ÅRSSKRIFT FOR RAMNES HISTORIELAG Ansvarlig redaktør: Per Bjerkø Redaksjon: Aud Flåtten Forseth, Bjarne Gran og Per Bjerkø. Forord

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ÅRSSKRIFT FOR RAMNES HISTORIELAG Ansvarlig redaktør: Per Bjerkø Redaksjon: Aud Flåtten Forseth, Bjarne Gran og Per Bjerkø. Forord"

Transkript

1

2 INNEHOLD Forord... Side 3 Jack Fjeldstad til minne... " 5 Thorvald O. Vivestad, ordfører " 7 Om prøvebygda Ramnes... " mai... " 23 På Stamnås ved tusenårskiftet... " 27 Prolog på Stamnås... " 30 Medlemskontingent... " 36 Drapsmannen fra Mon i Dalsland... " 41 Lianhula i Fon... " 45 Tjuvbærja på Solberg... " 49 Fra virksomheten i Ramnes Historielag... " 58 Fanen til Fodens Skytterlag... " 61 Åpen gård på Brår... " 63 Sommertur til Eva og Steinar Langeland " 66 2 I l

3 RAMNESIANA 2000 ÅRSSKRIFT FOR RAMNES HISTORIELAG Ansvarlig redaktør: Per Bjerkø Redaksjon: Aud Flåtten Forseth, Bjarne Gran og Per Bjerkø ISSN: Forord I det nye årtusenet starter vi opp med nummer 22 av Ramnesiana i samme stil som før. Det starter med minneord for Jack Fjeldstad, skuespilleren som gjorde mye for Ramnes Historielag ved markeringen av 800 år siden Slaget på Re, og som siden har vært et aktivt æresmedlem for historielaget. Kaare Frølands ordførerpresentasjoner er kommet fram til Thorvald O. Vivestad. Professor Harald Giæver, tidligere driftsplanlegger i Ramnes i 1950-årene, var på besøk på gamle trakter i september. Vi har med foredraget hans fra "Åpen gård" på Brår. Overgangen til nytt årtusen ble markert med vardebrenning nyttårsaften. Vi har fått med det Roar Ree Kirkevold framførte på Stamnås. En ny type innslag for oss er beretningen om morderen fra Dalsland i Sverige som kanskje endte sitt livsverk i Ramnes. Ellers er det med naturinnslag. Denne gang om Lianhula i Fon ved Håkon Westby. Selvsagt har vi også med en kort oversikt over virksomheten i Ramnes Historielag. Også denne gang, takk til annonsørene, som gir oss mulighet for gratis skrift til de tusen hjem. 3

4 Vi utfører alt i innramming Rask levering og rimelige priser Godt utvalg i tørkede blomster og dekorasjoner Telefon: MØBELSERVICE SKJEGGESTAD REVETAL Omtrekking - Restaurering Salg av møbelstoffer, hud og skai Campingbil- og båtinnredning, også treverk RING FOR AVTALE! Tlf Privat:

5 Jack Fjeldstad til minne Det tynnes ut blant æresmedlemmene i historielaget. Jack Fjeldstad som ble æresmedlem for 23 år siden, døde nå sist høst. Første gang Jack Fjeldstad gjestet Ramnes var ved Vestfold Ungdomsfylkings sommerstevne på Re for 35 år siden. Sammen med Edvard Drabløs dannet han da stammen i Kåre Holts Etter slaget, et verk bygd på beretningen om det første slaget på Re i Jack Fjeldstad spilte jarlen Erling Skakke, seierherren i dette slaget mennesker var til stede etter det avisene kunne fortelle. I 1977, 800 år etter det store og Jack Fjeldstad siste slaget på Re, gjestet han også Ramnes. Da ble Kåre Holts mektige verk Jord oppført i Tufteplassen med ca tilskuere til stede. Verket ble framført med Vå-Ra koret, Ramnes Orkesterforening og med dialog framført av Jack Fjeldstad og Astrid Folstad. Jack hadde regien, -og ble sammen med forfatter, komponist, dirigent og korinstruktør utnevnt til æresmedlem i Ramnes historielag. Ved den offisielle innvielsen av Re videregående skole i 1982 ble en forenklet utgave av Jord framført, også denne gang opptrådte Jack Fjeldstad sammen med Astrid Folstad og orkesterforeningen. Vi vet at Jack Fjeldstad satte pris på æresmedlemsskapet i historielaget. Mange ganger gjestet han bygda vår, og bygdetunet Brår. Alltid var det en opplevelse å høre og bli kjent med denne dyktige skuespilleren og dette line mennesket. Kaare Frøland 5

6 TAKRENNER I PLASTBELAGTE STÅLPLATER NYBYGG - TILBYGG REPARASJONER - VEDLIKEHOLD Byggmester HIMBERG RAMNES - Tlf Mobil

7 Kaare Frøland Thorvald O. Vivestad og hans ordførertid Thorvald O. Vivestad ble i møtet før jul i 1934 valgt til ordfører med 11 av i alt 20 stemmer i herredsstyret. Vivestad som var 59 år gammel da han ble valgt, hadde i alt seks år tidligere tjeneste i formannskap og herredsstyre. Han var også virksom som medlem av sparebankens forstanderskap, og hadde dessuten vært formann i Vivestad landboforening. Det forhold at valget som ordfører ble foretatt mot et stort mindretall, var vanlig i Ramnes. I hvert fall ble alle ordførerne i de foregående 40 år, og også etter, valgt første gang med et minimum av stemmeovervekt. Thorvald O. Vivestad Sannsynligvis har både sogne-grensene og partitilhøringhet spilt inn. Det var den forrige ordføreren, Lars Jakobsen Bjune, som hadde sin ordførerperiode under de vanskeligste kriseårene. Også Thv. O. Vivestad, fikk kriseartede år, men han fikk da se lys i tunnelen mot slutten av de tre ordførerårene. Kommunen hadde under ordfører Bjune måttet søke om gjeldsordning. Det var elverkutbyggingen som krevde sin pris. Situasjonen var fortvilet. Da kommunen (ikk søknad om garanti for et lån i Småbruksbanken, måtte ordføreren svare at sokeren måtte vente til kommunen «får tillit igjen». Kommunen var i virkeligheten konkurs, og uten garantievne. 7

8 Maksimal utligning av skall og stor arbeidsløshet med tilhørende manglende betalingsevne satte kommunens valgte ledelse på stor prøve. De arbeidsledige skrev og bønnfalt kommunen om noe å gjøre. Hva kunne en overforgjeldet kommune gjøre med det? Den prøvde, og vedtok: Hvis du hogger ved og får minst kr. 4 av skogeieren pr. favn, vil du i tillegg få kr. 1,50 av kommunen, men ikke mer enn kr. 50 til sammen. Kommunen sa seg også villig til å betale et tilskudd på 20 prosent til skogsgrøfting, men maksimalt kr. 50 til den enkelte. Bjune - Kåpevegen var det mye snakk om i disse årene. Herredsstyret vedtok at dersom de tegnede bidragsbeløp ble innbetalt, kunne nødsarbeidspengene også brukes, og vegarbeidet kunne bli igangsatt. Det gikk da framover etter hvert. Ordfører Vivestad kunne 3. juni 1936 med tilfredshet banke klubba i bordet for det endelige vedtaket om gjeldsordning. Den uprioriterte gjeld ble nedskrevet med 40 %. Resten lå det til framtida å ordne opp med. Innføringen av alderstrygden ved lov av 16/7 1936, og igangsatt året etter, er vel et av de mest betydningsfulle sosiale løft som er tatt i vårt land. Den betydde en lettelse også for kommuner selv om kommunene måtte bidra til trygden sammen med staten. Trygden var behovsprøvd, men det er klart at presset mot kommunens forsorgsbudsjett ble redusert, og skatteevnen ble bedret. Minstesatsene pr. år i kommuner på landet var kr. 360 for enslige og kr. 540 for ektefolk. Det gikk mot slutten for Eidsfossbanen. I nesten 40 år hadde den smalsporede jernbanen som gikk sin usikre gang over Ramnesslettene både frydet og plaget de ansvarlige i kommunen. Ubehaget lå i det stadige maset etter mer penger til driften. Banen gikk gjennom seks kommuner, og ikke alle hadde den samme nytte av toget. Det kunne derfor være vanskelig å finne den rette balanse når underskuddet skulle fordeles. I 1935 ble det med 15 mot 5 stemmer bevilget kr. 650 til drift av banen «på betingelse av at de øvrige herreder bevilger etter den foreslåtte plan». Det ble den siste innsprøytning. Det var vel helst bilen, særlig lastebilen, som konkurrerte ut Eidsfossen. Mol slutten av 1937 var det klart at banens dager var talte, og den stoppet året etter. Et problem som derved oppsto, var veien fra Fyllpå mot Kronlia, seinere Bispeveien. Herredsstyret tok opp kraftige henstillinger til 8

9 vegvesenet om utbedringsarbeider, «i særlig grad strekningen Linnestad -Valle hvor den til sine tider er ufarbar på grunn av flom». Vi nevnte innledningsvis at ordfører Vivestad mot slutten av sin ordførertid kunne «se lys i tunnelen». Et av lysene var at han kunne fortelle at det var overskudd på herredsregnskapet for 1937, til og med over kroner! Også de enkle festligheter som herredsstyret kostet på seg i forbindelse med 100-årsjubileet for formannskapslovene, måtte gjøre godt. Det var i dagene før jul samme år. For første gang sang herredsstyret og de «tilforordnede» Andreas Sætres herlige sang til Ramnes, der det i den siste strofen er blitt liggende igjen både historie og inderlighet: Det er jul snart. La ingen då fryse, syn i kjærleik di tru, det gir von at Vårherre si signing kan lyse over Vivestad, Ramnes og Fon 9

10 ALU PLAST A/S Eget verksted og systue Alt i tekstiisveis og søm Terje Rasmussen 3175 Ramnes. Tlf

11 Harald Giæver Om "prøvebygda Ramnes Kåseri på "Åpen Gård" på Brår 3. september 2000 Jeg skal snakke om ting som nå begynner å bli ganske lenge siden. I 1954 var det noe som het Norges landbruksøkonomiske institutt, nå heter det Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning. Dette instituttet hadde fått penger til et prøveprosjekt med driftsøkonomisk rådgivning. To kommuner ble valgt ut til forsøket: Uvdal i Buskerud, som var en fjellbygd med nokså vanskelige naturgitte forhold for jordbruk, og Ramnes i Vestfold, som var regnet som en god jordbruksbygd. Forsøket skulle vare i tre år. I hver bygd skulle det ansettes en såkalt "driftsplanlegger". I motsetning til vanlige herredsagronomer og Professoren taler på Brår jordstyresekretærer skulle denne slippe vanlige administrative oppgaver som tilskuddsforvaltning og saksforberedelse for jordstyret. Han skulle kunne konsentrere seg helt om rådgivning overfor gardbrukerne. Men denne rådgivningen skulle være av annet slag enn det som til da hadde vært vanlig. Drifitsplanleggeren skulle konsentrere seg om driftsøkonomisk rådgivning. Ledelsen i Norges Landbruksøkonomiske institutt hadde stor tro på denne lormcn lor rådgivning. De menlc al mange gardbrukere var flinke nok når 11

12 ilel gjaldt den rent biologiske og tekniske siden ved produksjonen, men at do likevel ikke fikk det økonomiske utbyttet av gardsdrifta som det var mulig, fordi de ikke kunne nok når det gjaldt den økonomiske siden. Dette skulle den driftsøkonomiske rådgivningen hjelpe dem med. I 1954 var jeg nettopp ferdig med studiene ved Norges landbrukshøgskole, og var på utkikk etter jobb. Jeg syntes opplegget med de to prøvebygdene hørtes veldig interessant ut. Det var også en annen grunn til at jeg godt kunne tenke meg å arbeide i Ramnes: Jeg hadde drevet med teori ved Norges landbrukshøgskole i tre år, og mente at jeg ville ha godt av en jobb -sefirhrakte meg i nærmere kontakt med praktisk jordbruk. Såjeg søkte, og fikk jobben. I Uvdal var det en kollega av meg som het Gunnar Fredriksen som ble driftsplanlegger. Så flyttet jeg til Ramnes i august Det var vanskelig å finne seg bolig den gangen, men jeg var heldig og fikk en bra leilighet i annen etasje hos Nora og Jakob Holm på Reine. Der bodde jeg i alle de tre arene. Lokalavisene fulgte med i dette prøvebygd-prosjektet. Da jeg ble ansatt, skrev de at den nyansatte driftsplanleggeren var fra Oslo. Det var sant, men jeg var lite glad for at de skrev det. Når jeg snakket med folk, forsøkte jeg å få fram det som lokalavisen ikke hadde nevnt: At jeg hadde oppholdt meg mye i bygdemiljø under oppveksten, og at jeg hadde fire års bunnsolid praksis fra jordbruket før jeg begynte å studere på Ås. I en reportasje som Dagbladet laget et par år etter, het det: "Visst var vi skeptiske. Vi syntes ikke det passet seg at en ung Oslo-gutt skulle komme hit og lære oss hvordan vi skulle drive jordbruk." Det er gårdbruker Sigurd Folkvord i Ramnes som kommer med denne ærlige innrømmelsen. Dermed gir han også uttrykk for hva alle jordbrukerne i bygda tenkte da den 26 år gamle nybakte landbrukskandidaten Harald Giæver for to år siden begynte sitt arbeid som driftsplanlegger. Han måtte bare ikke komme her og tro at han kunne lære erfarne folk hvordan de skulle drive. "Men nå synes vi det er sørgelig at han skal dra. Til våren er han ferdig med oppgaven og vi kommer til å savne Giæver." 12

13 Sjefene mine i NLI mente at jeg burde starte med å lage en analyse av jordbruket i bygda. Sommeren 1954 reise jeg, sammen med et par andre fra instituttet, rundt i bygda og intervjuet 214 gardbrukere. Dette brukte jeg som grunnlag for en melding jeg skrev: "Driftsproblemer i prøvebygda Ramnes". Fem år tidligere, i 1949, hadde det vært en fullstendig jordbrukstelling i Norge. Når vi sammenlignet tall fra 1949 med de tallene vi samlet inn i 1954, kunne vi si mye om utviklingen i de siste fem årene. Og nå må vi prøve å tenke oss tilbake til Ramnes i Hvordan var stillingen? Det var ennå melkeproduksjon på de aller fleste bruk, selv om noen av de dristigste hadde begynt å kutte ut kua. Gjennomsnittsytelsen for kontrollerte kyr i Ramnes den gangen var ca kg. Det syntes vi var bra. I meldingen skrev jeg at "bygda har et godt avalsmateriale". (Til sammenligning: Nå er ytelsen på landsbasis 6100 kg, mens den var oppe i 6400 kg i At den har gått litt ned de siste årene har nok å gjøre med kvoteordningen.) Svært mange bønder klaget over mangel på arbeidskraft. På mange bruk hadde det før vært vanlig å leie fast arbeidskraft i tillegg til familien, nå var bruker og ektefelle alene om driften. Mekaniseringen var på full fart inn. I 1949 hadde det vært 34 traktorer i bygda, nå fem år senere var det over 160. Jeg pekte på at maskinstasjonene, som mange hadde satt sitt håp til når det gjaldt mekaniseringen av norsk jordbruk, neppe hadde svart til forventningene. Men ennå var det mange bruk, selv blant de større, som ikke hadde egen traktor. Den første skurtreskeren kom til bygda i 1951, nå tre år etter var det 15.1 meldingen pekte jeg på at "den sterke mekaniseringen binder meget kapital". Selv om totalproduksjonen av melk var nesten uendret, hadde det vært sterk økning i kornarealene, fra 28 prosent av jordbruksarealet i 1949 til 39 prosent i Noe nytt var det at bøndene hadde begynt å dyrke bygg. Bygg hadde det vært veldig lite av i Nå ble det levert nesten like mye bygg som havre til møllene. Et av de store spørsmål, som ble mye diskutert, var dette: Er det mulig å dyrke korn etter korn mange år på det samme jordstykket, uten at det går sterkt ut over avlingene? Forskerne på Ås visste det ikke. Praktikeme 13

14 visste det ikke. Vi manglet rett og slett erfaringer med en slik driftsmåte. Det var mye bekymringer om sykdommer som rotedreper og strasnekker. Og mange mente: Om en skal drive uten storfe på garden, er det viktig å komme fram til vekster som en kan sette inn i omløp med kom. Poteter var en mulighet, engfrø kunne være en annen. Oljevekster hadde man den gangen veldig lite erfaring med i Norge, men man begynte så smått å forsøke seg med slike. Drøfting av ulike driftsopplegg I meldingen jeg skrev, drøftet jeg ulike "aktuelle driftsformer i Ramnes". Alt i alt mente jeg nok den gangen at en gardbruker burde tenke seg godt om flere ganger før han kuttet ut melkekyrne, og at melkeproduksjon, alene eller i kombinasjon med korn, fortsatt burde være grunnlaget på de fleste bruk. Den utviklingen som vi faktisk fikk, klarte jeg altså ikke å forutsi. Men jeg skrev også om "kornproduksjon" som et alternativ, og drøftet fordeler og ulemper ved dette. Nedsatte avlinger førte jeg opp som en viktig ulempe. Men jeg understreket også en annen ulempe som hadde kommet lite fram i diskusjonen: Kornproduksjon vil normalt gi liten bruttoinntekt og liten arbeidsinntekt pr. dekar. Derfor måtte en enten ha et stort bruk, eller en måtte være villig til å hente en stor del av inntekten fra arbeid utenom bruket. Dette var nok de fleste gardbrukere på middels store bruk den gangen lite innstilt på, og dette momentet hadde vært lite framme i diskusjonen. Men jeg kan nevne at da min øverste sjef, direktør Ame Eskeland ved Norges Landbruksøkonomiske Institutt, leste gjennom det jeg hadde skrevet før meldingen skulle trykkes, syntes han at jeg hadde vært alt for positiv til dette med ensidig korndyrking. Derfor skrev han inn følgende tillegg: "Selv om størrelsen av bruket eller arbeid utenom bruket gjør ensidig kornproduksjon mulig, vil før eller seinere hensynet til jordas fruktbarhet tvinge de fleste over i en kombinert driftsform." Dette skrev han uten å informere meg, i en melding der jeg sto oppført som ansvarlig forfatter. Og dette var jeg sant å si temmelig irritert over. En ting er at han selvfølgelig ikke skulle legge ord i munnen på meg, uten å spørre meg først. En annen ting var at jeg var i tvil om dette var riktig, og 14

15 utviklingen senere har jo også vist at han tok feil. Jeg liker ikke at folk skal tro at det var meg som gjorde den feilvurderingen som det faktisk var han som gjorde. Men dette forteller kanskje også noe om hva mange mente den gangen: Han trodde dette var så opplagt at det ikke var nødvendig å innhente min tillatelse til å endre i en tekst som jeg hadde skrevet. Men vi var i alle fall bekymret over hvordan det kunne gå i en drift med liten eller ingen melkeproduksjon, og det gjorde at jeg arbeidet en god del med måter for å redusere dette problemet. Jeg utredet kombinasjonen av korn og kjøttproduksjon på innkjøpte kalver, og kom til at det under gunstige forhold kunne være et brukbart alternativ til ren kornproduksjon. Men jeg pekte på at det kunne være et problem for en gardbruker som ville drive slik å sikre seg tilstrekkelig tilgang på kalver. Selvrekrutterende kjøttproduksjon så vi ikke på som så aktuelt at vi tok det med blant de alternativer vi utredet, selv om vi visste at Sviland forsøkte seg på en slik produksjon. Jeg arbeidet en god del med mulighetene for engfrødyrking, fikk folk fra Norges landbrukshøgskole som hadde greie på dette til å komme over fjorden og holde foredrag om frødyrking, og jeg arrangerte en vellykket studietur til Toten og Hedemark for interesserte gardbrukere. -1 disse årene ble det også gjort forsøk med oljevekster som til da hadde vært ukjente i jordbruket. Men dette arbeidet foregikk utenfor prøvebygdprosjektet. Forsøk med ulike rådgivningsmetoder Hvordan skal en egentlig drive driftsøkonomisk rådgivning? 1 løpet av de tre årene forsøkte vi mange forskjellige arbeidsformer. Mine overordnete i NLI mente at jeg burde bruke mye tid til lage fullstendige driftsplaner med økonomisk budsjett for flest mulig gardbrukere. Men det viste seg at det var få gardbrukere som var interessert i å få en slik driftsplan, og jeg var egentlig enig med dem: Det var få som ville ha nytte av en slik plan. Senere har jeg, som lærer i landbruksøkonomi ved Norges landbrukshøgskole, lært bortimot 2000 studenter å lage driftsplaner, og det er naturligvis ikke slik at jeg menn 15

16 driftsplaner bestandig er unyttige. Men jeg mener at det er bare når en gardbruker står overfor et av de store valg i livet at en slik driftsplan er verdifull: Kanskje når han skal overta bruket, når han tenker på å legge om driften radikalt, når han tenker på å investere i ny driftsbygning, osv. Noen få år senere ble dette med å lage fullstendige driftsplaner en standardoppgave for alle herredsagronomer eller landbrukssjefer i Norge: Når en gardbruker skulle søke Statens landbruksbank om lån og tilskott til ny driftsbygning, måtte han legge fram en driftsplan som viste at denne investeringen var forsvarlig. Men noe slikt krav eksisterte ikke den gangen. En annen arbeidsform var: Jeg kunne drøfte enkeltspørsmål med gardbrukere som ønsket det. For eksempel: En gardbruker grublet over om han skulle kjøpe seg traktor, som han hittil hadde klart seg uten. Ville det være økonomisk forsvarlig? En gardbruker kom til meg med regnskapet sitt: Han syntes selv at han drev bra, men at det økonomiske resultatet ble for dårlig - hva kunne årsaken være? En gardbruker lurte på om han skulle kutte ut de 200 hønene som han hittil hadde hatt - ville det være fornuftig? I de tre årene ble det en god del slike enkelt-konsultasjoner. Driftsplanlag Så arbeidet jeg en god del med noe vi kalte "driftsplanlag". Et driftsplanlag var rett og slett en studiegruppe av gardbrukere som kom sammen for å drøfte økonomiske spørsmål. Vi fulgte et opplegg som NL1 hadde laget. Det var meningen at hver gardbruker i studiegruppen skulle lage en driftsplan for sitt eget bruk. Nå var det nok de færreste som kom så langt, og i mange tilfelle hjalp jeg de enkelte med å lage planen ferdig. Men det var et fint miljø i disse gruppene, og jeg lærte minst like mye av gardbrukerne som de av meg. Så arrangerte vi en del demonstrasjoner med vekt på økonomi. I hvert fall en av disse demonstrasjonene foregikk på "prøvebruket Bjømdalen" i Vivestad. Det ga et godt grunnlag, for der hadde vi regnskapsresultater fra bruket som jeg kunne legge fram, og en avtale med brukeren om at jeg fikk bruke disse regnskapsresultatene. 16

17 Vi arrangerte også noen kombinerte driftsøkonomiske og produksjonstekniske demonstrasjoner. En slik gjaldt mekanisering: Vi samarbeidet med tre maskinforretninger. Hver av disse påtok seg å legge fram en fullstendig mekaniseringsplan for et bruk, henholdsvis et lite ett, et mellomstort og et stort. Disse maskinene samlet maskinforretningen sammen og stilte ut.. Så regnet vi på finansieringsbehov og på årlige kostnader som denne mekaniseringen ville føre til, og diskuterte om mekaniseringen var forsvarlig. Meldingsbladet Så skrev jeg et lite økonomisk meldingsblad. Det var på bare en dobbeltside, det kom en gang i måneden og ble sendt til alle gardbrukere i bygda. I hvert nummer prøvde jeg å drøfte, i kort og enkel form, et eller flere økonomisk spørsmål. Noen eksempler: Kjøttproduksjon på storfe Arbeidsfaktoren i jordbruket Ku eller kom? Den nye kraftforordningen (for da kom det en ny slik ordning) Driftskombinasjonen jordbruk - skogbruk Luta halm Hva med de kokte potetene? Neste års gjødsling Da prøveperioden var slutt gjennomførte vi en ny spørreundersøkelse der vi la vekt på å intervjue de samme gardbrukere som var blitt interv juet tre år tidligere - i alt ble det 171 stykker. Der spurte vi blant annet om hvilke rådgivningsaktiviteter de enkelte hadde deltatt i, og ikke bare slike som var knyttet til prøvebygd-prosjektet. For eksempel: Har du lest det lokale meldingsbladet som driftsplanleggeren har sendt ut? Leser du fagartikler i aviser, tidsskrifter og bøker? Lytter du til landbruksprogram i radio? osv. Så spurte vi: Av de aktiviteter som du har deltatt i, hvilke mener du at du har hatt mest utbytte av? Når en kombinerer rangeringen av hva vedkommende mente å ha hatt mest nytte av, med hvor mange som hadde utnyttet de forskjellige tilbudene, kom vi til at fagartikler i aviser, tidsskrifter og bøker kom på 17

18 18

19 19

20 lopp som ladgivningsmetode. Det lokale meldingsbladet kom på annen plass, og langt foran de neste som var fagdemonstrasjoner og fagprogram i radio. Nå er det jo ikke bare et spørsmål om hva som er mest nyttig fra gardbrukerens synsvinkel, men også om hva det koster å drive forskjellige former for rådgivning. Og når en ser dette i sammenheng, kom jeg til at av det som jeg hadde drevet med, hadde arbeidet med det lokale meldingsbladet vært det aller mest effektive. Arbeidet med studiegrupper i økonomi, og demonstrasjoner, kom på de neste plassene. Litt om gardbrukerens holdninger I denne slutt-undersøkelsen forsøkte vi også å undersøke noen andre ting som egentlig lå litt utenfor formålet med prøvebygd-prosjektet, men som hadde med gardbrukeres holdninger til ulike spørsmål å gjøre. Jeg skal fortelle litt om dette, fordi jeg tror det forteller noe om hvordan ting har endret seg. Hvis vi hadde forsøkt å gjøre en tilsvarende undersøkelse i dag, tror jeg at vi ville ha fått resultater som er mye forskjellige fra hva de ble den gangen. Blant annet forsøkte vi å undersøke om gardbrukere var villige til å ta opp lån for å kunne gjennomføre ulike investeringer. Først spurte vi om hva de hadde av investeringsbehov - f.eks. til grøfting, maskinkjøp, driftsbygninger, kjøp av buskap. Så spurte vi om hva av dette de ville være villige å låne penger til. Og der kom det fram at uviljen mot å stifte gjeld var svært sterk. Trolig hadde mange fortsatt tyve- og tredveårenes gjeldsproblemer i tankene. Det eneste som en del, tross alt, kunne tenke seg å låne penger til, var investeringer i driftsbygninger. Av dem som hadde investeringsbehov der, var det 32 prosent som kunne tenke seg å låne. Til andre formål var prosenten som kunne tenke seg å låne, mye lavere. Under arbeidet i Ramnes hadde jeg fått inntrykk av at det var viktig for mange gardbrukere å være selvforsynt med de fleste vanlige jordbruksprodukter - selv om de ikke produserte disse varene for salg. Jeg møtte ofte den holdning at det nærmest ville være en skam å kjøpe - for eksempel egg, kjøtt, flesk og grønnsaker i butikken - når en selv drev 20

21 gard. Derfor stilte vi et spørsmål: "Hvilke produkter mener du at bruket ditt bør være selvforsynt med - selv om du ikke produserer samme produkt for salg?" Det kom fram at så mange som 93 prosent mente bruket burde være selvforsynt med flesk, 79 % med egg, ca. 87 % med frukt, bær og grønnsaker, 60 % med melk. Vi var nokså overrasket over disse høye prosentene. Hvis en hadde stilt det samme spørsmålet i dag, er jeg nokså sikker på at de fleste gardbrukere ville se det som helt naturlig at de kjøper melken, kjøttet, frukten og grønnsakene i dagligvarebutikken selv om de kunne ha produsert det på garden. Vi spurte også om hvordan gardbrukerne prioriterte forskjellige forbruksgoder. Først spurte vi om hva de hadde av for eksempel godt våningshus, moderne kjøkken, bad, vaskemaskin, kjøleskap og bil. (Den gangen var det bare 22 prosent som hadde bad og 27 prosent som hadde kjøleskap, mens det var 41 prosent som hadde bil.) Så spurte vi om hva de prioriterte av det de manglet. Her kom det fram noe som var litt pussig. Det som klart kom på toppen i prioriteringslisten var godt våningshus, deretter moderne kjøkken og vaskemaskin. Bil kom helt på bunnen, langt under alt det andre. Men dette rimet litt dårlig med at så mange som 40 prosent faktisk hadde skaffet seg bil. En ting er hva man sier at man vil prioritere, noe annet hva man faktisk gjør når en står i en valgsituasjon. Hva kom ut av prøvebygd-arbeidet? Til sist kan en spørre: Kom det egentlig noe ut av prøvebygd-prosjektet i Ramnes? Og det spørsmålet vil jeg dele i to: For det første: Hadde jordbruket i bygda, eller gardbrukerne i bygda, noe nytte av at bygda var "prøvebygd" i tre år? Det spørsmålet er det vanskelig for meg å svare på. Egentlig tror jeg nok at det som skjedde i bygda i de tre årene, og det som har skjedd etterpå, ville ha vært det samme dersom Ramnes ikke hadde vært prøvebygd i de tre årene. Den andre siden av spørsmålet er dette: Vant vi som skal drive med rådgivning i jordbruket, noen erfaringer som kan komme til nytte andre steder, i andre bygder og i andre tidsperioder? Og det mener jeg at vi gjorde. 21

22 En slik erfaring skal jeg få sitere fra de konklusjoner jeg skrev i den avsluttende meldingen: "Erfaringene fra arbeidet i Ramnes tyder på at det er uheldig å sette et skarpt skille mellom driftsøkonomisk og produksjonsteknisk rådgivningsarbeid. God produksjonsteknikk like vel som riktig valg av driftsform er nødvendige forutsetninger for et godt økonomisk resultat i jordbruket. Driftsøkonomiens oppgave i rådgivningsarbeidet blir i første rekke å bestemme de beste driftsopplegg og å peke på de problemer som det har størst økonomisk betydning å løse. Etterpå eller parallelt med dette må det ofte settes inn et betydelig produksjonsteknisk preget rådgivningsarbeid for å løse de produksjonstekniske oppgaver som den økonomiske analysen har pekt på som viktige." Til sist kan jeg legge til at for meg personlig var de tre årene i Ramnes svært nyttige. De ga meg erfaringer som blant annet har vært viktige for mitt arbeid i mer enn 30 år som professor i driftsøkonomi ved Norges landbrukshøgskole. Litt privat til slutt Og så skal jeg til slutt si noen få ord om meg selv. Etter at jeg var ferdig med arbeidet i Ramnes, fikk jeg et stipend og reiste til USA for å studere der i et år. Så kom jeg tilbake og arbeidet fire år for Norges landbruksøkonomiske institutt sentralt i Oslo. Så igjen tilbake til USA for studier i to og et halvt år. Da jeg kom hjem fra USA i 1965 flyttet jeg arbeidsplass til Norges landbrukshøgskole. Der ble jeg professor i landbruksøkonomi i 1968, og det var jeg til jeg gikk av for aldersgrensen i Men jeg går fortsatt på kontoret hver dag, og har ennå en del undervisning. Da jeg arbeidet i Ramnes syntes folk her det var utrolig rart at jeg likte å bruke sommerferiene til å gå i fjellet - fra hytte til hytte. Som de sa: Hadde det enda vært for å fiske, så hadde de forstått det. Men jeg er like glad i fjellturer ennå, selv uten å fiske, og helsen holder foreløpig slik at jeg kan gå nesten like lange dagsturer som jeg gikk den gangen. Da jeg arbeidet i Ramnes var jeg enslig - uten familie. Min kone traff jeg et par år senere. I sommer kunne vi feire 40 års bryllupsdag. Vi har tre barn - alle voksne i tredveårene og med egne familier. Hittil har vi fire barnebarn, som nå er vår største glede. 22

23 Kaare Frøland 17. mai Da Kaare Frøland for noen år siden feiret et rundt år, satte han sammen noen små erindringsbilder fra barndoms- og ungdomsårene i Ramnes som han kalte Attersyn. Redaktøren har bedt om å få bruke noen av disse bildene i Ramnesiana. Det første ble gjengitt i forrige nummer. Dette avsnittet handler om opplevelsene en 17. mai i første del av 30-tallet. Vi bodde like ved lokalet der 17. mai var. Jeg fikk to kroner som skulle rekke til hele dagen. Jeg var fint kledd, korte bukser, halvstrømper, gummisko og bluse som mor hadde sydd. 17. mai begynte ikke før litt ut på dagen. Da kom toget fra Brår. Det var enda finere enn det fra Jerpetjøn og Linnestad. Vi fra Ramnes kom ikke i tog for vi bodde her. En som het Hoel kom tidlig med drakjerra si. Oppe i den hadde han noen spann med iskrem som han skulle selge. Han fikk ikke lov til å stå inne på lokaltomta så han måtte flytte drakjerra si ut på veien. Jeg hadde veldig lyst på en is, og det var så vidt jeg ikke kjøpte en ti-øres is mens jeg ventet på at de skulle begynne å selge det jeg skulle ha. Jeg visste at jeg ville ikke få mer enn de to kronene. Det var bare hvalfangerungene som fikk etterforsyninger ut over dagen. Jeg niholdt på de to kronene for ikke å miste dem, for jeg hadde ikke noe å ha dem i. Mor hadde sydd igjen lommene i buksa for at jeg ikke skulle putte firfisler og beitemark i dem. Jeg sto først i køen da lemmene ble åpnet i det uthuset der telefonfolkene hadde ståltråden sin. Der fikk jeg kjøpt det jeg var så urimelig glad i: sjokolademus. Det ble en stor pose, et hundre sjokolademus for de kostet to øre for stykket. 23

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

mystiske med ørkenen og det som finner sted der.

mystiske med ørkenen og det som finner sted der. DEN STORE FAMILIEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Gud er med sitt folk (1. Mos. 12 15,24) Hellig historie Kjernepresentasjon Om materiellet Plassering: hyllene med hellig historie Elementer: ørkenboks

Detaljer

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Glassbarna Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: Kristina Ohlsson (f. 1979) omtales som Sveriges nye barnebokforfatter, og sammenliknes med Maria Gripe. Glassbarna er hennes første

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

Bjørn Ingvaldsen. Far din

Bjørn Ingvaldsen. Far din Bjørn Ingvaldsen Far din Far din, sa han. Det sto en svart bil i veien. En helt vanlig bil. Stasjonsvogn. Men den sto midt i veien og sperret all trafikk. Jeg var på vei hjem fra skolen, var sein, hadde

Detaljer

PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015.

PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015. PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015. Hver avdeling har valgt sitt land og laget et fabeldyr som barna har funnet navn til og laget en fabel om. «En vennskapsreise, - fra Norge til Kina og Libanon

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett»

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I dag skal vi tale over emnet «Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I tillegg skal vi tale om hvordan du kan ta imot ditt mirakel. Siden vi er i oppstarten av en nytt «menighetsår»

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Eventyr Asbjørnsen og Moe

Eventyr Asbjørnsen og Moe Side 1 av 5 TROLLET UTEN HJERTE Sist oppdatert: 13. mars 2004 Det var engang en konge som hadde syv sønner. Da de var voksne, skulle seks av dem ut og fri. Den yngste, Askeladden, ville faren ha igjen

Detaljer

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke.

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke. GUDSTJENESTE MED DÅP OG LYSVÅKEN 1. søndag i advent PREKEN Fjellhamar kirke 29. november 2015 Matteus 21,12 17 TO HUS På Lysvåken har vi hørt om to hus. Det første var der vi bor, og alt vi gjør der. Spise,

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

Oversikt over vers. Dine kjære feller tårer, ved ditt savn, i Jesu navn.

Oversikt over vers. Dine kjære feller tårer, ved ditt savn, i Jesu navn. Oversikt over vers Akk en plass er tom! Hvor vi ser oss om, luften synes enn å gjemme klangen av den kjære stemme; Gjenlyd av små trinn går til sjelen inn. Alltid andres ve og vel aldri sparte du deg selv.

Detaljer

Karin Kinge Lindboe Illustrert av Sissel Horndal. leseserie Bokmål. DøDen i Døra. Norsk for barnetrinnet

Karin Kinge Lindboe Illustrert av Sissel Horndal. leseserie Bokmål. DøDen i Døra. Norsk for barnetrinnet Karin Kinge Lindboe Illustrert av Sissel Horndal leseserie Bokmål DøDen i Døra Norsk for barnetrinnet 15978_Dodenidora_BM.indd 1 05-12-07 10:45:52 Fuglen hans er død. Kim løper over jordet og griner. Tolv

Detaljer

Liv Mossige. Tyskland

Liv Mossige. Tyskland Liv Mossige Tyskland Ha langmodighet, o Herre, Med oss arme syndens børn! Gi oss tid og far med tål Før du tender vredens bål, Og når hele verden brenner, Rekk imot oss begge hender! (Salme 647, Landstad,

Detaljer

Kapittel 12 Sammenheng i tekst

Kapittel 12 Sammenheng i tekst Kapittel 12 Sammenheng i tekst 12.1 vi har har vi har vi har vi 12.2 Anna har både god utdannelse og arbeidserfaring. Anna har verken hus eller bil. Både Jim og Anna har god utdannelse. Verken Jim eller

Detaljer

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning.

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning. OPPGAVER MELLOM SAMLINGENE i november og desember: Mellom samlingene på høgskolen skal du jobbe med noen oppgaver. Snakk med veilederen din om oppgavene og be om hjelp hvis du har spørsmål. 1. Kommunikasjon

Detaljer

MAMMA MØ HUSKER. Sett opp tilhørende bilde på flanellograf tavlen når du leser et understreket ord.

MAMMA MØ HUSKER. Sett opp tilhørende bilde på flanellograf tavlen når du leser et understreket ord. MAMMA MØ HUSKER Bilde 1: Det var en varm sommerdag. Solen skinte, fuglene kvitret og fluene surret. I hagen gikk kuene og beitet. Utenom Mamma Mø. Mamma Mø sneik seg bort og hoppet over gjerdet. Hun tok

Detaljer

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone Tor Fretheim Kjære Miss Nina Simone FAMILIEN De trodde det ikke. De klarte ikke å forstå at det var sant. Ingen hadde noen gang kunnet tenke seg at noe slikt skulle skje. Sånt hender andre steder. Det

Detaljer

FELIX Litt av et bibliotek. Har du lest alle de bøkene? NED Hvorfor spør alle om det?

FELIX Litt av et bibliotek. Har du lest alle de bøkene? NED Hvorfor spør alle om det? THE NORMAL HEART Av Larry Kramer Ned og Felix, som er svært ulike, er på date hjemme hos Ned. Utenforliggende utfordringer, som samfunnets aksept av homofil legning og den konstante overhengende smittefaren

Detaljer

ETTER AT OLGA REISTE TIL SY(N)DEN...

ETTER AT OLGA REISTE TIL SY(N)DEN... ETTER AT OLGA REISTE TIL SY(N)DEN... I gamle dager var det synd å reise til Syden. Kanskje ikke sånn veldig synd... Eller jo, det var visst det. Veldig synd. For man skulle ikke være så forfengelig at

Detaljer

LANDET BAK DØRA. 1. Treet som ikke ville gå. Vi bor på grensa mellom fantasi og virkelighet. I et hus så midt på som det er mulig å

LANDET BAK DØRA. 1. Treet som ikke ville gå. Vi bor på grensa mellom fantasi og virkelighet. I et hus så midt på som det er mulig å LANDET BAK DØRA 1. Treet som ikke ville gå Vi bor på grensa mellom fantasi og virkelighet. I et hus så midt på som det er mulig å komme. Går du ut gjennom inngangsdøra, er folk folk, biler er biler og

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole? Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til

Detaljer

Av en født forbryters dagbok

Av en født forbryters dagbok Johan Borgen: Av en født forbryters dagbok Bestefar er en stokk. Han bor på loftet og banker i gulvet når jeg har sovet og er våt fordi jeg har tisset på meg, og når jeg skal sove og jeg er tørr fordi

Detaljer

S. J. BOLTON. Nå ser du meg. Oversatt av Pål F. Breivik

S. J. BOLTON. Nå ser du meg. Oversatt av Pål F. Breivik S. J. BOLTON Nå ser du meg Oversatt av Pål F. Breivik Til Andrew, som leser bøkene mine først; og til Hal, som ikke kan vente på å få komme i gang. Prolog For elleve år siden Blader, gjørme og gress virker

Detaljer

Sorgvers til annonse

Sorgvers til annonse Sorgvers til annonse 1 Det led mot aften, din sol gikk ned, din smerte stilnet og du fikk fred. 2 Snart vil den evige morgen løfte det tårevåte slør. Der i det fredfulle rike. Ingen blir syke eller dør.

Detaljer

Wenche Hoel Røine Illustrert av Anette Grøstad. leseserie Bokmål. m j ø s o r m e n. Norsk for barnetrinnet

Wenche Hoel Røine Illustrert av Anette Grøstad. leseserie Bokmål. m j ø s o r m e n. Norsk for barnetrinnet Wenche Hoel Røine Illustrert av Anette Grøstad leseserie Bokmål m j ø s o r m e n og andre uhyrer Norsk for barnetrinnet 15790_Mjosormen_M_BM.indd 1 16-11-07 13:32:48 Mjøsa er Norges største innsjø. Den

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

Kapittel 5 Lubenittenes historie

Kapittel 5 Lubenittenes historie Kapittel 5 Lubenittenes historie Lange dager og netter Lubenittene har levd på Månen like lenge som menneskene har levd på Jorden. Helt til for noen tusen år siden bodde de kun på den siden av Månen som

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Askeladden som kappåt med trollet

Askeladden som kappåt med trollet Askeladden som kappåt med trollet fra boka Eventyr fra 17 land Navnet ditt:... Askeladden som kappåt med trollet Det var en gang en bonde som hadde tre sønner. Han var gammel og fattig, men sønnene hans

Detaljer

Periodeplan for Ekorn - februar og mars 2015.

Periodeplan for Ekorn - februar og mars 2015. Periodeplan for Ekorn - februar og mars 2015. Hva har vi gjort i desember? Juletrehogst Desember var en måned full av ulike aktiviteter og opplegg. Helt i starten av måneden dro vi på tur med reve og gaupebarna

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Preken 5. s i treenighet 28. juni 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Aldri for sent å bli et lykkelig barn

Aldri for sent å bli et lykkelig barn Aldri for sent å bli et lykkelig barn Terje Forsberg Lunde Forlag De som sår med gråt, skal høste med fryderop Fra Salmenes bok Innledning I min oppvekst svikta alle rundt meg. Jeg var som en katt som

Detaljer

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman Scene for mann og kvinne. Manus ligger på NSKI sine hjemmesider. Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. Henrik er en fattig, nyutdannet prest som har forelsket

Detaljer

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Heksene Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Et forord om hekser I eventyrene har heksene alltid tåpelige, svarte hatter og svarte kapper og rir på kosteskaft. Men

Detaljer

Benedicte Meyer Kroneberg. Hvis noen ser meg nå

Benedicte Meyer Kroneberg. Hvis noen ser meg nå Benedicte Meyer Kroneberg Hvis noen ser meg nå I Etter treningen står de og grer håret og speiler seg i hvert sitt speil, grer med høyre hånd begge to, i takt som de pleier. Det er en lek. Hvis noen kommer

Detaljer

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem.

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem. Int, kjøkken, morgen Vi ser et bilde av et kjøkken. Det står en kaffekopp på bordet. Ved siden av den er en tallerken med en brødskive med brunost. Vi hører en svak tikkelyd som fyller stillheten i rommet.

Detaljer

Månedsbrev for Ekornstubben Oktober 2015

Månedsbrev for Ekornstubben Oktober 2015 Månedsbrev for Ekornstubben Oktober 2015 EVALUERING AV SEPTEMBER: Kalde morgener og nesetipper, fine farger på trær og himmel, - det er høst og kalenderen viser plutselig oktober. Det har skjedd mye på

Detaljer

BAMBUSPRINSESSEN. Se hva jeg har funnet! ropte han til kona og viste henne den vesle jenta. Det må være gudene selv som har sendt henne til oss!

BAMBUSPRINSESSEN. Se hva jeg har funnet! ropte han til kona og viste henne den vesle jenta. Det må være gudene selv som har sendt henne til oss! BAMBUSPRINSESSEN Det var en gang en gammel mann som bodde i skogen nær Kyoto 1 sammen med kona si. De var fattige og barnløse, og hver dag gikk mannen ut i skogen for å kutte bambus. Av bambusen lagde

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Lynne og Anja. Oddvar Godø Elgvin. Telefon: 99637736/37035023 Email: oddvar@elgvin.org

Lynne og Anja. Oddvar Godø Elgvin. Telefon: 99637736/37035023 Email: oddvar@elgvin.org Lynne og Anja Av Oddvar Godø Elgvin Telefon: 99637736/37035023 Email: oddvar@elgvin.org FADE IN EXT, KIRKEGÅRD, MOREN TIL SIN BEGRAVELSE (21), med blondt hår, lite sminke, rundt ansikt og sliten - er tilskuer

Detaljer

PETTER PADDE OG NEDBRYTERNE

PETTER PADDE OG NEDBRYTERNE PETTER PADDE OG NEDBRYTERNE Du trenger: Saks Lim Tykt printerpapir Kontaktpapir eller lamineringsmaskin og laminat Tynn, hvit hyssing Teip Blomsterpinner En boks med tørre bønner, eller tørre erter Du

Detaljer

Tiger i hagen. Fortellinger

Tiger i hagen. Fortellinger ARI BEHN Tiger i hagen Fortellinger Til Nina Ryland, bokhandler i Oslo To godstog møtes Du har ikke noe hjerte Hun bærer det i kofferten Hva er det som sies? Hva er det som ikke sies? Hun tar av seg jakken

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Geir Gulliksen Historie om et ekteskap. Roman

Geir Gulliksen Historie om et ekteskap. Roman Geir Gulliksen Historie om et ekteskap Roman Om forfatteren: Geir Gulliksen er forfatter og forlegger. Han har skrevet dikt, skuespill, essays og barnebøker. Blant de seneste bøkene hans er de kritikerroste

Detaljer

Håkon Øvreås. Brune. Illustrert av Øyvind Torseter

Håkon Øvreås. Brune. Illustrert av Øyvind Torseter Håkon Øvreås Brune Illustrert av Øyvind Torseter Den dagen bestefaren døde, måtte Rune være hos tante Ranveig hele dagen mens moren og faren var på sykehuset. Huset til tante Ranveig luktet leverpostei.

Detaljer

Birger Emanuelsen. For riket er ditt. Fortellinger

Birger Emanuelsen. For riket er ditt. Fortellinger Birger Emanuelsen For riket er ditt Fortellinger Til Karoline I Kjenna på Tromøy gjemmer Nøkken seg. Jeg vet det, for jeg har sett ham. Han er vanskapt og heslig, men felespillet hans er vakkert. Og når

Detaljer

Jørgen Brekke. kabinett. Kriminalroman

Jørgen Brekke. kabinett. Kriminalroman Jørgen Brekke Doktor Fredrikis kabinett Kriminalroman Til mamma, for det aller meste Djevelen ynder å skjule seg. Første dag 1 Sluttet det her? Det føltes som om det lille, bedervede hjertet hennes slo

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: Preken i Fjellhamar kirke 10. januar 2010 1. s. e. Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund Noe nytt er på gang! Nå er jula over, og vi er i gang med et nytt år. Jesusbarnet har blitt hjertelig mottatt

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

OPPGAVE I NATURFAG NATURLEKEPLASS/REFERANSEOMRÅDE

OPPGAVE I NATURFAG NATURLEKEPLASS/REFERANSEOMRÅDE OPPGAVE I NATURFAG NATURLEKEPLASS/REFERANSEOMRÅDE NJÅL ERLEND HANSEN DEFLU 1 09.10.2005 KART OVER OMRÅDET Reinen skole Reinen Grillhytta Trollskogen Tarsanskogen 2 LEIRPLASSEN Etter ca.1km og 20min rolig

Detaljer

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund Preken 6. april 2015 2. påskedag I Fjellhamar Kirke Kapellan Elisabeth Lund I påska hører vi om både død og liv. Vi møter mange sterke historier her i kirka. Og sterke følelser hos Jesus og hos de som

Detaljer

NORDEN I BIO 2008/09 Film: Kjære gjester (Island 2006) Norsk tekst

NORDEN I BIO 2008/09 Film: Kjære gjester (Island 2006) Norsk tekst 1 -Har du kjøpt nok? -Vel, jeg vet ikke. 2 Hva synes du? Bør jeg kjøpe mer? 3 -Er det noen på øya som ikke får? -Ja, én. 4 -Én? -Ja...deg. 5 Jeg er ikke på øya. Du er min øy. 6 Unnskyld! 7 Å, skitt. Vent.

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

9c Sander R. Johansen. Tidsmaskinen

9c Sander R. Johansen. Tidsmaskinen Tidsmaskinen Utrolig hvordan ting kan gå seg til, eller hva? Det føles som om det kun er noen timer siden jeg satt hjemme i sofaen og åt potetgull. Om jeg aldri hadde sagt ja til å være testkanin for han

Detaljer

Torgarposten nummer 1 2014 8. årgang

Torgarposten nummer 1 2014 8. årgang Livet i Brønnøy: Nissen er Torg-væring: Her er Nissen fra Torget. Hvem er det tror du? Jo, det er meg. Jeg begynner å dra litt på årene, så både håret og skjegget har begynt å bli grått. Kanskje jeg kommer

Detaljer

Livet er herlig. Oversatt av Bodil Engen

Livet er herlig. Oversatt av Bodil Engen GUUS KUIJER Livet er herlig Oversatt av Bodil Engen FØRSTE KAPITTEL om krukka i vinduskarmen og hvorfor det gror hår overalt på menn Caro sier at hun har en dagbok hjemme som hun skriver alle hemmelighetene

Detaljer

Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G

Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G Ukens tema: Norge Norges nasjonaldag Norsk: Vi arbeider med nivå 1 og 2 i «Norsk start 8-10». Vi øver på å skrive fritekster i Word (Kristiansand). Vi øver på 17. mai sanger.

Detaljer

BLUE ROOM SCENE 3. STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. ANTON Hva gjør du?

BLUE ROOM SCENE 3. STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. ANTON Hva gjør du? BLUE ROOM SCENE 3 STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. Hva gjør du? Skriver brev. Ok. Til hvem? Til en mann jeg møtte på dansen/

Detaljer

1 Journalister med brekkjern

1 Journalister med brekkjern 1 Journalister med brekkjern «Er dette lurt?» hvisket jeg. «Sikkert ikke,» sa Markus. Malin stilte seg opp foran oss, la armene i kors og sa lavt, men bestemt: «Greit, gutter. Bare løp hjem igjen til mammaen

Detaljer

VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM

VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM KR 15.3/12 VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM 1 Denne liturgien kan brukes når folk ber presten eller en annen kirkelig medarbeider komme og velsigne deres nye hjem. 2 Dersom presten blir bedt om å komme til hus

Detaljer

Da dukket Sokrates ham under igjen. Denne gangen i 30 sekunder. Og spurte: Hva var det du ba om? Den unge mannen svarte anpustent: Visdom.

Da dukket Sokrates ham under igjen. Denne gangen i 30 sekunder. Og spurte: Hva var det du ba om? Den unge mannen svarte anpustent: Visdom. Preken i Fjellhamar kirke 2. jan 2011 Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund 4-500 år før Kristus levde filosofen Sokrates i Athen. Det fortelles at det en gang kom en ung mann til ham og ba om

Detaljer

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52 3. søndag i åpenbaringstiden (19. januar) Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31 Evangelietekst: Joh 2,1-11 NT tekst: Åp 21,1-6 Barnas tekst: Luk 2,40-52 I dansen også 14 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N

Detaljer

Krypende post Uke 42. Epledagen: Livet på avdelingen:

Krypende post Uke 42. Epledagen: Livet på avdelingen: Livet på avdelingen: Feiekosten er en stor favoritt for tiden. Vi har mange flinke feiere som feier både gulv og tepper.. Krypende post Uke 42 Epledagen: Fredag 17.oktober var det epledagen!! Dette ønsket

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Glenn Ringtved Dreamteam 9

Glenn Ringtved Dreamteam 9 Glenn Ringtved Dreamteam 9 Venner for alltid Oversatt av Christina Revold Forfatteromtale: Glenn Ringtved er dansk og har skrevet mer enn 30 bøker for barn og unge. For Mot nye mål den første boken i Dreamteam-serien

Detaljer

Lewis Carroll. Alice i eventyrland. Illustrert av Tove Jansson Oversatt av Zinken Hopp

Lewis Carroll. Alice i eventyrland. Illustrert av Tove Jansson Oversatt av Zinken Hopp Lewis Carroll Alice i eventyrland Illustrert av Tove Jansson Oversatt av Zinken Hopp Om forfatteren: LEWIS CARROLL (1832 1898) het egentlig Charles Lutwidge Dodgson, og var både matematiker og fotograf.

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

Marit Nicolaysen Svein og rotta går for gull. Illustrert av Per Dybvig

Marit Nicolaysen Svein og rotta går for gull. Illustrert av Per Dybvig Marit Nicolaysen Svein og rotta går for gull Illustrert av Per Dybvig 2000, 2012 H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Oslo www.aschehoug.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-03-25565-6

Detaljer

DA ROBERGTROLLET SKULLE BESØKE TROLLVAKKER

DA ROBERGTROLLET SKULLE BESØKE TROLLVAKKER DA ROBERGTROLLET SKULLE BESØKE TROLLVAKKER Det var en gang et troll som bodde i et fjell kalt Roberget. Lokalfolket kalte ham Robergtrollet. Robergtrollet var et staut og trivelig troll som var kjent for

Detaljer

Månedsbrev fra Harelabben November 2013

Månedsbrev fra Harelabben November 2013 Månedsbrev fra Harelabben November 2013 Tilbakeblikk på oktober: Oktober har gitt oss høst på sitt beste, med sol, flotte farger, mild temperatur, og ikke minst gode hverdager i naturen Elgjakta har vi

Detaljer

Mystiske meldinger. Hei, Arve Sjekk mailen din. Mvh Veiviseren

Mystiske meldinger. Hei, Arve Sjekk mailen din. Mvh Veiviseren 1 Mystiske meldinger Arve fisker mobilen opp av lomma. Han har fått en melding. Men han kjenner ikke igjen nummeret som sms-en har kommet fra. «Pussig,» mumler han og åpner meldingen. «Hva er dette for

Detaljer

INT. BRYGGA. SENT Barbro har nettopp fått sparken og står og venter på brygga der Inge kommer inn med siste ferja. INGE BARBRO INGE BARBRO INGE

INT. BRYGGA. SENT Barbro har nettopp fått sparken og står og venter på brygga der Inge kommer inn med siste ferja. INGE BARBRO INGE BARBRO INGE I DAG OG I MORGEN av Liv Heløe Scene for mann og kvinne Manuset finnes til utlån på NSKI I DAG OG I MORGEN er et stykke som handler om Inge og Barbro som er et par, bosatt på en øy et sted i Norge. Inge

Detaljer

KRYPENDE POST UKE 37

KRYPENDE POST UKE 37 KRYPENDE POST UKE 37 LEKEGRUPPE SOMMERFUGLER: I dag startet vi lekegruppen med en samling hvor vi snakket om hvilken dag det var, hvem som var tilstede, hva vi gjorde forrige gang og hva vi skulle gjøre

Detaljer

Håp gjennom en god frokost

Håp gjennom en god frokost 2. søndag i påsketiden (27 april) Hovedtekst: Joh 21,1-14 GT tekst: Jes 43,10-13 Epistel tekst: 1 Kor 15,12-21 Barnas tekst: Joh 21,1-14 Håp gjennom en god frokost 60 S ø n d a g e n s t e k s t T E K

Detaljer

SANGER SOM VI SYNGER OFTE I TRONES BARNEHAGE

SANGER SOM VI SYNGER OFTE I TRONES BARNEHAGE SANGER SOM VI SYNGER OFTE I TRONES BARNEHAGE God mor'n god mor'n her er vi igjen. Vi kommer s å glade til barnehagen henn. Vi synger, vi leker vi har det s å flott. Vi vil ikke bytte med kongens eget slott.

Detaljer

TATER PROSJEKT VÅR 2011

TATER PROSJEKT VÅR 2011 TATER PROSJEKT VÅR 2011 AVDELING TANGAROA Foto: Mariann med kaffekiste. Laget av Hanne Løvall Rastad med hjelp fra barn og voksne på avdeling. MARIANN FORTELLER OM TATERE: Utvandra fra India og har vært

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Preken 17. Februar 2013 1. søndag i fastetiden Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Så kom Jesus sammen med disiplene til et sted som heter Getsemane,

Detaljer

Fortelling 3 ER DU MIN VENN?

Fortelling 3 ER DU MIN VENN? Fortelling 3 ER DU MIN VENN? En dag sa Sam til klassen at de skulle gå en tur ned til elva neste dag. Det var vår, det var blitt varmere i været, og mange av blomstene var begynt å springe ut. Det er mye

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

PÅSKEVANDRING PÅ SØNDAGSSKOLEN.

PÅSKEVANDRING PÅ SØNDAGSSKOLEN. PÅSKEVANDRING PÅ SØNDAGSSKOLEN. En påskevandring er som en reise der barna blir tatt med og får oppleve de ulike elementene i påskefortellingen på ulike måter. Barna får komme med hele seg og bli med på

Detaljer

Da Askeladden kom til Haugsbygd i 2011

Da Askeladden kom til Haugsbygd i 2011 Da Askeladden kom til Haugsbygd i 2011 Nå skal jeg fortelle dere om en merkelig ting som hendte meg en gang. Det er kanskje ikke alle som vil tro meg, men du vil uansett bli forundret. Jeg og den kule

Detaljer

Sanger på Månestråle

Sanger på Månestråle Sanger på Månestråle Navnesanger: Ada er her Og Ada er her Og Kaja er her Takk og pris for at Jesper er her Og i vår lille flokk har vi Emma også her Og Marius er her og det er bra Hipp Hurra! Napoleon

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 Den gamle mannen og døden Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

Litt om Edvard Munch for de minste barna

Litt om Edvard Munch for de minste barna Litt om Edvard Munch for de minste barna Basert på en tekst av Marit Lande, tidligere museumslektor ved Munch-museet Edvard Munch var kunstmaler. Hele livet laget han bilder. Det var jobben hans. Han solgte

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK BRYNJÅ APRIL 2016 Hei alle sammen! Da er nok en fin måned på Brynjå over. Ukene i april har gått fort, for vi har gjort mye kjekt sammen! Vi har begynt med svømmeopplæring i Tastahallen,

Detaljer

Siobhán Parkinson. Noe usynlig. Oversatt av Gry Wastvedt

Siobhán Parkinson. Noe usynlig. Oversatt av Gry Wastvedt Siobhán Parkinson Noe usynlig Oversatt av Gry Wastvedt En Tusenfryd følger Solen blidt Og når hans gyldne gang er slutt Sitter han sky ved hans føtter Han våkner og finner blomsten der Hvorfor Røver er

Detaljer

SANGHEFTE FOR LOPPEKASSA

SANGHEFTE FOR LOPPEKASSA SANGHEFTE FOR LOPPEKASSA RO, RO TIL FISKESKJÆR Ro, ro til fiskeskjær Mange fisker får vi der. En til far og en til mor, En til søster og en til bror. Og to til den som fisken dro Og det var vesle RO, RO,

Detaljer