Utforming av utearealer for økologisk fjørfe

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Utforming av utearealer for økologisk fjørfe"

Transkript

1 Utforming av utearealer for økologisk fjørfe

2 Ansvarlig utgiver: Fylkesmannen i Østfold, Landbruksavdelingen Utgivelsesår 2012 Bidrag tekst: Hans Gaffke og Animalia v/torbjørn Refsund Foto: Fylkesmannen i Østfold Design/Layout: Østfold Landbruksselskap v/ruth-bente Strøm Veilederen produsert med støtte fra SLF Forsidebildet er tatt hos Runar Sørli i Skjeberg, Østfold (foto Karianne Fuglerud Ingerød, tidsskriftet Fjørfe) Baksidebildet er tatt av Hege Aae, Fylkesmannen i Østfold

3 Utforming av utearealer for økologisk fjørfe Benedicte Lund, Fylkesmannen i Østfold Innledning Dette dokumentet er en oppsummering av ulike faktorer som bør vurderes ved utforming av utearealer for økologiske verpehøns. Enkelte elementer kan også være aktuelle for slaktekylling og kalkun som har tilgang til uteareal. Rådene er et resultat av innsamling av erfaring og kunnskap beskrevet i diverse rapporter og ved feltbesøk i Norge, Sverige og Danmark, samt et eget prosjekt hos eggprodusent Erik Sørli i Skjeberg, Østfold som driver økologisk eggproduksjon med en besetning på verpehøner. Denne veilederen utgjør siste del av et prosjekt fra 2009 i regi av Fylkesmannen i Østfold, som har bestått av 5 delmål, basert på et ønske om bedre utnyttelse av utearealene samt sikring av god velferd hos høner med tilgang til uteareal. Prosjektet har inneholdt en praktisk tilretteleggelse av utearealet på gården hos Erik Sørli. Utarbeidelse av veilederen og kommunisering av dette innholdet til aktuelle interessenter utgjør siste og avsluttende del av prosjektet.

4 Veiledning Utearealet i en økologisk hønsegård er viktig fra flere perspektiv 1. Dyra som går der skal ha dekket sine behov for naturlig atferd og beskyttelse mot farer og dårlig helse. 2. For bonden skal arealet være greit å anlegge og å skjøtte, og det kan gjerne gi tilleggsverdi utover å være hønsegård i form av produksjon av økologisk frukt, bær eller grønnsaksprodukter, og bør helst være fint å se på og/eller gi le for vær og innsyn/støy. 3. En godt utformet hønsegård kan også ha generell samfunnsnytte i form av å gi folk godt inntrykk av hvordan hønene har det, og ved å bety en berikelse for annet plante og dyreliv rundt gården. Slike verdier er generelt viktig å fremme i all økologisk produksjon da mye av motivet for denne produksjonsretningen er å finne i tilleggsverdier som går utover de rent pengemessige. Totalt sett kan vi hevde at en godt utformet hønsegård kan gi en viktig total verdiøkning på gården; for dyra gjennom økt velferd og helse, for bonden gjennom et praktisk og produktivt og vakkert areal, og for samfunnet, både for folk som kan få se hvordan høns kan holdes og for planter, dyr og insekter i området. Det er mange elementer som kan gi hønene ly og et mer spennende miljø enn grønn gressbakke, som for eksempel halmballer, overbygninger, telt eller vegetasjon. Det er viktig å tildele slike miljøberikelser uten at det samtidig utgjør skjulested for smågnagere eller på annen måte gir ulempe mht skøtsel eller hygiene. 4

5 Utforming av økologisk uteareal for fjørfe Som det jungeldyret hun er, trives høna best i eller under vegetasjon, busker og kratt, der hun søker ly og føde. (foto Hege Aae, Fylkesmannen i Østfold) 5

6 Veiledning Vurderes ved utearealets utforming Når utearealet skal utformes er det flere hensyn som skal tas. Hønenes bruk av arealet er det viktigste, og så er det bondens nytte gjennom rett beplantning og annen tilpasning. Dyras behov Våre høner stammer fra jungelhøns og har bevart svært mye av deres atferd og behov. Jungelhøna lever i randsonen mellom skogen og åpne arealer, der de lever av planteskudd, frø, insekter, smådyr og åtsler. De legger gjerne egg i skjul på bakken, søker ly under busker, sover helst opp i trærne og renser fjærdrakta ved støvbading. Hele deres atferd preges av at de er flokkdyr, potensielle byttedyr, lever mest på bakken og at de spiser alt! Alt dette må det tas hensyn til i produksjonssystemet. Utnytter hele utearealet Rett og tilstrekkelig beplanting er viktig for å gi ly nok til at dyra utnytter hele utearealet. Full utnytting er viktig for å unngå så stor belastning på enkeltområder at hygienen blir dårlig, og ly gir også hønene beskyttelse mot rovfugl. Fôrsøk med skraping og plukking Høner bruker mesteparten av sin tid på fôrsøk med skraping og plukking på bakken. Dette gir slitasje på vegetasjon, men er svært effektivt for å få tak i planterester, insekter og småkryp. De finner også kråsstein på denne måten, og holder seg beskjeftiget så de ikke hakker på hverandre, noe som kan være et stort problem der det holdes mange høns på et relativt lite område. Nedfallsfrukt og bakkevegetasjon gir hønene næring, tidsfordriv og egg med mer smak og sterkere plommefarge. Hønsegården skal regnes som ren sone, og for å beskytte området mot smitte må alle skifte til egnede klær og sko/ støvler, eller dekke seg til med slike engangs overtrekksdresser og sokker som her. Bildet viser forøvrig en veletablert frukthage. (foto: Hege Aae, Fylkesmannen i Østfold) Leting etter mat tar mye av en våken hønes tid. Hun skraper bakover med beina, og plukker i seg det hun finner underveis. Planteskudd, frø, røtter, mark og innsekter er livrettene., samt småstein til kråsen. Slikt fôrsøk er effektivt, men gir stor slitasje på vegetasjonen. Behovet for å skrape og hakke i bakken er stort, og kan rettes mot andre høners fjær om miljøet rundt henne har for lite av attraktive hakkeobjekt. Haner Haner i flokken viser større utforskningsatferd og de kan lokke hønene lenger vekk fra huset og dermed gi bedre utnyttelse av arealet. De vil også varsle farer, og i en viss utstrekning kunne gi noe beskyttelse ved angrep fra fugler eller rev. Anbefalt andel haner varierer i ulike kilder, men 1/40 kan være et godt anslag. Flokkens tilgang til utearealet Riktig administrering av flokkens tilgang til utearealet er viktig. Eggeskallet dannes om natten, så når hønene våkner er de klare for å legge det ferdige eg- 6

7 Utforming av økologisk uteareal for fjørfe 7

8 Veiledning get. I denne første perioden på dagen bør de ikke ha tilgang til utearealet da andelen egg utenfor redene vil øke. Lysprogram styrer eggproduksjonen gjennom økende eller stabil daglengde, og det bør gå ca 5 timer fra lysdagen starter til hønene slippes ut. Fra huset til utearealet Videre må overgangen fra huset til utearealet utformes slik at åpningene er store nok til at flere høner om gangen lett kan passere, at hønene opplever det trygt å gå ut, og at det unngås trekk og fuktighet ved åpningene. De to siste punktene må sees i sammenheng med valg av ventilasjonsløsninger. Bruk av såkalt veranda eller vinterhage gir et slikt godt overgangsareal, og gir dessuten også mulighet for uteliv en større del av året gjennom ly for sterk sol, nedbør og vind. Høner tåler godt noen kuldegrader. Hønene foretrekker å være ved arealet rett rundt huset om vegetasjon ikke sørger for å lede dem fort vekk fra dette området. Åpningene i huset skal være på minst 4 m per 100m2 av det arealet de har tilgang til inne i huset. Rundt huset hos Erik Sørli i Skjeberg, Østfold, er det sådd til med eng/gressbakke. Dette åpne grønne landskapet er lite trygt og fristende for en klok høne å bevege seg for langt ut i. Det er derfor nå plantet til med frukttrær, for å gi fremtidig ly for hønene og fruktavling til bonden. Vegetasjonen må i mellomtiden skøttes, holdes kortklippet. Høyt gress rundt de nyplantede trærne kan gi økt fare for skade på røtter fra vånd/jordrotte. For at hønene skal komme inn igjen for kvelden må de dresseres. Siden høner styres lett av lyset vil lysten til å gå inn variere med dag lengden. Imidlertid kan bruk av lys og servering av attraktiv aftensmat inne gjøre det lettere å få dem inn til leggetid. Det er også lurt å forstyrre dem litt ute før stenging for å hindre overnatting i busker og trær. Teknisk, botanisk og estetisk utforming av utearealet Teknisk effekt av et godt utformet uteareal er vern mot vær og vindforhold samt mot ulike rovdyr og skadedyr som rotter og mus samt måker og andre søppelfugler som kan spre smitte. Det må tas hensyn til geografiske og typografiske forhold og hvilken klimasone hønsehuset står i. God utnytting av naturgitte omgivelser gir som oftest best effekt både teknisk og estetisk. Smitte Smitte fra indre og ytre parasitter og bakterier kan spres fra gnagere og fugler samt via vind og vær. Slike organismer trives i fuktig naken jord. Med høyt belegg av høns rett rundt huset, vil vegetasjon være vanskelig å opprettholde her, og et hygienisk ugunstig miljø kan lett oppstå. Drenering og valg av rett bunndekke er derfor essensielt for å gi best mulig 8

9 Utforming av økologisk uteareal for fjørfe grunnforhold. I tillegg må hønene lokkes vekk fra husveggene for å få en så jevn spredning av høns som mulig. Naturlig drenering Naturlig drenering som plassering i terrenget kan være en god start, og rett bruk av ordinære dreneringstiltak som bruk av pukk og grus er viktig ved planleggingen av huset. I Danmark har det vært utprøvd bruk av blåskjelldekke i tillegg med godt resultat. Bruk av bark og grov flis har også vært forsøkt, men her blir den biologiske grobunnen for smittehøystoffer ved stor belastning og mye gjødsel fra dyra. Dekket bør legges sånn at det kan fjernes og byttes ved jevne mellomrom. Halm kan også fungere godt, om det byttes før det blir for vått og kakete. Det viktigste er å unngå vannpytter, da vannet som samles der er svært uhygienisk. Det samme gjelder gjørme og naken jord. Det er altså særlig nær huset der tettheten av dyr er størst at det er viktig med godt bunndekke, men også lenger vekk fra huset kan slike smittereservoar oppstå med for eksempel stor trafikk av dyr eller ekstra vått vær. Avrenning av nitrogen og fosfor Særlig nærmest huset vil høyt belegg av dyr gi mye gjødsel med avrenning av nitrogen og forfor. Her kan det vurderes å plante Salix-trær (pil, selje og vier), hyll eller andre nitrogenfangende vekster, som også vil gjøre det tryggere for hønene å bevege seg bort fra huset. Smitteforebyggende tiltak Viktigste smitteforebyggende tiltak er å dele inn hønsegården i flere skifter. Da får vegetasjonen ta seg opp mellom hver beiteperiode, og smittestoffene sultes med god opptørking og sollys. Bruk av ulike skifter bidrar også til at hønene lettere beveger seg over et større areal fordi vegetasjonen lettere opprettholdes. I området umiddelbart rundt huset bør det øverste jordlaget kunne byttes dersom hygienehensyn tilsier det. Godt skifte-bruk Utearealet må planlegges for å få til godt skifte-bruk, både med hensyn til plassering av huset, gjerdeløsninger, plantevalg, lys og klimaforhold gjennom året, og ikke minst skjøtsel av skiftene. Størrelse på produksjonen og dermed antall flokker vil legge føringer for hvor mange skifter en må ha. Skiftene er pålagt å ha hviletid i minst 3 måneder mellom hvert innsett. For å redusere slitasje på utearealet, er det anbefalt å ha en lengre hviletid der halvparten av arealet står 9

10 Veiledning 10

11 Utforming av økologisk uteareal for fjørfe ubenyttet. Slik skjøtsel av skiftene omfatter foruten bunndekket, også eventuell bekjemping av ugress, pleie av frukttrær og annen beplantning og vedlikehold av gjerder. Det kan også være aktuelt å tildele grovfôr ute, både for å sysselsette dyra men også å gjøre området attraktivt lenger vekk fra huset. Slikt fôr kan være høy eller halm, men også ulike former for ensilert grønnfôr som hønene, men ikke gnagere og ville fugler, liker. Planteproduksjon som ekstrainntekt Økologisk planteproduksjon på utearealet som ekstrainntekt gjøres hos mange bønder med stort hell. Der arealkravene til utearealet i økologisk produksjon oppfylles ved å bruke dyrka eller dyrkbar mark kan arealet gjerne dobbeltutnyttes ved å drive plantedyrking der i tillegg til å holde høns. Rader av jordskokk i hønsegården gir effektivt le. Plantene bør ikke settes så tett som her, da inspeksjon av hele utearealet skal være gjørlig. Slik planteproduksjon gir foruten le og avling også en estetisk og klimatisk verdi som både hønene og bonden drar nytte av. Etter høsting av jordskokken vil hønene gjerne rydde opp småknoller, som ellers lett kan bli til ugress om det ikke skal dyrkes jordskokk samme sted neste år. I første vekstfase må jordskokkplantene beskyttes mot hakking fra hønene. Foto: Hege Aae, Fylkesmannen i Østfold Tilleggsproduksjonen Den vanligste tilleggsproduksjonen i en hønsegård er dyrking av frukt, og vanligvis epler. I Sverige er det også produsenter som har bærbusker som en del av produksjonen i hønsegården. En rekke faktorer er viktig å vurdere som for eksempel sortsvalg. Hos Erik Sørli i Skjeberg ble det valgt trær med sterktvoksende grunnstamme for å sikre robusthet. Plantemetoden må vurderes, og det må vurderes sikringstiltak mot rådyr, jordrotter og skader som hønene kan påføre nyplantede vekster. Skjøtsel av beplantningen må også planlegges mht avstand mellom plantene. Til slutt må det planlegges for enkel innhøsting, beskjæring og annen plantepleie. Også her er hygienetiltak viktige, slik at den som plukker frukten er ren på hendene, bruke rene redskaper, og unngår kontakt med bakken og hønene. Samdrift Fordelen med samdrift mellom høner og slik dyrking er at en foruten å utnytte arealet maksimalt, oppnår bedre plantehelse ved at hønene spiser skadeinsekter og nedfallsfrukt, samt at hønene bruker vegetasjonen som skjul, sysselsetting og til dels matauk. Hva slags planteproduksjon det ligger best til rette for på den enkelte gård vil variere. I tillegg må det tas hensyn til markedet i den enkelte region. Alle slags fruktrær kan brukes, men suksess avhenger av hvor robuste trærne er til de er etablert. Det kan søkes tilskudd til etablering av frukthager hos Innovasjon Norge. Økologisk fruktdyrking kan motta offentlig støtte til planting av trær (2012). Andre vekster som grønnsaker, solsikke, jordskokk, rabarbra og mais kan også vurderes. Om slik dyrking tilpasses vekstskiftet så vil hønene kunne ha stor nytte av slik produksjon. Å rydde etter rotgrønnsakene 11

12 Veiledning Planteforslag for uteareal for økologiske verpehøner hos Erik Sørli, Skjeberg. 1: Hege Aae 12

13 Utforming av økologisk uteareal for fjørfe = Frukttre (eple/pære evt plomme) 13

14 Veiledning ville gi hønene god sysselsetting, og både mais og jordskokk ville gi både skjul når plantene var vel etablerte, og de ville kunne gi sysselsetting når høsting er over. Om slik produksjon drives etter prinsipper om selvplukk for besøkende (smitteforebyggende tiltak vil være nødvendig, som for eksempel utlån av gummistøvler/overtrekk) vil samfunnsnytten av en slik produksjon øke ytterligere. En kan også se slik produksjon som ledd i næringsvirksomhet basert på salg av opplevelser knyttet til gårdslivet, såkalt Grønt Reiseliv. Randsonene I all økologisk produksjon er også randsonene på gården viktig mht stort artsmangfold. I randsonene lever både nyttedyr og insekter, samt at slik vegetasjon har vesentlige estetiske kvaliteter. Kantvegetasjon gir også ly for vær og vind, og dermed gunstigere klima for dyr og planter i hønsegården. Vegetasjonen vil også bidra til jevnere spredning av høns over hele arealet. Rognebærtrær og epletrær Plantene i miljøet rundt hønsegården vil være i samspill med de dyrkede slagene. For eksempel er det gunstig med rognebærtrær i nærheten av epleproduserende trær for å redusere skader av rognebærmøll. Rognebær kan også spises av høns. Hassel er svært voksevillig om en ønsker å etablere kantsoner, og slåpetorn gir både vakre blomster, spiselige bær og noe vern mot for eksempel rev. Einer er vintergrønn og gir også bær, og pene kantsoner. Tuja er også voksevillig og solid, og noen produsenter driver juletreproduksjon på uteområdet. Gjerdene rundt en hønsegård Gjerdene rundt en hønsegård har to viktige hovedfunksjoner: Holde høner inne og rovdyr ute. De må etableres sånn at de er lette å inspisere og vedlikeholdes. Videre bør det sikres mot grevling, mår, mink og rev ved strømtråd nede ved bakken på utsiden, og på toppen av gjerdet for å hindre speideplasser for rovfugl på tokt. Gjerdene vil også markere overgangen mellom ren og uren sone, som innebærer skifte av skotøy og overtrekksklær for besøkende. Når utearealet og randsoner planlegges bør det også vurderes om det skal/kan legges vekt på valg av arter og sorter med spesielle estetiske egenskaper i kulturlandskapet, den lokale tilpassningsevnen deres og kulturhistorisk tilhørighet. Bonden kan også undersøke om hjemfylket kan gi tilskudd til kulturlandskapstiltak innenfor programmet Regionalt Miljøprogram. 14

15 Utforming av økologisk uteareal for fjørfe Beitedyr Slike utearealer kan også ha nytte av hold av beitedyr som for eksempel sau. Sauen vil holde gresset jevnt og kort, noe som gjør forholdene mindre attraktive for landrotter som spiser røttene til frukttrærne. At de også kan bety en trivelig estetisk effekt, produksjon av lammekjøtt og være attraktivt i turistsammenheng kan også ha betydning. Slik sambeiting kan antas å medføre økt smittepress, men redaksjonen er ikke kjent med tilfeller der sau har gitt sykdom. Andre husdyr som kan vurderes er hold av bier i tilnytning til fruktproduksjon. Også her vil dette kunne gi en god tilleggsproduksjon på samme areal. Hønene vil hjelpe til med å holde det rent rundt kubene for døde bier og larver samt skadeinsekter, og biene vil bidra til pollineringen av fruktblomstene. Noen bønder har hatt nytte av å bruke gjeterhund for å dressere hønene til å trekke inn for kvelden. Hunden vil i tillegg kunne forstyrre eventuelle rovdyr på jakt. Gris Griser må holdes vekk fra hønene da de har en felles sykdom, nemlig rødsjuke. Generelt Plantenes herdighet og hærkomst er viktig å ta hensyn til ved valg av planter. (foto av Hege Aae, Fylkesmannen i Østfold, og Karianne Fuglerud Ingerød, tidsskriftet Fjørfe) 15

16 Veiledning Praktisk planting av epletrær Den viktigste funksjonen til trær i en luftegård er å tilfredsstille hønenes behov for skygge, beskyttelse og aktivitet. Ved å bruke epletrær, så får vi i tillegg mulighet til å produsere økologisk frukt. Større trær fyller formålet best, og vil kunne takle gjødseloverskudd og slitasje bedre. Vi valgte derfor å plante trær på sterktvoksende grunnstamme (Antonovka frøgrunnstamme, A2 grunnstamme). Dette sikrer rask tilvekst. I tillegg konkurrerer sterktvoksende grunnstammer bedre å med vegetasjonen i etableringsfasen. I prosjektet fikk vi tilgang på forskjellige sorter og grunnstammer med varierende vekststyrke fra Øko Frukt DA i Telemark. Ulike sorter har ulik motstandskraft mot soppangrep. Om sterk næringskonsentrasjon enkelte steder fører til økt risiko for soppangrep vil vi kunne få erfaring med på et senere tidspunkt. Vi tok høyde for at bonden kunne bruke eksisterende utstyr for å holde graset nede mellom trærne, og det ble derfor plantet med en radavstand på 15 meter, og 5 meter mellom trærne i raden. Bildet viser utearealet pr 2011 hos Erik Sørli. Epletrærne sees så vidt mellom beskyttelsespæler i bakgrunnen av bildet. Bildet viser videre hvordan beitefrie perioder/bruk av skifte gir vegetasjonen nær huset mulighet for å vokse opp igjen, samt hvordan området rundt huset (rett til høyre for bildet) lett blir fritt for vegetasjon. Vi ser også hvordan det er brukt grus/pukk som godt drenert dekke rundt huset. Dette hindrer ansamling av vann og gjørme, og kan skiftes ut om høyt smittepress oppstår. Helt i bakkant av bildet ser vi E6. Etterhvert vil epletrærne danne en fin vegetasjonssone mellom gården og veien. De små bildene viser hvordan hvert enkelt tre må beskyttes i starten. Det trenger støtte mot vind, vern mot gnaging fra rådyr og elg, mus og hare over bakken, og pukk mot gnaging under bakken fra vånd (foto Hege Aae, Fylkesmannen i Østfold) Planting I prosjektet plantet ettårig pisk kjøpt i potte. Disse er rimeligere i innkjøp enn større trær. Det er en stor fordel å bestille trær i god tid, helst våren året før de skal leveres. Vi plantet i flere omganger, både om høsten og om våren. Rotklumpen bør være godt fuktet før planting og bør stå i vann en halvtimes tid før planting. For å unngå rask uttørking må den være godt dekket med jord etter utplanting. Skal det plantes på tyngre leir/jord om våren kan plantehull lages ferdig om høsten for å utnytte frostsprengning i leira. Planting går da raskt unna om våren. Trær med utsprunget løv som plantes om våren vil være mer utsatt for tørke. Vi gravde hull på ca 60 cm til planting. Trærne ble satt ned, og plantehullet ble fylt med jord og tråkket til. Det er en fordel å vanne i plantehullet før planting om jorda er tørr. Det er viktig å passe på at stedet ligger minimum 10 cm over jordoverflaten etter plantingen. Beskytte nyplanta trær Vånd eller jordrotte trives godt i høyt gress, og de er veldig glad i røtter hos unge trær. For å unngå vegetasjon inntil stammen valgte vi å dekke jorda rundt stammen med vevd plastduk, - mypex. På plasten 16

17 Utforming av økologisk uteareal for fjørfe 17

18 Veiledning Leplanting direkte utenfor avstengningen - for eksempel: Poppel Sionii Fastigiata, Salix caprea, Salix Alba Charmesia, Or, Svart Hyll Uteareal Brede hekker med landskapsplanter. Hønene kan gå inn og søke beskyttelse i hekkene Hele bunne såes med enfrøblanding, for eksempel Honningurt - Phacelia tanacelifoli, Kornblomst, Valmue Her kan plantes poppel, selje, gråor mfl som vokser til hekk. Hønsehus Veranda med betongvegg Doble rader med stengsel i midten gir fredet sone for planting. Her kan en ha permanente spaljestolper med humle. Taket av armeringsnett kan vekselsvis dras til den ene eller andre siden. Uteareal Humle, Japan frøbusk(celastrus orbiculatus)blomsterbønner (ettårig), plantes ved stolpene og beskyttes med hønsenett Sandbunn - så en lett kan kjøre med traktor for å harve/bytte sanden Leplanting direkte utenfor avstengningen Brede hekker med landskapsplanter Armeringsnett som tak. Før klatrebusken får vokst opp kan man legge granbar eller løvkvister som beskyttelse/skygge 18

19 Utforming av økologisk uteareal for fjørfe Armeringsnett som tak. Før klatrebusken har vokst opp kan man legge granbar eller løvkvister som beskyttelse/skygge Bjelken kan dras ned og vris mot motsatt side for å snu taket. Hønsenettet beskytter klatreplanten Detaljespaljeer med armeringsnett, klatrebusker Armeringsnett som tak. Før klatrebusken har vokst opp kan man legge granbar eller løvkvister som beskyttelse/skygge 19

20 Veiledning la vi et lag med grus for å holde duken nede. Den opprinnelige størrelsen på plastduken var på 0,5 m x 0,5 m. Dette viste seg å være for lite, da rota på trær ble gnagd av vånd etter den første plantingen. Vi økte størrelsen til ca. 1m x 1m, noe som hadde bedre effekt. Ujevn jordoverflate og dype kjørespor øker sjansen for at det finnes skjulesteder for vånd til tross for slått av gresset. Sau kan også benyttes til å holde graset nede i perioden hvor det ikke er høner på utearealet. Sau vil i tillegg til å holde graset nede, også komprimere jorda noe, slik at forholdene ikke blir så gode for vånd. Gnagere som mus og hare kan ringbarke unge trær over jordoverflaten. Vi tok derfor 2 tommers drenrør, delte den opp i ca. 50 cm lange biter som ble skåret opp langsetter. Disse ble tredd rundt trestammene og ført noe ned i grusen som lå over plastduken. God kontakt med jorda er avgjørende for beskyttelsen. Rådyr og elg kan også representere en risiko ved at de gjerne vil beite på unge skudd. For å holde disse unna ble det slått ned tre staur utenfor plasten rundt hvert tre. Hønsenetting med en bredde på 150 cm ble festet til stolpene rundt trærne.. Oppsummering av tiltak for å sikre best mulig hygiene i luftegården Basert på Thorbjørn Refsum, Animalia sitt notat Om smittevern og hygiene i hønsegården. Se no Fjørfe kan bli smittet av en rekke virus, bakterier og parasitter som kan forårsake sykdom hos dem selv eller hos menneske (såkalte zoonoser). Derfor er det alltid viktig å ha gode smitteverntiltak og hygienerutiner på plass. På den ene siden handler det om å forebygge innslepp av nye smittestoffer i besetningen. På den annen side handler det om å holde smittepresset av allerede eksisterende smittestoffer på et så lavt nivå som mulig (hindre oppformering), slik at ikke dyras ve og vel og produksjonspotensial kommer i fare. Ved hold av høns utendørs er disse mer utsatt for smittestoffer, eksempelvis fra viltlevende fugl, husdyr (sau, storfe, gris) og menneske. Det at utearealer kan være vanskelige å rengjøre og desinfisere om smitte oppstår, gjør at en bør være ekstra bevisst utforming og hold av disse. Under er nevnt noen krav og råd om smittevern og hygiene, med fokus på utemiljø. Bildet viser helt nedslitt vegetasjon i sonen nærmest hønsehuset. Smittepress fra bakterier, virus og parasitter øker der det dannes gjørme og vannpytter. Ved nedbør kan dette jord og gruslagte området dermed gi ugunstige hygieniske forhold. Attraktiv vegetasjon vil lokke dyra til bedre spredning over hele det tilgjengelige området, og med det redusere smittepresset vesentlig. I tillegg vil vegetasjonen lokke til seg hønenes oppmerksomhet og slik bidra til økt trivsel, naturlig atferd, og redusere faren for fjørhakking. For å skåne bakkevegetasjonen kan det også tildeles høy eller halm ute, slik at noe av hakkeatferden rettes vekk fra gresset. Foto: Torbjørn Kristiansen, Fylkemannen i Østfold. 20

21 Utforming av økologisk uteareal for fjørfe 21

22 Veiledning Rundt selve huset skal det være minimum to meter vegetasjonsfri sone eller kortklipt plen. Det skal heller ikke stå uvedkommende utstyr inntil huset som kan lokke til seg fugl og smågnagere (krav i KSL). Hønsegården bør regnes som ren sone og folk som går inn der skifter skotøy og ytterklær som ved tilsvarende sonedeling inne i hønsehuset. Bruk gjerne smitteslusa inne i huset. Vær også bevisst på faren for smitteoverføring ved bruk av maskinell og redskaper. Inntil huset anbefales drenerende dekke eller rengjørbar betong. Høy bakkevegetasjon kan skjule ugunstige forhold mht hygiene (for eksempel døde dyr, våte områder og smågnagere. Om ikke fjørfeet selv holder gressvekster o.a. kort, så bør det sørges for på annen måte. Utearealene skal være forsynt med ly for vær og vind og være beskyttet mot rovdyr og skadedyr (Krav i holdforskriften) Aktiv skadedyrkontroll skal utføres (KSL-krav). I Norge er det vanlig med vinterhage på begge langsidene av husene, med tak og mulig avskjerming fra utemiljøet når smittesituasjonen tilsier det (fugleinfluensa, m.fl.), for eksempel såkalt vindbremsduk. En kan med fordel rotere mellom ulike utearealer med tre ukers mellomrom, og annet hvert år bør en skifte bunndekket rett utenfor hønsehuset. Utearealet for dyra bør være inngjerdet, skjermet for viltlevende dyr, husdyr og mennesker. Utearealet skal betraktes som ren sone, akkurat som husdyrrommet. Storfe, sau og gris kan være kilder for smittestoffer som kan gi sjukdom på dyra (pasteurellose, rødsjuke) eller mennesker (salmonellose, campylobacteriose). Ingen utenfra skal innenfor denne avskjermingen uten å først å ha skiftet ytterklær og skotøy. Overtrekksdrakt og fotsokker er et alternativ. Gå gjerne via smitteslusa i huset. Maskinell, redskaper oa. skal være rent om nødvendig rengjort og desinfisert. Uteareal skal ligge brakk i minimum tre måneder før nytt innsett er på plass (Veileder A- Debio / Mattilsynet). Tre måneder er stort sett tilstrekkelig mht bakterier og virus, men ikke parasitter, som for eksempel rundorm. Egg fra disse kan være ganske så motstandsdyktige (>1 år< ) og kan bla spres via insekter, snegl og meitemark. Hvis en først har problemer med smitte det er vanskelig å bli kvitt, vil en kombinasjon av ulike tiltak, 22 så som parasittbehandling, vaksinasjon, oppløying og desinfeksjon og/ eller kalking kunne være aktuelt. Skifte av drenerbare dekker kan også være aktuelt. Bildet viser miljøet inne i en veranda/vinterhageløsning. Gulvet er av betong som lett kan tømmes og rengjøres, og det strøs med sand og/ eller halm. Hønene får med dette en beskyttet og gunstig overgang mellom inne og ute. Om det ilegges forbud mot utegang som følge av fare for fugleinfluensa, eller ved ugunstige værforhold, vil hønene med slik veranda likevel sikres tilgang til frisk luft og sollys. Fôr og vann tildeles kun inne i huset, men det skal være lett for hønene å finne det, og åpningene mot utearealet skal være mange og store nok til at alle kan bevege seg lett mellom mat og hønsegård. Veranda er ikke påbudt men anbefalt i Norge. I Sverige er det utarbeidet retningslinjer fra organisasjonen Svenska Ägg for salmonellaforebyggende tiltak for alle utegående høns. Der står det at det skal være overbygget veranda. Referanser Vi har her uthevet råd og regler fra andre nordiske land som kan ansees som særlig nyttig for norske forhold. Fra: Veileder til norsk forskrift om økologisk produksjon og merking av økologiske landbruksprodukter og næringsmidler, av 4. oktober 2005 nr Luftegård 1. Fjørfe skal ha tilgang til en utendørs luftegård når værforholdene tillater det, og skal når det er mulig, ha slik tilgang i minst en tredel av livet sitt. Disse utendørs luftegårdene skal være dekket hovedsakelig med vegetasjon, gi rimelig ly og gi dyrene lett tilgang til mat og vann. (Betyr i praksis at de har fôr og vann inne, og at de har fri tilgang til å gå inn når de vil for å drikke og spise) Forholdene skal tilrettelegges med overbygget utgang/ly slik at fjørfeet vil gå ut og benytte luftegården, f.eks. med å henge nett (kamuflasjenett) over deler av ut/inngangen. Driftsbeskrivelsen skal omtale tiltak gjort for å venne fjørfeet til å bruke utearealet daglig.

23 Utforming av økologisk uteareal for fjørfe 116. Luftegårdene skal stå ubenyttet i en periode på 3 måneder mellom hvert innsett. Hensikten med å la utearealet hvile, er å gi mulighet for etablering av ny vegetasjon og sanere smitte. Les gjerne mer om økologisk eggproduksjon i NORSØK, Småskrift nr 3/2004, Økologisk Eggproduksjon, Svenska Ägg sine retningslinjer for frivillig og forebyggende helsekontroll mot salmonella hos høns som går ute: Kapittel 5 Veranda/vinterhage Hønsehuset skal ha tilgang til overbygget veranda som overgangsareal til hønsegården. Den skal ha regnsikkert tak, og gulvet skal ha en overflate som lar seg sanere, og veggene skal være sikre mot ville fugler. (Det er ikke påbud om en slik løsning i Norge, men det er anbefalt. Det vil også gi mulighet til utegang ved fare for fugleinfluensa, da fjørfe er påbudt holdt innendørs) Kapittel 6 Hønsegård Hele hønsegården skal ansees som ren sone mht smittebeskyttelse. Dette innebærer at det skal finnes hygienebarrierer ved innganger til hønsegården, der man skal bytte sko og klær eller bruke beskyttelsestrekk på skotøy og klær. Håndvask/desinfikasjon skal også skje før en går inn i hønsegården. Det er viktig å fjerne eventuelle døde høner umiddelbart fra utearealet, og ikke bruke utearealet som lagringsplass, da dette kan gi skjul for gnagere og andre skadedyr. Andre referanser: Svenska Jordbruksverket s Jordbruksinformation , Äggproduktion i ekolgiskt lantbruk, Svenska Jordbruksverket s Jordbruksinformation , Rastgårdar för ekologiksa värphøns DJF rapport, Forbedrede udearealer i økologisk ægproduktion Danske Plantedirektoratet, Vejledning om økolgisk jordbruksproduktion Juni 2006 Det danske regelverket krever at utearealet skal være dekket av gress eller annen vegetasjon, herunder le, skygge, ved hjelp at trær, busker, eventuelt halmballer, vindfang og lignende. Dersom avstanden til huset overstiger 150 meter, må det legges tilrette for drikkevann ute. 23

Mosjon 2013 hva nå? Lars Erik Ruud Tine Høgskolen i Hedmark

Mosjon 2013 hva nå? Lars Erik Ruud Tine Høgskolen i Hedmark Mosjon 2013 hva nå? Lars Erik Ruud Tine Høgskolen i Hedmark Foto: Anders Bergum Tilgang til uteliv er positivt for velferd, trivsel, klauvhelse, generell helse (immunforsvar), fordøyelse, mindre spenetråkk,

Detaljer

Driveveger for storfe Luftegårder og beite. Lars Erik Ruud Tine Høgskolen i Hedmark

Driveveger for storfe Luftegårder og beite. Lars Erik Ruud Tine Høgskolen i Hedmark Driveveger for storfe Luftegårder og beite Lars Erik Ruud Tine Høgskolen i Hedmark Tilgang til uteliv er positivt for velferd, trivsel, klauvhelse, generell helse (immunforsvar), fordøyelse, mindre spenetråkk,

Detaljer

Naturens kretsløp og biologisk mangfold ved Gaula

Naturens kretsløp og biologisk mangfold ved Gaula Naturens kretsløp og biologisk mangfold ved Gaula Hovin skole og barnehage er nærmeste nabo til Gaula og har med det en flott arena for uteskole. Fjerdeklassetrinnets lærer, Elinor Skjerdingstad, hadde

Detaljer

SJEKKLISTE FOR EGENREVISJON

SJEKKLISTE FOR EGENREVISJON KSL-STANDARD Versjon 11, oktober 2015 bokmål SJEKKLISTE FOR EGENREVISJON 9- Fjørfe Navn: Dato for utført egenrevisjon: Produsentnr.: Underskrift: Spørsmålene i denne sjekklisten er lovpålagte krav eller

Detaljer

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop.

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Biotoper er avgrensede geografiske områder som gir muligheter

Detaljer

Forskrift om velferd for småfe

Forskrift om velferd for småfe Forskrift om velferd for småfe 1 Formål Legge forholdene til rette for god helse og trivsel hos sau og geit og sikre at det tas hensyn til dyrenes naturlige behov. 5 Kompetanse Dyreeier skal ha nødvendig

Detaljer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. 1. prestekrage 2. fluesopp 3. kantarell 4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. Nivå 1. Power Point-presentasjon

Detaljer

1. DYREVELFERD ARTIKKEL ARTIKKEL. S.23 ARTIKKEL TITTEL Artikkel sammendrag. S.23 ARTIKKEL TITTEL Artikkel sammendrag FOTO: GRETHE RINGDAL

1. DYREVELFERD ARTIKKEL ARTIKKEL. S.23 ARTIKKEL TITTEL Artikkel sammendrag. S.23 ARTIKKEL TITTEL Artikkel sammendrag FOTO: GRETHE RINGDAL 1. DYREVELFERD ARTIKKEL ARTIKKEL S.23 ARTIKKEL TITTEL Artikkel sammendrag S.23 ARTIKKEL TITTEL Artikkel sammendrag FOTO: GRETHE RINGDAL KJØTTETS TILSTAND 2010: Dyrevelferd NYE DRIFTSFORMER FOR VERPEHØNS

Detaljer

Dobbel og enkel Guyot.

Dobbel og enkel Guyot. Dobbel og enkel Guyot. Guyotsystemet, særlig enkel Guyot, er mye brukt i Mellom- Europa, og det er også godt egnet for dyrking på åpen mark i Norge. For å få fullmodne druer er det viktig at en velger

Detaljer

Håndbok fra ordenskomiteen

Håndbok fra ordenskomiteen Håndbok fra ordenskomiteen Solvang kolonihage avd 2 Hva, hvordan, når. Område Hva Hvordan Verktøy Når Utsiden og langs gjerde eller hekk og inntil midten av veien. Fjerning av ugress, mose og jord. -fjern

Detaljer

Steinalderen (10 000 1800 f.kr.)

Steinalderen (10 000 1800 f.kr.) Steinalderen (10 000 1800 f.kr.) Tekst 2 Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Ordforklaringer klima - vær og temperatur å smelte - når is blir til vann, smelter isen planter - gress, trær og blomster

Detaljer

I vinterhalvåret skal storfe ha tilgang til et bygg med minimum tre vegger og et tørt mykt liggeareal.

I vinterhalvåret skal storfe ha tilgang til et bygg med minimum tre vegger og et tørt mykt liggeareal. Bygninger til ammeku: I Norge har vi en del forskrifter for oppstalling av storfe, selv om Angus klarer seg under ekstreme forhold i andre deler av verden er det vanskelig å få dispensasjon fra minimums

Detaljer

Rips og stikkelsbær for frisk konsum

Rips og stikkelsbær for frisk konsum Rips og stikkelsbær for frisk konsum Dyrking av rips og stikkelsbær i espalier (hekk ) Relativt nytt dyrkningsteknikk For rips utviklet i Holland i begynnelse av 90- tallet Først og fremst tenkt for rips

Detaljer

SYKKELTURORIENTERING 2011 POST 1 - LUNDE

SYKKELTURORIENTERING 2011 POST 1 - LUNDE Riktig svar er markert med tykk skrift. SYKKELTURORIENTERING 2011 POST 1 - LUNDE Herfra kan du se mange sau på beite. De spiser mye gress og skjøtter dermed det flotte landskapet på Lundsneset. Menneskene

Detaljer

«Aa Poteten er en makeløs Frugt, den står i Tørke, den står i Væte, men vokser» skrev Knut Hamsun i boken Markens grøde.

«Aa Poteten er en makeløs Frugt, den står i Tørke, den står i Væte, men vokser» skrev Knut Hamsun i boken Markens grøde. «Aa Poteten er en makeløs Frugt, den står i Tørke, den står i Væte, men vokser» skrev Knut Hamsun i boken Markens grøde. Potet dyrking og bruk Tekst og foto: Kirsty McKinnon, Bioforsk Økologisk kirsty.mckinnon@bioforsk.no

Detaljer

OPPDAL KOMMUNE Plan og forvaltning Landbruk

OPPDAL KOMMUNE Plan og forvaltning Landbruk GJERDEVEILEDER OPPDAL KOMMUNE Plan og forvaltning Landbruk Lov om grannegjerde regulerer retten til å ha og plikten til å sette opp og vedlikeholde gjerder mellom naboeiendommer, og hvordan gjerdet skal

Detaljer

SLEIP OG FREKK, FÅ DEN VEKK!

SLEIP OG FREKK, FÅ DEN VEKK! SLEIP OG FREKK, FÅ DEN VEKK! Foto: Bioforsk/Arild Andersen -TILTAK I ØRLAND KOMMUNE MOT BRUNSKOGSNEGL Landbrukskontoret i Ørland/Bjugn Hanne K. Høysæter Hvorfor Aksjon Brunskognegl? Ørland hagelag (Hageselskapet)-

Detaljer

Åkerriksa er en kritisk truet fugleart

Åkerriksa er en kritisk truet fugleart Åkerriksa er en kritisk truet fugleart DET KAN VI GJØRE NOE MED NÅ! Fylkesmannen i Rogaland Åkerriksa er lysebrun og spraglete med brune og grå striper på hodet. Fuglens karakteristiske sang lyder som

Detaljer

BEDRE DYREVELFERD I LANDBRUKET

BEDRE DYREVELFERD I LANDBRUKET // BEDRE DYREVELFERD I LANDBRUKET // BEDRE DYREVELFERD I LANDBRUKET 01 s. 02 INNLEDNING www.dyrevern.no/dyrevelferd 05 s. 04 GRØNDALEN GÅRD: melkekyr 09 s. 06 INVESTERING & DYREVELFERD 02 s. 03 ÅMOT GÅRD:

Detaljer

Smittebeskyttelse i fjørfehus

Smittebeskyttelse i fjørfehus 1 Smittevern og hygiene Smittebeskyttelse i fjørfehus Helsetjenesten for fjørfe Denne brosjyren tar for seg generell smittebeskyttelse i fjørfehus. Dette omfatter både fysiske smitteverntiltak og hygienerutiner.

Detaljer

Hva er økologisk matproduksjon?

Hva er økologisk matproduksjon? Bokmål Arbeidshefte om økologisk landbruk for elever i grunnskolen Bokmål Arbeidsheftet er utarbeidet av og utgitt av Norsk senter for økologisk landbruk med økonomisk støtte fra Fylkesmannens landbruksavdeling

Detaljer

Design din egen hage. Slik lykkes du Nr. 3-2010

Design din egen hage. Slik lykkes du Nr. 3-2010 Design din egen hage Hagedesign er spennende. Og profesjonell hjelp er alltid det beste, men mye kan du gjøre selv for å få system på hagen din. Nøkkelordet er god planlegging. Har du hagen du ønsker deg?

Detaljer

Trygg mat. Grunnleggende hygiene for serveringssteder

Trygg mat. Grunnleggende hygiene for serveringssteder Trygg mat Grunnleggende hygiene for serveringssteder Hver dag blir folk syke av maten de spiser. Matforgiftninger kan unngås hvis maten håndteres riktig. Her får du noen råd om god hygiene for serveringssteder.

Detaljer

Smittesluse - utforming og bruk

Smittesluse - utforming og bruk Smittevern og hygiene Animalia Postboks 396 Økern 0513 Oslo Del 2 Denne brosjyren tar for seg smittesluser i innganger til fjørfehus og hygienerutiner ved disse. Formålet med disse er å forhindre uønskede

Detaljer

Oslo kommune Bymiljøetaten GREVLING I HAGEN?

Oslo kommune Bymiljøetaten GREVLING I HAGEN? Oslo kommune Bymiljøetaten GREVLING I HAGEN? Tips & råd 1 ET SPENNENDE DYR Grevlingen er det største rovdyret de fl este mennesker får se i vill tilstand i Norge. Dyr i nærmiljøet gir muligheter for naturopplevelser

Detaljer

Virkning av grøntområder; helse, trivsel og bærekraftig utvikling

Virkning av grøntområder; helse, trivsel og bærekraftig utvikling Virkning av grøntområder; helse, trivsel og bærekraftig utvikling Arne Sæbø, Bioforsk Vest Særheim Anleggsgartnerdagene 2012 Ulvik 15. og 16. februar Problemstillingen Urbanisering og fortetting har en

Detaljer

Oppgave 1: Levealder. Oppgave 2: Tilgang til rent vann 85 % 61 % 13 % 74 %

Oppgave 1: Levealder. Oppgave 2: Tilgang til rent vann 85 % 61 % 13 % 74 % Reale nøtter Oppgave 1: Levealder Forventet levealder er et mål som ofte brukes for å si noe om hvor godt man har det i et land. I rike land lever man lenger enn i fattige land. Grunnene er kosthold, risikoen

Detaljer

Tap av beitedyr kompleksitet i tapsbildet og ivaretakelse av dyrevelferd

Tap av beitedyr kompleksitet i tapsbildet og ivaretakelse av dyrevelferd Tap av beitedyr kompleksitet i tapsbildet og ivaretakelse av dyrevelferd Rovviltseminar Saltstraumen 12. 13. mars 2013 Seniorrådgiver/veterinær Berit Gjerstad Mattilsynet, Regionkontoret for Nordland Husdyras

Detaljer

Isola Plantex. Fiberduker for hage og landskap. www.isola.no

Isola Plantex. Fiberduker for hage og landskap. www.isola.no Isola Plantex Fiberduker for hage og landskap www.isola.no Varige hage- og landskapsløsninger enklere med Isola Plantex Lettstelt Et fint grøntanlegg eller uteareal gir trivsel, men krever stell og vedlikehold.

Detaljer

Uteskole om vannets kretsløp og insektene i skogen

Uteskole om vannets kretsløp og insektene i skogen Uteskole om vannets kretsløp og insektene i skogen Hovin skole har unike muligheter for å ha undervisning utendørs. I vår var prosjektet Klima, Miljø og Livsstil sammen med 1. og 2. trinn på Kælahaugen,

Detaljer

Jordkultur Pakking -Virkning på jordstruktur Tiltak for å motvirke skader Kalking

Jordkultur Pakking -Virkning på jordstruktur Tiltak for å motvirke skader Kalking Jordkultur Pakking -Virkning på jordstruktur Tiltak for å motvirke skader Kalking Nordland 2013 Atle Hauge Bioforsk Jord og Miljø Slides om pakking: Utarbeidet av Trond Børresen, UMB Jordkultur Gjødsel

Detaljer

30 leken. Sted å ha aktiviteten: I skog eller i alle fall et sted der man kan henge opp «poster». Årstid: Passer hele året.

30 leken. Sted å ha aktiviteten: I skog eller i alle fall et sted der man kan henge opp «poster». Årstid: Passer hele året. 30 leken Denne leken er hentet fra Idépermen «Læring i Friluft» som er utgitt av Friluftsrådenes landsforbund. Permen kan blant annet bestilles hos Oslofjordens Friluftsråd på www.oslofjorden.org Denne

Detaljer

Forskrift om endring av forskrift 12. desember 2001 nr 1494 om hold av høns og kalkun.

Forskrift om endring av forskrift 12. desember 2001 nr 1494 om hold av høns og kalkun. Forskrift om endring av forskrift 12. desember 2001 nr 1494 om hold av høns og kalkun. Hjemmel: Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet 24.01. 2013 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 97 om dyrevelferd

Detaljer

BRUN DUNK 1 2 3 SANDNES KOMMUNE Bruksanvisning

BRUN DUNK 1 2 3 SANDNES KOMMUNE Bruksanvisning BRUN DUNK 1 2 3 SANDNES KOMMUNE Bruksanvisning Kommunalteknikk og nyttig informasjon 1 Bra for miljøet Sorterer vi ut mat- og hageavfallet, reduserer vi utslippet av klimagasser. På en tradisjonell avfallsplass

Detaljer

Gras og halm til biobrensel Lars Nesheim, Bioforsk Midt-Norge Kvithamar og Senter for bioenergi Ås

Gras og halm til biobrensel Lars Nesheim, Bioforsk Midt-Norge Kvithamar og Senter for bioenergi Ås Gras og halm til biobrensel Lars Nesheim, Bioforsk Midt-Norge Kvithamar og Senter for bioenergi Ås Halm til biobrensel Omfang og potensial (nasjonalt/regionalt) Utfordringar Kornavrens, korn med redusert

Detaljer

Vånd. Arnulf Soleng. Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt

Vånd. Arnulf Soleng. Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt Vånd Avdeling for skadedyrkontroll 2007 1 Vånd Innhold UTBREDELSE... 2 GENERELL BIOLOGI... 2 KJENNETEGN... 2 LIVSSYKLUS... 3 ATFERD... 3 FØDEOPPTAK... 3 VÅND SOM SKADEDYR... 3 SKADEVERK... 3 SYKDOMSSMITTE...

Detaljer

Forutsetninger for god plantevekst

Forutsetninger for god plantevekst Forutsetninger for god plantevekst Forutsetninger for god plantevekst Forum for kompetanseutvikling, Ås 10.02, 2015 Trond Trond Knapp Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø Bioforsk Jord og miljø, Ås Forum

Detaljer

SMÅGNAGERÅR? Figur 1. Rovdyr Lite mat

SMÅGNAGERÅR? Figur 1. Rovdyr Lite mat SMÅGNAGERÅR? Smågnagere har en viktig rolle i økosystemet på Tundraen: de er et veldig viktig byttedyr for rovdyr og rovfugler, blant annet fjellrev og snøugle, og de har en stor beiteeffekt på planter,

Detaljer

En levende jordsmonn: opphavet, kultiveringen og kilden til bærekraft. Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB, Ås

En levende jordsmonn: opphavet, kultiveringen og kilden til bærekraft. Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB, Ås En levende jordsmonn: opphavet, kultiveringen og kilden til bærekraft Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB, Ås Hva har levende jord å gjøre med barn og læring? 3 Jorden i våre hender

Detaljer

Hvordan dyrke frukt og bær i barnehagen

Hvordan dyrke frukt og bær i barnehagen Landbruk lilleputt Hvordan dyrke frukt og bær i barnehagen Pilotprosjekt i regi av Hageselskapet og Landbruks- og matdepartementet 2005 Veilederen er initiert og finansiert av Landbruks- og matdepartementet,

Detaljer

FOTO: GRETHE RINGDAL 2. DYREVELFERD

FOTO: GRETHE RINGDAL 2. DYREVELFERD FOTO: GRETHE RINGDAL 2. DYREVELFERD KJØTTETS TILSTAND 2010: Dyrevelferd BUR ELLER IKKE BUR For tiden pågår en stor omstilling i norske hønsehus. Fra og med 1. januar 2012 skal alle nakne høne bur skiftes

Detaljer

Biologisk mangfold i landbrukets tjeneste Lanseringsseminar på Litteraturhuset i Oslo Tirsdag, 1. september 2015

Biologisk mangfold i landbrukets tjeneste Lanseringsseminar på Litteraturhuset i Oslo Tirsdag, 1. september 2015 Biologisk mangfold i landbrukets tjeneste Lanseringsseminar på Litteraturhuset i Oslo Tirsdag, 1. september 2015 Det viktige mangfoldet «Både under og over jorda myldrer det av små og store organismer

Detaljer

PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN

PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN FORENKLET UTGAVE 2013 Økologisk foregangsfylkeprosjekt Levende Matjord Jord med dårlig struktur gir dårligere plantevekst, seinere opptørking, mindre

Detaljer

Loddrett ranke. Loddrett ranke i veksthus og langs vegg.

Loddrett ranke. Loddrett ranke i veksthus og langs vegg. Loddrett ranke. Loddrett ranke i veksthus og langs vegg. Ved loddrett ranke dyrket langs vegg (eventuelt mur eller bergskrent), går sidegreinene til til høyre og venstre langs veggen slik at de lett kan

Detaljer

er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk.

er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk. FYLL INN RIKTIG ORD BJØRK Det finnes arter bjørk i Norge. er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk. GRAN Gran er

Detaljer

Monteringsanvisning Viltgjerde rovdyravvisende gjerder

Monteringsanvisning Viltgjerde rovdyravvisende gjerder rovdyravvisende gjerder Rovdyravvisende gjerder INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Sett opp hjørne- og grindstolper... 3 2. Oppsetting av gjerdestolpert... 3 3. Montering av isolatorer... 4 4. Montering av grindisolatorer...

Detaljer

Kunnskap og holdning til miljøet

Kunnskap og holdning til miljøet Kunnskap og holdning til miljøet Hvorfor er det viktig å ta vare på miljøet? Klimagassutslipp og andre menneskelige aktiviteter er en kilde til klimaendringer med påfølgende ekstremvær. Dette er et stort

Detaljer

Krav til beskrivelse av drifta

Krav til beskrivelse av drifta Krav til beskrivelse av drifta Ifølge økologireglene skal det som grunnlag for godkjenning utarbeides en beskrivelse av drifta. Det er virksomheten som er ansvarlig for å utarbeide en slik beskrivelse.

Detaljer

Håndboka. Tips og råd fra selger til kjøper TERRA TEC SCANDINAVIAN

Håndboka. Tips og råd fra selger til kjøper TERRA TEC SCANDINAVIAN Håndboka Tips og råd fra selger til kjøper SCANDINAVIAN TERRA TEC 2 TERRA Home Beskyttelsesduk Hvorfor: Mange bruker plastduker eller dekkpapp for å unngå søl og skader på møbler og gulv når de skal pusse

Detaljer

Frognerparken (bildet) er typisk med sine historiske trær. Også Bygdøy allé, Nationaltheateret og Karl Johans gate har trær som er historiske.

Frognerparken (bildet) er typisk med sine historiske trær. Også Bygdøy allé, Nationaltheateret og Karl Johans gate har trær som er historiske. Graving ved trær 31.07.2002 Trær skal erstattes - økonomiske konsekvenser Et stort tre representerer en langt større verdi enn et lite, nyplantet tre. Ved taksering kan verdien i kroner utgjøre mange ganger

Detaljer

Grønt Flaggprosjekt 2014-2015 Frøprosjekt

Grønt Flaggprosjekt 2014-2015 Frøprosjekt Grønt Flaggprosjekt 2014-2015 Frøprosjekt først så så vanne.så høste A Kort beskrivelse av prosjektet: Frøprosjektet har rikelig pirret barnas nysgjerrighet, skapt spennende rom for utforsking og læring

Detaljer

Veileder for hold av hund utendørs Publisert: 24.01.2005 Fastsatt 15.05.2003 av Statens dyrehelsetilsyn Sentralforvaltningen (nå Mattilsynet).

Veileder for hold av hund utendørs Publisert: 24.01.2005 Fastsatt 15.05.2003 av Statens dyrehelsetilsyn Sentralforvaltningen (nå Mattilsynet). Veileder for hold av hund utendørs Publisert: 24.01.2005 Fastsatt 15.05.2003 av Statens dyrehelsetilsyn Sentralforvaltningen (nå Mattilsynet). Veilederen representerer Mattilsynets vurdering av hvordan

Detaljer

Uteskole i vårskogen bak Flå skole

Uteskole i vårskogen bak Flå skole Uteskole i vårskogen bak Flå skole Torsdag 9. april hadde 1. og 2. trinn ved Flå skole utedag i Emilskogen. På spørsmål om hva fotosyntesen betyr, kom følgende gode svar fra en av elevene: «Ja, vi puste

Detaljer

Hesten i det nordiske klimaet - temperaturregulering og utegang. Utgangspunkt i viktige biologiske behov

Hesten i det nordiske klimaet - temperaturregulering og utegang. Utgangspunkt i viktige biologiske behov Hesten i det nordiske klimaet - temperaturregulering og utegang Cecilie M. Mejdell I samarbeid med Knut Bøe (NMBU) og Grete Jørgensen (Bioforsk) Utgangspunkt i viktige biologiske behov Selskap Lang etetid

Detaljer

Levende landskap med et rikt biomangfold. et hefte om skjøtsel av kulturlandskapet

Levende landskap med et rikt biomangfold. et hefte om skjøtsel av kulturlandskapet Levende landskap med et rikt biomangfold et hefte om skjøtsel av kulturlandskapet 1 Bli en hverdagshelt! Vakre blomsterenger i et vell av farger, åpne landskap og aktive støler kommer ikke av seg selv.

Detaljer

Liv Mossige. Tyskland

Liv Mossige. Tyskland Liv Mossige Tyskland Ha langmodighet, o Herre, Med oss arme syndens børn! Gi oss tid og far med tål Før du tender vredens bål, Og når hele verden brenner, Rekk imot oss begge hender! (Salme 647, Landstad,

Detaljer

Den skal tidlig krøkes!

Den skal tidlig krøkes! Den skal tidlig krøkes! Søppel og skrot rundt omkring vil vi ikke ha noe av! Det ga 4- og 5-åringene fra Hovin barnehage tydelig uttrykk for da de dro på vårtur til Gladtoppen på Hovinåsen tirsdag 21.

Detaljer

Sauehus. Trefjøsprosjektet i samarbeid med Bygdesagforeningen i Rogaland Ved Ola Øyen

Sauehus. Trefjøsprosjektet i samarbeid med Bygdesagforeningen i Rogaland Ved Ola Øyen Sauehus Trefjøsprosjektet i samarbeid med Bygdesagforeningen i Rogaland Ved Ola Øyen Hvorfor bygge ett trefjøs Bondens eget råstoff Økonomisk konkurransedyktig Robuste konstruksjoner Økt produktivitet

Detaljer

SMITTEBESKYTTELSE I FJØRFEHUS

SMITTEBESKYTTELSE I FJØRFEHUS SMITTEBESKYTTELSE I FJØRFEHUS INNHOLD Om smittebeskyttelse 4 God byggeplanlegging er viktig 4 Innsett av friske dyr i et godt miljø 4 Person-, dyre- og utstyrstrafikk 6 Kontakt med utlandet 8 Smittesluse

Detaljer

hjemmekompostering Gratis kurs!

hjemmekompostering Gratis kurs! Begynn med hjemmekompostering Gratis kurs! Hva er kompostering? Kompostering er resirkulering på naturens premisser. I naturen foregår det en stadig resirkulering av organisk materiale. Løvet som faller

Detaljer

Gjør det enkelt og trivelig for deg og nærmiljøet ditt

Gjør det enkelt og trivelig for deg og nærmiljøet ditt ...fra avfall til verdi Gjør det enkelt og trivelig for deg og nærmiljøet ditt Avfallsbeholderne utenfor huset ditt setter preg på nærmiljøet. Med enkle løsninger kan du skjerme avfallsbeholderne dine

Detaljer

Revidert versjon 2006, vedtatt i styremøte 30. oktober 2006 med gyldighet fra 1. januar 2007.

Revidert versjon 2006, vedtatt i styremøte 30. oktober 2006 med gyldighet fra 1. januar 2007. DOKUMENTET TILHØRER G BORETTSLAG BRUKSRETT OG VEDLIKEHOLDSPLIKT TIL PRIVATE HAGE- PARSELLER M..M.. G BORETTSLAG BORETTSLAG Dette dokumentet beskriver bruksrett og vedlikeholdsplikt for private hageparseller,

Detaljer

God avlinger forutsetter god jordstruktur!

God avlinger forutsetter god jordstruktur! God avlinger forutsetter god jordstruktur! Norsk Landbruksrådgiving på Dyrsku`n 11-13.sept. 2015 Kari Bysveen, NLR Viken: Foto: K.Bysveen, om ikke annet er oppgitt Pakka jord gir bl.a misvekst og redusert

Detaljer

Styrking av storfekjøtt og mjølk i Buskerud 2010-2013

Styrking av storfekjøtt og mjølk i Buskerud 2010-2013 Styrking av storfekjøtt og mjølk i Buskerud 2010-2013 Prosjekteier: Buskerud Bondelag Prosjektleder: Aslak Botten v/ Norsk Landbruksrådgiving Østafjells Bakgrunn - Statistikk Antall dyr/foretak i Buskerud

Detaljer

- Et frø vil alltid vokse oppover og mot lyset. Det har ingenting å si hvordan

- Et frø vil alltid vokse oppover og mot lyset. Det har ingenting å si hvordan "Hvem har rett?" - Gresshoppa og solsikken Om frøspiring 1 - Et frø vil alltid vokse oppover og mot lyset. Det har ingenting å si hvordan man planter det. (RETT) - Planter man frøet opp-ned vil roten vokse

Detaljer

rløse elger under jakta 2007. I Akershus er det totalt observert 5 elg med håravfall, 4 av disse er skutt. I Østfold er det fåf tilbakemeldinger sås

rløse elger under jakta 2007. I Akershus er det totalt observert 5 elg med håravfall, 4 av disse er skutt. I Østfold er det fåf tilbakemeldinger sås Årsmøte Østfold Utmarkslag 1. Statusrapport for hjortelusflua 2. Kort presentasjon av Villsvin som art og status i Østfold i dag Status for hjortelusflua Mindre hjortelus høsten 2007 enn høsten h 2006

Detaljer

Én helse. Helse og mattrygghet for dyr og mennesker. VKMs jubileumskonferanse Oslo 17.06.2014. Merete Hofshagen

Én helse. Helse og mattrygghet for dyr og mennesker. VKMs jubileumskonferanse Oslo 17.06.2014. Merete Hofshagen Én helse Helse og mattrygghet for dyr og mennesker VKMs jubileumskonferanse Oslo 17.06.2014 Merete Hofshagen Én helse One Health «Alt henger sammen med alt» miljø dyr - mennesker mange vitenskapsdisipliner

Detaljer

Krypende post for februar

Krypende post for februar Krypende post for februar Lekegrupper: Vi har gjort noen endringer i forhold til lekegruppene da det har blitt forandringer i barnegruppen. Vi har nå 3 lekegrupper istedenfor 4. Det er blå, rød og gul

Detaljer

Foto: Åsmund Langeland. Landbruket i Stange

Foto: Åsmund Langeland. Landbruket i Stange Foto: Åsmund Langeland leby e Nøk argreth Foto: M Landbruket i Stange Landbruket i Stange Langs Mjøsas bredder, midt i et av landets viktigste landbruksområder, finner du Stange. Av kommunens 20 000 innbyggere

Detaljer

INNHOLD 1 Innledning Asal som trerekke Bartrær av ulik art i skråning Løvtrær Grøntkorridor og ferdselsårer...

INNHOLD 1 Innledning Asal som trerekke Bartrær av ulik art i skråning Løvtrær Grøntkorridor og ferdselsårer... Oppdragsgiver: Oppdrag: 536866-03 Regulering Fjell sentrum og skole Dato: 22.12.2015 Skrevet av: Helle Lind Storvik Kvalitetskontroll: Tone B. Bjørnhaug FJELL VEGETASJONSANALYSE OG FORSLAG TIL TILTAK INNHOLD

Detaljer

GROM IDE WWW.GROMIDE.NO. Side 1

GROM IDE WWW.GROMIDE.NO. Side 1 Hestehus er et frittstående bygg, bygd av mennesker og bygd for at hester som lever i løsdrift, kan søke ly for vær og vind, når de selv ønsker det Hestehus må ikke forveksles med stall i tradisjonell

Detaljer

LEK OG LÆR MED LODIN LYNX

LEK OG LÆR MED LODIN LYNX ELEVHEFTE LEK OG LÆR MED LODIN LYNX NAVN: SKOLE: www.dntoslo.no Naturopplevelser for livet LODIN LYNX PÅ VILLE VEIER Langt inne i skogen sitter Lodin Lynx. Han er en ensom gaupeunge. Han har mistet mamma

Detaljer

HVORFOR LAGE FUGLEKASSER?

HVORFOR LAGE FUGLEKASSER? HVORFOR LAGE FUGLEKASSER? Da blir det lettere for oss å studere fugler som hekker. Mange steder kan det være mangel på gode reirplasser blant annet fordi det kan være få gamle trær igjen i skogen. Mange

Detaljer

Dyrevelferd i økologisk husdyrproduksjon

Dyrevelferd i økologisk husdyrproduksjon Foto: Peggy Haugnes, Bioforsk Dyrevelferd i økologisk husdyrproduksjon Samling i Økologisk landbruk 6. 7. januar 2011 Britt I. F. Henriksen Gjennomgang Kva er dyrevelferd? Naturleg åtferd Helse og sunnheit

Detaljer

Vinn flotte friluftspremier fra Helsport til deres barnehage!

Vinn flotte friluftspremier fra Helsport til deres barnehage! VEILEDNING TIL DE VOKSNE Hvorfor Naturvakt? Allemannsretten gir oss fantastiske muligheter (rettigheter) til å oppleve og bruke naturen omkring oss. Det er også få steder som egner seg så godt til lek,

Detaljer

1 INGEN HEMMELIGHETER

1 INGEN HEMMELIGHETER INGEN HEMMELIGHETER 1 2 3 PRODUKTER Økologisk produkter med Ø-merket er basert på naturens kretsløp. Frukt og grønt får tid til å vokse og utvikle naturlig smak og næringsinnhold, uten syntetiske sprøytemidler

Detaljer

1994 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO. Spørreliste nr. 168 HAGE OG HAGESTELL

1994 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO. Spørreliste nr. 168 HAGE OG HAGESTELL Stiftelsen 1994 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Oslo, juni Spørreliste nr. 168 HAGE OG HAGESTELL Denne listen behandler et emne som er kjært for mange: hage og hagestell. I

Detaljer

Flytting av plantemateriale - gran

Flytting av plantemateriale - gran Flytting av plantemateriale - gran Tore Skrøppa Seniorforsker Temaer Årlig vekstrytme fenologi Genetisk variasjon Lokal tilpasning Hvorfor flytte plantematerialer? Lover og regler Tidligere erfaringer

Detaljer

Hus for storfe Norske anbefalinger 2014. Lars Erik Ruud Ex-Tine Høyskolen i Hedmark

Hus for storfe Norske anbefalinger 2014. Lars Erik Ruud Ex-Tine Høyskolen i Hedmark Hus for storfe Norske anbefalinger 2014 Lars Erik Ruud Ex-Tine Høyskolen i Hedmark www.storfehelse.no nettbutikken 350 kr Kvantumsrabatt. 3. utgave Arbeidsgruppa besto av: Lars Erik Ruud, Tine (redaktør)

Detaljer

Grunnkurs og fornying av autorisasjonsbeviset 7 t intensivkurs. Bilde: Handtering og bruk av plantevernmidler, Grunnbok

Grunnkurs og fornying av autorisasjonsbeviset 7 t intensivkurs. Bilde: Handtering og bruk av plantevernmidler, Grunnbok Grunnkurs og fornying av autorisasjonsbeviset 7 t intensivkurs Bilde: Handtering og bruk av plantevernmidler, Grunnbok Definisjon Integrert plantevern Integrert plantevern er strategier for bekjempelse

Detaljer

Kulturlandskapsarbeidet i Vesterålen landbrukstjenester

Kulturlandskapsarbeidet i Vesterålen landbrukstjenester S. 25-43 -Miljøplan på gårdsbruk Kulturlandskapsarbeidet i Vesterålen landbrukstjenester -Miljøprogram for landbruket i Nordland d -Nasjonalt miljøprogram -Lokale tiltaksstrategier/smil Mobilisering og

Detaljer

Utvikling antall søkere til produksjonstilskudd

Utvikling antall søkere til produksjonstilskudd Landbruket Landbrukskontoret har laget en egen analyse av situasjonen i næringen. Landbruket i Norge har gjennomgått en endring de siste ti årene fra færre til mer effektive jordbruksbedrifter. Over tid

Detaljer

ERSTATNING ved AVLINGSSVIKT

ERSTATNING ved AVLINGSSVIKT ERSTATNING ved AVLINGSSVIKT VEILEDNING FOR SØKER Søknadsfrist: 31. oktober. Ordningen har som FORMÅL å yte erstatning for å redusere økonomisk tap som oppstår ved produksjonssvikt forårsaket av klimatiske

Detaljer

Skogens røtter og menneskets føtter

Skogens røtter og menneskets føtter Elevhefte Skogens røtter og menneskets føtter Del 1 Frøspiring og vekst NAVN: Skogens røtter og menneskets føtter Frøspiring og vekst Innhold Del 1 Frøspiring og vekst... 1 1. Alle trær har vært et lite

Detaljer

Næringskjeder i havet

Næringskjeder i havet Ved dette besøket på Polaria skal du lære litt om noen av de næringskjedene som finnes i havet. 1. Spørsmål til filmen «SVALBARD ARKTISK VILLMARK» a. Hvor mange unger hadde isbjørnen? b. Hva gjorde hvalrossen?..

Detaljer

Kristin Lind Utid Noveller

Kristin Lind Utid Noveller Kristin Lind Utid Noveller Utid En kvinne fester halsbåndet på hunden sin, tar på seg sandaler og går ut av bygningen der hun bor. Det er en park rett over gaten. Det er dit hun skal. Hun går gjennom en

Detaljer

Innhold Forord Mangfoldet i naturen Livet oppstår og utvikler seg Darwin og utviklingslæra

Innhold Forord Mangfoldet i naturen Livet oppstår og utvikler seg Darwin og utviklingslæra Forord... 11 Bakgrunnskunnskap... 11 Turer og aktiviteter i naturen... 11 Bruk nærmiljøet... 11 Samtaler... 12 De yngste barna i barnehagen... 12 Del 1 Mangfoldet i naturen... 13 Hva menes med biologisk

Detaljer

Tilstanden til grøftesystemer i Vestfold, behov og økonomi Innledning ved nygrøfting

Tilstanden til grøftesystemer i Vestfold, behov og økonomi Innledning ved nygrøfting Tilstanden til grøftesystemer i Vestfold, behov og økonomi Innledning ved nygrøfting Statistikk grøfting i Vestfold 1920-2006 Gartnerdagene,GjennestadGjennestad 28.10.2010 2010 Innlegg av Jon Randby, Fylkesmannen

Detaljer

Grønnsaker klare til høsting før sommerferien?

Grønnsaker klare til høsting før sommerferien? Suppekoking på vårens første grønnsaker, ville vekster og urter i skolehagen tidlig i juni. Grønnsaker klare til høsting før sommerferien? Tekst og foto: Kirsty McKinnon, Bioforsk Økologisk kirsty.mckinnon@bioforsk.no

Detaljer

Ulike jordsmonn trenger ulike løsninger

Ulike jordsmonn trenger ulike løsninger Ulike jordsmonn trenger ulike løsninger Siri Svendgård-Stokke, Ås, Foto: Åge Nyborg Jordsmonn.trenger ulike løsninger for å drenere bort overflødig vann trenger ulike løsninger for å redusere risiko for

Detaljer

NOTAT RÅD OM OPPGRADERING AV WALDEMARS HAGE. Bakgrunn

NOTAT RÅD OM OPPGRADERING AV WALDEMARS HAGE. Bakgrunn Oppdragsgiver: Styret Waldemars Hage Oppdrag: 534207 Waldemars hage 1-6 Dato: 2014-03-28 Skrevet av: Mette Lenvik Kvalitetskontroll: Alf Haukeland RÅD OM OPPGRADERING AV WALDEMARS HAGE Bakgrunn Styret

Detaljer

8-4. Uteoppholdsareal

8-4. Uteoppholdsareal 8-4. Uteoppholdsareal Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 06.11.2015 8-4. Uteoppholdsareal (1) Uteoppholdsareal skal etter sin funksjon være egnet for rekreasjon, lek og aktiviteter for ulike

Detaljer

Å spille på lag med dyra er avgjørende for god villsaudrift

Å spille på lag med dyra er avgjørende for god villsaudrift NSG - Norsk Sau og Geit Å spille på lag med dyra er avgjørende for god villsaudrift Forfatter Grethe Ringdal, Sauekontrollen, Animalia Vibeke Tømmerberg, Helsetjenesten for sau, Animalia Sammendrag Det

Detaljer

Landbruket i Østfold. er viktig for deg! Mat Verdier. Opplevelser

Landbruket i Østfold. er viktig for deg! Mat Verdier. Opplevelser Landbruket i Østfold er viktig for deg! Mat Verdier Opplevelser Det er bonden som lager maten din Gode råvarer Over halvparten av maten vi spiser er foredlede råvarer fra gårdsbruk rundt om i landet. Til

Detaljer

Handlingsplan for dyrevelferd i geiteholdet

Handlingsplan for dyrevelferd i geiteholdet Handlingsplan for dyrevelferd i geiteholdet Innledning God dyrevelferd gir sunne og friske dyr og er grunnlaget for all husdyrproduksjon. Riktig fokus på dyrevelferd skaper trivelige produksjonsmiljø for

Detaljer

Turfgrass Research Group ERFA-treff Oppegård 8.mai 2012 Drenering

Turfgrass Research Group ERFA-treff Oppegård 8.mai 2012 Drenering Turfgrass Research Group ERFA-treff Oppegård 8.mai 2012 Drenering Agnar Kvalbein Skyldes dårlig infiltrasjons-kapasitet. Tett overflate. Kan endre seg mye gjennom en sesong. Vannproblemer kan ha to prinsipielt

Detaljer

Utfordringer i eplemarkedet

Utfordringer i eplemarkedet Utfordringer i eplemarkedet Nina Heiberg, Gartnerhallen Utfordringer i eplemarkedet Strategisk plan Gartnerhallen 2008 Importen tar stadig større andel av markedet (13% norsk) Importen øker også i norsk

Detaljer

Håndboka Tips og råd fra selger til kjøper

Håndboka Tips og råd fra selger til kjøper Håndboka Tips og råd fra selger til kjøper GrønnMur, s.10 Armeringsnett, s.6 Hageduk, s.14 Dreneringsduk, s.22 Ugressduk, s.16 Armert fiberduk, s.4 SCANDINAVIAN TERRA TEC 2 PRODUKTOVERSIKT VARENR NOBBNR

Detaljer

Verdidokument Oslo krets av NKHF

Verdidokument Oslo krets av NKHF Verdidokument Oslo krets av NKHF Sjur Bjørnar Hanssen og Ole-Martin Holmen Oslo krets av Norsk kolonihageforbund 2010/2011 Innledning Oslokretsen ønsker å belyse kolonihagene sin viktige plass i byutviklingen.

Detaljer