Lokalavis for Volda og Ørsta. Nr. 5 fredag 1. april Øvingsavis for AMF, Høgskulen i Volda. GRATIS. Lotteritilsynet gransker.

Transkript

1 NA Næravisa Tviler på Clemet Onsdagens feståpning av det nynorske opplæringssenteret i Volda bar under overflaten preg av tvil om Kristin Clemets nynorskengasjement. Side 5 Lokalavis for Volda og Ørsta. Nr. 5 fredag 1. april Øvingsavis for AMF, Høgskulen i Volda. GRATIS Lotteritilsynet gransker Voldamillionær Foto: Privat MILLIONGLIS: Denne fantastiske Roadsteren kan bli din, har Hovden Automuseums medlemsklubb lokket medlemmer med i to år. Bilen er verdt 1 million kroner. GRANSKER: Ingen vet når trekningen av millionbilen blir, og Lotteritilsynet undersøker nå konkurransen. Jan Remmereit (innfelt) eier Hovden Automuseum. Side 3 EKSTRA : Ørsta og Volda slås sammen likevel - side 8

2 2 NA Næravisa LEIAR - KOMMENTAR Næravisa - fredag 1. april 2005 Lotteri-lureri Omstendighetene rundt millionbilen som skal loddes ut i Ørsta er noe uklare. Ingen vet når vinneren vil bli trukket deltakere må til for at det blir trekning. Med dagens medlemsutvikling blir det om femti år. Flere tusen mennesker har allerede betalt 100 kroner for å bli med på moroa. Saken føyer seg inn i den etter hvert lange rekken av tvilsomme konkurranser og pengespill på nettet. Markedsføringen er aggressiv, og det gis løfter om lettjente penger. Folk blir lurt, og det er uheldig. I tillegg svekkes tillitten til internett som markedsplass. Lotteritilsynet undersøker saken i Ørsta. Vi får håpe det finnes et oppdatert lovverk som forbyr den slags spekulative konkurranser. Dersom tilfellet i Ørsta er tillatt, så er det loven det er noe galt med. K.L.H PFU Pressens faglege utvalg (PFU) er eit organ som behandlar klager mot pressa i pressetiske spørsmål. Organet vurderer klager på trykt presse, radio, fjernsyn og internett på bakgrunn av reglane i Ver Varsam-plakaten. Næravisa arbeider etter desse reglane. Den som kjenner seg råka av urettvis omtale vert oppmoda om å ta kontakt med redaksjonen. For meir informasjon om PFU, sjå www. presse.no, eller ring tlf Fikenblad eller Judaspengar? Med litt ståhei og passe mykje substans opna Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa på onsdag. Utdanningsminister Kristin Clemet vil ta vare på nynorsken, og ho vart ønskt velkommen som nynorskvenn. Ikkje alle er samde i den nemninga. Clemet har vore sterkt kritisk til heile ordninga med obligatorisk sidemålsundervising, og pratar i staden varmt om eit norskfag med meir vekt på hovudmålet. For dei fleste elevar vil det seie bokmål. Høyre-byrådet i Oslo har freista kutte den obligatoriske skriftlege sidemålsundervisinga i fleire skular, og Clemet sjølv vil gjerne ha same ordninga i resten av landet. Problemet er berre at ingen forskarar vil gå gode for dette prøveprosjektet. Sidemålsprosjekt har ein òg hatt på Holmlia og i Bærum, men med ei anna tilnærming: Meir sidemål i skulearbeidet generelt har ifølgje lærarane sjølve ført til betre resultat og meir aksept av nynorsk, som er sidemålet for så godt som alle elevane. Grunnlaget for skriftspråket legg ein i grunnskulen. Høyre er i gang med ei gradvis nedtrapping av sidemålsopplæringa i både gymnaset og resten av utdanningssystemet. Dette vil nødvendigvis føre med seg eit uoppretteleg tap av kunnskap om nynorsken hjå eit fleirtal av det norske folket. Då hjelper det lite med endå eit kompetansesenter i nynorskens vogge. Nynorsk kultursentrum og Ivar Aasen-instituttet er vel og bra for Ørsta og Volda, men kor store utslag dette trekløveret gir nokre tital mil lenger aust og nord er uvisst. Det nye nynorsksenteret vil vonleg finne ein dugande strategi for meir nynorskaksept og - toleranse i skulen. Blir ein utsett for språk, lærer ein av det. Alternativet er eit stort sett eittspråkleg bokmåls-noreg utanfor vestlandet. Dei får nøye seg med å lese Are Kalvø. OLAV ØYE oyeol@student.hivolda.no Ansvarleg redaktør: Paul Bjerke, redaksjonssjef: Kjetil Holo, vaktsjef: Olav Øye Redaksjonen: Mats Bleikelia, Anders Eltvik, Astrid Gjøsund, Marianne Nordahl, Sturla S. Hanssen, Helene Imislund, Arnhild Aass Kristiansen, Helene Larsen, Julia S. Perelstein, Thomas J. R. Marthinsen, Modolf Moen, Stian T. B. Olsen, Håvard Prestegården,Hans-Martin T. Ruud, Kristian Slagsvoll,Torill Ustad Stav, Lars Kristian Tranøy, Kamilla Undrum, Cornelia Wilberg. TA KONTAKT: Tipstelefon: , tipsfaks: , epost: neravis@student.hivolda.no. Nærnett: nett@student.hivolda.no UTGITT AV: øvingsavis for studentane ved Avdeling for Mediefag (AMF), Høgskulen i Volda. Kjem ut ein eller to gonger i veka i til saman 15 veker, haust, vinter og vår. Distribuert internt og til daglegvarebutikkar i Ørsta og Volda. LAYOUT: Næravisa. KLARGJERING: Avisa Møre, Volda, ved Rune Aarflot. TRYKK: Orkla Trykk Nordvest AS, Ålesund. OPPLAG: 1500.

3 Næravisa - fredag 1. april 2005 REPORTASJE 3 Voldariking lokker med millionbil: Granskes av Lotteritilsynet Jan Remmereits firma, Hovden Automuseum, har i to år lokket nye medlemmer med muligheten til å vinne en millionbil. Lotteritilsynet gransker konkurransen. LARS KRISTIAN TRANØY tranol@student.hivolda.no KJETIL LINDE HOLO holok@student.hivolda.no - I lotteriloven står det at lotterier bare kan avholdes til inntekt for et humanitært eller samfunnsnyttig formål, sier rådgiver Kjartan Møller i Lotteritilsynet. Han er også usikker på om Automuseums rekrutteringsmetode er lovlig. - Vi vil absolutt se nærmere på dette, sier Møller. Hovden Automuseum mener konkurransen ikke er et lotteri. - Dette er en vervekampanje, sier Gard Glomnes ved Hovden Automuseum. Han mener derfor at konkurransen går klar av lotteriloven. Han får støtte av advokat Øyvind Kilstad som jobbet for advokatfirmaet Selmer DA i mai Da kom de fram til at kampanjen ikke var i strid med norsk lov. Han sier at de på det tidspunktet sjekket saken opp mot Lotteritilsynet. Fakta Lotteriloven 1a. Lotteri: virksomhet der deltakerne mot innskudd kan erverve gevinst som følge av trekning, gjetting eller annen fremgangsmåte som helt eller delvis gir et tilfeldig utfall. 5. Lotteriers formål Lotteri kan bare avholdes til inntekt for et humanitært eller samfunnsnyttig formål. Første ledd gjelder likevel ikke for lotteri i møter hvor allmennheten ikke har adgang, når lotteriet ikke er hovedhensikten ved møtet. Markedsføringsloven 5: Det er forbudt i næringsvirksomhet å søke fremmet salget eller kjøpet av en eller flere varer, tjenester eller andre ytelser ved å sette i verk utlodning eller annen foranstaltning der tilfellet helt eller delvis avgjør hvem en fordel (gevinst, belønning, premiering eller annet) skal tilfalle. LOKKER MED DRØMMEBIL: Slik lokker Hovden Automuseum til seg nye medlemmer på sin hjemmeside. Lotteritilsynet er usikre på om måten medlemmer rekrutteres på er lovlig. (faksimile fra hjemmesiden) - Jeg kan ikke se av våre papirer at de har vært i kontakt med oss. Men kontakten kan ha vært telefonisk, sier Møller i Lotteritilsynet. - Ligg unna I Forbrukerombudet mener man at hvis konkurransen ikke defineres som et lotteri så kan den være et brudd på Markedsføringsloven. - Dersom medlemskapet er en selvstendig ytelse og de bruker konkurransen for å fremme salget så er det et brudd på markedsføringsloven paragraf 5, sier seksjonssjef Magne Eek ved Forbrukerombudet. Han anbefaler forbrukere å vurdere om slike tilbud er reelle eller ikke. - I dette tilfellet virker det som et tilbud som ikke holder mål. Da bør man ligge unna, sier Eek. Millionbil Vervekonkurransen for å vinne en Ford Roadster WR37 til en verdi av en million kroner ligger på Automuseum sin hjemmeside. Registrer deg i dag, meld inn vennene dine og sjansene dine til å vinne WR37 vil skyte i været, står det på hjemmesiden. Det koster 100 kroner å bli medlem, og dette betales gjennom hjemmesiden med kredittkort eller ved å ringe et 820- nummer. I tillegg til å melde seg inn i medlemsklubben må en verve tre til for å bli med i biltrekningen. Næravisa ringte nummeret og ble belastet 100 kroner. Etter en registrering gir telefonsvareren beskjed om at vi må verve tre nye medlemmer til for å bli med i trekningen av bilen. Vinneren av bilen blir trukket når Automuseum medlemsklubb har minimum medlemskap i Norden (Norge, Sverige, Danmark, Finland), eller medlemskap internasjonalt, står det på firmaets sider. Det betyr at Automuseum vil få inn minimum fire millioner kroner fra nye medlemmer før vinneren av millionbilen eventuelt blir trukket. Ifølge hjemmesiden jobber Automuseum medlemsklubb for å fremme automobilkunst og medlemmers interesser internasjonalt. - Useriøs konkurranse Hovden Automuseum har tidligere gått aktivt ut og markedsført vervekampanjen på biltreff, på nettet og gjennom annonser. Redaktør i bilbladet AmCar magazine i Norge, Terje G. Aasen, sluttet å trykke annonsene fordi han var skeptisk til kampanjen. Aasen mener det er helt urealistisk at Automuseum vil oppnå nok medlemmer slik at bilvinneren kan bli trukket. - Vi har drevet i bransjen i 30 år. På den tiden har vi fått medlemmer i vårt bilmagasin. Jeg ser på konkurransen som useriøs, sier redaktøren til Næravisa. Skeptisk bilmiljø Næravisa har vært i kontakt med flere personer i bilmiljøet i Volda og Ørsta. De er også skeptiske til om millionbilen vil bli delt ut. - Dette er å kaste bort 100 kroner. Jeg kjenner ingen som er har meldt seg inn, sier et medlem av American Car Club for Ørsta og Volda. Remmereit garanterer at det blir trekning Eier av Hovden Automuseum, Jan Remmereit, garanterer overfor Næravisa at en bilvinner skal kåres. Han mener medlemskravet er realistisk, men vet ikke når trekningen blir. - Denne konkurransen ligger litt død for øyeblikket, sier Remmereit. - Men Næravisa ringte nettopp Automuseums 820-nummer og ble belastet 100 kroner. Kan du garantere de som har meldt seg inn at det blir en trekning? - Jada. - Når? - Det vet jeg ikke. - Mener du det er realistisk at Automuseum vil få medlemmer i Norden eller internasjonalt? - Ja. - Hvor mange medlemmer har dere totalt for øyeblikket? RIK EIER: Jan Remmereit eier Hovden Automuseum i Ørsta som lokker med millionbilen. Ifølge skattelistene for 2002 hadde han da en formue på 120 millioner kroner. (Arkivfoto: Audun Asphjell) - Det vet jeg ikke. - Et par hundre eller et par tusen? - Det er vel et par tusen. - Vurderer dere å senke kravet om antall medlemmer før bilvinneren kåres? - Det vurderer vi.

4 Innvielsesfest m 4 NYHENDE Næravisa - fredag 1. april 2005 (u)venner På overflaten hylles Kristin C Spørsmålet er om de stoler p for opprettelsen av nynorskse HYGGELIG PÅ OVERFLATEN: F.v: Rektor ved Høgskulen i Volda, Gunnar Stave, prosjektleder Anne Steinsvik Nordal og utdanningsminister Kristin Clemet. (Alle foto: Stian Bringsverd Olsen)

5 Næravisa - fredag 1. april 2005 NYHENDE 5 ed lemet av nynorskfolket. å statsrådens motiver nteret i Volda. STURLA SMÁRI HANSSEN hansss@student.hivolda.no Det er 30. mars og en stor dag for venner av nynorsken. Utdanningsminister Kristin Clemet er invitert for å åpne Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa (Nynorsksenteret) ved Høgskulen i Volda. Første post på programmet er pressekonferanse. Paneldeltakerne er foruten Clemet, prosjektleder ved nynorsksenteret, Anne Steinsvik Nordal og rektor ved Høgskulen i Volda, Gunnar Stave. - Formålet med Nynorsksenteret er å forbedre nynorskundervisningen i grunnskolen og videregående, sier utdanningsminister Kristin Clemet. Hun mener at både elever og lærere har store motivasjonsproblemer når det gjelder nynorsk. - Det er ikke tilfeldig at senteret legges til Høgskulen i Volda. Det er her kompetansen er høyest, fortsetter statsråden. En smigret Gunnar Stave sier han er glad for at Volda fikk nynorsksenteret, men understreker at det blir et nasjonalt og ikke regionalt senter. Prosjektleder Nordal blir spurt om hun tror at senteret er ment som et plaster på såret til nynorskfolket. - Noen har prøvd å fremstille det slik, men jeg synes det er en negativ innstilling, svarer hun. Stikk til Clemet Etter pressekonferansen er det klart for selve åpningen av senteret i Berte Kanutte-huset. En rørt Gunnar Stave innleder, etterfulgt av Anne Steinsvik Nordal som omtaler Kristin Clemet som en venn av nynorsken. Hun kommer deretter med en lignelse: - Jeg håper at Volda kan bli et nynorsk treningssenter for resten av landet! Clemet er neste taler og forfekter de samme målene for senteret som hun gjorde på pressekonferansen. - Nynorsksenteret skal bidra til en heving av nynorskopplæringen i grunnskolen og videregående, sier hun. Etter ministerens tale, erklærer hun senteret for åpnet, akkompagnert av trompetfanfarer. Stemningen gir assosiasjoner til vekkelsesmøter. Selv om seremonien hittil er fri for konflikt, kommer første stikk fra Stephen Walton, professor ved Ivar Aasen-instituttet: - Nynorsksenteret har en tung oppgave. Når ansvarlige politikere sier at nynorsk bør bli valgfritt, gir det et dårlig signal til elever og lærere, sier Walton med klar adresse til Clemet. - Lite konstruktivt Etter avslutningen møter vi Anne Steinsvik Nordal utenfor Berte Kanutte huset. - Innledningsvis i talen din omtalte du Kristin Clemet som en venn av nynorsken. Når hun vil fjerne nynorsk som obligatorisk sidemål, et standpunkt det nybakte senteret opplagt vil kjempe mot, vil du da fortsatt omtale statsråden som en venn av nynorsken? - Jeg sa vel ikke at hun var en venn av nynorsken? - Du gjorde det. - Altså, Clemet har jo tatt initiativ til å åpne senteret, samt bevilget penger. Men når det kommer til fjerningen av skriftlig sidemålsundervisning, er vi helt uenige, sier Nordal. - Synes du ikke det er ironisk at statsråden som åpner senteret trolig vil kjempe mot flere av deres fanesaker? - Jeg synes det er litt uklart hva hun vil med dette senteret, innrømmer Nordal. Men mandatet fra utdanningsdirektoratet er klart utformet til å styrke nynorsk både som hovedmål og sidemål, forklarer hun. Nordal håper ikke at senteret er opprettet for å blidgjøre nynorskfolk, for lettere å få igjennom nynorskfiendtlige vedtak. Likevel medgir hun at tanken ikke er like fremmed for alle. - Noen har snakket om dette, sier hun nølende. Hun forteller ikke hvem disse noen er. Når vi litt senere konfronterer Clemet med Nordals uttalelser, rister hun på hodet. - Dette er bare tøv. Hver dag må jeg leve med at noen spekulerer i motivene mine, sukker hun. Det er veldig mange negative mennesker på begge sider av debatten, og de som mener noe annet enn dem, blir fremstilt som idioter, fortsetter Clemet. Hun fyrer også en bredside mot Stephen Walton. - Han fra Ivar Aasen-instituttet drev og ironiserte, og folk lo. Jeg tror ikke dette er særlig fruktbart hvis man vil ha samarbeid. Det må være lov til å ulike meninger, men av og til føler jeg at jeg blir fremstilt som djevelen selv. -Hyklersk av Clemet Norsk Målungdom mener Nynorsksenteret er en trøstepremie til nynorskfolket. - Nynorsksenteret er et plaster på såret til nynorskfolk, sier leder i Norsk Målungdom, Sigbjørn Hjelmbrekke. Han mener senteret i seg selv er positvt. - Isolert sett er det en fin ting, men samtidig som det ble vedtatt, foreslo regjeringen å fjerne nynorskeksamen på ungdomsskolen, og gjøre nynorsk til et trekkfag på videregående. Dette senteret er en trøstepremie. (Foto: Norsk Målungdom) - Tror du senteret vil bestå? - Ja, nå har det fått romslige bevilgninger av den nåværende regjering, med Høyre i spissen. Jeg går ut fra at en eventuell ny regjering utgått fra Arbeiderpartiet vil fortsette å støtte arbeidet, sier Hjelmbrekke. TRØSTEPREMIE: Norsk Målungdoms Sigbjørn Hjelmbrekke mener senteret ikke er mer enn et plaster på såret. Vekk fra Volda KLARE FOR VERDEN: F.v: Anders Lundberg (18), Stian Aasen (20) og Jonas Gjersdal (18) er russ i år, og har planene klare for livet etter Volda videregående skole. De vil ut i verden. (Alle foto: Astrid Gjøsund) 15. april går søkefristen ut for høyere utdanning. Ungdom i Volda har fremtidsplanene klare. CORNELIA WILBERG wilbec@student.hivolda.no Kompisene Anders Lundberg (18), Jonas Gjersdal (18) og Stian Aasen (20) er enige om minst én ting at de vil ut i verden når tolv års skolegang i Volda er over til sommeren. Ulike interesser - Jeg har tenkt til å søke på markedsføring på BI i Oslo. Synes det virker spennende og så bygger jeg videre på det jeg har lært på salgog servicelinja her i Volda, forteller Anders. -Unge sultne på mer skole Rådgiver ved Volda videregående skole, Olbjørn Øyehaug, tror dagens unge er svært opptatt av høyere utdanning. - Det virker som om elevene i det hele tatt er flinke til å orientere seg. De ivrigste begynner allerede i klasse med å undersøke hvilke muligheter de har. Men det er klart at nå i ukene før fristen til Samordna Opptak går ut den 15. april er det fullt kjør her hele dagen, forteller Øyehaug. Trenger råd Ifølge Øyehaug har ungdom i dag så mange valg når det gjelder utdanning, at det er lett å bli usikker på hva man skal drive med. - Det er alltid noen som har helt Fra fisk til rygg Stian Rotevatn (25) har jobbet som sjømann. Nå vil han bli kiropraktor. - Lønna er helt grei som fisker, men jeg har ikke lyst til å tilbringe resten av livet i en båt. Nå planlegger jeg å dra til London for å bli kiropraktor. Det er imidlertid dyrt, så jeg må både spare opp penger og ta opp noen fag, forteller Stian. En stund var han inne på å ta - Jeg skal ta ett år på folkehøyskole for å gå på idrettslinja, sier Stian som nå tar allmennfag med påbygging. Jonas går i dag på allmennfaglig linje, men på sikt ønsker han å bli kiropraktor, og det vil han gjøre i Australia. - Men først må jeg nok ta opp noen fag. Det er vanskelig å komme inn på kiropraktor-studiet og jeg må dessverre ta opp både matte, kjemi og fysikk, sukker han. Drømmejobben - Dersom jeg kunne velge helt fritt, ville jeg bli gründer innen finans, sier Anders. Stian holder seg også til finans og spøker med at å jobbe som sentralbanksjef jo måtte være gøy. Mens Jonas har ingen hemmelige fantasier om å bli verken rockestjerne eller astronaut. - Selv om jeg fikk velge på øverste hylle ville jeg fortsatt bli kiropraktor! klare idéer om hva de vil bli, men mange trenger hjelp i prosessen. I dag er det en vrimmel av muligheter og det kan være lett å bli litt blind på alle valgene. Mange tar for eksempel ett år på folkehøyskole etter videregående for å gi seg selv et års tenkepause, forteller rådgiveren. Selv ville han ikke ha valgt annerledes dersom han var russ i år. - Nei, jeg ville fortsatt ha valgt å bli lærer. Det er et givende yrke som gir en kontakt med unge mennesker. Det er ikke noe som er så moro som når man føler at man kan hjelpe noen, sier rådgiveren. psykologi i Bergen, men det fristet mer med kosmopolitisk regn i England enn sur nedbør på Vestlandet. - Jeg har fortsatt livet foran meg og har lyst til å oppleve ting. Tror det er mer spennende i London enn i Bergen, ler han.

6 6 NYHENDE Næravisa - fredag 1. april 2005 DET SKAL IKKE STÅ PÅ KAFFEN: Ordførerer Ragnhild Aarflot Kalland var ikke sen om i rive i en kopp kommunekaffe etter at sammenslåingen var stadfestet. (Foto: Stian T.B. Olsen) Sammenslåing på rekordtid Kommunestyrene i Ørsta og Volda har brukt påsken på politikk. På rekordtid har de gjort helomvending og blitt enige om kommunesammenslåing likevel. HANS MARTIN THØMT RUUD ruudh@student.hivolda.no STIAN BRINGSVERD OLSEN olsenst@student.hivolda.no Ørsta og Volda sa før påske tvert nei til en umiddelbar kommunesammenslåing mellom de to kommunene. Men under et superhemmelig ekstraordinært kommunestyremøte andre påskedag, hvor begge kommuner var representert, ble det klart at kommunene likevel vil slå seg sammen. - Dette er kjempespennende. Jeg kan ikke vente på at vi blir en storkommune. Nå skal de fattige ha wienerbrød, jubler ordfører i Volda, Ragnhild Aarflot Kalland. Hans Olav Myklebust er enig. - Ta meg på leggen! Nå spretter vi champisen, er Ørstaordførerens umiddelbare kommentar. = Avblåser folkeavstemning Kommunene valgte å slå seg sammen etter at de to kommunene ble tilbudt et ukjent beløp - på en betingelse; at de slo seg sammen innen jubileumsdagen for Norges frigjøring 7. juni i år. Beløpet skal være så stort som i hundre-millionerklassen. - Erna Solbergs tilbud må koste staten det gule i øret. Vi måtte bare slå til, sier Myklebust til Næravisa. På grunn av hastevedtaket blir det ikke noe av den planlagte folkeavstemninga som ble lovet før påske. - Siden vi må slå oss sammen så fort for å få disse midlene, har vi ikke tid og mulighet til å organisere en folkeavstemning. Dessuten blir det jo mye billigere for begge kommuner, sier Aarflot Kalland. Myklebust fra Ørsta er enig. - Vi er jo kommunenes folkevalgte. + SANT Vi bestemmer og vet hva som er best for folk. Jeg ser ikke noe problem med hva vi har gjort. Jeg er sikker på at vi har folket i ryggen, fastslår Frp-Myklebust. Nytt kommunenavn - Volda og Ørsta kan ikke slå seg sammen uten et skikkelig kommunenavn. Dette skal folket få være med å bestemme! forteller Aarflot Kalland. På anmodning fra Ørsta og Volda kommune har Næravisa fått oppgaven å bringe det nye storkommunenavnet på banen. Her får publikum muligheten til å komme med forslag til det nye kommunenavnet. Et utvalg bestående av en representant fra Kommunal- og regionaldepartementet, ordførerne i de to kommunene og en innbygger fra Volda og Ørsta skal deretter bestemme hvilket navn som skal pryde norgeskartet i fremtiden. - Kom igjen og send inn forslag. Den som kommer med det beste forslaget inkasserer 50 høvdinger! frister Ragnhild Aarflot Kalland. Send inn hva du mener det nye navnet bør bli. Hvis ditt forslag går av med seieren får du en sjekk på kroner. Men du må skynde deg. Allerede neste fredag bør navneforslagene ha kommet inn. Send DITT forslag til: E-post: redaksjon@student.hivolda.no Sms: Telefon: EN GLAD LAKS: - Ja nå spretter vi champisen, jubler Ørstaordfører Myklebust. (Foto: Ørsta kommune) Slik kan du bestemme det nye kommunenavnet Brev: Næravisa, Høgskulen i Volda, Postboks 500, 6101 Volda Husk å merke bidraget med navn og telefonnummer. Dette er de foreløpig beste forslagene: - Vørsta - Ølda -Volstra - Vørstør - Vør - Aasenstad - Hovdebygda - Timbuktu - Møretun - Mårrkleiva - Kembokleiv - Remmereiken - Eikheim - Nedbørsta - Svelaputten - Anders Vasbottensgrend - Kringleleika - New new Ålesund

7 Næravisa - fredag 1. april 2005 NYHENDE 7 RØYRLEGGING: Arbeidet med å legge røyra elva skal inn i, er godt i gong, og skal vere ferdig i løpet av september. (Foto: Modolf Moen) Trandalselva snart rørlagt Utbygginga av Trandalselva går godt, trass i rasfare for anleggsarbeidarane. Kraftverket vert ferdigstilt i løpet av året, og den offisielle opninga finn stad våren ANDERS ELTVIK eltvia@student.hivolda.no Tussa Kraft er komen eit godt stykke på veg i utbygginga av Trandalselva, som skal resultere i eit kraftverk som produserer 25 gigawattimar i året. Kraftstasjonen er under bygging, og planen er at han skal stå klar til sommaren. Røyrleidninga, som skal forsyne kraftstasjonen med vatn, skal vere ferdig i september. Rasfare - Arbeidet har stort sett gått etter planen, men det har vorte litt forsinka grunna snøfallet i vinter. Utfordringa no er rasfaren i området. - Utbygginga er på veg inn i eit rasfarleg område, og denne veka har vi hatt skredekspert Krister Kristensen oppe i fjellet for å vurdere rasfaren, seier Terje Myklebust, kraftverkssjef i Tussa Kraft. Det er entreprenør K. A. Aurstad som utfører arbeidet med røyrleidninga. I alt er det 2,6 kilometer røyr som skal i bakken, og leidninga startar 430 meter over havet. Det vert ikkje bygd nokon demning for å samle opp vatnet. I staden vert det bygd ein liten inntaksdam i elva, som skal samle opp vatnet før det går inn i røyret. Myklebust seier at dette er eit lite inngrep. Roger Fuglebakk er ansvarleg for arbeidet som vart starta i januar, og har hatt 6-7 mann på jobben. Han har enno ikkje møtt på problem under utbygginga. - Det har gått bra. Her er mykje berg og store steinar, men elles har vi ingen store vanskar. - Godt prosjekt Kraftverkssjef Myklebust har stor tru på utbygginga av Trandalselva. - Trandalselva er eit godt prosjekt, som vil stå fint på eigne bein. Avtalen med grunneigarane gjekk i boks i desember 2001, og vi har heile vegen hatt eit positivt samarbeid, seier han. Myklebust seier at Tussa Kraft vil arbeide for å leggje røyrleidninga så nære vegtraseen som går i området som mogleg, for å gjere inngrepa i naturen så beskjedne som råd. Utbygginga av Trandalselva kostar i underkant av 50 millionar kroner, og alt skal vere ferdigstilt i løpet av slutten på år 2005, og den offisielle opninga vert i på våren neste år. Hovden bygges ut Formannskapet i Ørsta går inn for å forlenge rullebanen på Hovden. Det kom frem på formannskapsmøtet tirsdag 15 mars. Etter planen skal man benytte seg av fyllmasse fra utgravingsarbeidet ved Eiksundsambandet til dette formål. Dette melder Nærnett. MB ANSVARLEG: Roger Fuglebakk frå K. A. Aurstad står for arbeidet med røyrleidninga. (Foto: Modolf Moen) Ørsta på fellingstoppen Ørsta var den kommunen hvor det ble skutt femte mest hjort høsten Det ble skutt 563 hjort mot 515 i Likevel er dette bare 75 prosent av den tillatte fellingskvoten. I Norge totalt ble det satt fellingsrekord for hjort i høst dyr ble skutt, dette er en økning på nesten tusen dyr fra året før melder Statistisk sentralbyrå. AAK Bedre økonomi i kommunene Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå tyder på at kommuneøkonomien i landet er i bedring. Kommunene har klart å bremse veksten i utgifter slik at disse øker saktere enn inntektene. Netto driftsresultat for kommunene samlet blir anslått til drøyt 4 milliarder kroner. Dette er en bedring på over 3 milliarder fra året før. Tallene er basert på innrapporterte årsregnskap for Investeringsutgiftene gikk ned med 1,5 prosent i forhold til 2003, og ligger nå på samme nivå som i De fleste ressursene går altså til tjenesteproduksjon. Ser en på landet utenom Oslo, står barnehager, grunnskole og pleie- og omsorgstjenester for 60 prosent av utgiftene. Flere barn har fått plass i barnehage. Andelen barn 1-5 år som har barnehageplass har økt fra 63 til 72 prosent fra 2001 til Flere eldre og funksjonshemmede har fått enerom på institusjonene. Dette tallet har økt med 9 prosent i perioden 2001 til HP

8 Voldas loka 8 PORTRETT Næravisa - fredag 1. april 2005 Kommuneveterinæren i Volda, Olav Hauso (47) redder ikke bare hester og kuer. Han knipser også bilder til THOMAS JUHLIN RAASTAD MARTHINSEN martht@student.hivolda.n - Jeg har ingen kunstneriske ambisjoner, humrer Hauso. Veterinæren, hobbyfotografen og hobbymeteorologen forsikrer at han ikke tukler med bildene han legger ut på nettsiden sin. - Nei, jeg har ikke tid til å drive med bildebehandling, jeg bruker nok tid som det er foran dataskjermen til å skulle sitte og pusse på bildene. Hauso formidler med andre ord en uredigert versjon av Volda-været slik det til enhver tid ser ut gjennom kameralinsa. Ivrige telefoner Olav Hauso startet i 1998 sin egen værstasjon i Volda. Det var først i januar 2003 han begynte å legge ut kontinuerlig oppdatert værinformasjon og bilder av naturperler fra Volda og omegn på nettet. - Før jeg startet Voldaveiret hendte det stadig vekk at jeg ble oppringt av folk som befant seg i festlig humør. De ringte for å få greie på hvordan været hadde vært den eller den dagen, forteller han. Han bestemte seg derfor for å lage en side hvor vær-nysgjerrige fra nær og fjern kunne klikke innom og ta seg en titt. Særlig for utflyttere - Jeg tenkte først og fremst på utflyttere fra Volda som kunne tenkes å ha et ønske om å se hvordan det sto til i hjembygda. Men det har vist seg at det er flere og flere som bor i Volda som er innom siden i ny og ne for å se på de nye bildene, forklarer Hauso. Værhukommelse Interessen for vær og vind kom naturlig til Hauso. Han har en seilbåt som han ENTUSIAST: Olav Hausos bilder av Volda og omegn er populære på nettet. (Foto: Thomas JR Marthinsen)

9 Næravisa - fredag 1. april 2005 PORTRETT 9 (Foto:Voldaveiret.no) le værgud Voldaveiret.no et nettsted som stadig når nye besøkstall. pleier å dra ut med, og da er det kritisk å vite hva slags vær som er i vente. Derfor investerte han i en værstasjon, for å holde seg oppdatert. - Som veterinær er jeg ofte ute og reiser i områdene rundt Volda, og da er det fint å ha med seg kameraet og ta bilder av den vakre naturen, sier han. - En geofysiker sa på radioen for noen dager siden, at vi mennesker har dårlig hukommelse når det gjelder været. Det er jeg helt enig i, sier han. Dette er også en av grunnene til at han fortsatt legger ut nye bilder på nettsiden sin, for å kunne se tilbake på det som har vært. Må gripe dagen - Dette blir ekstra spesielt for oss vestlendinger: Vi er nødt til å carpe diem på godværsdager, vi må være flinke til å nyte de få solrike dagene vi får, gestikulerer Hauso, før han smilende nynner de første strofene av Kjærlighetsvisa til Halvdan Sivertsen og banker seg på brystet. Stort besøk I fjor var det om lag 500 daglige besøkende på Voldaveiret.no, og i år har besøkstallet stadig krøpet oppover. Olav Hauso har sin egen teori om hvorfor. - Ja, det er jo veldig morsomt at det er så mange folk innom, begynner han, før han gir seg i kast med forklaringen. - Jeg vil tippe at folk som til daglig jobber foran dataskjermen kan være tilbøyelige til å begynne dagen med et aldri så lite bilde fra Volda og området rundt, sier han med glimt i øyet. (Foto: Voldaveiret.no)

10 10 NYHENDE Næravisa - fredag 1. april 2005 Ufisk blir matfisk Et helt nytt råstoff i fiskematindustrien har blitt utviklet av voldagründer Frode Bjørneset i samarbeid med Volda Fiskemat AS. Råstoffet er miljøvennlig og både selger og smaker godt. HELENE IMISLUND imislh@student.hivolda.no Volda fiskemat bruker et nytt råstoff laget av den lille torskefisken kolmule. Det nye råstoffet er beskyttet ved patent av gründer Frode Bjørneset fra Volda og biokjemiker Rune Neraal. - Dette er første gang den tidligere ufisken er brukt som matfisk, sier Bjørneset. Ved Volda fiskemat AS har de forsket på og lykkes med å få kolmulen mer frysestabil. Tidligere ble fiskens egenskaper delvis ødelagt ved frysing og kunne ikke brukes i fiskeindustrien. - Det er lettere å lage fiskemat av fryst fisk, og vi bruker kolmulen sammen med fersk fisk, sier Svein Nærø i Volda fiskemat. Edel hemmelighet - Hvordan vi foredler fisken er selvfølgelig en hemmelighet, men hovedpoenget er at vi bevarer fiskens egenskaper selv om den fryses, sier Bjørneset. Tidligere måtte man bruke sukker for bevare fiskens egenskaper ved frysing. Det ga råstoffet en søtsmak som ingen vil ha i fiskekakene sine. -Vi er de første i verden som har fått det til på en annen måte. Dette har slått gjennom veldig, veldig bra i fiskematindustrien. Fiskeprodukter som fiskekaker og fiskepudding produseres kun i Skandinavia, og de fleste produsentene bruker nå foredlet kolmule i produktene sine, sier Bjørneset. Stabil småfisk - Fiskematindustrien har slitt med manglende kontroll og stabilitet med tilgangen på råvarer. Kolmulen blir ikke brukt som matfisk til mennesker av andre enn oss. Tilgangen er derfor stabil og prisen lav, sier Svein Nærø. - Det er krig om fisken, og her har vi en fisk som ikke tidligere har blitt brukt til konsum, sier Kolmulen er en av verdens ti største fiskebestander. De siste fem årene er fisket på kolmulen firedoblet til to millioner tonn i året. - Dette er helt imot det forskerne sier. Selv om bestanden er stor, tåler den ikke et fiske på over 1 million tonn i året. Fritt fiske er en levning fra steinalderen, sier Esmark. GRÜNDER: Frode Bjørneset (Foto: Cryotech) Bjørneset. Han forteller at kolmulen begynner å forsvinne, og at det derfor er svært gunstig å bruke den som matfisk istedenfor som hundeog kattemat og fiskefôr for oppdrettsfisk. - Filosofien bak prosjektet er at vi tar ut mindre av bestanden og får mer igjen enn før. Et skup. Dette er bærekraftig forskning for den norske fiskeindustrien, sier Bjørneset. Siden kolmulen er liten, er den vanskeligere å utnytte og mindre populær som matfisk. Tidligere lå kiloprisen på 80 øre per kilo. Den nye, foredlede kolmulen kan selges for ti ganger så mye. Dessuten blir hele fisken brukt. Fiskekjøttet blir vasket og raffinert før den blir en del av de ferdige produktene hos Volda fiskemat og andre fabrikker. På denne måten blir 32 prosent av fisken utnyttet, mens resten blir tørket og Kan falle i fisk Hvis ikke rovfisket på kolmule stoppes, vil bestanden kollapse innen fem år. Dette vil føre til en økologisk krise i Atlanterhavet, sier Maren Esmark i Verdens naturfond (WWF). Over 50 tusen til kirkens nødhjelp Voldakonfirmantene samlet inn over 55 tusen kroner under årets fasteaksjon, som gikk av stabelen 15. mars. Dette skriver Volda Kyrkjekontor i en pressemelding. Det er Kirkens nødhjelp som arrangerer fasteaksjonen. Pengene fra årets aksjon går til arbeidet mot internsjonal menneskehandel, også kjent som trafficing. TUS KOLMULE: Fisk med ny frisk (Foto: T. Wenneck) videreforedlet til fiskemel. Utvinner man bare fiskemel av kolmulen, blir bare 5 prosent av fisken utnyttet, mens resten blir kastet. Ikke populærvitenskapelig - Det er vanskelig å gjøre produktet kommersielt, fordi prinsippene er såpass innviklede. Vi må være litt forsiktige, for mange er skeptiske til å spise produkter som inneholder kolmule. Fisken har et dårlig rykte fordi den lenge har vært sett på som en ufisk. - Å få til noe som dette er alles drøm, selv om vi bare har hatt kostnader hittil. Ingen har fått til dette tidligere. Det går sakte men sikkert oppover, sier en fornøyd Frode Bjørneset. Foredlingen av kolmulen foregår på båten Næraberg, verdens største råstoffproduserende fabrikktråler. Fisket foregår utenfor Færøyene, under færøysk flagg, men båten eies av Norwegian Seafood som er en del av Aker RGI. Uenighet Norge, EU, Færøyene og Island kommer ikke frem til noen avtale om kvoter for kolmulen, og kan dermed fiske så mye de vil. Norge fisker mest, og ifølge WWF kommer vi til å fiske 1 million tonn kolmule i Det spørs om ikke voldagründeren kan legge ned om fem år om han satser på kolmule. De store trålerene tar rotta på bestanden. Et fiskeslag kan overleve fem år på rovfiske, og selv om vi ikke klarer å utrydde bestanden helt, vil det ikke lenger være lønnsomt å fiske på den.etter rovfisket på sild på 60-tallet tok det 30 år før bestanden var den samme igjen, påpeker Esmark. Selv om hun er sterkt imot rovfisket på kolmulen, er hun positiv til Volda fiskemat og prosjektet med kolmulen som matfisk. -Vi trenger den typen bedrifter, med lokalt initiativ, som bruker hele fisken så den ikke går USIKKER FREMTID: Fiskepudding med omveien som fiskefôr i næringskjeden. kolmule kan bli mangelvare (Foto: Helene Imislund) Volding tok nok en VM-bronse Lene Håskjold fra Volda vant sin andre bronse i telemark-vm i går. Disiplinen var klassisk sprint. Onsdag tok hun bronse i øvelsen storslalom.verdensmesterskapet blir holdt på Beitostølen. SSH SUNNMØRSBILISTENE: Lite prikker, men ikke best (Illustrasjonsfoto: Mats Bleikelia) Flinke trafikanter Sunnmøringer er blant de bedre i den store trafikk-klassen, viser prikkbelastningsstatistikk. HANS-MARTIN THØMT RUUD ruudh@student.hivolda.no Men sunnmøringene er ikke akkurat klassens skolelys heller. Siden prikkbelastningsystemet tredde i kraft 1. januar i fjor har sunnmøringene til sammen fått prikker på førerkortet sitt. Det plasserer dem i den bedre halvdelen av trafikk-klassen. - Det er noe under landsgjennomsnittet, opplyser politiførstebetjenet Ove Finnes ved Haram lensmannskontor. Han fører prikkbelastningsstatistikk for Sunnmøre politidistrikt. Romerrike er Norges trafikkversting når det gjelder antall prikker. Der har hele prikker så langt blitt delt ut til bilistene. Svalbard glimrer med null prikker, mens Øst-Finnmark er de flinkeste på fastlandet med 524 prikker. Dersom du får seks prikker på førerkortet ditt, mottar du et brev i posten der du opplyses om at du kun har to prikker igjen før du mister førerkortet for seks måneder. Det er kun én person fra Sunnmøre som har mottatt dette brevet. Det er også bare én person i hele landet som har fått åtte prikker og mistet førerkortet. - Vi må la det gå minst to år før vi kan se om systemet har gitt resultater. Er det slik at dersom et distrikt har få registerte prikker så kjører bilistene godt, eller er det politiet som gjør en dårlig jobb? spør Finnes. Dette får du prikkbelastning for: Fartsovertredelser, kjøring i strid med trafikklys, ulovlig forbikjøring, brudd på vikeplikt. Storesøsken når lengst Ny forskning fra NHH viser at den eldste i søskenflokken gjør det bedre enn sine yngre brødre og søstre. De har lengre utdanning, tjener bedre og er flinkere formidlere. Yngre søsken får oftere barn i tenårene og jobber mer deltid mot sin vilje. Fra tidligere vet man at små søskenflokker gjør det bedre enn store søskenflokker. SBO

11 Næravisa - fredag 1. april 2005 NYHENDE 11 Studenthus uten styre Studenthuset i Volda mangler egen ledelse bare tre uker før åpningen. Hvordan organisasjonen på huset skal bygges opp er foreløpig uklart, bekrefter studenthus-sjef Are Halkjelsvik i studentsamskipnaden. HÅVARD PRESTEGÅRDEN presth@student.hivolda.no - Tida har rent ut for oss på dette punktet, sier Halkjelsvik. Ifølge nettsidene til samskipnaden skal det lages en helt ny organisasjon. Studentsamfunnet skal ikke lenger være enerådende, slik tilfellet var på Kroa. Nå bekrefter Are Halkjelsvik at det likevel blir nettopp Studentsamfunnet som vil stå for driften, i hvert fall ut denne våren. - I samarbeid med andre studentorganisasjoner vil Studentsamfunnet skaffe folk til å jobbe, sier han. Halkjelsvik håper fortsatt at det kan bli avgjort hvem som skal bestemme hva, selv om det er kort tid til huset åpner. - Jeg håper, men kan ikke garantere noe. - Omdiskutert - Burde ikke dette vært klart nå? - Jo, men temaet har vært veldig omdiskutert. Vi ser på ulike driftsmodeller. Det er viktig at alle studentorganisasjonene føler at de får et ord med i laget. Vi må ikke få et hus som bare én organisasjon føler tilhørighet til. Mye taler for at vi får en modell hvor alle studentorganisasjonene er representert i et husstyre, sier han. Hvor mange ansatte huset skal ha og hva de skal jobbe med, er fortsatt uklart. Heller ikke fordelingen av arbeidsoppgaver mellom ansatte og frivillige er avgjort foreløpig. - Det er bestemt at jeg skal være daglig leder. En ansvarlig for kaféen er også ansatt. For øvrig er ikke strukturen ferdig lagt, opplyser Halkjelsvik. Flere frivillige - Vi har konsentrert oss om tekniske og praktiske detaljer for å få huset klart til åpning. Derfor vil det bli en del midlertidige løsninger når det gjelder selve driften, sier sjefen for studenthuset. Kroa hadde plass til 250 gjester. Det nye huset rommer 550. Det trengs altså betraktelig flere frivillige arbeidere enn før. Og på Kroa slet Studentsamfunnet med å få nok folk. - Jeg velger å se positivt på det, og håper at vi kommer til å få mange nok arbeidere, sier Camilla A. Vik, som er leder i Studentsamfunnet - Jeg håper at andre organisasjoner også vil stille opp, sier hun. Are Halkjelsvik tror ikke det blir noe problem for Studentsamfunnet å hoppe rett inn i driften av et nytt hus. - Vi har hatt arrangementer andre steder enn Kroa før, blant annet på samfunnshuset og i kantina på høyskolen. Men selvfølgelig må en del nye rutiner drilles på forhånd, mener han. Uferdig budsjett Heller ikke husets økonomi har samskipnaden foreløpig oversikten over. - Det finnes et budsjett for Men nå er det bestemt at samskipnaden skal leie ut huset til Studenthus A/S, som er et driftsselskap heleid av samskipnaden. På grunn av dette må også budsjettet forandres, sier Halkjelsvik. OPTIMIST: Are Halkjelsvik håper åpninga av studenthuset vil gå bra, selv om det fortsatt ikke er bestemt hvem som skal gjøre og bestemme hva på huset. (Foto: Håvard Prestegården) - Forbered dere på kaos Ivar Strand er styreleder for Kvarteret i Bergen, studenthuset som i februar feiret jubileum etter ti års drift. Vi spør om hans kommentar til situasjonen i Volda. - Da Kvarteret åpnet, var nok organiseringa noe bedre planlagt. Likevel er dette ting jeg kjenner meg igjen i. Det er kanskje sånn det skal være på et studenthus. Forbered dere på kaos i lang tid framover, sier Strand. Nå blir hullene tettet i Volda sentrum Takket være rørskifting under bakken i Storgata, blir det her nytt asfaltdekke. SKAL ASFALTERES: - Nå skal Storgata prioriteres, sier leder for kommunaltekninsk avdeling i Volda kommune, Asbjørn Aasebø. (Begge foto: Marianne Nordahl) MARIANNE NORDAHL nordam@student.hivolda.no Et rørskifte på oppdrag fra Kommunale kloakker ser ut til å bli redningen for Storgata i Volda sentrum. Gata har vært full av hull og ujevnheter i flere år, men nå skal asfaltdekket skiftes i løpet av året. - Vi har rett og slett ikke prioritert Storgata før, sier leder ved kommunalteknisk avdeling i Volda, Asbjørn Aasebø. Henger seg på Men når Kommunale kloakker allikevel skal grave opp gata, har de sett sitt snitt til å henge seg på prosjektet. Nå blir nemlig asfalteringen dekket av kloakkabonnentene i stedet for av driftsposten på kommunens budsjett. Noe annet ville ikke ha vært mulig - på budsjettet for 2005 har vi kroner null å bruke på dette, sier avdelingsleder Aasebø. Generelt dårlige veier Kommunens dårlige økonomi merkes ikke bare i Stor-gatas huller og humper. Aasebø innrømmer at flere av Voldas gater kunne ha trengt en "makeover". Han understreker at det er gatene med litt eldre asfalt som er spesielt dårlige. - For eksempel i Kaarstadveien ser vi at asfalten holder på å svikte fullstendig, men penger til å utbedre forholdene har vi ikke, beklager han. VIL UTBEDRE: Asbjørn Aasebø ved kommunalteknisk avdeling.

12 12 REPORTASJE Næravisa - fredag 1. april 2005 Vann til Hvorfor skal millioner av mennesker dø av mangel på rent vann, når det fosser over på Trandal? JULIA S. PERELSTEIN perelj@student.hivolda.no - Vann er verdens mest nødvendige medisin, sier Frank Storeide som ikke skjønner at det skal være så umulig å frakte vannet dit det trengs. Han foreslår eksport av det lokale fjellvannet, for å hjelpe dem som trenger det mest. Flere kilder Den lille bygda Trandal ligger i Ørsta kommune, og har i dag bare tolv fastboende. Der driver Frank Storeide serveringsstedet Christian Gaard, en alternativ kilde til tørsteslukking. Få meter unna finner du fossene fra fjellet. - Her har vi noe av det reneste vannet i verden. Det har blitt tatt prøver siden 1971, og det har aldri blitt funnet skadelige bakterier i vannet. Dette kan bli den viktigste ressursen Norge har, når oljen en dag tar slutt, sier trandalingen entusiastisk. Han ønsker å bygge opp en nasjonal vannforsyningshavn, på samme måte som man har forsyningshavner for diesel og bensin. Deretter kan vannet sendes i tankbåter til land der det er mangel på vann. VANNPOST: Ikke alle har like mye vann som folk i Trandal. (Foto: Utenriksdepartementet) Tusenårsmål De siste årene har Norge bevilget om lag 200 millioner kroner årlig til vannprosjekter gjennom utenriksdepartementet. For å oppfylle FNs tusenårsmål, må 1,57 milliarder mennesker få tilgang til rent drikkevann i løpet av ti år, og det er dette Frank Storeide vil bidra til. - Idéen har jeg fått gjennom å følge med i nyhetene der jeg ser hvor mye nød det finnes i verden. Dessverre er det få som tar bygdene på alvor, selv om det er her ressursene ligger, sier han. For dyrt Tor Wennesland er daglig leder for det Internasjonale Vannakademiet, et nettverk der om lag 240 internasjonale aktører jobber for å finne løsninger på vann og sanitærproblemer i fattige deler av verden. Han mener Storeides utspill er godt, men at vann fra Trandal ikke vil kunne nå de fattigste. - For det første vil kostnadene for transport bli enormt høye, og vannet vil ikke komme frem til områder som ikke ligger ved kysten. Hvordan skal man skaffe vann til innlandsområder i Sudan, Chad og Usbekistan? Spør vanneksperten, som mener at avansert fraktteknologi kun vil gagne dem som har råd til å betale for det. I stedet mener han vannet bør brukes mer effektivt der det er, for eksempel gjennom rensing og lokale vannforsyningsplaner. Han får støtte fra Dag Berge i direktoratet for utviklingsarbeid, Norad,som forteller at FNs nye taktikk er å satse på teknologi på stedet, og lære opp lokalbefolkningen til å løse problemene i stedet for å sende hjelp. Vannballong Frank Storeide er imidlertid ikke den første som vil starte med eksport av ferskvann. Firmaet Nordic Water Supply brukte mange år på å prøve ut nettopp denne idéen, og fraktet en periode ferskvann i ballonger fra Tyrkia til Kypros. - Vi gjorde alt for å få det til å fungere, forteller Erik Tjørstad, som var økonomidirektør i selskapet. Han forteller om pilotprosjektet der de selv tok all risiko, og endte med konkurs i Idealismen fra tidligere tider er borte, og forslaget om drikkevannseksport fra Trandalen kaller han totalt dødfødt. - Da vi ga opp hadde vi utredet alle mulige forslag, utviklet vannballonger sterke som stål og vært i FNs tusenårsmål I år 2000 lanserte FN tusenårsmålene, en plan for å halvere antall fattige i verden fram mot Norge har i likhet med andre FN-land forpliktet seg til å støtte arbeidet med å nå målene, deriblant tusenårsmål nummer sju: Å sikre en miljømessig bærekraftig utvikling, herunder halvere andelen mennesker uten tilgang på sikkert drikkevann og tilfredsstillende sanitære forhold, opplyser Wera Helstrøm i utenriksdepartementet. Utdanning og styrking av kvinners situasjon er et annet tusenårsmål, som henger sammen med vannsituasjonen. Det er ofte kvinner som må hente vann, og tilgang på rent vann i nærheten vil frigjøre tid slik at de for eksempel kan gå på skole i stedet. kontakt med både FN og Verdensbanken. Vi håpet at en suksess ville åpne mange dører, for det er flere land som sliter med vanntilgangen. Det viste seg å være et umulig prosjekt. Drømmer videre Tilbake på Trandal sitter Frank Storeide og tar en kaffe på Christian Gaards uteterrasse. Det blir sannsynligvis en stund til vannet fra fossen havner i en tankbåt på vei til Afrika. Den lokale initia-

13 Næravisa - fredag 1. april 2005 REPORTASJE 13 verden tivtakeren er likevel ikke typen som gir opp. - Kildevann-produksjon på kartong kan være et annet alternativ å jobbe med, en mye mer miljøvennlig løsning enn vann på plastflasker, sier Storeide, og forteller om fordeler for storforbrukere og sykehus. Vannet har han, nå er det bare de riktige samarbeidspartnerne og avtalene som mangler. EKSPORT: Dette vannet vil Frank Storeide frakte til tørrere områder. (Foto: Modolf Moen)

14 14 NYHENDE Næravisa - fredag 1. april 2005 BALANSEKUNST: Pål Grebstad balanserer ujevnheter i dekket. Det er mange dekk og mange kunder å ta hånd om om dagen. (Foto: Hans-Martin Thømt Ruud) Og hjula varer helt til påske Hvis du ennå ikke har tenkt på å bytte dekk på bilen for sommeren, frykt ikke: UP vil ikke bøtelegge deg. Ennå. HANS-MARTIN THØMT RUUD ruudh@student.hivolda.no Første mandag etter 2. påskedag går fristen ut for å sko om bilen til mer sommerlig fottøy. Det sier Kjøretøyforskriften. Men distriktsleder for Utrykningspolitiet (UP), Jan Halkjelsvik, har ingen planer om å bøtelegge deg dersom du kjører med vintersko litt over fristen. - Bruk sunn fornuft! Det er til syvende og sist hver enkelts ansvar å skifte til sommerdekk. Det er områder på Sunnmøre som fortsatt er utsatt for is og snø. Det kan dessuten falle snø i mange uker ennå, sier han. Sko etter forholdet Han vil ikke si noe konkret om når de begynner kontrollene, men han advarer likevel folk med å vente for lenge. - Finner vi biler med piggdekk mot mai måned, så vil vi reagere, sier han og fortsetter: - Trafikklovgivningen sier også at bilen skal være skodd etter føreforholdet. Folk må vise fornuft. Gjør de det, vil vi også gjøre det, lover UP-sjefen for Sunnmøre. Han tror ikke det vil bli noe problem, og tror folk vil foreta de riktige (dekk)valgene i ukene fremover. Bytt snart Selv har UP-sjefen ikke byttet dekk på bilen sin. - Jeg vil gjøre det når jeg føler for det, sier han. Men han oppfordrer likevel folk til å bytte snart. - Bytt gjerne dekk i dag hvis du ikke har behov for vinterdekk. Det er mye mer behagelig og støyfritt med sommerdekk, fastslår Halkjelsvik. Har du skifta til sommerdekk? Dekk-kaos hos Møre Auto Det går nesten rundt for mekanikerne på Møre Auto om dagen. - Folk kommer innom og vil bytte dekk hele tiden. I dag er vi bare to på jobb også, peser Pål Grebstad. Han opplyser at han skifter om lag 60 dekk hver dag. Grebstad tror folk av rent latskap ruller inn bilene sin til verksted for dekkskifte. - Også er det jo et bevis på at folk har god råd, legger han til. Det virkelige stresset vil starte neste uke, men han roer seg med tanken på at det vil bli verre om et halvt år. - Sommerskifte er ingenting. Vent til den første snøen kommer. Det gruer jeg meg virkelig til, sier mekanikeren. Olav Halkjelsvik (76) Volda - Jeg har ikke skifta ut piggdekka mine. Man veit aldri når man får bruk for dem. Jeg bytter om et par uker. Randi Irene Helgøy (22) Vanylven - Jeg har visst piggdekk på! Jeg er så lite hjemme så jeg får aldri gjort det. Jeg trenger hjelp med å skifte de også. Vegar Haavik (22) Volda - Jeg har forstatt piggdekk. Jeg har ikke skifta fordi jeg har vært sløv og ikke kommet så langt rett og slett. SKOBYTTE: Pål Grebstad snurrer hjulvinneren i turbofart om dagen. (Foto: Hans-Martin Thømt Ruud)

15 Næravisa - fredag 1. april 2005 KULTUR 15 Bukkehornsjazz I helga freistar Aasen-tunet med to konsertar. Karl Seglem bles i bukkehorn, og Volda Vokal kjem med to urframføringar. Lørdagsdans på klubb 87 Lørdag inntar dansbandmusikken Ørsta Kulturhus, når det er duket for månedens klubb 87. TORILL USTAD STAV stavt@student.hivolda.no - Vi er bare en gjeng pensjonister som samles og har det fryktelig morsomt, forteller Svein Igland. Han er leder for klubb 87, og har vært medlem i mange år. Omtrent en gang i måneden samles rundt 150 mennesker til middag og dans på Ørsta kulturhus. Men det er ikke bare de eldste som møter opp kan styremedlem Solbjørg Åmelfot fortelle. - Her er det folk fra 40 årene opp til over 80. Åpent for alle Klubb 87 er åpent for alle som ønsker det, det er bare å melde seg på innen tirsdag samme uke. For 200 kroner får man middag og dans fram til klokka 1 på lørdagsnatta. Det går mest i danseband-musikk, og her er det ikke snakk om gamle loslitte cd-er. - Nei, det skulle gjort seg, ler Åmelfot, som er ansvarlig for musikken. - Vi har alltid liveband, og de fleste kjente dansebanda fra fylket har vært innom. På lørdag kan vi lokke med Lundes trio, avslutter hun. Kulturkalenderen Volda filmteater: Fredag kl Constantine Lørdag kl Venner for livet Søndag kl Robotene kl Hitch Ørsta kino: GLER SEG:Karl Seglem gler seg til å møte publikum i Aasen-tunet med musikken sin. (Foto: Oddleiv Apneseth) ANDERS ELTVIK eltvia@student.hivolda.no Denne helga arrangerer Aasen-tunet to konsertar. Laurdag kjem Karl Seglem på besøk med sin kvartett. Musikken hans er ikkje lett å plassere i nokon kategori, men ei blanding av jazz og folkemusikk er det som rimar best. Seglem er kjend for å slå inn på utradisjonelle vegar i musikken sin, og nyttar blant anna bukkehorn. - Eg har alltid blitt sett på som ein som driv med noko sært. I byrjinga brukte eg det som eit effektinstrument. Det uttrykkjer noko basisk, eit uruttrykk. Det er eit eller anna som er fascinerande med å spele på det, seier han. Spelemannsnominert På konserten i helga kjem han hovudsakleg til å spele musikk frå den siste plata si, Femstein. Denne kom ut i fjor, og vart nominert til Spelemannsprisen i open klasse dette året. - Eg spelar nok mest frå den forrige plata, men eg håpar å få med noko nytt materiale, fortel Seglem. Konserten inngår i ein noregsturné i regi av Rikskonsertane, og Seglem gler seg til å turnere landet rundt. - Eg har vore mykje i utlandet og turnert før, spesielt i Tyskland. Difor skal det bli veldig artig å reise rundt i Noreg med musikken min, meiner han. Seglem har spelt i Aasen-tunet før, på Dei Nynorske Festspela. Han har gode minner derifrå. - Scena i Aasen-tunet fungerte veldig bra forrige gong eg var her, og det passar jo spesielt godt å spele musikk som tek utgangspunkt i folkemusikken akkurat her. Eg gledar meg verkeleg til laurdag, og trur det blir fint, seier Karl Seglem. Lokal vokal På søndag er det lokale krefter som slepp til på scena. Volda Vokal kjem med eit spanande program fylt med populærsongar på nynorsk, og ikkje mindre enn to urpremierar. Tidlegare har vi sunge tyngre klassisk musikk. No skal vi synge noko som er litt meir tilgjengeleg for publikum. Det vil seie populærmusikk frå England og Amerika, frå musikalar og slikt. Det som er litt spesielt er at vi kjem til å synge tekstane på nynorsk, seier dirigenten til Volda Vokal, Magnar Åm. Urpremierar Han fortel og om to urpremierar koret kjem med denne helga. Far til Magnar Åm, Olav, har tidlegare give ut ei diktsamling, og Åm har sett melodi til eitt av dikta hans. Olav Åm kjem og til å delta under konserten med diktlesing. Diktet heiter Fykande frø, og dette har eg sett melodi til. Den andre urpremieren er ein song som eg sjølv har skive til far min, fortel Magnar Åm. Volda Vokal er eit relativt stort kor med sine 40 songarar, som kjem frå heile Volda kommune. Fredag kl Svigers er aller verst kl Constantine Lørdag kl Robotene Søndag kl Svigers er aller verst kl Vinterkyss Ørsta Kulturhus: Lørdag kl Klubb 87 Ivar Aasen-tunet: Lørdag kl Villskap og poesi Karl Seglem m. Band Søndag kl 16 Fykande frø og songen var nynorsk. Volda vokal og Magnar Åm

16 16 SISTE Næravisa - fredag 1. april på gata Hva skal du gjøre i hagen i år? Norunn Hagen - Ikke stort annet enn å rake løv, få vekk steiner som har kommet inn med snøbrøytinga og klippe bærbusker. Olav T. Vassbotn demonstrerer hvordan man kan beskjære frukttrær for Volda hagelag. (Foto: Helene Larsen) Anne Rotevatn - Jeg skal først og fremst rydde. Og så bruker jeg å kjøpe kunstgjødsel. Jeg skal også ha på ny mold. Jeg har ikke begynt ennå, for det har vært litt kaldt, så jeg har ikke turt. Vårpuss i hagen Våren er her, og det begynner å haste med noen av forberedelsene i hagen. Vi gir deg noen tips. HELENE LARSEN larsehe@student.hivolda.no Lars Ove Fossheim - Sole meg. Laila Berjal Jensen - Det blir ikke så mye i år for jeg hadde en stor opprustning i fjor. Men det blir litt nyplanting. Svart på kvitt: Hagen hjemme har alltid vært mammas store stolthet. Om sommeren kan hun stå i badevinduet i andre etasje i fem lange minutter og bare stirre ned på sitt grønne verk. Pappa har derimot et litt mer anstrengt forhold til grønne fingre, jeg mistenker at dette skyldes hans pålagte sommerjobb som gressklipper. Men jeg kan huske en sommer da pappa og hagen plutselig fikk litt av et kjærlighetsforhold. En nabo hadde tipset om hvordan bli kvitt de nakne hullene mellom plankene i terrassegelenderet. Løsningen var å plante mangfoldige humlebusker, noe mamma gjorde. I løpet av sommeren slynget lange grønne armer seg stadig tettere - Vårsalget har ikke startet skikkelig ennå, for det er for tidlig å plante sommerplanter ute, sier Erling Tilseth, sjef ved Tilseth Hagesenter. Men han merker at hageeierne kommer innom igjen. Mange har begynt med hagearbeidet etter vinteren. De kjøper jord og gjødsel nå. Det er fornuftig. - Hagene må først og fremst gjødsles, sier Tilseth. Både plener og bed trenger gjødsel. - Bruk jord og fyll opp i bedene, råder Tilseth. Han mener også at det er viktig å kalke plenen nå for at gresset skal trives og mosen ikke ta overhånd Løk Selv om det er for tidlig å plante sommerplanter, er det ikke for tidlig å plante for eksempel busker og frukttrær. De tåler klimaet som er nå. Det samme gjelder løk. Det er allerede for sent å sette tulipanløk, men vårløk kan settes nå. - Det er også tid for å så frø i potter inne. Slik kan du drive fram dine egne sommerblomster og flytte plantene ut når det blir varmere, sier Tilseth. oppover treverket, samtidig som pappa stadig oftere var å finne på terrassen. Han hadde fått sansen for å holde sin grønne kompis i sjakk med hyssing og fletting. Pappa var blitt humleansvarlig og nøt det i lange drag. Men så kom høsten og pappas kjære humle måtte klippes ned. Med skifte av årstid kom også Til små hager Har man en liten hage, kan man for eksempel bruke potter og blomsterkasser for å få mer ut av plassen. De kan også plasseres på verandaer og i trapper. - Det finnes store potter og trekasser man kan plante i. Hvis man vil ha plantene ute hele året, bør man velge kraftige, hardføre planter, sier Tilseth. Beskjæring Dette er tiden for å begynne med rosebeskjæring. Når man beskjærer roser, bør man ikke skjære for mye. Man får flere roser hvis man ikke skjærer så mye. Noen andre planter haster det mer med å få beskåret: - Det er viktig å beskjære busker og trær ferdig nå, sier Tilseth. Hvordan man skal beskjære, varierer med sortene. Men stort sett skjæres og klippes det for lite. - Man kan som oftest beskjære mer enn man tror. Man skal ikke være så redd for å klippe, sier Tilseth. Vil du lære mer? Volda har et eget hagelag. Her kan en endring i ansvarsdelegering. Min søster og jeg ble bedt om å fylle pappas humlesko. Vi ble utstyrt med hansker og hekkesaks og skulle klippe ned det pappa hadde bygget opp. Vi fikk merke hans iver i tjenesten. Mens de rue bladene rispet oss opp langs overarmene, som til slutt så ut som norgeskart, flettet og knøt vi opp hans tidligere man delta på møter. Onsdag 30. mars hadde hagelaget et møte om beskjæring av busker og trær, holdt av Olav T. Vassbotn. Næravisa var til stede på møtet og fikk mange gode tips. Nå vet vi at busker og trær bør beskjæres mye plantingsåret for å skape en god form på veksten. - Man kan finskjære de neste årene, sa Vassbotn. Når det gjelder beskjæring av busker, for eksempel store prydbusker, bærbusker og buskrose, skal man tynne buskene godt ned. Hagevandring - Skjærer man trærne for hardt får de mange skudd, forteller Vassbotn. Blir det for mange skudd, må man fjerne noen. Man må også fjerne den ene av to kvister hvis de vokser oppå hverandre. Et annet nyttig råd er at gamle, svarte greiner på bærbusker skal skjæres vekk. Kvister som vokser oppover skal beholdes, mens grener som vokser ut til sidene skal tas vekk. Senere på våren inviterer hagelaget til hagevandring. Da kan en se hva andre hageeiere gjør med sine hager og få mange ideer og gode råd om hva en kan få ut av sin egen hage. arbeid. Hele dagen gikk med til det tidvis smertefulle hagearbeidet. Dette har blitt gjentatt hvert år siden. Pappa har fremdeles et kjærlighetsforhold til sine humlebusker. Jeg misliker humle. KU