Saker til behandling. 15/13 13/ Interpellasjon til kommunestyremøte fra Geir Wehus (Ap)

Transkript

1 VENNESLA KOMMUNE MØTEINNKALLING Kommunestyret Dato: kl. 18:00 Sted: kommunestyresalen Arkivsak: 13/00046 Arkivkode: 033 Saker til behandling 15/13 13/ Interpellasjon til kommunestyremøte fra Geir Wehus (Ap) 17/13 13/ Søknad om offentlig tilskudd til etablering av nye plasser i Mariknotten barnehage 18/13 13/ Fritid med bistand i Vennesla kommune 21/13 12/ Vurdering av energi i forbindelse med ny svømmehall og mulig varmesentral 22/13 12/ Avfallsplan Statusrapportering til kommunene 23/13 13/ /13 13/ Avtale mellom "Agderkommunene" vedr. salg av aksjer i Agder Energi AS Kontrollrapport 2012 vedrørende skatteoppkreverfunksjonen for Vennesla kommune Referatsaker 3/13 13/ Protokoll fra eldrerådsmøte 27. januar /13 13/ Protokoll fra møtet i Rådet for funksjonshemmede 26. februar

2 Saker til behandling 15/13 Interpellasjon til kommunestyremøte fra Geir Wehus (Ap) Arkivsak dok. 13/ Arkivkode. 033 Saksbehandler Hilde Grundetjern Saksgang Møtedato Saknr 1 Kommunestyret /13 2

3 Interpellasjon til kommunestyremøte Dette gjelder den politiske håndtering av utbygging og prioritering i sentrum, Vennesla. 1. Dette gjelder den såkalte Sentrumstomta og resultatet som følge av salget. Samt de uheldige konsekvenser det har hatt for Heiseldal og brukere av Husmorhuset. Dette har vært en politisk brannfakkel med store diskusjoner i partiene. Nå ser det ut som det er en positiv utvikling i saken. Slik det kan se ut nå, så vil Lindhus bygge på tomta til Heiseldal og Husmorhuset. Og alle involverte kan komme ut av denne saken som vinnere. Er det politisk vilje til å utvikle de to tomtene samt gjennomføre en rask saksbehandling slik at Heiseldal som har levd med en uvisshet og utrygghet i 9 år, kan se en ende på denne saken? 2. Lindhus har også et annet prosjekt til på tegnebrettet. Et leilighetsbygg med lave priser rettet mot ungdommer. Noe som jeg tror vi trenger mer av nå og i framtiden. Leiligheter i sentrum og sentrumsnære områder er for dyre for våre ungdommer og forgubbing i sentrum har allerede vært nevnt. Nå har imidlertid Lindhus fått politiske signaler om å satse på seniorleiligheter. Dette betyr at de har lagt ungdomsprosjektet på hylla. Er dette riktig boligpolitikk i forhold til ungdom og sentrumsutbygging i Vennesla? Hva er kommunens prioriteringer med hensyn på ungdomsleiligheter i Vennesla? Geir Wehus

4 17/13 Søknad om offentlig tilskudd til etablering av nye plasser i Mariknotten barnehage Arkivsak dok. 13/ Arkivkode. 233 Saksbehandler Wenche Nordli Saksgang Møtedato Saknr 1 Levekårsutvalget /13 2 Plan og økonomiutvalget /13 3 Kommunestyret /13 3

5

6 18/13 Fritid med bistand i Vennesla kommune Arkivsak dok. 13/ Arkivkode. Saksbehandler Audhild Linde Røed Saksgang Møtedato Saknr 1 Levekårsutvalget /13 2 Plan og økonomiutvalget /13 3 Kommunestyret /13 4

7 PROSJEKTSØKNAD FOR Aktiv fritid for alle Startdato: Sluttdato: Vennesla kommune Samarbeidsprosjekt mellom flere kommuner og knutepunktet Fritid for alle.. Innledning Samarbeidsprosjekt Aktiv fritid for alle ønsker å styrke og utvide rusomsorgen gjennom å gi verktøy til å koble unge med rusmiddelproblemer og rusavhengige under rehabilitering til en meningsfull fritidsaktivitet. I en del tilfeller vil det dog være vanskelig å sikre et klart skille opp mot personer i risiko. Aktiv fritid for alle søker derfor å skape en treffsikker tjeneste som imøtekommer også de problemene som ikke enda er definert som rusproblemer. Erfaringer gjort gjennom de siste 10 år viser at metoden Fritid med bistand gir både umiddelbare og varige endringer knyttet til livskvalitet og mestring også utover det som skjer på fritidsarenaen. Gjennom prosjektet ønsker vi å implementere bruk av metoden overfor mennesker som er inne i et et dårlig mønster i forhold til rus, og overfor andre som ønsker å ut av et rusmiljø. Alderen på gruppen som vil få benytte seg av metoden vil være mellom år. I vår kommune ønsker vi å relatere prosjektet til: Samhandlingsreformens formål og retning fattigdomssatsningen kvalifiseringsprogrammeti NAV boligsosialt arbeid barnevernsarbeid psykisk helsearbeid innsatsen innen folkehelse- og forebyggingsarbeidet pleie- og omsorgstjenesten

8 Bakgrunn for prosjektet - prosjektbeskrivelse I et samarbeid mellom Helse og omsorgsdirektoratet og SSB gis det vært år ut et styrings og informasjonshjul, som viser hvordan kommunene ligger an i forhold til levekårsproblemer. Sammen med mange andre Agder kommuner skårer Vennesla dårlig på levekårsområdene i denne indeksen. Vennesla har skåret dårlig på disse statistikkene over flere år. På SSB s indeks over levekårsproblemer ligger Vennesla på en skala fra 1-10 på 7,8. Dette er en 5. plass bakfra av alle de 30 Agder kommunene. Denne indeksen måler sosialhjelpstilfeller, dødelighet, uførepensjonister, attføringstilfeller, overgangsstønad og andel med utdanning på barne- og ungdomsskolenivå. Vennesla har mange unge sosialklienter sett i forhold til landsgjennomsnittet. Det er og mange unge som sliter med rusproblemer i Vennesla. På bakgrunn av dette mener vi det er viktig å få på plass et tilbud til denne gruppen. Et tilbud som ikke bare fokuserer på å få dem ut i ordinært arbeid, men å ha fokus på å også kunne gi dem et verdig fritidstilbud med god oppfølging. Bakgrunnen for å søke Fmb nettopp til Vennesla Frivilligsentral er at vi i kommunal sektor ser at de satser på frivillig arbeid innen rus og psykisk helse arbeid. Sentralen har blitt et naturlig knutepunkt for sammarbeid mellom det offentlige og de frivillige. Vi ser at pågangen hos dem er stor i forhold til tilrettelgging av fridtid til nettopp målgruppen i dette prosjektet. Derfor ønsker vi å stå sammen om å få dette til på Vennesla frivilligsentral der vi føler tjenesten da også vil være tilgjengelig for alle våre enheter som jobber med denne målgruppen. Samtidig som de også kan fanger opp foreldre og målgruppen på et tidlig stadige gjennom samarbeid med skolene og fritidsklubber. Prosjektet vil i Vennesla være et samarbeid mellom enhet for Arbeid og fritid, Barn og familie, Nav og Vennesla Frivilligsentralen. I Vennesla er Frivilligsentralen en frivilligorganisasjon hvor Vindbjart I.L, Lions, Civitan, Rotary, Rødekors, Eldrerådet, og Vennesla kommune er medlemsorganisasjoner. Andre frivillige organisasjoner er også på vei inn i Venneslas Frivilligsentralen.

9 Prosjektet kan forankres i kommunens plan for utvikling av omsorgstjenesten i Vennesla kommune mot Fra visjon til handling (Venneslakommune, juni 2009). I Opptrappingsplanen for rusfeltet ( ) og veilederen «Fra bekymring til handling» synliggjøres fritiden som en viktig arena hvor det er behov for å videreutvikle tjenestetilbudet lokalt i samarbeid med frivillig sektor. Dette vektlegges også gjennom Samhandlingsreformen (St. meld. nr ). Helsedirektoratet har allerede med satsningen "Fritid for alle" signalisert et ønske om å styrke arbeidet på feltet Støttekontakt, kultur- og fritidsdeltakelse. Satsningen skjer med utgangspunkt i Stortingsmelding nr 25 ( ) Mestring, muligheter og mening. Prosjektet vil styrke denne nasjonale satsningen sin oppmerksomhet på kommunalt rusarbeid. Knutepunktet har allerede etablert en nasjonal veiledertjeneste, fylkesvise faglige nettverk og en idebank gjennom nettstedet I arbeidet med å sikre gode tjenestetilbud for enkeltpersoner som gir rom for å realisere idealene om en aktiv og meningsfylt tilværelse sammen med andre står den lovpålagte støttekontakttjenesten sentralt. Utfordringen handler om å utforme et fritidstilbud basert på det enkelte menneskets ønsker, behov, forutsetninger og kanskje drømmer. For å sikre dette legger Helsedirektoratet vekt på at kommunene kan organisere støttekontakttjenesten innenfor tre hovedløsninger: Et individuelt tilbud i samarbeid med en frivillig organisasjon (Fritid med bistand) Deltakelse i en aktivitetsgruppe Individuell støttekontakt Prosjektet ønsker å styrke kompetansen, kvaliteten og ikke minst tilgjengeligheten til støttekontakttjenesten for målgruppene som Opptrappingsplanen retter seg mot. Det tas utgangspunkt i arbeidsmetoden Fritid med bistand; en metode for å hjelpe mennesker med ulike bistandsbehov inn i fritidsaktiviteter. Metoden bygger på et mestringsperspektiv, med fokus på den enkeltes forutsetninger, ønsker, drømmer og behov. Målsetningen er at deltakeren i løpet av en begrenset tidsperiode, blir inkludert i en selvvalgt aktivitet. Prosjektmedarbeiderens oppgave blir å følge opp den enkelte deltaker, i samarbeid med kontaktperson/tilrettelegger i den organisasjonen/aktiviteten han/hun ønsker å delta i. Fritid med bistand har sitt teoretiske fundament knyttet til empowerment. Empowerment kan forstås som en prosess hvor mennesker bygger opp evnen til å handle på egne vegne, og på denne måten styrke selvbildet sitt. I tråd med dette legges det vekt på at inkludering bare er meningsfylt dersom det er tale om sosial inkludering gjennom samhandling og aksept. Fritid med bistand fremstår ellers innenfor støttekontakttjenesten som den eneste metode som sikrer muligheten til å gi tilbud innenfor de tre hovedløsningene som er nevnt ovenfor, eller gjennom en kombinasjon av disse.

10 Metoden Fritid med bistand er særlig relevant iht Opptrappingsplanene for rusfeltet Styrke samarbeidet mellom offentlig og frivillige aktører og vurdere partnerskapsmodeller Styrke kommunens lavterskeltilbud og oppsøkende virksomhet Styrke kommunalt rusarbeid og tverrfaglig oppfølging Legge til rette for arbeidsrettede tiltak, varierte aktivitetstilbud, grønne lærings- og mestringsarenaer, sosiale aktiviteter og fritidsaktiviteter tilbys som en del av rehabiliteringen. Mer informasjon om metoden finnes på nettstedet

11 Gjennomføring av prosjektet Knutepunktet "Fritid for alle" vil gi oppfølgingen til prosjektet i nært samarbeid med ressurspersoner i bl.a samarbeidskommunene og rusrådgiver hos Fylkesmannen. Prosjektet planlegges gjennomført i tre faser som vil overlappe hverandre over en periode på 3 år. Prosjektmedarbeideren i frivilligsentralen gis opplæring i bruk av metoden Fritid med bistand på en nettverksamling tidlig i prosjektperioden. Første året får de individuell veiledning av praktikere som har erfaring med metoden. Underveis i prosjektperioden legges det til rette for at prosjektmedarbeiderne i deltakerkommunene kan veilede hverandre. Første fase Andre fase Tredje fase Planlegging Ansettelse av prosjektmedarbeidere i kommunen "Fritid for alle" sørger for oppstart og grunnleggende opplæring. Gjennomføring 1) øke kompetansen blant nye prosjektmedarbeidere for å kunne gi målgruppen et så godt tilbud som mulig, og 2) jobbe for å implementere Fritid med bistand som "aktiv" metode i kommunen gjennom å øke kunnskapen i forskjellige avdelinger. Forankring og videreføring Prosjektet må følges opp og dokumenteres kontinuerlig i hele prosjektperioden. I siste fase bør det legges konkrete føringer for hvordan erfaringene fra prosjektet kan nyttiggjøres også etter prosjektperiodens avslutning. Første fase Planlegging Det ansettes prosjektmedarbeidere i henhold til tildelte midler, og disse gis innføring og opplæring i metoden Fritid med bistand gjennom en tredagers nettverkssamling med de andre deltakerkommunene. På fellessamlingen kan kommunenes prosjektmedarbeidere bli kjent med hverandre - noe som er viktig for prosjektets gjennomføring da de i sluttet av andre fase i stor grad skal veilede hverandre. 1. Ansette 2. Tredagers nasjonal prosjektmedarbeidere fellessamling for alle prosjektmedarbeiderne Ansvarsfordeling Kommunen Fritid for alle Kommunen Fritid for alle 3. Utvikle 4. Kommunalt prosjektdirektiv arbeidsseminar Kommunen Fritid for alle Fylkesmannen Kommunens prosjektmedarbeider følges tett opp av "Fritid for alle", som legger tilrette for å utvikle prosjektet lokalt, samt beskrive dette gjennom et eget prosjektdirektiv med milepæler.

12 Når dette er på plass arrangeres i samarbeid med ansvarlige i "Fritid for alle" til arbeidsseminar hvor en inviterer sentrale aktører i kommunen; politikere, brukerorganisasjoner, representanter for frivillige organisasjoner og lag og andre aktuelle. Andre fase - Gjennomføring Kompetanseheving blant prosjektmedarbeiderne ---> ---> To parallelle spor Tilby Fritid med bistand til målgruppen Implementering av metoden i kommunen Prosjektet skal utvikles i tråd med lokale muligheter og behov. Under hele prosessen skal de lokale prosjektmedarbeiderne sikres kontinuerlig oppfølging slik de ønsker. Dette sikres i hovedsak gjennom individuell oppfølging og nettverkssamlinger. Inviduell oppfølging Kommunen får en egen veileder som er knyttet til "Fritid for alle" som sikrer oppfølging underveis i arbeidet. Det forutsettes at veilederen er en person med god kjennskap til de aktuelle målgruppene, og praktisk erfaring knyttet til bruk av arbeidsmetoden Fritid med bistand. Nettverksamlinger Prosjektmedarbeiderne i deltakerkommunene i samarbeidsprosjektet møtes to ganger i året til nettverkssamling i regi av "Fritid for alle". Med unntak av oppstartssamlingen vil disse gå over to dager. Vårt primære siktemål er knyttet til lokal forankring og videreutvikling av metoden Fritid med bistand overfor målgruppene som er definert i prosjektet. Målsetningen er todelt. Prosjektet skal sikre kunnskap i bruk av metoden Fritid med bistand, og forankre dette som et ordinært tjenestetilbud innenfor støttekontakttjenesten gjennom å dra nytte av veiledning og oppfølging fra "Fritid for alle". Tredje fase - Forankring og videreføring Erfaringsformidling vil stå sentralt i hele prosjektperioden, men det vil i siste fase bli tillagt et enda større fokus. Prosjektet vil søke å finne de gode historiene; finne suksesskriterier samt kartlegge hvilke faktorer som kvalitetssikrer bruk av metoden i kommunens ordinære drift også etter prosjektperioden. Målsetningen er å sikre kunnskap i bruk av metoden Fritid med bistand og at kommunen får oppfølging i en prosess frem til en kan forankre dette som et ordinært tjenestetilbud innenfor støttekontakttjenesten.

13 Rammer for prosjektet Det er ønskelig å kunne gi ca. 25 deltakere et tilbud over 3 år. I starten av prosjektperioden vil fokus være knyttet til organisering av prosjektet og opplæring, mens siste del av prosjektet på tilsvarende måte vil være knyttet til å dokumentere erfaringer og implementere erfaringene i den ordinære organisasjonen. Det innebærer i praksis at det er litt over to år hvor arbeidet med å sikre enkeltpersoner et godt tilbud har hovedfokus. Prosjektmedarbeideren Å arbeide etter metoden Fritid med bistand krever at man bruker tid på kvelder og i helger i inkluderingsprosessen. Som prosjektmedarbeider bør man derfor ikke ha oppfølging av flere enn ca 12 nye deltakere pr år. I tillegg til implementering skal prosjektansvarlig arbeide med dokumentasjon av prosjektet og andre administrative oppgaver. Dette betyr at vi med fordel kan dele en 100% stilling i prosjektet i to. Å ha en kollega har dessuten vist seg å være en suksessfaktor i arbeid med denne metoden, og kan gi svært positive synergieffekter. Deltakerne De som tilbys deltakelse i prosjektet bør ha en relativt stabil livssituasjon og rusmestring. Dette er suksesskriterier synliggjort gjennom flere tidligere prosjekter. Til hver deltaker i prosjektet settes det av kroner; øremerket kontingenter, innkjøp av utlånsutstyr samt godtgjørelse til de aktuelle organisasjonene. Disse kreative tiltaksmidlene finansieres gjennom Nav, enheten Arbeid og fridtid samt Barn og familie når de benytter seg av tiltaket til deres brukere. Midlene gir mulighet for prosjektmedarbeider sammen med deltaker til å realisere den enkeltes aktivitetsvalg. Fritid for alle Knutepunktet "Fritid for alle" vil sikre kommunen opplæring og veiledning. I tillegg til informasjonsarbeid, samarbeid og dokumentasjon vil «Fritid for alle» ta ansvar for å samle erfaringene fra samarbeidsprosjektet i en veileder. Fagbokforlaget vil trykke denne som en fagbok.

14 Finansieringsplan Samarbeidsprosjektet tenkes finansiert gjennom tilskuddsmidler fra Helsedirektoratet kapittel 0763 post 61 og en egenandel fra kommunen. Vi tenker oppstart av prosjektet 1. mai 2010 og planlegger dette gjennomført som et treårig prosjekt. Budsjettrammer (beløp i 1000 kroner) for 2010 Kostnader Inntekter Tekst Beløp Egne midler Helsedir Sum 1) Arbeid tidsbruk 100% stilling Ubekvem arbeidstid ) Investeringer 0 3) Drift Kontorhold etc Inkluderingsmidler Reiseutg til to nettverkssamlinger i Oslo ) Annet Ekstern opplæring, veiledning, oppfølging og utg til nettverkssamlinger Sum budsjett Arbeid - tidsbruk Prosjektet driftes av en 100% stilling. Midler som ikke benyttes 2010 vil overføres til neste drifts år siden dette er et treårig prosjekt. Vi planlegger oppstart Investeringer Det trengs ingen særskilte investeringer for igangsetting av dette prosjektet. 3. Drift Til hver deltaker i prosjektet settes det av kroner; øremerket kontingenter, innkjøp av utlånsutstyr samt godtgjørelse til de aktuelle organisasjonene. Det tenkes oppstart for 10 deltakere i løpet av 2010.

15 4. Annet Kommunen forplikter seg til å overføre disse økonomiske midlene til knutepunktet "Fritid for alle" som følger opp og jevnlig besøker kommunen. I dette beløpet ligger også midler som sikrer organisering av det interkommunale nettverket, samt dekning av reise- og oppholdsutgifter. «Fritid for alle» har også ansvaret for å spre erfaringer fra enkeltprosjektene i deltakerkommunene underveis i perioden bl.a gjennom artikler, reportasjer på nettsiden samt andre fora hvor det er naturlig at dette presenteres. I dette arbeidet vil det legges til rette for størst mulig grad av deltakelse av kommunenes egne prosjektmedarbeidere. «Fritid for alle» står også for fagutvikling gjennom veiledning og praktisk/faglig gjennomføring av nettverkssamlinger for prosjektmedarbeiderne i samarbeidskommunene. Effektmål Hensikten med prosjektet er å formidle kompetanse og etablere gode organisatoriske løsninger for bruk av metoden Fritid med bistand overfor målgruppen slik at: Risikoutsatt ungdom og unge voksne med rusrelaterte utfordringer loses inn i ordinære fritidsorganisasjoner etter eget valg. Mennesker med rusavhengighet gis muligheten til å få verdsatte sosiale roller i et varig nettverk. Rusavhengige oppnår ordinært fellesskap i fritidsorganisasjoner før, under og etter rehabilitering. Frivillige organisasjoner inkluderer mennesker med rusavhengighet. Resultatsmål Minst 25 deltakere gis et inkluderende fritidstilbud i ordinære fritidsorganisasjoner i prosjektperioden i vår kommune. Ansatte som skal benytte metodikken gis opplæring, veiledning i bruk av metoden Fritid med bistand og metodeverktøyet. De tilbys videre et nettverk hvor en treffer andre fagpersoner som er opptatt av fagfeltet og som benytter arbeidsmetoden. En avklaring i kommunen om hvordan metoden Fritid med Bistand ønskes benyttet som et ordinært tjenestetilbud, samt en sikring av at ansatte i ulike enheter i aktuelle sektorer, ledelse og politikere har kunnskap om metoden. I løpet av prosjektperioden avklares bruk av arbeidsmetoden som forankres inn i ordinær drift.

16 Sikre kunnskapsspredning i bruk av arbeidsmetoden Fritid med bistand og teorigrunnlaget til målgruppen, andre kommuner/bydeler, frivillige organisasjoner, gjennom media og relevante kunnskapsorganisasjoner. Hovedtiltak 1. Forankre og videreutvikle metoden Fritid med bistand overfor den avklarte målgruppen. 2. Sentralt i dette arbeidet er muliggjøring av sosial inkludering basert på tydelig sosial samhandling og aksept for enkeltpersoner. 3. Kompetanseoverføring. "Fritid for alle" gir opplæring til slik at prosjektet i kommunen gjøres istand til å benytte metodikken overfor sine deltakere (brukere). 4. Gjennom "Fritid for alle" sikres også andre kommuner en tilgang til veiledertjeneste og formidling av kunnskap innenfor feltet Støttekontakt, kultur- og fritidsdeltakelse. 5. Prosjektets resultater implementeres i kommunen handlingsplan.

17 Oppvekstseksjonen Notat vedrørende Fritid med bistand Enhet barn og familie har benyttet tiltaket Fritid med bistand til brukere i barneverntjenesten siden oppstart og for habilitering siden høsten Barneverntjenesten har hatt 7-8 brukere pr. år med vedtak om Fritid med bistand. Habilitering har siden høsten 2012 hatt 4 brukere med vedtak om Fritid med bistand. Tjenestene betaler kr pr. bruker som det fattes vedtak på. Vi har stort sett fått gode tilbakemeldinger fra brukerne på tiltaket, og ser at det dekker et behov for en begrenset gruppe. Med tanke på videreføring av tiltaket vil sannsynligvis behovet vårt ligge på det nivået som det har gjort til nå, altså brukere pr.år. Vi anser det som lite sannsynlig at vi vil ha et behov for dette tiltaket i større omfang enn tidligere år, og kan heller ikke se at vi kan benytte flere økonomiske ressurser til tiltaket enn det vi har gjort i de foregående årene. Med vennlig hilsen Anne-Cathrine Hodnemyr Enhetsleder, enhet barn og familie

18 VENNESLA KOMMUNE Enhet for barn og familie Avsenderadresse: Besøksadresse: Telefon: Telefax: Org.nr. Bankgiro: Postgiro: Enhet for barn og familie Sentrumsveien Postboks 25, 4701 Vennesla Vennesla

19 // NOTAT Til: Oppvekstseksjonen // Fra: Rolf Velle // Dato: Evaluering fritid med bistand Viser til forespørsel om evaluering av tjenesten/ tiltaket fritid med bistand. I 2010 innvilget NAV 3 søknader om tiltaket fritid med bistand I 2011 innvilget NAV 4 søknader om tiltaket fritid med bistand I 2012 innvilget NAV 3 søknader om tiltaket fritid med bistand Hvert vedtak om dette tiltaket genererer en utbetaling av et tilskudd på kr 8000, som skal gå til integreringstiltak i forhold til fritidsaktiviteter. Dette kan være gjenstander, treningsavgifter eller annen kostnadsdekning. NAV har utbetalt kr i løpet av disse tre årene til Frivilligsentralen, som følge av disse vedtakene. Vi har etter forespørsel fra oppvekstseksjonen hatt en gjennomgang i forhold til hvordan vi opplever behovet for dette tiltaket fremover. Oppsummert, er våre tilbakemeldinger som følger: - Det er relativt få av NAV `s brukere vi mener er i målgruppen for tiltaket. Vi har hatt tiltaket som tema i mange brukersamtaler, og erfaringen fra veilederne er at det er få tilfeller der dette av bruker oppleves å være et relevant tiltak. - De fleste brukere som signaliserer behov for å komme i gang med fritidsaktiviteter ønsker å gjøre dette gjennom å komme i kontakt med foreninger/ lag på egen hånd eller gjennom venner. - I noen tilfeller innvilger NAV enkelte kostnader, der det er behov for dette for å komme i gang med fritidsaktiviteter. Vi ser at tiltaket fritid med bistand er relevant og kan være målrettet for enkelte brukere. Men ut fra erfaringen vår de siste tre årene, anser vi at tiltaket trolig er mest målrettet og mest NAV VENNESLA // Postadresse: Postboks 54 // 4701 VENNESLA Besøksadresse: Sentrumsvegen 41 // Vennesla Tel: // Faks: // nav.vennesla.@nav.no

20 relevant for yngre målgrupper enn de vi normalt har oppfølging av. For voksne personer mener vi det mest fleksible og mest målrettede er å hjelpe disse i gang i aktuelle aktiviteter enten gjennom å oppmuntre til å ta kontakt med frivillige organisasjoner, eller å ta kontakt via bekjente som er i gang i fritidsaktiviteter fra før. I noen tilfeller vil det være mest målrettet å yte mindre tilskudd for å hjelpe enkelte i gang med et aktuelt tiltak, som for eksempel tilskudd til en treningsavgift eller tilskudd til et medlemskap (dvs mindre summer enn det et vedtak om fritid med bistand genererer). Målsettingen med oppfølgingen vår vil for de aller fleste være i bistå for at den enkelte skal komme i arbeid og bli selvhjulpet. I en slik sammenheng, kan fokus på fritid være viktig for å øke integreringen i samfunnet, og dermed bidra til at den enkelte får en større sosial plattform. En god sosial plattform kan bidra til at en blir mer stabil og robust i et arbeidsforhold. For våre målgrupper, vil trolig behovet for fritid med bistand ligge omtrent på det nivået vi har ligget på de siste årene dvs tiltaket vil være aktuelt for ca 3 personer i løpet av et år. Med vennlig hilsen NAV Vennesla Rolf Velle Enhetsleder

21 Fråsegn frå Gunnar Dannevig, Einingsleiar Arbeid, aktivitet og fritid Bruk av Fritid med Bistand I løpet av 2012 brukte Arbeid, aktivitet og fritid Fmb til to av sine brukarar. Erfaringa med metoden er veldig god, og Dannevig meiner FmB er framtida som alternativ til støttekontakttenesta. I Arbeid, aktivitet og fritid si brukargruppe er det i utgangspunktet få som nyttar støttekontakttenesta, for det meste er det brukarar som t.d. autistar som har vanskeleg for å tilpasse seg sosialt i store grupper. Difor har FmB vore eit strålande alternativ for denne brukargruppa, t.d. psykisk utviklingshemma. Likevel var det i fjor berre to brukarar som brukte tilbodet, fordi fleire andre alt var bundne opp i støttekontaktsystemet. Utfordringa med støttekontakttenesta slik ho er i dag ligg i lovgrunnlaget. Når ein brukar har søkt om og fått tildelt støttekontakt, må grunnlaget for ei endring av tilbodet til for eksempel FmB bevisast, og dette viser seg å vere vanskeleg. Difor bør aktuelle brukarar få spørsmål om kva behov dei har, og kva dei ynskjer av tilbod, før dei søker om støttekontakt. For Dannevig si erfaring er at nye brukarar heller vil ha FmB enn støttekontakt, fordi det er eit betre tilbod for å lukkast med inkluderinga i fritidsaktivitetar. Dannevig set også tal på dette. Han seier at dersom tilbodet om FmB i inneverande år blir vidareført, er det ynskjeleg å bruke inntil av kroner i støttekontaktmidlane på FmB. Dei kronene er per dags dato ikkje bunden opp i støttekontaktavtalar og difor frie midlar per dags dato. FmB gir eit betre fagleg tilbod, som er meir tilpassa behovet brukaren eigentleg har. Dessutan er det slik at når brukaren er sosialisert inn i ein fritidsaktivitet, kan han «avsluttast» som brukar, i motsetnad til eit støttekontaktilbod. Ein vil altså i framtida spare mykje pengar på å velje og halde fram med FmB via Frivilligsentralen. Dannevig meiner vidare at FmB er ein metode litt forut for si tid. Han seier ein må arbeide med lovgrunnlaget rundt støttekontaktsystemet, slik at ein lettare kan endre tilbodet til brukarar som alt er bundne opp av kontrakt om støttekontakt, eller kunne tilby det til brukarar i yngre alder, eks. mellomtrinn på skulen. På denne måten vil FmB virke førebyggjande.

22 Dersom ein no skulle ende med å legge ned FmB via Frivilligsentralen, må alle tilbake til støttekontaktsystemet.

23 21/13 Vurdering av energi i forbindelse med ny svømmehall og mulig varmesentral Arkivsak dok. 12/ Arkivkode. Saksbehandler Inger Cecilie Neset Saksgang Møtedato Saknr 1 Bygg og miljøutvalget /13 2 Plan og økonomiutvalget /13 3 Kommunestyret /13 5

24 Vennesla kommune Vurdering av energi i forbindelse med ny svømmehall og mulig varmesentral, rapport fra prosjektgruppen. INNLEDNING. Rapporten er ment å gi et overordnet bilde av muligheter og alternativer og et grunnlag for en beslutning om valg av prinsipper i fm varme og energitype for kommunale bygg, og spesielt den nye svømmehallen. Det er ikke nødvendig ut i fra energibehovet til ny svømmehall å bygge varmesentral. Ved å etablere en varmesentral har en større valgmulighet med hensyn til energitype. For å øke kunnskapen i administrasjonen generelt om varmesentral, biobrensel og for å vurdere dette i forbindelse med ny svømmehall spesielt har en nedsatt en prosjektgruppe på tvers av enhetene byggforvaltning og plan og utbygging. Denne rapporten omfatter prosjektgruppas vurderinger av forskjellige forhold rundt et nærvarmeanlegg og forskjellige alternativ for varmekilder. For ny svømmehall er de prosjekteres vurderinger tatt med. I kommuneplanens samfunnsdel heter det at «bærekraftig utvikling skal legges til grunn for utvikling i Vennesla kommune», og en skal søke å gjennomføre tiltak innenfor klima og miljø i tråd med vedtatt Klimaplan for Knutepunkt Sørlandet. I handlingsdelen til klimaplanen skisseres mål om bruk av fjern- og nærvarme, og fornybare energi Vest-Agder fylkeskommune har meldt interesse for et samarbeid og energikjøp. Prosjektgruppen har vurdert erfaringene fra andre biobrenselanlegg og i den forbindelse hatt møte med Vest-Agder fylkeskommune og befaring til biobrenselanlegg i Farsund kommune. Dette anlegget er et samarbeidsprosjekt mellom de to. Elever på teknisk fagskole vurderer en hovedoppgave med mål om å finne riktige energikilder med lavest mulig kwh pris, samt prosjektering av rørtrase og dimensjonering av anlegget. 1. Overordnede føringer Kommuneplanen for Vennesla ble vedtatt i Et av målene er at «bærekraftig utvikling skal legges til grunn for utvikling i Vennesla kommune». Delstrategien for å nå dette målet er at «kommunen skal søke å gjennomføre tiltak innenfor klima og miljø i tråd med vedtatt Klimaplan for Knutepunkt Sørlandet». I november 2009 ble klimaplanen for Knutepunkt Sørlandet vedtatt i kommunestyret. I klimaplanen er det utarbeidet en handlingsdel, som skisserer strategiområder og 1

25 tiltak for å nå målene i planen. For kommunale bygg og drift er det gitt følgende tiltak for å nå målene i klimaplanen: Kommunale bygg skal som hovedregel benytte seg av fjernvarme/nærvarme der dette er mulig (både nye og gamle bygg). Det innledes samarbeid med kommunene i knutepunktet om Enøk og energiledelse i eksisterende bygningsmasse. Utenfor konsesjonsområder for fjernvarme/nærvarme baseres kommunale bygg normalt på fornybar energi (bioenergi, solenergi, omgivelsesvarme). Strøm til oppvarming fases i hovedsakelig ut innen 2020, bortsett fra strøm til varmepumper. Oljekjeler i eksisterende kommunale bygg erstattes med kjeler basert på fornybar energi eller fjernvarme innen Grønn elkraft vurderes benyttet i alle kommunale virksomheter. Energiforsyning basert på fornybar energi utredes og søkes gjennomført i nye N det er hjemmel for det. Ved nybygging må en ivareta plan og bygningslovens krav i tekniske forskrifter (TEK10-krav) med 60 % fornybar oppvarming. 2. Alternativer energityper og driftsformer Elektrisk energi er i hovedsak energien som benyttes til oppvarming av kommunale bygg. I klimaplanen er utfasing i 2020 et mål. Prisen i Vennesla kommune pr kwh i 2012 var 66,16 øre/kwh Dette tallet inneholder alle avgifter knyttet til kraft og nettleie (ca. 25 øre) utenom mva. Kostnadene knyttet til høye effektuttak kommer i tillegg på større bygg. Grunnvarme/varmepumper (lavtemperatur) I klimaplanen er målet at «Utenfor konsesjonsområder for fjernvarme/nærvarme baseres kommunale bygg normalt på fornybar energi (bioenergi, solenergi, omgivelsesvarme).» Dette oppfattes til også å gjelde grunnvarme. Vennesla kommune har flere bygg med luft til vann varmepumper og vann til vann varmepumper. Kommunens regnskapsføring medfører at vi ikke har fullstendige og sammenlignbare tall for energikostnadene for disse alternativene. Andre energityper (lavtemperatur) er for eksempel solvarmefanger og solarpaneler. Fjernvarme er ikke tilgjengelig i Vennesla kommune. Biobrenselanlegg (høytemperatur) Med biobrensel oppfattes flis, pellets, briketter m.m. med alternativ energi for levering av grunnog spisslast, for eksempel fossil gass eller strøm. Anleggene vi har vurdert produserer varme, ikke strøm. En utfordring med disse anleggene er å produsere et tilpasset energibehov særlig ved lave uttak. Avhengig av anleggets størrelse, antall løpemeter varmerør og driftseffektivitet oppgis kostnadene pr kwh til mellom 0,62-1 kr på anlegg i Agder. Ved sammenligning med elektrisk kraft kan se vekk fra effektleddet og nettleie. Området, bygningsmassen og driftstider passer godt til et biobrenselanlegg. En kan vanskelig se for seg at noe annet tilsvarende godt egnet prosjekt. Det er i dag firmaer i regionen som leverer både anlegg og hele driftskonseptet. Men ingen av disse ligger i Vennesla. Driftsformer: 2

26 1. Kjøp av varme/energi levert på bygget. Farsund kommune har stilt tomt til anlegget til disposisjon og overtar anlegget med rør om et avtalt antall driftsår. Leverandør står for øvrig investering. I denne modellen kan Vest-Agder fylkeskommune og Vennesla kommune gå sammen om å kjøpe energi levert på bygget i henhold til anskaffelseslovgivningen. 2. Vennesla kommune står selv for bygging og drift av biobrenselanlegg. Vest-Agder fylkeskommune må evt. være med på eier og driftsside for å få levert energi. Et slikt samarbeid er ikke vurdert. Skulle en velge et biobrenselanlegg bør en gå inn for alternativ 1 kjøp av energi. Da er kostnader i hovedsak driftskostnader og enkelt sammenlignbart med dagens energikjøp. Fordeler biovarmeanlegg - CO2-nøytral utslipp. - Økt norsk fornybarandel. - Minsker avhengighet av andre energikilder. - Tekniske løsninger er lett tilgjengelig på markedet. Ulemper biovarmeanlegg - Egen teknisk infrastruktur nødvendig. - Arealkrevende (især ledningsnett). - Ikke lønnsomt uten støttemidler. - Lite tradisjon for å drive/eie et slikt anlegg. - Høyere energipris p.t. enn elektrisitet. 3. Oppvarmingsformer i kommunale bygg I dag er det oljefyringsanlegg (oljeforbruk i liter i 2012) i Hægeland omsorgssenter ( l), av noe eldre årgang. Vennesla omsorgssenter (31 000l), av noe eldre årgang. Skarpengland skole/øvrebøhallen ( l). Vennesla ungdomsskole/venneslahallen (0 l). Det er satt av midler i investeringsbudsjettet i 2014 til et forprosjekt for utfasing av disse. Vennesla kommune har varmepumper i disse byggene: Luft til vann: Smååsane barnehage, Øvrebøhallen, Eikeland skole, Vennesla skole. Vann til vann: Venneslaheimen. Grunnavarmebrønner på Moseidmoen skole, Kulturhuset og Voksenopplæringen. Kommunens regnskapsføring medfører at vi ikke har fullstendige og sammenlignbare tall for energikostnadene for disse alternativene (investeringskostnader og drift av anlegg). Det arbeides kontinuerlig med å optimalisere driften av anleggene. Man beregner en besparelse på ca.70 % til oppvarming ved grunnvarmebrønner og 50 % ved luft til luft varmepumper, i forhold til andre tradisjonelle anlegg. Øvrige bygg har elektrisitet som oppvarmingskilde. Det er viktig å huske at Enøk-tiltak er et viktig miljøtiltak. 4. Ny svømmehall 3

27 Venneslahallen med dagens svømmehall og Vennesla ungdomsskole har i dag et såkalt høytemperatur anlegg. En kan ikke sjelden uten investeringer gå fra høy- til lavtemperatur på eksisterende bygg, men motsatt er sjelden problematisk. En omlegging til lavtemperatur kan bety lavere driftskostnader. Det som vil påvirke valg av energiform på eksisterende bygg er f eks absolutte krav til utfasing av oljefyr. Dette er ikke vedtatt slik vi oppfatter det, men kan kanskje inntreffe i På nye bygg må en ivareta TEK10-krav med 60 % fornybar oppvarming, og må dermed ha hovedoppvarming via varmepumpe, biokjel eller lignende. Planlagt tilbygg på ungdomsskolen planlegges ut i fra dette kravet. For ny svømmehall vil en kunne oppfylle kravet ved å benytte varmepumpe/grunnvannsbrønner. Dette vil si et lavtemperaturanlegg, og det kan derfor ikke uten videre benyttes samme oppvarmingskilde på eksisterende og ny bygningsmasse. For eksisterende skole og hall ser vi ikke for oss krav til å endre dagens oppvarmingssystem. I rapport nr. 1 fra plan og byggekomiteen for ny svømmehall datert heter det at «Prosjektert oppvarming baserer seg på dagens elektro- og oljekjeler, samt varmepumpe for ny svømmehall. Finner en midler til et nytt ventilasjonsanlegg med varmegjenvinner til idrettshallen anslås besparelsen i energi til å være i størrelsesorden som det beregnede energibehovet for ny svømmehall. Et slikt anlegg krever en utvidelse av teknisk rom.» Det er i vedtatt budsjett ikke funnet midler til nytt ventilasjonsanlegg. Å skifte kun aggregatet og varmegjenvinner i idrettshallen bør kostnadsberegnes, reduksjon i energibehovet anslås og evt. tilbakebetalingstid beregnes. Gode argumenter for å gjøre dette nå enøktiltak, og det at en forskutterer kostnader knyttet til krav i fm. krav til inneklima. Dagens anlegg er det opprinnelige anlegget og «går på gammel vane», er i dårlig forfatning og langt unna dagens krav til luftmengder. Det er bare et tidsspørsmål før anlegget stopper og det vil medføre store problemer for drift av hallen. Når eksisterende garderober for svømmehallen skal rehabiliteres er en avhengig av nytt aggregat. 5. Vurdering av et evt. biobrenselanlegg En varmesentral kan hente energi fra alle energiformene som beskrevet over og en kan utnytte flere energiformer samtidig, etter behov/utbygging og optimal driftskostnad. En ny sentral er nødvendig for å kunne utnytte biobrensel, blant annet fordi en er avhengig av et større og stabilt uttak av energi. Vennesla ungdomsskole har i dag en varmesentral for skolen, idretts- og svømmehallen. Her er det ikke mulig å plassere et biobrenselanlegg. En gunstig passering av en ny sentral for andre kommunale bygning i området og ny svømmehall er i eller i nærhet til Skolevegen, gjerne ved Festplassen eller nær Venneslahallen. Her er det også enklest å ivareta andre behov ved valgt løsning som for eksempel flislevering og lagring, grunnvannsbrønner etc. Det er også den mest optimale plassering i forhold til rørtrase. Området er i kommuneplanen regulert til offentlig formål. Som det framgår av tabellen med eksisterende bygg i området, gir et lavt anslag på at 50 % av energiforbruket er varmebehov et forbruk på ca. 1 mill. kwh i året på dagens bygningsmasse i umiddelbar nærhet. Tar en med kommunale bygg opp til om med Vennesla omsorgssenter 4

28 øker behovet opp mot ca. 2 mill. kwh. Behovet til ny svømmehall og Vennesla videregående skole kommer i tillegg. Vannbåren varme BRA Forbruk 2010 Forbruk 2011 Anslag varmebehov Effekt Bygg (m 2 ) (kwh) (kwh) (kwh) (kw) Vennesla skole Noe Venneslahallen Ja Vennesla Ungdomsskole Ja / Klokkerstua Barnehage Nei Venneslaheimen Delvis SUM Det vil være et behov for investeringer i f.m. etablering av vannbårent varmesystem i deler av bygningsmassen. Denne kostnaden må vurderes opp mot fordelene. I Vennesla barneskole antas investeringer til å beløpe seg til ca. 2,2 mill kroner eks mva. I området opp mot Venneslaheimen ligger det flere kommunale bygg (kirken, museer m.m.) med et samlet forbruk i 2012 på ca kwh, og et antatt varmebehov for kwh. For disse må en vurdere kost/nytte særskilt. Det planlegges nye kommunale bygg som boliger for demente og dagsenter i området som er satt av til offentlige formål i kommuneplanen. Pga lavt energiforbruket i nyere bygg må tilkopling vurderes særskilt. Kostnadene for en varmesentral knytter seg til etablering av sentralen og fyringsanlegg, og ledningsnettet lengde. Tap av varme i ledningsnettet (lengde og kvalitet) vil også påvirke driftskostnadene. Anlegg under 10MW utløser ikke krav om konsesjon. Uten konsesjon har en ikke hjemmel til å pålegge tilkopling. Alle nye prosjekter er generelt forpliktet til å ha en alternativ oppvarmingskilde, helst på basis på bærekraftig energi. Den kan være verd å vurdere disse punktene hvis en velger å bygge en varmesentral: Kommune bør tilby tilkopling for andre, når det er økonomisk forsvarlig. Ledningsnett og dimensjoner av anlegg bør være tilrettelagt for framtidig utvidelse. En bør sikre seg arealer langs rørtraseen for å sikre seg tilkopling ved prosjekter senere. Framtidig bygningsmasse bør være egnet til tilkopling. Kan en oppnå det samme med mindre desentrale enheter istedenfor et omfattede ledningsnett 6. Fakta om behov og bygg eid av andre Vennesla videregående skole Vest-Agder fylkeskommune (VAF) har meldt interesse i et samarbeidsprosjekt og kople seg på. Dette fordrer at de enten er med på investeringssiden, eller at VAF og Vennesla kommune går sammen om å kjøpe varmt vann/energi ved hjelp av en 5

29 vanlig anskaffelse. På den måten oppfylles krav i offentlige anskaffelser. VAF og Farsund kommune har sammen kjøpt energi fra privat leverandør etter anbudskonkurransen ved et biobrenselanlegg på Lista. Begge har gode erfaringer og prosjektgruppen har vært på befaring. Det kjøpes energi levert i bygget (samme prinsipp som for kjøp av elektrisitet), og kostnadene pr kwh dekker investering og drift. Kommunen har ingen investeringskostnader, utover at tomt stilles gratis til disposisjon og anlegget overtas at det offentlige til teknisk takst etter 20 år. Farsund kommune oppgir å ha redusert energikostnadene etter å ha bygd biobrenselanlegg. Det er ikke kjent andre bygg eller byggeiere som det kan være naturlig å vurdere i denne sammenhengen. 7. Konklusjon og anbefaling Oppvarming på dagens bygningsmasse kan beholdes. Energibehovet for ny svømmehall anbefales løst lokalt på bygget med bruk varmepumpe eller grunnvannsbrønner. Dette alternativet er forventet å gi laveste driftskostnader og investeringskostnader. Tekniske anlegg bør klargjøres for en framtidig varmesentral. Å skifte kun aggregatet og varmegjenvinner i idrettshallen bør kostnadsberegnes, reduksjon i energibehovet anslås og evt. tilbakebetalingstid beregnes. Velges biobrenselanlegg anbefales det å kjøpe energi levert til bygget, og ikke selv stå for investering eller drift. Vennesla, 21. februar

30 22/13 Avfallsplan Statusrapportering til kommunene Arkivsak dok. 12/ Arkivkode. Saksbehandler Aslak Wegge Saksgang Møtedato Saknr 1 Bygg og miljøutvalget /13 2 Kommunestyret /13 6

31 Sak nr. : ASH 5/2013 Behandles av : Styret i Avfall Sør Husholdning AS Saksbeh. : Elisabeth A. Helle Dato : Adm. utvalget : Avgjøres av : Styret den Sak ASH 5/13: kommunene Avfallsplan Statusrapportering til Etter at avfallsplanen ble vedtatt i eierkommunene i 2008, har Avfall Sør hvert år oversendt en statusrapport for mål og tiltak i gjeldende avfallsplan. Kommunenes tilbakemelding etter den politiske behandlingen hensyn tas deretter i det videre arbeidet i selskapet. Avfallsplanen er 4-årig, og rapportering for 2012 er siste gang for denne planen. Vedlagte forslag til status/sluttrapport for 2012 er utarbeidet av administrasjonen i samarbeid med Administrativt utvalg (AU). Administrasjonen legger til grunn at styret gjennomgår og godkjenner rapporten før den sendes eierkommunene. Hovedkonklusjon Hovedkonklusjonen for gjennomføringen av planen er at de viktigste tiltakene er gjennomført som planlagt og at de fastsatte mål er nådd. Hovedmål 1 i planen går på ressursutnyttelse og klimaeffekter, og resultatmål 1 sier at minst 75 % av husholdningsavfallet og næringsavfall i kommunale avfallsordninger skal material- eller energigjenvinnes innen Målet er oppnådd ved at andelen som leveres til ulike former for material- eller energigjenvinning er 93 %. Gjennomføring av tiltak Planen har identifisert totalt 61 tiltak med ulike frister gjennom planperioden. 43 av 46 tiltak som Avfall Sør har ansvaret for, er i hovedsak gjennomført. De resterende 15 tiltakene har kommunene hovedansvaret for. Av de største og viktigste tiltakene som er gjennomførte nevnes: Samling av alle kommunale avfallsoppgaver i Avfall Sør AS Innføring av Smart Sortert systemet i Songdalen, Søgne og Vennesla Harmonisering av gebyrsystemer i eierkommunene fra Omlegging fra deponering til forbrenning av restavfall ved Returkrafts forbrenningsanlegg på Langemyr Gjenstående tiltak blir alle vurdert i forbindelse med arbeidet med ny avfallsplan. Tiltak som ikke er gjennomført, eller som fremdeles pågår, kan oppsummeres i følgende emner eller grupperinger: Utvide og forbedre eksisterende hente- og bringeordninger Forbedring av kildesortering i større fellesløsninger Prosjekt med utplassering av returpunkter i borettslag/sameier pågår. 1

32 Redusere deponigassutslipp Statuskartlegging og tiltaksplan for gassanlegget på Randesund Industrifyllplass skal utarbeides i løpet av Tiltak i foreliggende plan for Holskogen kvern avklares i løpet av 2013, men vil avhenge av hva arealet skal benyttes til. Videreutvikling av gjenvinningsstasjonene Oppgradering av gjenvinningsstasjonen på Støleheia gjennomføres i 2013 Fokus på ombruk opprettholdes: Ombrukshallene videreutvikles. Bruktbutikk vurderes. Vurdere innføring av brukerbetaling og/eller system for adgangskontroll. Ulovlig avfallshåndtering - økt kontroll og tilsyn Næringsavfall, inkludert bygg- og anleggsavfall Masser, rene og lettere forurensede Forsøpling Kommunene har ansvaret for tiltakene som går på ulovlig avfallshåndtering. Oppfølging av denne type saker varierer fra kommune til kommune. For å få et felles trykk på sakene og lik oppfølging i kommunene, vil det være naturlig å samarbeide på dette feltet. Dette har eierkommunene tidligere meldt i sin oppfølging av avfallsplanen. Avfall Sør startet vinter/vår 2013 opp et interkommunalt samarbeidsprosjekt rundt tilsyn med ulovlig avfallshåndtering sammen med Kristiansand kommune. Per dags dato er det søkt om støtte til prosjektet gjennom Fylkesmannen i Vest-Agders skjønnsmidler. Svar på søknaden ventes i løpet av mars. Oppfølging av kommunerevisjonens selskapskontroll/forvaltningsrevisjon Kommunerevisjonens rapport og anbefalinger ble lagt til grunn for en omfattende gjennomgang og endringsprosess i Avfall Sør, og tiltak som ble gjennomført i 2010 og 2011 er tatt med i statusrapporteringen. Innstilling til vedtak: 1. Styret godkjenner administrasjonens forslag til statusrapportering for Avfallsplan for Statusrapporten oversendes eierkommunene til behandling. Kristiansand Elisabeth A. Helle Avdelingssjef utvikling, kommunikasjon og miljø Vedlegg: Avfallsplan for Statusrapport pr

33 Avfallsplan for Kristiansandsregionen statusrapport pr Avfallsplanen ble vedtatt av Avfall Sør (tidligere RKR), sine eierkommuner sommeren Navneskiftet er gjennomført også i statusrapporteringen. Nåværende avfallsplan utløp i 2012, og arbeidet med revisjon av planen er i sluttfasen. Høringsutkast skal styrebehandles i Avfall Sør Husholdning i april Planen utarbeides i hovedsak for Avfall Sør Husholdning AS, det vil si at tiltak som går på næringsavfall ikke lenger vil inngå som en del av planen. Sammendrag av status per På bakgrunn av overordnede mål og prioriterte strategier er det i avfallsplanen definert 7 hovedmål med tilhørende resultatmål og tiltak. I det følgende redegjøres det for status for gjennomføring av tiltakene som er Avfall Sørs ansvar pr Statusrapporten omfatter ikke status for kommunenes ansvar. Følgende fargekoder er brukt: Gjennomførte tiltak Forsinkede tiltak Tiltak ikke satt i gang MERK: Tekst merket i gult for status på de ulike tiltakene er endret fra forrige statusrapport. Hovedmål 1 i planen går på ressursutnyttelse og klimaeffekter, og resultatmål 1 med 75% material- eller energigjenvinning er delvis nådd ved at i 2012 ble 93 % av avfallet i regionen levert til material- eller energigjenvinning. Hovedkonklusjonen for gjennomføringen av planen er uansett at de viktigste tiltakene er gjennomført som planlagt og at de fastsatte mål er nådd. 43 (i ) av 46 tiltak som Avfall Sør har ansvaret for er gjennomført. I tillegg kommer de tiltakene hvor hovedansvaret ligger hos eierkommunene. Av de største og viktigste tiltakene som er gjennomført nevnes: Samling av alle kommunale avfallsoppgaver i Avfall Sør AS Innføring av Smart Sortert systemet i Songdalen, Søgne og Vennesla Harmonisering av gebyrsystemer i eierkommunene fra Omlegging fra deponering til forbrenning av restavfall ved Returkrafts forbrenningsanlegg på Langemyr 1

34 Gjenstående tiltak blir alle vurdert i forbindelse med arbeidet med ny avfallsplan. Tiltak som ikke er gjennomført, eller som fremdeles pågår, kan oppsummeres i følgende emner eller grupperinger: Utvide og forbedre eksisterende hente- og bringeordninger - Forbedring av kildesortering i større fellesløsninger Prosjekt med utplassering av returpunkter i borettslag/sameier pågår. Redusere deponigassutslipp - Statuskartlegging og tiltaksplan for gassanlegget på Randesund Industrifyllplass skal utarbeides i løpet av Tiltak i foreliggende plan for Holskogen kvern avklares i løpet av 2013, men vil avhenge av hva arealet skal benyttes til. Videreutvikling av gjenvinningsstasjonene - Oppgradering av gjenvinningsstasjonen på Støleheia gjennomføres i Fokus på ombruk opprettholdes: Ombrukshallene videreutvikles. Bruktbutikk vurderes. - Vurdere innføring av brukerbetaling og/eller system for adgangskontroll. Ulovlig avfallshåndtering - økt kontroll og tilsyn - Næringsavfall, inkludert bygg- og anleggsavfall - Masser, rene og lettere forurensede - Forsøpling For tiltakene som går på ulovlig avfallshåndtering er det kommunene som har ansvaret for oppfølging, og oppfølging av denne type saker varierer fra kommune til kommune. For å få et felles trykk på sakene og lik oppfølging i kommunene, vil det være naturlig å samarbeide på dette feltet. Dette har eierkommunene meldt i sin oppfølging av avfallsplanen. Avfall Sør startet vinter/vår 2013 opp et interkommunalt samarbeidsprosjekt rundt tilsyn med ulovlig avfallshåndtering sammen med Kristiansand kommune. Per dags dato er det søkt om støtte til prosjektet gjennom Fylkesmannens skjønnsmidler. Svar på søknad ventes i løpet av mars. Oppfølging av kommunerevisjonens anbefalinger Eget avsnitt etter gjennomgåelse av de ulike tiltakene. (Se side 19.) 2