sopp og nyttevekster årgang 7 - nummer 3/2011 Medlemsblad for Norges sopp- og nyttevekstforbund

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "sopp og nyttevekster årgang 7 - nummer 3/2011 Medlemsblad for Norges sopp- og nyttevekstforbund"

Transkript

1 sopp og nyttevekster årgang 7 - nummer 3/2011 Medlemsblad for Norges sopp- og nyttevekstforbund

2 MEDLEMSFORENINGENE Aust-Agder sopp- og nyttevekstforening Leder: Gerd Bakke Adr.: Vestervn. 130, 4817 His E-post: Sopp- og nyttevekstforeningen, Buskerud Leder: Steinar Weseth Adr.: Stubberudvn. 208A, 3031 Drammen E-post: Eiker soppforening Leder: Berit Krømer Adr.: Smørgravv. 31, 3320 Vestfossen E-post: Elverum sopp- og nyttevekstforening Leder: Gry Handberg Adr.: Grindalsvn. 1, 2406 Elverum E-post: Follo sopp- og nyttevekstforening Bodil K. Pedersen Granheimlia 28, 1430 Ås E-post: Fredrikstad soppforening Leder: Thore Berg Adr.: Klevavn. 19A, 1719 Greåker E-post: Grenland Soppforening Kontakt: Birgitte Finne Høifødt Adr.: Tårnfjellveien 2, 3701 Skien E-post: Halden soppforening Leder: Ninni Christiansen Adr.: Lokes vei 6, 1782 Halden E-post: Haugaland sopp- og nyttevekstforening Leder: William H Hubbard Hexeringen Soppforening Leder: Hans Myhre Adr.: Bergsmeierivn. 362, 2350 Nes på Hedmark Kongsvinger Soppforening Leder: Arild Engen Larvik Soppforening Leder: Karen Johanne Nordskog Adr.: Ødegårdsvn. 6, 3261 Larvik E-post: Moss sopp- og nyttevekstforening Leder: Ole Konrad Kostøl Adr.: Refsnesalleen 79D, 1518 Moss Nittedal sopp- og nyttevekstforening Kontaktperson: Bente Hoseth Adr.: Ringvn 37 B, 1482 Nittedal E-post: Nordfjord sopp- og urtelag Leder: Anne Bråten Seljeset Adr.: 6793 Hornindal Nyttevekstforeninga, Ålesund Leder: Kari Mette Tollås Veblungsnes Adr.: Furmyrvn. 13A, 6018 Ålesund Nyttevekstforeningen, avd. Sør- Rogaland, Jærsoppen Leder: Ellen Tjørnhom Bøe Adr.: Dagrosveien 24, 4326 Sandnes E-post: Oslo og omland sopp- og nyttevekstforening Leder: Johs. Kolltveit Adr.: Kløfterhagen 93, 1067 Oslo Ringerike soppforening Leder: Grete Hollerud Adr.: Vikersundveien 341, 3533 Tyristrand E-post: Risken, Molde og omegn soppforening Leder: Wenche Eli Johansen Adr.: Adjunkt Dørumsgt. 34, 6413 Molde Romerike soppforening Leder: Mariann Prytz Sivertsen Adr.: Riddersvingen 26, 1900 Fetsund Salten Naturlag Leder: Beate Venaas Røkke Adr.: Pb 851, 8001 Bodø Soppforeningen i Bergen Leder: Magnhild Larsen Steinsoppen, Steinkjer og omegn sopp- og nyttevekstforening Leder: Ulla-Britt Bøe Adr.: Tranavn. 51, 7713 Steinkjer E-post: Sunnfjord Nyttevekstforening Leder: Harald Eriksen Adr.: Aarberg, 6973 Sande E-post: Telemark sopp- og nyttevekstforening Leder: Truls Ekeberg Adr.: Johan Badensv. 2, 3684 Notodden E-post: Tromsø soppforening Leder: Lasse Aleksandersen Trondheim sopp- og nyttevekstforening Sekretær: Hanne Edvardsen Adr.: Tunvn. 11B, 7058 Jakobsli E-post: Tønsberg soppforening Leder: Per Marstad Adr.: Postmannsvn. 7, 3122 Tønsberg E-post: Vefsn Nyttevekstforening Leder: Knut Tverå Adr.: Pb 210, 8651 Mosjøen Vest-Agder sopp- og nyttevekstforening, Blomkålsoppen Leder: Hanne Katinka Hofgaard Adr.: Åsas vei 14, 4633 Kristiansand E-post: kristiansand.kommune.no 2

3 AUGUST INNHOLD årgang 7 - nr. 3/2011 Utgiver Norges sopp- og nyttevekstforbund Frederik A. Dahls vei 20, 1432 Ås Telefon: Bankkonto: Org.nr.: Styret Terje Spolén Nilsen (leder), Inger Lise Walter (nestleder), Johs. Bjørgo, Marthe Gjestland, Inger Kristoffersen, Åge Oterhals. Varamedlemmer: Torfinn Bjørseth, Siv Moen, Anne Christine Reine. Daglig leder Reidun Braathen Redaksjonskomité Per A. Bergersen (redaktør) - Øyvind Stensrud Navngitte fotografer har rettighetene til bildene sine i følge åndsverksloven. ISSN Trykk: Benjamin Sats & Trykk DA, Oslo Opplag: 4200 Rød eikekremle Russula pseudointegra er en rødlisteart som er knyttet til ja, riktig eik (se side 29). Foto: Jens Christian Schou. Se flere naturbilder på Redaksjonelle linjer... 4 Nytt fra forbundsstyret... 4 Tema: Landskap Norsk rødliste for naturtyper 2011 Egil Bendiksen... 9 Kulturmarksenger på retur John Bjarne Jordal Mitt landskap Harald Eriksen Sopper i sanddyner Klaus Høiland Mitt landskap Hanne Katinka Hofgaard Mitt landskap Johnny Løe Med blikk på gammel eik og eikeskog Anne Molia Mitt landskap Annica Været Nyttevekst i fokus Barnesiden Line Ruden Min soppkurv Vi besøker medlemsforeningene Nytt fra Kjukelaget Nytt fra Forum for soppfargere Anmeldelser Vi presenterer Norske mykologer og botanikere Anna-Elise Torkelsen Notiser Boletaria Nytt fra Forum for soppsakkyndige Program for medlemsforeningene Lesernes side Blinkskuddet Sopp- og nyttevekstprat rundt latinen

4 Redaksjonelle linjer Vi legger i dette nummeret hovedvekten på landskapstyper, aktualisert av prosjektet Naturtyper i Norge. Det er ikke mulig å favne alle aktuelle naturtyper i bladet, så her kommer i beste fall noen smakebiter. Får du appetitt av dem, kan du gå videre til og spise deg mett. For matsopplukkerne er jakten på de spiselige artene ofte en utfordring. I dette nummeret kan du lese anmeldelser av to soppbøker som kan hjelpe. To av elevene fra kurset for utdannelse til soppsakkyndighet i fjor høst står for vurderingene. Mange mener at vi bør bruke utdannede mykologer til å anmelde slike fagbøker, men redaksjonen synes det er viktigere at noen som trenger bøkene og som skriver med hjertet (og ikke bare med rødblyanten) tar jobben. Bøkene har jo fagkonsulenter uansett. Per A. Bergersen Nytt fra forbundsstyret Nr. 4/2011 er planlagt postlagt 17. november. Stoff som ønskes tatt med må være redaksjonen i hende senest 10. oktober Med den regnfulle sommeren har mange av oss allerede hatt en god soppsesong med funn av masse kantareller og annen matsopp. Andre har alt gjort spennende funn av sjeldne plante- og sopparter. Dette kan vi glede oss over ved å gå inn på og se hva som har blitt registrert gjennom våren og sommeren. Her er det også lagt ut mange fine bilder. Noe annet som gleder oss om dagen, er at Tromsø soppforening har valgt å bli medlem av Norges sopp- og nyttevekstforbund velkommen skal de være. Nå er vi representert med medlemsforeninger i 17 av landets fylker. Vårt mål om å være representert med minst én medlemsforening i samtlige fylker, nærmer seg. Så en oppfordring til medlemmer i Finnmark og Oppland: Ta kontakt med forbundet dersom du ønsker etablert en forening i ditt fylke. Soppens dag holdes den 4. september, og med støtte fra DN (Direktoratet for Naturforvaltning) har vi produsert informasjonsmateriell til bruk denne dagen. Vi håper med dette at vi kan få markert oss enda tydeligere landet rundt, slik at vi kan få delt vår kunnskap om sopp med flest mulig, samt at vi får vervet mange nye medlemmer med interesse for sopp, nyttevekster og biologisk mangfold. Under årets, og kommende års, soppkontroller ønsker vi å få bedre tilbakemeldinger fra soppkontrollørene. Vi har sendt ut et eget skjema til medlemsforeningene, som vi ønsker blir bruk under soppkontroller. Det er viktig for oss å få inn disse i korrekt utfylt stand, slik at vårt arbeid med å forhindre soppforgiftninger og øke kunnskapsnivået blir så effektivt og riktig som mulig. Jeg ønsker dere alle en god soppjakt i høst. Terje Spolén Nilsen - forbundsleder 4

5 5

6 Norges sopp- og nyttevekstforbund Frederik A. Dahls vei Ås Tlf (mandag, tirsdag og torsdag kl. 9-15) Daglig leder: Reidun Braathen Til salgs Norges sopp- og nyttevekstforbund sitter på et lager av skrifter, bøker, t-skjorter med soppmotiv og andre effekter som selges til gunstige priser. For mer informasjon og/eller kjøp: Gå inn på forbundets hjemmeside og velg Til salgs, eller kontakt forbundet pr. e-post eller telefon. Agarica Ønsker du å abonnere på forbundets vitenskapelige tidsskrift Agarica? Bladet utgis normalt én gang pr. år, og hvert nummer koster kr 150,- for medlemmer, kr 180,- for ikke-medlemmer og kr 250,- for institusjoner. For mer informasjon: Gå inn på forbundets hjemmeside og velg Agarica under Våre tidsskrifter. For abonnement: Kontakt forbundet pr. e-post eller telefon. Meld deg inn, verv en venn eller gi et medlemskap i gave! Er et medlemskap i Norges sopp- og nyttevekstforbund interessant for deg? Eller er du allerede medlem og vil dele gleden med en venn eller et familiemedlem? Da kan du verve eller gi et medlemskap i gave og få en flott soppkniv og soppnett som takk. Det nye medlemmet får tilsendt de utgaver av sopp og nyttevekster som er utgitt tidligere i år og, ved gavemedlemskap, også et brev der det står at gaven er fra deg. Medlemskapet koster kr 300,- (det samme som for ordinært innmeldte medlemmer). Send innmeldingsblanketten til Norges soppog nyttevekstforbund eller bestill på forbundets hjemmeside. Dette gjelder (kryss av) o Innmelding o Verving o Gavemedlemskap Nytt medlem Navn:... Adresse:... E-post:... Tlf:... Eventuell verver/giver Navn:... Adresse:... 6 E-post:...

7 NYHET! Johan Mattsson Johan Mattsson RÅTESOPP I BYGNINGER Denne boken er egnet for alle som kommer i kontakt med råtesoppskader Boken gir viktig informasjon og kunnskap om hvilke råtesoppskader som kan opptre i bygninger og hvorfor dette skjer. Den beskriver også hvordan man undersøker og vurderer skader, slik at de kan håndteres på en optimal måte. Boken er relevant for både huseiere, håndverkere, takstmenn, forvaltere og andre aktører som arbeider med vurdering og tiltak mot råtesoppskader. RÅTESOPP I BYGNINGER 350,- Forekomst, påvisning, vurdering og utbedring Dette er soppboken du mangler - over soppene du ikke ønsker å finne! Mer om boken og bestilling på Mycoteam gir nøytrale råd basert på biologisk fagkompetanse 7

8 LANDSKAP Myklebustsetra 8 i Ørsta ligger under et parti av Sunnmørsalpene. I seterlandskapene rundt om SN i - landet 3/2011 finnes en rekke beitemarkssopp og interessante engplanter. Foto: John Bjarne Jordal.

9 Norsk rødliste for naturtyper 2011 i et mykologisk perspektiv Litt rødlistehistorikk Rødlister for truete arter er noe de fleste naturinteresserte i dag har hørt om. Soppene utgjør sammen med insektene en stor andel av artene på lista, og det finnes tallrike eksempler på at rødlistede sopparter i et område har vært viktig medvirkende årsak til at område har blitt vernet eller at det har blitt tatt spesielle hensyn ved ulike former for inngrep. For bare 20 år siden, da undertegnede sammen med Klaus Høiland var i ferd med å utarbeide den første sopprødlista, vakte uttrykket truete sopp allmen munterhet. Sopprødlista som inngår i Norsk rødliste for arter 2010 (Kålås et al. 2010) er den fjerde i rekken. Spesielle vegetasjonstyper med særskilt behov for vern eller annen beskyttelse har en noe lengre historie. Allerede på 1970-tallet startet arbeidet med de temavise verneplaner for videre definerte natur- eller vegetasjonstyper, som edellauvskog, myr, våtmark og kalkfuruskog. Veien var likevel lang fram til den nylig publiserte første offisielle rødlista for naturtyper (Lindgaard og Henriksen 2011). Likevel må ikke glemmes den omfattende forløper for denne, Truete vegetasjonstyper i Norge (Fremstad og Moen 2001). Den nye rødlista har to viktige grunnpilarer. For det første er den med på å utprøve et internasjonalt kriteriesett som utarbeides i regi av den internasjonale naturvernorganisasjonen (IUCN), bygd opp etter tilsvarende prinsipper som for artsrødlista. Videre er den basert på det nye klassifikasjons- og beskrivelsessystemet for naturtyper, Naturtyper i Norge (NiN) (Halvorsen et al. 2009). Klassifikasjon av norsk natur Den tradisjonelle plantesosiologi med plantesamfunn basert på karakterarter og skillearter var tidligere den dominerende retningen for hovedinndeling av norsk natur. Samfunnene representerer en heller heterogen samling av typer inndelt etter artsinventar, skjønt det er også mange eksempler på samfunn som er godt økologisk fundert i forhold til hverandre og som også inngår naturlig i manges vokabular. I soppdatabasen finner vi ofte uttrykk som blåbærgranskog, lågurtgranskog og Dryashei. Disse enhetene lever i praksis videre også i det nye systemet. I en lang periode på og 80-tallet var det innenfor den europeiske fagmykologien ansett som en viktig oppgave å studere storsoppenes økologi ved å relatere dem til de beskrevne plantesamfunn eller opprette egne soppsamfunn, jf. diskusjon hos Gulden (1982). Økende bevissthet og forståelse for soppenes økologi har også sterkt bidratt til at soppene har fått økt forvaltningsmessig betydning. Opplysningene på herbarieetiketten kan således være utslagsgivende. Sagt i én setning er NiN-systemets intensjon å inndele all norsk natur etter økologiske gradienter. Her skal vi bruke skog, som utgjør en tredjedel av Norges landareal, som hovedeksempel. Mesteparten av dette arealet inngår i hovedtype fastmarksskogsmark (til skille fra flomskogsmark, fjæresoneskogsmark og kildeskogsmark). Her kan vi systematisk dele inn i typer som glir kontinuerlig over i hverandre etter gradientene 1) uttørkingsfare (eks. fuktig granskog tørr furuskog), 2) kalkinnhold (næringsfattige næringsrike EGIL BENDIKSEN (tekst og foto) - 9

10 typer), 3) vannmetning (eks. furumosedominert torvmosedominert furuskog) og 4) den mer spesielle gradienten i tungmetallinnhold, se nedenfor. I tabell 1 er vist som eksempel hvordan frisk skogsmark innenfor nevnte hovedtype kan deles i 10 grunntyper. Om vi befinner oss i barskogssonen på Østlandet, vil alle disse være dominert av gran. Om vi derimot befinner oss i en solvendt liside langs kysten i Sør-Norge, vil i alle fall de rikere typene utgjøres av edellauvskog. Altså har vi også en variasjon langs den regionale temperaturgradienten. Forlater vi de mer kontinentale områdene og beveger oss over til den boreale regnskogen i Trøndelag, vil artsinventaret være delvis byttet ut, og vi kan operere med et utpreget oseanisk sett av grunntyper. Videre endres tresjiktet når grana forsvinner mot vest, med dertil merkbar endring i mykorrhizasoppfungaen. Jordboende storsoppers rolle i naturforvaltningen Skal vi kunne ta vare på en representativ andel av norsk natur, må vi vite hvilke organismer som lever i de ulike boksene. Der gamle og godt økologisk funderte enheter faller sammen med de nye, som blåbærgranskog, vet vi mye, men for andre typer er kunnskapen ofte liten. Jordboende sopp tas her som eksempelgruppe, og ikke minst mykorrhizasoppene er svært viktige indikatorarter. Økende kunnskap om artenes naturlige plassering langs gradientene antas å kunne medvirke til at senere versjoner av naturtyperødlista vil kunne gi en bedre framstilling av virkeligheten. Da vil også de enkelte grunntyper i større grad kunne behandles separat for hovedtyper der sopp er viktig. Manglende kunnskap i dag har gjort at mange grunntyper ofte er sammenslått. Artsprosjektet i regi av Artsdatabanken er opprettet av Regjeringen for å fylle kunnskapshull slik at vi får en bedre kunnskap om mangfoldet av norske arter. For jordboende sopp er det for tida i gang tre prosjekter; korallsopp Ramaria, slørsopp Cortinarius og hypogeer (underjordiske sopp). Naturlig nok er de rødlistede soppartene spesielt interessante. Det er likevel viktig å presisere at rødlistede naturtyper ikke er en direkte funksjon av rødlistede arter. En sjelden naturtype i tilbakegang eller med antatt varig kvalitetsforringelse som følge av skogbruk eller utbyggingspress, kan være rødlistet uten å inneholde rødlistede arter. Trekker vi også inn regional variasjon i Tabell 1. Frisk skogsmark langs gradientene kalkinnhold og vannmetning. Kalkmark Kalkrik Intermediær Moderat kalkfattig Kalkfattig Veldrenert mark 5] frisk veldrenert kalkskogsmark lågurtkalkskog 4] frisk veldrenert kalkrik skogsmark lågurtskog 3] frisk veldrenert intermediær skogsmark svak lågurtskog 2] frisk veldrenert moderat kalkfattig skogsmark småbregneskog 1] frisk veldrenert kalkfattig skogsmark blåbærskog Fuktmark 10] frisk kalkfuktskogsmark høgstaudekalkskog 9] frisk kalkrik fuktskogsmark høgstaudeskog 8] frisk intermediær fuktskogsmark storbregneskog 7] frisk moderat kalkfattig fuktskogsmark småbregnefuktskog 6] frisk kalkfattig fuktskogsmark blåbærfuktskog 10

11 Fig. 1. Børstebrunpigg Hydnellum mirabile. Steinkjer, Skratåsen, 2009, KB&EB, NMC XIX nr skjemaet (tabell 1), hører 8 av 19 rødlistede naturtyper for denne hovedtypen helt eller delvis hjemme innenfor de 10 grunntypene i dette eksemplet (jf. Bendiksen 2011: s. 73, der truete skogtyper er opplistet). Et konkret eksempel på soppens bidrag ser vi innenfor den tradisjonelle skogtypen lågurtgranskog. Som tidligere definert var dette en svært artsrik, men totalt sett vanlig skogtype. Typen inneholdt imidlertid også de aller mest kalkrike granskogene (tab. 1, type 5), som røper seg lite ved sin karplanteflora, men der det kommer til en rekke nye sopparter som har svært høye næringskrav (se også Brandrud 2011). Innenfor en geologisk næringsgradient i Oslofeltet, eks. Hadeland (Brandrud og Bendiksen 2005), kan man se hvordan en rekke arter kommer inn når man beveger seg fra åsskogene til bygdeskogene, der de næringsrike kambrosilurbergartene er mindre omdannet og lettere gir fra seg næring. Nevnes kan bl.a. børstebrunpigg Hydnellum mirabile (VU, fig. 1), sotbelteslørsopp Cortinarius fuscoperonatus (VU), mange slørsopper i underslekten Phlegmacium, lammesopp Albatrellus citrinus (NT), flere korallsopper Fig. 2. Ramaria karstenii VU, Jämtland, Östersund, KB&EB55/10. Ramaria, bl.a. blodflekkorallsopp R. sanguinea (NT), R. karstenii (VU, fig. 2) og fiolkorallsopp R. fennica (EN) og fiolgubbe Gomphus clavatus (NT). En kalkart med tyngdepunkt i nordligere strøk er fagervokssopp Hygrophorus calophyllus (EN, fig. 3). Dette er et klassisk eksempel på at de rikeste av dagens grunntyper av frisk skog i liten grad er identifisert tidligere, siden karplanter, moser og lav har hatt en slags enerett til å identifisere typer (jf. vegetasjonstyper vs. naturtyper). Høgstaudekalkskog (tab. 1, type 10) vet vi fortsatt svært lite om med hensyn til forskjellen fra høgstaudeskog (type 9). En så langt interessant observasjon er at en rekke ellers typiske beitemarkssopper dukker opp i fuktige og rike granskoger på marmor i Nordland, jf. ulike barskogsverninventeringer de senere år. Hvorfor er det viktig å identifisere slike typer? Kalkgranskogene dekker små arealer på landsbasis, antall rødlistede arter er høyt, samtidig som de representerer produktive skogtyper som er attraktive for flatehogst med fare for varig tilstandsreduksjon, ofte lett tilgjengelige 11

12 i bygdenære strøk, der de også er utsatt for annen type påvirkning. Lågurt-grankalkskogen er rødlistet som VU sårbar, mens begge høgstaudegranskogstypene har fått kategorien NT nær truet. Motsatt har de aller kalkrikeste furuskogene hatt høy status i 30 år, med dertil god kunnskap også om storsopp, mens furuskoger rundt midten av rikhetsskalaen vet vi mye mindre om, også når det gjelder grønne planter. Olivinskogene (EN sterkt truet) på Vestlandet/ Sunnmøre har en særpreget storsoppfunga og med sopp som svært viktige indikatororganismer (jf. Holtan 2008). Det klassiske eksempelet på dette er hvordan den ellers sjeldne glatt storpigg Sarcodon leucopus her kan opptre i store mengder. Kalklindeskog (VU) og lågurteikeskog (NT), rikelig omtalt andre steder, er to andre typer der storsoppfungaen er svært artsrik og med et stort antall rødlistearter. Førstnevnte er utskilt som egen type og er av de høyt prioriterte i forvaltningssammenheng nettopp som følge av storsoppene. Viktigste rødlistede naturtypeenhet med hensyn til funga utenom skog er kulturmarkseng, beskrevet av John Bjarne Jordal et annet sted i dette nummeret. Også vedboende sopp (og sopp på andre substrater) lar seg klassifisere i NIN-systemet og er som kjent forvaltningsmessig uhyre viktige, men det er en annen historie. Litteratur Bendiksen E, Skog. I: Lindgaard A, Henriksen S (red.) Norsk rødliste for naturtyper Artsdatabanken, Trondheim. Brandrud TE, Kalkskog viktige hotspot-habitater for rødlistearter av sopp. Agarica 30, Brandrud TE, Bendiksen E, Naturtypekartlegging i Lunner kommune. Rapport del II. Faktaark med lokalitetsbeskrivelser og verdivurdering. NINA intern rapp., 249 s. + kartbilag. Fig. 3. Fagervokssopp Hygrophorus calophyllus EN, Snåsa, Bergsåsen, 2009, NMC XIX nr Fremstad E, Moen A (red.), Truete vegetasjonstyper i Norge. NTNU Vitenskapsmuseet, Rapp. botanisk Ser , Gulden G, Soppsosiologi, en ny mykologisk forskningsretning i Norge. Blyttia 40, Halvorsen R, Andersen T, Blom HH, Elvebakk A, Elven R, Erikstad L, Gaarder G, Moen A, Mortensen PB, Norderhaug A, Nygaard K, Thorsnes T, Ødegaard F, Naturtyper i Norge Teoretisk grunnlag, prinsipper for inndeling og definisjoner. Naturtyper i Norge versjon 1.0. Artikkel 1, Holtan D, Olivinfuruskogene i Norge en oppsummering av status og verdi. Fylkesmannen i Sogn og Fjordane. Areal- og miljøvernavdelinga. Rapport 2008, 06, Kålås JA, Viken Å, Henriksen S, Skjelseth S (red.), 2010, Norsk rødliste for arter Artsdatabanken, Trondheim. Lindgaard A, Henriksen S (red.), Norsk rødliste for naturtyper Artsdatabanken, Trondheim. 12

13 Kulturmarksenger öppna landskap på retur Kulturlandskap og kulturmark litt rydding i begreper Jag trivs bäst i öppna landskap, skrev (og sang) Ulf Lundell i en sang som også er blitt kalt Sveriges alternative nasjonalsang. I denne sangen fornemmer vi en forkjærlighet til åpne landskap av flere typer, både jordbrukslandskap, skjærgård og hav. Mange assosierer denne sangen med kulturlandskap. Dette er et begrep som brukes mest om et åpent landskap formet av jordbruksdrift, til forskjell fra skog og tettbebyggelse m.m. Det meste av det norske jordbrukslandskapet er i dag drevet relativt intensivt med pløying, gjødsling, innsåing av kjøpte frøvarer og ofte også sprøyting. I det nye og interessante prosjektet Naturtyper i Norge (NiN) beskrives alle mulige naturtyper og hvilke forhold som former dem. Mange kan ha nytte av å sette seg inn i denne nye inndelinga (Halvorsen et al. 2009). I NiN har man innført begrepet kunstmark for det intensivt drevne jordbrukslandskapet (og annen kunstig mark), til forskjell fra kulturmark og naturmark. I NiN defineres naturmark som landareal som er lite påvirket av jordbruk og andre menneskeaktiviteter. Videre er kulturmark beskrevet som områder som er formet av langvarig, moderat intensiv landbruksdrift (beite og slått, men ikke pløying eller gjødsling). Kulturmark har to hovedtyper: kulturmarkseng og kystlynghei. Eng beskrives i NiN som åpent (det vil si ikke skogkledd) areal, dominert av lavvokste eller middels høye grasvekster (gras, starr og siv) og/eller urter, med flere arter i blanding. Videre defineres kulturmarkseng som eng som på grunnlag av type og intensitet av menneskepåvirkning hører inn under kulturmark. Dette er relativt synonymt med det engelske begrepet seminatural grasslands. Hva karakteriserer kulturmarkseng? Kulturmarkseng omfatter det som kalles naturbeitemark og slåttemark, samt også artsrike veikanter og hagemark (tresatt beitemark) se håndboka om kartlegging av naturtyper fra Direktoratet for Naturforvaltning (DN). Naturbeitemark karakteriseres av å være upløyd eller ugjødslet (eller at dette har skjedd i liten grad), og er dessuten preget av årlig beiting. Slåttemark karakteriseres også av å være upløyd eller ugjødslet, og er dessuten preget av Fig. 1. Naturbeitemarker er relativt uvanlige i Oslo-området og de tettest befolkete delene langs kysten av Øst- og Sørlandet. Bildet viser ett av unntakene, fra Gumøy i Te, Kragerø. JOHN BJARNE JORDAL (tekst og foto) - 13

14 årlig slått (ofte også beiting). Kulturmarkseng kan også være gamle og lite gjødselpåvirka plener, parker, kirkegårder m.m. Forøvrig defineres naturmarkseng i NiN som eng som på grunnlag av type og intensitet av menneskepåvirkning hører inn under naturmark. Dette kan være strandenger, rasmarksenger, fosseenger og annen gras- og urtedominert vegetasjon som ikke krever beite eller slått for å bestå over tid. Naturmarksenger dekker nokså lite areal i Norge. Kulturmarkseng er derimot ganske utbredt og inneholder mye av den mest artsrike engvegetasjonen i Norge. Hvor finnes kulturmarksenger i Norge? Det vi vet om kulturmarkseng i Norge finnes i særlig grad i DNs Naturbase (www.naturbase.no). Her kan man zoome seg inn til en del av Norge, slå på funksjonen prioriterte naturtyper, klikke på kartfigurer og få opp lokalitetsbeskrivelser og annen informasjon. Kartlegging av naturtyper etter DNhåndbok nr. 13 har pågått siden Til sammen er det pr registrert lokaliteter med naturbeitemark i Norge (Bratli et al. 2011, fig. 1 og 2). Tilsvarende er det lokaliteter av slåttemark (ikke med på fig. 2). Oppland, Møre og Romsdal, Buskerud, Hordaland og Sogn og Fjordane har et høyt antall lokaliteter, mens arealet er høyest i Oppland, Nordland og Møre og Romsdal. Oppland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal har også det høyeste antallet lokaliteter med verdi svært viktig. Fortsatt finnes en rekke lokaliteter som ikke er registrerte, og her kan forbundets medlemmer bidra ved å tipse fylkesmannens miljøvernavdeling. Artsmangfold og rødlistearter Engsamfunn er ofte artsrike og inneholder en rekke arter som foretrekker å leve i kulturmarksenger. De fleste av disse tilhører gruppene sopp, karplanter og insekter. Mange av disse regnes som truet som følge av tilbakegang i bestandene. Totalt regnes 741 av rødlistearter å tilhøre kulturmark (Kålås et al. 2010). Blant disse er det 120 sopparter, 79 karplanter og 378 insektarter. For forbundets medlemmer er det særlig beitemarkssoppene (fig. 3 og 4) og plantene tilknyttet Fig. 2. Utbredelse av registrerte naturbeitemarker i Norge vist som grønne prikker. Kilde: Bratli et al. (2011), basert på Naturbase (www.naturbase.no) pr Fig. 3. Kartleggingsutstyr for beitemarkssopp slukesker og GPS. 14

15 Fig. 4. Mange beitemarkssopper er fargerike. Tinnvokssoppen Hygrocybe canescens på bildet er ikke dét, men den er en sjelden art som har relativt stor andel av den kjente europeiske bestanden sin i Norge. Den er derfor aktuell i en mulig handlingsplan for noen utvalgte beitemarkssopp. Bildet er fra Møkster i Ho, Austevoll. kulturmarkseng som er velkjente. Man regner med at det er vel 160 beitemarkssopper i Norge, og dessuten forekommer et større antall mer generelle grasmarksarter, slik at det trolig er snakk om godt over 500 sopparter i kulturmarkseng (Jordal 1997). En tilsvarende opptelling er ikke kjent for alle norske viltvoksende karplanter, men antallet er sikkert av samme størrelsesorden som for soppene. Bevaring av kulturmarksenger (fig. 5) vil derfor være svært viktig for artsmangfoldet (fig. 6) i landet vårt. Kulturmarksengene er truet I den nye rapporten Norsk rødliste for naturtyper 2011 fra Artsdatabanken (Lindgaard og Henriksen 2011) føres kulturmarkseng opp som sårbar (VU), mens undertypen slåtteeng plasseres i kategori sterkt truet (EN). Endringene skyldes store omlegginger i måten å drive jordbruk på gjennom de siste år. Tidligere ble store mengder vinterfôr høstet ved slått av ugjødsla arealer, og beiting av utmarksarealer hadde et større totalt omfang. Siden er store arealer dyrket, pløyd og gjødslet. Samtidig er store arealer av tidligere kulturmarkseng grodd igjen med skog, og noe er også blitt bygd ut med boliger, industri, hytter, veier osv. Denne gjengroingen har et veldig stort omfang og pågår fortsatt. Stadig går meget artsrike arealer med kulturmarkseng ut av bruk. Ingen har tall for tilbakegangen som har skjedd, men den har trolig vært i størrelsesorden 90 % på de siste 100 år for kulturmarkseng og enda sterkere for slåttemarkene. For å bremse tilbakegangen for naturtypen og utryddelsen av arter er det de siste årene satt i verk mange tiltak. Bønder premieres for bevaring av kulturmarksenger gjennom ulike tilskottsordninger. Den nye naturmangfoldloven har gitt oss prioriterte arter og utvalgte naturtyper. Det er laget utkast til en handlingsplan for slåttemark (Anonym 2009) som nå gir konkrete effekter i mange fylker. Det planlegges 15

16 Fig. 5. Lokaliteten Myra på Spyssøya i Ho, Bømlo, er eksempel på en svært artsrik naturbeitemark, med ca. 25 rødlistearter av beitemarkssopp. Det finnes også en rødlista karplante (purpurlyng) og flere lavarter, slik at det totale antallet rødlistearter er rundt 30. også en handlingsplan for naturbeitemark. På artsnivå finnes en rekke initiativer som forhåpentligvis vil munne ut i handlingsplaner for prioriterte arter. Aktuelle arter med tilknytting til kulturmarkseng hvor det arbeides med handlingsplaner er f.eks. solblom (en plante som er typisk for kulturmarkseng, men som er blitt ganske sjelden), svartkurle, dragehode, dvergmarinøkkel og et utvalg beitemarkssopp. Her kan forbundets medlemmer bidra på flere måter, f.eks. med opplysninger om nye og gamle lokaliteter, gjennom å passe på kjente lokaliteter og gjennom opplysningsarbeid i media. Litteratur Anonym, Handlingsplan for slåttemark. DNrapport 2009(6), Bratli H, Jordal JB, Stabbetorp O, Sverdrup-Thygeson A, Naturbeitemark et hotspot-habitat. Sluttrapport for hotspot-habitatet naturbeitemark under ARKOprosjektet. NINA rapport 714. Halvorsen R, Andersen T, Blom HH, Elvebakk A, Elven R, Erikstad L, Gaarder G, Moen A, Mortensen PB, Norderhaug A, Nygaard K, Thorsnes T, Ødegaard F, Naturtyper i Norge (NiN) versjon 1.0 (www. naturtyper.artsdatabanken.no/). Jordal JB, Sopp i naturbeitemarker i Norge. En kunnskapsstatus over utbredelse, økologi, indikatorverdi og trusler i et europeisk perspektiv. Direktoratet for Naturforvaltning, Utredning for DN nr Kålås JA, Viken Å, Henriksen S, Skjelseth S (red.), Norsk rødliste for arter Artsdatabanken, Norge. Lindgaard A, Henriksen S (red.), Norsk rødliste for naturtyper Artsdatabanken, Trondheim. Fig. 6. Funn av beitemarkssopp i Norge. Røde prikker: funn av rødlistearter. Blå prikker: funn av beitemarkssopper som ikke er på rødlista. Røde prikker ligger over de blå. Kilde: Bratli et al. (2011), basert på Artskart pr

17 Mitt landskap Harald Eriksen, Sande i Sunnfjord (tekst og foto) Eg er av den typen som likar meg nesten kvar det skal vere. Det er alltid noko som er interessant. Tidlegare likte eg meg svært dårleg i granplantefelta som mine føregjengara på garden og i bygda hadde etablert overalt. Men etter at eg fekk innsyn i soppens fantastiske rike er heller ikkje desse mørke skogane lenger kjedelege monokulturar, men fulle av spennande vekstar. Men best av alle plassar likar eg nok bekkegjela i bakkane ovanfor husa på garden. Eit frodig næringsrikt og fuktig landskap med urter og varmekjære tre ein ikkje finn overalt i vårt distrikt. Her har eg sidan eg var ein liten unge gått frå tidleg vår (som regel byrjinga til midten av mars) og leita etter dei fyrste blomstrane (maigull, vårkoll og gullstjerner) for å ta heim att til ho mor til seinhaustes når sauene skulle i hus. Storalmen står på kanten av gjelet, ein gammal styvingsalm der minste rundmål er fem meter og syttifem centimeter. Under den har sauene og hjorten ein god kvileplass, og oppe i holet i stammen har kattugla hatt reir i sikkert fleire hundre år. Den tjukke barken er som eit flettverk med restar av nete frå hatlane (hassel) der spettmeis og andre har sett dei fast for å kunne kome gjennom skalet. Her veks neslene villig og er som regel ingrediens i den fyrste suppa med grøne vekstar på våren. Ut i april, under dei gamle seljene lengst nede i gjelet, kjem strutsevenga sine intense grøne krullar som ein smakfull grønsak både for folk og fe omtrent på same tid som karvekålen er takandes til suppe frå beite på dei tørre ryggane mellom gjela. Utover sommaren gjeld det å sanke nok karve så ein har både til surkålen på julaftan og til å krydre hjortepølsene ein skal lage av årets jaktutbyte. Elles er det i tillegg rikeleg med villbringebær på kantane, og når sommaren har vore god kan ein sogar finne moden bjørnebær i ura ved sidan på gjelet. Her er det kjekt å ta med gjestar og vise dei utsynet over dalen og garden mitt kongerike. Eller berre gå Maigull ein av dei fyrste blomstrane om våren. Storalmen bustad for kattugla og kvileplass for sau og hjort. seg ein kveldstur etter ein lang arbeidsdag, i godvêret ein vårkveld, setje seg på ein stein og høyre på gauken og fuglesongen mens sola fargar fjellet i aust lilla. Finns det betre plassar? 17

18 Fig. 1. Typiske marehalmdyner med vegetasjonsløs forstrand. Kviljoodden på Lista. Sopper i sanddyner Går det an da? Sanddyner ved havet er neppe det stedet vi forbinder med sopp. Å foreslå sopptur langs strendene på Lista og Jæren med marehalm, måkeskrik, brennmaneter og badende unger høres nesten ut som en sommerspøk laget i agurktida av en journalist som har bommet totalt hva sopp og voksesteder angår... Men når dette er sagt: sanddyner er virkelig spennende jaktmarker for sopp! Og her skriver forfatteren på bakgrunn av over 35 års erfaring. Min hovedfagsoppgave fra 1974 handlet om storsopper på havstrandsdyner på Lista, basert på feltarbeid i Og sannelig har jeg ikke begynt å interessere meg for de samme sanddynene og soppene på nytt, nå med studier av mykorrhiza og DNA med fjonge metoder som pyrosekvensering (som er så avansert at månelandinga i 1969 er moden for loppemarked!). I denne artikkelen har jeg ikke tenkt å gå så avansert fram. Jeg vil nøye meg med å fortelle om noen av de soppene vi kan støte på i sanddyner, og da med eksempler fra Lista, som jeg kjenner best. Mye av de samme soppene fins også på Jæren, men med noen få forskjeller. Men landskapet først. Sanddynelandskapet Ytterst mot havet kommer først en flat forstrand som er uten vegetasjon eller bevokst med ettårige urter som får næring fra oppskylt tang og tare. Slike er f.eks. strandreddik og en del meldearter. Her finner vi ikke storsopper. Sanddynene oppstår litt lengre bak når gras som marehalm, strandrug eller strandkveke etablerer seg og fanger opp sanden som fyker innover med vinden. Og på Lista og Jæren er det marehalm (sandrør) som dominerer (fig. 1). Marehalm kan tåle en sandpålegging på opptil 1 m pr. år og kan danne sammenhengende belter. Vertikalt vokser marehalm ved gjentatt forgreinete skudd. Da hvert skudd danner ei tett bladtue, og de enkelte skuddene også står tett, vil det dannes store tuekomplekser. Dette blir effektive sandfeller. Marehalmdynene vokser derfor fort i høyden og kan bli opptil 10 m høye. Påleiringa av sand foregår sterkest med en gang den fykende sanden treffer marehalmtuene. Bakover blir påleiringa svakere. Det videre forløpet av etableringen av et sanndynelandskap kan være enten progressivt eller eroderende. KLAUS HØILAND (tekst og foto) 18 -

19 Progressiv dannelse er når en dynerand legges til den forrige etter hvert som sanden blåser, og dynene vokser utover mot strandlinja. Slikt vil helst skje der vinden er rimelig moderat. Et tverrsnitt gjennom et progressivt system gir et karakteristisk bilde. Først har vi forstranda med tangvollvegetasjonen. Så kommer noen mindre embryonaldyner med strandkveke, og rett bak dem de store marehalmdynene. Beveger vi oss innover vil vi se at det etter hvert innfinner seg bunnvegetasjon i dynene. I de uetablerte marehalmdynene ytterst vokser nesten bare marehalm med islett av strandrug, strandskolm og åkerdylle. Innover vil sandvarieteten av graset rødsvingel samt sandstarr, skjermsvæve, løvetann, rundskolm, bitterbergknapp, gullmaure og andre urter innfinne seg. Fortsetter vi videre innover finner vi bak marehalmdynene et flatt parti med kortvokst vegetasjon av tørketålende gras og urter. Dette er dynegrasenga. Det flate relieffet skyldes at vinden etter hvert jamner ut dynene. Dessuten kommer en sakte og vedvarende sandpålegging fra de foranliggende dynene. I dynegrasenga vil marehalm fortsatt opptre, men med liten dekning, ofte steril og nedliggende. Det som preger denne vegetasjonen er tørketålende, kortvokste planter som f.eks. rundskolm, rødsvingel, gullmaure, skjermsvæve, tiriltunge, gjeldkarve, bitterbergknapp, kystfrøstjerne, blåmunke, blåklokke, strandkjempe, sandstarr og ei rekke arter moser og lav og på Lista det lille, grå, tuegraset sandskjegg, som ellers er svært sjeldent. Den like sjeldne skjermplanta strandtorn finner vi også her. Etter hvert som vi beveger oss innover vil dynegrasenga gro mer og mer til. Innholdet av organisk stoff i jordsmonnet vil øke. Vi får humifisering over sanden. Forholdene legges til rette for arter av lyng som røsslyng og krekling. På grunn av den økte humifiseringen vil jordas vannkapasitet øke. Dette gir også grobunn for mer fuktighetskrevende arter som klokkelyng. Vi får ei dynelynghei bak dynegrasenga. På grunn av sur humus og konkurranse fra lyngartene går imidlertid det totale artsantallet ned. Det eroderende systemet er mer komplisert: Dersom lusida av marehalmdyna utsettes for sterke brenninger eller særs kraftig pålandsvind (særlig om vinteren hvor veksten er liten), vil det skje en undergraving av dyna. Lusida vil etter hvert bli tilnærmet loddrett, og røttene til marehalm blir blottlagt for salt-, sand- og vindpåvirkning. Dette skader marehalmen, veksten blir svekket og graset klarer ikke lenger å holde på all sanden. Derved blir dyna ustabil. Dersom større deler av dyneranden blir undergravd slik, vil den begynne å vandre innover i vindretningen. Dyneranden vil samtidig erodere sand helt ned til grunnvannsspeilet, hvor sanden blir for våt til å eroderes. Dyneranden vil bevege seg innover inntil pålandsvinden er blitt for svak til å flytte dyneranden lengre. Etter hvert vil det oppstå en ny dynerand på det stedet den bortvandrete sto. Når denne er blitt stor nok, kan også denne dyneranden risikere å bli undergravd og vandre innover. Derfor kan vi i visse tilfeller se flere parallelle dynerender. Mellom disse dynerendene er det erodert ned til grunnvannet. Disse Fig. 2. Parabeldyne med marehalm og dynetrau med krypvier i midten. Einarsneset på Lista. 19

20 områdene arter seg som fuktige, flate forsenkninger. Slike kalles for dynetrau. Da grunnvannet er høyt, er områdene ofte oversvømt om vinteren. Vegetasjonen er skrinn og kortvokst og dominert av fuktighetskrevende planter. Etableringen av dynetrau følger også et mønster. På Lista dominerer graset krypkvein på de yngste trauene. På litt eldre trau kommer krypvier (som et fast innslag) sammen med f.eks. musestarr, sandsiv, villlin, gåsemure og mange mer eller mindre fuktighetskrevende moser. På svært våte steder kommer myrhatt, grøftesoleie, krypsiv og pors, og på steder med skjellkalk også jåblom og en sjelden gang tusengylden. Andre sjeldenheter er klokkesøte, skjoldblad, dverglin, pusleblom, vasskryp og bustsmyle. Det er imidlertid sjelden at hele dynerender eroderes og vandrer. Oftest skjer eroderingen over et mindre område i dyneranden. Det kan dannes et vindbrudd som bryter hull i dyneranden. Hullet kan fungere som en slags vindtunnel. Bak vindbruddet vil sanden blåse i en hestesko, dvs. parabel i vindretningen. Vi får ei parabeldyne, gjerne bevokst med marehalm (fig. 2). Parabeldyna vil også erodere sand ned til grunnvannsspeilet, og vi får dannet et dynetrau omgitt av parabeldyna. Parabeldynas bein vil ofte se ut som dynerender vinkelrett på selve dyneranden langs strandlinja. En viktig vekst i det eroderende systemet er den lille busken krypvier Salix repens (som opptrer i forskjellige former, der sandvier av og til regnes som en egen, nærstående art). Krypvier er interessant på to måter: den Fig. 3. To krypvierdyner med naken sand mellom dynene. Dyna i bakgrunnen er erodert. Lomsesanden på Lista. danner særegne dyner, og den er den eneste planta i sanddynelandskapet som har ektomykorrhiza. La meg først fortelle om krypvier som dynedanner: Krypvier er en busk som hovedsakelig har vertikal vekst. Derfor vokser krypvierdynene (fig. 3) mer i høyden enn i bredden. Krypvier danner, i motsetning til grasene, aldri horisontale utløpere. Dynene vil således ikke danne sammenhengende belter, men atskilte tueformete dyner, som aller mest minner om høysåter utover et jorde. Disse dynene oppstår når et fuktigere område oversandes. Da vil den opprinnelige vegetasjonen dø unntatt krypvier. Denne vil gro opp gjennom sanden og danne dyner ved videre sandpålegging, samtidig som den får vann fra den fuktigere undergrunnen. Soppene Det ligger jo i sakens natur at soppene i sanddyner blir spesialiserte. Ja, de mest spesialiserte finner vi bare i sanddyner, og da snakker vi om virkelige ekstremister. Mycelet må tåle å leve i fykende sand og utholde slitasje og tørke om sommeren. Til gjengjeld er ikke vinterkulda noe særlig problem nær havet, og mineralnæring fins rikelig fra ilanddrevete rester av tang og døde dyr. Lik plantene er også soppene særegne for de ulike elementene i sanddynelandskapet. Vi finner egne arter for marehalmdynene, dynegrasengene, dynetrauene og krypvierdynene. Typisk er at vi i de ytre, uetablerte marehalmdynene bare finner arter som utelukkende 20

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. 1. prestekrage 2. fluesopp 3. kantarell 4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. Nivå 1. Power Point-presentasjon

Detaljer

Åkerriksa er en kritisk truet fugleart

Åkerriksa er en kritisk truet fugleart Åkerriksa er en kritisk truet fugleart DET KAN VI GJØRE NOE MED NÅ! Fylkesmannen i Rogaland Åkerriksa er lysebrun og spraglete med brune og grå striper på hodet. Fuglens karakteristiske sang lyder som

Detaljer

Skjøtselsplan SVARTKURLE-lokaliteten Ålbusgjelan (Oppigard, Ålbu)

Skjøtselsplan SVARTKURLE-lokaliteten Ålbusgjelan (Oppigard, Ålbu) Skjøtselsplan SVARTKURLE-lokaliteten Ålbusgjelan (Oppigard, Ålbu) Grunneier: John Aalbu Gnr/bnr: 191/1 ID Naturbase: BN00027029 Areal, nåværende: 9,8 da naturbeitemark UTM: 255-256, 427-428, høyde: 620-630

Detaljer

?1-$"+&4;42')#.%)O2(&42'()G.41&6,+&,6)+4@""&62%1C) P%2')1.66,'&C):;;42'()#V41&I)

?1-$+&4;42')#.%)O2(&42'()G.41&6,+&,6)+4@&62%1C) P%2')1.66,'&C):;;42'()#V41&I) ?1-$"+&4;42')#.%)O2(&42'()G.41&6,+&,6)+4@""&62%1C) P%2')1.66,'&C):;;42'()#V41&I) BCa"9RE]9:RR"-8S8CSBXb"9]8

Detaljer

Sandane lufthavn, Anda, Gloppen kommune vurderinger av naturverdier

Sandane lufthavn, Anda, Gloppen kommune vurderinger av naturverdier AVINOR-BM-Notat 1-2013 Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning, Tingvoll 04.12.2013 Sandane lufthavn, Anda, Gloppen kommune vurderinger av naturverdier Bakgrunn: Området ble kartlagt 09.06.2013 av Geir Gaarder,

Detaljer

Biologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune

Biologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune Biologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune Asbjørn Lie Agder naturmuseum og botaniske hage IKS 2013 Forord Agder naturmuseum og botaniske hage er bedt av Geir Jonny Ringvoll, Stærk

Detaljer

Beitemarkssoppene fra fortid til framtid

Beitemarkssoppene fra fortid til framtid Beitemarkssoppene fra fortid til framtid Beitemarkssoppene omtales også av Tanaquil Enzensberger i en annen artikkel i bladet, hvor metoder for skjøtsel m.m. beskrives nærmere. Hvordan er disse artenes

Detaljer

Slåttemark. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components

Slåttemark. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components Slåttemark Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/naturmangfold/utvalgte-naturtyper/slattemark/ Side 1 / 6 Slåttemark Publisert 20.11.2015 av Miljødirektoratet Slåttemarkene er ugjødsla enger

Detaljer

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop.

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Biotoper er avgrensede geografiske områder som gir muligheter

Detaljer

NOTAT. Reguleringsplan 0398 Haga Ve st biologisk mangfold

NOTAT. Reguleringsplan 0398 Haga Ve st biologisk mangfold NOTAT Vår ref.: Dato: 22. mai 2013 Reguleringsplan 0398 Haga Ve st biologisk mangfold Østerhus Tomter jobber med en regulerings plan (0398 Haga Vest) på Haga i Sola kommune. I den forbindelse skal det

Detaljer

KLEPPERBEKKEN, IDD, HALDEN KOMMUNE NATURKARTLEGGING OG VURDERING AV NATURVERDIER

KLEPPERBEKKEN, IDD, HALDEN KOMMUNE NATURKARTLEGGING OG VURDERING AV NATURVERDIER KLEPPERBEKKEN, IDD, HALDEN KOMMUNE NATURKARTLEGGING OG VURDERING AV NATURVERDIER 19. OKTOBER 2009 Notat 2009:1 Utførende institusjon: Wergeland Krog Naturkart Kontaktperson: Ola Wergeland Krog Medarbeidere:

Detaljer

Lauvhøgda (Vestre Toten) -

Lauvhøgda (Vestre Toten) - Lauvhøgda (Vestre Toten) - Referansedata Fylke: Oppland Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2009 Kommune: Vestre Toten Inventør: OGA Kartblad: Dato feltreg.: 08.09.2005, 09.10.2009 H.o.h.: moh Vegetasjonsone:

Detaljer

Årsberetning for Norges sopp- og nyttevekstforbund 2011

Årsberetning for Norges sopp- og nyttevekstforbund 2011 Årsberetning for Norges sopp- og nyttevekstforbund 2011 Generelt om forbundet Norges sopp- og nyttevekstforbund (NSNF) er et forbund som organiserer i alt 30 medlemsforeninger, én medlemsforening mer enn

Detaljer

Vurdering av biologiske verdier Slaabervig mai 2008. Grunnlag for reguleringsplan Slaabervig.

Vurdering av biologiske verdier Slaabervig mai 2008. Grunnlag for reguleringsplan Slaabervig. Vurdering av biologiske verdier Slaabervig mai 2008. Grunnlag for reguleringsplan Slaabervig. Områdebeskrivelse Slaabervig, Hisøya, Arendal kommune. Området ligger østsiden av Hisøya, mot Galtesund i Arendal

Detaljer

Skjøtselsinnspill for Esvika, Asker kommune

Skjøtselsinnspill for Esvika, Asker kommune Skjøtselsinnspill for Esvika, Asker kommune Kim Abel BioFokus-notat 2012-12 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Asker kommune ved Tomas Westly gitt innspill til skjøtsel av en dam og en slåttemark rundt

Detaljer

11/22/2011. Tema: biomangfold i kulturlandskapet. 1. Hvordan få status som verdifullt areal? Slåttemark: Uppistog, Bykle kommune

11/22/2011. Tema: biomangfold i kulturlandskapet. 1. Hvordan få status som verdifullt areal? Slåttemark: Uppistog, Bykle kommune Tema: biomangfold i kulturlandskapet 1. Verdisetting 2. Eksempler fra Agder 3. Støtteordninger (fra landbruk- og miljø) 4. Hvordan opprettholde verdien «Støtteverdig» biomangfold i kulturlandskapet. -Hvordan

Detaljer

Biologiske verdier ved Alcoaparken ved Huseby, Farsund kommune

Biologiske verdier ved Alcoaparken ved Huseby, Farsund kommune NOTAT Vår ref.: BOD-01695 Dato: 18. september 2012 Biologiske verdier ved Alcoaparken ved Huseby, Farsund kommune På oppdrag fra Farsund kommune har Asplan Viak utarbeidet et forslag til reguleringsplan

Detaljer

Naturmangfoldloven - utvalgte naturtyper

Naturmangfoldloven - utvalgte naturtyper Naturmangfoldloven - utvalgte naturtyper Med «artsrike slåttemarker» som eksempel Bestemmelser, skjøtsel og tilskuddsordning Landbrukskonferansen 2013 Ingvild Gabrielsen, Miljøvernavdelinga Utvalgte naturtyper

Detaljer

Soppkartlegging på Jomfruland, Kragerø kommune 14.-16. August 2009

Soppkartlegging på Jomfruland, Kragerø kommune 14.-16. August 2009 KARTLEGGING AV STORSOPPER I NORGE Et samarbeidsprosjekt mellom Universitetenes naturhistoriske museer og Norges sopp- og nyttevekstforbund med lokallag http://www.nhm.uio.no/botanisk/sopp/kartlegging Soppkartlegging

Detaljer

Kystlynghei. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components

Kystlynghei. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components Kystlynghei Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/naturmangfold/kulturlandskap/kystlynghei/ Side 1 / 7 Kystlynghei Publisert 24.11.2015 av Miljødirektoratet Kystlyngheier er flere tusen år

Detaljer

?1-$"+&4;42')#.%)F6,'(%,()+4@""&62%1C)K,''&%)1.6M 6,'&C):;;42'()#V41&I)

?1-$+&4;42')#.%)F6,'(%,()+4@&62%1C)K,''&%)1.6M 6,'&C):;;42'()#V41&I) ?1-$"+&4;42')#.%)F6,'(%,()+4@""&62%1C)K,''&%)1.6M 6,'&C):;;42'()#V41&I) BCa"9RE]9:RR"-8S8CSBXb"9]8

Detaljer

Se postkortet (pdf-fil). Lær mer hos Artsdatabanken

Se postkortet (pdf-fil). Lær mer hos Artsdatabanken Kommunane som ikkje svarte: Art Kommune Beskrivelse (frå Direktoratet for naturforvaltning) Aukra Vranglodnetunge (Trichoglossum walteri) er ein liten mørk, fingerforma sopp som veks i naturbeitemark.

Detaljer

Enkel innføring i sopp og sopplukking. Godlia vinklubb Onsdag 12. september 2012

Enkel innføring i sopp og sopplukking. Godlia vinklubb Onsdag 12. september 2012 Enkel innføring i sopp og sopplukking Godlia vinklubb Onsdag 12. september 2012 Om sopp En av de største organismegruppene, ca. 1,5 mill. arter i hele verden (anslag) 100 000 kjente for vitenskapen Fleste

Detaljer

Grunn. Telemark grense til Porsgrunn stasjon

Grunn. Telemark grense til Porsgrunn stasjon Detaljplan/Regulering UVB Vestfoldbanen Grunn 00 Notat 13.04.10 RHE ØPH JSB Revisjon Revisjonen gjelder Dato: Utarb. av Kontr. av Godkj. av Tittel Antall sider: 1 av 9 UVB Vestfoldbanen Grunn arealer for

Detaljer

UTREDNING NATURMILJØ NILSESVINGEN

UTREDNING NATURMILJØ NILSESVINGEN Oppdragsgiver: Statens vegvesen Oppdrag: 528565 FV 251 Ringveien Sandefjord Dato: 2014-02-25 Skrevet av: Hallvard Holtung Kvalitetskontroll: Rein Midteng UTREDNING NATURMILJØ NILSESVINGEN INNLEDNING Asplan

Detaljer

VIL DU ANNONSERE? KONTAKT PÅL KARLSEN (REDAKTØR) PAL@LOPTA.NO; +47 932 24 377

VIL DU ANNONSERE? KONTAKT PÅL KARLSEN (REDAKTØR) PAL@LOPTA.NO; +47 932 24 377 VIL DU ANNONSERE? KONTAKT PÅL KARLSEN (REDAKTØR) PAL@LOPTA.NO; +47 932 24 377 OM BLADET sopp og nyttevekster er medlemsbladet for Norges sopp- og nyttevekstforbund. Det inneholder fagartikler om arter

Detaljer

Den lille håndboka om HULE EIKER

Den lille håndboka om HULE EIKER Den lille håndboka om HULE EIKER HVA ER EN HUL EIK? Eiketrær som har en omkrets på minst to meter i brysthøyde regnes som hule eiker, og er en utvalgt naturtype beskyttet av naturmangfoldloven. For eiketrær

Detaljer

NOTAT Rådgivende Biologer AS

NOTAT Rådgivende Biologer AS Blåfall AS Bergen, 17. oktober 2014 ALTERNATIVER FOR TILKOMSTVEI - TVERRÅMO KRAFTVERK I FAUSKE KOMMUNE Blåfall AS søker om konsesjon for bygging av Tverråmo kraftverk i Fauske kommune, Nordland. I forbindelse

Detaljer

Utsendinger til landsmøtet etter 6

Utsendinger til landsmøtet etter 6 Utsendinger til landsmøtet etter 6 Fordeling av delegater (se 6 her): Alle lokalforeninger kan sende en delegat. I tillegg fordeles 50 delegatplasser på fylkene etter medlemstall. Fordelingen av fylkeskvoten

Detaljer

Mo i Rana lufthavn, Rana kommune vurderinger av naturverdier

Mo i Rana lufthavn, Rana kommune vurderinger av naturverdier AVINOR-BM-Notat 6-2013 Anders Breili, Asplan Viak AS, Hamar 23.10.2013 Mo i Rana lufthavn, Rana kommune vurderinger av naturverdier Bakgrunn: Området ble kartlagt 30.07.2013 av Anders Breili, Asplan Viak

Detaljer

I Norge er det fem landsdeler som har fått navnet sitt etter hvilken del av landet de ligger i.

I Norge er det fem landsdeler som har fått navnet sitt etter hvilken del av landet de ligger i. 10 LANDSDELER I NORGE I Norge er det fem landsdeler som har fått navnet sitt etter hvilken del av landet de ligger i. Her er navnene på Norges fem landsdeler: Nord-Norge 1. Østlandet 2. Vestlandet 3. Sørlandet

Detaljer

Flomvoll langs Sogna ved Gardhammar, Ringerike kommune biologisk vurdering

Flomvoll langs Sogna ved Gardhammar, Ringerike kommune biologisk vurdering Flomvoll langs Sogna ved Gardhammar, Ringerike kommune biologisk vurdering Tom Hellik Hofton BioFokus-notat 2014-44 Ekstrakt BioFokus (ved Tom H. Hofton) har på oppdrag for tiltakshaver Lars Fredrik Stuve

Detaljer

Mustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl.

Mustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl. Mustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl. Ved Lilleaker ligger ca. 200 meter av Ring 3 åpen i en utgravd trasé med av- og påkjøringsramper som del av rv. 150 Ring 3 - Granfosslinjen. Gjeldende plan regulerer

Detaljer

BioFokus-rapport 2011-16. Dato. Antall sider. Tittel. Forfatter Kim Abel

BioFokus-rapport 2011-16. Dato. Antall sider. Tittel. Forfatter Kim Abel Ekstrakt Stiftelsen BioFokus har på oppdrag fra Beliggenhet Eiendom AS foretatt biologiske undersøkelser på eiendommen med gbnr 8/1549 og adresse Lillehagveien 38. Eiendommen er ca 2 daa. Det er fra tidligere

Detaljer

Registrering av kystlynghei. Horgo, Austevoll

Registrering av kystlynghei. Horgo, Austevoll Registrering av kystlynghei Horgo, Austevoll Aase Nøtttveit, SFLMK, 29.10.2008 2004/2005: ytre Sunnhordland, : Sveio Bømlo Stord Fitjar Austevoll Geitaråsen, Sveio Midt- og Nordhordland, 2008/2009: Sund

Detaljer

Miljøvernavdelingen. Dragehode. - en prioritert art - 1

Miljøvernavdelingen. Dragehode. - en prioritert art - 1 Fylkesmannen i Oslo og Akershus Miljøvernavdelingen Dragehode - en prioritert art - 1 Dragehode (Dracocephalum ruyschiana). De store fargede blomstene pollineres av insekter, og dragehode besøkes særlig

Detaljer

Naturindeks, naturbasen miljørapportering i jordbruket AØ SLF

Naturindeks, naturbasen miljørapportering i jordbruket AØ SLF Naturindeks, naturbasen miljørapportering i jordbruket AØ SLF 28.11.2011 Kulturlandskap, flere tusen års sampill Fra Bruteig et al: Beiting, biologisk mangfald og rovviltforvaltning Naturindeks 2010 åpnet

Detaljer

Beitenæringens betydning for kulturlandskap og biologisk mangfold i Norge. Ellen Svalheim, Bioforsk

Beitenæringens betydning for kulturlandskap og biologisk mangfold i Norge. Ellen Svalheim, Bioforsk Beitenæringens betydning for kulturlandskap og biologisk mangfold i Norge Ellen Svalheim, Bioforsk Valle, Setesdal Norske rødlister Rødlistearter- i kulturlandskapet Om lag 44 % av de trua rødlisteartene

Detaljer

Kartlegging av raviner og biologiske verneverdier. Biolog Terje Blindheim, daglig leder BioFokus

Kartlegging av raviner og biologiske verneverdier. Biolog Terje Blindheim, daglig leder BioFokus Kartlegging av raviner og biologiske verneverdier Biolog Terje Blindheim, daglig leder BioFokus Utbredelse Sørlige del av Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Telemark Vestfold Buskerud Akershus Oslo

Detaljer

SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) *Navn på lokaliteten.

SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) *Navn på lokaliteten. SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *Navn på lokaliteten Jordet nordre *Kommune Sør-Aurdal *Områdenr. 3004 ID i Naturbase *Registrert i felt av: Geir Høitomt *Dato: 27.6.2012 Eventuelle tidligere

Detaljer

Demo Version - ExpertPDF Software Components Side 1 / 6 Verneområder

Demo Version - ExpertPDF Software Components Side 1 / 6 Verneområder Vernet natur Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/naturmangfold/vernet-natur/ Side 1 / 6 Vernet natur Publisert 17.04.2015 av Miljødirektoratet Hovedmålet med å opprette verneområder er

Detaljer

NOEN FAKTA. Finnsåsmarka naturreservat, Snåsa kommune

NOEN FAKTA. Finnsåsmarka naturreservat, Snåsa kommune NOEN FAKTA Finnsåsmarka naturreservat, Snåsa kommune Finsåsmarka er et kalkskogområde, som er kjent og beskrevet helt fra 1940-årene. Området er mest kjent for store forekomster av orkideen marisko, som

Detaljer

Kartlegging av naturmangfold ved Staversletta i Bærum kommune

Kartlegging av naturmangfold ved Staversletta i Bærum kommune Kartlegging av naturmangfold ved Staversletta i Bærum kommune Ole J. Lønnve BioFokus-notat 2015-34 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Veidekke Eiendom AS, foretatt en naturfaglig undersøkelse ved Staverløkka

Detaljer

Natur i Norge (NiN) og Landskapstyper

Natur i Norge (NiN) og Landskapstyper Natur i Norge (NiN) og Landskapstyper - ny standard for naturvariasjon ny typifisering og kartproduksjon - hvilke muligheter gir det? Arild Lindgaard Artsdatabanken Fagseminar om Landskap, 4. november

Detaljer

Kystlynghei. Line Johansen Bioforsk Midt-Norge

Kystlynghei. Line Johansen Bioforsk Midt-Norge Kystlynghei Revisjon av DN-håndbok 13 om kartlegging og verdisetting av naturtyper - inndeling og verdisetting av kulturbetingete naturtyper onsdag 25. april Line Johansen Bioforsk Midt-Norge Revidering

Detaljer

Rødlista og svartelista hvordan kan de bidra til forvaltning av økosystemtjenester?

Rødlista og svartelista hvordan kan de bidra til forvaltning av økosystemtjenester? Rødlista og svartelista hvordan kan de bidra til forvaltning av økosystemtjenester? Lisbeth Gederaas Seniorrådgiver Artsdatabanken Oslo - 25. mars 2015 Foto: Ann Kristin Stenshjemmet Kort om Artsdatabanken

Detaljer

Kartlegging av verdifull gammel eikeskog ved Bjørnstad i Gjerstad 10.8. 2013

Kartlegging av verdifull gammel eikeskog ved Bjørnstad i Gjerstad 10.8. 2013 SABIMA kartleggingsnotat 6-2013 Kartlegging av verdifull gammel eikeskog ved Bjørnstad i Gjerstad 10.8. 2013 Av Even Woldstad Hanssen Foto: Arne Elvestad Side 1 av 10 Kartlegging av verdifull gammel eikeskog

Detaljer

Naturverdier ved Tømtebakken, Billingstad, Asker kommune

Naturverdier ved Tømtebakken, Billingstad, Asker kommune Naturverdier ved Tømtebakken, Billingstad, Asker kommune Anders Thylén BioFokus-notat 2014-30 albatre Ekstrakt Biofokus har på oppdrag for Chice Living kartlagt naturverdier i et planområde på Tømtebakken,

Detaljer

Røyrmyra vindkraftverk: Virkninger for naturmangfold

Røyrmyra vindkraftverk: Virkninger for naturmangfold NOTAT Vår ref.: TT - 01854 Dato: 10. juli 2013 Røyrmyra vindkraftverk: Virkninger for naturmangfold 1. Innledning Dette notatet gir en oversikt over naturmangfoldet i og ved planområdet for Røyrmyra vindkraftverk

Detaljer

PETTER PADDE OG NEDBRYTERNE

PETTER PADDE OG NEDBRYTERNE PETTER PADDE OG NEDBRYTERNE Du trenger: Saks Lim Tykt printerpapir Kontaktpapir eller lamineringsmaskin og laminat Tynn, hvit hyssing Teip Blomsterpinner En boks med tørre bønner, eller tørre erter Du

Detaljer

Naturtypekartlegging av slåttemark på Schivevollen, Trondheim kommune

Naturtypekartlegging av slåttemark på Schivevollen, Trondheim kommune NIBIO RAPPORT 10 (79) 2015 Naturtypekartlegging av slåttemark på Schivevollen, Trondheim kommune BOLETTE BELE Avdeling for kulturlandskap og biomangfold, NIBIO TITTEL/TITLE Naturtypekartlegging av slåttemark

Detaljer

BioFokus-notat 2014-47

BioFokus-notat 2014-47 Ekstrakt Furumo Eiendomsselskap AS planlegger et utbyggingstiltak med tett lav bebyggelse i et område ved Eikjolveien i Ski kommune. Kommunen ønsker at tiltaket vurderes i forhold til naturmangfoldloven.

Detaljer

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no Norge tekst 2 Oppgaver Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Hvor mange fylker er det i Norge? 16? 19 21 19 2 Hvilket ord skal ut? Trøndelag Akershus Østlandet Sørlandet Vestlandet 3 Hvilket ord skal ut??

Detaljer

Hva betyr tegnene? *** Meget god matsopp ** God matsopp * Spiselig matsopp Δ Uspiselig. Giftig Dødelig giftig

Hva betyr tegnene? *** Meget god matsopp ** God matsopp * Spiselig matsopp Δ Uspiselig. Giftig Dødelig giftig Hva betyr tegnene? *** Meget god matsopp ** God matsopp * Spiselig matsopp Δ Uspiselig Giftig Dødelig giftig TAKK! En takk til de som har gitt tillatelse til å bruke bildene: Kristin Vigander (http://www.kristvi.com/flora/)

Detaljer

Områdevern og kunnskapsgrunnlaget i et historisk perspektiv Med skogvern som eksempel

Områdevern og kunnskapsgrunnlaget i et historisk perspektiv Med skogvern som eksempel 1 Områdevern og kunnskapsgrunnlaget i et historisk perspektiv Med skogvern som eksempel FRIDA EDNA Viltkart 1986-1998 Variabel datakvalitet Mangelfull kartavgrensning Artsdatabanken: Artsobs. Naturbase

Detaljer

SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) *Navn på lokaliteten.

SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) *Navn på lokaliteten. SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *Navn på lokaliteten Bergsrud, øst *Kommune Sør-Aurdal *Områdenr. 3016 ID i Naturbase *Registrert i felt av: Geir Høitomt *Dato: 6.7.2012 Eventuelle tidligere

Detaljer

Kartleggingstur til Berga, Rissa kommune 1. juni 2013

Kartleggingstur til Berga, Rissa kommune 1. juni 2013 SABIMA kartleggingsnotat 9-2013 Kartleggingstur til Berga, Rissa kommune 1. juni 2013 Av Even Woldstad Hanssen Foto: Reidun Braathen Side 1 av 6 Kartleggingstur til Berga, Rissa kommune 1. juni 2013 Det

Detaljer

LILLEBAUG GARTNERI NATURMANGFOLD

LILLEBAUG GARTNERI NATURMANGFOLD LILLEBAUG GARTNERI NATURMANGFOLD Av Helge Fjeldstad, Miljøfaglig Utredning AS, Oslo 22.01.2015 Utførende institusjon: Miljøfaglig Utredning AS Prosjektansvarlig: Helge Fjeldstad Prosjektmedarbeider(e):

Detaljer

Årbok i planteklubben for georginer 2015

Årbok i planteklubben for georginer 2015 Årbok i planteklubben for georginer 2015 Foto: Anita Røilid Velkommen til den andre årboka for planteklubben for georginer Vi forsøker samme opplegg som i fjor med bestilling av knoller. De som ønsker

Detaljer

Revidering av DN13. Skog og våtmark. Ulrika Jansson, BioFokus

Revidering av DN13. Skog og våtmark. Ulrika Jansson, BioFokus Revidering av DN13 Skog og våtmark Ulrika Jansson, BioFokus 2012-03-21 Skog Fastmarkskogsmark (T23) Flomskogsmark (T7) Fjæresoneskogsmark (S2) Rødliste for skog - Beiteskog T23 HI:2, HF:Y2 NT - Kontinentale

Detaljer

Miljøvernavdelingen. Kalklindeskog. - en utvalgt naturtype - 1

Miljøvernavdelingen. Kalklindeskog. - en utvalgt naturtype - 1 Fylkesmannen i Oslo og Akershus Miljøvernavdelingen Kalklindeskog - en utvalgt naturtype - 1 Kongen på kalkberget. En mangestammet gamling med en avknekt, grov stamme. Fra Bjerkås ved Slemmestad i Asker.

Detaljer

Biologiske verdier ved Havnevegen 16, Sola kommune

Biologiske verdier ved Havnevegen 16, Sola kommune NOTAT ved Havnevegen 16, Sola kommune Det planlegges en fortetting i et område i Tananger Vest som er disponert til boligformål. Planbeskrivelse hentyder til at det foreligger et ønske om å tilrettelegge

Detaljer

Grunn. Tilleggsnotat Kartlegging av naturverdier på nye arealer til anleggsveier for parsell 12.2 Telemark grense til Porsgrunn stasjon 10.

Grunn. Tilleggsnotat Kartlegging av naturverdier på nye arealer til anleggsveier for parsell 12.2 Telemark grense til Porsgrunn stasjon 10. Detaljplan/Regulering UVB Vestfoldbanen Grunn Tilleggsnotat Kartlegging av naturverdier på nye arealer til anleggsveier for parsell 12.2 10. mai 2012 00 Notat 10.05.12 RHE JHE JSB Revisjon Revisjonen gjelder

Detaljer

BioFokus-notat 2015-3

BioFokus-notat 2015-3 Vurdering av naturverdier i eikelund ved Seiersten idrettsplasss Stefan Olberg BioFokus-notat 2015-3 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag fra Follo Prosjekter AS undersøkt biologisk mangfold i en eikelund

Detaljer

Dragehode i NINA pågående arbeid og tanker om overvåking. Marianne Evju, Olav Skarpaas & Odd Stabbetorp

Dragehode i NINA pågående arbeid og tanker om overvåking. Marianne Evju, Olav Skarpaas & Odd Stabbetorp Dragehode i NINA pågående arbeid og tanker om overvåking Marianne Evju, Olav Skarpaas & Odd Stabbetorp Seminar hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus, 3.11.2016 Innledning Flere prosjekter Handlingsplan +

Detaljer

Kartlegging av eng ved Furumo, Ski

Kartlegging av eng ved Furumo, Ski Kartlegging av eng ved Furumo, Ski Arne E. Laugsand BioFokus-notat 2015-22 Ekstrakt Furumo Eiendomsselskap AS planlegger et utbyggingstiltak med tett lav bebyggelse i et område ved Eikjolveien i Ski kommune.

Detaljer

Med blikk for levende liv

Med blikk for levende liv Undersøkelse av biologiske verdier i Jarlsborgveien 2 på Skøyen BioFokus-notat av Stefan Olberg Oslo 17.11.2011 Bakgrunn I forbindelse med en mulig utbygging på tomt 31/5 beliggende i Jarlsborgveien 2

Detaljer

Norge. Tekst 2. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no

Norge. Tekst 2. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no Norge Tekst 2 Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Se på verdenskartet Hva heter verdensdelene? Nord-Amerika Sør-Amerika Afrika Asia Australia Europa 2 Norge ligger i Europa 3 Norge grenser til Sverige,

Detaljer

Kartlegging av naturverdier ved Billingstadsletta 17 i Asker

Kartlegging av naturverdier ved Billingstadsletta 17 i Asker Kartlegging av naturverdier ved Billingstadsletta 17 i Asker Stefan Olberg BioFokus-notat 2013-20 Kartlegging av naturverdier ved Billingstadsletta 17 i Asker - 2 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag fra Hartman

Detaljer

SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) *Navn på lokaliteten.

SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) *Navn på lokaliteten. SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *Navn på lokaliteten Hafton *Kommune Sør-Aurdal *Områdenr. 3005 ID i Naturbase *Registrert i felt av: Geir Høitomt *Dato: 27.6.2012 Eventuelle tidligere registreringer

Detaljer

Kartlegging ogdokumentasjonav biologiskmangfold

Kartlegging ogdokumentasjonav biologiskmangfold Kartlegging ogdokumentasjonav biologiskmangfold Dvalåssyd Utarbeidetav: PlankontoretHalvardHommeAS.Prosjektnr:2620 Vednaturforvalter IdaLarsen,juni 2014 Sammendrag Grunneier ønsker å få utarbeidet en detaljreguleringsplan

Detaljer

Biofokus-rapport 2014-29. Dato

Biofokus-rapport 2014-29. Dato Ekstrakt BioFokus har på oppdrag fra Forsvarsbygg kartlagt naturtyper etter DN håndbok 13, viltlokaliteter, rødlistearter og svartelistearter i skytebaneområdene til Ørskogfjellet skyte- og øvingsfelt

Detaljer

UTREDNING AV NATURMILJØ FOR GNR./BNR. 1/11 VED DELIJORDET OG 74/1, 73/1 OG 73/4 VED KJENN. 1 Innledning Metode Verdivurdering...

UTREDNING AV NATURMILJØ FOR GNR./BNR. 1/11 VED DELIJORDET OG 74/1, 73/1 OG 73/4 VED KJENN. 1 Innledning Metode Verdivurdering... Oppdragsgiver: IKEA Eiendom Holding AS Oppdrag: 535336 IKEA regulering Vestby Dato: 2015-01-14 Skrevet av: Hallvard Holtung Kvalitetskontroll: Rein Midteng UTREDNING AV NATURMILJØ FOR GNR./BNR. 1/11 VED

Detaljer

Skogreising og treslagsskifte konsekvenser for biologisk mangfold i kystfylkene. Erik Framstad

Skogreising og treslagsskifte konsekvenser for biologisk mangfold i kystfylkene. Erik Framstad Skogreising og treslagsskifte konsekvenser for biologisk mangfold i kystfylkene Erik Framstad Alle norske treslag er innvandrere Dominans av ulike treslag etter siste istid Granas utbredelse i dag og i

Detaljer

Kartlegging av ravinedal ved Lystad massemottak

Kartlegging av ravinedal ved Lystad massemottak Kartlegging av ravinedal ved Lystad massemottak Arne Laugsand BioFokus-notat 2012-8 Ekstrakt Det er planer om utvidelse av Lystad massemottak i Ullensaker kommune. På oppdrag for Follo prosjekt a/s har

Detaljer

Årsberetning for Norges sopp- og nyttevekstforbund 2012

Årsberetning for Norges sopp- og nyttevekstforbund 2012 Årsberetning for Norges sopp- og nyttevekstforbund 2012 Generelt om forbundet Norges sopp- og nyttevekstforbund (NSNF) er et forbund som organiserer i alt 30 medlemsforeninger. Valdres sopp- og nyttevekstforening

Detaljer

Detaljplan/Regulering. UVB Vestfoldbanen. Grunn

Detaljplan/Regulering. UVB Vestfoldbanen. Grunn Detaljplan/Regulering UVB Vestfoldbanen Grunn Tilleggsnotat Kartlegging av naturverdier på nye arealer til anleggsveier for parsell 12.2 26. januar 2012 00 Notat 26.01.12 RHE JHE JSB Revisjon Revisjonen

Detaljer

NOTAT. Persveien 26-28, Oslo - Økologiske verdier ihht BREEAM OMRÅDEBESKRIVELSE OG AVGRENSNING. Hans Kristian Woldstad, Fabritius.

NOTAT. Persveien 26-28, Oslo - Økologiske verdier ihht BREEAM OMRÅDEBESKRIVELSE OG AVGRENSNING. Hans Kristian Woldstad, Fabritius. Til: Hans Kristian Woldstad, Fabritius Fra: Leif Simonsen Dato: 2012-10-22 Persveien 26-28, Oslo - Økologiske verdier ihht BREEAM I forbindelse med planlagt byggeaktivitet i Persveien 26-28 i Oslo er undertegnede

Detaljer

Rapport fra fagdag om rød skogfrue (Cephalanthera rubra) i Modum kommune, 3.7.2012.

Rapport fra fagdag om rød skogfrue (Cephalanthera rubra) i Modum kommune, 3.7.2012. Rapport fra fagdag om rød skogfrue (Cephalanthera rubra) i Modum kommune, 3.7.2012. Orkidéen rød skogfrue er rødlistet (kritisk truet (CR)) og fredet i Norge og en rekke europeiske land. I Norge har planten

Detaljer

Sted: VORMEDALSHEIA Kommune: Hjelmeland Fylke: Rogaland Vernekategori : Landskapsvernområde Vernet dato : 19.04.91 Areal : 120000 dekar

Sted: VORMEDALSHEIA Kommune: Hjelmeland Fylke: Rogaland Vernekategori : Landskapsvernområde Vernet dato : 19.04.91 Areal : 120000 dekar Botanikk.no E-mail Oversikt over spesielle botaniske steder. Sted: VORMEDALSHEIA Kommune: Hjelmeland Fylke: Rogaland Vernekategori : Landskapsvernområde Vernet dato : 19.04.91 Areal : 120000 dekar Øyastøl

Detaljer

Naturmangfoldloven Utvalgte naturtyper og prioriterte arter. Telemark 06.09.2012 Torleif Terum

Naturmangfoldloven Utvalgte naturtyper og prioriterte arter. Telemark 06.09.2012 Torleif Terum Naturmangfoldloven Utvalgte naturtyper og prioriterte arter Telemark 06.09.2012 Torleif Terum Utvalgte naturtyper og prioriterte arter Lovgrunnlaget Prosess Faggrunnlaget Informasjon Forskrifter Forvaltning

Detaljer

Notat. Biologisk mangfold Røros lufthavn Røros kommune, Sør-Trøndelag. BM-notat nr

Notat. Biologisk mangfold Røros lufthavn Røros kommune, Sør-Trøndelag. BM-notat nr Notat Biologisk mangfold Røros lufthavn Røros kommune, Sør-Trøndelag BM-notat nr 1-2011 Dato: 07.09.2011 Notat Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning, Tingvoll 07.09.2011 Røros lufthavn, Røros kommune vurderinger

Detaljer

Hagelupin stor og flott, men ødelegger mye

Hagelupin stor og flott, men ødelegger mye 1 Hagelupin stor og flott, men ødelegger mye Lupiner er flotte å se på, men ødelegger dessverre leveområdene for mange andre arter. Fylkesmannen, Statens vegvesen og Meldal og Orkdal komme skal derfor

Detaljer

RHODODENDRONTURISME I TIROL Av Ole Jonny Larsen

RHODODENDRONTURISME I TIROL Av Ole Jonny Larsen RHODODENDRONTURISME I TIROL Av Ole Jonny Larsen Rhododendron ferrugineum på ca 2050 m i Stubeital, Tirol. Etter mange år med Syden-turer fant kona og jeg i år ut at vi ville gjøre noe annet i ferien. Valget

Detaljer

APRIL MÅNEDSBREV. Barna synger ivrig på sanger om frosken og her er et vers som vi liker å høre på. Til verset har vi bilder på en flanellograftavle.

APRIL MÅNEDSBREV. Barna synger ivrig på sanger om frosken og her er et vers som vi liker å høre på. Til verset har vi bilder på en flanellograftavle. APRIL MÅNEDSBREV I MARS HAR VI: Torsdag 8. mars var det endelig karneval i Øyjorden barnehage. Det kom både prinsesser, ballerina, fotballspillere, ulike dyr og mange andre i barnehagen denne dagen. Vi

Detaljer

Klage Løyve til bruk av lutzgran på eigedomen gnr. 13, bnr. 1 i Lødingen kommune

Klage Løyve til bruk av lutzgran på eigedomen gnr. 13, bnr. 1 i Lødingen kommune Miljødirektoratet v/fylkesmannen i Nordland fmnopost@fylkesmannen.no 24. mai 2016 Klage Løyve til bruk av lutzgran på eigedomen gnr. 13, bnr. 1 i Lødingen kommune Vi viser til vedtak i sak 2016/2718 den

Detaljer

Liste over prioriterte mangler ved skogvernet

Liste over prioriterte mangler ved skogvernet NINA Norsk institutt for naturforskning Liste over prioriterte mangler ved skogvernet Erik Framstad Bjørn Økland Egil Bendiksen Vegar Bakkestuen Hans Blom Tor Erik Brandrud NINA Oppdragsmelding 769 NINA

Detaljer

SAASTADBRÅTEN - BOLIGER, RYGGE KOMMUNE KARTLEGGING AV NATURTYPER OG KONSEKVENSVURDERING AV TILTAKET

SAASTADBRÅTEN - BOLIGER, RYGGE KOMMUNE KARTLEGGING AV NATURTYPER OG KONSEKVENSVURDERING AV TILTAKET SAASTADBRÅTEN - BOLIGER, RYGGE KOMMUNE KARTLEGGING AV NATURTYPER OG KONSEKVENSVURDERING AV TILTAKET WKN rapport 2015:4 12. OKTOBER 2015 R apport 2 015:4 Utførende institusjon: Wergeland Krog Naturkart

Detaljer

Utvalgte kulturlandskap i jordbruket. Lise Hatten, DN, 26/1-2011

Utvalgte kulturlandskap i jordbruket. Lise Hatten, DN, 26/1-2011 Utvalgte kulturlandskap i jordbruket Lise Hatten, DN, 26/1-2011 Bakgrunn I oppdragsbrev av 13. juli 2006 ber Landbruks- og matdepartementet (LMD) og Miljøverndepartementet (MD) fagetatene Statens Landbruksforvaltning

Detaljer

Fredet furuskog i Stabbursdalen, Porsanger kommune

Fredet furuskog i Stabbursdalen, Porsanger kommune Ecofact rapport 400 Fredet furuskog i Stabbursdalen, Porsanger kommune Registrering av beiteskader fra elg 2014 Christina Wegener www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-398-8 Fredet furuskog

Detaljer

Miljøvernavdelingen. Asbjørnseneika. Foto: Jon Markussen. Årsmøtekonferansen Norsk Trepleieforum 2015. Catrine Curle, Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Miljøvernavdelingen. Asbjørnseneika. Foto: Jon Markussen. Årsmøtekonferansen Norsk Trepleieforum 2015. Catrine Curle, Fylkesmannen i Oslo og Akershus Miljøvernavdelingen Asbjørnseneika. Foto: Jon Markussen Årsmøtekonferansen Norsk Trepleieforum 2015. Catrine Curle, Fylkesmannen i Oslo og Akershus Beskyttelse av naturmangfold Verneområder (nml) Prioriterte

Detaljer

John Bjarne Jordal. Undersøkelser av noen kulturlandskap i Aukra og Averøy, Møre og Romsdal i 2015

John Bjarne Jordal. Undersøkelser av noen kulturlandskap i Aukra og Averøy, Møre og Romsdal i 2015 John Bjarne Jordal Undersøkelser av noen kulturlandskap i Aukra og Averøy, Møre og Romsdal i 2015 Rapport J. B. Jordal nr. 1-2016 Rapport J. B. Jordal nr. 1-2016 Utførende konsulent: Biolog J.B. Jordal

Detaljer

Bidrag til Hjernekraftprisen 2014

Bidrag til Hjernekraftprisen 2014 Bidrag til Hjernekraftprisen 2014 Anne Sverdrup-Thygeson og Tone Birkemoe, Institutt for Naturforvaltning, NMBU. Ås, 7. november 2014 Vi er insektforskere, og i forskergruppa vår ser vi på hvordan biller

Detaljer

Området ligger mellom riksvei 4 og Mjøsa, øst for Ramberget og cirka 5 km nord for Gjøvik sentrum. Området ligger i sin

Området ligger mellom riksvei 4 og Mjøsa, øst for Ramberget og cirka 5 km nord for Gjøvik sentrum. Området ligger i sin Bråstadlia * Referanse: Laugsand A. 2013. Naturverdier for lokalitet Bråstadlia, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2012. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. (Weblink:

Detaljer

NOTAT. Befaringsnotat etter befaring ved Grasmogrenda med registrering av jordboende sopp.

NOTAT. Befaringsnotat etter befaring ved Grasmogrenda med registrering av jordboende sopp. NOTAT Oppdrag 1120149 Kunde Wilhelmsen Invest AS Notat nr. 1 Fra Anna Skaarnæs-Moldestad Dato 2013-09-30 Befaringsnotat etter befaring ved Grasmogrenda med registrering av jordboende sopp. I forbindelse

Detaljer

Prinsdal skytebane, en botanisk kartlegging

Prinsdal skytebane, en botanisk kartlegging Prinsdal skytebane, en botanisk kartlegging Anders Thylén BioFokus-notat 2012-16 Ekstrakt Biofokus har på oppdrag for Oslo kommune Bymiljøetaten kartlagt botaniske naturverdier på Prinsdal skytebane. Det

Detaljer

NOTAT. Omfang og konsekvens av tiltaket er ikke vurdert da ikke nok detaljer var kjent.

NOTAT. Omfang og konsekvens av tiltaket er ikke vurdert da ikke nok detaljer var kjent. Oppdragsgiver: Hallingdal Tomteutvikling AS og Hallingdal Hytteservice AS Oppdrag: 530952 Petterbråten II Detaljregulering boligfelt Gol Del: Dato: 2012-11-09 Skrevet av: Heiko Liebel Kvalitetskontroll:

Detaljer

Kartlegging av Lestes dryas (sørlig metallvannymfe) i Hallingdal, 2014. Av Sondre Dahle

Kartlegging av Lestes dryas (sørlig metallvannymfe) i Hallingdal, 2014. Av Sondre Dahle SABIMA kartleggingsnotat 16-2014 Kartlegging av Lestes dryas (sørlig metallvannymfe) i Hallingdal, 2014. Av Sondre Dahle Lestes dryas hann fotografert på Kvarteig, Nesbyen Side 1 av 8 Kartleggingsnotat

Detaljer

PP-presentasjon 8. Planter. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen

PP-presentasjon 8. Planter. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen PP-presentasjon 8 Planter. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen Basiskunnskap 2013 1 stilk blad Rota holder planta fast og suger opp vann og næring fra jorda Stilken gjør at bladene kan strekke seg

Detaljer