ÅRSSKRIFT FOR RAMNES HISTORIELAG Ansvarlig redaktør: Per Bjerkø Redaksjon: Aud Flåtten Forseth, Bjarne Gran og Per Bjerkø. Forord

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ÅRSSKRIFT FOR RAMNES HISTORIELAG Ansvarlig redaktør: Per Bjerkø Redaksjon: Aud Flåtten Forseth, Bjarne Gran og Per Bjerkø. Forord"

Transkript

1

2 INNEHOLD Forord... Side 3 Jack Fjeldstad til minne... " 5 Thorvald O. Vivestad, ordfører " 7 Om prøvebygda Ramnes... " mai... " 23 På Stamnås ved tusenårskiftet... " 27 Prolog på Stamnås... " 30 Medlemskontingent... " 36 Drapsmannen fra Mon i Dalsland... " 41 Lianhula i Fon... " 45 Tjuvbærja på Solberg... " 49 Fra virksomheten i Ramnes Historielag... " 58 Fanen til Fodens Skytterlag... " 61 Åpen gård på Brår... " 63 Sommertur til Eva og Steinar Langeland " 66 2 I l

3 RAMNESIANA 2000 ÅRSSKRIFT FOR RAMNES HISTORIELAG Ansvarlig redaktør: Per Bjerkø Redaksjon: Aud Flåtten Forseth, Bjarne Gran og Per Bjerkø ISSN: Forord I det nye årtusenet starter vi opp med nummer 22 av Ramnesiana i samme stil som før. Det starter med minneord for Jack Fjeldstad, skuespilleren som gjorde mye for Ramnes Historielag ved markeringen av 800 år siden Slaget på Re, og som siden har vært et aktivt æresmedlem for historielaget. Kaare Frølands ordførerpresentasjoner er kommet fram til Thorvald O. Vivestad. Professor Harald Giæver, tidligere driftsplanlegger i Ramnes i 1950-årene, var på besøk på gamle trakter i september. Vi har med foredraget hans fra "Åpen gård" på Brår. Overgangen til nytt årtusen ble markert med vardebrenning nyttårsaften. Vi har fått med det Roar Ree Kirkevold framførte på Stamnås. En ny type innslag for oss er beretningen om morderen fra Dalsland i Sverige som kanskje endte sitt livsverk i Ramnes. Ellers er det med naturinnslag. Denne gang om Lianhula i Fon ved Håkon Westby. Selvsagt har vi også med en kort oversikt over virksomheten i Ramnes Historielag. Også denne gang, takk til annonsørene, som gir oss mulighet for gratis skrift til de tusen hjem. 3

4 Vi utfører alt i innramming Rask levering og rimelige priser Godt utvalg i tørkede blomster og dekorasjoner Telefon: MØBELSERVICE SKJEGGESTAD REVETAL Omtrekking - Restaurering Salg av møbelstoffer, hud og skai Campingbil- og båtinnredning, også treverk RING FOR AVTALE! Tlf Privat:

5 Jack Fjeldstad til minne Det tynnes ut blant æresmedlemmene i historielaget. Jack Fjeldstad som ble æresmedlem for 23 år siden, døde nå sist høst. Første gang Jack Fjeldstad gjestet Ramnes var ved Vestfold Ungdomsfylkings sommerstevne på Re for 35 år siden. Sammen med Edvard Drabløs dannet han da stammen i Kåre Holts Etter slaget, et verk bygd på beretningen om det første slaget på Re i Jack Fjeldstad spilte jarlen Erling Skakke, seierherren i dette slaget mennesker var til stede etter det avisene kunne fortelle. I 1977, 800 år etter det store og Jack Fjeldstad siste slaget på Re, gjestet han også Ramnes. Da ble Kåre Holts mektige verk Jord oppført i Tufteplassen med ca tilskuere til stede. Verket ble framført med Vå-Ra koret, Ramnes Orkesterforening og med dialog framført av Jack Fjeldstad og Astrid Folstad. Jack hadde regien, -og ble sammen med forfatter, komponist, dirigent og korinstruktør utnevnt til æresmedlem i Ramnes historielag. Ved den offisielle innvielsen av Re videregående skole i 1982 ble en forenklet utgave av Jord framført, også denne gang opptrådte Jack Fjeldstad sammen med Astrid Folstad og orkesterforeningen. Vi vet at Jack Fjeldstad satte pris på æresmedlemsskapet i historielaget. Mange ganger gjestet han bygda vår, og bygdetunet Brår. Alltid var det en opplevelse å høre og bli kjent med denne dyktige skuespilleren og dette line mennesket. Kaare Frøland 5

6 TAKRENNER I PLASTBELAGTE STÅLPLATER NYBYGG - TILBYGG REPARASJONER - VEDLIKEHOLD Byggmester HIMBERG RAMNES - Tlf Mobil

7 Kaare Frøland Thorvald O. Vivestad og hans ordførertid Thorvald O. Vivestad ble i møtet før jul i 1934 valgt til ordfører med 11 av i alt 20 stemmer i herredsstyret. Vivestad som var 59 år gammel da han ble valgt, hadde i alt seks år tidligere tjeneste i formannskap og herredsstyre. Han var også virksom som medlem av sparebankens forstanderskap, og hadde dessuten vært formann i Vivestad landboforening. Det forhold at valget som ordfører ble foretatt mot et stort mindretall, var vanlig i Ramnes. I hvert fall ble alle ordførerne i de foregående 40 år, og også etter, valgt første gang med et minimum av stemmeovervekt. Thorvald O. Vivestad Sannsynligvis har både sogne-grensene og partitilhøringhet spilt inn. Det var den forrige ordføreren, Lars Jakobsen Bjune, som hadde sin ordførerperiode under de vanskeligste kriseårene. Også Thv. O. Vivestad, fikk kriseartede år, men han fikk da se lys i tunnelen mot slutten av de tre ordførerårene. Kommunen hadde under ordfører Bjune måttet søke om gjeldsordning. Det var elverkutbyggingen som krevde sin pris. Situasjonen var fortvilet. Da kommunen (ikk søknad om garanti for et lån i Småbruksbanken, måtte ordføreren svare at sokeren måtte vente til kommunen «får tillit igjen». Kommunen var i virkeligheten konkurs, og uten garantievne. 7

8 Maksimal utligning av skall og stor arbeidsløshet med tilhørende manglende betalingsevne satte kommunens valgte ledelse på stor prøve. De arbeidsledige skrev og bønnfalt kommunen om noe å gjøre. Hva kunne en overforgjeldet kommune gjøre med det? Den prøvde, og vedtok: Hvis du hogger ved og får minst kr. 4 av skogeieren pr. favn, vil du i tillegg få kr. 1,50 av kommunen, men ikke mer enn kr. 50 til sammen. Kommunen sa seg også villig til å betale et tilskudd på 20 prosent til skogsgrøfting, men maksimalt kr. 50 til den enkelte. Bjune - Kåpevegen var det mye snakk om i disse årene. Herredsstyret vedtok at dersom de tegnede bidragsbeløp ble innbetalt, kunne nødsarbeidspengene også brukes, og vegarbeidet kunne bli igangsatt. Det gikk da framover etter hvert. Ordfører Vivestad kunne 3. juni 1936 med tilfredshet banke klubba i bordet for det endelige vedtaket om gjeldsordning. Den uprioriterte gjeld ble nedskrevet med 40 %. Resten lå det til framtida å ordne opp med. Innføringen av alderstrygden ved lov av 16/7 1936, og igangsatt året etter, er vel et av de mest betydningsfulle sosiale løft som er tatt i vårt land. Den betydde en lettelse også for kommuner selv om kommunene måtte bidra til trygden sammen med staten. Trygden var behovsprøvd, men det er klart at presset mot kommunens forsorgsbudsjett ble redusert, og skatteevnen ble bedret. Minstesatsene pr. år i kommuner på landet var kr. 360 for enslige og kr. 540 for ektefolk. Det gikk mot slutten for Eidsfossbanen. I nesten 40 år hadde den smalsporede jernbanen som gikk sin usikre gang over Ramnesslettene både frydet og plaget de ansvarlige i kommunen. Ubehaget lå i det stadige maset etter mer penger til driften. Banen gikk gjennom seks kommuner, og ikke alle hadde den samme nytte av toget. Det kunne derfor være vanskelig å finne den rette balanse når underskuddet skulle fordeles. I 1935 ble det med 15 mot 5 stemmer bevilget kr. 650 til drift av banen «på betingelse av at de øvrige herreder bevilger etter den foreslåtte plan». Det ble den siste innsprøytning. Det var vel helst bilen, særlig lastebilen, som konkurrerte ut Eidsfossen. Mol slutten av 1937 var det klart at banens dager var talte, og den stoppet året etter. Et problem som derved oppsto, var veien fra Fyllpå mot Kronlia, seinere Bispeveien. Herredsstyret tok opp kraftige henstillinger til 8

9 vegvesenet om utbedringsarbeider, «i særlig grad strekningen Linnestad -Valle hvor den til sine tider er ufarbar på grunn av flom». Vi nevnte innledningsvis at ordfører Vivestad mot slutten av sin ordførertid kunne «se lys i tunnelen». Et av lysene var at han kunne fortelle at det var overskudd på herredsregnskapet for 1937, til og med over kroner! Også de enkle festligheter som herredsstyret kostet på seg i forbindelse med 100-årsjubileet for formannskapslovene, måtte gjøre godt. Det var i dagene før jul samme år. For første gang sang herredsstyret og de «tilforordnede» Andreas Sætres herlige sang til Ramnes, der det i den siste strofen er blitt liggende igjen både historie og inderlighet: Det er jul snart. La ingen då fryse, syn i kjærleik di tru, det gir von at Vårherre si signing kan lyse over Vivestad, Ramnes og Fon 9

10 ALU PLAST A/S Eget verksted og systue Alt i tekstiisveis og søm Terje Rasmussen 3175 Ramnes. Tlf

11 Harald Giæver Om "prøvebygda Ramnes Kåseri på "Åpen Gård" på Brår 3. september 2000 Jeg skal snakke om ting som nå begynner å bli ganske lenge siden. I 1954 var det noe som het Norges landbruksøkonomiske institutt, nå heter det Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning. Dette instituttet hadde fått penger til et prøveprosjekt med driftsøkonomisk rådgivning. To kommuner ble valgt ut til forsøket: Uvdal i Buskerud, som var en fjellbygd med nokså vanskelige naturgitte forhold for jordbruk, og Ramnes i Vestfold, som var regnet som en god jordbruksbygd. Forsøket skulle vare i tre år. I hver bygd skulle det ansettes en såkalt "driftsplanlegger". I motsetning til vanlige herredsagronomer og Professoren taler på Brår jordstyresekretærer skulle denne slippe vanlige administrative oppgaver som tilskuddsforvaltning og saksforberedelse for jordstyret. Han skulle kunne konsentrere seg helt om rådgivning overfor gardbrukerne. Men denne rådgivningen skulle være av annet slag enn det som til da hadde vært vanlig. Drifitsplanleggeren skulle konsentrere seg om driftsøkonomisk rådgivning. Ledelsen i Norges Landbruksøkonomiske institutt hadde stor tro på denne lormcn lor rådgivning. De menlc al mange gardbrukere var flinke nok når 11

12 ilel gjaldt den rent biologiske og tekniske siden ved produksjonen, men at do likevel ikke fikk det økonomiske utbyttet av gardsdrifta som det var mulig, fordi de ikke kunne nok når det gjaldt den økonomiske siden. Dette skulle den driftsøkonomiske rådgivningen hjelpe dem med. I 1954 var jeg nettopp ferdig med studiene ved Norges landbrukshøgskole, og var på utkikk etter jobb. Jeg syntes opplegget med de to prøvebygdene hørtes veldig interessant ut. Det var også en annen grunn til at jeg godt kunne tenke meg å arbeide i Ramnes: Jeg hadde drevet med teori ved Norges landbrukshøgskole i tre år, og mente at jeg ville ha godt av en jobb -sefirhrakte meg i nærmere kontakt med praktisk jordbruk. Såjeg søkte, og fikk jobben. I Uvdal var det en kollega av meg som het Gunnar Fredriksen som ble driftsplanlegger. Så flyttet jeg til Ramnes i august Det var vanskelig å finne seg bolig den gangen, men jeg var heldig og fikk en bra leilighet i annen etasje hos Nora og Jakob Holm på Reine. Der bodde jeg i alle de tre arene. Lokalavisene fulgte med i dette prøvebygd-prosjektet. Da jeg ble ansatt, skrev de at den nyansatte driftsplanleggeren var fra Oslo. Det var sant, men jeg var lite glad for at de skrev det. Når jeg snakket med folk, forsøkte jeg å få fram det som lokalavisen ikke hadde nevnt: At jeg hadde oppholdt meg mye i bygdemiljø under oppveksten, og at jeg hadde fire års bunnsolid praksis fra jordbruket før jeg begynte å studere på Ås. I en reportasje som Dagbladet laget et par år etter, het det: "Visst var vi skeptiske. Vi syntes ikke det passet seg at en ung Oslo-gutt skulle komme hit og lære oss hvordan vi skulle drive jordbruk." Det er gårdbruker Sigurd Folkvord i Ramnes som kommer med denne ærlige innrømmelsen. Dermed gir han også uttrykk for hva alle jordbrukerne i bygda tenkte da den 26 år gamle nybakte landbrukskandidaten Harald Giæver for to år siden begynte sitt arbeid som driftsplanlegger. Han måtte bare ikke komme her og tro at han kunne lære erfarne folk hvordan de skulle drive. "Men nå synes vi det er sørgelig at han skal dra. Til våren er han ferdig med oppgaven og vi kommer til å savne Giæver." 12

13 Sjefene mine i NLI mente at jeg burde starte med å lage en analyse av jordbruket i bygda. Sommeren 1954 reise jeg, sammen med et par andre fra instituttet, rundt i bygda og intervjuet 214 gardbrukere. Dette brukte jeg som grunnlag for en melding jeg skrev: "Driftsproblemer i prøvebygda Ramnes". Fem år tidligere, i 1949, hadde det vært en fullstendig jordbrukstelling i Norge. Når vi sammenlignet tall fra 1949 med de tallene vi samlet inn i 1954, kunne vi si mye om utviklingen i de siste fem årene. Og nå må vi prøve å tenke oss tilbake til Ramnes i Hvordan var stillingen? Det var ennå melkeproduksjon på de aller fleste bruk, selv om noen av de dristigste hadde begynt å kutte ut kua. Gjennomsnittsytelsen for kontrollerte kyr i Ramnes den gangen var ca kg. Det syntes vi var bra. I meldingen skrev jeg at "bygda har et godt avalsmateriale". (Til sammenligning: Nå er ytelsen på landsbasis 6100 kg, mens den var oppe i 6400 kg i At den har gått litt ned de siste årene har nok å gjøre med kvoteordningen.) Svært mange bønder klaget over mangel på arbeidskraft. På mange bruk hadde det før vært vanlig å leie fast arbeidskraft i tillegg til familien, nå var bruker og ektefelle alene om driften. Mekaniseringen var på full fart inn. I 1949 hadde det vært 34 traktorer i bygda, nå fem år senere var det over 160. Jeg pekte på at maskinstasjonene, som mange hadde satt sitt håp til når det gjaldt mekaniseringen av norsk jordbruk, neppe hadde svart til forventningene. Men ennå var det mange bruk, selv blant de større, som ikke hadde egen traktor. Den første skurtreskeren kom til bygda i 1951, nå tre år etter var det 15.1 meldingen pekte jeg på at "den sterke mekaniseringen binder meget kapital". Selv om totalproduksjonen av melk var nesten uendret, hadde det vært sterk økning i kornarealene, fra 28 prosent av jordbruksarealet i 1949 til 39 prosent i Noe nytt var det at bøndene hadde begynt å dyrke bygg. Bygg hadde det vært veldig lite av i Nå ble det levert nesten like mye bygg som havre til møllene. Et av de store spørsmål, som ble mye diskutert, var dette: Er det mulig å dyrke korn etter korn mange år på det samme jordstykket, uten at det går sterkt ut over avlingene? Forskerne på Ås visste det ikke. Praktikeme 13

14 visste det ikke. Vi manglet rett og slett erfaringer med en slik driftsmåte. Det var mye bekymringer om sykdommer som rotedreper og strasnekker. Og mange mente: Om en skal drive uten storfe på garden, er det viktig å komme fram til vekster som en kan sette inn i omløp med kom. Poteter var en mulighet, engfrø kunne være en annen. Oljevekster hadde man den gangen veldig lite erfaring med i Norge, men man begynte så smått å forsøke seg med slike. Drøfting av ulike driftsopplegg I meldingen jeg skrev, drøftet jeg ulike "aktuelle driftsformer i Ramnes". Alt i alt mente jeg nok den gangen at en gardbruker burde tenke seg godt om flere ganger før han kuttet ut melkekyrne, og at melkeproduksjon, alene eller i kombinasjon med korn, fortsatt burde være grunnlaget på de fleste bruk. Den utviklingen som vi faktisk fikk, klarte jeg altså ikke å forutsi. Men jeg skrev også om "kornproduksjon" som et alternativ, og drøftet fordeler og ulemper ved dette. Nedsatte avlinger førte jeg opp som en viktig ulempe. Men jeg understreket også en annen ulempe som hadde kommet lite fram i diskusjonen: Kornproduksjon vil normalt gi liten bruttoinntekt og liten arbeidsinntekt pr. dekar. Derfor måtte en enten ha et stort bruk, eller en måtte være villig til å hente en stor del av inntekten fra arbeid utenom bruket. Dette var nok de fleste gardbrukere på middels store bruk den gangen lite innstilt på, og dette momentet hadde vært lite framme i diskusjonen. Men jeg kan nevne at da min øverste sjef, direktør Ame Eskeland ved Norges Landbruksøkonomiske Institutt, leste gjennom det jeg hadde skrevet før meldingen skulle trykkes, syntes han at jeg hadde vært alt for positiv til dette med ensidig korndyrking. Derfor skrev han inn følgende tillegg: "Selv om størrelsen av bruket eller arbeid utenom bruket gjør ensidig kornproduksjon mulig, vil før eller seinere hensynet til jordas fruktbarhet tvinge de fleste over i en kombinert driftsform." Dette skrev han uten å informere meg, i en melding der jeg sto oppført som ansvarlig forfatter. Og dette var jeg sant å si temmelig irritert over. En ting er at han selvfølgelig ikke skulle legge ord i munnen på meg, uten å spørre meg først. En annen ting var at jeg var i tvil om dette var riktig, og 14

15 utviklingen senere har jo også vist at han tok feil. Jeg liker ikke at folk skal tro at det var meg som gjorde den feilvurderingen som det faktisk var han som gjorde. Men dette forteller kanskje også noe om hva mange mente den gangen: Han trodde dette var så opplagt at det ikke var nødvendig å innhente min tillatelse til å endre i en tekst som jeg hadde skrevet. Men vi var i alle fall bekymret over hvordan det kunne gå i en drift med liten eller ingen melkeproduksjon, og det gjorde at jeg arbeidet en god del med måter for å redusere dette problemet. Jeg utredet kombinasjonen av korn og kjøttproduksjon på innkjøpte kalver, og kom til at det under gunstige forhold kunne være et brukbart alternativ til ren kornproduksjon. Men jeg pekte på at det kunne være et problem for en gardbruker som ville drive slik å sikre seg tilstrekkelig tilgang på kalver. Selvrekrutterende kjøttproduksjon så vi ikke på som så aktuelt at vi tok det med blant de alternativer vi utredet, selv om vi visste at Sviland forsøkte seg på en slik produksjon. Jeg arbeidet en god del med mulighetene for engfrødyrking, fikk folk fra Norges landbrukshøgskole som hadde greie på dette til å komme over fjorden og holde foredrag om frødyrking, og jeg arrangerte en vellykket studietur til Toten og Hedemark for interesserte gardbrukere. -1 disse årene ble det også gjort forsøk med oljevekster som til da hadde vært ukjente i jordbruket. Men dette arbeidet foregikk utenfor prøvebygdprosjektet. Forsøk med ulike rådgivningsmetoder Hvordan skal en egentlig drive driftsøkonomisk rådgivning? 1 løpet av de tre årene forsøkte vi mange forskjellige arbeidsformer. Mine overordnete i NLI mente at jeg burde bruke mye tid til lage fullstendige driftsplaner med økonomisk budsjett for flest mulig gardbrukere. Men det viste seg at det var få gardbrukere som var interessert i å få en slik driftsplan, og jeg var egentlig enig med dem: Det var få som ville ha nytte av en slik plan. Senere har jeg, som lærer i landbruksøkonomi ved Norges landbrukshøgskole, lært bortimot 2000 studenter å lage driftsplaner, og det er naturligvis ikke slik at jeg menn 15

16 driftsplaner bestandig er unyttige. Men jeg mener at det er bare når en gardbruker står overfor et av de store valg i livet at en slik driftsplan er verdifull: Kanskje når han skal overta bruket, når han tenker på å legge om driften radikalt, når han tenker på å investere i ny driftsbygning, osv. Noen få år senere ble dette med å lage fullstendige driftsplaner en standardoppgave for alle herredsagronomer eller landbrukssjefer i Norge: Når en gardbruker skulle søke Statens landbruksbank om lån og tilskott til ny driftsbygning, måtte han legge fram en driftsplan som viste at denne investeringen var forsvarlig. Men noe slikt krav eksisterte ikke den gangen. En annen arbeidsform var: Jeg kunne drøfte enkeltspørsmål med gardbrukere som ønsket det. For eksempel: En gardbruker grublet over om han skulle kjøpe seg traktor, som han hittil hadde klart seg uten. Ville det være økonomisk forsvarlig? En gardbruker kom til meg med regnskapet sitt: Han syntes selv at han drev bra, men at det økonomiske resultatet ble for dårlig - hva kunne årsaken være? En gardbruker lurte på om han skulle kutte ut de 200 hønene som han hittil hadde hatt - ville det være fornuftig? I de tre årene ble det en god del slike enkelt-konsultasjoner. Driftsplanlag Så arbeidet jeg en god del med noe vi kalte "driftsplanlag". Et driftsplanlag var rett og slett en studiegruppe av gardbrukere som kom sammen for å drøfte økonomiske spørsmål. Vi fulgte et opplegg som NL1 hadde laget. Det var meningen at hver gardbruker i studiegruppen skulle lage en driftsplan for sitt eget bruk. Nå var det nok de færreste som kom så langt, og i mange tilfelle hjalp jeg de enkelte med å lage planen ferdig. Men det var et fint miljø i disse gruppene, og jeg lærte minst like mye av gardbrukerne som de av meg. Så arrangerte vi en del demonstrasjoner med vekt på økonomi. I hvert fall en av disse demonstrasjonene foregikk på "prøvebruket Bjømdalen" i Vivestad. Det ga et godt grunnlag, for der hadde vi regnskapsresultater fra bruket som jeg kunne legge fram, og en avtale med brukeren om at jeg fikk bruke disse regnskapsresultatene. 16

17 Vi arrangerte også noen kombinerte driftsøkonomiske og produksjonstekniske demonstrasjoner. En slik gjaldt mekanisering: Vi samarbeidet med tre maskinforretninger. Hver av disse påtok seg å legge fram en fullstendig mekaniseringsplan for et bruk, henholdsvis et lite ett, et mellomstort og et stort. Disse maskinene samlet maskinforretningen sammen og stilte ut.. Så regnet vi på finansieringsbehov og på årlige kostnader som denne mekaniseringen ville føre til, og diskuterte om mekaniseringen var forsvarlig. Meldingsbladet Så skrev jeg et lite økonomisk meldingsblad. Det var på bare en dobbeltside, det kom en gang i måneden og ble sendt til alle gardbrukere i bygda. I hvert nummer prøvde jeg å drøfte, i kort og enkel form, et eller flere økonomisk spørsmål. Noen eksempler: Kjøttproduksjon på storfe Arbeidsfaktoren i jordbruket Ku eller kom? Den nye kraftforordningen (for da kom det en ny slik ordning) Driftskombinasjonen jordbruk - skogbruk Luta halm Hva med de kokte potetene? Neste års gjødsling Da prøveperioden var slutt gjennomførte vi en ny spørreundersøkelse der vi la vekt på å intervjue de samme gardbrukere som var blitt interv juet tre år tidligere - i alt ble det 171 stykker. Der spurte vi blant annet om hvilke rådgivningsaktiviteter de enkelte hadde deltatt i, og ikke bare slike som var knyttet til prøvebygd-prosjektet. For eksempel: Har du lest det lokale meldingsbladet som driftsplanleggeren har sendt ut? Leser du fagartikler i aviser, tidsskrifter og bøker? Lytter du til landbruksprogram i radio? osv. Så spurte vi: Av de aktiviteter som du har deltatt i, hvilke mener du at du har hatt mest utbytte av? Når en kombinerer rangeringen av hva vedkommende mente å ha hatt mest nytte av, med hvor mange som hadde utnyttet de forskjellige tilbudene, kom vi til at fagartikler i aviser, tidsskrifter og bøker kom på 17

18 18

19 19

20 lopp som ladgivningsmetode. Det lokale meldingsbladet kom på annen plass, og langt foran de neste som var fagdemonstrasjoner og fagprogram i radio. Nå er det jo ikke bare et spørsmål om hva som er mest nyttig fra gardbrukerens synsvinkel, men også om hva det koster å drive forskjellige former for rådgivning. Og når en ser dette i sammenheng, kom jeg til at av det som jeg hadde drevet med, hadde arbeidet med det lokale meldingsbladet vært det aller mest effektive. Arbeidet med studiegrupper i økonomi, og demonstrasjoner, kom på de neste plassene. Litt om gardbrukerens holdninger I denne slutt-undersøkelsen forsøkte vi også å undersøke noen andre ting som egentlig lå litt utenfor formålet med prøvebygd-prosjektet, men som hadde med gardbrukeres holdninger til ulike spørsmål å gjøre. Jeg skal fortelle litt om dette, fordi jeg tror det forteller noe om hvordan ting har endret seg. Hvis vi hadde forsøkt å gjøre en tilsvarende undersøkelse i dag, tror jeg at vi ville ha fått resultater som er mye forskjellige fra hva de ble den gangen. Blant annet forsøkte vi å undersøke om gardbrukere var villige til å ta opp lån for å kunne gjennomføre ulike investeringer. Først spurte vi om hva de hadde av investeringsbehov - f.eks. til grøfting, maskinkjøp, driftsbygninger, kjøp av buskap. Så spurte vi om hva av dette de ville være villige å låne penger til. Og der kom det fram at uviljen mot å stifte gjeld var svært sterk. Trolig hadde mange fortsatt tyve- og tredveårenes gjeldsproblemer i tankene. Det eneste som en del, tross alt, kunne tenke seg å låne penger til, var investeringer i driftsbygninger. Av dem som hadde investeringsbehov der, var det 32 prosent som kunne tenke seg å låne. Til andre formål var prosenten som kunne tenke seg å låne, mye lavere. Under arbeidet i Ramnes hadde jeg fått inntrykk av at det var viktig for mange gardbrukere å være selvforsynt med de fleste vanlige jordbruksprodukter - selv om de ikke produserte disse varene for salg. Jeg møtte ofte den holdning at det nærmest ville være en skam å kjøpe - for eksempel egg, kjøtt, flesk og grønnsaker i butikken - når en selv drev 20

21 gard. Derfor stilte vi et spørsmål: "Hvilke produkter mener du at bruket ditt bør være selvforsynt med - selv om du ikke produserer samme produkt for salg?" Det kom fram at så mange som 93 prosent mente bruket burde være selvforsynt med flesk, 79 % med egg, ca. 87 % med frukt, bær og grønnsaker, 60 % med melk. Vi var nokså overrasket over disse høye prosentene. Hvis en hadde stilt det samme spørsmålet i dag, er jeg nokså sikker på at de fleste gardbrukere ville se det som helt naturlig at de kjøper melken, kjøttet, frukten og grønnsakene i dagligvarebutikken selv om de kunne ha produsert det på garden. Vi spurte også om hvordan gardbrukerne prioriterte forskjellige forbruksgoder. Først spurte vi om hva de hadde av for eksempel godt våningshus, moderne kjøkken, bad, vaskemaskin, kjøleskap og bil. (Den gangen var det bare 22 prosent som hadde bad og 27 prosent som hadde kjøleskap, mens det var 41 prosent som hadde bil.) Så spurte vi om hva de prioriterte av det de manglet. Her kom det fram noe som var litt pussig. Det som klart kom på toppen i prioriteringslisten var godt våningshus, deretter moderne kjøkken og vaskemaskin. Bil kom helt på bunnen, langt under alt det andre. Men dette rimet litt dårlig med at så mange som 40 prosent faktisk hadde skaffet seg bil. En ting er hva man sier at man vil prioritere, noe annet hva man faktisk gjør når en står i en valgsituasjon. Hva kom ut av prøvebygd-arbeidet? Til sist kan en spørre: Kom det egentlig noe ut av prøvebygd-prosjektet i Ramnes? Og det spørsmålet vil jeg dele i to: For det første: Hadde jordbruket i bygda, eller gardbrukerne i bygda, noe nytte av at bygda var "prøvebygd" i tre år? Det spørsmålet er det vanskelig for meg å svare på. Egentlig tror jeg nok at det som skjedde i bygda i de tre årene, og det som har skjedd etterpå, ville ha vært det samme dersom Ramnes ikke hadde vært prøvebygd i de tre årene. Den andre siden av spørsmålet er dette: Vant vi som skal drive med rådgivning i jordbruket, noen erfaringer som kan komme til nytte andre steder, i andre bygder og i andre tidsperioder? Og det mener jeg at vi gjorde. 21

22 En slik erfaring skal jeg få sitere fra de konklusjoner jeg skrev i den avsluttende meldingen: "Erfaringene fra arbeidet i Ramnes tyder på at det er uheldig å sette et skarpt skille mellom driftsøkonomisk og produksjonsteknisk rådgivningsarbeid. God produksjonsteknikk like vel som riktig valg av driftsform er nødvendige forutsetninger for et godt økonomisk resultat i jordbruket. Driftsøkonomiens oppgave i rådgivningsarbeidet blir i første rekke å bestemme de beste driftsopplegg og å peke på de problemer som det har størst økonomisk betydning å løse. Etterpå eller parallelt med dette må det ofte settes inn et betydelig produksjonsteknisk preget rådgivningsarbeid for å løse de produksjonstekniske oppgaver som den økonomiske analysen har pekt på som viktige." Til sist kan jeg legge til at for meg personlig var de tre årene i Ramnes svært nyttige. De ga meg erfaringer som blant annet har vært viktige for mitt arbeid i mer enn 30 år som professor i driftsøkonomi ved Norges landbrukshøgskole. Litt privat til slutt Og så skal jeg til slutt si noen få ord om meg selv. Etter at jeg var ferdig med arbeidet i Ramnes, fikk jeg et stipend og reiste til USA for å studere der i et år. Så kom jeg tilbake og arbeidet fire år for Norges landbruksøkonomiske institutt sentralt i Oslo. Så igjen tilbake til USA for studier i to og et halvt år. Da jeg kom hjem fra USA i 1965 flyttet jeg arbeidsplass til Norges landbrukshøgskole. Der ble jeg professor i landbruksøkonomi i 1968, og det var jeg til jeg gikk av for aldersgrensen i Men jeg går fortsatt på kontoret hver dag, og har ennå en del undervisning. Da jeg arbeidet i Ramnes syntes folk her det var utrolig rart at jeg likte å bruke sommerferiene til å gå i fjellet - fra hytte til hytte. Som de sa: Hadde det enda vært for å fiske, så hadde de forstått det. Men jeg er like glad i fjellturer ennå, selv uten å fiske, og helsen holder foreløpig slik at jeg kan gå nesten like lange dagsturer som jeg gikk den gangen. Da jeg arbeidet i Ramnes var jeg enslig - uten familie. Min kone traff jeg et par år senere. I sommer kunne vi feire 40 års bryllupsdag. Vi har tre barn - alle voksne i tredveårene og med egne familier. Hittil har vi fire barnebarn, som nå er vår største glede. 22

23 Kaare Frøland 17. mai Da Kaare Frøland for noen år siden feiret et rundt år, satte han sammen noen små erindringsbilder fra barndoms- og ungdomsårene i Ramnes som han kalte Attersyn. Redaktøren har bedt om å få bruke noen av disse bildene i Ramnesiana. Det første ble gjengitt i forrige nummer. Dette avsnittet handler om opplevelsene en 17. mai i første del av 30-tallet. Vi bodde like ved lokalet der 17. mai var. Jeg fikk to kroner som skulle rekke til hele dagen. Jeg var fint kledd, korte bukser, halvstrømper, gummisko og bluse som mor hadde sydd. 17. mai begynte ikke før litt ut på dagen. Da kom toget fra Brår. Det var enda finere enn det fra Jerpetjøn og Linnestad. Vi fra Ramnes kom ikke i tog for vi bodde her. En som het Hoel kom tidlig med drakjerra si. Oppe i den hadde han noen spann med iskrem som han skulle selge. Han fikk ikke lov til å stå inne på lokaltomta så han måtte flytte drakjerra si ut på veien. Jeg hadde veldig lyst på en is, og det var så vidt jeg ikke kjøpte en ti-øres is mens jeg ventet på at de skulle begynne å selge det jeg skulle ha. Jeg visste at jeg ville ikke få mer enn de to kronene. Det var bare hvalfangerungene som fikk etterforsyninger ut over dagen. Jeg niholdt på de to kronene for ikke å miste dem, for jeg hadde ikke noe å ha dem i. Mor hadde sydd igjen lommene i buksa for at jeg ikke skulle putte firfisler og beitemark i dem. Jeg sto først i køen da lemmene ble åpnet i det uthuset der telefonfolkene hadde ståltråden sin. Der fikk jeg kjøpt det jeg var så urimelig glad i: sjokolademus. Det ble en stor pose, et hundre sjokolademus for de kostet to øre for stykket. 23

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015.

PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015. PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015. Hver avdeling har valgt sitt land og laget et fabeldyr som barna har funnet navn til og laget en fabel om. «En vennskapsreise, - fra Norge til Kina og Libanon

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Eventyr Asbjørnsen og Moe

Eventyr Asbjørnsen og Moe Side 1 av 5 TROLLET UTEN HJERTE Sist oppdatert: 13. mars 2004 Det var engang en konge som hadde syv sønner. Da de var voksne, skulle seks av dem ut og fri. Den yngste, Askeladden, ville faren ha igjen

Detaljer

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman Scene for mann og kvinne. Manus ligger på NSKI sine hjemmesider. Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. Henrik er en fattig, nyutdannet prest som har forelsket

Detaljer

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone Tor Fretheim Kjære Miss Nina Simone FAMILIEN De trodde det ikke. De klarte ikke å forstå at det var sant. Ingen hadde noen gang kunnet tenke seg at noe slikt skulle skje. Sånt hender andre steder. Det

Detaljer

Bjørn Ingvaldsen. Far din

Bjørn Ingvaldsen. Far din Bjørn Ingvaldsen Far din Far din, sa han. Det sto en svart bil i veien. En helt vanlig bil. Stasjonsvogn. Men den sto midt i veien og sperret all trafikk. Jeg var på vei hjem fra skolen, var sein, hadde

Detaljer

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et

Detaljer

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole? Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til

Detaljer

Fortelling 3 ER DU MIN VENN?

Fortelling 3 ER DU MIN VENN? Fortelling 3 ER DU MIN VENN? En dag sa Sam til klassen at de skulle gå en tur ned til elva neste dag. Det var vår, det var blitt varmere i været, og mange av blomstene var begynt å springe ut. Det er mye

Detaljer

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund Preken 6. april 2015 2. påskedag I Fjellhamar Kirke Kapellan Elisabeth Lund I påska hører vi om både død og liv. Vi møter mange sterke historier her i kirka. Og sterke følelser hos Jesus og hos de som

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

ETTER AT OLGA REISTE TIL SY(N)DEN...

ETTER AT OLGA REISTE TIL SY(N)DEN... ETTER AT OLGA REISTE TIL SY(N)DEN... I gamle dager var det synd å reise til Syden. Kanskje ikke sånn veldig synd... Eller jo, det var visst det. Veldig synd. For man skulle ikke være så forfengelig at

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Preken 5. s i treenighet 28. juni 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn

Detaljer

Askeladden som kappåt med trollet

Askeladden som kappåt med trollet Askeladden som kappåt med trollet fra boka Eventyr fra 17 land Navnet ditt:... Askeladden som kappåt med trollet Det var en gang en bonde som hadde tre sønner. Han var gammel og fattig, men sønnene hans

Detaljer

BLUE ROOM SCENE 3. STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. ANTON Hva gjør du?

BLUE ROOM SCENE 3. STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. ANTON Hva gjør du? BLUE ROOM SCENE 3 STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. Hva gjør du? Skriver brev. Ok. Til hvem? Til en mann jeg møtte på dansen/

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

INT. BRYGGA. SENT Barbro har nettopp fått sparken og står og venter på brygga der Inge kommer inn med siste ferja. INGE BARBRO INGE BARBRO INGE

INT. BRYGGA. SENT Barbro har nettopp fått sparken og står og venter på brygga der Inge kommer inn med siste ferja. INGE BARBRO INGE BARBRO INGE I DAG OG I MORGEN av Liv Heløe Scene for mann og kvinne Manuset finnes til utlån på NSKI I DAG OG I MORGEN er et stykke som handler om Inge og Barbro som er et par, bosatt på en øy et sted i Norge. Inge

Detaljer

mystiske med ørkenen og det som finner sted der.

mystiske med ørkenen og det som finner sted der. DEN STORE FAMILIEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Gud er med sitt folk (1. Mos. 12 15,24) Hellig historie Kjernepresentasjon Om materiellet Plassering: hyllene med hellig historie Elementer: ørkenboks

Detaljer

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem.

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem. Int, kjøkken, morgen Vi ser et bilde av et kjøkken. Det står en kaffekopp på bordet. Ved siden av den er en tallerken med en brødskive med brunost. Vi hører en svak tikkelyd som fyller stillheten i rommet.

Detaljer

NORDEN I BIO 2008/09 Film: Kjære gjester (Island 2006) Norsk tekst

NORDEN I BIO 2008/09 Film: Kjære gjester (Island 2006) Norsk tekst 1 -Har du kjøpt nok? -Vel, jeg vet ikke. 2 Hva synes du? Bør jeg kjøpe mer? 3 -Er det noen på øya som ikke får? -Ja, én. 4 -Én? -Ja...deg. 5 Jeg er ikke på øya. Du er min øy. 6 Unnskyld! 7 Å, skitt. Vent.

Detaljer

Da Askeladden kom til Haugsbygd i 2011

Da Askeladden kom til Haugsbygd i 2011 Da Askeladden kom til Haugsbygd i 2011 Nå skal jeg fortelle dere om en merkelig ting som hendte meg en gang. Det er kanskje ikke alle som vil tro meg, men du vil uansett bli forundret. Jeg og den kule

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 Den gamle mannen og døden Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke.

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke. GUDSTJENESTE MED DÅP OG LYSVÅKEN 1. søndag i advent PREKEN Fjellhamar kirke 29. november 2015 Matteus 21,12 17 TO HUS På Lysvåken har vi hørt om to hus. Det første var der vi bor, og alt vi gjør der. Spise,

Detaljer

MAMMA MØ HUSKER. Sett opp tilhørende bilde på flanellograf tavlen når du leser et understreket ord.

MAMMA MØ HUSKER. Sett opp tilhørende bilde på flanellograf tavlen når du leser et understreket ord. MAMMA MØ HUSKER Bilde 1: Det var en varm sommerdag. Solen skinte, fuglene kvitret og fluene surret. I hagen gikk kuene og beitet. Utenom Mamma Mø. Mamma Mø sneik seg bort og hoppet over gjerdet. Hun tok

Detaljer

Sorgvers til annonse

Sorgvers til annonse Sorgvers til annonse 1 Det led mot aften, din sol gikk ned, din smerte stilnet og du fikk fred. 2 Snart vil den evige morgen løfte det tårevåte slør. Der i det fredfulle rike. Ingen blir syke eller dør.

Detaljer

MANN Jeg snakker om den gangen ved elva. MANN Den første gangen. På brua. Det begynte på brua.

MANN Jeg snakker om den gangen ved elva. MANN Den første gangen. På brua. Det begynte på brua. NATT En enakter av Harold Pinter INT. KJØKKEN. NATT Jeg snakker om den gangen ved elva. Hva for en gang? Den første gangen. På brua. Det begynte på brua. Jeg husker ikke. På brua. Vi stansa og så på vannet.

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen

Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen Anne-Cath. Vestly Mormor og de åtte ungene i skogen Morten oppdager litt for mye, han Hvis du kommer gjennom skogen en gang litt ovenfor den store byen og får øye på et grått hus som ligger på et lite

Detaljer

Benedicte Meyer Kroneberg. Hvis noen ser meg nå

Benedicte Meyer Kroneberg. Hvis noen ser meg nå Benedicte Meyer Kroneberg Hvis noen ser meg nå I Etter treningen står de og grer håret og speiler seg i hvert sitt speil, grer med høyre hånd begge to, i takt som de pleier. Det er en lek. Hvis noen kommer

Detaljer

LANDET BAK DØRA. 1. Treet som ikke ville gå. Vi bor på grensa mellom fantasi og virkelighet. I et hus så midt på som det er mulig å

LANDET BAK DØRA. 1. Treet som ikke ville gå. Vi bor på grensa mellom fantasi og virkelighet. I et hus så midt på som det er mulig å LANDET BAK DØRA 1. Treet som ikke ville gå Vi bor på grensa mellom fantasi og virkelighet. I et hus så midt på som det er mulig å komme. Går du ut gjennom inngangsdøra, er folk folk, biler er biler og

Detaljer

Oversatt: Sverre Breian. SNOWBOUND Scene 11

Oversatt: Sverre Breian. SNOWBOUND Scene 11 Oversatt: Sverre Breian SNOWBOUND Scene 11 AKT II, DEL II Scene 11 Toms hus, desember 2007 Tom og Marie ligger i sofaen. Tom er rastløs. Hva er det? Ingenting. Så ikke gjør det, da. Hva da? Ikke gjør de

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Preken 17. Februar 2013 1. søndag i fastetiden Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Så kom Jesus sammen med disiplene til et sted som heter Getsemane,

Detaljer

Karin Kinge Lindboe Illustrert av Sissel Horndal. leseserie Bokmål. DøDen i Døra. Norsk for barnetrinnet

Karin Kinge Lindboe Illustrert av Sissel Horndal. leseserie Bokmål. DøDen i Døra. Norsk for barnetrinnet Karin Kinge Lindboe Illustrert av Sissel Horndal leseserie Bokmål DøDen i Døra Norsk for barnetrinnet 15978_Dodenidora_BM.indd 1 05-12-07 10:45:52 Fuglen hans er død. Kim løper over jordet og griner. Tolv

Detaljer

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt.

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt. Preken 25. juli i Skårer kirke 9. s e pinse Kapellan Elisabeth Lund En gang gikk en mann opp på et fjell. Han holdt en tale. En lang tale som mange tusen mennesker lyttet til. Han talte mot egoismen og

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Lukas i det 2. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Lukas i det 2. kapittel: Elisabeth Lund Preken julaften i Lørenskog kirke 2008 Et barn er født i Betlehem. Har det noe å si for livet vårt? Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Lukas i det 2. kapittel: Det skjedde

Detaljer

VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM

VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM KR 15.3/12 VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM 1 Denne liturgien kan brukes når folk ber presten eller en annen kirkelig medarbeider komme og velsigne deres nye hjem. 2 Dersom presten blir bedt om å komme til hus

Detaljer

1. januar Anne Franks visdom

1. januar Anne Franks visdom 1. januar Anne Franks visdom Den jødiske jenta Anne Frank bodde i Holland under siste verdenskrig. Vennlige mennesker gjemte henne unna så hun ikke skulle bli tatt. Hun havnet likevel i en av Hitlers dødsleirer

Detaljer

Mystiske meldinger. Hei, Arve Sjekk mailen din. Mvh Veiviseren

Mystiske meldinger. Hei, Arve Sjekk mailen din. Mvh Veiviseren 1 Mystiske meldinger Arve fisker mobilen opp av lomma. Han har fått en melding. Men han kjenner ikke igjen nummeret som sms-en har kommet fra. «Pussig,» mumler han og åpner meldingen. «Hva er dette for

Detaljer

En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad

En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. SOVEROM EVEN MORGEN Even sitter å gråter. Han har mye på tankene sine. Han har mye å tenke

Detaljer

Håkon Øvreås. Brune. Illustrert av Øyvind Torseter

Håkon Øvreås. Brune. Illustrert av Øyvind Torseter Håkon Øvreås Brune Illustrert av Øyvind Torseter Den dagen bestefaren døde, måtte Rune være hos tante Ranveig hele dagen mens moren og faren var på sykehuset. Huset til tante Ranveig luktet leverpostei.

Detaljer

Bjørn Ingvaldsen. Lydighetsprøven. En tenkt fortelling om et barn. Gyldendal

Bjørn Ingvaldsen. Lydighetsprøven. En tenkt fortelling om et barn. Gyldendal Bjørn Ingvaldsen Lydighetsprøven En tenkt fortelling om et barn Gyldendal Til Ellen Katharina Forord Da jeg var sju år, leste min mor Onkel Toms hytte høyt for meg. Hun leste, og jeg grein. For det var

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

ANITA forteller. om søndagsskolen og de sinte mennene

ANITA forteller. om søndagsskolen og de sinte mennene ANITA forteller om søndagsskolen og de sinte mennene Tekst og foto: Marianne Haugerud (Fortellingen bygger på virkelige hendelser, men er lagt i Anitas munn av Stefanusalliansen.) 1 Hei! Jeg heter Anita,

Detaljer

Snøjenta - Russisk folkeeventyr

Snøjenta - Russisk folkeeventyr Snøjenta - Russisk folkeeventyr For lenge, lenge siden bodde en gang en bonde som het Ivan og kona hans som het Maria i Russland, like ved en stor skog. Det var bra folk, men enda de var glade i hverandre,

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 En far, en sønn og et esel Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

En liten valp satt ved utkanten av en stor skog. Den hadde. blitt forlatt der etter at dens eiere ikke hadde klart å gi den

En liten valp satt ved utkanten av en stor skog. Den hadde. blitt forlatt der etter at dens eiere ikke hadde klart å gi den Bok 1 To fremmende møtes En liten valp satt ved utkanten av en stor skog. Den hadde blitt forlatt der etter at dens eiere ikke hadde klart å gi den bort til noen andre. Valpen som var svært ung hadde aldri

Detaljer

JERRY Hva vil du gjøre da? EMMA Jeg vet faktisk ikke hva vi gjør lenger, det er bare det. EMMA Jeg mener, denne leiligheten her...

JERRY Hva vil du gjøre da? EMMA Jeg vet faktisk ikke hva vi gjør lenger, det er bare det. EMMA Jeg mener, denne leiligheten her... BEDRAG Av Harold Pinter Jerry og Emma er gift, men ikke med hverandre. De har i flere år hatt et forhold med hverandre, og møtes i leiligheten de har leid. Robert er Emmas mann og Jerrys beste venn. Jerry

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Dyra på gården. Hva har fire hjul, spiser gress og gir oss melk? En ku på skateboard. Hva slags orkester har kuer? Hornorkester.

Dyra på gården. Hva har fire hjul, spiser gress og gir oss melk? En ku på skateboard. Hva slags orkester har kuer? Hornorkester. Hva har fire hjul, spiser gress og gir oss melk? En ku på skateboard. Dyra på gården En skoleklasse var på besøk på en bondegård og ble vist rundt i fjøset. Når en kalv blir født, forklarte bonden, så

Detaljer

Det mest dyrebare vi kan gi hverandre er vår oppmerksomhet. menneskesyn. livsvirkelighet. trosfortellinger

Det mest dyrebare vi kan gi hverandre er vår oppmerksomhet. menneskesyn. livsvirkelighet. trosfortellinger Det mest dyrebare vi kan gi hverandre er vår oppmerksomhet menneskesyn livsvirkelighet trosfortellinger Det mest dyrebare vi kan gi hverandre er vår oppmerksomhet INNI EN FISK Jona er sur, han er inni

Detaljer

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15 Preken 8. mai 2016 Søndag før pinse Kapellan Elisabeth Lund Joh. 16, 12-15 Ennå har jeg mye å si dere, sa Jesus til disiplene. Men dere kan ikke bære det nå. Det er begrensa hvor mye vi mennesker klarer

Detaljer

DIANA Vil du hjelpe meg med matvarene? DAVID Okay. DIANA Tomatene ser fine ut... Har du sett dem? David? DAVID Hva er Gryphon?

DIANA Vil du hjelpe meg med matvarene? DAVID Okay. DIANA Tomatene ser fine ut... Har du sett dem? David? DAVID Hva er Gryphon? INDECENT PROPOSAL FORHISTORIE: Diana og David har gått langt for å ordne opp i økonomien sin. De har fått et tilbud: Diana har sex med en annen mann, mot en stor sum penger. I etterkant av dette er paret

Detaljer

Lewis Carroll. Alice i eventyrland. Illustrert av Tove Jansson Oversatt av Zinken Hopp

Lewis Carroll. Alice i eventyrland. Illustrert av Tove Jansson Oversatt av Zinken Hopp Lewis Carroll Alice i eventyrland Illustrert av Tove Jansson Oversatt av Zinken Hopp Om forfatteren: LEWIS CARROLL (1832 1898) het egentlig Charles Lutwidge Dodgson, og var både matematiker og fotograf.

Detaljer

LIGNELSEN OM DEN BARMHJERTIGE SAMARITAN

LIGNELSEN OM DEN BARMHJERTIGE SAMARITAN LIGNELSEN OM DEN BARMHJERTIGE SAMARITAN TIL LEKSJONEN Tyngdepunkt: Samaritanen og den sårede veifarende (Luk. 10, 30 35) Lignelse Kjernepresentasjon Om materiellet: BAKGRUNN Plassering: Lignelsesreolen

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Med litt redigering av dette utdraget, kan man gjennomføre en utrolig morsom arbeidsscene.

Med litt redigering av dette utdraget, kan man gjennomføre en utrolig morsom arbeidsscene. AMATØRENE Av: Pål Sletaune (IVER) Med litt redigering av dette utdraget, kan man gjennomføre en utrolig morsom arbeidsscene. EXT. GATE UTENFOR/INT. GATEKJØKKEN ETTERMIDDAG En litt forhutlet skikkelse kommer

Detaljer

Glenn Ringtved Dreamteam 1

Glenn Ringtved Dreamteam 1 Glenn Ringtved Dreamteam 1 Mot nye mål Oversatt av Nina Aspen Forfatteromtale: Glenn Ringtved er dansk og har skrevet mer enn 30 bøker for barn og unge. For Mot nye mål den første boken i Dreamteam-serien

Detaljer

Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G

Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G Ukens tema: Norge Norges nasjonaldag Norsk: Vi arbeider med nivå 1 og 2 i «Norsk start 8-10». Vi øver på å skrive fritekster i Word (Kristiansand). Vi øver på 17. mai sanger.

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Glassbarna Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: Kristina Ohlsson (f. 1979) omtales som Sveriges nye barnebokforfatter, og sammenliknes med Maria Gripe. Glassbarna er hennes første

Detaljer

Marit Nicolaysen Svein og rotta og kloningen. Illustrert av Per Dybvig

Marit Nicolaysen Svein og rotta og kloningen. Illustrert av Per Dybvig Marit Nicolaysen Svein og rotta og kloningen Illustrert av Per Dybvig 2009, 2012 H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Oslo www.aschehoug.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-03-25574-8

Detaljer

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE 1 Endelig skulle jeg få lov til å være med som fotograf på en fødsel, forteller denne kvinnen. Med fotoapparat og en egenopplevd traumatisk fødsel i håndbagasjen møter hun

Detaljer

Terry og Sammy har satt seg ved bordet. Terry leser i menyen mens Sammy bare stråler mot ham. TERRY... Jeg beklager det der i går.

Terry og Sammy har satt seg ved bordet. Terry leser i menyen mens Sammy bare stråler mot ham. TERRY... Jeg beklager det der i går. DU KAN STOLE PÅ MEG Av Kenneth Lonergan Terry og Sammy er søsken. Terry har vært borte uten å gi lyd fra seg, og nå møtes de igjen, til Sammys glede. Men Terry har noe på hjertet angående hans fraværenhet,

Detaljer

LØVELOVEN VI ER VENNER.

LØVELOVEN VI ER VENNER. LØVELOVEN KAN DU LØVELOVEN? JEG SKAL VÆRE MEG, MEN GI PLASS TIL ANDRE, SLIK AT DE BLIR SEG. BRY MEG OM EN ANNEN HJELPE HVIS JEG KAN. SLIK BLIR LIVET BEDRE FOR BARN I ALLE LAND. SER DU EN SOM PLAGES? DET

Detaljer

MARIETTA Melody! Å, det er deg! Å, min Gud! Det er barnet mitt! Endelig fant jeg deg! MARIETTA Lovet være Jesus! Å, mine bønner er endelig besvart!

MARIETTA Melody! Å, det er deg! Å, min Gud! Det er barnet mitt! Endelig fant jeg deg! MARIETTA Lovet være Jesus! Å, mine bønner er endelig besvart! WHATEVER WORKS Melody har flyttet uten forvarsel fra sine foreldre, og bor nå med sin mann Boris. Moren til Melody, Marietta, er blitt forlatt av sin mann, og er kommet til leiligheten deres. Det er første

Detaljer

Kapittel 12 Sammenheng i tekst

Kapittel 12 Sammenheng i tekst Kapittel 12 Sammenheng i tekst 12.1 vi har har vi har vi har vi 12.2 Anna har både god utdannelse og arbeidserfaring. Anna har verken hus eller bil. Både Jim og Anna har god utdannelse. Verken Jim eller

Detaljer

ARBEIDSPRØVEN Bokmål ELEVENS HEFTE

ARBEIDSPRØVEN Bokmål ELEVENS HEFTE ARBEIDSPRØVEN Bokmål ELEVENS HEFTE LESEKORT 1 A D Å B O V N F G I P L Y Ø U M S T Æ R E H J K a d å b o v n f g i p l y ø u m s t æ r e h j k LESEKORT 2 sa vi ål du syl våt dyr øre klo hest føle prat lys

Detaljer

Fortelling 6 VI GREIER DET SAMMEN

Fortelling 6 VI GREIER DET SAMMEN Fortelling 6 VI GREIER DET SAMMEN I nærheten av Tig og Leelas hjem lå det et gammelt hus med en stor hage. Det bodde ingen i huset, og noen av vinduene var knust. Hagen var gjemt bak en høy steinmur, men

Detaljer

Moldova besøk september 2015

Moldova besøk september 2015 Moldova besøk september 2015 Lørdag 3. september var åpningsdatoen for vårt etterlengtede hjem for barna våre i Belt. Vi ankom Moldova sent torsdag kveld og ble kjørt fra flyplassen av Pedro fra Bethany

Detaljer

Lyttebamsen lærer seg trærnes hemmelighet

Lyttebamsen lærer seg trærnes hemmelighet 1 Lyttebamsen lærer seg trærnes hemmelighet En fortelling for å hjelpe barn til å bære det umulige Skrevet av: Merle Levin www.listenbear.com Illustrert av: Jane Appleby Oversatt av: Marit Eikaas Haavimb

Detaljer

DEN GODE HYRDE / DEN GODE GJETEREN

DEN GODE HYRDE / DEN GODE GJETEREN DEN GODE HYRDE / DEN GODE GJETEREN TIL DENNE LEKSJONEN Fokus: Gjeteren og sauene hans Tekster: Matteus 18:12-14; Lukas 15:1-7 (Salme 23; Joh.10) Lignelse Kjernepresentasjon Materiellet: Plassering: Lignelseshylla

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

EIGENGRAU av Penelope Skinner

EIGENGRAU av Penelope Skinner EIGENGRAU av Penelope Skinner Scene for en mann og en kvinne Manuset ligger ute på NSKI sine sider, men kan også kjøpes på www.adlibris.com Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet.

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

Lindrer med latter. Når klovnene besøker de demente, kan alt skje. Her og nå. 46 HELG

Lindrer med latter. Når klovnene besøker de demente, kan alt skje. Her og nå. 46 HELG HELG 47 Lindrer med latter Når klovnene besøker de demente, kan alt skje. Her og nå. 46 HELG Tekst: HÅKON F. HØYDAL Foto: KARIN BEATE NØSTERUD Kroppen som er lutrygget, skal om litt fylles av energi. Lent

Detaljer

Zippys venner Partnership for Children. Med enerett.

Zippys venner Partnership for Children. Med enerett. 1 Zippys venner Vi greier det sammen I nærheten av Tig og Leelas hjem lå det et gammelt hus med en stor hage. Huset sto tomt, og noen av vinduene var knust. Hagen var gjemt bak en stor steinmur, men tvillingene

Detaljer

Siobhán Parkinson. Noe usynlig. Oversatt av Gry Wastvedt

Siobhán Parkinson. Noe usynlig. Oversatt av Gry Wastvedt Siobhán Parkinson Noe usynlig Oversatt av Gry Wastvedt En Tusenfryd følger Solen blidt Og når hans gyldne gang er slutt Sitter han sky ved hans føtter Han våkner og finner blomsten der Hvorfor Røver er

Detaljer

HANS OG GRETE. Dramatisert av Merete M. Stuedal og Lisa Smith Walaas. Musikk av Lisa Smith Walaas

HANS OG GRETE. Dramatisert av Merete M. Stuedal og Lisa Smith Walaas. Musikk av Lisa Smith Walaas HANS OG GRETE Dramatisert av Merete M. Stuedal og Lisa Smith Walaas Musikk av Lisa Smith Walaas ROLLER Storesøster Storebror Hans Hans 2 Grete Grete 2 Heksa Urd And A And Reas And Ikken And Ers Ravner

Detaljer

Brev til en psykopat

Brev til en psykopat Brev til en psykopat Det er ikke ofte jeg tenker på deg nå. Eller egentlig, det er riktigere å si at det ikke er ofte jeg tenker på deg helt bevisst. Jeg vet jo at du ligger i underbevisstheten min, alltid.

Detaljer

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne Hedringsstund På den siste samlingen med 4 mødre og 6 barn som har opplevd vold, skulle alle hedre hverandre. Her er noe av det som ble sagt. Samlingen ble noe av det sterkeste terapeutene hadde opplevd.

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug Magne Helander ENGLEPAPPA Historien om Ylva og meg Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug 2014 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Trine + Kim designstudio Omslagfoto: Bjørg Hexeberg Layout: akzidenz as Dag

Detaljer

Lynne og Anja. Oddvar Godø Elgvin. Telefon: 99637736/37035023 Email: oddvar@elgvin.org

Lynne og Anja. Oddvar Godø Elgvin. Telefon: 99637736/37035023 Email: oddvar@elgvin.org Lynne og Anja Av Oddvar Godø Elgvin Telefon: 99637736/37035023 Email: oddvar@elgvin.org FADE IN EXT, KIRKEGÅRD, MOREN TIL SIN BEGRAVELSE (21), med blondt hår, lite sminke, rundt ansikt og sliten - er tilskuer

Detaljer

Guatemala 2009. A trip to remember

Guatemala 2009. A trip to remember Guatemala 2009 A trip to remember Andreas Viggen Denne boken har jeg laget for at jeg skal kunne se tilbake på denne fantastiske reisen som virkelig gjorde inntrykk på meg. Håper du som leser av denne

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

Tor Fretheim. Leons hemmelighet

Tor Fretheim. Leons hemmelighet Tor Fretheim Leons hemmelighet 1 Jeg har aldri trodd på tilfeldigheter. Men det var sånn vi møttes. Det var utenfor en kino. Jeg hadde ingen å gå sammen med. Det gjorde ingenting. Jeg likte å gå alene.

Detaljer

DA ROBERGTROLLET SKULLE BESØKE TROLLVAKKER

DA ROBERGTROLLET SKULLE BESØKE TROLLVAKKER DA ROBERGTROLLET SKULLE BESØKE TROLLVAKKER Det var en gang et troll som bodde i et fjell kalt Roberget. Lokalfolket kalte ham Robergtrollet. Robergtrollet var et staut og trivelig troll som var kjent for

Detaljer

Matt 16,13-20. 6. søndag i treenighetstiden 2015

Matt 16,13-20. 6. søndag i treenighetstiden 2015 Matt 16,13-20. 6. søndag i treenighetstiden 2015 Jeremia ble kalt til profet. Han var ung. Han var redd. Han ville trekke seg, men Gud visste hva han gjorde. Det var Jeremia han ville bruke. I dag møtes

Detaljer

Enklest når det er nært

Enklest når det er nært Forfattertreff med Tove Nilsen 1 Enklest når det er nært Elevtekst 26. januar 2018 Når Tove Nilsen skriver bøker starter hun alltid med å skrive ned masse notater. Hun henter inspirasjon fra overalt i

Detaljer

Prosjektrapport Hva gjemmer seg her? Base 3

Prosjektrapport Hva gjemmer seg her? Base 3 Prosjektrapport Hva gjemmer seg her? Base 3 september - oktober november 2013 Hovedmål: Å skape felles opplevelser hvor lek og glede står i fokus Delmål: Å være en del av gruppen Å få felles opplevelser

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer