Campus Utviklingsplan (CUP) CAMPUS VESTFOLD. Arbeidsgruppe: Høgskolen i Vestfold intern
|
|
- Mette Madsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Campus Utviklingsplan (CUP) CAMPUS VESTFOLD Arbeidsgruppe: Høgskolen i Vestfold intern
2 Innhold Innledning... 3 Aktivitet i arbeidsgruppe HiVe intern:... 4 Sammendrag... 5 Dagens campus... 8 Sosiale forhold blant studenter Studentvelferd Faglig profil og aktivitet Etter- og videreutdanning/ekstern virksomhet Morgendagens campus Vestfold HiVe som aktør i et høgere utdanningslandskap i rask endring Regionalt samarbeid et gjensidig avhengighetsforhold Befolkningsutvikling i Vestfold Studentantall i morgendagens campus Offentlig kommunikasjon til og fra campus Vestfold: Bygnings- og utstyrsmessige forhold Avslutning
3 Innledning Denne delrapporten fra arbeidsgruppe 3 er en del av rapporteringsgrunnlaget til campusutviklingsplanen Campus Vestfold. Utviklingsarbeidet ledes av Statsbygg, på oppdrag fra Høgskolen i Vestfold. I perioden november 2012 mars 2013 har tre arbeidsgrupper vært i aktivitet: 1 Gruppe for samfunnsutvikling og infrastruktur 2 Gruppe for næringsliv og lokalmiljø 3 Intern gruppe for Høgskolen i Vestfold Arbeidsgruppene rapporterer til prosjektets styringsgruppe bestående av representanter fra Høgskolen i Vestfold, Statsbygg, Vestfold Fylkeskommune og Horten kommune. I tillegg har det i perioden vært avviklet et oppstartseminar, et midtveisseminar og et avslutningsseminar. Denne delrapporten er et oppsummerende notat fra arbeidsgruppe HiVe intern. Rapporten baserer seg på referater og diskusjonsmomenter fra de tre arbeidsmøtene og fra presentasjonene på midtveisseminaret og avslutningsseminaret. De tre delrapportene er ennå ikke samordnet innholdsmessig. De kan derfor være noe overlappende på enkelte punkter. I denne delrapporten omtales studiestedet på Bakkenteigen konsekvent som campus Vestfold. I henhold til mandatet har hovedfokus for arbeidsgruppe HiVe intern naturlig vært på læringsmessige behov og sosiale og kulturelle forhold blant studentene. Det er jo primært de vi bygger og tilrettelegger for, selve eksistensberettigelsen for en høgskolecampus som vår. Arbeidsgruppe HiVe intern fokuserte derfor særlig på kardinalspørsmålet: Hvem er de - dagens unge - morgendagens studiesøkende og studenter? Hvilke preferanser har de utover de faglige ved valg av studiested? Og hvilke studieformer og sjangre ser vi allerede konturene av i forlengelsen av dagens status innen høgere utdanning? Studier foregår i stadig større grad uavhengig av sted, tid og rom. Digital teknologi erstatter fysiske møtearenaer. Arbeidsgruppa har sett fremtidens studenter og campus Vestfold i en 7-eleven-kontekst. For campus Vestfolds fremtid betyr det derfor å styrke attraktivitet både i de faglige, sosiale og kulturelle rommene. Vår faglige profil og valgte faglig-strategiske prioriteringer, kombinert med utviklingstrekk i sektoren, gir mange indikasjoner på hvor det bærer av sted med fremtidig faglig portefølje og akademisk status i et mer langsiktig perspektiv. Mens hvilke lærings- og undervisningsformer som vil være mest relevante i et lengre perspektiv, eks. innen år 2030, er mer usikre faktorer? Men det er disse fremtidige studentene vi primært videreutvikler campus for, tilrettelegger for og skal leve av, uansett ståsted, perspektiv og roller i systemet i og rundt. Å skape levedyktige 3
4 rammebetingelser for gode sosiale og kulturelle rom innebærer å ha nær dialog med både fremtidige studiesøkende og studenter, kombinert med bevisst anvendelse av eksisterende kunnskap om målgruppene våre. «7 11- studenten» har vært hovedtilnærmingen for arbeidsgruppe 3. Arbeidsgruppa har også vurdert noen sentrale ikke-faglige utfordringer for campus Vestfold, men også spesielle muligheter vi mener knytter seg til beliggenheten. Vi legger også vekt på studentvelferdstilbud og utviklingstrekk vedrørende offentlig kommunikasjon i regionen som helhet. Arbeidsgruppen har også fokus på sentraliserings- og urbaniseringstendensene innenfor UH nasjonalt. Pågående SAK-prosesser (samarbeid, arbeidsdeling, konsentrasjon) gir generelt endret geografisk etterspørsel etter bygg og anlegg. Det generelle utviklingstrekk er vel kort sagt mer sentrum, mindre periferi. Parallelt indikerer utviklingen i sektoren økende grad av faglig samarbeid mellom UHinstitusjoner nasjonalt, og det inngås mange nye faglige partnerskap på tvers av landegrenser. Stadig flere studenter vil ta deler av sin utdanning i utlandet som følge av økt globalisering og institusjonenes økende vektlegging på internasjonalt samarbeid, mens vi må arbeide for å bli vertskap for tilsvarende antall utenlandske studenter til vår campus. Hva innebærer det av fysisk tilrettelegging for morgensdagens campus? Hvor mange studenter og ansatte skal det da totalt sett tilrettelegges for på campus Vestfold inn mot 2030? Og hvilke campusgrep må tas i forhold til ambisjonene for å realisere dette målbildet om en naturlig vekst i faglig aktivitet og antall studenter, i vårt spesielle campustilfelle? Avgrensning: Parallelt med arbeidsgruppenes aktivitet med Campus Vestfold pågikk det et forarbeid til fusjonering med Høgskolen i Buskerud og Høgskolen i Østfold. Høsten 2012 ble det endelig fattet en beslutning ved kongelig resolusjon at Høgskolen i Vestfold og Høgskolen i Buskerud fusjonerer fra og med 1.januar Dette representerer selvsagt en ny og omfattende endring av rammebetingelse for den videre utvikling av campus Vestfold, men på grunn av timingen og de fortsatt mange usikkerhetsmomenter rundt praktiske konsekvenser av den pågående fusjonsprosessen, har arbeidsgruppen i liten grad berørt dette tema. Hovedfokus er på Vestfold som egen campus, delvis uavhengig av den nye ledelsen og organiseringen av institusjonen. Et avklart viktig premiss er likevel at campus Vestfold skal være faglig hovedbase for fakultetene for teknologi og utdanningsvitenskap i den fusjonerte høgskolen. Aktivitet i arbeidsgruppe HiVe intern: Arbeidsgruppe HiVe intern har bestått av: ARBEIDSGRUPPE HiVe intern Anne Fængsrud HiVe leder Anne Marie Gran Bruun HiVe Nils Høivik HiVe Hans Erik Stormoen SiV Stein Erik Fjeldstad VFK Thomas Slagsvold HiVe Leif Birger Olsen VFK Studentleder HiVe Student HiVe Bjørn Byre Statsbygg Thomas Brekke HiVe Gunnar Hofsøy Horten kommune Lasse Eikeng Statsbygg 4
5 Thorleif Bugge HiVe Erik Eliassen HiVe sekretær Arbeidsgruppen har avviklet tre arbeidsmøter i perioden Sammendrag Vi har i denne arbeidsgrupperapporten valgt å tolke navneendringen fra Campus Bakkenteigen til Campus Vestfold som mer enn et fiffig navnebytte. Gruppa har tatt høyde for at dette også handler om en ambisjon om å utvikle et sterkere regionalt medeierskap til campus Vestfold i den fusjonerte høgskolen. Det innebærer relasjoner og likeverdig samarbeidsprofil med alle kommuner/bedrifter/byer i Vestfold der vi bør være faglig relevante og kompetente. Alle vestfoldkommuner bør bli aktive vertskommuner for regionens egen kunnskapsbedrift. Innen 2030 er det kanskje bare 5 kommuner i Vestfold? Videre utvikling av campus Vestfold handler derfor om en mye større og bredere vertskapskontekst enn kun plan-, areal- og byutvikling i forhold til den nærmeste vertskommunen, Horten. Hovedprofilen er en bred studieportefølje med profesjonsutdanninger og arbeidslivbaserte studieprogrammer. To phd.-programmer og mange mastertilbud er allerede etablert. Solide fagmiljø og et campusomfang som fortsatt gir rom for god pedagogisk nærhet mellom faglige ansatte og studenter. Lokal rekruttering fra Vestfold er fortsatt solid og har lange tradisjoner. Rekrutteringsandelen fra den øvrige regionen/landet for øvrig er en større utfordring. Forskyvninger i dette bildet kan ha vesentlig betydning for fremtidige studieformer og dimensjonering og videre utformingen av campus Vestfold. Høstens opptak (2013) viser følgende studenttall: Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap: 1516 heltidsekvivalenter, Fakultet for helsevitenskap: 614. Fakultet for teknologi og maritime fag: 865. Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap: 796. Totalt 3791 heltidsekvivalenter. Dette utgjør ca 4500 studenter fordelt på heltids- og deltidsstudier. Blant truslene pekes det på at rekruttering til grunnutdanninger innenfor profilerte satsingsområder på campus Vestfold (lærerutdanninger og mikro-/nanoteknologi) generelt er svak nasjonalt, men særlig utfordrende for campus Vestfold. Antall søkere per studieplass på bachelornivået er relativt lav, med få unntak. Høgskolen skal derfor utvikle en utdanningspyramide med solide, praksisorienterte og forskningsbasert grunnutdanninger/ba-program og master- og doktorgrads-programmer med brede innganger og utganger. Målet er robuste, bærekraftige og konkurransedyktige utdanningsprogram med lang holdbarhetsdato som er attraktive for studenter og arbeidsliv. I følge utdanningspyramiden skal høgskolen utvikle og videreutvikle studietilbud/moduler på tvers av etablert organisasjonsstruktur. En utvikling med flere studenter og en betydelig større andel mastergradsstudenter fremover betyr heller ikke nødvendigvis bare en klassisk oppjustering for flere heltidsstudenter som eneste studiesjanger. Livslang læring med faglig fordypninger kombinert med jobb, antas å bli mer frekvent innenfor morgendagens UH-porteføljer generelt, og masternivået spesielt. Det indikerer en tilrettelegging av morgendagens campus mot studier flere på dette nivået, og nye 5
6 studieformer som blended learning (kombinasjoner av samlingsbasert +elæring (ecampus 1 )). Campus Vestfold antas også å ha helt spesielle fortinn med sin geografiske beliggenhet nær store befolkningskonsentrasjoner (sør-øst-regionen) og tilgjengelighet fra landet for øvrig. Og ikke minst, god kapasitet og muligheter for utvidelser av campus. Men videre utvikling av denne sjangeren, med campus Vestfolds ikke-urbane beliggenhet, krever at det også må vurderes egne bo- og oppholdsfasiliteter på campus for studenter på seminarbaserte studier og videreutdanninger (kurshotell). Dette er en nyskapning i UH-sektoren generelt og for campus Vestfold spesielt. Men det har og et spennende nytt rekrutteringspotensial i og med at vi tilrettelegger for flere langveisfarende deltidsstudenter til et fremtidig campus Vestfold. Det er naturlig å peke på behovet for sterkere utviklingsfokus på de fakultetene som skal ha fremtidig faglig hovedbase på campus etter fusjonen. På det faglige området anbefales det, utover den etablerte fagprofil, å vurdere fremtidige fagmiljø/studier som fremmer en «grønnere utvikling» for å treffe agendaen rundt fremtidens globale miljøutfordringer, både innenfor teknologi, holdninger og kunnskapsformidling. En spennende inngang for en slik utvikling er å integrere denne kategorien næring i en videre utvikling av «Forskningsparken» og videre, integrere disse fagområdene i masterporteføljen til henholdsvis TekMar og HUT. En utvikling med en større andel mastergradsstudenter betyr heller ikke nødvendigvis bare en klassisk oppjustering for flere heltidsstudenter som eneste studiesjanger. Livslang læring med faglig fordypninger kombinert med jobb antas å bli mer frekvent innenfor morgendagens UHporteføljer generelt, og innenfor masternivået spesielt. Campus Vestfold antas også å ha helt spesielle fortinn med sin geografiske beliggenhet nær store befolkningskonsentrasjoner (sørøst-regionen) og tilgjengelighet fra landet for øvrig. Og ikke minst, god kapasitet og muligheter for utvidelser av campus. En viktig strategi for innholdsmessig campusutvikling er å dyrke frem flere faglige synergier med fag og FOU på tvers av fakulteter (eks. faglige koblinger helse/teknologi). Konsentrasjon av mange og ulike fagmiljø i felles bygningsmasse styrker samhandlingsarenaene, og skaper gode forutsetninger for gode synergier, selv om det ikke er noe garanti for at det skjer. Den flerfaglige strategien bør videreføres ved planlegging av nye bygg, både i de faglige og uformelle rommene. Som følge av forventet befolkningsutvikling for Vestfold, økning av antall studenter som følge av generelle utviklingstrekk innen høgere utdanning (fremtidige kompetansebehov og utdanningsprognoser), flere 5-årige profesjonsutdanningsprogram, kombinert med positive effekter av valgt faglig profilering og flere masterprogrammer med nasjonal rekkevidde, vil det være rimelig å anta minst 7000 studenter ved campus Vestfold innen Prognosen er basert på argumentasjonen i denne rapporten, men er samtidig ment å være et målbilde for en ambisiøs campus med kreativitet og sterk fremtidstro. Samtidig antydes en fordeling på 5000 heltidsstudenter og 2000 studenter på ulike deltidsstudier som krever spesiell tilrettelegging (deltid/fleksibel læring/blended learning/nettbaserte studier). For å realisere ambisjonen og møte et slikt antall studenter og morgendagens pedagogikk og undervisningsformer, kreves helt nye tilnærminger på omfang studenter og bruk av undervisningsfasiliteter, spesialrom og utstyr. Her er profesjonsverksteder, simultatorer, flerbruk og oppholdsfaciliteter viktige stikkord. 1 I mai 2013 vedtok HiVe-styret et treårig utviklingsprosjekt under navnet ecampus Vestfold for å stimulere til økt studieaktivitet innenfor sjangeren blended learning. 6
7 Arbeidsgruppa peker også på mange utfordringer knyttet til manglende sosialt studiemiljø på campus utover den faglige aktiviteten. Det er «for lite liv mellom husan» og campus bærer fortsatt et «huset på prærien-syndrom». Gode idretts- og kulturfasiliteter finnes, men blir ikke nok brukt og samordnet med idrett og kultur i nærmiljøet for øvrig. Studentenes generelle campusengasjement virker generelt svakt. Dagens bilde er at studentene, i stor grad fra Vestfold, reiser hjem (til hjembyene sine) når det formelle faglige programmet er over. Til sine egne sosiale nettverk og kulturtilbud på hjemstedet, og bruker i liten grad campus og nærmiljøet på fritiden sin. Et spesielt fenomen for campus Vestfold-konteksten, som krever nytenkning, tilpasninger og spesielle løsninger. Samtidig er andelen langveisfarende studenter fra landet før øvrig tilsvarende liten (1/3). De bosetter seg erfaringsmessig i byene, primært innenfor det private boligmarkedet i Tønsberg, der bolig- og kulturtilbudet er størst. Etableringer av nye studentboliger på campus medvirker nå til å endre dette bildet i en mer positiv retning. I 2014 er det 141 nye, totalt = 250 boliger på Campus, et betydelig styrket grunnlag for større sosial og kulturell aktivitet på campus og mer «liv i husan». Arbeidsgruppa peker også på at offentlig kommunikasjon til og fra campus er for dårlig tilrettelagt. Det har også mange miljømessige konsekvenser, blant annet som følge av mye bilbruk og store arealer til parkering. En jernbanetrase utenfor Bakkenteigenområdet vurderes som en meget stor trussel for videre utvikling, rekruttering og skalering av fremtidens campus Vestfold. «Prognosene» for en positiv studenttallutvikling forutsetter en jernbanetrase med stopp på Bakkenteigen. I et 2030-perspektiv er det også behov for en konsekvensanalyse for adkomst campus Vestfold, med bakgrunn i ferdig intercityutbygging (dobbeltspor/hurtigtog Skien-Drammen+), en ferdigstilt E18 (Oslo/Drammen- Skien) og en eventuell broforbindelse mellom Østfold og Vestfold. Hvilke konsekvenser har eksempelvis dette for adkomst og reell reisetid mellom Campus Vestfold og byene i denne regionen, opp mot reisetid til tilsvarende fristende urbane campus i byene Drammen/i Grenland/i Østfold/Oslo? Dette er regionale rammebetingelser som kan endre det tidligere rekrutteringsmønsteret betydelig, men sannsynligvis til fordel for urbane studiesteder med enklest adkomst og nære togtilbud. Dagens campus og omgivelser representerer også spennende ressurser som kan videreutvikles i forbindelse med et fremtidig campus. Landlige omgivelser, kulturlandskap, grønt miljø, nærhet sjø/fjord, maritimt. Et historisk, kulturelt og arkeologisk spennende område med potensial som bør trekkes mye tyngre inn som fritids- og attraksjonsfremmende ressurser i campusutviklingen. Campus har dessuten en topp moderne og godt fortettet bygningsmasse, med stort potensial til sambruk og samarbeid på tvers av fagmiljø. Når alle andre studiesteder er «urbaniserte», trangbodde med tilhørende miljøproblematikk og dyre velferdstjenester for studenter og ansatte, er det kanskje campus Vestfolds sin tur å være det foretrukne, grønne alternativet for sunn livsutfoldelse, i tillegg til faglig tyngde og tøffe studieøkter. Gode fagmiljø har jo mange institusjoner i vår divisjon, men vi kan i tillegg tilby en unik profil med fantastiske omgivelser for et rikt og studentliv, god plass, unik natur, kulturlandskap, spennende kulturhistorie og maritime omgivelser. Ved å konsolidere disse «glemte» ressursene sterkere inn i en helhet kan dagens bakdeler endres til myter, og dermed konverteres til morgendagens fortrinn. Kanskje dagens verdier og livskvalitetsnormer har endret seg blant den nye generasjonen frem til da? Fremtidige bachelorstudenter i 2030 fødes først i disse dager. De tror vi på. Pendelen har svingt før. Det kan bli gøy på landet igjen. 7
8 Dagens campus Arbeidsgruppen foretok en enkel swot-analyse for å identifisere de mest aktuelle styrker og svakheter for vårt mandatområde (se vedlegg 1). Blant styrker av faglig karakter ble følgende trukket spesielt frem: en bred studieportefølje (se oversikt under med opptakstall 2013) med profesjonsutdanninger og arbeidslivbaserte studieprogrammer, mange mastertilbud, solide fagmiljø og et campusomfang som fortsatt gir rom for god nærhet mellom fagansatte og studenter. Campus Vestfold har et godt omdømme når det gjelder god oppfølging og relevant veiledning av studenter. En relativt stabil og solid rekruttering fra Vestfold (2/3) blir trukket frem som vitnesbyrd om stabil, stor lokal tillit til de faglige tilbudene som gis ved campus Vestfold. Vestfold generelt og enkelte byer spesielt, har en jevnt økende befolkningsutvikling og positive prognoser fremover. Det kan ha vesentlig betydning for fremtidig dimensjonering av campus Vestfold. Andre nevnte fortinn er gode lokale koblinger mellom høgskole og offentlig/privat sektor. Statlige høyskoler Høgskolen i Vestfold Avdeling/Fakultet Totalt Totalt Totalt Totalt Totalt Totalt Totalt Avdeling for helsefag Avdeling for ingeniørutdanning Avdeling for lærerutdanning Avdeling for maritim utdanning Avdeling for samfunnsfag Fakultet for helsevitenskap Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap Fakultet for teknologi og maritime fag Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap HiVe (uspesifisert underenhet) Sum Oversikt over antall heltidsekvivalenter ved studiestart høsten Enkelte studier er deltid. Det totale antall studenter på campus Vestfold i studieåret 2013/2014 er derfor ca Blant styrker knyttet til selve campusområdet ble følgende stikkord mest nevnt som særtrekk, ressurser og potensial; landlige omgivelser, kulturlandskap, grønt miljø, nærhet sjø/fjord, et maritimt, historisk, kulturminnefaglig og arkeologisk spennende område. Og, i motsetning til mange by-campus, god kapasitet og gunstige ekspansjonsmuligheter fremover. Campus har dessuten en topp moderne og fortettet bygningsmasse med stort potensial til sambruk og synergier på tvers, et moderne idrettsbygg, studentboliger, kulturhus og tilrettelagte lokaler på campus for å skape gode forutsetninger for clustre med næringsliv og relevante virksomheter. Gratis parkering for studenter trekkes også frem som en plussfaktor ved campus Vestfold. Blant svakhetene er det sterkest fokus på manglende sosialt studiemiljø på campus utover den faglige aktiviteten. Det er i følge representanter i arbeidsgruppen «for lite liv mellom husan». Gode kulturfasiliteter finnes, med spennende program, men infrastrukturen blir ikke nok brukt og samordnet med studentaktivitet på campus Vestfold for øvrig. Campus er moderne og funksjonelt, men er generelt kjedelig og mangler mer rufsete møtesteder for studenter. 8
9 Kulturtilbudet er generelt svakt. Studenter reiser hjem (til byene) når det formelle faglige programmet er over, og bruker i liten grad campus og nærmiljøet på fritiden. Den nye studentkroa i Halden StudentKroa i Bø Offentlig kommunikasjon (buss) er tidvis manglende og uforutsigbar. Togtransport oppfattes både som vanskelig tilgjengelig og kostbart som alternativ. Dette er et stadig tilbakevendende tema blant ulemper som nevnes. Mange studenter blir for avhengige av bil. Blant svakhetene finner vi også at studieporteføljen på den ene side er for bred, mens andre peker på at den er for lik studieporteføljen ved mange andre høgskoler vi ofte sammenligner med (standardisert, og uten profil). Oppholdsmuligheter for deltidsstudenter/seminarbaserte studier er behov som også bør løses i videre utvikling av campus. Campus mangler sjangererfaring og spesialiserte rom for sjangre som e-læring/blended learning, et fremtidig vekstområde i UH-sektoren. Blant de største truslene som trekkes frem er omdømmet blant studenter og tidligere studenter om campus Vestfold som «huset på prærien». Bak det humoristiske ordspillet ligger det et stort alvor. Studiestedet må vel kategoriseres som ikke-urbant i forhold til de rådende trender i UH-sektoren nasjonalt. Dilemmaet er at i en beliggenhet mellom to byer trekkes studentene naturlig mot kulturtilbudene i byene. Det er en dårlig rammebetingelse for å etablere levedyktig kulturaktivitet og «liv mellom husan» på campus. Konsekvenser av en jernbanetrase uten stasjon på Bakkenteigen vurderes også som en meget stor trussel for fremtidens campus Vestfold. Blant trusler pekes det også på at rekrutteringen til grunnutdanninger innenfor de mest profilerte satsingsområdene på campus Vestfold (lærerutdanninger og mikro-/nanoteknologi) allerede er svak nasjonalt, mens at dette er særlig utfordrende for campus Vestfold spesielt. Til tross for at det allerede rekrutteres en stor andel studenter fra Vestfold på campus Vestfold (2 av3 fra Vestfold), er det er fortsatt slik at en stor andel studiesøkende fra Vestfold flytter ut av fylket for å utdanne seg, for så å vende hjem igjen etter endt utdanning. Frekvensen søkere fra Vestfold burde da logisk kanskje være enda større, hvis en legger befolkningsgrunnlaget Vestfold til grunn? Samtidig burde campus Vestfold rekruttere betydelig flere studenter utenfor den klassiske opptaksregionen og landet for øvrig, for større tilfang, geografisk og kulturelt mangfold i studentprofilen. Arbeidsgruppen pekte også på mange muligheter for videre utvikling av campus, og på ressurser i nærområdet som i liten grad er integrert i studie- og studentaktiviteter. Eksempel på slike ressurser og fortrinn er stedets helt unike arkeologi og historie, med vikingetid som uthevet stikkord. Det er også naturlig å peke på behovet for sterkere utviklingsfokus på de 9
10 fakultetene som skal ha fremtidig faglig base på HiVe etter fusjonen. På det faglige området pekes det på behov for å styrke fagmiljø/fremtidige studier som fremmer «grønn utvikling» for å bidra på agendaen rundt globale miljøutfordringer, både teknologisk, holdningsmessig og relatert til kunnskapsformidling. En spennende inngang for en slik utvikling er å integrere denne kategorien næringsvirksomhet i en videre utvikling av «Forskningsparken». En viktig strategi for innholdsmessig campusutvikling er å dyrke frem flere faglige synergier med fag og FOU på tvers av fakulteter (eks. på dette er faglige koblinger mellom helsefag/teknologi). Konsentrasjon av mange, ulike fagmiljø i felles bygningsmasse styrker samhandlingsarenaene og dermed forutsetningene for å skape gode synergier, praktisk sett. En slik synergistrategi bør videreføres ved planlegging av nye bygg, både i de faglige og uformelle rommene. Fremtidens campus Vestfold vil med sine ambisjoner og strategiske veivalg på egne vegne, og innenfor den fusjonerte HiBV, også få mange nye studier og studenter på masternivå, mens dagens campus primært er tilrettelagt for bachelorstudier som basisaktivitet. Hva innebærer en dreining mot flere studier og studenter på masternivå av endrede behov for studiefasiliteter? En utvikling med en betydelig større andel mastergradsstudenter betyr nødvendigvis heller ikke bare en klassisk oppjustering for flere heltidsstudenter som eneste studiesjanger. Livslang læring med faglig fordypninger kombinert med jobb antas å bli mer frekvent innenfor morgendagens UH-porteføljer generelt, og innenfor masternivået spesielt. Det indikerer behov for tilrettelegging av morgendagens campus mot studier på dette nivået, og mot nye studieformer som blended learning (kombinasjoner av samlingsbasert +elæring (ecampus 2 ). Campus Vestfold antas videre å ha spesielle fortinn med sin geografiske beliggenhet nær befolkningskonsentrasjoner (sør-øst-regionen) og sin tilgjengelighet fra landet for øvrig. Og samtidig, god kapasitet og muligheter for utvidelser av campus. Relasjonsbygging og samarbeid med kommuner, næringer og organisasjoner i fylket har styrket seg betydelig de siste årene, med Forskningsparken på campus som et av flere konkrete eksempler. Enda flere faglige «vekslinger» med Vestfoldsamfunnet/regionen for øvrig er både nødvendig og ønskelig for å gi tyngde, ryggrad og innovasjonsstyrke nok i stadig tøffere kamper om sentrale og internasjonale ressurser. Alle kommuner i Vestfold burde derfor, rent faglig og strategisk sett, være likeverdige som vertskommuner og aktive «eiere», partnere og interessenter i videre utvikling av kunnskapssenteret i Vestfold, og særlig fordi campus Vestfold er eneste studiested i Vestfold i den fusjonerte høgskolen. For campus Vestfold betyr det naturlige forventninger fra eksterne, lokale partnerne om tilrettelegging av samlende møtesteder. Med andre ord at høgskolemiljøet i større grad enn i dag tilbyr og påtar seg vertskapsroller i ulike partnerskap i den løpende regionale utviklingsagendaen. En slik utvikling krever gode, relevante inkluderende møtesteder, og flere relevante virksomheter på campusområdet. Det store mantraet innenfor nordisk samarbeid og EU er «smart, sustainable and inclusive growth». De siste årene er det utviklet mange og gode internasjonale relasjoner under denne visjonen. Denne dimensjonen innebærer å fremstå som troverdig i konkrete handlinger og 2 I mai 2013 vedtok HiVe-styret et treårig utviklingsprosjekt under navnet ecampus Vestfold for å stimulere til økt studieaktivitet innenfor sjangeren blended learning. 10
11 daglige praksiser. Hvordan skape en fremtidens campus Vestfold som lever opp til perspektiv som «smart, sustainable and inclusive growth»? Hvordan styrke faglighet og studieportefølje ved campus knyttet til de globale miljøutfordringer, og som samtidig bygger videre på kunnskap og de fagmiljøene og satsingsområdene som skal videreføres med campus Vestfold som hovedbase, etter fusjonen? Noen momenter fra swat-analysen er utdypet litt nærmere her: Sosiale forhold blant studenter Campus Vestfold skiller seg kanskje noe fra tilsvarende campusprosjekt som er gjennomført ved eksempelvis UiN, HiL og HiT. Det ligger landlig til, men er likevel relativt bynært. Det er jo et helt spesielt dilemma, med både fortrinn og trusler. Men avstandene mellom byene og campus er så pass stor at det tilsier behov for offentlig transport eller bilbruk for de fleste studenter og ansatte, som i stor grad allerede bor eller bosetter seg i byene. Beliggenheten til campus Vestfold representerer derfor både ressurser og utfordringer når det gjelder utvikling av livskraftige studentmiljø. Innspill fra arbeidsgruppen peker på at studentene i liten grad bruker campus utover studieaktivitet på dagtid. Det mer uformelle sosiale livet mellom «husan» for HiVe-studentene på campus er i dag relativt svakt og begrenset, til tross for mange anstrengelser og mye positiv tilrettelegging for studentkultur både fra studentene selv, SIV og HiVe. Dette er en særlig viktig utfordring for campusutviklingen og krever strategier og bevisste veivalg. Enten må campus Vestfold bygge opp en omfattende infrastruktur som kan møte studentenes 7-11-behov på en overbevisende måte. Dette kan eksempelvis skje gjennom «studentlandsbyutviklingen» på campus (eller campusnært). Alternativet er at man aksepterer at skjebnen til en slik landlig beliggenhet, men samtidig bynære kontekst, er at velferd, de sosiale og kulturelle behovene i all hovedsak dekkes av de nærliggende byenes løpende tilbud og marked, og heller spille på lag med de etablerte aktørene i de aktuelle byene. Et viktig spørsmål til prosjekt campus Vestfold er om langsiktighet og koordinering mellom faglig aktivitet, kulturliv og studentvelferd er god og samordnet nok med basisaktørene. En strategi som vedlikeholder «huset på prærien-syndromet» synes skjebnesvangert. Derfor var de sosiale og kulturelle forhold et viktig tema i arbeidsgruppen, og derfor et anliggende for videre utvikling av campus Vestfold. En vesentlig forklaring på manglende «liv mellom husan» er nok at campus Vestfold tradisjonelt rekrutterer ca 2/3 av studentene fra Vestfold. Det betyr at en stor andel studenter bor hjemme eller i hjembyen sin i hele studietiden, der de allerede har sine etablerte sosiale nettverk og kultur- og aktivitetstilbud. Hovedinntrykk er at de fleste lokale studentene reiser raskest mulig hjem etter dagens formelle studieøkter. Dette er kanskje den vesentligste forklaringen på begrenset campusaktivitet, sosialt liv og studentmiljøutvikling, og dermed en særlig viktig utfordring for å utvikle en levende og bærekraftig fremtidig campusutvikling, og et ønsket 7-11-studentperspektiv. Til sammenligning kan kanskje studentaktivitetsporteføljen ved en av våre nye samarbeidsinstitusjoner i Asia, Nanyang Technological University i Singapore, gi oss noen tanker og visjoner om hva som skal til. Porteføljen av aktivitetstilbud for studenter på campus 11
12 utgjør totalt 78 ulike studentaktiviteter. På nettstedet fremgår det tydelig at dette er en vesentlig side ved den totale profileringen, og fermed rekrutteringen til dette studiestedet. Det gir et bredt grunnlag for et sosialt og inkluderende kulturelt studentliv, utover det som fremkommer naturlig gjennom den faglige aktiviteten: Academic activities (10), Arts & Cultural activities (14), Religious activities (8) og Special Interest activities (46). På aktivitetsområdet special interest finner vi alt fra skøyteklubb, mensaklubb, rideklubb, investeringsklubb(!) og vinklubber. Studentvelferd Studentvelferdstilbudene er også viktige attraksjonselementer utover de faglige aktivitetene ved studiestedene. Behovet for studentinnkvartering ved CV begrenses naturlig som følge av den store andel «kortreiste» studenter, i tillegg til at langveisfarende studenter har preferanser på å bo urbant under studiene (fortrinnsvis i Tønsberg). I 2014 er det 250 boliger i regi av Studentsamskipnaden (SIV) på campus Vestfold. Men ut fra samlet studentmasse i dag utgjør dette fortsatt bare tilbud til ca. 6-7 % av totalt antall heltidstudenter. SIV oppgir at de totalt sett disponerer studentboliger til ca.10 % av HiVe-studentene. Dette indikerer likevel en positiv utvikling mot en mer stasjonær kjerne av 7-11-studenter som etter hvert kan danne grunnlag for større sosial og kulturell aktivitet og bærekraftig «liv i husan» på campus. En viktig vurdering for videre campusutvikling er derfor om studentboliger i SIV-regi fortsatt bør konsentreres mer på campusområdet (campuslandsby), eller om boligtilbudene heller bør lokaliseres og konsentreres i Tønsberg og Horten. I hvilken grad er dette koordinert med mer langsiktige helhetsperspektiver for campus Vestfold? Studentenes preferanser her kan og bør uansett kartlegges nærmere gjennom spørreundersøkelser blant studenter og fremtidige studiesøkende, men bygging av enda flere studentboliger på campus gir udiskutabelt potensial for større aktivitet på campusområdet og dermed sosial og -kulturell vekst. Et veivalg. Boliger på campus er ikke garanti for å utvikle studentkultur, men et vesentlig bidrag, blant flere. Blant aktivitets- og velferdsfasilitetene som refereres som særlig positivt er de gode idrettsmulighetene både inne og ute på campus Vestfold. Topp moderne lokaler og gratis parkering for studenter er også et fortinn som trekkes frem fra studentrepresentanter. Bakkenteigensalen er basis kulturhus for Hortensamfunnet (og som regionalt kulturhus), men bruken er i følge arbeidsgruppa lite koblet til høgskolens og studentenes sosiale- og kulturelle aktivitet i dag. Dette er et potensial som kan og bør utvikles videre. 12
13 Faglig profil og aktivitet If we teach today`s students as we taught yesterday`s, we rob them of tomorrow. Det gamle utsagnet fra John Dewey ( ) er minst like gyldig dag. En videre utvikling og fysisk utforming av morgendagens campus må både ta utgangspunkt i dagens konkrete og strategiske planer, men må ha dristighet og entreprenørskap i sin prolongering av utviklingstrekk når det gjelder differensiering av læringsformer. Institusjonene kombinerer i stadig større grad forskning, utdanning og innovasjon. Det har konsekvenser for utformingen og for grad av sambruksløsninger av lokaler og utstyr. Vi tenker nok fortsatt veldig tradisjonelt at heltidsstudenter på campus er den universelle sannhet når det gjelder studieformer, og at nye arealbehov alltid er proporsjonale med økning i antall studenter. Men dette aktivitetsbildet kan endre seg mye innenfor et 20-årsperspektiv. Kanskje kombinasjoner av studier og jobb blir den mest dominerende studieformen innen 2030? Vi ser allerede konturer av at større andeler av profesjonsstudiene pågår ute i profesjon. I flere profesjonsutdanninger vil det også sannsynligvis bli utviklet egne profesjonsrom og læringsverksteder på campus. Også kalt simulatortrening, etter modell fra maritim-, ingeniørog sykepleierutdanninger. Hensikt, eks. i lærerprofesjonen, er den samme, å simulere og øve grunnleggende didaktiske ferdigheter i fag/profesjon før studenter går ut i praksissituasjoner. Hva innebærer i så fall en slik dreining av bruk av behov for arealer og utstyr fremover, og for tilrettelegging av alternative og fleksible læringsmiljø for morgendagens studenter? Og hvordan beregnes arealbehov i forhold til antall studenter da? Viktige stikkord for å forberede den fremtidige studieporteføljen ved campus Vestfold er derfor fleksible lokaler, utstyr og teknologi. Med andre ord løsninger som gir rom for nye endringer. Høgskolen i Vestfold har i dag følgende faglig-strategisk hovedprofil, og fundament for fusjon for og campusutvikling. - profesjons- og arbeidslivsorienterte utdanninger - praksisnær og profesjonsrettet forskning - University of Applied Sciences Campus Vestfold har i dag en relativt bred studieportefølje. På den måten er den klassisk og standardisert i sammenligning med mange andre mellomstore høgskoler i Norge. Med dagens sterke konkurranse om få studiesøkende er jo dette et dilemma, og studenter har stor frihet på valg av studiested. Da er kanskje ikke campus Vestfold alltid førstevalget. Men samtidig er dette en styrke, siden statistikk og fremtidsprognoser sier at enkelte store profesjons- og fagutdanninger vil ha særlig stor etterspørsel i nær og langsiktig fremtid, eksempelvis til yrker som ingeniører, lærere og sykepleiere. Men det unike har flere innganger og fasetter. En av disse kan blant annet være profilering på kvalitet gjennom spesialiserte studieprogrammer og tilpassede undervisningsrom (profesjonsrom, simulatorer) som andre studiesteder ikke har. På noen fag- og profesjonsområder skal også nye campus Vestfold være særlig forskningsaktive 13
14 og helt unike nasjonalt (ekspertise). Her må rekrutteringsambisjonene være større enn det regionale opptaksfeltet. I følge gjeldende Strategiplan skal HiVe: profilere utdanningsporteføljen gjennom faglige satsninger styrke forsknings- og utviklingsarbeidet styrke samhandlingen med private og offentlige aktører Strategiplanen inneholder 10 strategiske utviklingsprosesser som allerede er startet gjennom ulike tiltaksporteføljer: Campus Bakkenteigen (nå Campus Vestfold), faglig organisering, administrativ organisering, intern samhandling, ekstern samhandling, utdanningstilbudene, FoU-virksomheten, universitetsvisjonen, Oslofjordalliansen, fusjon. I sammenheng med Campus Vestfold og argumenter overfor er det særlig viktig å nevne innsatsområdet Høy kvalitet på studiene, for bedre gjennomføring og økt læringsutbytte. Det innebærer en avgrenset og spisset utdanningsportefølje gjennom å identifisere studietilbud der vi har de beste forutsetninger for å bli ledende nasjonalt. Det innebærer samtidig å identifisere tilbud som bør avvikles og hvilke som bør videreutvikles. Utdanningspyramiden (dagens campus/utviklingsprofil) gjengis slik som modell: PhD Master Bachelor Høgskolen skal utvikle en utdanningspyramide med solide, praksisorienterte og forskningsbasert grunnutdanninger/ba-program og master- og doktorgrads-programmer med brede innganger og utganger. Målet er robuste, bærekraftige og konkurransedyktige utdanninger med lang holdbarhetsdato som er attraktive for studenter og for arbeidsliv. I følge utdanningspyramiden skal høgskolen utvikle og videreutvikle studietilbud/moduler på tvers av etablert organisasjonsstruktur. Universitetsvisjonen legger visse føringer for utvikling av utdanningsprogrammene, høgskolens kompetanseprofil og utviklingen av det enkelte fagmiljø. Innen 2015 skal minst 50 % av de ansatte i et fagmiljø som står bak et utdanningstilbud/fag som inngår i høgskolens programportefølje, ha førstestillingskompetanse, minst halvparten professor nivå. Dette er første milepæl på vei mot robuste fagmiljøer som er aktive i internasjonale forskningsnettverk av høy kvalitet. Fagmiljøenes aktivitet skal omfatte undervisning/veiledning og forskning/faglig/kunstnerisk utviklingsarbeid, men tyngdepunktet kan variere. Alle fagmiljø 14
15 skal levere undervisning til studieprogrammene (studiepoeng) og være forskningsaktive (bidragsprosjekter, oppdragsprosjekter, publiseringspoeng). Campus Vestfold er, til tross for sine 4500 studenter på et konsentrert område, likevel så oversiktlig at relasjoner mellom lærer og student gjennomgående oppleves som nære og positive, i følge nyere evalueringer. Det gjennomgående omdømmet til faglig aktivitet på campus Vestfold er preget av dyktige og engasjerte lærere som gir god oppfølging (studieveiledning/undervisning) av studentene både som grupper og individuelt, selv om nyere studentundersøkelser også avdekkes utfordringer fremover når det gjelder kvalitet på samarbeid og kommunikasjon mellom studenter og fagpersonale og på en annen side - koordinering mellom de faglige ansatte rundt studenten. Tilsvarende gjelder kommunikasjon mellom student og studieadministrasjon. Økt attraksjonskraft overfor studenter og lærekrefter skapes først og fremst gjennom den gode kombinasjonen av gode opplæringstilbud- og - gode støttesystemer overfor studentene på campus. Etter- og videreutdanning/ekstern virksomhet Høgskolen driver en utstrakt virksomhet innen etter og videreutdanning. Denne virksomheten kan i hovedsak deles inn i tre kategorier; Oppdragsstudier, der vi skreddersyr studietilbud til oppdragsgivere ut fra ønsker og behov og hvor oppdragsgiveren har en gruppe potensielle studenter de ønsker skal gjennomføre studiet. Samarbeidsstudier der høgskolen utarbeider studietilbud sammen men en samarbeidspartner, og hvor samarbeidspartneren i store grad er ansvarlig for tilfang av studenter og praktisk gjennomføring. Åpne studier der høgskolen definerer studietilbudet og tilbyr dette åpent til kandidater mot egenbetaling. I de fleste tilfeller er det knyttet studiepoeng til disse utdanningene, men innenfor oppdragsstudier kan det også forekomme etterutdanning uten studiepoeng. I tillegg til disse tre kategoriene eksternfinansiert virksomhet har campus Vestfold en stor portefølje av kurs og konferanser lokale, regionale, nasjonale og internasjonale. Årlig er det ca 1400 «eksternt finansierte» studenter som avlegger eksamen og får studiepoeng. Antallet som deltar på etterutdanning, kurs eller konferanser finnes det dessverre ikke tall og statistikk på. Vi antar at halvparten av disse studentene er på campus jevnlig i løpet av studietiden, mens den andre halvparten deltar i desentraliserte studier i sin hjemkommune eller på studiesteder som våre samarbeidspartnere har etablert i utlandet. Etter- og videreutdanning dreier seg i de fleste tilfeller om samlingsbasert undervisning. For studenter som er på høgskolen sjelden er det viktig med god informasjon i form av infotavler og informasjonsdisker hvor de kan henvende seg. De har også behov for noe mer oppfølging, spesielt administrativt i forhold til Fronter, studentbevis, IT-hjelp osv. da de tilbringer lite tid på campus. I de tilfeller hvor undervisningen gjennomføres på ettermiddag, kveld eller helg er det derfor viktig at det kan tilrettelegges tilbud om administrativ hjelp, gjerne i tillegg til åpen kafè og bokhandel i aktuelle tidsrom/perioder. 15
16 Flere og flere i sektoren tar i bruk ulike verktøy og metoder og tilrettelegger for fleksibel læring hvor studentene i større grad kan velge når, hvor og på hvilken måte de skal tilegne seg læring. Dette kan f.eks. være på elæring (nettbasert undervisning, videooverførte forelesninger, veiledning via skype o.s.v,). HiVe har i en viss grad tatt disse mulighetene i bruk, Det er fortsatt et stort potensiale her. Dersom slike muligheter kan tilbys, vil mulighetene for å rekruttere flere studenter fra et større geografisk område være til stede. Det er derfor viktig å ha tekniske fasiliteter for filming og overføring av forelesninger. I forbindelse med utdanningsprogrammer hvor studentene skal være på campus over flere dager og har lengre reisevei, vil det kunne være behov for ytterligere fasiliteter som overnatting og serveringsteder. Større etterspørsel, spesielt etter masterutdanninger som er organisert på denne måten, er aktuelt selv i nær fremtid. I forbindelse med kurs og konferanser er det også fysiske behov. I dag har Horten og nærområdet rundt campus begrenset tilbud og kapasitet. Morgendagens campus Vestfold HiVe som aktør i et høgere utdanningslandskap i rask endring Høgere utdanning står allerede ved et stort veiskille. En tydelig trend i Norden, Europa og verden for øvrig er at det blir flere universiteter. Høgskolene i Norge danner på frivillig basis større enheter med tyngre faglighet (SAK-orientering). Endelige mål for de fleste er å oppnå universitetsstatus. Samtidig studerer stadig flere på høgere nivå i land som Norge (higher education as mass education). Institusjonene kombinerer som tidligere nevnt i større grad forskning, utdanning og innovasjon. Utvikling av robuste og profilerte fagmiljø skjer som regel som følge av kompetanseheving, spesialisering og faglige strategiske allianser. Flere fagmiljø samarbeider, både nasjonalt (SAK) og internasjonalt. Vi går fra «limited institutional degree of freedom and large individual degree of freedom to Increased institutional degree of freedom and limited individual degree of freedom (P. Aasen/Changes in the Social Contract). Livslang læring og et aldrende samfunn er også et av de store mantra i debatten rundt kunnskapssamfunnet som Norge tufter sin nære framtid på, sammen med viktige påminnelser om at raske endringer er den mest stabile faktor. Til tross for kriser og økende ledighet i Europa, er det er generelt mangel på profesjonell og spesialisert arbeidskraft: Det er økende global konkurranse, men i hvilke bransjer og på hvilke fagområder kan og bør campus Vestfold bidra? 16
17 Arbeidsgruppas oppgave har vært å lese dagens campus Vestfold inn i en prolongert utvikling, med noen utvalgte scenarier inn i et 20-årsperspektiv. I følge rektor Petter Aasen kan vi anta at fremtidens institusjonskart i Norge kanskje består av 11 store institusjoner (universiteter, hver med flere campus), til erstatning for dagens 23 høgskoler og 6 vitenskapelige høyskoler. De globale trekk og trender i sektoren for øvrig er også kontekstuelle rammebetingelser som et fremtidig campus Vestfold må forholde seg til, på lik linje med de mer nære og regionale forhold, utviklingstrekk og endringer av rammebetingelser. Hvilke endringer av styrkeforhold gir dette mellom institusjonene som med dagens tøffe finansieringssystem må gjøre seg attraktive blant studiesøkende generelt og særlig, i konkurransen om de beste studentene? Tverrpolitiske visjoner og mål er at Norge skal bli en ledende kunnskapsnasjon. For å virkeliggjøre målbildet har høgere utdanning en helt sentral rolle. Det innebærer institusjoner med forskning og utdanning på internasjonalt nivå. Det innebærer samfunnsengasjerte institusjoner, men samtidig samfunnskritiske. Det krever diversitet og mangfold, men med kvalitet i alle ledd som felles nevner. Institusjonene må drive samfunnsrelevant innovasjon og vise skaperkraft. Det norske utdanningssystem skal være tilgjengelig for alle. Grunnleggende verdier som integrering og inkludering skal overskygge sorteringsparadigmet. Derfor skal høgere utdanning fortsatt være et offentlig ansvar (Petter Aasen på oppstartsamlingen). Hvilken betydning har samfunnsmandatet for den videre utvikling av den faglige aktiviteten og studentkulturen ved campus Vestfold? Hvordan tilrettelegge best mulig for et så bredt spekter av hensikter? Høyere utdanning er samtidig under sterkt press både innenfra og utenfra. Mange små UHinstitusjoner er sårbare, med fragmenterte fagmiljø og negative rekrutteringsspiraler. Samtidig pågår det en utvikling globalt med nye og grensesprengende studieformer som en må forholde seg til og matche. Det er også stadig økende fokus på fremtidens kunnskapsbaserte (og grønne) næringsliv. Utvikling mot et kunnskapsbasert velferdssamfunn krever at fremtidens utdanninger i større grad svarer på samfunnets løpende kompetansebehov. Høgere utdanning og kompetanse er helt avgjørende i denne sammenheng. Samtidig skal nasjonal og internasjonale posisjon styrkes gjennom institusjonelt forpliktende samarbeid. For å møte slike krav må også institusjonell og faglig ledelse bevege seg fra koordinering av individualister - til institusjonell, faglig ledelse. Ledelse og organisasjon har ikke nødvendigvis arealmessige konsekvenser, men i forhold til campus Vestfold handler det om fysisk plassering av ledelse for optimale rammebetingelser for å fremme nærhet til fagmiljøene og deltakende ledelsesformer som praksiser. NOU 2008:3(2008) (Stjernøutvalget) oppsummerte det slik :.. den nåværende strukturen utfordres gjennom skjerpet internasjonal konkurranse, høyere kompetansekrav, universitetskappløp mellom små institusjoner, demografiske endringer og et finansieringssystem som ikke oppmuntrer til samarbeid. Det er behov for strukturelle endringer i form av større, mer robuste institusjoner som opererer innenfor nasjonale prioriterer og incentiver som legger til rette for og oppmuntrer til samarbeid, arbeidsdeling og profilering med hensyn til kompetanseutvikling, forskning, utdanning og samfunnsmandatet Gjennom samlokalisering og fusjonsprosesser de senere årene har HiVe svart på vesentlige deler av denne samfunnsbestillingen. Fra og med 1. januar 2014 blir HiVe fusjonert med HiBu 17
18 til HiBV. Det vil åpne rom for å nå nye mål og etablering av andre utfordrende områder i samfunnets endeløse forventninger og bestillinger til UH-sektoren. Dette er en utfordrende rammebetingelse, men samtidig et utviklingspotensial for nye campus Vestfold. Samtidig skal campus Vestfold fortsatt både være en tydelig og betydelig utdannings-, forsknings- og regional utviklingsaktør i den nye felles institusjonen. Fusjonen skal styrke campus Vestfold og Vestfoldsamfunnet, ikke det motsatte. Regionalt samarbeid et gjensidig avhengighetsforhold Vi har som tidligere nevnt valgt å tolke navneendringen fra campus Bakkenteigen til campus Vestfold som mer enn et fiffig navnebytte. Vi har tatt høyde for ambisjoner om å utvikle enda sterkere regionalt medeierskap til campus Vestfold i den fusjonerte høgskolen. Et vitalisert regionalt utdannings- og forskningsmiljø i forbindelse med fusjonen, med relasjoner og likeverdige samarbeidsprofiler med alle kommuner/ bedrifter/byer i Vestfold, der vi er faglige relevante og kompetente. Det betyr kanskje behov for alternative tilnærminger, der en i større grad skiller bevisst mellom den mer tekniske vertskommunerollen (som ofte handler om plan- og areal ) og vertskommuneroller som mer handler om kunnskapsbedriften og de mer faglige og regionale spørsmål, der alle kommuner i Vestfold bør være likeverdige som vertskommuner for campus Vestfold spesielt, og den nye institusjonen generelt. Hvordan styrke og sikre samarbeid, faglige synergier og praksiser frem mot 2030? Hvilke utfordringer har campusanlegget rent fysisk i denne sammenheng? Sluttrapporten KS Storbyforskning (Oslo, Bergen, Trondheim, Tromsø, Stavanger, Kristiansand - Econ-rapport nr. R ), konkluderer: «Det handler i særlig grad om hvordan storbyene og kunnskapsinstitusjonene klarer å utnytte den forskningsbaserte kompetansen med sikte på en generell kunnskapsutvikling i befolkningen og nye kunnskapsintensive bedrifter. Det å være en aktiv vertsby innebærer også at byene har grunnlag for å være en god samfunnsutvikler.».. Og videre: «Skal potensialet som ligger i samspillet mellom vertsbyene og kunnskapsinstitusjonene utløses, forutsetter dette trolig en tydeligere anerkjennelse av betydningen av dette innenfor både kommunal og regionalsekstoren og kunnskapssektoren». Selv om denne rapporten handler om storbyer som vertsbyer, så er dette relevant for campus Vestfold og «Vestfoldbyen» som vertskap. Når det gjelder bredere forankring i Vestfold som helhet (alle kommuner, mange bedrifter, organisasjoner) har campus Vestfold kanskje særlig store utfordringer. En illustrasjon på at dette er pågående lokale debatter om jernbanetrase. Slike spørsmål som dette er selvsagt skjebnesvangre for en kunnskapsbedrift som en høgskole, og spørsmål i denne kategorien burde involvere og angå alle kommuner i et fylke. 18
Føringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09
Føringer i fusjonsplattformen Møte i gruppe for faglig organisering 18.09 Høy kvalitet Våre studenter skal oppleve undervisning, læring og læringsmiljø med høy kvalitet og høye kvalitetskrav. Utdanningene
DetaljerStrategi 2024 Leverer kunnskap som løser samfunnets utfordringer
Strategi 2024 Leverer kunnskap som løser samfunnets utfordringer Ny viten ny praksis Visjon og slagord Visjon Leverer kunnskap som løser samfunnets utfordringer Slagord Ny viten ny praksis Våre verdier
DetaljerAvdeling for helse- og sosialfag. Strategisk plan
Avdeling for helse- og sosialfag Strategisk plan 2013-2016 Vedtatt i avdelingsstyret 16.01.2013 INNHOLD Innledning... 3 Høgskolen i Østfolds verdigrunnlag... 3 Studiested Fredrikstads visjon... 3 1 Utdanning...
Detaljer1. Visjon Verdier Formål og profil Dimensjon 1 - Kunnskap om og for velferdssamfunnet... 6
Strategi 2024 Høringsutkast Høringsfrist: 7. april 2017 kl 12.00 En del innspill er innarbeidet i teksten. Noen generelle kommentarer/merknader til foreliggende versjon: IT/digitalisering som mål eller
DetaljerHøgskolen i Sørøst-Norge. Forskning og faglig utviklingsarbeid
Høgskolen i Sørøst-Norge Forskning og faglig utviklingsarbeid 2017-2021 A B Strategi for forskning og faglig utviklingsarbeid ved HSN Høgskolens ambisjon om å bidra til forskningsbasert arbeidslivsog samfunnsutvikling
DetaljerStrategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis
Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant
DetaljerSterkere sammen. Strategi for
Sterkere sammen Strategi for 2018 2020 1. januar 2017 fusjonerte Høgskolen i Hedmark og Høgskolen i Lillehammer til Høgskolen i Innlandet (HINN). Sammen blir vi sterkere. Vår første felles strategi (2018
DetaljerHøgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no
Høgskolen i Lillehammer Strategisk plan 0-05 hil.no Strategisk plan for høgskolen i lillehammer 0-05 De fire sektormålene er fastsatt av Kunnskapsdepartementet (KD). Virksomhetsmålene er basert på vedtak
DetaljerFakultet for kunstfag
Fakultet for kunstfag 2015-2019 Fakultetets overordnede visjon Visjon og profil Fakultet for kunstfag skal levere betydelige bidrag til utviklingen av kunstfagene innen undervisning, forskning og kunstnerisk
DetaljerHøgskolen i Sørøst-Norge. Samfunnsforankring
Høgskolen i Sørøst-Norge Samfunnsforankring 2017-2021 A Ringerike Rauland Notodden Kongsberg Drammen Bø Vestfold Porsgrunn B HSN strategi for regional forankring Den norske regjeringens ambisjon om at
DetaljerVisjon. Regionalt forankret og internasjonalt konkurransedyktig
Strategi 2017-2021 Visjon Regionalt forankret og internasjonalt konkurransedyktig HSN er et internasjonalt orientert, regionalt forankret og entreprenørielt universitet. Universitetet har høy internasjonal
DetaljerPolitisk prinsipprogram for SP HiOA
Politisk prinsipprogram for SP HiOA 1. Fag og kvalitet 1.1 Samarbeid, arbeidsdeling og faglig konsentrasjon a) HiOA skal ha robuste fagmiljøer. b) HiOA skal samarbeide med andre institusjoner som tilbyr
DetaljerSTRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12
STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 HiHs rolle Høgskolen i Harstad skal være en lokal og regional vekstkraft. Høgskolen i Harstad skal, med forankring i nasjonal og
DetaljerU-vett Universitetets videre- og etterutdanning. Sammendrag av strategi- og handlingsplan for perioden
U-vett Universitetets videre- og etterutdanning Sammendrag av strategi- og handlingsplan for perioden 2008 2010 Utfordringene og fremtidige handlingsvalg De mest sentrale utfordringene for U-vett er -
DetaljerStrategi Visjonen: Samskaping av kunnskap. Strategien og samfunnsoppdraget. Læring og utdanning for framtiden.
Strategi 2016-2020 Vedtatt av styret for UiA, 20. juni 2016 Visjonen: Samskaping av kunnskap Strategien og samfunnsoppdraget Læring og utdanning for framtiden UiA skal styrke koblingen mellom utdanning,
DetaljerS a k s p r o t o k o l l
S a k s p r o t o k o l l F o r s l a g t i l n y s t u d i e s t e d s s t r u k t u r v e d N o r d u n i v e r s i t e t - h ø r i n g s u t t a l e l s e Arkivsak-dok. 201872330 Saksbehandler Roar
DetaljerNTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet
NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet Vedtatt av rektor 20.12.2016 1 Innhold NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet... 3 Visjon... 3 3 hovedmål... 3 Hovedmål 1 NTNU skal bidra til samfunnsutvikling,
DetaljerKunnskap for en bedre verden 1
Kunnskap for en bedre verden 1 Noen sentrale spørsmål fra regjeringen: Bør institusjoner med få søkere og lave studenttall legge ned tilbud som er dekket av andre i regionen? Hvor og hvordan finner og
Detaljer2/6/2019 Tittel på foredraget 1
2/6/2019 Tittel på foredraget 1 Vår visjon: Regionalt forankret og internasjonalt konkurransedyktig Tett på 700 000 innbyggere 18.000 1.500 65 36 8 8 Fagområder Folkemusikk og tradisjonskunst Helse og
DetaljerHøring av NOU 2014:5 MOOC til Norge - Nye digitale læringsformer i høyere utdanning
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Ledelsesstab Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. 0032 OSLO Vår ref. 14/03543-4 Deres ref. 14/3274 1 Dato 03.10.2014 Høring av NOU 2014:5 MOOC til Norge
DetaljerPolitisk prinsipprogram for SP HiOA
Politisk prinsipprogram for SP HiOA 1. Fag og kvalitet 1.1 Samarbeid, arbeidsdeling og faglig konsentrasjon a) HiOA skal ha robuste fagmiljøer. b) HiOA skal samarbeide med andre institusjoner som tilbyr
DetaljerARBEIDET MED MULIG FUSJON HIL OG HH
ARBEIDET MED MULIG FUSJON HIL OG HH DIREKTØRMØTET I BODØ, 19. MAI 2016 VED PÅL E DIETRICHS, DIREKTØR VED HØGSKOLEN I HEDMARK VISJONENE TIL DE TO HØGSKOLENE HiL Høgskolen i Lillehammer - læring og opplevelser
DetaljerRealfag og teknologi mot 2030 (Diskusjonsdokument)
Realfag og teknologi mot 2030 (Diskusjonsdokument) Dette er et diskusjonsdokument utarbeidet i forbindelse med oppstarten av arbeidet med utvikling av ny strategi for Det matematisk-naturvitenskapelige
DetaljerFoto: Thnkstock. Foto: Elin Iversen. NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet Vedtatt Foto: Maxime Landrot/NTNU
Foto: Elin Iversen Foto: Thnkstock NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet Vedtatt 20.12.2016 Foto: Maxime Landrot/NTNU Innhold Forord av Prorektor for nyskaping Toril A. Nagelhus Hernes 4 NTNUs
DetaljerSTRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015. Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen
STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015 Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen Verdier: Menneskeverd Likeverd Medvirkning Virksomhetsidé drive forskningsbasert
DetaljerKunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning.
STRATEGIPLAN 2012 2016 er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. Strategiplan 1 I 2016 er kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning, utdanning og formidling
DetaljerForskningsstrategi
Forskningsstrategi 2018 2025 Innledning Forsknings- og utviklingsarbeidet (FoU) ved Norges musikkhøgskole (NMH) dekker et bredt spekter av aktiviteter, blant annet vitenskapelig forskning, kunstnerisk
DetaljerStrategi og eksempler ved UiO
Kobling mellom forskning og høyere utdanning i internasjonaliseringsarbeidet Strategi og eksempler ved UiO Bjørn Haugstad, Forskningsdirektør UiO skal styrke sin internasjonale posisjon som et ledende
DetaljerHandlingsplan for utdanning 2012 2014
Handlingsplan for utdanning 2012 2014 UHRs utdanningsutvalg I tråd med UHRs vedtekter ønsker Utdanningsutvalget å: bidra til å utvikle og fremme høyere utdanning fremme koordinering og arbeidsdeling skape
DetaljerStrategi 2024 Høringsutkast
Strategi 2024 Høringsutkast Høringsfrist: 7. april 2017 kl 12.00 1. Visjon... 3 2. Verdier... 4 3. Formål og profil... 5 4. Dimensjon 1 - Kunnskap om og for velferdssamfunnet... 6 5. Dimensjon 2 - Tverrfaglig
DetaljerStrategisk plan 2014-2017
Strategisk plan 2014-2017 Visjon Høgskolen i Nesna skal være attraktiv, dynamisk og relevant for regionen. Virksomhetsidé Høgskolen i Nesna er en selvstendig høgskole som, alene og i samarbeid med andre
DetaljerUiBs rolle og regionale betydning sett i lys av UH-nett Vest
UiBs rolle og regionale betydning sett i lys av UH-nett Vest Rektor Sigmund Grønmo Regional næringsutvikling korleis gjer vi det i Hordaland i 2008 Bergen 27. mars 2008 Universitets- og høgskolenettet
DetaljerStrategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010
Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010 Bakgrunn Idrettsaktiviteter har et stort omfang i det norske samfunnet og spiller en viktig rolle i mange menneskers liv. Så å si alle barn og unge
DetaljerArbeidsliv Bærekraft Entreprenørskap
Arbeidsliv Bærekraft Entreprenørskap Tenk framover KJÆRE LESER I 2016 bestemte vi oss for å arbeide aktivt og målrettet mot å bli Norges første private universitet, et arbeidslivsuniversitet. Vi har tatt
DetaljerToårig masterstudium i fysikk
Toårig masterstudium i fysikk Bruke dette skjemaet til å gi tilbakemelding på datagrunnlaget og annen relevant informasjon om studietilbudet. Fakultetene velger fritt hvilke vurderingskriterier de ønsker
DetaljerUiBs Etter- og videreutdanningstilbud skal ha bredde, oppfattes relevant og bidra til innovasjon
UiBs Etter- og videreutdanningstilbud skal ha bredde, oppfattes relevant og bidra til innovasjon UiB skal være en aktiv bidragsyter i det samfunnsoppdraget etter- og videreutdanning (EVU) representerer.
DetaljerProsjektet er skalerbart og vil kunne utvikles over tid med opp til 140 studieplasser i utdanningene avhengig av antall nye studier.
Prosjektbeskrivelse SAK (samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon) som verktøy til utvikling av veien til Norges fremste industrinære kunnskapstilbyder 1. Innledning Det er igangsatt mange initiativ med
Detaljer«Til barns beste» Strategisk plan. Dronning Mauds Minne Høgskole. for barnehagelærerutdanning DMMH
«Til barns beste» Strategisk plan Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning DMMH Foreliggende plan gjelder fram til 2025 Vedtatt i styremøte 2. mai 2012 Endret i styremøte 3. november 2014
DetaljerStrategisk plan
UiO:Kjemisk institutt Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Strategisk plan 2010-2016 Etter diskusjoner i styret og i strategisk ledergruppe, er det blitt bestemt at vi skal ha en kort overordnet
DetaljerUniversitets- og høgskolenettet på Vestlandet (UH-nett Vest)
Universitets- og høgskolenettet på Vestlandet (UH-nett Vest) Rektor Sigmund Grønmo UHRs representantskapsmøte Harstad 28. mai 2008 Universitets- og høgskolenettet på Vestlandet (UH-nett Vest) UH-nett Vest
DetaljerMulighetenes øyeblikk Jarle Aarbakke, Britt-Vigdis Ekeli, Curt Rice
Mulighetenes øyeblikk Jarle Aarbakke, Britt-Vigdis Ekeli, Curt Rice Tromsø får et nytt universitet i januar 2009 en institusjon som vokser frem gjennom fusjon av dagens universitet og høgskole. Dette danner
DetaljerHandlingsplan for studentrekruttering
Handlingsplan for studentrekruttering HANDLINGSPLAN 2018 2022 // Fakultet for kunst, musikk og design, UiB INNLEDNING Fakultet for kunst, musikk og design (KMD) er avhengig av et stort tilfang av søkere
Detaljer..viljen frigjør eller feller. Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen
..viljen frigjør eller feller Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen Utfordringsbildet Økt konkurranse og en insentivstruktur som stimulerer til opprettelse av stadig flere små tilbud/ emner Demografiske
DetaljerStrategisk plan 2011-2015
Strategisk plan 2011-2015 Strategisk Plan 2011-2015 Hvorfor NIH? Idrett og fysisk aktivitet har stort omfang i norsk samfunns- og kulturliv. Alle barn møter kroppsøvingsfaget i skolen. Tre av fire barn
DetaljerNOU 2008:3 Sett under ett Ny struktur i høyere utdanning
Til Kunnskapsdepartementet Pb 8119 Dep 0032 Oslo Høringsuttalelse til Stjernøutvalget: NOU 2008:3 Sett under ett Ny struktur i høyere utdanning Voksenopplæringsforbundet (VOFO) takker for muligheten til
DetaljerStrategisk plan 2010-2015
Strategisk plan 2010-2015 STRATEGISK PLAN 2010-2015 Vedtatt av Høgskolestyret 17.06.09 I Visjon Framtidsrettet profesjonsutdanning. II Virksomhetsidé gi forskningsbaserte fag- og profesjonsutdanninger
DetaljerInternasjonalisering. Prosjekt Læring i arbeidsliv og utdanning. Internasjonalt utvalg 19.06.12
Internasjonalisering Prosjekt Læring i arbeidsliv og utdanning Internasjonalt utvalg 19.06.12 Definisjon internasjonalisering En etablert definisjon for internasjonalisering i høyere utdanning: The process
DetaljerHvorfor bør Universitetet i Agder fusjonere med Høgskolen i Telemark?
Hvorfor bør Universitetet i Agder fusjonere med Høgskolen i Telemark? Innlegg på temamøte i Vest-Agder Høyre 28.04.2014 Torunn Lauvdal, rektor Universitetet i Agder Utgangspunktet: Hva slags universitet
DetaljerCAMPUSUTVIKLING - TRENDER HVA ER EN CAMPUSUTVIKLINGSPLAN?
CAMPUSUTVIKLING - TRENDER HVA ER EN CAMPUSUTVIKLINGSPLAN? STATSBYGGS SAMFUNNSOPPDRAG Statsbygg er: Norges største byggherre. Vi bygger bygg for det offentlige innen mange sektorer Eiendomsforvalter og
DetaljerHøgskolen i Sørøst-Norge. Strategi
Høgskolen i Sørøst-Norge Strategi 2017-2021 A Ringerike Rauland Notodden Kongsberg Drammen Bø Vestfold Porsgrunn Internasjonalt konkurransedyktig og tydelig til stede i regionen Høgskolen i Sørøst-Norge
DetaljerSøknad om finansiell støtte til universitetssatsingen i Telemark
Utkast pr. 4.6.2010 Porsgrunn kommune Pb. 128, 3901 Porsgrunn Søknad om finansiell støtte til universitetssatsingen i Telemark Det vises til omfattende dialog med Porsgrunn kommune i forbindelse med Høgskolen
DetaljerStrategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012-2016
Side 1 av 5 Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012- Innhold 1. Verdigrunnlag og visjon... 1 2. Formål... 1 3. Hovedmål for perioden... 2 4. Satsingsområder for perioden... 2 4.1 Utdanning...
DetaljerNorges miljø- og biovitenskapelige universitet. Strategi 2014 2018
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Strategi 2014 2018 Mulighetenes tid en ambisiøs strategi for NMBU Dette er en tid for store muligheter og store forventninger. Fusjonen og den forestående
Detaljer2. Fra samarbeid til samhandling med næringsliv
Prosjektbeskrivelse SAK (samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon) som verktøy til utvikling av veien til Norges fremste industrinære kunnskapstilbyder 1. Innledning Det er igangsatt mange initiativ med
DetaljerSide 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik
Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-
DetaljerNorges miljø- og biovitenskapelige universitet. Strategi
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Strategi 2014 2018 Mulighetenes tid en ambisiøs strategi for NMBU Dette er en tid for store muligheter og store forventninger. Fusjonen og den forestående
DetaljerVisjon kommentarer til utkastet og/eller evt. forslag til alternativ formulering
Høringssvar fra Fellesadministrasjonen: 06.04.16 Visjon kommentarer til utkastet og/eller evt. forslag til alternativ formulering Et ungt og innovativt universitet med et regionalt og globalt engasjement.
DetaljerHolbergs gate 1 / 0166 Oslo T: E: W: Høringsuttalelse Høring - Innspill til stortingsmelding om humaniora
Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring - Innspill til stortingsmelding om humaniora Dato: 20.05.2016 2016001177 Høringsuttalelse Innspill
DetaljerHaugesundkonferansen 2013 Hva skjer i norsk maritim utdanning? Petter Aasen
Haugesundkonferansen 2013 Hva skjer i norsk maritim utdanning? Petter Aasen Fylkesmannen i Oslo og Akershus 23.11.2012 Hva skjer i norsk maritim utdanning? Det er få som velger maritim utdannings og karrierevei.
DetaljerUTKAST STRATEGI NMBU
UTKAST 14.08.2012 STRATEGI NMBU 2014 2020 1 Kunnskap for livet Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, NMBU, har valgt visjonen «Kunnskap for livet». Visjonen speiler universitetets overordnede
DetaljerTett samhandling med praksisfeltene skal bringe ny viten og ny praksis inn i en verden med nye utfordringer!
Høgskolen i Oslo og Akershus er unik i nasjonal sammenheng gjennom bredden i profesjonsutdanningene som tilbys, nærheten til praksisfeltene og mulighetene som gis til fordypning på både master- og ph.d
DetaljerTett samhandling med praksisfeltene skal bringe ny viten og ny praksis inn i en verden med nye utfordringer!
Høgskolen i Oslo og Akershus er unik i nasjonal sammenheng gjennom bredden i profesjonsutdanningene som tilbys, nærheten til praksisfeltene, og mulighetene som gis til fordypning på både master og ph.d
DetaljerStrategi for Norsk senter for menneskerettigheter (SMR)
VERSJON (til styreseminaret): 19. MAI 2014 Universitetet i Oslo, Det juridiske fakultet Strategi for Norsk senter for menneskerettigheter (SMR) 2015-2018 Offentlig versjon Innledning Norsk senter for menneskerettigheter
DetaljerStrategi Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultet for landskap og samfunn
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultet for landskap og samfunn Strategi 2019 2023 Foto: Tove Rømo Grande, Håkon Sparre, Gisle Bjørneby og Lillian Andersen Strategi 2019 2023 Fakultet for
DetaljerMål- og strategiplan. Mål- og strategiplan for Vea Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører
Mål- og strategiplan Mål- og strategiplan 2014-2017 Innhold Forord... 3 Strategisk retning 2014-2017... 4 Mål og fokusområder... 5 Hovedmål 1: Gi fagskoleutdanning med god kvalitet... 5 Hovedmål 2 Øke
DetaljerVåre kommentarer følger de 4 punktene som vi er bedt om kommentarer til.
Fra: Fakultet for samfunnsvitenskap Til: Styringsgruppen for strategiplan UiA Dato: 08.06.2016 Sak nr.: Arkiv nr.: 16/00274 Kopi til: HØRINGSNOTAT Strategi for UiA 2016-2020 Fakultetsstyret ved fakultet
DetaljerPolitikk for utvikling og kvalitet i studieporteføljen
1 Politikk for utvikling og kvalitet i studieporteføljen 1. Formål Politikk for utvikling og kvalitet i studieporteføljen skal bidra til å sikre høy kvalitet i studietilbudene og i studieporteføljen som
DetaljerNye NTNU Norges største universitet - veien dit og mulighetene fremover
Nye NTNU Norges største universitet - veien dit og mulighetene fremover Professor Are Strandlie, HiG Medlem i HiG-styret siden 2007 Teknologi- og Polymerdagene 23/09/2015 HiG 3500 studenter Foto: Espen
DetaljerStrategisk plan
Strategisk plan 2019-2022 Forord Høgskolen i Østfold legger med dette fram Strategisk plan for perioden 2019 2022. Planen formulerer høgskolens visjon, verdier, posisjonering og ambisjoner, og trekker
DetaljerStrategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015)
Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en selvstendig, anerkjent handelshøyskole med internasjonal
DetaljerNoen viktige utfordringer for Høgskolen i Telemark - sett fra rektors ståsted
Noen viktige utfordringer for Høgskolen i Telemark - sett fra rektors ståsted Kristian Bogen rektor Overordnede rammebetingelser: - En universitets- og høgskolesektor i stor omstilling - Samarbeidsprosjekt
DetaljerStrategisk plan UTKAST
Strategisk plan 15.11.2007 UTKAST Prosess 30. oktober styrebehandling. Styret ønsket en kort strategisk plan og en mer omfattende handlingsplan. November høring internt med behandling i avdelinger, administrasjonen
DetaljerNasjonalt råd for lærerutdanning HiT Notodden 12. februar 2015. Kristian Bogen Rektor
Nasjonalt råd for lærerutdanning HiT Notodden 12. februar 2015 Kristian Bogen Rektor En høgskole for Telemark (og resten av landet!) Rauland Høgskolen i Telemark sine studiesteder Notodden Porsgrunn o
DetaljerStrategi SAMVIT. Fakultet for samfunnsvitenskap 25. September 2014
Strategi SAMVIT Fakultet for samfunnsvitenskap 25. September 2014 US møte 25. september 2014 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 SAMVITs faglige profil utvikling forvaltning mennesker organis
DetaljerVERDIER Mot og Refleksjon Generøsitet og Ambisjon Lidenskap og Arbeidsdisiplin
Til styremøte, arbeidsdokument pr 14.06.2011 STRATEGISK PLAN 0. VERDIER Strategisk plan 2011-15 bygger på vår Kultur og merkeplattform som ble etablert høsten 2009. Vår virksomhetside og våre verdier er
DetaljerForskningsbasert utdanning og bacheloroppgaven Forskningsbasert utdanning i ingeniørutdanningen. Resultat fra NOKUT evalueringen.
Forskningsbasert utdanning og bacheloroppgaven Forskningsbasert utdanning i ingeniørutdanningen. Resultat fra NOKUT evalueringen. Mål for den nye ingeniørutdanningen i i Litt bakgrunn 1. januar 1977 overtok
DetaljerHøgskolen i Sørøst-Norge. Internasjonalisering
Høgskolen i Sørøst-Norge Internasjonalisering 2017-2021 A B lnternasjonaliseringsstrategi for HSN lnternasjonalisering skal være en integrert del av alle sider av virksomheten ved HSN. I et globalt perspektiv
DetaljerMerknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning
Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning Merknad til 1. Virkeområde og formål Bestemmelsens første ledd angir forskriftens virkeområde, som er alle universiteter og høyskoler som gir
DetaljerNærmere samarbeid eller fusjon mellom Høgskolen i Telemark og Universitetet i Agder? Politisk samordningsgruppe 5.2.2013
Nærmere samarbeid eller fusjon mellom Høgskolen i Telemark og Universitetet i Agder? Politisk samordningsgruppe 5.2.2013 Utviklingstrekk i universitets- og høgskolesektoren Sektor for høyere utdanning
DetaljerFremtidens teknologiutdanninger sett fra IVT-fakultetet ved NTNU
1 Fremtidens teknologiutdanninger sett fra IVT-fakultetet ved NTNU Møte NRT 7.juni 2012 Svein Remseth Fakultet for Ingeniørvitenskap og teknologi NTNU 2 Internasjonal evaluering av sivilingeniør-studiet
DetaljerBedre helse personen i sentrum. Better health personcentredness. Strategiplan for Fakultet for helsevitenskap mot 2020
Bedre helse personen i sentrum Better health personcentredness Strategiplan for Fakultet for helsevitenskap mot 2020 Vedtatt i fakultetsledermøte 11.september 2014. INNHOLD 1. Bakgrunn... 3 1.1 Om fakultetet...
DetaljerPolitisk dokument om struktur i høyere utdanning
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 Politisk dokument om struktur i høyere utdanning Høyere utdanning Det skal være høy kvalitet
DetaljerAgnete Vabø 03/11 2014
Agnete Vabø 03/11 2014 «Robuste fagmiljø». Hva sier forskningen? Går veien til økt kvalitet i forskning og høyere utdanning via færre og større institusjoner? Forskningspolitisk konferanse, Oslo 3 November
DetaljerUniversitetsbiblioteket i Bergens strategi
Universitetsbiblioteket i Bergens strategi 2016-2022 Innledning Universitetsbiblioteket i Bergen (UB) er et offentlig vitenskapelig bibliotek. UB er en del av det faglige og pedagogiske tilbudet ved Universitetet
DetaljerSAKSFREMLEGG. Formannskapet har derfor følgende merknader og presiseringer til foreslåtte strategi;
SAKSFREMLEGG Saksnr.: 14/697-2 Arkiv: A62 &13 Sakbeh.: Andreas Foss Westgaard Sakstittel: HØRING - UIT 2020 - NY STRATEGI FOR UIT NORGES ARKTISKE UNIVERSITET Planlagt behandling: Formannskapet Administrasjonens
DetaljerRektorkandidatene om UiOs nordområdesatsing
Rektorkandidatene om UiOs nordområdesatsing Nordområdeutvalgets leder, Erik Røsæg, stilte kandidatene følgende spørsmål: Jeg er glad for at vi nå har to rektorkandidater som begge har vist interesse for
DetaljerStrategisk plan Utkast versjon 1.2 til styreseminar
Strategisk plan 2019 2022 Utkast versjon 1.2 til styreseminar 26.04.18 Med samfunnet for fremtiden Internasjonalt engasjement Forskning for forandring og innovasjon Utdanning for kunnskap og utvikling
DetaljerSeminar for fakultetsstyret, fakultetsledelsen og instituttlederne. 5.desember 2018
Seminar for fakultetsstyret, fakultetsledelsen og instituttlederne 5.desember 2018 2 Langtidsplan 2019-2028 Humaniora og samfunnsvitenskap tydeligere inne i alle langsiktige prioriteringer Hum/sam også
DetaljerStrukturreformen i høyere utdanning. HiN Ts posisjon 2020. Steinar Nebb, rektor Høgskolen i Nord - Trøndelag
Strukturreformen i høyere utdanning. HiN Ts posisjon 2020 Steinar Nebb, rektor Høgskolen i Nord - Trøndelag Universitets - og høyskolesektoren i Norge 8 universiteter 8 vitenskapelige høgskoler 2 kunsthøgskoler
DetaljerOVERORDNET STRATEGI. Kunnskap framtid verdiskapning
OVERORDNET STRATEGI Kunnskap framtid verdiskapning Visjon Førstevalget for forskning og kunnskapsbasert næringsliv. Formål Kunnskapsbyen Lillestrøm (KL) skal være en pådriver og utvikler for bedring av
DetaljerNY MÅLSTRUKTUR FOR UMB
NOTAT 14.11.2012 PS/JOA NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB Innledning Kunnskapsdepartementet (KD) har utarbeidet ny målstruktur for UH institusjonene. Den nye målstrukturen er forenklet ved at KD fastsetter 4 sektormål
DetaljerStjernøutvalgets NoU. Stig A. Slørdahl 26. februar 2008
1 Stjernøutvalgets NoU Stig A. Slørdahl 26. februar 2008 2 Dagens situasjon 4 breddeuniversiteter 1 univ sprunget ut fra en vitenskapelig høgskole 2 univ sprunget ut fra høgskoler 5 vitenskapelige høgskoler
DetaljerSTRATEGISK PLAN 2015-
STRATEGISK PLAN 05- Strategiske forutsetninger og føringer LDHs verdigrunnlag er tuftet på LDHs pionérrolle og lange diakonale tradisjon LDHs visjon er å utdanne innovative og verdibevisste sykepleiere
DetaljerUNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN
UNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN STRATEGI 2016 2022 // UNIVERSITETET I BERGEN STRATEGI 2016 2022 UNIVERSITETSBIBLIOTEKET I BERGEN 3 INNLEDNING Universitetsbiblioteket i Bergen (UB) er et offentlig vitenskapelig
DetaljerØKONOMI OG ADMINISTRASJON REVISJON
Bachelor i ØKONOMI OG ADMINISTRASJON REVISJON www.hiof.no Høgskolen i Østfold HALDEN Bachelor i økonomi og administrasjon Et tradisjonelt treårig studium, anerkjent og velkjent Utdannelsen gir et utmerket
DetaljerForskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning
Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd. 1. Virkeområde
DetaljerStrategisk plan
Avdeling for ingeniørfag Strategisk plan 2013-2016 Vedtatt i avdelingsstyret 17.01.2013 INNHOLD Innledning...3 Høgskolen i Østfolds verdigrunnlag... 3 Studiested Fredrikstads visjon... 3 1 Utdanning...4
DetaljerUtfordringer for sektoren
Utfordringer for sektoren Noen viktige tema sett fra UHR Jan I. Haaland Styreleder UHR og rektor NHH Hovedtema UHRs strategi og rolle Noen viktige saksområder Statsbudsjett: Innspill og reaksjoner Studieplasser
DetaljerIntegrert lektorutdanning (ILU) Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) for allmennfag
Integrert lektorutdanning (ILU) Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) for allmennfag Hans-Kristian Hernes, leder Rammeplanutvalg I Oslo 14. februar 2012 Sentrale premisser for nye lærerutdanninger Skolenes
DetaljerUniversitets- og høgskolekommunen Trondheim
Strategi for forskning, utvikling og innovasjon, 30.07.14 Universitets- og høgskolekommunen Trondheim 2014-2018 Innledning I 2020 skal Trondheim kommune være en internasjonalt anerkjent teknologi- og kunnskapsby,
Detaljer