Møteinnkalling. Eventuelle forfall meldes til politisk sekretariat i god tid før møtet. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

Transkript

1 ØVRE EIKER KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Rådet for funksjonshemmede Rådhuset Dato: Tidspunkt: 11:30 Til behandling foreligger de saker som er nevnt nedenfor. Eventuelle forfall meldes til politisk sekretariat i god tid før møtet. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Rådmannen oversender sakene f.o.m. nr. 9/15 t.o.m. nr. 12/15 til behandling. Kst. RÅDMANN I ØVRE EIKER Morten Lauvbu. Marit Bergland 1

2 Saksnr Innhold Lukket PS 9/15 Referatsaker RS 3/15 Gjennomførte tilsyn i private og kommunale barnehager etter barnehagelovens 16 i perioden mars 2014 til mars 2015 PS 10/15 B-sak: Revisjon av kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet PS 11/15 Tilstandsrapport for grunnskolen i Øvre Eiker Saksordfører: Bijan Gharahkhani PS 12/15 Eventuelt i møte

3 PS9/15Referatsaker RS3/15Gjennomførtetilsyniprivateogkommunalebarnehageretter barnehagelovens 16iperiodenmars2014tilmars2015

4 ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Gry Nygård Fredriksen Saksmappe: 2014/ /2015 Arkiv: G10 B-sak: Revisjon av kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 2/15 Kommuneplanutvalget /15 Fagkomite 3: Næring-, miljø og kultur /15 Rådet for funksjonshemmede Kommunestyret Saksopplysninger/vurderinger Kommunestyret vedtok 18.februar 2015 at Kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet skal revideres. Kommunestyret vedtok 18.februar 2015 at Kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet skal revideres. Planen er en kommunedelplan og et politisk styringsdokument som er ment å være et redskap for å nå kommunens mål på området. Kommuneplanen spiller derfor en viktig rolle i revisjonsarbeidet. Spesielt nevnes Kommuneplanens arealdel som legger føringer for hvor det kan bygges idretts-, nærmiljø- og friluftslivsanlegg. Prioritert og uprioritert anleggsliste er en del av Kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet og beskriver handlingsplan for idrettsanlegg i planperioden. Anleggslisten er en oversikt over ulike anlegg det er ønske om å realisere. For at et anlegg skal være berettiget spillemidler må det være innrullert i en politisk vedtatt anleggsliste. Anleggslisten kan rulleres hvert år. Revisjonen skjer i tråd med bestemmelsene i plan- og bygningsloven. Planen skal være gjeldende i perioden Det er en stram tidsplan og arbeidet avhenger av god fremdrift og klare tilbakemeldinger. Det er opprettet en arbeidsgruppe bestående av følgende sammensetning: Øvre Eiker Idrettsråd Grethe K. Lande og Bjørn Gjerstad Aktiv Eiker Laila K. Støstad Kommunelege Einar Bråten/Marianne Nymo Seksjon for skole og barnehage Knut-Otto Bermingrud Seksjon for helse og omsorg Kine Myren Seksjon for samfunnsutvikling Jørgen Firing Kulturseksjonen Gry N. Fredriksen Arbeidsgruppen vil ha tre møter i planprosessen og ellers ha kontakt ved behov. Sammensetningen består av representanter fra ulike seksjoner og andre aktuelle som kan bidra positivt i arbeidet med planen. Arbeidsgruppen vil også benytte seg av en referansegruppe i forbindelse med innspill og høring. Referansegruppen skal bestå av Rådet for funksjonshemmede, Innvandrerrådet, Eldrerådet og Ski- og løypeutvalget. 1

5 Barn og unge er en viktig målgruppe i statlige og lokale føringer og vi har valgt å involvere disse spesielt ved å møte elevrådene på barne- og ungdomsskolene. Dette er planlagt gjennomført i løpet av mars. Responsen fra ledelsen på skolene er svært positive til dette initiativet. Det er sendt ut varsel om oppstart av arbeidet med frist for innspill 6.april, til alle lag og foreninger i kommunen. Det skal også informeres om revisjonsarbeidet på Idrettsrådets årsmøte 24.mars. I tillegg er varsel om oppstart annonsert i Drammens tidene, Eikerbladet og på Eikernytt, samt på kommunens hjemmeside og på facebook. Det er også sendt ut informasjon til Buskerud Fylkeskommune, Fylkesmannen, nabokommuner og skolene. Arbeidsgruppen hadde sitt første møte fredag 20.februar hvor agenda var å vurdere måloppnåelse fra forrige plan. Kort fortalt ble det konkludert med at vi bør strebe etter å lage planen så konkret og målbar som mulig. Noen av målene ble ansett som oppnådd, mens en del av målene bør arbeides videre med. Fokuset bør være å videreutvikle de tiltak og de aktiviteter som allerede eksisterer, definere ansvar for de ulike tiltakene, samt fokusere på at anleggsutviklingen i kommunen er langsiktig og dermed forutsigbar. Følgende hovedutfordringer var utgangspunkt for forrige planperiode. Få flere i fysisk aktivitet Etablere gode beslutningsprosesser mellom Øvre Eiker kommune og aktører på området idrett og fysisk aktivitet Vedlegg 1 Kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet Anleggsliste - prioritert anleggsliste Anleggsliste - uprioritert anleggsliste Rådmannens innspill til drøfting Arbeidsgruppen ber om at Kommuneplanutvalget drøfter følgende: Er det elementer fra de overordnede kommunale planene som burde vært poengtert og fulgt opp i kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet? Har fagkomiteen innspill til de to hovedutfordringene som er definert i forrige planperiode? Har kommuneplanutvalget andre innspill til nåværende plan som arbeidsgruppen bør ha med videre i prosessen? Videre oppfølgning Forslag til revidert Kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet vil bli lagt frem for Kommuneplanutvalget 6.mai Høringsutkastet vil deretter være på høring mellom uke 19 og uke 25. Referansegruppen og Idrettsrådet vil involveres underveis. Endelig forslag til Kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet vil legges fram som A-sak for Kommunestyret 2.september Begrunnelse Arbeidsgruppen ønsker innspill fra Kommuneplanutvalget slik at revisjonsarbeidet er i tråd med de politiske føringer gitt på området og at planen bygger opp under de satsingsområdene Øvre Eiker kommune vil prioritere. 2

6 3

7 Øvre Eiker kommune Kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet Handlingsplan Kulturseksjonen

8 Innhold 1. Innledning Bakgrunn og prosess Definisjoner Føringer for arbeidet Statlige føringer Lokale føringer Utviklingstrekk Sentrale utviklingstrekk Lokale utviklingstrekk Utfordringer Hvordan gi alle muligheter for fysisk aktivitet? Hvordan sikre gode beslutningsprosesser? Mål og strategier Hvordan gi alle muligheter for fysisk aktivitet? Hvordan sikre gode beslutningsprosesser i kommunens idrettsarbeid? Oppfølging og evaluering

9 1. Innledning 1.1 Bakgrunn og prosess Kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet skal være kommunens styringsredskap for å vedta mål innenfor nevnte område. Denne planen erstatter Kommunal plan for fysisk aktivitet, idrett, friluftsliv og folkehelse Igangsetting av revisjonsarbeidet ble behandlet og vedtatt av kommunestyret i møte Arbeidet blir ledet av Kulturseksjonen ved Idrettskonsulenten. Det er nedsatt en arbeidsgruppe med deltakere fra skole- og barnehageseksjonen, helse- og sosialseksjonen, kulturseksjonen, Aktiv Eiker, Idrettsråd og Ski- og løypeutvalg. Arbeidsgruppe: Mona Lurås Bent Ek Lene T. Hansen Sigbjørn Nedremyr Anne Merete S. Bjørnerud Nina Murphy/Bjørn Gjerstad Morten Berglia Kultur Kultur Helse Skole Aktiv Eiker Idrettsrådet Ski- og løypeutvalget Arbeidsgruppa har gitt innspill i forhold til hvilke utfordringer og tema som skal behandles i planen og bidratt i arbeidet med å utforme mål og strategier på de ulike områdene. Det skjer mye positivt innen organisert idrett og friluftsliv samt uorganisert aktivitet og friluftsliv i Øvre Eiker. Dette skjer i kraft av et stort engasjement i lag og foreninger, men også delvis som et resultat av tiltak og tilrettelegging fra Øvre Eiker kommune sin side. Planen legger ikke opp til en bred omtale av disse, men til å videreføre kommunens engasjement på området. Planene omhandler heller ikke toppidrett, men fokuserer på hvordan vi skal møte hovedutfordringene på området idrett og fysisk aktivitet. Arbeidsgruppa erkjenner at det er flere utfordringer på området idrett og fysisk aktivitet, men har sett det som viktig å velge noen hovedutfordringer. Dette vil gjøre det lettere å ha fokus i arbeidet og det vil være enklere å jobbe målrettet med de enkelte målene. Det har vært viktig for gruppa å ha en realistisk og praktisk tilnærming til arbeidet. Dette dokumentet er ment som en handlingsplan og vi mener derfor det er avgjørende for å lykkes med å nå målene at disse er så konkrete og tydelige som mulig. Følgende to utfordringer fremstår som sentrale og er valgt som de hovedutfordringene Øvre Eiker kommune skal jobbe med i planperioden: Få flere i fysisk aktivitet. Etablere gode beslutningsprosesser mellom Øvre Eiker kommune og aktører på området idrett og fysisk aktivitet. 2

10 Det er definert mål og strategier for hvordan disse utfordringene skal møtes. Dette er beskrevet i planens kapittel 4 og 5. Arbeidsgruppa jobber med utgangspunkt i tenkningen om at all fysisk aktivitet både har en egenverdi og en nytteverdi. Med egenverdi menes den opplevelsen som aktiviteten gir som glede og mestring. Aktiviteten utøves gjerne i fellesskap med andre og har dermed også en viktig funksjon i å skape sosiale fellesskap og trygge oppvekst- og nærmiljø. Med nytteverdi mener vi den helsefremmende effekten det har at folk er i fysisk aktivitet. Forskning og erfaring viser at det er en god sammenheng mellom det å være i god fysisk form og det å utvikle psykisk helse og sosiale ferdigheter. 1.2 Definisjoner I arbeidet med planen har vi valgt følgende definisjoner for noen sentrale begreper. Fysisk aktivitet Med fysisk aktivitet forstår: Aktivitet i form av trening eller mosjon. Egenorganisert trenings- og mosjonsaktivitet, herunder friluftsliv og aktivitet preget av lek. Idrett Med idrett forstås aktivitet i form av trening eller konkurranser i den organiserte idretten. Friluftsliv Friluftsliv er i St.meld nr. 39 (Friluftsliv ein veg til høgare livskvalitet) definert som opphold og fysisk aktivitet i friluft i fritiden med sikte på miljøforandring og naturopplevelse. For Øvre Eiker kan dette også dreie seg om friluftsaktivitet i boligområdene og sentrumsnære områder. Ordinære idrettsanlegg Er anlegg som i hovedsak er nær knyttet til konkurranse- og treningsvirksomhet for den organiserte aktiviteten. De tekniske kravene til mål og utforming av anlegget tar utgangspunkt i konkurranseregler til det enkelte særforbund. Nærmiljøanlegg Nærmiljøanlegg er anlegg eller områder tilrettelagt for egenorganisert fysisk aktivitet. Området eller anlegget er fritt og allment tilgjengelig og er i hovedsak beliggende i tilknytning til bo- og eller oppholdsområder. Nærmiljøanlegg er utformet for egenorganisert fysisk aktivitet først og fremst blant barn og unge og er ikke utformet for å dekke behov for anlegg til organisert idrettsaktivitet. Nærmiljøanlegg kan også være av typen friluftsanlegg som er åpen og tilgjengelig for alle aldre. 3

11 2. Føringer for arbeidet 2.1 Statlige føringer I St.mld.nr.14 ( ) Idrettsliv i endring blir idrett og fysisk aktivitet for alle definert som den overordnede visjonen for statlig idrettspolitikk. Det sentrale er at befolkningen som helhet skal gis mulighet til å drive idrett og fysisk aktivitet. Barn og unge blir pekt på som den primære målgruppen og det understrekes at barn og unge må sikres et allsidig tilbud om idrett og fysisk aktivitet. Regjeringen ønsker et større fokus på utvikling av nærmiljøanlegg i tilknytning til skolenes uteområder. Det pekes også på idrettslagene som svært viktige arenaer for å skape sosiale nettverk som bidrar til gode og trygge lokalsamfunn. Gjeldene statlige føringer for friluftslivspolitikk går fram av St.mld.nr.39 ( ) Frilufslive ein veg til høgare livskvalitet. Målsettingen er å fremme det enkle friluftslivet for alle, i daglig livet og i harmoni og naturopplevelse. Meldingens strategiske mål er formulert slik: Alle skal ha høve til å drive friluftsliv som helsefremjande, trivselsskapande og miljøvennleg aktivitet i nærmiljøet og i naturen ellers. Norske anbefalinger for ernæring og fysisk aktivitet, utgitt av Sosial- og Helsedirektoratet sier følgende: Barn og unge bør få best mulig tid til fysisk aktivitet og være fysisk aktive minimum 60 minutter hver dag. Aktiviteten kan deles inn i kortere perioder og akkumuleres i løpet av dagen. Aktiviteten bør være så allsidig og engasjerende som mulig for å kunne utvikle alle sider ved den fysiske formen som utholdenhet, muskelstyrke, bevegelighet og motorisk ferdighet. Videre sier anbefalingene at Alle voksne bør være fysisk aktive med moderat og/eller høy intensitet (for eksempel hurtig gange) i minimum 30 minutter hver dag. Fysisk aktivitet utover denne varigheten og intensiteten vil resultere i ytterligere helsegevinst. Fysisk aktivitet i ca. 60 minutter per dag med moderat og/eller høy intensitet ser ut til å være nødvendig for å forebygge vektøkning. Handlingsplan for fysisk aktivitet er utarbeidet som et samarbeid mellom åtte departementer og har til hensikt å begrense faktorer som skaper inaktivitet og fremme fysisk aktivitet i befolkningen. For å oppnå dette peker planene på at det er nødvendig med tiltak innenfor følgende områder: Tilrettelegging av fysiske omgivelser med vekt på tilgjengelighet for alle. Bidra til at det finnes lokale lavterskeltilbud og gode muligheter for fysisk aktivitet på fritiden og på viktige arenaer som barnehage, skol og arbeidsplass. Motivere til en aktiv livsstil. Buskerud fylkeskommune har utarbeidet sektorplan for fysisk aktivitet ( ). Det overordnede målet for denne planene er Alle i Buskerud skal ha gode muligheter for å utøve fysisk aktivitet og et naturvennlig friluftsliv som er helse- og trivselsfremmende. Barn og unge trekkes frem som en særlig viktig målgruppe og det legges opp til at barn og unge skal ha et attraktivt tilbud om deltakelse i idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet i skoler, skolefritidsordninger, barnehager og på fritiden i sitt nærmiljø. 4

12 Planen peker på det særlige ansvaret det offentlige og dermed kommunen har for å bygge og drive ulike anlegg. Særlig mindre anlegg og nærmiljøanlegg trekkes frem som viktige ansvarsområder for kommunen. 2.2 Lokale føringer Kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet er en handlingsplan på områdene idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv og tar utgangspunkt i føringer gitt i Kommuneplanene og Kulturstrategien I Kommuneplanen fremheves det at Øvre Eiker er en visjons- og verdistyrt kommune. Visjonene Sammen skaper vi et livskraftig Øvre Eiker har en sentral plass og stor oppslutning i kommunens arbeid. Øvre Eiker kommune ser på deltakelse i frivillige organisasjoner og frivillig arbeid, både innenfor idrett og andre områder som viktig bidrag for å skape sosial kapital der utvikling av felles normer, tillit og sosial nettverk er nøkkelbegreper. Kommuneplanen har definert barn og unge og levevilkår og livskraft som to av sine satsningsområder. Øvre Eiker kommune vil bygge gode nærmiljø og legge til rette for ei god og trygg barne- og ungdomstid. Dette vil vi gjøre gjennom økt fokus på helse og livsstil samt å støtte opp om aktiviteter som skaper kontakt mellom generasjonene på hjemstedet, og som fremmer toleranse. Vi mener at idrettslagene, gjennom organisert aktivitet kan være et viktig bidrag for å nå disse målene. Kommuneplanen sier videre at det vil være viktig å videreutvikle kulturarenaer for ungdom som gir opplevelse, deltakelse og læring. Viktigheten av at arenaer for idrett, kunst og kultur er attraktive og tilgjengelige påpekes. Kulturstrategien har definert barn og unge og frivillighet som to strategiske områder. Det pekes på at det er av stor betydning at barn og unge trives og får utfolde seg på egne premisser i Øvre Eiker. Barn og unge skal oppleve at kommunen legger til rette for et allsidig og mangfoldig kulturtilbud med lav terskel og bred deltakelse, som også gir rom for smale aktiviteter. De ulike kulturarenaene (inkludert idrettsanleggene) skal inkludere ikke ekskludere og nye arenaer skal ha universell utforming og det søkes å stadig finne bedre og mer inkluderende løsninger. Når det gjelder frivillighet sier Kulturstrategien blant annet Samarbeidspotensialet mellom det friville kulturlivet og kommunen skal utnyttes best mulig, og det skal sørges for gode rammer og utviklingskår for frivilligheten. Videre er det et mål at Alle som ønsker det, skal ha tilbud om å delta i frivillige aktiviteter. Det påpekes at kommuneadministrasjonen må være behjelpelige og spille på lag med de frivillige ved å legge til rette for at de som driver frivillig arbeid har gode arenaer. 3. Utviklingstrekk 3.1 Sentrale utviklingstrekk Levekårsundersøkelsen 2007, slår fast at aktivitetsnivået blant nordmenn har vært relativt stabilt de siste årene. Det betyr at 73 % av voksne over 16 år trener minst en gang i uka, 5

13 mens 11 % aldri trener eller mosjonerer. Det har vært en svak nedgang i andelen av befolkningen som går på ski, og færre enn tidligere har lett tilgang på svømmehall og lysløype. Hovedbildet er at de sentrale konklusjonene fra "Folkehelsemeldingen" ( St. meld. nr ) og "Idrettsmeldingen" (St.meld. nr ) fortsatt er gyldige: voksne har sjelden fysisk aktivitet knyttet til arbeid eller andre hverdagsaktiviteter stadig flere driver med uorganisert mosjon og trening enn med organisert idrett det er en betydelig gruppe som sjelden eller aldri driver fysisk aktivitet overvekt er et problem for % av den voksen befolkningen, og det er et økende problem blant barn og unge flertallet av barn under 9 år er får tilstrekkelig aktivitet gjennom daglig leik, men også i denne aldersgruppen finnes det en gruppe av inaktive andelen av inaktive øker dramatisk fra 9 til 15 år og fortsetter å øke fram mot 20 år det er en sammenheng mellom sosial status og overvekt/inaktivitet Levekårsundersøkelsen viser også at antall medlemmer i idrettslagene har vært stabilt de siste 10 årene, men at andelen som er aktive har sunket med omtrent 5 %. I samme periode har det vært en nedgang på rundt 10 % i mengden av frivillig arbeid som utføres i idrettslagene. Det brukes stadig mer penger på bygging av anlegg for idrett og fysisk aktivitet, mens de offentlige midlene til dette gjennom spillemidler og kommunale bevilgninger har vært stabil. Det betyr at en økende andel av disse anleggene finansieres av den frivillige idretten gjennom egenkapital, dugnadsinnsats og ulike former for private tilskudd. Det har vært en vridning mot nærmiljøanlegg sammenliknet med ordinære idrettsanlegg. 3.2 Lokale utviklingstrekk Per bor det innbyggere i Øvre Eiker. Det innebærer en gjennomsnittlig befolkningsøkning på 200 mennesker per år i den siste femårsperioden. Andelen av barn og unge under 17 år er 22,5 %, som er omtrent som landsgjennomsnittet. Det er i dag 20 registrerte idrettslag i kommunen, derav 6 allidrettslag. Det tilbys aktiviteter i rundt 20 ulike idrettsgrener, som omfatter både trim og konkurranseidrett. Lagene har per til sammen 5026 medlemmer, som er en nedgang med 328 i siste fireårsperiode. Så å si hele denne nedgangen skyldes frafall blant kvinner, mens det er en svak økning blant menn. Mens kjønnsfordelingen for fire år siden var omtrent 50/50 er det derfor nå omtrent 60/40. Godt over halvparten av medlemsmassen, 2842 personer, er under 19 år, og dette er en økning på 48 sammenliknet med Det må imidlertid bemerkes at en stor andel av medlemmene, spesielt i de større lagene, er inaktive støttemedlemmer, og at antall medlemmer derfor ikke nødvendigvis gjenspeiler aktiviteten. De 20 idrettslagene i kommunen har en samlet omsetning på 6,9 mill. kroner knyttet til stevner og aktiviteter. Dette er en økning på over 50 % siden Imidlertid utgjør dette beløpet langt under halvparten av den samlede omsetningen i klubbene. Det betyr altså at den frivillige idretten har store utgiftsposter som ikke er direkte knyttet til fysisk aktivitet, herunder bygging og drift av anlegg. 6

14 Den frivillige idretten har de siste årene forsøkt å møte behovet hos de yngste gjennom samarbeid med skolene og SFO, der et viktig mål er å nå fram til alle. Som et ledd i dette har det også blitt rekruttert instruktører blant eldre "ressurselever" fra idrettslagene. Øvre Eiker kommune driver to svømmehaller, med en samlet åpningstid på 57 timer per uke, hvorav 9 timer i uka er gratis for ungdom under 16 år. Kommunen har også ansvar for preparering av skiløypene, i samarbeid med idrettslagene, som står for barmarksprepareringen. I samråd med idretten har en de seinere årene valgt å prioritere kvaliteten på løypene framfor utvidelse av løypenettet. For øvrig er kommunen eier av Vestfossen Flerbrukshall, som i stor grad leies ut til idrettslagene utenom skolens åpningstid. Kommunens økonomiske bidrag til idrett og fysisk aktivitet over kulturbudsjettet var i fjor 2,79 mill. kroner, som utgjør drøyt 21 % av hele kulturbudsjettet. Dette fordeler seg med 1,6 mill. kroner til administrasjon/drift av anlegg (svømmehaller, idrettshaller og skiløyper) og 1,2 mill. kroner i overføringer til idretten via Idrettsrådet. Det har vært en økning på kroner (7 %) i bevilgningene til idrett og fysisk aktivitet løpet av de siste 4 årene. Denne økningen har vært klart større på administrasjon/drift (16 %) enn i overføringer til idretten (2 %). Aktiv Eiker er et fast interkommunalt samarbeid mellom Øvre og Nedre Eiker kommune. Fokuset er Breddesatsing på folkehelse, fysisk aktivitet og livsstilsendring. Det er skrevet en samarbeidsavtale som definerer innholdet. Formålet med avtalen Formålet med samarbeidet er å øke innsatsen på områder som har betydning for folks helse med særlig vekt på fysisk aktivitet og kosthold. Fokus vil være mot gruppene barn/ungdom og voksne i yrkesaktiv alder. Målet med samarbeidet Drifte et interkommunalt ressurs- og kompetansesenter for forebyggende helsearbeid med vekt på fysisk aktivitet, kosthold, tobakk og endringsarbeid. Breddesatsing på fysisk aktivitet og kosthold i barnehager, SFO og skoler. Styrke folkehelsearbeidets plass i samfunnet ved å være en pådriver, inspirator og utviklingsaktør lokalt, regionalt og nasjonalt. Bidra til bedring av levekårsindeksen, folkehelsen og utjevning av sosiale helseforskjeller i Eiker kommunene. Bidra til at det tilrettelegges for en mer aktiv livsstil i Eiker kommunene og motivere og begeistre innbyggerne til å ta tak i egen livssituasjon. Bidra til at kommunen og frivillige organisasjoner i samarbeid etablerer mange lavterskeltilbud. Visjon Ledende i landet innen folkehelsearbeid blant barn og unge innen frisklivsarbeid for voksne i yrkesaktiv alder Ledende vil si at Aktiv Eiker skal bli oppfattet som: En de fem mest profilerte innenfor vårt virksomhetsfelt. 7

15 Et forbilde som andre kan se opp til og ønsker å lære av. En trendsetter når det gjelder å utvikle og tilpasse tilbudet til samfunnets behov. Kommunene er gjensidig ansvarlig for drift av Aktiv Eiker. Aktiv Eiker er en frisklivssentral og anses som en av de fremste i landet. Frisklivssentraler er noe alle kommuner oppfordres til å ha av nasjonale myndigheter. Disse ses på som en viktig del i samhandlingsreformen for å møte de nye helseutfordringene i landet. Hovedmålet med frisklivsentraler er å få personene over fra helsetjenester til frivilligheten. Det er gjennom forskning vist at frisklivssentraler klarer å få inaktive/lite aktive mer aktiv og derigjennom bedre deres helse på flere områder slik at de blir i bedre stand til å ivareta dette selv. Etter en begrenset periode med oppfølging skal deltagerne over i andre varige tilbud. For å få til dette har Aktiv Eiker oversikt over lavterskeltilbudene i kommunen, har noen egne tiltak og noen i samarbeid med andre. For oversikt over Aktiv Eikers tiltak og samarbeidsprosjekter henvises det til deres årsrapporter. Det er lagt til rette for turgåing og mosjon i nærmiljøet gjennom etablering og opprustning av turstier på og rundt tettstedene i kommunen. Drammen og Opplands Turistforening har en egen avdeling på Eiker som merker løypenett i skog og mark og dessuten har ukentlige turtilbud. Inntrykket er at bruken av turstier er økende, men det er vanskelig å tallfeste noe belegg for dette. Det finnes tre profesjonelle treningssentre i kommunen. Øvre Eiker er per dato registrert med 196 eksisterende idrettsanlegg fordelt på 86 anleggssteder (herav 20 o-kart). Det er i løpet av siste fireårsperiode blitt søkt om tippemidler til 26 anlegg, derav 12 fra kommunen og 14 fra lag og foreninger. 11 av søknadene gjelder nærmiljøanlegg og 15 ordinære idrettsanlegg. Per i dag er 15 av anleggene fullført. Budsjetterte anleggskostnader er til sammen 125 mill. kroner. Dette er imidlertid en ekstraordinær situasjon, i og med at de nye idrettshallene i Hokksund og Skotselv, som begge er under bygging, til sammen er kostnadsberegnet til 84 mill. kroner. Dersom en ser bort ifra disse to anleggene, er de øvrige 24 anleggene kostnadsberegnet til 41 mill. kroner. Det er søkt om spillemidler for 10,5 mill. kroner, og før fordelingen for 2011 er foretatt, er det gitt tilsagn om 3,1 mill. kroner. Dette gjenspeiler problemet med at det går stadig lenger tid fra søknaden blir sendt til en kan forvente tilsagn om spillemidler. 4. Utfordringer Et selvsagt mål for denne planen er økt fysisk aktivitet for hele kommunens befolkning. Først og fremst er det en utfordring å øke aktiviteten blant dem som i dag er minst aktive, samtidig som det legges til rette for at de som er aktive i dag opprettholder et høyt aktivitetsnivå. For å nå disse målene, står kommunen overfor flere utfordringer. I denne planen vil vi ha fokus på følgende to områder: Hvordan gi alle muligheter for fysisk aktivitet? Hvordan sikre gode beslutningsprosesser i kommunens idrettsarbeid? 8

16 I forbindelse med det første fokusområdet er det viktig å ikke bare legge til rette slik at alle har mulighet til å drive idrett og mosjon, men også å gi et tilbud som gjør at flest mulig i praksis velger å ta disse mulighetene i bruk. Her spiller en rekke faktorer inn, slik som motivasjon, god tilgjengelighet av idrettsanlegg og fysiske omgivelser og fravær av ulike barrierer for fysisk aktivitet. De ulike barrierene kan være fysiske, sosiale, kulturelle og økonomiske. Det er vesentlig å se disse faktorene i sammenheng med ulike målgrupper. Det andre fokusområdet er en viktig utfordring for å etablere et godt og smidig samarbeid mellom Øvre Eiker kommune og de ulike aktørene (Idrettsråd, idrettslag, velforeninger, jeger- og fiskeforeninger, Turistforeningen m.fl.) som jobber på områdene idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv. Gode prosesser som er preget av involvering og medvirkning er en viktig forutsetning for å oppnå best mulig resultat til gode for de ulike målgruppene. Gode beslutningsprosesser vil dermed være et viktig middel for å oppnå gode resultater på planens hovedmålsetning, nemlig flere fysisk aktive i Øvre Eiker. 4.1 Hvordan gi alle muligheter for fysisk aktivitet? Målet om å nå fram til alle kan brytes ned i to hovedkomponenter, motivasjon og tilgjengelighet. Begge disse komponentene må ivaretas for å nå målet om økt aktivitet. Motivasjon har sammenheng med holdninger, som igjen er avhengig av dyktige og inspirerende trenere og ledere, både i den frivillige idretten, skole/sfo og på andre arenaer. Rekruttering og utdanning av trenere og ledere er derfor et viktig område. Motivasjon handler også om kunnskap, inspirasjon og hjelp i prosessen. For å imøtekomme dette må det jobbes med å opplyse befolkningen om hva som kan oppnå gjennom fysisk aktivitet, hvordan man kan utøve det, hvilke tilbud som finnes, hvilke støtteordninger som finnes og hvor man kan få hjelp dersom man ønsker å komme i gang. En helhetlig tilnærming til dette i kommunen må ligge til grunn for å oppnå det hele organisasjonen må være bevisst betydningen av en aktiv livsstil og bidra til å spre dette ut i det daglige møte med innbyggerne. Det bør også utarbeides og utsendes jevnlig informasjon til media og innbyggerne. Tilgjengelighet dreier seg om bygging av nye anlegg og vedlikehold av gamle og tilrettelegging av disse. Det blir dermed viktig at kommunens anleggspolitikk gjenspeiler behovet til de viktigste målgruppene. Dessuten dreier tilgjengelighet seg også om at det finnes treningstilbud til en pris som ikke oppfattes som en økonomisk belastning, samt at dette tilbudet er tilpasset målgruppenes fritid og at det ellers ikke stilles krav som oppfattes som for høye. Det er viktig å ha lavterskeltilbud som tilfredsstiller alle disse kriteriene. Generelt er nivået av fysisk aktivitet i den norske befolkningen for lavt. Det er behov for målrettet jobbing og tilpassede tiltak innenfor ulike målgrupper. Vi har i denne planen valgt å definere følgende grupper: Barn (< 13 år) Det er fortsatt et mål å legge til rette for allsidig barneidrett gjennom allidrettstilbud i idrettslagene og samarbeid med SFO. Ordningen med ressurselever må styrkes, og det bør vurderes å gjøre dette obligatorisk ved alle skoler, slik at dette utvikles som en bærebjelke 9

17 for å rekruttere og skolere trenere både innenfor allidretten og innenfor særidretter på høyere alderstrinn. Samtidig er det viktig at foreldre trekkes med og får en positiv opplevelse som inspirerer til fortsatt frivillig innsats. Det er også viktig å legge til rette for uorganisert aktivitet gjennom utbygging av nærmiljøanlegg, også utenom skoleområdene. Tiltaket Helse og Livsstil år bør bli et varig tilbud til inaktive og overvektige barn. Det bør også utredes behov for å settes inn tiltak for familier med barn yngre enn dette. Årsplanene i barnehager og skoler bør inkludere deltagelse i ulike kampanjer som bidrar til å fremme fysisk aktivitet. Deriblant bør deltagelse i Aktiv på Skoleveien være obligatorisk for alle skoler (barne- og ungdomsskoler). Ordningen med trivselsledere bør videreføres. Alle skoler (barne- og ungdomsskolene) bør organisere timeplanen slik at barna oppnår minimum anbefalte aktivitet (1 time) i løpet av skoledagen. Det bør også legges opp til en felles gjennomgang av bruk av aktivitetsutstyr til/fra skole og i skolegårdene samt en plan for alternativ/tilrettelagt gymtimer for de som av ulike grunner ikke klarer å følge vanlig opplegg. Ungdom (13 19 år) Det er en hovedutfordring å bekjempe frafallet av ungdom i aldersgruppa år innenfor den organiserte idretten. Her kan det være behov for å tenke utradisjonelt. Tiltak fra idrettslagene for å etablere gode tilbud for denne gruppen bør prioriteres høyt. Det samme gjelder tiltak fra andre typer foreninger, for eksempel jeger- og fiskerforeninger og turistforeningen, som stimulerer til økt fysisk aktivitet blant ungdom. Anlegg som inspirerer til egenorganisert aktivitet for denne gruppen (squash, volleyball, badminton, basket) bør vurderes anlagt. Tiltaket med alternativ gym for elever ved Grønn Omsorg (samarbeid med Aktiv Eiker og Renessanse treningssenter) bør bli et fast tilbud og utvides til alle ungdommer som står i fare for å ikke få gymkarakter. Voksne (20 år og eldre) Det finnes ingen fullstendig oversikt over voksnes totale aktivitetsnivå. Ulike undersøkelser viser at den overveiende delen av voksnes fysisk aktivitet foregår på egenhånd. Friluftsaktiviteter som turgåing, sykling og skiturer er mest utbredt. I tillegg har kommersielle aktivitetstilbud fått et økt omfang det siste tiåret. Private aktører har en viktig rolle som tilbyder av fleksible aktivitetstilbud som er spesielt rettet mot den voksne befolkningen. Den organiserte idretten aktiviserer i første rekke barn og ungdom. De bør utfordres til å tenke nytt for å inkludere flere av den voksne befolkningen i mosjonsaktiviteter. Andre grupper Det kan være gode grunner til å utpeke andre spesielle målgrupper, for eksempel funksjonshemmede, innvandrere og mennesker med helseproblemer. På den andre siden må det være et mål å integrere slike grupper i den fysiske aktiviteten som drives av andre voksne. Dette gjøres ved å videreføre arbeidet i Aktiv Eiker, samarbeide med Voksenopplæringen og helsetjenestene (med helsetjeneste menes her psykisk helsetjeneste, Helsestasjon- og skolehelsetjenester, Ergo-fysioterapitjeneste og fastleger i kommunen) og samtidig støtte lavterskeltilbud innenfor den frivillige idretten. 10

18 4.2 Hvordan sikre gode beslutningsprosesser? For å sikre best mulig utnyttelse av de tilgjengelige ressursene, både menneskelige og økonomiske, er det viktig å styrke samarbeidet mellom kommunen og den frivillige idretten. Ryddige prosesser og tydelige prioriteringer er viktig for å kunne drive et målrettet arbeid i forhold til de utfordringene som er nevnt i punkt 4.1. På bakgrunn av utviklingen og erfaringer de siste årene, er det naturlig å peke på to hovedutfordringer: Sikre at Idrettsrådet involveres på et tidlig stadium i kommunens behandling av saker som angår idrett og fysisk aktivitet. Tydelige prioriteringer når det gjelder bygging av nye anlegg. Det første punktet er viktig for å sikre at den frivillige idretten har reell medvirkning og for å unngå unødvendige konflikter. Øvre Eiker Idrettsråd består av alle idrettslagene i Øvre Eiker som er tilsluttet NIF (Norges Idrettsforbund). Idrettsrådets primære oppgave er å være bindeledd mellom idretten og kommunen. Idrettsrådets ansvar og oppgaver er blant annet: Arbeide for best mulig forhold for idretten. Være en møteplass og utviklingsarena i skjæringspunktet mellom offentlig og frivillig virke. Være en arena for samarbeid mellom lagene og de kommunale myndighetene. Foreta prioriteringer på vegne av myndighetene. For å sikre at Idrettsrådet har mulighet til å ivareta sitt ansvar og sine oppgaver må Øvre Eiker kommune sammen med Idrettsrådet etablere tydelige og kjente rutiner for samhandling. På den måten sikrer vi hensiktsmessig og nødvendig involvering og medvirkning i de ulike beslutningsprosessene. Vi mener dette vil bidra til bedre beslutninger og resultater for idretten og dermed for kommunens innbyggere. Behovet for en strammere og tydeligere prioritering innenfor anleggspolitikken har blitt stadig mer aktuelt på grunn av det økende spriket mellom mengden av søknader og størrelsen på de tilgjengelige midlene. En må derfor vurdere om det er hensiktsmessig å fortsette praksisen med å godkjenne alle spillemiddelsøknader som tilfredsstiller de formelle kravene, eller om det skal stilles strengere krav til de behovsvurderingene som følger søknadene. I så fall bør det etableres en praksis der Idrettsrådet uttaler seg om behovet for de ulike anleggene før kommunen foretar videre prioriteringer. Det er imidlertid ulike lag og foreninger som er involvert i fysisk aktivitet og friluftsliv som ikke er tilsluttet Idrettsrådet. Kommunen skal sørge for at også disse har mulighet til medvirkning i saker som berører deres område. Dette kan være velforening, jeger- og fiskeforeninger, turistforeninger m.fl. 11

19 5. Mål og strategier Med utgangspunkt i hovedutfordringene er det definert mål for hvordan Øvre Eiker kommune vil møte disse. 5.1 Hvordan gi alle muligheter for fysisk aktivitet? Mål I Øvre Eiker skal det finnes et mangfold av aktiviteter. Strategi: Øvre Eiker kommune har ulike støtteordninger til idretten. Felles for disse er at de fordeles via Idrettsrådet. Midlene går både til drift og aktivitet. For å stimulere til ytterligere aktivitet eller aktivitet rettet mot spesielle målgrupper foreslås det at mulighet for mer målrettet økonomisk satsing utredes. Det foreslås at det to mulige tiltak utredes, det er: Øvre Eiker kommune skal utrede muligheten for å bruke ulike økonomiske virkemidler for å oppnå aktivitet i en gitt målgruppe eller på et spesielt område. Arbeidet med utredning av refusjonsordning for leie av treningstid til barn og ungdom under 19 år videreføres og sluttføres. Slike økonomiske virkemidler bør eventuelt komme som et tillegg til allerede eksisterende støtteordninger. Videre skal Øvre Eiker kommune gjennom effektiv drift av de kommunale idrettshallene sørge for at kapasiteten utnyttes så godt som mulig. Prioriteringsliste for tildeling bør vurderes. Mål Gi alle barn og unge mulighet til deltakelse i organisert fysisk aktivitet. Strategi: Bidra til å fjerne barrierer som i dag hindrer enkelte barn i å delta i organisert aktivitet. Dette kan være både økonomiske, sosiale og kulturelle barrierer. Øvre Eiker kommune skal synliggjøre allerede eksisterende ordninger med utlån av utstyr og økonomisk støtte til deltakelse i fysisk aktivitet for barn. De ulike ordningene og tilbudene skal kommunisere i de kanaler som Øvre Eiker kommune har tilgang til. Mulighet for å opprette egen utstyrssentral for utlån/leie av utstyr for barn skal utredes. Øvre Eiker kommune skal bevisst bruke Kulturverkstedene som en mulig inngangsport til fysisk aktivitet for barn som ikke allerede er med i organisert aktivitet. Dette gjøres ved å samarbeide med eksisterende lag og foreninger om de ulike Kulturverkstedene. Øvre Eiker kommune skal ta initiativ til samarbeid med rådet for funksjonshemmede for å vurdere muligheten for å opprette et eget tilbud om fysisk aktivitet for funksjons- og utviklingshemmede. Konkrete tiltak som en fast aktivitetsdag i uken skal utredes. For, om mulig, å få til dette skal det opprettes kontakt med eventuelle ressurspersoner ute i idrettslagene og innhenting av kompetanse fra ulike fagmiljøer skal vurderes. Mål Videreutvikle kommunale tiltak som fremmer fysisk aktivitet spesielt blant barn. Strategi: Øvre Eiker kommune skal styrke satsningen på Kulturverkstedene som har fysisk aktivitet som utgangspunkt. Dette gjøres gjennom å opprette flere tilbud som har element av fysisk aktivitet og utvikle et bredere tilbud slik at en treffer en bredere gruppe. Samarbeidet med Nedre Eiker kommune videreføres og styrkes. 12

20 Øvre Eiker kommune skal invitere lokale lage til et samarbeid for å utvikle disse verkstedene og om ønskelig bidra til at noen av disse videreføres som aktivitet i de ulike lagene etter at verkstedene er avsluttet. Mål Skape motivasjon for fysisk aktivitet. Strategi: Øvre Eiker kommune skal gjennom samarbeid med frivillige lag og foreninger bidra til å gjøre det attraktivt for den enkelte å benytte seg av muligheter og tilbud i nærområdet. Dette skal gjøres ved å synliggjøre aktivitetstilbud i nærområdet. Det kan være merking av turstier, skiløyper, nærmiljøanlegg og synliggjøring og markedsføring av tilbud om fysisk aktivitet i ulike lag og foreninger. Arbeidet med å merke skiløypene videreføres og skal være ferdigstilt i løpet av planperioden. Det skal utarbeides en aktivitetskatalog som beskriver muligheter og tilbud for fysisk aktivitet i Øvre Eiker. Øvre Eiker kommune skal ta initiativ til å utarbeide en kartbok som beskriver turstier, skiløyper, sykkelløyper med mer i Øvre Eiker. Dette skal tas initiativ til samarbeid med Kulturminnerådet, Eiker O-lag, Ski- og løypeutvalget og andre aktuelle aktører om dette arbeidet. Mål Legge strukturelt til rette for at innbyggerne kan oppnå anbefalt mengde fysisk aktivitet. Strategi: Bruke barnehage, skole, SFO og arbeidsplassen som en arena for å motivere til fysisk aktivitet, legge til rette for at det er mulighet for fysisk aktivitet i barnehager og skoler. Gi alle innbyggere i Øvre Eiker mulighet for aktiv transport. Helsestasjon -og skolehelsetjeneste er en viktig arena for å motivere til fysisk aktivitet fordi denne tjenesten når og gir tilbud til alle barn i Øvre Eiker i alle aldre fra 0-18 år. 5.2 Hvordan sikre gode beslutningsprosesser i kommunens idrettsarbeid? Mål Definere og forbedre allerede eksisterende rutiner, og om nødvendig etablere nye, i de ulike beslutningsprosessene. Strategi: Øvre Eiker kommune skal ha en systematisk gjennomgang av ulike beslutningsprosesser på området idrett og fysisk aktivitet med tanke på å etablere tydelige rutiner for disse. Sørge for at disse blir gjort kjent for de ulike aktørene. Det skal igangsette egen prosess med Idrettsrådet for å etablere felles rutiner for samhandling og inngåelse av samarbeidsavtale. Mål Gjøre kommunens prioritering av anlegg mer målrettet. Strategi: Øvre Eiker kommune skal ta initiativ til en prosess sammen med idretten med mål om å etablere prinsipper og prosedyrer for prioritering av spillemiddelsøknader. Det skal være et større fokus på kravet om behovsutredning for det enkelte anleggene og en tydeligere prioritering mellom de ulike anleggene ved søknad om spillemidler. Mål Etablere strukturer for å fange opp innspill og ideer fra aktører utenfor Øvre Eiker kommune. 13

21 Strategi: Øvre Eiker kommune skal vurdere muligheten for å opprette egen ide-bank med mål om å fange opp og koordinere eventuelle innspill og ideer, slik at dette blir en kjent vei inn i systemet. Kommunens LMU (Ledelse-medbestemmelse-utvikling) arbeid skal brukes aktivt også i forhold innspill fra innbyggere. 6. Oppfølging og evaluering Kulturseksjonene ved Idrettsleder har ansvar for oppfølging av mål og strategier satt i denne planen. Det vil imidlertid være nødvendig med samarbeid med ulike aktører både internt i Øvre Eiker Kommune og eksternt. Idrettsleder skal i planperioden ta initiativ til årlige evalueringsmøter med arbeidsgruppa. Møtene skal avholdes i løpet av april hvert år. Referat fra disse møtene legges fram som referatsak for politikerne. Vedlegg: Vurdering av måloppnåelse fra forrige plan Anleggsoversikt Prioritert anleggsliste Uprioritert anleggsliste 14

22 Anleggsliste Prioritert handlingsplan for idrettsanlegg 2014 Ordinære anlegg 2. Øvre Eiker kommune Idrettshall Hokksund u.sk. 3. IF Eiker 9`er Kvikk kunstgressbane 4. Hokksund 7`er IL kunstgressbane, Falkbanen 5. Hokksund Rehabilitering IL 11`er kunstgressbane, Falkbanen 6. Fiskum IL 11`er kunstgressbane 7. Hokksund Beachbaner for IL håndball 8. Hokksund Aktivitetshus IL Falkbanen 9. Hokksund Kiosk/lager/ IL speakerbu Idrettshall Fotball, kunstgress Fotball, kunstgress Fotball, kunstgress / Fotball, kunstgress Sandhåndball baner Idrettshus Idrettshus Nærmiljøanlegg Nr. Søker Anlegg Type Totalkostnad Spillemidler Første Byggeår søknad 1. Øvre Eiker kommune Skotselv Flerbrukshall Flerbrukshall Nr. Søker Anlegg Type Totalkostnad Spillemidler Første Ferdigstilles søknad 1. Fiskum Sykkelløype BMX/offroad/ IL trick/ ferdighetsløype 2. Fiskum Skileik Skileik IL 3. Fiskum Løpebane Flerbruksområde IL 4. Fiskum IL Hoppegrop Flerbruksområde

23 Anleggsliste Uprioritert handlingsplan for idrettsanlegg Anlegg, tilrettelegging og tiltak Ansvarlig Type anlegg Innrullert på lista Byggeår Total Kostnad kr Klubbhus m/garderobeanlegg og materiellrom Rehabilitering av friidrettsbane, Røren Sykkelcrossløype, Eiker Kvikk/Sanejordet Utvikle eksisterende nærmiljøanlegg og lekeplasser på Røren til helårsanlegg. Eiker Kvikk Ordinært anlegg mill Eiker Kvikk Ordinært anlegg Eiker Kvikk 2014 ØEK, Velforeninger Klatrevegg, Røren skole Flerbrukshus med opprusting av Fiskumhallen til sosial arena Friplassen - anlegg Fiskumelv tursti fase 2 sammenkobling av hele Fiskumelvstien ØEK Fiskum IL/ Fiskum Grendeutvalg Fiskum IL/ Fiskum Grendeutvalg Fiskum IL/ Fiskum Grendeutvalg Ordinært anlegg Snøkanonanlegg Ormåsen HIL, VIF, IF EK (Eiker Ski) Ordinært anlegg ,5 mill Rulleskitrase Ormåsen HIL, VIF, IF EK (Eiker Ski) Ordinært anlegg ,5 mill Skiskytteranlegg Ormåsen HIL, VIF, IF EK (Eiker Ski) Ordinært anlegg

24 Nærmiljøanlegg /Skileik HIL, VIF, IF EK (Eiker Ski) Nærmiljøanlegg `er bane, Ormåsen Ordinært anlegg Minigolfbane, Ormåsen skole Ormåsen Grendeutvalg/ØEK Nærmiljøanlegg Skøytebane, Ormåsen skole Ormåsen Grendeutvalg/ØEK Tennisbane, Ormåsen skole Ormåsen Grendeutvalg/ØEK Servicebygning, Skotselv Bakke IF Ordinært anlegg Utbedring av lysløype ved Skotselv skole Utbedring av skibakke Delanlegg for friidrett tilknytning til fotballbane Opparbeide uteområde ved Skotselv skole Elvesti fra Oset til Pumpehuset og videre Lekeapparat på Øra, Skotselv Bakke IF Bakke IF Bakke IF ØEK Grendeutvalg Skotselv Grendeutvalg Skotselv Elvesti fra Hellefoss til Døvikfoss Skateboardramper, Skotselv Grendeutvalg Skotselv/ØEK Merke stier i Ullelandsåsen, Kopperudåsen, Lobbenåsen og Fjerdingstadmarka 2

25 Turisthytte, Snaukollen Skiløyper, hele Øvre Eiker Eiker Øst: Røysåsen-Lauvtjern- Årbogen (2015) Eiker Vest: Ormåsen-Dørja- Junger (2016) Eiker Sør: Røkeberg-Horne- Sirikjerke (2017) Eiker Vest: Hoensvannet/-elva Kløveråsen Slottåsen (2018) Bingen Vestbymoen- Mortenstjern (2018) Volleyball bane / mini fotballbane Strandajordet Rehabilitere kunstgressbanen, Strandajordet Grendeutvalg, turistforening ØEK/ Ski- og løypeutvalget/idrettsrådet Eiker O-lag Ordinært anlegg Eiker O-lag Ordinært anlegg Eiker O-lag Ordinært anlegg Eiker O-lag Ordinært anlegg Eiker O-lag Ordinært anlegg Vestfossen IF Vestfossen IF Ordinært anlegg Utegym/styrkeapparater Vestfossen IF Nærmiljøanlegg Frisbeegolf, Strandajordet Vestfossen IF Utvikling av Strandajordet til en aktivitetspark Vestfossen IF/ØEK 2013 Rehabilitering av tennisbanen Vestfossen IF Lavvo, Strandajordet Vestfossen IF/skolene

26 Bygge ut klubbhus Strandajordet Vestfossen IF Diverse nærmiljøanlegg i Vestfossen Dirtbane (sykkel) ved Vestfossen skole Skateramper ved Vestfossen skole Oppgradering av uteområdet ved skolene i Vestfossen Rehabilitering av ballbinge, Vestfossen skole ØEK/Vestfossen skole Tursti langs elva Vestfossen- Hokksund Klatrevegg i hallen i Vestfossen Rehabilitering av paviljongen i Vestfossen Lysanlegg i skiløypen fra skolen - Sirikirkeveien Skitrase på østområdet med skileik Utarbeidelse av kartbok, skiløyper, turløyper, stier, kulturveier med mer. ØEK Sykkelvei Hakavik Vel

27 Flerbrukshall på Østsida av Ringeriksveien Ishall på Østsida av Ringeriksveien Fotballbane på Østsida av Ringeriksveien Videreutvikling innenfor skytefeltet på Myhrespiten Hokksund Idrettslag Ordinært anlegg 2014 Hokksund Idrettslag Ordinært anlegg 2014 Hokksund Idrettslag Ordinært anlegg 2014 Hokksund Pistolklubb Ordinært anlegg 2013 Etablering av interkommunalt regionalt innendørs skyte-senter på Loesmoen Idrettspark Hokksund Pistolklubb Ordinært anlegg Rehabilitering av garderober og kjøkken, Hokksundhallen Hevevegg mellom de to hallene i Hokksundhallen Skifte gulv i ballhallen, Hokksundhallen Bilcrossbane Motorcrossbane Depot område Klubbhus Garderobeanlegg Garasje/redskapshus Hokksund Turnforening Ordinært anlegg 2013 Hokksund Turnforening 2013 Hokksund Turnforening 2013 KNA Eiker KNA Eiker KNA Eiker KNA Eiker KNA Eiker KNA Eiker 5

28 ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Knut Otto Bermingrud Saksmappe: 2015/ /2015 Arkiv: B00 Tilstandsrapport for grunnskolen i Øvre Eiker Saksordfører: Bijan Gharahkhani Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 6/15 Fagkomite 2: Oppvekst /15 Rådet for funksjonshemmede Kommunestyret Saksopplysninger/vurderinger Det er fastsatt i opplæringsloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i grunnskoleopplæringen. Tilstandsrapporten skal som et minimum omhandle læringsresultater, frafall og læringsmiljø. Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeier, dvs. kommunestyret, og skal kunne tilpasses det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet. Tilstandsrapporten er et sentralt element i det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet. Regjeringen har fastsatt mål knyttet til læringsresultater, frafall og læringsmiljø som grunnlag for å vurdere kvaliteten i grunnopplæringen, jf. St.meld. 31 ( ). For Øvre Eiker er de lokalt vedtatte målene i strategi for økt læringsutbytte tatt inn i rapporten. Grunnlaget for rapporten er blant annet hentet fra Elevundersøkelsen (måler sosiale læringsresultater) gjennomført våren 2014, vitnemål for avgangselever for våren 2014 og nasjonale prøver fra høsten Årets tilstandsrapport viser, som tidligere, resultater fra elevundersøkelsen, nasjonale prøver, karakter-og grunnskolepoeng og overgang fra grunnskole til VGO. Vi har også i år valgt å gi en rapport fra skolene på hvordan de jobber med tilpasset opplæring og tidlig innsats, samt status på spesialundervisning i Øvre Eiker. Nytt i år er at vi også viser frem noen av de kommunale dataene fra vår egen undersøkelse av "Trivsel-og læring" for 2-4.trinn. Vi har her valgt ut tre indikatorer på trivsel og mobbing og to indikatorer på "vurdering for læring". Voksenopplæringen og Musikkog kulturskolen gir, som tidligere, sin vurdering i egen rapport fra rektor. 2.2 Læringsmiljø Indikatorene er støtte fra lærer, vurdering for læring, læringskultur, mestring, elevdemokrati og medvirkning og mobbing. Dataene fra de seks indikatorene i elevundersøkelsen viser at vi på 7.trinn skårer på nasjonalt snitt på alle områdene. Til sammenligning hadde vi i fjor en skår som var lik eller bedre enn nasjonalt snitt på alle indikatorene. Det er allikevel sånn at det kommunale snittet har økt fra i fjor på to av indikatorene(støtte fra lærer og læringskultur). 10. trinn skårer i år under nasjonalt snitt på to indikatorer, på nasjonalt snitt på tre og over nasjonalt snitt på ett område. Til sammenlikning skåret 10. trinn i fjor under nasjonalt snitt på alle 1

29 indikatorene, bortsett fra en, hvor vi hadde en skår på nasjonalt snitt. 10.trinn har økt snittet på to av indikatorene fra i fjor. Trivsel og læringsundersøkelsen på trinn viser høy andel elever som trives på skolen og sammen med lærerne sine. De aller fleste opplever sjelden eller aldri erting eller plaging på skolen. Selv om disse dataene viser at de flest elevene har det bra på skolen, er det allikevel sånn at vi ikke kan si oss fornøyd med at noen elever trives dårlig eller opplever mobbing på skolen. 2.3 Læringsresultater Resultatene fra nasjonale prøver viser at årets 5.trinn skårer meget godt på alle tre fagområder. Vi skårer bedre enn nasjonalt snitt i lesning og regning og på nasjonalt snitt i engelsk. Vi har måloppnåelse på laveste og høyeste nivå på både lesing og regning. I engelsk har vi måloppnåelse på laveste mestringsnivå, men fortsatt litt å gå på for å nå målet om høyere andel elever på høyeste nivå enn nasjonalt. På ungdomstrinnet skårer vi under nasjonalt snitt på alle tre fagområder, bortsett fra 8.trinn i lesing. 8. trinn skårer på nasjonalt snitt. Det er allikevel en positiv utvikling på kommunenivå på høyeste nivå i lesing og regning fra forrige år. Det kan se ut til at kommunen samlet sett har klart å løfte flere elever opp på høyeste nivå på både 8. og 9.trinn, mens det fortsatt er en vei å gå for å få løftet elevene fra mestringsnivå 1. Når det gjelder engelsk, har kommunen samlet sett færre elever på laveste nivå i år enn foregående år. Vi har også flere elever på høyeste nivå enn tidligere år. Når det gjelder grunnskolepoengene, er den gode utviklingen opprettholdt, noe rådmannen er fornøyd med. Eksamenskarakterene for norsk, matematikk og engelsk på kommunalt nivå ligger under nasjonalt snitt. Standpunktskarakterene i norsk er på nasjonalt snitt, mens vi i matematikk og engelsk skårer under nasjonalt snitt. Standpunkt i matematikk på kommunalt nivå har en positiv utvikling fra de to foregående år. Samlet vurdering Rådmannen er fornøyd med at skolenes grundige jobbing med læringsmiljø ser ut til å gi resultater. Resultatene på 7. trinn viser stor grad av stabilitet, og på 10. trinn er det en forbedring fra i fjor. Det er fint å få med resultater også fra trinns trivsel- og læringsundersøkelse. Selv om dataene her viser at de fleste elevene har det bra på skolen, er det allikevel sånn at vi ikke kan si oss fornøyd med at noen elever trives dårlig eller opplever mobbing på skolen. Til tross for ganske god skår på indikatoren mobbing i elevundersøkelsen, kan ikke Rådmannen si seg helt fornøyd med at det ikke er full måloppnåelse her. Rådmannen er godt fornøyd med resultatene fra nasjonale prøver for årets 5.trinn. De skårer meget godt på alle tre fagområder, og det er måloppnåelse på laveste og høyeste nivå både i lesing og regning. Rådmannen finner grunn til å fremheve de svært gode resultatene fra 5. trinn ved Skotselv skole! På ungdomstrinnet er ikke de faglige resultatene fullt så gode, men også her er det en positiv utvikling i resultatene. Når det gjelder grunnskolepoengene, er den gode utviklingen opprettholdt siden forrige rapport, noe rådmannen er fornøyd med. 2