LABRO UTVIKLINGSPLAN (LUP)

Transkript

1 LABRO UTVIKLINGSPLAN (LUP)

2 2

3 LABRO UTVIKLINGSPLAN (LUP)

4 LABRO Utviklingsplan

5 LABRO Utviklingsplan Forord Norsk Vassdragssenter AS (NVS) ble stiftet 15.januar Selskapet, et heleid datterselskap i Energiselskapet Buskerud, ble dannet for å koordinere og legge til rette for den videre utviklingen av Labroområdet. Det er NVS ønske at bygninger og areal på Labro kan bli benyttet til å spre kunnskap om vannets og vassdragenes betydning for samfunnet. Frem til 2003 er det etablert 3 museer på Labro: Norsk Vassdragsmuseum, Norsk Vegmuseum Buskerud samt Numedalslågens Fløtningsmuseum. Den utviklingsplanen som nå legges frem dekker årene Arbeidet med utviklingsplanen er utført av: Arne Gyttrup, Helge Evju, Haakon Livland, Trygve Rognan, Harald Ravnås, Gunnar Hope, daglig leder av Norsk Vassdragssenter AS gårdbruker, styreleder for Norsk Vassdragssenter AS distriktskonservator og leder av Lågdalsmuseet/Labromuseene frem til august 03 sivilingeniør, tidligere vegsjef i Statens Vegvesen, Buskerud driftssjef for Skollenborg Kraftverk sivilingeniør, nestleder i styret for Lågdalsmuseet/Labromuseene samt styremedlem i Norsk Vassdragsenter AS Dessuten har disse deltatt i en støttegruppe: Nils Friis, Tore Justad, Jørn Eriksen, sivilarkitekt daglig leder i Drammen Eiendom (Drammen Kommune) produksjonssjef i Buskerud Kraftproduksjon En naturlig videreføring av Labro Utviklingsplan er å definere attraksjonene som enkeltprosjekter og søke å finne prosjekteiere innenfor stat, direktorater, fylket, kommuner, industri, sammenslutninger og interesserte privatpersoner. 5

6 LABRO Utviklingsplan Innhold Side Sammendrag Innledning til planen Beskrivelse av enkeltattraksjonene Gruppering og gjennomføringsperioder Attraksjoner gruppert etter beliggenhet (innendørs/utendørs) Attraksjoner gruppert etter type Kongsberg-Labro kart over distriktet Labroområdet flyfoto av området Labroområdet enkeltattraksjoner der vann er en forutsetning Labroområdet kart med enkeltattraksjonene angitt Milepæler i perioden Vedlegg Labros historiske høydepunkter ( ) Labros utvikling foto og presseklipp ( ) Labroområdet foto og illustrasjon Labro Arena visjonær plan (utenfor mandat) perspektivskisse Eget hefte Forprosjektbeskrivelse 1996, Nils Friis (på forespørsel) 6

7 LABRO Utviklingsplan Sammendrag Norsk Vassdragssenter AS (NVS) tok i februar 2003 initiativet til å danne en prosjektgruppe med mandat å lage en utviklingsplan for Labroområdet. Planen skulle ha som hovedmål "å utvikle Labro til et unikt område for vannopplevelser samt å spre kunnskap om samferdsel, vann og vassdrag." NVS ønsker - med utgangspunkt i Numedalslågen med dens bielver - å vise vassdragenes betydning for samfunnsutviklingen i Norge i fortid, nåtid og fremtid. Numedalslågen er den nest lengste elven i landet, og har fra de første bosettingene og frem til i dag vært benyttet til mange forskjellige formål. Labro har et godt utgangspunkt til å kunne fremstå som et representativt regionalt og nasjonalt senter for vassdragsopplevelser. Dette skyldes først og fremst stedets industrielle historie knyttet til elven, velegnede topografiske forutsetninger, størrelse (over 200 dekar), samt den sentrale geografiske beliggenheten i forhold til befolkningstyngdepunktet på Østlandet. På de etterfølgende sider er det foreslått et 50-talls små og store tiltak og attraksjoner. Noen av disse gjelder videre utvikling av nåværende installasjoner, mens andre omhandler opprettelsen av helt nye attraksjoner der mange har tilknytning til vann. Tiltakene og attraksjonene spenner over en rekke kategorier: museale, forsknings- og utviklingsrettede, læring, landskapsestetiske, infrastrukturelle, servicerettede (kafé/restaurant/innkvartering) samt attraksjoner som går på fornøyelser og opplevelser knyttet til vann. Gjennom de foreslåtte etableringene på Labro ønsker vi å bidra til å bevisstgjøre samfunnet om vannets betydning, samt å øke kunnskapsnivået om bruk og forvaltning av denne viktige ressursen. På Labro skal historien om menneskets bruk av vann gjennom tidene tydeliggjøres ved bruk av museale virkemidler, tematiske utstillinger og vannopplevelser. En del av de nye attraksjonene forutsetter at NVS får anledning til å disponere en del av minstevannføringen i den nå utbygde Labrofossen. De foreslåtte plasseringer av nye attraksjoner på området må inntil videre oppfattes som foreløpige. På dager med stor tilstrømning av besøkende ønsker vi at publikum skal ha et samlingssted på platået rundt Labrostua ("Labrotunet"). Her vil mange mennesker kunne oppholde seg og bl.a. finne vannrelaterte aktivitetstilbud spesielt tilrettelagt for barn. Kartskissen på side 28 viser de foreslåtte plasseringer med nummerreferanse til attraksjonene beskrevet på side Siste del av planheftet omhandler en presentasjon av Labro i bilder fra fortid til nåtid. Tilslutt vises en perspektivskisse av "Visjonen Labro Arena", der det antydes hvordan arealet mellom nåværende Labroområde og Kongsberg Golfbane kunne tenkes å bli integrert i en fremtidig totalplan utarbeidet i samarbeide med Kongsberg kommune. 7

8 LABRO Utviklingsplan Innledning til planen Labrofossen var motiv for mange av våre nasjonalromantiske malere på 1800-tallet. Blant de mest kjente av disse er T. Fearnley, J. C. Dahl, H. Gude og M. T. Bagge. På den tiden sto det en kornmølle og kanskje også en oppgangssag ved fossen. I 1872 kom Labro Træsliberi, avløst i 1917 av det første kraftverket som i 1983 ble erstattet av et moderne kraftverk nedsprengt i fjell. Det gamle kraftverket sto i noen år som flomkraftverk inntil snøtyngden vinteren 1994 forårsaket at taket over maskinhallen og noen vegger raste sammen. Ved hjelp av forsikringspenger og sterk innsats fra enkeltpersoner ble denne vakre kraftverkhallen bygget opp igjen og i 2000 åpnet som "Vassdragsmuséet Labro". Samtidig ble Numedalslågens Fløtningsmuseum etablert i Damhuset og i 2002 ble også Norsk Vegmuseum Buskerud opprettet innenfor området. I 2003 ble vassdragsmuseet innlemmet i Norges Vassdrags- og Energidirektorats (NVE) nasjonale museumsordning under navnet "Norsk Vassdragsmuseum". Den aktuelle delen av Labroområdet dekker vel 200 dekar. Terrenget faller ca. 40 høydemeter fra damkronen ved fløtningsmuseet og ned til avløpskanalen ved det gamle kraftverket. Landskapet består av brede flater med god plass, avbrutt av 2-3 bratte sandskråninger som utgjør en" trapp" nedover landskapet. På avsatsene og nedover langs den gamle rørgaten ligger noen av de gamle bygningene fra den tid det var tresliperi på Labro. Valg av attraksjoner som inngår i denne planen falt naturlig ut fra stedets og vassdragets rike historikk og Labroområdets geografiske forutsetninger. Området har fra tidligste tider båret preg av vannbruk gjennom den kraft som Labrofossen representerer. Med utgangspunkt i de gamle installasjonene som har vært i drift på dette stedet, har vi nå foreslått å bygge videre på disse og addert enkelte andre innretninger. Disse har eksistert andre steder langs Numedalsvassdraget eller hatt tilhold i et annet, typisk norsk vassdrag. For å oppfylle målsettingen, har en videre føyd til ulike temarettede utstillinger og attraksjoner innenfor andre sektorer som kunst, vannopplevelser, kafé/restaurantdrift, innkvartering og ulike servicefunksjoner. Gjennom etableringene på Labro ønsker vi å bidra til å bevisstgjøre samfunnet om vannets betydning og å øke kunnskapsnivået om bruk og forvaltning av vann. Dette mener vi er viktig særlig i en tid der vann av akseptabel kvalitet mer og mer blir en knapphetsressurs i store deler av verden, og hvor betydningen av å ha rent vann i tilstrekkelig mengde er avgjørende for helse og velvære. FN definerte 2003 som "Ferskvannets år". Dette i seg selv understreker ferskvannets betydning på lokalt, nasjonalt og globalt plan. Det er historien om vann, benyttet av mennesket i fortid, nåtid og også med blikk på fremtiden som skal tydeliggjøres gjennom etableringene på Labro! Innenfor rammen av målsettingen ønsker en at Labro skal ha et tilbud til alle, fra den vanlige samfunnsborgeren til fagspesialisten. For nærområdet med byene Kongsberg, Drammen, Notodden og tettstedene omkring skal det falle interessant og naturlig å legge helgeturen til Labro. Har kan barn leke, plaske og eksperimentere med vann, mens foreldrene hygger seg i et spennende miljø med autentiske byggverk, interessante utstillinger og andre opplevelser knyttet til vann. 8

9 LABRO Utviklingsplan I nasjonal sammenheng håper en å kunne realisere Labro som en møteplass der fagfolk i tillegg til turistene søker sammen for å utveksle og øke sine kunnskaper eller deltar i fagrettede konferanser innen temakomplekset vann. Endelig håper en å kunne sette Labro på kartet som en treffsted der det jevnlig holdes fagkonferanser og vannrelaterte sammenkomster på et internasjonalt plan. Utviklingen på Labroområdet kan etter prosjektgruppens mening realiseres uten å komme i konflikt med bevaringsaspektet på stedet. Det er viktig at det gamle autentiske miljøet beskyttes samtidig som det gis rom for nyskapninger. På dette feltet har Lågdalsmuseet på Kongsberg en viktig rolle ved at det antikvariske hovedansvaret for Labro er tillagt dette museet. Videre har NVE uttrykt ønske om at Labroområdet foruten å bidra i kunnskapsformidlingen av vann og vassdrag, skal representere en dialoginstitusjon som engasjerer og aktiviserer de besøkende. Barn og unge er en prioritert målgruppe i NVE s nasjonale museumssatsning. Gjennomføring av planens små og store tiltak er inndelt i årsperioder innenfor den totale planhorisonten. Dette betyr imidlertid ikke at det er fastlagt en endelig prioritering, da rekkefølgen av tiltakene vil være påvirket av bidragsgiverene og prosjekteierene som deltar i utviklingen. Planen bør oppdateres ved utgangen av 2006 og Labros sentrale beliggenhet på Østlandet gjør at stedet kan nås av hovedtyngden av Norges befolkning innenfor et par timers reisetid. Det ligger derfor i målsettingen å gjøre stedet attraktivt for dagsbesøk, enten det gjelder museumsvisninger, faglige konferanser eller ulike opplevelsesattraksjoner knyttet til vann. Enkelte av tiltakene som omfattes av denne planen har kommersielt potensiale. Eksempler på dette er kafé/restaurantdrift, Labroskolen og Labro Kunstsenter. Slike attraksjoner eller tiltak er spesielt merket i tabellen på side og Vi tror at enkelte investorer med kommersielt blikk vil se fordelen av å være med på Labros utvikling eller være fast representert ved vårt nasjonale vassdragssenter. 9

10 LABRO Utviklingsplan Beskrivelser av enkeltattraksjonene Eksisterende attraksjoner, innendørs 1.1 Norsk Vassdragsmuseum Vassdragsmuseet Labro ble åpnet 8.juni 2000 i den gamle kraftstasjonshallen. Sentralt i museet står de originale turbin- og generatorinstallasjonene, styringstavlene og instrumentene fra det gamle kraftverket. Dette består av 6 Francis turbinanlegg, installert i årene Samlet ytelse var på Hk. Museet er primært bygget opp rundt hovedtemaene natur, mennesker og næringsliv alt knyttet til Numedalsvassdraget som et typisk norsk vassdrag. Museet vil imidlertid etter hvert få en sterkere betoning av å være et rent vassdragsmuseum. Den vakre bygningen er oppført i ny-renessansestil, og er tegnet av den velrenommerte arkitekten Herman Major Backer ( ). Bygningen er en arkitektonisk "perle". Elektromuseet er en avdeling i vassdragsmuseet og ble fullført i Museet viser elektrisk installasjonsmateriell og utstyr benyttet i kraftbransjen gjennom sentrale perioder i utviklingen. Denne delen av museet benevnes "Lokshallen" etter ildsjelen som har stått for innsamlingen, Gunnar Lokshall. Museet, som tidligere het "Vassdragsmuseet Labro", ble fra år 2003 innlemmet i NVE s nasjonale museumsordning under navnet "Norsk Vassdragsmuseum". Museets utstillinger vil bli løpende revidert og forbedret. 1.2 Numedalslågens Fløtningsmuseum Numedalslågens Fløtningsmuseum, som befinner seg i Damhuset, ble åpnet i år 2000 etter en betydelig investering og innsats fra Numedalslågens Fellesfløtningsforening. Museet dokumenterer gjennom beskrivende billedmateriell og autentisk fløtningsutstyr hvordan tømmerfløtningen ble gjennomført i Numedalsvassdraget gjennom tidene. Museet bør bygges videre ut med bl.a. audiovisuell presentasjon av ulike tema innen fløtningshistorikken. Museet vil bli fortløpende komplettert og forbedret. 1.3 Norsk Vegmuseum Buskerud Statens vegvesen Buskerud bestemte i 1998 å legge sitt fylkesmuseum til Labro. Museet ble åpnet i 2002 under navnet Norsk Vegmuseum Buskerud. Museet består av både innendørs avdelinger ("Langbrakka") og utendørs områder, der en viser metoder og utstyr for planlegging, anleggsutstyr, vegvedlikeholdsutstyr, snøryddingsmateriell, trafikkstasjoner og mye annet. Flott billedmateriale gir et godt inntrykk av miljøet på bygdene da veiene gjorde sitt inntog. Det omfatter også en egen utstilling for Biltilsynet. Den nye organiseringen av Statens vegvesen kan føre til at museet videreutvikles til å få regional funksjon innen Statens vegvesen, som vil omfatte Buskerud, Vestfold, Telemark Aust-Agder og Vest-Agder (Region Sør). Museet vil på sikt også vise praktiske eksempler på utviklingstrinn i norsk vegteknologi og vegstandard, og større løpende vegprosjekter i fylket (regionen) vil bli beskrevet. Museet vil fortløpende bli komplettert og forbedret. 1.4 Labrosaga og tilhørende bygningskompleks Det har vært en oppgangssag ved Labrofossen fra før Sølvverket ble opprettet (1623). Den nåværende Labrosaga ble bygget ca. år 1900 og erstattet en tidligere sag på samme sted. Saga er operativ, og elektromotor har erstattet vann- 10

11 LABRO Utviklingsplan hjulet som drivkraft. Labrosaga ligger geografisk plassert inntil bygningen som tidligere bl.a. ble brukt til å skjøte remmer for Labro Træsliberi. For videre drift av Labrosaga er det nødvendig med nye drivremmer i tillegg til generelt vedlikehold. Utenfor Labrosaga bør det legges ut en haug med bark og stokkeavkapp som understreker virksomheten innenfor. I dette bygningskomplekset, som ligger i det området der industrivirksomheten på Labro startet, kan det være aktuelt å etablere et museum som synliggjør historien til Labro Træsliberi. Også tresliperiets uteområde er interessant. Her har en landskapsarkitekt nylig laget endel skisser som viser hvordan landskapet sannsynligvis så ut. 1.5 Skollenborg kraftverk Skollenborg kraftverk, som befinner seg 350 meter inne i fjellet og 60 meter under bakken, ble satt i drift i Administrasjonsbygningen og trafoanlegget står på området der produksjonshallen til det tidligere Labro Træsliperi lå. Kraftverket erstatter det gamle Labro kraftverk samt Gravenfoss kraftverk som lå noen hundre meter lenger nede i vassdraget. Skollenborg kraftverk har brutto fallhøyde på 60 meter, der 2 stk. kaplanturbiner kan yte til sammen kw ved full vannføring (180 m3/sek). Anlegget representerer et topp moderne norsk kraftverk og er i dag åpent for besøk etter avtale. Begrenset rømningskapasitet tillater maksimum 12 besøkende samtidig. Besøkskapasiteten kan utvides og det bør utarbeides informasjonsmateriell som beskriver dette moderne kraftverket bedre. Tiltakene må godkjennes av Buskerud Kraftproduksjon som har driftsansvaret for anlegget. 1.6 Labrolokalet Labrolokalet var fra først av et forsamlingslokale for tresliperiarbeidere og kraftverksarbeidere. Lokalet ble i 1930-årene overdratt først til Wærp Sanitetsforening og senere til Skrim Idrettslag. Bygget, som er en noe spesiell tømmerbygning fra ca. år 1900, er senere blitt utvidet og fungerer nå som bygdelokale for distriktet. Norsk Vassdragssenter ser muligheter for å integrere Labrolokalet i øvrig virksomhet på Labro da lokalet egner seg godt som "storstue" til større besøkgrupper samt den tradisjonelle "Labrokonferansen". 1.7 Labrostua Labrostua ble oppført i 1870-årene som kontor og spiselokale for Labro Træsliberi. Bygningen var opprinnelig noe lengre og hadde matklokke på taket. Det ble i 2002/2003 foretatt en grundig oppussing innvendig og laget nytt inngangsparti. Labrostua fungerer nå som administrasjonssenter for Norsk Vassdragsenter AS foruten å inneholde et hyggelig møtelokale med plass opp til 20 personer. Veggene i hovedrommet er dekorert med en malerisamling (kopier) med Labrofossen som motiv utført av noen av de nasjonalromantiske malerne i årene (J. C. Dahl, Thomas Fearnley, Hans Gude, Magnus T. Bagge o.a.). 1.8 "Haugen" (tidligere direktørboligen på Labro) Bygningen, som er oppført i laftetømmer, ble i 1873 bygget om til bestyrerbolig for Labro Træsliberi og har gjennom tidene vært bolig for direktørene på Labro. Den tidligere eieren, Drammen Kommune, solgte i 1992 boligen og den er nå i privat eie. 11

12 LABRO Utviklingsplan Eksisterende attraksjoner, utendørs 2.1 Rørgate med landskap Rørgatene har forskjellige byggeår, 1910, 1917, 1925 og De største rørene har en diameter på 3,7 meter. De eldste skriver seg fra perioden til Labro Træsliberi. Rørene er bygget sammen av naglede jernplater og er i meget god teknisk stand. Under et av rørene finnes den opprinnelige daginngangen til Labrogruva fra Rørgata ble satt ut av drift da Skollenborg Kraftverk ble tatt i bruk i Gammel tømmerrenne Tømmerrenna er fra 1870-årene med nyere ombygginger i 1910 og trolig også i Frem til avslutningen av tømmerfløtningen i 1979 passerte alt tømmeret fra Numedalsvassdraget (som ikke ble tatt opp i Kongsberg) forbi Labro- og Gravenfoss ved bruk av denne gamle tømmerrenna. Fylt med vann ble tømmeret "fløtet" uskadet ut fossefallene. Tømmerrenna starter som en tunnel i fjellet fra den nye dammen, går deretter over i stålrenne fram til nedsiden av den eldre dammen for tilslutt å gå over i en renne av plank. Av den vel 2000 meter lange trerenna er bare ca. 100 meter fjernet (mellom Labro og Gravenfossen). En bro ved siden av tømmerenna vil kunne benyttes av publikum som "vandringssvei" langs Labrofossen, og fra renna vil en da ha utsikt til det gamle fossefallet. En del sikkerhetsmessige tiltak må i så fall iverksettes. 2.3 Vegmuseumsområdet I forbindelse med opprettelsen av Norsk Vegmuseum Buskerud ble Statens vegvesen Buskerud tildelt ca. 10 dekar i området fra Langbrakka, inklusive Materiallageret og videre langs eksisterende vei på dette stedet. Vegmuseet har planer om videre utvikling av dette området (punkt 4.14). 2.4 Skollenborg kraftverks koplingsog transformatorstasjon Skollenborg Kraftverk har sin transformatorstasjon og øvrig høyspentutstyr liggende inngjerdet sentralt på Labroområdet Dette anlegget kan forskjønnes eksempelvis med beplantninger av villvin og hekker langs gjerdene og maling av enkelte av stålkonstruksjonene. 2.5 Kullmile I området mellom Materiallageret og Borgen har det opprinnelig vært en kullmile. Brenning av kull og utvinning av tjære var en viktig binæring på gårdene i hele distriktet, og Kongsberg Sølvverk var hovedavtageren. Det bør bygges opp en helskalamodell av milen, dvs. ei "ekte" mile supplert med fotomontasje for å vise bredden av Labros aktiviteter gjennom tidene. 2.6 Gravhaug fra vikingtiden I hageanlegget til den tidligere direktørboligen "Haugen" står flaggstangen på en gammel gravhaug fra vikingtiden. Gravhaugen er fredet av fylkesarkeologen. Publikum bør gjøres oppmerksom på gravhaugen ved at det settes opp en informasjonstavle på stedet (avstand min. 5 meter pga. fredningen). 2.7 Labro dansearena og grill Sommeren 2001 ble det på odden ved Labrokanalen syd for vassdragsmuseet bygget dansearena (130 kvadratmeter) i solid trykkimpregnert trekonstruksjon. Nært inntil 12

13 LABRO Utviklingsplan arenaen ble det montert en grill bestående av et stort rørgatelokk med turbinhjul som sokkel. Anlegget er blitt meget populært i forbindelse med arrangementer for firmaer og andre selskapsgrupper, og vil også i fremtiden være et aktivum for denne type arrangementer. Det er ønskelig å bygge tak over arenaen for å skjerme mot regn og uvær. Videre bør det legges skiferheller på det plane området mellom dansegulvet og grillen. 2.8 Labrogruva (Samsonberg gruve) Labrogruva, som ligger under nåværende rørgate, ble opprinnelig anlagt i altså omtrent 100 år før sølvfunnet på Kongsberg. Den ble i kortere og lengre perioder i over 200 år drevet av tyske bergmenn som på dette stedet utvant sølvholdig blyglans. Kong Christian IV ga i 1602 ordre om å åpne gruva på nytt. Prøvedriften startet i 1621 og varte til 1623, samme året som sølvfunnet i Kongsberg "offisielt" skjedde. Stollåpningen til gruva kan fortsatt sees med sin karakteristiske profil, formet av den første mineringsteknikken der en benyttet ild til å varme opp fjellet ("fyrsetting"). Som en av de første gruvedrifter i Norge har stedet stor interesse så vel i fagmiljøer som for allmennheten. Vi kan tenke oss stedet tilrettelagt for publikum der en for eksempel kan kjøre temaforedrag for minigrupper på dette historiske stedet. 2.9 "Labrotrekanten" (Innkjøringspartiet til Labroområdet) Dette trekantede området utgjør førsteinntrykket når publikum ankommer Labro fra E40, og det er viktig at stedet virker tiltalende og vekker nysgjerrighet for nærmere utforskning. Det er allerede gjort betydelige forbedringer (plantet allé av lindetrær, satt opp blikkfang med kaplanturbin på sokkel, hengt opp bannere og flagg). Traseen bør suppleres med stabbesteiner på motsatt side av lindealléen, og det bør bygges vannfontene i tilknytning til turbinen med etterfølgende "minivassdrag" langs nedkjøringen. Et annet slående blikkfang kan være å arrangere "hoppende vannsøyler" (idé hentet fra et fransk museum) Labrotunet Labrotunet, som er området på platået rundt Labrostua, har allerede ved flere anledninger blitt brukt til forskjellige arrangementer, bl.a. til den tradisjonelle "Labrodagen" og "Veghistorisk dag". Labrotunet skal være det naturlige samlingsstedet for større besøkgrupper. En del av Labrotunet legges til rette som et vannaktivitetsområde for barn (se nr. 4.18). Området ønskes mer parkmessig tilrettelagt med nye beplantninger av forskjellige trær, tuntre, flaggstang, rennende vann, osv. 13

14 LABRO Utviklingsplan Fremtidige attraksjoner, innendørs 3.1 Labroskolen Labroskolens virksomhet er rettet mot ansatte i kraftforsyningsbransjen. Skolens oppgave er å oppgradere og etterutdanne personell innenfor el.kraftproduksjonen og distribusjonsnettet. I Labroprosjektets første fase har Labroskolen hatt tilholdssted på Høgskolen i Buskerud på Kongsberg. Labroskolen ble i 2002 justert noe på eiersiden og ble videreført med et noe endret opplegg i 2003 med Energiselskapet Buskerud som sentral aktør. NVS ser mulighet for at Labroskolen vil bli forankret i den øvrige utviklingen på Labro. 3.2 Labro FOU (Labro Forskning & Utvikling) Det er vist interesse for å få etablert et "treffpunkt" for den delen av forskningsmiljøet i Norge som arbeider med vann og vassdrag. En aktuell plassering er tårnbygningen i det gamle kraftstasjonsbygget, alternativt som en begynnelse i Labrocafeen, 2. etg. (se pkt. 3.5). 3.3 Labro Treliperimuseum Den første større industrielle utnyttelsen av Labrofossen gjaldt tresliperivirksomheten som ble etablert i "Labro Træsliberi" ble imidlertid nedlagt i 1917 etter bare 44 års drift. Det er naturlig at virksomheten rundt tresliperiet dokumenteres i form av et eget museum (se pkt. 1.4). 3.4 Labrostua I dag er Labrostuas størrelse bare halvparten av opprinnelige lengde. Huset hadde fra gammelt av matklokke på taket. Det kunne være ønskelig å føre bygget tilbake til den opprinnelige formen. Et minimumstiltak vil imidlertid være å få hengt matklokka på plass igjen. (se pkt. 1.7). 3.5 Labrocafeen Labrocafeen, som vi tar sikte på å få i drift fra 2004, vil foreløpig bli lokalisert i den gamle "Maskinmesterboligen". Labrocafeen vil være åpen for publikum i forbindelse med større arrangementer samt lørdager og søndager i sommersesongen. Labrocafeen vil på sikt kunne bli benyttet til å huse Labro FOU (se pkt. 3.2). Det opprettes internettforbindelse slik at Labrocafeen også omfatter "Internet-Cafe". I 2.etg. er det flere mindre rom som kan anvendes til møtevirksomhet og gruppearbeider. Labrocafeen bør også på sikt få tilbake sitt opprinnelige "sveitserstil"- eksteriør. 3.6 Labrohallen (konferanse/foredrag/konserter/ ) Den vakre gjenreiste maskinhallen i Labro kraftstasjon vil kunne benyttes ikke bare til museumsvirksomhet, men også til konferanser, foredrag, konserter og forskjellige selskapsaktiviteter. Dette forutsetter at en fjerner de to turbinene på det søndre (nederste) platået og bygger om en del av utstillingene i vassdragsmuseet. 14

15 LABRO Utviklingsplan Restaurant "Labrofossen" Den flotte damhusbygningen har en sentral plass på Labroområdet, og utgjør samtidig et blikkfang for trafikkanter på riksvei 40. Området har en vakker panoramautsikt mot Sandsværbygdene og Skrimfjellene. Det vil være mulig å innrede deler av damhuset og det utenforliggende betongbyggverket som restaurant. Forutsetningen er at det autentiske miljøet ivaretas og at det oppnås en harmonisk fellesløsning med Fløtningsmuseet. 3.8 Ørretklekkeri og akvarium Den lokale jeger og fiskerforeningen har vist interesse for å bruke kjellerrommet under inngangspartiet til vassdragsmuseet som ørretklekkeri. Hensikten med dette er å bidra til å ta vare på den spesielle ørretstammen fra denne delen av Numedalsvassdraget. Det er også mulig å installere et akvarium i vassdragsmuseets resepsjonsområde der de forskjellige fiskesortene i Numedalsvassdraget er representert. 3.9 Mikrokraftverk 150 w (Pelton-turbin) Det er under installasjon et mikrokraftverk inne i Labrohallen. Innbygget i klart akrylglass vises en liten peltonturbin (rotordiameter 250 mm.) som driver en generator. Generatoren produserer 12 volt vekselstrøm og yter 150 watt. Strømmen skal leveres til "forbrukere" på stedet (modelljernbane, belysning, mm.). Gjennom å variere intensiteten av vannstrålene inn på turbinen eller å variere den elektrisk belastningen (forbruket), får publikum på en enkel måte demonstrert hvordan styringssystemet i et vannkraftanlegg fungerer Labro Vanninformasjonssenter "Labro vanninformasjonssenter/ Vannet i verden" skal synliggjøre utviklingen av vannets betydning i nasjonal og i global sammenheng. Det som vises tar utgangspunkt i så vel gamle tradisjoner som nye teknologier. Informasjonssenteret skal representere et fullstendig tema om vannets bruk i verdenssamfunnet innenfor alle vesentlige sektorer (kommersielle, religiøse, vitenskapelige, helse, velvære, osv.). En tar sikte på å bygge opp senteret i samarbeid med FN-sambandet og NORAD. Utviklingen av dette senteret kan danne grunnlaget for at Labro kanskje en gang i fremtiden vil kunne fremstå som et "World Water Center" Vannets krefter, muligheter og begrensninger Samfunnet har alltid hatt et ambivalent forhold til vann. På den ene siden er vann og vannveier blitt nyttiggjort til uttallige formål, på den annen side opptrer vann i visse sammenhenger som en trussel mot bosettinger og menneskelig aktivitet. Ved hjelp av modeller og tilgang på rennende vann kan en egen utstilling vise vannets krefter under flom, vannets muligheter ved slusing/ renning/trapping og vannets begrensninger ved lav vannføring (regulering) (Utgår) 3.13 Labrosmia Den gamle bygningen fra 1870-årene, bygget i teglstein som en forlengelse av Labrosaga, er bevaringsverdig og utgjør en viktig del av miljøet fra Labro Træsliberi s periode. 15

16 LABRO Utviklingsplan Bygningen benyttes i dag av Buskerud Kraftproduksjon til lagerformål, men bør på sikt få tilbake sin historiske funksjon som smie og inngå som del av et fremtidig "Labro Træsliberimuseum" Mikrokraftverk kw (Francis-turbin) Betinget av godkjennelse fra forskjellig hold, er det ønskelig å bruke 15 % av minstevannføringen i Labrofossen til kraftproduksjon i et minikraftverk inne i selve vassdragsmuseet. I dette anlegget skal en ved hjelp av innsynmulighet i selve turbinen (vindu av akrylglass) kombinert med blink fra blitslys i takt med turbinens omdreiningstall (stroboskop) vise publikum hva som egentlig foregår inne i en vannturbin. Tilsvarende arrangement med "vindu" vil vise hva som skjer inne i generatoren når den produserer strøm (polskoene passerer statorviklingene). Mikrokraftverket på kw skal kunne yte tilstrekkelig energi til oppvarming av Labro kraftstasjon i vinterhalvåret. Dette vil hindre bygget i å forfalle (jfr. løpende malingsproblem) og forlenge sesongen for museumsbesøkende. Antall spesial- arrangementer vil derfor kunne økes betydelig (se pkt.3.6). 16

17 LABRO Utviklingsplan Fremtidige attraksjoner, utendørs 4.1 Ny parkeringsplass Det bør opparbeides ny, stor parkeringsplass til erstatning for den nåværende som ligger på nederste platå ved elven. Den nåværende plassen vil fortsatt kunne fungere som lokalt parkeringsområde for besøkende til Norsk Vassdragsmuseum samt som oppstillingsplass for store telt som kreves ved omfattende arrangementer. Den nye parkeringsplassen foreslås å ligge nordøst for Labrotunet. Derfra vil besøkende få lett tilgang til arrangementene på Labrotunet og attraksjonene på øvre platå. Den vil også ligge strategisk til for en fremtidig utvikling langs aksen Labro Kongsberg Golfbane (se visjonen Labro Arena side 65#). 4.2 Nye vegtraseer Gjeldende reguleringsplan fra 1999 vedrørende hovedveier på området vil føre til oppstykking av verdifulle arealer, bl.a. av "Labrotunet". Ved å anlegge en ringvei i utkanten av området og føre stier og passasjer frem til de enkelte attraksjonene, vil en oppnå større fleksibilitet og bedre arealutnyttelse (se visjonen Labro Arena side 65#). En passende anvendelse av denne spennende bygningen er å la den romme et fremtidig kunstsenter. 4.4 Labrostallen Bygningen ble opprinnelig oppført i 1870-årene som stall til hesteholdet på Labro Træsliberi der det skal ha vært opptil 25 hester i drift samtidig. Den benyttes i dag som lager, men bare 3 av stallene er intakte. Bygningen danner et spennende utgangspunkt for forskjellige anvendelser. Labrostallen kan igjen bli et lite senter for hester på området -"Labro rideskole"- men bygningen må få en annen hovedanvendelse. Den kan eksempelvis være svært velegnet til produksjon og salg av kunsthåndverk. 4.5 Labrolageret Labrolageret er et uisolert bygg oppsatt før 1910 uten spesiell attraksjonsverdi, men bygningen ønskes bevart som en del av den autentiske helheten på området. Den benytte i dag som materiallager for Norsk Vegmuseum Buskerud, og kan representere en fremtidig utvidelsesmulighet for dette museet. 4.3 Arbeiderboligen "Borgen" Trebygningen "Borgen" ble flyttet fra Kongsberg til Labro i 1870-årne og oppført som arbeiderbolig for Labro Træsliberi. Borgen var opprinnelig den såkalte "Vindfallgården" fra Kongsberg Sølvverk, og det er sannsynliggjort at bygningen skriver seg fra sent på 1700 eller tidlig på 1800 tallet. Den er dermed den eldste bygningen på Labro. 4.6 Rørvandring Tilførselsrørene (pkt. 2.1) fra damhuset og ned til det gamle kraftverket er ikke lenger vannførende. Rørene har en diameter på opptil 3,7 meter, og det vil kunne gi helt spesielle opplevelser å benytte ett av rørene til "rørvandring". Publikum vil kunne spasere inne i røret og se for eksempel vannrelaterte utstillinger og annet, ledsaget av lyder av drypp og rennende vann.(...og musikk av Arne Nordheim?). 17

18 LABRO Utviklingsplan Mini tømmerrenne Det er igangsatt et prosjekt for bygging av en "minitømmerrenne" på øvre del av området etter modell av den gamle rennen. Når den står ferdig i 2003/2004 vil barn kunne drive transport av små "tømmerstokker" nedover renna etter samme opplegg som før i tiden i den autentiske tømmerrenna. Vann tas fra et av de nye sideløpene på området (pkt. 4.13). 4.8 Natur- og Kulturstier/ skulpturer/vanndekorasjoner Utkanten av kjerneområdet på Labro i retning sydøst mot Kongsberg Golfbane egner seg ypperlig for anlegg av natur- og kulturstier med skulpturlandskap. Området er småkupert og skogbevokst med vannspeilet i Numedalslågen som avgrensning mot sydvest. Natur- og kulturstier kan være et godt publikumstilbud på typiske familiedager som arrangeres på Labro ("Labrodagen" mfl.). Fra kunstnerhold er det kommet frem en del interessante ideer om bygging av vanndekorasjoner ("regnbue" m.m.) som viser vannet i forskjellige varianter og bevegelser. Slike tiltak vil bidra sterkt til profilering av Labro som et vannopplevelsessenter (se visjonen Labro Arena side 65#). 4.9 Labrokanalen og elveaktiviteter "Labrokanalen" er utløpskanalen fra det gamle kraftverket, og munner etter meter ut i elveleiet. Elveleiet er etter siste utbygging omgjort til et stort basseng som er demt opp meter lenger nede i elven med en betongterskel. Bassenget får friskt og rent vann tilført fra Kobberbergselva samt fra Labrofossen i flomperioder. Dette området bør tilrettelegges for publikum og kan omfatte bruk av småbåter, kajakkpadling, fiske og andre rekreasjonstilbud tilknyttet vann. Via småbåt kan en krysse elven og betrakte Labrofossen fra det stedet der Labromalerne sto og malte fossen på tallet. En forutsetter at ferdsel her bare tillates i perioder med liten til moderat vannføring i Lågen, da plutselig vannstandsøkning ved stopp i kraftproduksjonen kan representere en fare. Varslingsanlegg må muligens installeres. Kantene av kanalen bør få spesiell beplantning og ha promenadeveier med metallgjerder for sikring mot kanalen. Det foreligger forslag fra landskapsarkitekt om hvordan dette kan løses. En ny bru bør plasseres ved munningen av Labrokanalen og føre over til Labroodden Innkvartering Etter hvert som Labro blir utbygd med stadig flere attraksjoner ser en behov for å kunne tilby innkvartering på eller ved området. NVS vil søke å komme i kontakt med investorer som kan finne det økonomisk interessant å etablere et "Labrohotell" som vil kombinere Labros og Kongsberg bys økende behov for innkvartering (se visjonen Labro Arena, side 65#, alternativ plassering) Bobilområde/service/rasteplass Langveisfarende bilturister kan finne en vakker og interessant rasteplass på Labro. Forholdene kan legges til rette for dette ved at en inne på området avsetter et egnet sted med sittebenker, bord, vannpost, vaskeplass og annet utstyr som turister har behov for. Tilbudet skal bare gjelde for dagsturister. Tiltaket vil representere et nødvendig supplement til Kongsbergs turisttilbud. 18

19 LABRO Utviklingsplan Parkmessige tiltak De parkmessige tiltakene på Labro må skje varsomt slik at områdets særtrekk understrekes og ikke ødelegges. Det skal ikke være noe mål å lage et frisert parkanlegg. På den annen side må det utføres tiltak slik at området fremstår ryddig og ordentlig til enhver tid. Visse større inngrep vil det imidlertid være nødvendig å gjennomføre, for eksempel i tilknytning til de vannforbrukende installasjonene Bygging av vannløp på Labroområdet Hovedmålet er å videreutvikle Labro til "et unikt område for vannopplevelser og tilegning av kunnskap om vann, vassdrag og samferdsel". En avgjørende forutsetning for å oppnå denne målsettingen er at det finnes vann på området, rikelig med vann! Labro er i dag et "tørt" sted. Det finnes ikke bekker som krysser området, og Labrofossen går uten vann det meste av året. Flere av de foreslåtte attraksjonene i utviklingsplanen er vannkrevende (kornmølle, vaskeplass, vannaktivitets-området for barn, osv.). Med startpunkt ved Damhuset der trerenna begynner foreslås å ta ut en vannmengde opp til 1 m3/sek (når kornmølle og sag er i drift). Vannet forgrenes i ett hovedløp og flere sideløp som fordeles videre utover Labroområdet. Hovedløpet sørger for vann til drift av de vannkrevende installasjonene, mens sideløpene skaffer vann til de øvrige installasjonene som renseanlegg, plaskedammer, vannkunstverk, m.v. Et enkelt manuelt slusesystem vil gjøre det mulig å regulere vannføringen i hovedløpet og sideløpene. Tiltaket betyr vesentlige inngrep på området gjennom bygging av vannløpene, dels som akvedukter og dels som utgravde, steinsatte bekker Historisk veg, kryssing av bekke- og elveløp Som en del av vegmuseets anlegg vil det bli bygd korte vegstumper på noen få meter som skal vise hvordan vegbyggingen her i landet har utviklet seg fra kjerrevei frem til moderne motorvei. På forskjellige steder på Labroområdet, som ikke er bundet til disse vegeksemplene, vil en vise eksempler på tekniske bruløsninger der vei krysser bekke- og elveløp Vanndrevet kvern for maling av korn Fra føreindustriell tid ble vannet i Labrofossen brukt til drift av sager og kornmøller for bøndene i Sandsvær. Dette finner vi dokumentert på malerier av de nasjonalromantiske malerne i perioden Den siste mølla sto på østsiden av fossen og ble i 1872 kjøpt av Labro Træsliperi. Slike anlegg var ganske typiske ikke bare i Numedalslågen, men i de aller fleste norske vassdrag. Et vassdragsmuseum på Labro bør omfatte denne viktige innretningen, og den bør være i stand til å produsere melet etter gammel metode. En vil forsøke å fremskaffe en autentisk kornmølle fra et annet sted i Norge, helst fra Numedalsvassdraget. Alternativer er å bygge en ny kornmølle - eventuelt i skalert utførelse. Vann til møllen tas fra det nye hovedvannløpet gjennom området (pkt. 4.13) Vanndrevet oppgangssag I likhet med kornmølla har oppgangssaga også hatt sin plass ved Labrofossen. Den nåværende Labrosaga var i første utgave bygget som oppgangssag. Det er et mål å få installert en ny oppgangssag, eventuelt i skalert utførelse med vann levert fra det nye hovedvannløpet gjennom området (pkt. 4.13). 19

20 LABRO Utviklingsplan Autentisk vaskeplass Mang en bondekone langs Numedalsvassdraget har kokt tøyet i bryggepannen, stått bøyd over vaskebrettet ved elvens bredd og skyllet tøyet i det rennende vannet. Vassdragene våre har alltid vært viktige for renhold og god helse i Norge. Det er derfor ønskelig å ha en autentisk vaskeplass representert på Labroområdet. Vaskeplassen vil få vann fra et nytt sideløp på området (pkt. 4.13), og den må være i full virksomhet på typiske publikumsdager ("Labrodagen", mm.) Vannaktivitetsområde for barn Vann har en naturlig tiltrekningskraft på barn. Barn liker å stå å trampe i vann, søle med vann og sprute med vann. På et sentralt område, for eksempel på "Labrotunet", opparbeides et vannopplevelsessenter for barn. Her kan barn iført utleid regndress, sydvest og gummistøvler fløte "sine" ting (båter og pinner i ulike farger og størrelser) nedover vannløpet, og de kan sløse og leke med vann etter egne innfall. Aktivitetsområdet vil få vann fra et nytt sideløp (pkt. 4.13). Stedet må kvalitetssikres for å unngå ulykker Vannforsyningsanlegg (modell Kongsberg kommune) Vann fra Numedalslågen, pumpet opp gjennom tykke sandfiltre, er i dag hovedkilden til Kongsberg bys drikkevann. Det bør bygges en utendørs, funksjonell modell av vannverket i Kongsberg som viser prosessen fra pumpestasjonene på sandbankene ved Lågen gjennom filtrering og distribusjon ut til forbrukerne. Vann til modellen skaffes fra et nytt sideløp på området (punkt 4.13) Vannrenseanlegg (modell Kongsberg kommune) De fleste av våre vassdrag fungerer som resipienter for bosetninger og industri langs vassdragene. For å vise at dette også hører til vassdragenes oppgaver bør det bygges en utendørs, funksjonell modell av et typisk vannrenseanlegg, f.eks. av anlegget som Kongsberg kommune har bygd i Selliksdalen syd for bykjernen. Vann til modellen skaffes fra et nytt sideløp på området (pkt. 4.13) Klesstampe Bruken av vanndrevet stampe til fremstilling av vadmelstoffer var relativt alminnelig i flere norske vassdrag. Det er imidlertid usikkert om det fantes klesstampe på Labro, selv om sannsynligheten for dette er stor i følge muntlige overleveringer. Det bør bygges klesstampe på Labro der vann tas fra hovedløpet (punkt 4.13) Vassdragenes geologiske og biologiske mangfold Langs norske vassdrag finnes en rikholdig flora og fauna. Labroområdet bør inneholde informasjon om vassdragenes geologiske og biologiske mangfold gjennom permanente og skiftende temautstillinger Verneområder for skog og representasjon av norske trær Betydelige deler av Labroområdet er skogbevokst, og mange av tretypene en finner langs våre vassdrag er representert her. Den kommunale reguleringsplanen fastlegger at skogen på Labro skal vernes i de bratte sandskråningene og i områdets randsoner. Generelt bør en være varsom med å hugge trær, men enkelte trær bør fjernes dersom dette 20

21 LABRO Utviklingsplan øker det estetiske inntrykket av landskapet eller at det er nødvendig for å bedre tilgjengeligheten til visse attraksjoner. Det er ønskelig at en på Labro etablerer en representasjon av alle norske trær, der de ulike sortene blir beskrevet med norske og latinske navn supplert med treets karakteristika. Dette har trolig allmenn interesse da publikum jevnt over bare kjenner de vanligste norske nåle- og lauvtresortene Labro Kunstsenter På sikt bør det etableres et kunstsenter på Labro som omhandler temaet "Vannet i Kunsten". Et slikt senter bør omfatte ulike kunstarter med tilknytning til vann (bilder, skulpturer, musikk, film, litteratur, bygg- og anlegg, osv.) En begynnelse på dette kan være maleriene av Labrofossen som det allerede finnes en flott kopisamling av i Labrostua. På sikt bør det imidlertid bygges et nytt og moderne, permanent kunstsenter (se visjonen Labro Arena side 65#) Labro SPA senter (Vann, Helse og Velværesenter) Spa er en forkortelse av det latinske "salvus peragua" som betyr "sunnhet gjennom vann". SPA er basert på oppvarmet havvann eller kildevann. Vannets betydning for helse og velvære er åpenbar. Vann har gjennom tidene vært en avgjørende forutsetning for renhold og personlig hygiene. Dagens teknologi sammen med moderne menneskers krav til helsemessige opplevelser og personlig velvære har ført utviklingen i en ny retning. Godt temperert vann under høyt og vekslende trykk benyttes for eksempel i dag som massasjemetode. En kan tenke seg å opprette et "Labro SPAsenter" som en del av en visjonær plan, "Labro Arena" (se side 65), og som eksempelvis kan omfatte innretninger for vannmassasje, innenog utendørs boblebad, badebassenger for voksne og barn, vannsklie, finsk og tyrkisk badstue, trimmuligheter, med mer og kanskje på sikt basere seg på eget kildevann fra Labro. Dette tiltaket vil bringe nye publikumsgrupper fra omliggende distrikter inn på Labroområdet Reserveområder, nye visjonære tiltak i fremtiden Både innenfor Drammen Eiendoms grense på selve Labroområdet og særlig utenfor i retning av Kongsberg Golfbane, er det store uberørte områder. I forbindelse med tidligere prosjektforslag har grunneierne her stilt seg positive til utbygging av parkanlegg og andre aktiviteter der vann danner en viktig ramme. Siden Drammen Eiendoms areal på Labro i kommunal reguleringsplan er regulert til museumsformål, kan en trolig anse dette området som et reserveområde for nye tiltak. Det vedlagte dokumentet "Labro Arena /Visjonær plan", gir et inntrykk av hva dette området kan benyttes til (se visjonen Labro Arena side 65#). 21

22 LABRO Utviklingsplan Gruppering av attraksjonene og gjennomføringsperioder På de neste 4 sider er i tabellform vist i hvilket tidsrom attraksjonene foreslås gjennomført. - De to første sider: Attraksjoner gruppert etter beliggenhet (innendørs/utendørs). - De to neste sider: Attraksjoner gruppert etter type. Kolonnebeskrivelse: Første kolonne: Attraksjonens identifikasjonsnummer. Andre kolonne Koordinat for geografisk plassering, ref. kartskissen på side 31#. Tredje kolonne Attraksjonens betegnelse. Fjerde kolonne: Dersom attraksjonen er merket med "K" antas den å ha kommersielt potensial. Siste tre kolonner: Gjennomføringsperiode for attraksjonen. De som er merket X (fet X) foreslås å bli gitt prioritet. 22

23 LABRO Utviklingsplan ATTRAKSJONER GRUPPERT ETTER BELIGGENHET Attraksjoner gruppert etter beliggenhet Nr. Ko- Attraksjon Gjennomføringsperiode ordinat Kommersiell mulighet: Eksisterende attraksjoner, innendørs : 1.1 D10 Norsk Vassdragsmuseum X 1.2 D3 Numedalslågens Fløtningsmuseum x 1.3 F6 Norsk Vegmuseum, Buskerud x 1.4 E6 Labrosaga og tilhørende bygningskompleks x 1.5 E9 Skollenborg Kraftverk K x 1.6 A1 Labrolokalet 1.7 F7 Labrostua x 1.8 F1 "Haugen" (tidligere direktørboligen på Labro) x Eksisterende attraksjoner, utenndørs : 2.1 C7 Rørgate med landskap x 2.2 C6 Gammel tømmerrenne x 2.3 H7 Vegmuseumsområdet x 2.4 E8 Skollenborg kraftverks koplings- og trafostasjon x 2.5 G6 Kullmile x 2.6 E1 Gravhaug fra vikingtiden x 2.7 C12 Labro dansearena og grill K X 2.8 C8 Labrogruva (Samsonberg gruve) x 2.9 E4 "Labrotrekanten" (Innkjøringspartiet til Labro) X 2.10 F6 Labrotunet X Fremtidige attraksjoner, innendørs: 3.1 D10 Labroskolen K x 3.2 D10 Labro FOU (Labro Forskning & Utvikling) x 3.3 E6 Labro Tresliperimuseum X 3.4 F7 Labrostua x 3.5 F8 Labrocafeen K X 3.6 D10 Labrohallen (K) X 3.7 D4 Restaurant "Labrofossen" K x 3.8 D10 Ørretklekkeri og akvarium K x 3.9 D10 Mikrokraftverk 150 w (Pelton-turbin) X 3.10 D10 "Labro Vanninformasjonssenter" x 3.11 D10 Vannets krefter, muligheter og begrensninger x 3.13 E7 Labrosmia x 3.14 D10 Mikrokraftverk kw (Francis-turbin) K X Attraksjoner merket X (fet X) bør få spesiell prioritet 23

24 LABRO Utviklingsplan Attraksjoner gruppert etter beliggenhet Nr. Ko- Attraksjon Gjennomføringsperiode ordinat Kommersiell mulighet: Fremtidige attraksjoner, utendørs: 4.1 J6 Ny parkeringsplass X 4.2 I6 Nye vegtraseer X 4.3 K7 Arbeiderboligen "Borgen" K x 4.4 F5 Labrostallen K x 4.5 H8 Labrolageret x 4.6 C9 Rørvandring x 4.7 D4 Mini tømmerrenne X 4.8 L12 Natur- og kulturstier/ skulpturer/ vanndekorasj. x 4.9 D12 Labrokanalen og elveaktiviteter x 4.10 Innkvartering K x 4.11 G9 Bobilområde/service/rasteplass x 4.12 Parkmessige tiltak x 4.13 D1-D12 Bygging av vannløp på Labroområdet X 4.14 Historisk veg, kryssing av bekke- og elveløp x 4.15 E8 Vanndrevet kvern for maling av korn x 4.16 F11 Vanndrevet oppgangssag x 4.17 E7 Autentisk vaskeplass x 4.18 G6 Vannaktivitetsområde for barn X 4.19 G7 Vannforsyningsanlegg (mod. Kongsberg komm.) x 4.20 G7 Vannrenseanlegg (mod. Kongsberg komm.) x 4.21 E10 Klesstampe x 4.22 Vassdragenes geologiske og biologiske mangf. x 4.23 Verneomr. for skog og repr. av norske trær x 4.24 Labro Kunstsenter K x 4.25 Labro SPA-senter (Vann, Helse og Velv.senter) K x 4.26 Reserveområder,nye visjonære tiltak i fremtiden x 24

25 LABRO Utviklingsplan Attraksjoner gruppert etter type Nr. Ko- Attraksjon Gjennomføringsperiode ordinat Kommersiell mulighet: Museale attraksjoner 1.1 D10 Norsk Vassdragsmuseum X 1.2 D3 Numedalslågens Fløtningsmuseum x 1.3 F6 Norsk Vegmuseum, Buskerud x 1.4 E6 Labrosaga og tilhørende bygningskompleks x 1.7 F7 Labrostua x 1.8 F1 "Haugen" (tidligere direktørboligen på Labro) x 2.1 C7 Rørgate med landskap x 2.2 C6 Gammel tømmerrenne x 2.3 H7 Vegmuseumsområdet x 2.5 G6 Kullmile x 2.6 E1 Gravhaug fra vikingtiden x 2.8 C8 Labrogruva (Samsonberg gruve) x 3.3 E6 Labro Tresliperimuseum X 3.13 E7 Labrosmia x 4.5 H8 Labrolageret x 4.14 Historisk veg, kryssing av bekke- og elveløp x 4.15 E8 Vanndrevet kvern for maling av korn x 4.16 F11 Vanndrevet oppgangssag x 4.17 E7 Autentisk vaskeplass x 4.21 E10 Klesstampe x Landskapsestetiske tiltak 2.4 E8 Skollenborg kraftverks koplings- og trafostasjon x 2.9 E4 "Labrotrekanten" (innkjøringspartiet til Labro) X 2.10 F6 Labrotunet X 4.12 Parkmessige tiltak x FOU / Læring 3.1 D10 Labroskolen K x 3.2 D10 Labro FOU (Labro Forskning & Utvikling) x 3.9 D10 Mikrokraftverk 150 w (Pelton-turbin) X 3.10 D10 Labro Vanninformasjonssenter x 3.11 Vannets krefter, muligheter og begrensninger X 3.14 D10 Mikrokraftverk kw (Francis-turbin) K X 4.6 C9 Rørvandring x 4.7 D4 Mini tømmerrenne X 4.8 L12 Natur- og kulturstier/ skulpturer/ vanndekorasj. x 4.19 G7 Vannforsyningsanlegg (mod. Kongsberg komm.) x 4.20 G7 Vannrenseanlegg (mod. Kongsberg komm.) x 4.22 Vassdragenes geologiske og biologiske mangf. x 4.23 Verneomr. for skog og repr. av norske trær x 4.26 Reserveområder, nye visjonære tiltak i fremtiden 25

26 LABRO Utviklingsplan Attraksjoner gruppert etter type Nr. Ko- Attraksjon Gjennomføringsperiode ordinat Kommersiell mulighet Servicerettede attraksjoner 1.6 A1 Labrolokalet 3.4 F7 Labrostua x 3.5 F8 Labrocafeen K X 3.6 D10 Labrohallen (K) X 3.7 D4 Restaurant "Labrofossen" K x 4.10 Innkvartering K x 4.11 G9 Bobilområde/service/rasteplass K x Industri / Virksomheter 1.5 E9 Skollenborg Kraftverk K x 3.8 D10 Ørretklekkeri og akvarium K x Infrastrukturelle tiltak 4.1 J6 Ny parkeringsplass X 4.2 I6 Nye vegtraseer X 4.13 D1-D12 Bygging av vannløp på Labroområdet X Kunstrelatert virksomhet 4.3 K7 Arbeiderboligen "Borgen" K x 4.4 F5 Labrostallen K x 4.24 Labro Kunstsenter K x Fornøyelser ("Labro-opplevelser") 2.7 C12 Labro dansearena og grill K X 4.9 D12 Labrokanalen og elveaktiviteter x 4.18 G6 Vannaktivitetsområde for barn X 4.25 Labro SPA-senter (Vann, Helse og Velvære) K x Reserveområder 4.26 Reserveområder, nye visjonære tiltak i fremtiden x Attraksjoner merket X (fet X) bør få spesiell prioritet 26