KRONSTADHAGEN. en del av Kronstad hovedgård. Dagfinn Moe

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "KRONSTADHAGEN. en del av Kronstad hovedgård. Dagfinn Moe"

Transkript

1

2 Dagfinn Moe KRONSTADHAGEN en del av Kronstad hovedgård 36 Innledning det tradisjonelle begrepet villa inkluderte man hus og hage. Et vakkert og påkostet hus måtte ha en hage som omkranset det hele. Takseringen av slike eiendommer, f.eks. gjennom 1700-tallet, viser en verdifastsetting på hage og beplantning som kan overraske de fleste, og egne hagetakstmenn må ha vært benyttet. I økonomisk vanskelige tider ble nok tilgjengelige midler benyttet til prioriterte vedlikeholdsoppgaver på huset. Dette medførte at hagen måtte lide noe. Mens hus og bygg ble beholdt uendret gjennom lengre tid, levde hagene i mange tilfeller sitt eget liv, hvor stier grodde igjen og ble en del av plenarealet, og planter forsvant av forskjellige årsaker, kanskje til fordel for noe nytt som ble brakt inn. Noen få eiere prøvde å holde seg oppdatert med hensyn til endringer og trender innen hagekunsten og følge de moter som dukket opp. En kan oppleve å finne oppbevarte skisser og planer for hagen, men hva som ble gjennomført, er det sjelden en får vite noe om. Det samme gjelder planer for beplantning av et nytt materiale. Derfor skal man være forsiktig med å gå for fort frem med tanke på hva nytt som ble introdusert. Om man går løs på en eksisterende gammel hage, finner man som oftest gammelt og nytt materiale i skjønn forening, men å holde fra hverandre hva som kom først og sist, kan i mange tilfeller by på problemer også for dem som arbeider jevnlig med slike forhold. Gartnerkataloger, takstprotokoller, faglitteratur, beretninger fra samtiden og også fotografier gir likevel verdifull informasjon i tillegg til registrering av trær, busker og stauder som måtte ha overlevd frem til i dag. Vanskelig blir det saktens når hele eller deler av hagen er borte. Kronstad gård eller hovedgård har en lang historie bak seg, og kildene til kunnskap om den finnes spredt på mange steder. Denne fremstillingen er derfor bygget på det som i dag har vært mulig å finne, men det er alltid et håp om at nye biter i puslespillet om eiendommens historie med hus og hage kan dukke opp senere.

3 Litt om stedets historie Eiendommen og eiere gjennom mer enn 500 år. Kronstad hovedgård var opprinnelig en større gård med inn- og utmark, fehold, strandlinje og fiskeretter til Store Lungegårdsvann. Etter hvert som tiden gikk, ble deler av eiendommen solgt eller delt ved arveoppgjør (bl.a. Bendixen 1898a, b.) Kronstads eldste kjente navn har vært Hundstaðir, og eiendommen har i den tidligste tiden tilhørt kongsgården Aalrekstad (Aalrekstaðir) (Bendixen 1890, 1898a, b), og senere lagt under Årstad (Aarstad). I middelalderen var området ett av flere klostergods under Nonneseter kloster, og i en periode fra 1480 til reformasjonen i bruk av St. Antonius-ordenen (Antoniusbrødrene). De fikk formell rett til Nonneseter og dets eiendommer i 1507 (Bendixen 1890, 1898b), men selv om de konverterte til protestantismen i 1480, ble de fratatt eiendommene ved reformasjonen i 1528 etter ordre fra den dansknorske kongen Fredrik 1. Den som fikk hånd om eiendommene som lå under Nonneseter kloster, ble Vincens Lunge (ref. navnene Lungegården og Lungegårdsvannet). Grunnen til at nettopp han fikk rettighetene, var at kongen hadde tatt fra ham rettigheten til bl.a. Bergenhus, og som en erstatning fikk han all grunn som lå til Nonneseter. Mange av disse klostergodsene eller gårdene var store, og de ble etter hvert delvis gitt, delvis solgt for en billig penge til sentrale personer i samfunnet og kirken. I matrikkelen av 1665 er stedet kalt Honstad, og delvis også Hundstad. Fra år 1705 var navnet Cronstad eller Kronstad (Nybø 1980). (Overgangen fra H i Hundstad til Cr i Cronstad kan ifølge Bendixen (1898a) skyldes tolkning av en vanskelig forsiring av bokstaven H.) I en periode finner en Kronstad også skrevet Krohnstad, men det er feil. Basert på Bendixens undersøkelser finnes ingen opplysninger om at noen Kron eller Krohn hadde tilknytning til stedet. Huset med interiør og innbo har av flere i nyere tid vært omtalt og fremhevet (f.eks. Ebbing 1974; Woxholth 1976; Trumpy 1977; Lavik 1979). Eiere Antall eiere fra Nonneseters dager til i dag er lang (Tabell 1). Overdragelser av eiendommen skjedde ved arv, salg (også tvangssalg) eller auksjoner og hovedbruket ble etter hvert mindre. Det vil føre for langt å gjennomgå hele listen av eiere, men i hagehistorisk sammenheng peker noen seg ut som trolig hadde økonomi nok til å etablere eller fornye hagen med frukt, bær, grønnsakshage og kanskje også et prydanlegg. 37

4 Tidspunkt fra Eiere av Kronstad hovedgård Før 1480 Nonneseter kloster (cistercienser) fra ca Antoniusbrødrene fikk låne Nonneseter i 1507 Reformasjonen St. Antoni-ordenen fikk formell rett til Nonneseter Overtatt av Kronen ved Fredrik 1, og overdratt til Vincens Lunge (vederlag for Bergenhus), enke Margrete (fra 1555) Blantzeflor Lunge (-1571) g. m. Daniel Bildt 1599 Knut Bildt (-1616) Blantzeflor Bildt (- >1674) g. m. Bjørge M. Juel (-1653) 1677? Sidsel, B. M. Juels datter g. m. admiral Bernt Orning Jürgen Thormöhlen Ove Schreuder (-1694) Karen de Lange, enke etter kjøpmann Hans Hansen Anders Bruun (-1705). Enken Anna Catrine Byssing solgte Henrik Arntzen Meyer (Henrik Meyer Arntsen) (-1724) Ove Holm (-1730) hustru Maria Wilde (-1738) Hans Holm (sønn) Johan Peter de Besche ( ) g. m. Rebekka v.d. Lippe 1746 Rebekka de Besche ( ), forpakter Jens Jensen Daniel Lau Christoffer Hendrich Lau 1775/6 Jens Jensen (Jens Jensen Kronstad) Christian Gerhard Ameln (-1806) Fra 1806 Karen Ameln (f. Krüger) (enke) (-1818) 1818 Henrik Helmers (-1822) hustru Marthe f. Greve (-1825) 1826 Henrik og Jacob B. Helmers 1840 Joachim Friele (tross flytting til utlandet i 1845 er han eier til 1868) 1868 Michal Iversen 1874 Nils Johan Michelsen og Maria f. Meyer (d. av Samuel Meyer (Årstad)) 1898 Maria Michelsen (enke) blir eier av gården c Nils, Henrik og Samuel Michelsen overtar gården (alle forble ugifte) (1942) Tyskerne beslaglegger gården i en kort periode (Samuel Michelsen) 1963/1965? Bergen Byreklame AS / Johan Vetlesen Fjøsangerveien Aktive Krigsdeltageres Forening Stiftelsen Krigsveteranenes Minne Kronstad hovedgård Tabell 1. Eiere av eiendommen Kronstad fra middelalderen til i dag (hovedsakelig basert på Bendixen (1890, 1898a, b); Nybø (1980), Ugulen 2003, Panteboken Bergen (Digitalarkivet s.a.). (Grunnet forskjellig dato og årsangivelse for underskrivning av skjøte og tinglysning, kan opplyst tidspunkt variere noe.) 38

5 Den første vi kjenner som kunne tenke seg å anlegge en prydhage på Kronstad, må ha vært Vincens Lunge og etterfølgende arvinger. De fleste av disse bodde imidlertid på Lungegården, som var et påkostet anlegg med både pryd- og nyttehager. Vi vet at enkelte i familien kjøpte eller leiet seg hager utenfor Lungegården, blant annet barnebarnet til Vincens Lunge, Knut Bildt. Han anla og hadde en nyttehage (kålhage) tidlig på 1600-tallet ved Papegøyen eller Skiven (ref. dagens Skivebakken), men noen opplysninger om Kronstad er ikke funnet. Ved arveoppgjøret etter neste generasjon i slekten (1677?) (Blantzeflor Bildt og Bjørge M. Juel) skjer det en kraftig oppdeling av Lungegårdens eiendommer. Datter Sidsel ble gift med admiral Bernt Orning, får tildelt Kronstad, tidl. Hunstad. Orning hadde store eiendommer blant annet på Stord, men ingen ting tyder på at han satset noe større på å bygge opp Hunstad som noe stort sted for seg. Gårdens økonomi var etter det man vet ikke så god, og det hele endte med salg i 1693 (Bendixen 1898a, b). Eiendommen var på dette tidspunkt fremdeles et gårdsbruk og hadde kanskje en hage eller to med nyttevekster, men ingen ting finnes dokumentert. Hovedbruket hadde i 1695 en hest, 15 melkekyr og en okse og hadde flere underbruk. Bruket Nesset hadde alene 8 melkekyr og 5 sauer. I tillegg fantes det på plassen Cronstad Nesset et opsatt Løsthuus som Cammerråd Moer skal ha benyttet. Noe hageanlegg på de enkelte brukene nevnes ikke i takstprotokollen. I tillegg lå det til gården 1 stoer smaae silde Not, 100 favner lang og syv favner dyb, med tilhørende tunger i brug bar stand, 1 smaae silde Not med tilhørende 4 bolker, 60 favner lang og 6 favner dyb, 1 Orte Noed 24 favner lang og 4 favner dyb, gammel og ubrugelig, en sæt?? smaae sildegarn i brugelig stand, 1 stoer Note baad med tilhørende Anker og Mast, er i brugelig stand, 1 færings baad halv slidt, 4 gl. Silde haaver og tilhørende Note stenger (Bendixen 1898a). I 1706 skjer det igjen en oppdeling av eiendommen. Bruket ble mindre, og gårdsdriften alene begynte kanskje å nærme seg en økonomisk grense for det som var mulig for å drive gården. Ove Holm kjøpte anlegget i 1725, og penger vet vi han hadde. Han finansierte bl.a. den store altertavlen i Korskirken, og noen midler kan ha vært brukt på hus og eiendom, uten at vi vet noe sikkert om det. Hans sønn, Hans Holm, arvet så eiendommen, men han kom i økonomiske problemer og tok opp store lån hos apoteker Johan Peter de Besche i Bergen (Moe 1988). Det endte med tvangsauksjon i 1744, og de Besche ble nødt til å overta anlegget. På denne tiden bestod eiendommen av gården Cronstad med tilhørende «Pladtz Cronstad Nesset (Nesset), Pladtz Nedre Nesset og Pladtz Solems Wiigen (Wiigen)» (Digitalarkivet s.a.). De Besche-familien hadde et storslagent hjem som grenset til Lille Lungegårdsvann og Torgalmenningen, midt i dagens Bergen. Her hadde apotekerfamilien senest i 1733, og trolig av Johan de Besche, satt opp et større 2-etasjes 39

6 Fig. 1. Skråbilde laget over hele byen, hvor Kronstad (nr. 57) er tatt med (se pil og utsnitt). På utsnittet ser en også gården Haukeland helt bakerst (nr. 55) (ukjent kunstner, ca 1740). Universitetsbiblioteket i Bergen hus på eiendommen, og anlagt en renessansehage, omtrent hvor dagens Ole Bulls plass ligger (Moe 1988). Han var også en av de få vi kjenner i byen som nesten sikkert brakte med seg nye tanker om hagekunst fra utlandet. Men noen direkte opplysninger om hagen på Kronstad er ikke funnet. Den hittil eldste kjente kartfestede dokumentasjon på Kronstad finnes i en skisse laget av Claudius Emmanuel Barth, datert 1739 (Harris 1991:82). Noen vesentlige detaljer om hus og hage er ikke gitt. Det er likevel interessant at han har navngitt og tatt med et utmarksareal og benyttet begrepet Hunstad eller Kronstad, kanskje et resultat av den tidligere omtalte navneforvirring. Hovedhuset er tegnet inn og navngitt på et udatert perspektivbilde (antatt ca 1740) over Bergen og tilgrensende områder (fig. 1). På grunn av 1740-kartets noe usikre datering, er det vanskelig å si eksakt om eieren av eiendommen var familien Holm eller familien de Besche. Huset er laget med et midtparti og to fløyer, en form en kjenner for flere hus i Bergen, bl.a. de Besche-huset (Ole Bulls plass) (Moe 1988). I bildet bør en legge merke til de to nummererte 40

7 gårdene Kronstad (57) og Haukeland (55) som er tatt med. De har forskjellig utforming og kan kanskje fortelle noe om husenes utseende på det tidspunkt. Etter J.P. de Besches død overtok en forpakter, Jens Jensen, ansvaret for Kronstad. Da han døde, beholdt enken Rebekka von der Lippe gården frem til Eiendommen ble så solgt til herr justitsraad Dam Lau. Sønnen Christopher solgte eiendommen i 1775/76 til forannevnte forpakter, Jens Jensen. Han bygde nye hus, men hvilke hus det dreide seg om, vet vi ikke, og heller ikke noe om hagen. Neste eier var kjøpmann Christoffer Gerhard Ameln, som i 1781 kjøpte anlegget. Han ryddet marken og satte gården i stand (Bendixen 1898a). I en kjent taksasjonsprotokoll er det tatt med opplysninger om at han brukte 4381 riksdaler på nytt våningshus. Til frukthave og innhegning om denne samt gårdsplassen la han ut vel 884 riksdaler. Han fornyet borggården, fikk nytt vognskjul og nytt forpakterhus og satte gården med gjerder i førsteklasses stand. Det er antatt at i det minste deler av grunnmuren til dagens hovedhus og deler av forpakterboligen senest kan dateres til Amelns tid. Hans eierskap må ha vært en oppgangstid for Kronstad. I et stikk over byen laget av Johan Friedrich Leonhard Dreier i 1822 (fig. 2) ser vi Kronstad i venstre kant avbildet som et 1½ etasjes hovedhus med buet ark i fronten. Vi må nesten regne med at det gjengir huset slik det så ut i 1780-årene og frem til Ameln solgte det i 1818 til Henrik Helmers, etter å ha bodd på Kronstad i 37 år. Ingen ting tyder på at Helmers behøvde å gjøre noe vesentlig med det relativt nye huset. Om en ser på hva som ellers skjedde i byen, må det ha vært rimelig god økonomi blant borgerskapet. Det viser alene det antall stikk som ble bestilt og laget av Dreier over de store private eiendommer i og rundt Bergen, for eksempel Møhlenpris, Kjøkkelvig, Frydenlund, Møhlenpris, Nygård, Slettebakken, Gravdal, Stend, Damsgård osv. (Ormhaug 1998), men også andre, bl.a. Lønningen. Mange av disse større eiendommene ble bygget i siste halvdel av 1700-tallet. For de fleste anleggenes vedkommende fantes prydanlegg med tilhørende alleer og kanskje én eller flere dammer. I 1840 ble Kronstad igjen solgt, nå til Joachim Friele for 6100 sp dlr. (Wiesener 1934). Selv om prisen på eiendommen var høy, satset Friele mer på eiendommen. Han var kjøpmann, konsul og en av datidens mesener med opprettelse av legat i byen. Han tjente penger på eksport av fisk, rogn og import av vin. Samtidig med kjøpet av Kronstad overtok han for en kort periode hovedbygningen til Lungegården og områder mellom St. Jørgens hospital og Byporten. Han var ugift og svært fascinert av fransk kultur. Av en eller annen grunn solgte han Kronstad allerede 5 år senere, og utvandret for godt til Quimper i Bretagne i Frankrike. I 1849 sa han fra seg sitt borgerskap i Bergen, men holdt god kontakt med hjembyen (fig. 6). 41

8 Fig. 2. Utsnitt av Johan Friedrich Leonhard Dreier ( ): Prospect Af Bergen Optaget imod Westen i nerheden af Houkeland (1822). Kronstad gård sees med hagemuren i venstre kant. Universitetsbiblioteket i Bergen 42 Men før han reiste, hadde han rukket både planleggingen og gjennomføringen av den store ombyggingen av hovedhuset med en ekstra, full etasje i Målet var etter sigende at bygningen skulle bli tilnærmet en kopi av det kjente vinslottet Chateau Margaux, som ligger nær Bordeaux i sydvest-frankrike (fig. 3). Slottet finnes fremdeles og er kjent for god og svært dyr vin. Ombyggingen skal være tegnet av byarkitekt Ole Petter Riis Høeg, som må ha hatt tilgang til tegninger av det franske slottet. Innvendig beholdt Friele den tidligere eier Amelns fine rokko-dører og listverk, som er bevart i dag (Woxholt 1976). Joachim Friele forlater byen i 1845, men salg til ny eier, vognmann Michal Iversen, skjer ikke før i Hva som hendte i perioden mellom 1845 og 1868, er uklart, ut over det at en forpakter må ha drevet og holdt gården. Med tanke på hagen finnes det en plan, dessverre udatert og usignert, over eiendommen, laget en gang mellom 1840 og 1860 (fig. 7). Eiendommen etter Marie og Niels Johan Michelsen med familie overtok eiendommen i 1874 og beholdt den i 91 år frem til ca 1963/1965. Dette er den lengste sammenhengende eier-periode i Kronstads historie siden reformasjonen. Den nye eieren, Michelsen, hadde god økonomi basert på handel med sild og annen fisk. Eiendommen hadde i tillegg til hovedbygning og hage også fiskeretter i Store Lungegårdsvann. Michelsen har på forskjellig vis gitt oss mulighetene til å se nærmere på hva som skjedde. I tillegg til eksisterende planer, noe vi vil komme tilbake til, finnes flere gode fotografier fra tiden både før og etter Mange bilder viser hus og deler av hagen og personer som kan identifiseres. Dette siste har gjort sitt til at perioden etter er rimelig godt dokumentert. Sønnene Nils, Henrik og Samuel overtok gården sammen, men alle forble ugift. Selv om enkelte i familien Michelsen ønsket å beholde gården, måtte den selges som en del av arveoppgjøret, og den gikk derved ut av familien i 1963/65. Den nye eier, Johan Vetlesen, tok huset i bruk til utleie for selskaper. Da Aktive Krigsdeltagernes Forening overtok eiendommen 10. august 1973, var det mye som måtte gjøres med både hus og hage (f.eks. Gjendemsjø, 1973; Kvalheim 1973). Først måtte kjøpesum med salær på kr skaffes til veie. Det skjedde med bidrag fra bl.a. private, fond, blåruss og rente- og avdragsfrie lån. Den økonomiske og dugnadsmessige innsatsen var stor, men behovet var

9 Fig. 3. Vinslottet Chateau Margaux i Bordeaux i sydvest-frankrike. Foto: Guillaume de Laubier større enn foreningen hadde regnet med (bl.a. Gjendemsjø 1978a, b; Nybøe 1980; Nybø et al. 1983; Hommen et al. 2000). Viktig var det at takene igjen ble tette. Arbeidet med hagen ble også igangsatt, og utleievirksomheten til foreninger og selskaper fortsatte for å opprettholde nødvendig økonomi. Etter som medlemstallet i foreningen skrumpet inn, ble det bestemt at eiendommen skulle overføres til en ideell stiftelse basert på en bredere medlemsmasse. Stiftelsen Krigsveteranenes Minne Kronstad hovedgård ble etablert den 29. juni i 2002 hvor veteraner fra Forsvaret i dag har et felles møtested. Mens første etasje og deler av kjelleren er øremerket utleie, er 2. etasje og loftet forbeholdt foreningsvirksomhet. Ved hjelp av offentlige midler har et stort renoveringsarbeid vært gjennomført i løpet av de siste årene. Eiendommen består i dag av hovedbygning, forpakterbolig og stall omkranset av hageanlegg og solide murer. Alleen som fører frem til hovedinngangen, står i dag delvis på Kronstads grunn og delvis på kommunal grunn. Huset ble fredet i Dreierstikk og forskjellige planer/kart over anlegget I 1800 kommer Johan Fr. L. Dreier til Bergen og annonserer sine tjenester med å lage kolorerte stikk over eiendommer. I en rekke av hans arbeider fra 43

10 Fig. 4. Kronstad hovedgård. Utsnitt av foto tatt fra Kalfaret/Bellevue i tidsrommet ca Foto: K. Knudsen, Billedsamlingen UBB

11 tidlig, 1800-tallet finner vi Kronstad gård, men aldri som et hovedmotiv i bildet (Ormhaug 1998:75). Huset ligger på en oppbygget terrasse omkranset av en hagemur (fig. 2). En ser lave trær på innsiden langs murene, med en høyere trebeplantning i bakgrunnen, men noe glimt inn i hagen får vi ikke. Fire planer/kart/skisser er laget over anlegget, og er verd spesiell omtale. Den første er dessverre usignert og også udatert, men rik på detaljer og er antatt laget en gang i perioden , absolutt senest 1874 (fig. 7). Den andre er signert ing. Joachim Beyer og datert til 1905 (fig. 5); den tredje er laget av Georg Fr. Fasting og Sverre Olsen og er fra (fig. 8). Den siste er en skisse/plan signert Magne Bruun laget i 1962 (fig. 9). Planen fra (fig. 7) viser et storslått anlegg med stier og ganger, med gressflatene i forskjellige former, det meste bygget opp om en midtakse gjennom hus og hage. Mot grusgangene er det inntegnet små, avlange partier for blomster. I tillegg er det avmerket et sekskantet felt merket Kupid, myntet på en hagefigur (amorine). Flere steder finner en ordet salon, små laguner trolig med benker, det hele omkranset av lav hekkbeplantning. Hagestilen er interessant og har elementer som tilsier en utviklet form av landskapshagene med snodde stier og åpne, små og store grønne flater. Det hele er lagt opp til en midtakse med en viss symmetri og flere felter med Fig. 5. Kart over eiendommen Kronstad hovedgård (1905). Kartet er meget nøyaktig, med flere enkelte detaljer, som kummer etc. som i dag finnes på eiendommen. Kart: Ing. Joachim Beyer 45

12 Fig. 6. Joachim Frirele. Foto: Villard Jeune, Quimper, Frankrike. Orig. UBB Spesialsamlingen. Fig. 7. Plan over eiendommen Kronstad hovedgård. Plan usignert og udatert, trolig ca Orig. ukjent 46

13 Fig. 8. Situasjonsplan over eiendommen ( ). Hovedakse gjennom huset via altanen og ut i hageanlegget. Arbeidet må være et bestillingsverk av datidens eiere, Nils, Henrik og Samuel Michelsen. Kart: Georg Fr. Fasting og Sverre Olsen. Orig.: Bergen Byarkiv busker og kant- eller hekkbeplantning. Denne hagearkitekturen avviker fra de utformingene av hagene vi kjenner i Dreier-stikkene fra tiden omkring 1800 (Ormhaug 1998). Hagetyper med de nevnte saloner kan lettere knyttes til «moderne» trender innen fransk hagearkitektur og Jean-Pierre Barilett- Deschamps ( ). Han startet sin karriere som arkitekt og fikk allerede i ung alder omkring 1840 positiv omtale og stod frem med nye hageelementer. Tidlig ble han en meget sentral hagearkitekt, ikke bare i Frankrike, men med arbeidsoppgaver også i Italia, Belgia, Sveits (Limido 1997; Limido pers. medd.). At Barilett-Deschamps også hadde sitt utgangspunkt nettopp i Bordeaux ikke langt fra vinslottet Margaux (fig. 3), kan henlede tanken på at Friele ble kjent med denne unge, franske begavelsen. At han like godt kunne ønske seg en moderne fransk hage rundt det nye franskinspirerte bygget på Kronstad, er derfor nærliggende og skal ikke utelukkes. To sentrale spørsmål reiser seg: Hvem står bak denne planen fra midten av det 1800-tallet? Og ble den gjennomført? Først planen. Tross manglende data om dens opprinnelse gir den likevel en god del interessante hagehistorisk informasjon om samtidens trender innen hagearkitekturen (fig. 7) (Schnitler 1916). Om tidsangivelsen er riktig, kan Joachim Friele ha bestilt planen av Barilett-Deschamps. Videre kan de norske ordene busker og blomster være påført planen i ettertid her hjemme. 47

14 Fig. 9. Huset og hageanlegget på Kronstad Bruun

15 Fig. 11. Familien Michelsen poserer foran hovedhuset på Kronstad. Merk globus, sentralt plassert, et typisk innslag. Foto: K. Knudsen Billedsamlingen UBB (Originalplanen er ikke funnet.) Det er tvilsomt om den neste eier av Kronstad først bestiller en hageplan samtidig som han kjøper eiendommen, og bestiller nok en plan i 1905, noe vi kommer til. Men et annet svar på den eksisterende ukjente plan finnes. En arkitekt her hjemme som var påvirket av den franske arkitekten, var stavangergartneren Poul Holst Poulsson. De første hageplaner fra ham er datert 1854/55, flere år etter at Friele hadde forlatt landet. I mange av Poulssons hageplaner, for eksempel for Erik Berentsens hage (1866), og til dels også Andreas Sømmes hage (1881) og Blidensol-hagen (1868) kan en se elementer som stemmer godt overens med hva en finner i den udaterte planen til Kronstad (Molaug 1971). Om han er mannen bak planen for Kronstad, må den være laget etter , og etter at Friele hadde forlatt Bergen. Men hvem har så bestilt den? (For Bergen står Poul Holst Poulsson noe senere bak planene for Nygårdsparken i Bergen.) Det er vanskelig å si hva Friele forlot i 1845 og hva Michelsen overtok i Det må stå ubesvart. Planene og de bildene som finnes i perioden fra 1874 og Fig. 10. Familien Marie og Niels Johan Michelsen med sine 4 døtre og 7 sønner ( ): Marie (f ) gift Vigander; mor Marie Michelsen (f. Meyer (Årstad gård) ); Kaja (f ) (gift med B.E. Bendixen); Sylvia (f ) gift Jørgensen; Nils (f ); Jacob (f ); Henrik ( ); far, Nils Johan (f /89??); Samuel (f ); Sigurd (f ); Harald (f ); Sophus (f /7); og Johanne (f ) Fotograf ukjent 1876, privat eie 49

16 Fig. 12. Deler av familien Michelsen poserer foran huset. Siden kun Marie Michelsen (i svart) sees alene på altanen, må bildet være fra tiden etter mannen Nils Johan Michelsens død (mellom 1898 og 1905). De øvrige kvinner må være de fire døtre og kanskje svigerdatteren Lolla f. Mowinckel. Hagen virker noe forvokst og overgrodd. Fotograf ukjent, Byarkivet i Bergen Fig. 13. Den gjenfylte karussdammen i sydøst. Foto: Forfatter 50

17 Fig. 14. Hagen sett fra nord. Den største dammen i hagen sees bak hekken. Foto: Privat eie Fig. 15. Den store dammen med en beplantning dominert av bregner langs kanten. Fotograf og år ukjent 51

18 utover gir imidlertid verdifulle opplysninger om utviklingen. Det eldste fotografiet vi har av familien er datert til , hvor en ser ekteparet Michelsen omkranset av sine 4 døtre og 7 sønner (fig. 10). De samme menneskene, men eldre, finnes igjen i et senere bilde foran hovedfasaden på huset (fig. 11). Det er antatt at foreldrene sitter på benken til høyre, mens eldste sønn Jacob og de to eldste søstrene Sylvia, og Marie, poserer foran. Basert på barnas alder antas det at bildet er tatt Hagepartiet i forkant ser stelt og fint ut, og gressflatene har en smal kantbeplantning mot hagegangene. Av busker kan en se toppen av en kraftig rhododendron, og på hver side trolig syriner. I et senere bilde ser en familien posere foran trappen (fig. 12). Det er antydet at dette bildet kan være tatt nærmere Den delen av anlegget som sees virker noe overgrodd, blant annet med rhododendron som skjuler det meste av trappen. Det kan være en god sammenheng mellom det noe overgrodde anlegget og kartet datert Dammer. To dammer er på forskjellig vis dokumentert i anlegget. Den minste er i dag gjenfylt og ligger mot sørøst i hagen. Den er rund, ca. 3 m i diameter og ca cm dyp (fig. 5, 13). Den andre dammen har hatt en oval form, og basert på muntlige opplysninger var den anslagsvis 9 m lang og 5 m bred (fig. 5). Den var plassert i hagen foran huset og noe vest for anleggets midtakse, på stedet hvor Park i kartet fra er plassert (fig. 5, 7, 8, 14, 15). Denne dammen ble delvis ødelagt for noen år siden som en følge av nødvendig gravearbeid, men rester ligger formodentlig fremdeles i grunnen under gressmatten. (Begrepet park er kjent som navn for fiskedam, blant annet fra hagen tilhørende Fana fol- Fig. 16. Oversiktsbilde fra altanen, med et halvmåneformet bed i forgrunnen og et beplantet felt med busker i bakgrunnen (se tekst). Foto: C.W. Schnitler, trolig etter 1905, Riksantikvaren 52

19 kehøgskole allerede på 1700-tallet hvor flertallsnevnelsen fiskeparker er brukt (Moe 2005; Moe et al. 2006)). Begge dammene som vi derfor vet har eksistert i nyere tid, er tatt med i fig. 5. I Situasjonsplanen datert (fig. 8) finnes den ovale dammen, men av en eller annen grunn ikke den lille fiskedammen mot øst. Den kan ha vært gjenfylt, og bevisst utelatt (fig. 7, 8, 9, 13). Det er noe overraskende at den heller ikke er markert i kartet fra etter 1945, siden den tross alt lett gjenfinnes i dag. Den sentralt plasserte dammen, Bassin, i planen fra ca tallet (fig. 7), er ikke gjenfunnet, og det er et åpent spørsmål om denne dammen i det hele tatt har eksistert. For Kronstad kjenner en derfor til to dokumenterte dammer, den ovale dammen som et prydelement og andedam, og den minste for fisk, trolig karper (fig. 5). Det er nærliggende å tenke seg at begge disse dammene ble anlagt i en tidligere periode i hagens historie, og kanskje så langt tilbake som i siste halvdelen av 1700-tallet, knyttet opp til Ameln som eier i perioden Da var både pryddammer og karpedammer faste elementer i større anlegg, og sistnevnte etter moten mellomstasjon for mottak av karpefisk til kjøkkenet. At karpefisk var så ettertraktet, skyldtes datidens mote, og ikke mangel på fisk, må vi tro. Enkle jordundersøkelser med jordsonde er gjort for store deler av hagen, og Fig. 17. Stien fra altanen mot flaggstangen. Kantene langs stien er sammensatt av både takheller og brostein. Restene etter den store rhododendron i plenen, men i live (2013). Foto: Forfatter 53

20 Fig. 18. Den gamle lindealleen: a. mot hovedinngangen; b. mot øst foran Hunstad skole (2012). Foto: K. Knudsen og Forfatter spesielt øst/sydøst for midtaksen. Stier er funnet, og hovedtraseen inn i anlegget fra øst er funnet igjen. Den har en buet form og er identisk med kartet datert 1905, og avviker fra planen. Dette kan tyde på at denne delen ikke ble gjennomført på dette sene tidspunkt. En buet trasé fra øst ville også være mer praktisk om besøkende kom med hest og vogn. De kunne lettere settes av ved trappen, hvoretter ekvipasjen forlot åstedet gjennom porten i vest, ved dagens vognhus, og ventet på signal om retur. Det «halvmåneformede» bedet rett foran trappen har hatt en noe skiftende Fig. 19. Rest av den gamle hagtornhekken ved gårdsplassen. Til venstre sees de klippede asketrærne. Foto: Forfatter 54

21 Fig. 20. Kronstad sett fra vest. En gammel klippet tre-rekke langs muren. Man ser antydning til blodbøken bak i bildet, og den nylige felte bøken på denne siden av huset eksisterte (1914). Kunstner ukjent. Kronstad hovedgård Fig. 21. Nybeskårede lønnetrær (både spisslønn og platanlønn) mot øst. Trærne er yngre enn fra Bøkehekk yngre enn fra Røtter etter lønnetrær finnes mellom bøkehekk og gjerdet (2011). Foto: Forfatter 55

22 Fig. 22. Utsikt over deler av hagen (1985): bøkehekken mangler: barlind og den store rhododendron sees til venstre for flaggstangen. Foto: Riksantikvaren fasong. Fotografiet (fig. 11) viser en utforming som avviker fra bildet tatt ca 1900 (fig. 16), mens planen fra 1905 viser feltet som et mindre markert felt (fig. 5), klart mykere i formen enn på planen datert (fig. 8). Også senere fotografier viser det halvmåneformede bedet, men så spisse kanter som i figur 8 kan vi neppe si det har. At det har funnet sted én eller flere omlegginger av bedene rett foran trappen, er lett synlig i dag, hvor stien ned mot flaggstangen mellom sti og plen delvis er avgrenset av takstein på kant, og delvis med en yngre bruk av brostein. Dagens form på stien fra hovedtrappen ned til flaggstangen virker ikke original på noen måte. Den store buskbeplantede ovalen som sees på fotografiet (fig. 16) mellom det halvmåneformede bedet og flaggstangen, finnes igjen flere steder. Den kan til en viss grad sees i 1905-planen, i planene fra og i Bruuns tegning (fig. 9) (Bruun 2007) med en siste rest i senere fotografier (fig. 17, 26). Det er verd å merke seg at alle utkastene/planene/kartene er basert på en akse gjennom huset og hagemuren, en tradisjon som henger igjen fra renessansen og er beholdt gjennom landskapsstilen. Med hensyn til planen fra finnes det i dag ingen holdepunkter på at den har vært gjennomført. De to siste planene, 1905 og ligner på hverandre. Elementer fra den første finnes i dag, så vel som fra den siste. 56

Herregårdshagen i Larvik

Herregårdshagen i Larvik NIKU Oppdragsrapport nr 91/2009 Herregårdshagen i Larvik Rekonstruksjonsforslag Lars Jacob Hvinden-Haug 1 I forbindelse med ny skolebruksplan skal det legges fram et alternativ til fremtidig bruk av området

Detaljer

Registrering av gammel hage Hamar Kommune Sefrak registrering: 04030501001

Registrering av gammel hage Hamar Kommune Sefrak registrering: 04030501001 Registrering av gammel hage Hamar Kommune Sefrak registrering: 04030501001 Tidligere registrering av hagen: Navn: Fredly Byggeår 1912 Lokalbetegnelse: Opprinnelig funksjon: Privatbolig Nåværende funksjon:

Detaljer

Botanisk bestemmelse av plantene ved Herrodd Adr: Øverbergveien 1, 1397 Nesøya. Gnr. 40, bnr. 1488.

Botanisk bestemmelse av plantene ved Herrodd Adr: Øverbergveien 1, 1397 Nesøya. Gnr. 40, bnr. 1488. Botanisk bestemmelse av plantene ved Herrodd Adr: Øverbergveien 1, 1397 Nesøya. Gnr. 40, bnr. 1488. Av Mari Marstein, konservator, Gamle Hvam museum På forespørsel fra Mildrid Melkild, rådgiver, nyere

Detaljer

KRONSTAD HOVEDGÅRD. -en perle i Årstad bydel

KRONSTAD HOVEDGÅRD. -en perle i Årstad bydel KRONSTAD HOVEDGÅRD -en perle i Årstad bydel Heftet er utarbeidet i et samarbeid mellom Stiftelsen Krigsveteranenes Minne, Universitetet i Bergen, Hordaland Fylkeskommune og Bergen kommune. Fylkeskonservatoren

Detaljer

DISPONENT J. CHRISTENSENS HAVE

DISPONENT J. CHRISTENSENS HAVE DISPONENT J. CHRISTENSENS HAVE ET HAGEHISTORISK NOTAT OM ET INGOLF EIDE ANLEGG DISPONENT J. CHRISTENS VILLA BLE TEGNET AV ARKITEKTENE FREDRIK ARNESEN OG ARTHUR DARRE KAARBØ, HAGEANLEGGET BLE TEGNET AV

Detaljer

Gamlehaugveien 20, forslag til tilbygg Vurdering av konsekvenser for hageanlegg

Gamlehaugveien 20, forslag til tilbygg Vurdering av konsekvenser for hageanlegg Gamlehaugveien 20, forslag til tilbygg Vurdering av konsekvenser for hageanlegg høsten 2014 INNHOLD Innledning 3 Eiendommen...4 Hageplanen av Ingolf Eide, 1916..5 Hageanlegget anno 2014..7 Byggetiltak...9

Detaljer

KOMPLEKS 13853 EIKHAUGEN/NYLI, ARENDAL

KOMPLEKS 13853 EIKHAUGEN/NYLI, ARENDAL KOMPLEKS 13853 EIKHAUGEN/NYLI, ARENDAL Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Aust-Agder Kommune: 906/Arendal Opprinnelig funksjon: Gårdsbruk/landsted Nåværende funksjon: Barnevernsinstitusjon Foreslått vernekategori:

Detaljer

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9 MUSÉPLASS 3 DE NATURHISTORISKE SAMLINGER Kommune: 1201/Bergen Gnr/bnr: 164/519 AskeladdenID: 175075 Referanse til landsverneplan:

Detaljer

Botanisk hage 200 år. Liv Borgen, professor emerita Naturhistorisk museum, UiO

Botanisk hage 200 år. Liv Borgen, professor emerita Naturhistorisk museum, UiO Botanisk hage 200 år Liv Borgen, professor emerita Naturhistorisk museum, UiO Hagens første år 1814 1844 1811: Universitetet i Oslo ble grunnlagt. 1812: UiO fikk Tøyen hovedgård i gave av Frederik 6. 1813:

Detaljer

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9 NMBU, NORGES VETERINÆRHØGSKOLE Kommune: 301/Oslo kommune Gnr/bnr: 55/22 220/87 AskeladdenID: 167029 Referanse til landsverneplan:

Detaljer

Årbok i planteklubben for georginer 2015

Årbok i planteklubben for georginer 2015 Årbok i planteklubben for georginer 2015 Foto: Anita Røilid Velkommen til den andre årboka for planteklubben for georginer Vi forsøker samme opplegg som i fjor med bestilling av knoller. De som ønsker

Detaljer

Kulturminnedokumentasjon Nøstberget

Kulturminnedokumentasjon Nøstberget Kulturminnedokumentasjon Nøstberget Foto: Helivisjon Juni 2013 1 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 1 Sammendrag... 3 2 Bakgrunn for reguleringsarbeidet... 4 3 Mål, metoder... 5 3.1 Mål for dokumentasjonen...

Detaljer

Minner fra Mariholtet

Minner fra Mariholtet Her sees fjøset, låven, kjelleren og bikubene på Mari holtet. Bildet er tatt siste våren familien Stang bodde på Mari holtet. Den lange skogkledte åsen i bakgrunnen er Lørenskog, altså på andre siden av

Detaljer

En gårds og slektshistorie

En gårds og slektshistorie En gårds og slektshistorie Om eiendommen Heimkjær Og familien Kvistad Side 1 Heimkjær ble utskilt fra Spandet ved tinglysing 3/9/1912. Eieren av Spandet, Peder Kvistad, sto for skylddelingsforretningen.

Detaljer

KOMPLEKS 3382 PARKVEIEN

KOMPLEKS 3382 PARKVEIEN KOMPLEKS 3382 PARKVEIEN Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Hordaland Kommune: 1201/Bergen Opprinnelig funksjon: Villa Nåværende funksjon: Kontorer, UiB Foreslått vernekategori: Verneklasse 1, fredning Totalt

Detaljer

Dølabakken Sandefjord (sak: 201312516) Registrering av kulturminneverdier i forbindelse med ny gang og sykkelvei.

Dølabakken Sandefjord (sak: 201312516) Registrering av kulturminneverdier i forbindelse med ny gang og sykkelvei. Dølabakken Sandefjord (sak: 201312516) Registrering av kulturminneverdier i forbindelse med ny gang og sykkelvei. Dølabakken et gammelt veiløp Dølabakken ble anlagt som veiløp i 1790-årene delvis bekostet

Detaljer

LÉSVOS 7. - 14. SEPTEMBER

LÉSVOS 7. - 14. SEPTEMBER LÉSVOS 7. - 14. SEPTEMBER Lésvos (Lesbos) er den tredje største øya i Hellas og den åttende største i Middelhavet. Her bor omtrent 90 000 mennesker og en tredjedel bor i hovedbyen Mytilene, som ligger

Detaljer

KOMPLEKS 13944 Villa Rød

KOMPLEKS 13944 Villa Rød KOMPLEKS 13944 Villa Rød Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Rogaland Kommune: 1103/Stavanger Opprinnelig funksjon: Bolig Nåværende funksjon: Barnevernsinstitusjon Foreslått vernekategori: Verneklasse 1,

Detaljer

3-5 Opsal Opsal-gårdene. Gårdene. Opsal

3-5 Opsal Opsal-gårdene. Gårdene. Opsal Gårdene Opsal Den gammelnorske navneformen er Uppsalir. Gårdsnavnet kan bety enten den høytliggende gården eller den øvre gården. Navnet på gården var Uppsal helt til etter 1900-tallet. Opsal ligger der

Detaljer

Er prestegårdshagen i Melhus et speil av den Trønderske hagekulturen?

Er prestegårdshagen i Melhus et speil av den Trønderske hagekulturen? Er prestegårdshagen i Melhus et speil av den Trønderske hagekulturen? Landskapsarkitekt Marit Arnekleiv Danielsen Prestegårdslåna Melhus 28.10.2010 Innledning Tidsramme Forståelsen av hagebegrepet Hagetradisjon

Detaljer

Strand skoleinternat, Pasvik Sør-Varanger (Nybarokk) Nybarokk. ca. 1850-1914:

Strand skoleinternat, Pasvik Sør-Varanger (Nybarokk) Nybarokk. ca. 1850-1914: Nybarokk. ca. 1850-1914: Magnusgården, Oslo (idag Wingegården) (Nybarokk, 1899) Mathesongården, Olav Trygvasons gt. Trondheim (Nybarokk) Nationaltheatret, Oslo (Nybarokkinspirert, 1891-99) Britannia Hotell,

Detaljer

S SOLBAKKEN Hus og kulturmiljø

S SOLBAKKEN Hus og kulturmiljø S SOLBAKKEN Hus og kulturmiljø Kortfattet uttalelse om bygningenes og miljøets verneverdi. Vurderingene er basert på utvendig befaring. 2. november 2012 2 OMRÅDET Området Solbakken omfatter 4 villaer:

Detaljer

BioFokus-notat 2015-3

BioFokus-notat 2015-3 Vurdering av naturverdier i eikelund ved Seiersten idrettsplasss Stefan Olberg BioFokus-notat 2015-3 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag fra Follo Prosjekter AS undersøkt biologisk mangfold i en eikelund

Detaljer

Dokumentasjon av kulturmiljø Midtun Leir 1 Historikk og andre historiefortellende element

Dokumentasjon av kulturmiljø Midtun Leir 1 Historikk og andre historiefortellende element Dokumentasjon av kulturmiljø Midtun Leir 1 Historikk og andre historiefortellende element 1.1 Kort historikk Midtun var en av gårdene som hadde mest opplendt jord, og var trolig eldste bostedet i området.

Detaljer

D E T T E E R E T F I N T S T E D. Forprosjekt 29.06 2009. ved kunstner Victor Lind og landskapsarkitekt Snøhetta AS.

D E T T E E R E T F I N T S T E D. Forprosjekt 29.06 2009. ved kunstner Victor Lind og landskapsarkitekt Snøhetta AS. D E T T E E R E T F I N T S T E D Forprosjekt 29.06 2009 ved kunstner Victor Lind og landskapsarkitekt Snøhetta AS. Bakgrunn Carl Fredriksens Transport var under krigen den mest omfattende og effektive

Detaljer

Registrering av historiske hagar i Sogn - pilotprosjekt

Registrering av historiske hagar i Sogn - pilotprosjekt Registrering av historiske hagar i Sogn - pilotprosjekt Walaker hotell i Solvorn, Luster kommune Er huset registrert i SEFRAK: ja Reg.nr. i SEFRAK:162-14260202100 Er hagen registrert tidlegare: nei Namn:

Detaljer

Kulturminnedokumentasjon for Nedre Paradis Lokalsenter

Kulturminnedokumentasjon for Nedre Paradis Lokalsenter Kulturminnedokumentasjon for Nedre Paradis Lokalsenter I kommuneplanen har Bergen kommune signalisert at det er ønskelig med fortetting og etablering av sentrumsfunksjoner knyttet til de fremtidige bybanestoppene.

Detaljer

Grøntområder i Åsedalen

Grøntområder i Åsedalen NOTAT Vår ref.: KBS-1987 Dato: 27. november 2013 Grøntområder i Åsedalen I forbindelse med fremtidig boligutvikling i Åsedalen, ønsker Åsedalen Boligpark AS å få en oversikt over grønnstrukturer som kan

Detaljer

SYKKELTURORIENTERING 2011 POST 1 - LUNDE

SYKKELTURORIENTERING 2011 POST 1 - LUNDE Riktig svar er markert med tykk skrift. SYKKELTURORIENTERING 2011 POST 1 - LUNDE Herfra kan du se mange sau på beite. De spiser mye gress og skjøtter dermed det flotte landskapet på Lundsneset. Menneskene

Detaljer

Forvaltningsplan for Bygdø Kongsgård

Forvaltningsplan for Bygdø Kongsgård Forvaltningsplan for Bygdø Kongsgård Samling Hageforum 04.02.2016 Annegreth.dietze@nmbu.no Plan and topography Vegetation Slottsparken, Oslo Structural and decorative features Water, running and still

Detaljer

Utregning av treets alder og høyde

Utregning av treets alder og høyde Veiledning til TRE-FENOLOGI Introduksjon Fenologi er studiet av årstidsvariasjoner hos planter og dyr, periodiske forandringer som varierer med sesong og temperatur. Skogsatte landskap er blant de mest

Detaljer

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9 ALLEGATEN 70 Kommune: 1201/Bergen Gnr/bnr: 164/732 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning Byggnavn Oppført Bygningsnr. Gnr/bnr

Detaljer

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9 TØYEN Kommune: 301/Oslo kommune Gnr/bnr: 999/261 229/166 229/110, 229/165 229/110 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning

Detaljer

KULTURMILJØRAPPORT REGULERINGSPLAN FOR KALFARVEIEN 75, GNR 166 BNR 1154,1155 PLAN ID: 61860000

KULTURMILJØRAPPORT REGULERINGSPLAN FOR KALFARVEIEN 75, GNR 166 BNR 1154,1155 PLAN ID: 61860000 KULTURMILJØRAPPORT REGULERINGSPLAN FOR KALFARVEIEN 75, GNR 166 BNR 1154,1155 PLAN ID: 61860000 2 INNHOLD 1 Sammendrag...4 2 Bakgrunn...4 3 Mål, metoder...4 4 Dokumentasjon av kulturminnemiljø...5 5 Konklusjoner...13

Detaljer

Anne Pedersdotter Bergen på 1500-tallet en byvandring i historien

Anne Pedersdotter Bergen på 1500-tallet en byvandring i historien Anne Pedersdotter Bergen på 1500-tallet en byvandring i historien Gruppearbeid: Hver gruppe må ha tilgang til mobiltelefon, nettbrett og eventuelt fotoapparat. Det er en fordel om gruppen laster ned denne

Detaljer

KOMPLEKS 347 VIDSTEENSVEI, STORD

KOMPLEKS 347 VIDSTEENSVEI, STORD KOMPLEKS 347 VIDSTEENSVEI, STORD Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Hordaland Kommune: 1221/Stord Opprinnelig funksjon: Sakførerbolig Nåværende funksjon: Sorenskrivergård Foreslått vernekategori: Verneklasse

Detaljer

Detaljregulering for Lekeplass og vegareal på Nedre Storhamar. 08 / 3982

Detaljregulering for Lekeplass og vegareal på Nedre Storhamar. 08 / 3982 Detaljregulering for Lekeplass og vegareal på Nedre Storhamar. 08 / 3982 PLANBESKRIVELSE Planens formål: Hensikten med planen er å etablere sentrallekefelt for bydelen Nedre Storhamar, og legge til rette

Detaljer

KOMPLEKS 3394 TINGVIKA

KOMPLEKS 3394 TINGVIKA KOMPLEKS 3394 TINGVIKA Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Hordaland Kommune: 1231/Ullensvang Opprinnelig funksjon: Bolig Nåværende funksjon: Hytte / Fritid Foreslått vernekategori: Verneklasse 1, fredning

Detaljer

Design din egen hage. Slik lykkes du Nr. 3-2010

Design din egen hage. Slik lykkes du Nr. 3-2010 Design din egen hage Hagedesign er spennende. Og profesjonell hjelp er alltid det beste, men mye kan du gjøre selv for å få system på hagen din. Nøkkelordet er god planlegging. Har du hagen du ønsker deg?

Detaljer

Berger Kristiansunds

Berger Kristiansunds PROSJEKTET: FESTIVITETEN Berger Kristiansunds STORSTUE: Malermester Jostein Skjetne på plass i Kristiansunds storstue storsalen i Festiviteten. Jostein Skjetne tar vare på historien i hjembyen. Malermesteren

Detaljer

KOMPLEKS 575 HØGSKULEN I VOLDA

KOMPLEKS 575 HØGSKULEN I VOLDA Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Kommune: Opprinnelig funksjon: Nåværende funksjon: Foreslått vernekategori: Møre og Romsdal 1519/Volda Lærerskole Høgskole Verneklasse 2, bevaring Totalt antall bygg: 7

Detaljer

KOMPLEKS 9900233 Fredrikstad sykehus

KOMPLEKS 9900233 Fredrikstad sykehus KOMPLEKS 9900233 Fredrikstad sykehus Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Østfold Kommune: 106/Fredrikstad Opprinnelig funksjon: Sykehus Nåværende funksjon: Sykehus Foreslått vernekategori: Verneklasse 2,

Detaljer

RAPPORT ARKEOLOGISK UTGRAVNING

RAPPORT ARKEOLOGISK UTGRAVNING RAPPORT ARKEOLOGISK UTGRAVNING KULTURHISTORISK MUSEUM UNIVERSITETET I OSLO FORNMINNESEKSJONEN Postboks 6762, St. Olavs Plass 0130 Oslo 3 kullgroper (id. 94733, 94736, 94737) Bitdalen 140/1,2 Vinje kommune

Detaljer

KYPROS VINTER 2013 2014

KYPROS VINTER 2013 2014 KYPROS VINTER 2013 2014 Den 26. mars kjørte vi opp i fjellene vest for Kyrenia. De ligger i den fjellkjeden som går langsetter hele nordkysten og kalles Kyreniafjellene. Her oppe ligger en borg, St. Hilarion

Detaljer

Historien om Arnt Kristensen og hans sønn Magnus Arntsen, Alvenes

Historien om Arnt Kristensen og hans sønn Magnus Arntsen, Alvenes Historien om Arnt Kristensen og hans sønn Magnus Arntsen, Alvenes Arnt Kristensen (15.03.1875 27.07.1961) kom fra Stavnes. Hans foreldre var Kristian Hansen (30.07.1844 05.08.1915) som kom fra Sagfjorden

Detaljer

Kulturmiljøfredningen av Levanger Grøntstruktur

Kulturmiljøfredningen av Levanger Grøntstruktur Kulturmiljøfredningen av Levanger Grøntstruktur (Skrevet av Hilde Monika Røstad, prosjektleder Kulturmiljøfredning Levanger kommune) Fakta om kulturmiljøfredningen Bortimot hele Levanger by er nå under

Detaljer

Veileder kulturminnedokumentasjon

Veileder kulturminnedokumentasjon Veileder kulturminnedokumentasjon Bergen kommune har klare retningslinjer for at byutvikling og arealplanlegging skal skje i tråd med historiske tradisjoner og eksisterende kvaliteter. Kommunen setter

Detaljer

Kulturminnedokumentasjon. Detaljregulering for: Årstad, gnr. 18 bnr. 305 mfl. Fredlundveien Arealplan-ID 64110000

Kulturminnedokumentasjon. Detaljregulering for: Årstad, gnr. 18 bnr. 305 mfl. Fredlundveien Arealplan-ID 64110000 Kulturminnedokumentasjon Detaljregulering for: Årstad, gnr. 18 bnr. 305 mfl. Fredlundveien Arealplan-ID 64110000 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Bakgrunn... 3 3. Mål, metoder... 3 3.1 Mål for dokumentasjonen...

Detaljer

R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N. Tjørve. Gnr 33 Bnr 563 og 564. Farsund kommune. Rapport ved Morten Olsen

R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N. Tjørve. Gnr 33 Bnr 563 og 564. Farsund kommune. Rapport ved Morten Olsen R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER Tjørve Gnr 33 Bnr 563 og 564 Farsund kommune Rapport ved Morten Olsen R A P P O RT F R A A R K E O

Detaljer

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9 TØYEN Kommune: 301/Oslo kommune Gnr/bnr: 999/261 229/166 229/110 AskeladdenID: 117755 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning

Detaljer

Nasjonal merke- og graderingshåndbok for destinasjonsnære turområder

Nasjonal merke- og graderingshåndbok for destinasjonsnære turområder Nasjonal merke- og graderingshåndbok for destinasjonsnære turområder Boondocks AS - 2005 sveinung@boondocksconsulting.com truls@boondocksconsulting.com Denne håndboken bygger på Nasjonal merke- og graderingsstandard

Detaljer

De historiske hagene på Eiganes. - Før, nå og i fremtiden

De historiske hagene på Eiganes. - Før, nå og i fremtiden De historiske hagene på Eiganes - Før, nå og i fremtiden INNHOLD 2 Innledning s. 3 Bakgrunn for planen s. 4 Sammendrag av tiltak s. 5 Området i dag s. 5 Planstatus s. 6 Kulturminneplan s. 8 Byhistorie

Detaljer

Museum i relieff. Av Signy Norendal 16.09.2009 14:57

Museum i relieff. Av Signy Norendal 16.09.2009 14:57 Museum i relieff Av Signy Norendal 16.09.2009 14:57 Hva driver dere egentlig med om vinteren?. Det er et spørsmål de ansatte ved Telemark museum stadig får. Nå svarer de med en installasjonsutstilling

Detaljer

Overflater og fasader

Overflater og fasader Eidsvollsbygningen 1814-2014 Eidsvollsbygningen 1814-2014 Overflater og fasader 1 Restaurering av kjelleren Tekst: Fete typer Design: Bardus Design Foto: Trond Isaksen Februar 2014 2 Eidsvollsbygningen

Detaljer

NOTAT fra møte og befaring på Halsnøy kloster 20. november 2011

NOTAT fra møte og befaring på Halsnøy kloster 20. november 2011 NOTAT fra møte og befaring på Halsnøy kloster 20. november 2011 Formålet med møtet/befaringen var å se på arbeidene om var gjort i 2011 samt å se på løsninger for bl.a. portrom, innkledning av V3 g korsgangen.

Detaljer

Velkommen til Lier Bygdetun - et møtested i grønne Lier

Velkommen til Lier Bygdetun - et møtested i grønne Lier Besøksadresse: Paradisbakkene 29, Lier Postadresse: Stiftelsen Lier Bygdetun, Paradisbakkene 29, 3400 Lier. Telefon: 32 84 69 25. Faks. 32 84 69 26 E-postadresse: lierbygdetun@hotmail.com www.lier-bygdetun.no

Detaljer

FORELØPIGE SKISSER - 02.07.14

FORELØPIGE SKISSER - 02.07.14 FORELØPIGE SKISSER - 02.07.4 8,5 5,3 4,7 8,5 TILBYGG MED TAKTERRASSE a TEGNFORKLARING Eksisterende Hus Nye tilbygg med Terrasse/Veranda P P 0,0 6,0 GARASJE MED TAKTERRASSE GNR./BNR. 24/224 7,0 NY VERANDA

Detaljer

KOMPLEKS 2575 SEM FENGSEL

KOMPLEKS 2575 SEM FENGSEL KOMPLEKS 2575 SEM FENGSEL Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Vestfold Kommune: 704/Tønsberg Opprinnelig funksjon: Rettslokale/arresthus Nåværende funksjon: Fengsel Foreslått vernekategori: Verneklasse 1,

Detaljer

Mer om Grensegrenden. Grensegrenden nr. 1.

Mer om Grensegrenden. Grensegrenden nr. 1. Mer om Grensegrenden. Utdrag fra Sandviksgutten, organ for Sandvikens Bataljon nr. 1 1977. Artikkelforfatter Johan Chr. Aarberg. Oppdatert august 2010 av Kjell Lervik. Nå har Sandviksguttenes forening

Detaljer

Fra Grimstad bys museers skattkammer 10 av Ibsens bilder.

Fra Grimstad bys museers skattkammer 10 av Ibsens bilder. Fra Grimstad bys museers skattkammer 10 av Ibsens bilder. Jens A. Reimann Lars Nielsen Da Ibsen var i Grimstad (1843-1850), brukte han også sine kreative evner til maling av bilder, tegninger og karikaturer.

Detaljer

Biologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune

Biologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune Biologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune Asbjørn Lie Agder naturmuseum og botaniske hage IKS 2013 Forord Agder naturmuseum og botaniske hage er bedt av Geir Jonny Ringvoll, Stærk

Detaljer

Håndbok fra ordenskomiteen

Håndbok fra ordenskomiteen Håndbok fra ordenskomiteen Solvang kolonihage avd 2 Hva, hvordan, når. Område Hva Hvordan Verktøy Når Utsiden og langs gjerde eller hekk og inntil midten av veien. Fjerning av ugress, mose og jord. -fjern

Detaljer

KOMPLEKS 493001 Risør politistasjon

KOMPLEKS 493001 Risør politistasjon KOMPLEKS 493001 Risør politistasjon Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Aust-Agder Kommune: 901/Risør Opprinnelig funksjon: Tollbod Nåværende funksjon: Politistasjon Foreslått vernekategori: Verneklasse 2,

Detaljer

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9 KUNSTHØGSKOLEN I OSLO, ST.OLAVSGT. Kommune: 301/Oslo kommune Gnr/bnr: 209/268 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning Byggnavn

Detaljer

KOMPLEKS 9900492 Psykologibygget, Bjørn Christiansens hus

KOMPLEKS 9900492 Psykologibygget, Bjørn Christiansens hus KOMPLEKS 9900492 Psykologibygget, Bjørn Christiansens hus Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Hordaland Kommune: 1201/Bergen Opprinnelig funksjon: Trygdekontor Nåværende funksjon: Psykologisk fakultet Foreslått

Detaljer

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9 NEDRE GAUSEN, HOLMESTRAND Kommune: 702/Holmestrand Gnr/bnr: 129/91 AskeladdenID: Referanse til landsverneplan: Kompleks 622 Omfang

Detaljer

Tilsvar på klage til tillatelse til tiltak. Saksnr. 201422434. Oppføring av redskapsbod Gnr. 168 Bnr 603 Formannsvei 23 Bergen.

Tilsvar på klage til tillatelse til tiltak. Saksnr. 201422434. Oppføring av redskapsbod Gnr. 168 Bnr 603 Formannsvei 23 Bergen. Mona og Øyvind Skaar Formannsvei 23 5037 Bergen ETAT FOR BYGGESAK OG PRIVATE PLANER Bergen 18.09-2014 Allehelgens gate 5 Postboks 7700 5020 Bergen Attn: Saksbehandler Vivian Meyer Tilsvar på klage til

Detaljer

KOMPLEKS 3361 Samfunnsvitenskapelig fakultet

KOMPLEKS 3361 Samfunnsvitenskapelig fakultet KOMPLEKS 3361 Samfunnsvitenskapelig fakultet Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Hordaland Kommune: 1201/Bergen Opprinnelig funksjon: Bolig Nåværende funksjon: Universitet Foreslått vernekategori: Verneklasse

Detaljer

Gjennomgang av eksempelsak Krav om Veirett Gulating Lagmannsrett LG-2003-3314. Per Ove Røkke Statens kartverk Bodø

Gjennomgang av eksempelsak Krav om Veirett Gulating Lagmannsrett LG-2003-3314. Per Ove Røkke Statens kartverk Bodø Gjennomgang av eksempelsak Krav om Veirett Gulating Lagmannsrett LG-2003-3314 Per Ove Røkke Statens kartverk Bodø 1 Hvilke prinsipielle problemstillinger er gjennomgående problematisk ved etablering av

Detaljer

Botanisk kartlegging av dagens hage ved Stend Hovedgård

Botanisk kartlegging av dagens hage ved Stend Hovedgård 2013 Botanisk kartlegging av dagens hage ved Stend Hovedgård Siri Elisabet Brunstad Skoglund 18.10.2013 1 Omslagsfoto: Hovedbygning, Stend hovedgård Alle foto tatt av Siri Skoglund der ikke annet er nevnt

Detaljer

Belysningsskolen. Stemningsfull belysning bidrar til at vi kan fortsette å kose oss i hagen.

Belysningsskolen. Stemningsfull belysning bidrar til at vi kan fortsette å kose oss i hagen. Belysningsskolen 2013 Stemningsfull belysning bidrar til at vi kan fortsette å kose oss i hagen. Se på hagen som et ekstra rom i huset også i årets mørkeste måneder! Vi bruker stadig mer tid på hagen.

Detaljer

FORSLAG TIL OPPSTART AV FREDNINGSPROSESS FOR EIKELANDS VERK, GJERSTAD

FORSLAG TIL OPPSTART AV FREDNINGSPROSESS FOR EIKELANDS VERK, GJERSTAD 1 Saksframlegg Dato: Arkivref: 22.04.2013 2012/3831-12550/2013 / 2/67/C50 Saksbehandler: Kirsten Hellerdal Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget FORSLAG TIL OPPSTART AV FREDNINGSPROSESS FOR EIKELANDS

Detaljer

Vedlegg nr. 4. Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer

Vedlegg nr. 4. Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer EIKHAUGEN/NYLI, ARENDAL Kommune: 906/Arendal Gnr/bnr: 507/2303 AskeladdenID: Referanse til landsverneplan: Kompleks 13853 Omfang fredning Byggnavn

Detaljer

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9 HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG, BISPEGATA Kommune: 1601/Trondheim Gnr/bnr: 403/54 AskeladdenID: 175072 Referanse til landsverneplan:

Detaljer

Kapittel 6 Fredete eiendommer i Entra Eiendoms landsverneplan

Kapittel 6 Fredete eiendommer i Entra Eiendoms landsverneplan Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer KALFARVEIEN 31, BERGEN Kommune: 1201/Bergen Gnr/bnr: 166/1121 AskeladdenID: 117612 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning Byggnavn Oppført

Detaljer

KOMPLEKS 3389 VILLAVN

KOMPLEKS 3389 VILLAVN KOMPLEKS 3389 VILLAVN Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Hordaland Kommune: 1201/Bergen Opprinnelig funksjon: Villa Nåværende funksjon: Representasjonsbolig. Foreslått vernekategori: Verneklasse 1, fredning

Detaljer

Litt om Edvard Munch for de minste barna

Litt om Edvard Munch for de minste barna Litt om Edvard Munch for de minste barna Basert på en tekst av Marit Lande, tidligere museumslektor ved Munch-museet Edvard Munch var kunstmaler. Hele livet laget han bilder. Det var jobben hans. Han solgte

Detaljer

Tor Åge Bringsværd MERLIN. Vismann, trollmann, kriger og profet

Tor Åge Bringsværd MERLIN. Vismann, trollmann, kriger og profet Tor Åge Bringsværd MERLIN Vismann, trollmann, kriger og profet Merlin. Vismann, trollmann, kriger og profet Spartacus forlag AS 2014 Omslag: Cecilie Mohr Sats: Punktum forlagstjenester Trykk: Bookwell

Detaljer

Tidsriktig og miljøvennlig

Tidsriktig og miljøvennlig Tidsriktig og miljøvennlig Den nye trappen er en limtrekonstruksjon av gjenbrukte gulvplanker. Også treplankene i gangbroen i loftsetasjen har en fortid som gulvplanker, i dette huset og før det trolig

Detaljer

ENEBOLIG MED UTLEIEDEL

ENEBOLIG MED UTLEIEDEL PRESENTASJON ENEBOLIG MED UTLEIEDEL Vækerøveien, Oslo ARKITEKT: KVAM OG SKJØNSBERG AS Tekst: Randi Kvam Foto: Arkitekten På en stor boligeiendom på Vækerøveiens vestside ligger et karakteristisk hus fra

Detaljer

Alleer: Asker kommune. 1 Fv 167, Røykenveien, Heggedal. Alléklasse: Asker kommune

Alleer: Asker kommune. 1 Fv 167, Røykenveien, Heggedal. Alléklasse: Asker kommune Alleer: 1 Fv 167, Røykenveien, Heggedal 2 Fv. 204 Vollenveien, ved Vollen Montesorriskole 3 Fv. 165 Slemmestadveien, Vollen 4 Fv. 165 Slemmestadveien, Sjøvolden 5 Fv. 165 Slemmestadveien, Blakstad 6 Fv.

Detaljer

KOMPLEKS 2576 BERG FENGSEL

KOMPLEKS 2576 BERG FENGSEL KOMPLEKS 2576 BERG FENGSEL Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Vestfold Kommune: 704/Tønsberg Opprinnelig funksjon: Fangeleir Nåværende funksjon: Fengsel Foreslått vernekategori: Verneklasse 1, fredning Totalt

Detaljer

Et søskenpar på Jæren tok fotografen Elin Høyland med hjem til en annen tid. Foto Elin Høyland Tekst Kristine Hovda

Et søskenpar på Jæren tok fotografen Elin Høyland med hjem til en annen tid. Foto Elin Høyland Tekst Kristine Hovda FOTO Et søskenpar på Jæren tok fotografen Elin Høyland med hjem til en annen tid. Foto Elin Høyland Tekst Kristine Hovda Mønsterglad. Bergit Bjelland innredet hvert eneste rom i 1970-tallseneboligen på

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

Kulturminneoversikt i Oslo kommunes skoger i Maridalen øst, samt noen nærliggende kulturminner på andre eiendommer.

Kulturminneoversikt i Oslo kommunes skoger i Maridalen øst, samt noen nærliggende kulturminner på andre eiendommer. Kulturminneoversikt i Oslo kommunes skoger i Maridalen øst, samt noen nærliggende kulturminner på andre eiendommer. Av Håvard Pedersen Andre utgave: 12 september 2013, ajourført 9. des 2013. OBS: alle

Detaljer

Restaurering av historiske anlegg. Bjørn Anders Fredriksen, postdoktor ILP

Restaurering av historiske anlegg. Bjørn Anders Fredriksen, postdoktor ILP Restaurering av historiske anlegg Bjørn Anders Fredriksen, postdoktor ILP Tittel på presentasjon Norges miljø-og biovitenskapelige universitet 1 Faggruppe Kulturmiljø, NMBU To professorer, to postdoktorer

Detaljer

Minneord over Susanne Bonge (1912 2009)

Minneord over Susanne Bonge (1912 2009) Fotonettverket Minneord over Susanne Bonge (1912 2009) Solveig Greve og Åsne Digranes Kolofon Fra redaksjonen Denne nekrologen er tidligere publisert i Universitetet i Bergen sin nettavis den 24.4.2009

Detaljer

Kommentar til Fylkeskonservators uttalelse vedr søknad om fasadeendring.

Kommentar til Fylkeskonservators uttalelse vedr søknad om fasadeendring. Vikna kommune ved bygningsmyndigheten 1. desember 2014. Kommentar til Fylkeskonservators uttalelse vedr søknad om fasadeendring. Viser til brev fra Fylkeskonservator vedrørende søknad om fasadeendring

Detaljer

Velkommen til slektsstevne lørdag 11. august 2007 for Alvina og Alfred Bragstads etterkommere!

Velkommen til slektsstevne lørdag 11. august 2007 for Alvina og Alfred Bragstads etterkommere! Velkommen til slektsstevne lørdag 11. august 2007 for Alvina og Alfred Bragstads etterkommere! Program : Kort familiepresentasjon. Litt slektshistorie. Bevertning med koldtbord og tid for samtale rundt

Detaljer

95/10 TILBYGG TIL EKSISTERENDE BOLIG VURDERING AV TAKFORM VURDERING AV OM FORHOLDET KREVER DISPENSASJON.

95/10 TILBYGG TIL EKSISTERENDE BOLIG VURDERING AV TAKFORM VURDERING AV OM FORHOLDET KREVER DISPENSASJON. Arkivsaksnr.: 10/1231-15 Arkivnr.: GNR 95/10 Saksbehandler: Byggesaksbehandler, Anne Elisabeth Låveg 95/10 TILBYGG TIL EKSISTERENDE BOLIG VURDERING AV TAKFORM VURDERING AV OM FORHOLDET KREVER DISPENSASJON.

Detaljer

OM HØSTEN KARL OVE KNAUSGÅRD. Med bilder av Vanessa Baird FORLAGET OKTOBER

OM HØSTEN KARL OVE KNAUSGÅRD. Med bilder av Vanessa Baird FORLAGET OKTOBER OM HØSTEN KARL OVE KNAUSGÅRD Med bilder av Vanessa Baird FORLAGET OKTOBER Brev til en ufødt datter 28. AUGUST SEPTEMBER Epler Veps Plastposer Solen Tenner Niser Bensin Frosker Kirker Piss Rammer Skumring

Detaljer

UTREDNING NATURMILJØ NILSESVINGEN

UTREDNING NATURMILJØ NILSESVINGEN Oppdragsgiver: Statens vegvesen Oppdrag: 528565 FV 251 Ringveien Sandefjord Dato: 2014-02-25 Skrevet av: Hallvard Holtung Kvalitetskontroll: Rein Midteng UTREDNING NATURMILJØ NILSESVINGEN INNLEDNING Asplan

Detaljer

RHODODENDRONTURISME I TIROL Av Ole Jonny Larsen

RHODODENDRONTURISME I TIROL Av Ole Jonny Larsen RHODODENDRONTURISME I TIROL Av Ole Jonny Larsen Rhododendron ferrugineum på ca 2050 m i Stubeital, Tirol. Etter mange år med Syden-turer fant kona og jeg i år ut at vi ville gjøre noe annet i ferien. Valget

Detaljer

søndag 14 Drøm i farger UKE Line Evensen ga en sveitservilla fra 1882 et helt nytt liv. IDEER, IMPULSER OG INSPIRASJON, 9. APRIL 2006 Foto: Nina Ruud

søndag 14 Drøm i farger UKE Line Evensen ga en sveitservilla fra 1882 et helt nytt liv. IDEER, IMPULSER OG INSPIRASJON, 9. APRIL 2006 Foto: Nina Ruud søndag 14 IDEER, IMPULSER OG INSPIRASJON, 9. APRIL 2006 Foto: Nina Ruud UKE Drøm i farger Line Evensen ga en sveitservilla fra 1882 et helt nytt liv. påhjemmebane Sjefen: Jeg er mer opptatt av det estetiske

Detaljer

KEFALONIA 20. - 27. SEPTEMBER

KEFALONIA 20. - 27. SEPTEMBER KEFALONIA 20. - 27. SEPTEMBER Kefallinia, også kalt Cephallenia, Cephallonia, Kefalonia eller Kefallonia, er den største av De joniske øyene i Hellas med et areal på 688,8 km². Øya fikk navnet sitt fra

Detaljer

NOTAT RÅD OM OPPGRADERING AV WALDEMARS HAGE. Bakgrunn

NOTAT RÅD OM OPPGRADERING AV WALDEMARS HAGE. Bakgrunn Oppdragsgiver: Styret Waldemars Hage Oppdrag: 534207 Waldemars hage 1-6 Dato: 2014-03-28 Skrevet av: Mette Lenvik Kvalitetskontroll: Alf Haukeland RÅD OM OPPGRADERING AV WALDEMARS HAGE Bakgrunn Styret

Detaljer

KULTURMINNEDOKUMENTASJON FOR GNR 40 BNR 55, 112, 767, 1009 M. FL. Skjold Fana bydel i Bergen kommune. Skjoldnes

KULTURMINNEDOKUMENTASJON FOR GNR 40 BNR 55, 112, 767, 1009 M. FL. Skjold Fana bydel i Bergen kommune. Skjoldnes KULTURMINNEDOKUMENTASJON FOR GNR 40 BNR 55, 112, 767, 1009 M. FL. Skjold Fana bydel i Bergen kommune Skjoldnes November 2007 Innhold 1. Bakgrunn 3 1.1 Oppdragsgiver 3 1.2 Hensikten med planarbeidet 3 2.

Detaljer

Arkitekt kontor. Nybygg og ombygging, Majorstua, Oslo. Hovedgrep planløsning: Plassering. div.a Arkitekter

Arkitekt kontor. Nybygg og ombygging, Majorstua, Oslo. Hovedgrep planløsning: Plassering. div.a Arkitekter Situasjonen før og etter ombygging/nybygg Arkitekt kontor Nybygg og ombygging, Majorstua, Oslo div.a Arkitekter Tekst: Henriette Salvesen, div. A arkitekter Foto: Jiri Hav ran og div. A arkitekter 22 div.a

Detaljer