrka jord og driftsbygning er leid bort på langtidskontrakt til Selger forbeholder seg retten til å gå på elgjakt, bruke smia og dekker selv omkostningene ved dette, i tillegg skal selger og hans bror Gunnar kunne ta ut ved til eget forbruk på eiendommen, disse rettene er personlige og faller bort når rettighetshaverne ikke vil eller er i stand til å benytte seg av dem. Selger ønsker også å fradele to hyttetomter til sine 2 barn, dette skal skje i samarbeid med kjøper. Areal jfr. skog og landskap Bygninger jfr. takst av Type Areal Daa Type G.fl. m 2 Etg. Byggeår Tekn.stand Fulldyrka mark 157,5 Våningshus I , -80 Middels Overfl. dyrka mark 6,0 Våningshus II ,-77 Middels Innmarksbeite 32,9 Driftsbygning/plansilo 225/ , -80, - 85 Middels Skog, høg bonitet 156,4 Garasje/verksted/vedbod ,-90 Middels/God

23 Side 23 av 58 Skog, m bonitet 532,2 Garasje/uthus Middels Skog, lav bonitet 89,4 Stabbur Middels Uproduktiv skog 159,6 Røykeri , -90 Middels Annet areal 385,9 Driftsforhold jordbruk Driftsforhold skogbruk Middel s Middel s Anne Siri Hamarsbøen (31) og samboeren har bodd på konsesjonseiendommen siden De leier våningshus 2. hos Åge Steinslett. Hun arbeider som lærer ved Varntresk Oppvekstsenter. Lovgrunnlag: Ervervet er konsesjonspliktig, jf. konsesjonsloven av 28.nov Søknaden avgjøres av kommunestyret som kan innvilge, innvilge på vilkår eller avslå den. Kommunen skal ved vurderingen ta utgangspunkt i 1: 1. (lovens formål) Loven har til formål å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet, bl.a. for å tilgodese: 1. framtidige generasjoners behov. 2. landbruksnæringen. 3. behovet for utbyggingsgrunn. 4. hensynet til miljøet, allmenne naturverninteresser og friluftsinteresser. 5. hensynet til bosettingen. I saker som gjelder landbrukseiendommer vises også til 9 9. (særlige forhold for landbrukseiendommer) Ved avgjørelsen av søknad om konsesjon for erverv av eiendom som skal nyttes til landbruksformål skal det legges særlig vekt på: 1. om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling, 2. om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området, 3. om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning, 4. om erververen anses skikket til å drive eiendommen,

24 Side 24 av om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet. Konsesjon skal i alminnelighet ikke gis dersom det ved ervervet oppstår sameie i eiendommen, eller antallet sameiere økes. Det kan gis konsesjon til selskaper med begrenset ansvar. Det skal legges vekt på hensynet til dem som har yrket sitt i landbruket. Første ledd nr. 1 og 4 gjelder ikke sak der nær slekt eller odelsberettiget søker konsesjon fordi de ikke skal oppfylle boplikten etter 5 annet ledd. I slik sak skal det i tillegg til første ledd nr. 2, 3 og 5 blant annet legges vekt på eiendommens størrelse, avkastningsevne og husforhold. Søkerens tilknytning til eiendommen og søkerens livssituasjon kan tillegges vekt som et korrigerende moment. Konsesjonsloven 11 har følgende ordlyd: Konsesjon etter loven kan gis på slike vilkår som i hvert enkelt tilfelle finnes påkrevd av hensyn til de formål loven skal fremme. Det kan lempes på vilkårene etter søknad. Kongen skal ut fra hensynet til bosetting, helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskap ta stilling til om det er påkrevd å stille vilkår om boplikt og om boplikten skal være en personlig plikt for eier. Rundskriv M-2/2009 fra landbruksdepartementet gir nærmere retningslinjer for saksbehandling og bruk av lovens virkemidler. Vurdering: Avtalt pris er kr ,-, det er ca under taksten for eiendommen, når det tas i betraktning at melkekvote, fulldyrka jord og driftsbygningen er leid bort så er det ikke urimelig at kjøpesummen blir under takst. Jfr. Landbruks- og matdepartementet rundskriv M-2/2012; Priser på landbrukseiendom ved konsesjon. Er det bestemt at for bebygde, konsesjonspliktige landbrukseiendommer hvor kjøpesummen er under kr skal prisvurdering utelates. Ved konsesjonspliktige erverv av landbrukseiendommer bør det som hovedregel være konkrete planer fra erverver om selv å bebo eiendommen og å drive den. Konsesjonssøkeren bor på eiendommen og har gjort det i snart 4 år. Driveplikten regnes som innfridd når det foreligger leieavtale på 10 år. Det er 7 år igjen av leieavtalen på fulldyrka jord og søkeren skal opprettholde driften på innmarksbeite selv. Våningshus 1 er utleid og søker skal fortsette å leie det ut. Anne Siri Hamarsbøen har tilknytning til Steinsletten, henne morfar er herfra. Hun er oppvokst på bruk med melkeproduksjon og har tidligere arbeidet som avløser. Hun er utdannet møbelsnekker og har to år igjen av bygningsingeniørstudiet. For tiden arbeider hun som lærer ved Varntresk oppvekstsenter. Søkeren vurderes som tilstrekkelig kvalifisert /skikket for å drive eiendommen. Det er ingen kjente forhold som tilsier at søknaden bør avslås. Konklusjon/anbefaling: Søknaden innvilges. Administrative og økonomiske konsekvenser: Saksbehandlingstid og behandlingsgebyr. Hilgunn Anita Iversen jordbrukssjef

25 Side 25 av 58 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: SaksbehandlerD ato: FE- 14/304 14/1625 Sigridur Sigursveinsdottir Susendal Bygdesag - søknad om tilskudd Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg næring, natur og miljø /14 Rådmannens innstilling Susendal Bygdesag DA innvilges tilskudd fra tiltaksfondet på inntil kr ,-, eller inntil 50 % av beregnede kostnader ved forprosjektet. Frist for levering av sluttrapport og regnskap er Tilskuddet er bagatellmessig støtte, og må oppgis i tre år fremover, dersom man søker om offentlige tilskudd Hovedutvalg næring, natur og miljø Møtebehandling: Representantene Daleng og Bolstad ba om å få sin habilitet vurdert. Daleng erklært inhabil, og var ikke tilstede under sakens behandling. Bolstad erklært habil. Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. NNM-015/14 Vedtak: Susendal Bygdesag DA innvilges tilskudd fra tiltaksfondet på inntil kr ,-, eller inntil 50 % av beregnede kostnader ved forprosjektet. Frist for levering av sluttrapport og regnskap er Tilskuddet er bagatellmessig støtte, og må oppgis i tre år fremover, dersom man søker om offentlige tilskudd.

26 Side 26 av 58 Habilitet i forvaltningen: Ingen kjent inhabilitet i forvaltningen. Saksdokumenter i arkivsaken: Nr T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 1 I Terje Daleng Susendal Bygdesag - søknad om tilskudd 5 U Susendal Bygdesag v/terje Daleng Vedtak om tilskudd Oppsummering av saken: Søknad fra Susendal Bygdesag DA om tilskudd til forprosjekt til utredning av mulighetene for utvidelse av driften ved saga, investeringer og ny produktportefølje. Det finnes ikke presedenssaker som har blitt behandlet politisk siden retningslinjer for Tiltaksfondet ble vedtatt i Saken kan derfor ikke behandles administrativt. Saksopplysninger: Susendal Bygdesag DA startet med et forprosjekt i år 2000 og fikk da et kommunalt tilskudd på kr ,-. Senere tildelt BU-midler i form at tilskudd ,- og lån ,-. Ferdigstilt anlegg i I 2008 fikk bedriften kommunalt tilskudd på kr ,- til markedsføring. Kay Petter Bolstad, Tore Skundberg, Bjørn Bråten og Terje Daleng eier og driver bedriften, og har delt ansvar (DA). De skal i forbindelse med forprosjektet vurdere å gjøre selskapet om til aksjeselskap. Bedriften har i dag i tillegg til eierne en deltidsansatt. Store deler av produksjonen har gått til Børgefjell Laft AS, og ellers til private kunder i området. Etter finanskrisen i 2008 har etterspørselen fra Børgefjell Laft vært redusert, og søker har derfor sett på andre nisjeprodukter. Målet med forprosjektet er å utrede mulighetene og eventuelle kostnader ved utvidelse av saga. Planen er å sette opp produksjonshall for å kunne ha mer forutsigbar produksjon; drive overflatebehandling og større produksjon av spesialdimensjoner og -kvaliteter. Varer som ikke leveres hos kjedeutsalgene. Vurdering: Søker er eneste lokale sagbruk i kommunen som utfører leiesaging i tillegg til hovedproduksjonen av laftetømmer. De har spesialisert seg på spesialtrelast og er mottakere av tømmer som vrakes av andre mottakere pga stokkenes diameter. Utvidelse av driften med større forutsigbarhet i produksjonen og nye produkter, anses å være et naturlig neste skritt Plan for forprosjektet og mulig hovedprosjekt er forsiktig anslått, og i tråd med dagens driftsopplegg. Forprosjektet vil avdekke kostnader, og muligheter for økt sysselsetting og omsetning. Bedriften har i forbindelse med søknaden lagt frem regnskapstall for siste fem år. Omsetningen er på ca en halv million i året, der overskudd av driften deles mellom innehaverne. Bedriften har vært sterkt preget av mindre etterspørsel fra hovedkunden (Børgefjell Laft), særlig i 2011 og De har, ved å produsere mer spesialdimensjoner, klart å få et mye bedre resultat i Søker ser muligheter for å øke produksjonen og utvide sortimentet innen dette markedssegmentet. Bedriften har store muligheter, som kan utnyttes med bedre lokaler og sterkere satsing i markedet. Representant fra bedriften har over lengre tid hatt dialog med kommunens næringsrådgiver om mulighetene for å øke sine markedsandeler og omsetning, særlig innen spesialdimensjoner og kjerneved. Søker ønsker å bli sterkere aktør i markedet, noe som vil bedre resultatene på sikt.

27 Side 27 av 58 Det er satt opp følgende budsjett for forprosjektet: Forarbeid, kartlegging kr Bruk av konsulenter kr Studietur til aktuelle bedrifter og leverandører kr Inhenting av opplysninger om egnet utstyr kr Inhenting pristilbud kr Planlegging, arrondering på tomt, omfang tomtearbeid kr Utarbeidelse sluttrapport forprosjekt kr Sum utgifter kr Bedriften planlegger å dekke halvparten av kostnadene ved egne midler i form av arbeid og penger, resterende beløp på kr ,- er satt opp dekket av kommunalt tilskudd. Forholdet til fondsreglene: Søknaden anses å fylle kravene i tiltaksfondets regler: 1 Formål Formålet med Hattfjelldal Kommunes tiltaksfond er å bidra tilutvikling av lønnsom næringsvirksomhet. Målet med forprosjektet er å utrede muligheter og kostnader ved utvikling og utvidelse av bedriften. Fortjenesten har vært beskjeden og eventuell utvidelse kan bidra til å øke lønnsomheten. 2 Bruk... Tiltak i forbindelse med utvidelse eller omstilling innenfor eksisterende næringsliv.... Eventuell konkurransevridende virkning mellom næringsdrivende i kommunen skal vurderes ved tildeling av støtte fra fondets midler. Som tidligere nevnt er det ikke kjent at bedriften har konkurrenter innen kommunen. Tiltaket anses å falle innenfor begrepet utvidelse i paragrafen. 3 Saksbehandling Formannskapet er fondsstyre og fatter vedtak om disponering av fondets midler. Tildelinger fra fondet fra kroner 0 til kroner ,- kan behandles administrativt etter retningslinjer vedtatt av formannskapet. Da det ikke finnes tilsvarende saker, som er behandlet politisk, sendes saken til behandling i NNM. Forholdet til EØS regelverket: Søknaden anses å være bagatellmessig støtte etter EØS regelverket. Bedriften har ikke mottatt offentlig støtte de siste tre år, og kan derfor motta støtte på inntil ,-, eller NOK. Søknaden er altså godt innenfor de rammer som settes av EØS regelverket. Administrative og økonomiske konsekvenser: Ingen administrative konsekvenser. Økonomiske konsekvenser vil være bruk av Tiltaksfondets midler. Kontering:

28 Side 28 av 58 Konklusjon/anbefaling: Søknaden fyller de kriterier som er satt i tiltaksfondets regelverk, og i EØS-reglene for offentlig støtte. Susendal Bygdesag DA innvilges tilskudd fra tiltaksfondet på inntil kr ,-, eller inntil 50 % av oppsatte kostnader ved forprosjektet. Frist for levering av sluttrapport og regnskap er innen Tilskuddet er bagatellmessig støtte, og må oppgis i tre år fremover dersom man søker om offentlige tilskudd. Sigridur Sigursveinsdottir Næringsrådgiver

29 Side 29 av 58 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: SaksbehandlerD ato: FA-K02, TI-&18 14/329 14/2186 Jan Inge Helmersen Søknad om tillatelse til fangst av insekter i naturreservater på Helgeland og i Sør-Salten Helgeland museum Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg næring, natur og miljø /14 Rådmannens innstilling Med hjemmel i naturmangfoldlovens 48 gis Helgeland museum, naturhistorisk avdeling dispensasjon fra verneforskriftene til fangst av insekter i følgende naturreservater i Hattfjelldal kommune: Varnvassdalen NR Skardmodalen NR Storveltlia NR Det settes følgende vilkår for dispensasjonen: Tillatelsen gjelder sesongen Alle artsfunn skal registreres i artobservasjoner.no Forvaltningsmyndighet og Oppsynsmann skal varsles før utplassering av lukt- og lysfeller. Dispensasjonen skal medbringes under feltarbeid for framvisning ved kontroll Hovedutvalg næring, natur og miljø Møtebehandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. NNM-016/14 Vedtak: Med hjemmel i naturmangfoldlovens 48 gis Helgeland museum, naturhistorisk avdeling dispensasjon fra verneforskriftene til fangst av insekter i følgende naturreservater i Hattfjelldal kommune: Varnvassdalen NR Skardmodalen NR Storveltlia NR Det settes følgende vilkår for dispensasjonen: Tillatelsen gjelder sesongen Alle artsfunn skal registreres i artobservasjoner.no Forvaltningsmyndighet og Oppsynsmann skal varsles før utplassering av lukt- og lysfeller. Dispensasjonen skal medbringes under feltarbeid for framvisning ved kontroll.