VEDLIKEHOLDSMANUAL FOR ROMSDALSGATE ØST KVARTAL , OSLO juni 2001

Transkript

1 VEDLIKEHOLDSMANUAL FOR ROMSDALSGATE ØST KVARTAL , OSLO juni 2001 BESKRIVELSE AV PLANEN I utgangspunktet omfattet prosjektet 4 gårdsrom (men bare 3 forskjellige borettslag ) som skulle bli slått sammen til ett, ca. 730 m2. Dessverre har det blitt endel forandringer undervegs slik at det nå bare er Romsdalsgate 3 og Cristiesgt.22 som kan benytte det nye anlegget. Kanskje kan det etterhvert bli flere som involveres? Materialvalg Det er lagt betongstein (Herregårdsstein) på gangarealene og store bruddheller av Oppdalsskifer på oppholdsarealene, med oppbygde plantefelt rundt som ryggdekning. Det er benyttet granittkantstein lagt på `flasken` i alle murer. Flere av murene blir benyttet som benkesete ved at det er lagt trespiler oppå. Det er benyttet en smal granittkantstein rundt noen bed. Kantsteinen er satt flush rundt bed der det var mulig, slik at avrenning fra gangarealene taes opp i jorden. Det er bygget tregjerder med tak og porter rundt søppeldunkene. Der det parkeres sykler er det bygget tett tak over disse (ikke vegger); forholdsvis tette trespiler med et undertak i gjennomsiktig plastmateriale. Det er tatt hensyn til enkel rengjøring av taket. Alle større konstruksjoner er lette og luftige, slik at de forholdsvis trange gårdsrommene har beholdt sitt åpne og oversiktlig inntrykk. Gjenbruk o.l. I Romsdalsgt.3 var det et parti med 50x50 betongheller som ble benyttet som gulv under søppeldunkene og sykkelparkeringen. En fin granitt kumring er benyttet som et lite basseng ved nikkepumpen. Det er fylt betong i midten av kumringen med en fordypning slik at det er som et lite fuglebad nok til å leke med. Bakgårdene var/er forholdsvis trange slik at de massene som måtte skiftes ut vanskelig kunne benyttes andre steder i anlegget (gir transportkostnader). Det ble dermed ikke gjort store unødvendige inngrep i grunnen nettopp med tanke på dette. Beplanting Det var 3 stk store trær i anlegget, pluss noen mindre på tomten til Romsdalsgt.1. To av de store trærne ble feldt for å gi mer lys og luft til oppholdsarealene. Det ene treet mellom Christiesgt.22 og Romsdalsgt.3 dryppet mye sevje slik at dersom det skulle være mulig å sitte under det, måtte det byttes ut. Det er plantet et frukttre i stedet. Det store bjørketreet i Romsdalsgt.1 er benyttet som midtpunkt for det store felles lekearealet, og det er bygget et klatrehus rundt trestammen. 1

2 Der det var mulig ble det strukket wire oppetter murveggene slik at klatreplanter slynger seg oppover dem og myker opp de store murflatene. Som ryggdekning for sitteplassene er det plantet frodige grønne planter. Sollyset er begrenset slik at blomstringsmuligheten er liten det er plantet mest grønt. Ellers er det frittvoksende buskareal (masseplantinger) de fleste stedene og det er også gjort plass til individuelle ønsker; sommerblomster, krydderhage etc. Det er satt ned tulipanløk i forskjellige bed. VEDLIKEHOLDET PUNKT FOR PUNKT: Vidar Østre as har ansvaret for vedlikeholdet i hele vekstsesongen 2001 i henhold til kontrakt og anbud. Deretter overtar beboerne i Romsdalsgate 3 og Christiesgate 22 ansvaret for vedlikeholdet. Beboerne kan selvsagt bli enige om å leie inn anleggsgartnere til å gjøre vedlikeholdsjobben for dem. Det er spesielt viktig at vedlikeholdet blir utført riktig i etableringsårene, de første 5-6 årene. Generell skjøtsel av vegetasjon: Postene under omfatter skjøtsel av gressarealer, plantearealer og enkeltplanter, inkl. fjerning av søppel i de samme areal. 1. BRUKSPLEN Gressarealene skal til enhver tid være i god vekst og utvikling. Det er benyttet følgende ferdiggress med frøblanding: 90 % ENGRAPP 10 % RØDSVINGEL Klipping: Første klipping av gresset skal skje når det er 5-6 cm høyt, klippehøyde 4-5 cm. Senere skal klippehøyden være 3-4 cm. Plenen skal klippes jevnt fordelt over vekstsesongen, og gresset skal aldri tillates å bli over 10 cm før det klippes. Gjødsling: All gjødsling skal gjøres rett før vanning eller i regnvær. Gjødslet spres jevnt for å unngå sviskader. Så snart gressveksten er i gang om våren skal det overgjødsles med 30 kg fullgjødsel B per daa. Dette GJENTAS i juni. I tillegg skal det overgjødsles 2 ganger i løpet av året med kalksalpeter. Vanning: Arealene skal vannes etter behov. Når det vannes skal det gis skikkelig rotbløyte, 15 cm ned i jorden. 2

3 Reparasjon/ugress: Gressarealene skal rakes høst og vår, eventuelle skader skal repareres om våren. Kompletteringssåing skal utføres etter behov. Ugress skal fjernes når det hindrer gressdekning. Sykdom- og skadedyrsbekjempelse skal kun utføres når skadedyr og sykdom hindrer gressdekning. 2. BUSKER Teksten under gjelder også for STAUDENE. Generell beskjæring av alle planter: Døde og svake planter skal erstattes fortløpende, tørre, syke og skadde greiner skal skjæres vekk. Plantene skal til enhver tid være i god vekst og utvikling. Det skal fjernes ugress og søppel i alle bed når nødvendig. Spesiell beskjæring i TILLEGG til generell: KLATREPLANTER: Oppbinding og klatremuligheter skal ettersees jevnlig. Clematis x jackmanii (Jackmanklematis): Denne kan skjæres ned hver vår slik at det bare står igjen 2-3 par knopper på hvert skudd. Planten trenger forholdsvis jevn vanntilførsel, dette for å unngå mjøldogg eller visnesjuke. Dersom planten er angrepet av dette skal planten skjæres ned seint om høsten og alle syke skudd brennes/fjernes. Clematis vitalba (tysk klematis): Denne trenger lite eller ingen beskjæring, bare ta vekk de skuddene som kan være skadd, eller som er i vegen. Planten har mengder med skjeggete, dekorative frøstander som sitter på hele vinteren. Planten er ellers nøysom og tåler mye tørke og varme. Andre klatreplanter: Hedera (bergeføy), Aristolochia (pipeholurt), Hydrangea (klatrehortensia), Polygonum (arkitektens trøst) og Parthenocissus (villvin) sortene skal IKKE beskjæres i noen særlig grad da de blomstrer på fjorårets skudd eller er vintergrønne. Svært lange skudd skjæres tilbake for å få forgreining. Når plantene har dekket søppelskuret tilfredsstillende skal de eldste grene tynnes for å gi plass til yngre, likeledes de plantene som slynger seg opp etter wire. MASSEPLANTER (BUSKER): Sorbaria sorbifolia (rognspirea): Den er noe av det mest nøysomme og hardføre vi har. Den tåler snøbrekk og kan beskjæres kraftig dersom man ønsker det, gjerne hvert annet år. Ellers kan man skjære den som bringebær; man lar de kraftigste skuddene fra forrige år stå. Eldre 3

4 og tynne nyskudd fjernes. De skuddene som får stå, forgreiner seg og gir tidlig, rik blomstring. Rotskudd stikkes med spade dersom de blander seg med andre busksorter. Plenklipperen vil ellers ta skudd som skyter opp i plenen. Stephanandra incisa Crispa (kranstopp): Den er nøysom og hardfør og blir fort tett og tuete. Den bør innimellom tynnes for ikke å bli for tett - dette kan være vanskelig, men gjøres best om våren. Syringa vulg. Andenken an Ludvig Späth (syrin): Buskene krever minimalt med skjæring, bortsett fra at skadde grener fjernes og at tette busker tynnes noe om våren. Amelanchier alnifolia Alvdal (søtmispel): Buskene kan skjæres på ettervinteren, selv om dette medfører at årets blomstring blir noe redusert. De eldste grenene fjernes, kuttes helt nede ved basis av planten. Sorbus koehneana (kvitrogn) Hamamelis japonica (japantrollhassel) og Acer palmatum Atropurpureum (japanblodlønn): Buskene (små trær) krever minimalt med skjæring, bortsett fra at skadde og syke grener fjernes fortløpende. Dersom grener er til sjenanse for lek eller opphold, kan disse kuttes, men pass på at de kuttes riktig innerst ved stammen og foran greinkragen. GENERELT OM STAUDER: Dødt materiale fjernes fra bedene om våren for å gi lys og luft til plantene. For å holde bedene fine bør en gjennom hele vekstsesongen fjerne dødt materiale fortløpende. For å stramme opp inntrykket av staudebedet er det lurt å klippe ned alt gresset som vender mot bedet, slik at det blir en pen kant. Når staudene er blitt store og dekker bedene tilfredsstillende, kan man etter hvert ta opp noen av plantene og dele dem. Deretter kan halve planten settes ned i et annet bed eller i et nytt planteareal. Dersom det blir ekstrem tørke kan det være lurt å dekke jorda med torv eller lignende for å holde på fuktigheten. Gjødsling for klatreplantene: Det gjødsles 1 gang om våren med 70 g fullgjødsel B per m2, og 1 gang med 20 g kalksalpeter per m2 på forsommeren. Gjødsling for masseplanter (busker) og hekker: Det gjødsles 2 ganger i hver vekstsesong med 40 g fullgjødsel B per m2, eller tilsvarende (gjerne hønsegjødsel). Ved overlevering skal buskfeltene ha en dekningsgrad som gjør behovet for videre ugrassbekjempelse minimal. 4

5 Vanning: Det skal vannes rikelig etter behov. Rotbløyte. Ugress: Plantearealene skal holdes fri for ugress gjennom hele vekstsesongen. Det skal ikke benyttes kjemiske plantevernmidler. Det legges ut bark i alle planteareal 1 år etter planting, dette kan med fordel suppleres etter noen år for å holde tilbake ugressveksten. 3. TRÆR Familiefrukttre: Type sommerfrukt Sidegrener skal ikke skjæres tilbake de første 3-4 årene. Alle sidegrener bør tvinges nedover enten vha lodd eller tau for å få tidlig fruktbæring. Grener som vokser innover eller ligger oppå hverandre fjernes. Konkurranseskuddet skjæres vekk og toppskuddet skjæres tilbake til 30 cm over øverste sidegren. Tørre, syke og skadde greiner skal skjæres vekk fortløpende. Det gjødsles 2 ganger i hver vekstsesong med 300 g fullgjødsel B per tre. Det skal vannes og fjernes ugress rundt stammen (Ø 25 cm) når nødvendig. Det skal foretaes jevnlig kontroll og justering av oppbinding. Trærne skal til enhver tid være i god vekst og utvikling. 4. KOMPOSTERING Kaldkompost: Det er satt opp tre kaldkompostbinger ved klatreveggen, med plass til h.h.v. ferskt hageavfall, kompost til ettermodning og ferdig kompost. Dersom disse flyttes bør de settes slik at de blir stående på et forholdsvis lunt, skyggefullt og skjermet område. Lett tilgjengelig med trillebår. Dette er kompostbinger beregnet på HAGEAVFALL, ikke kjøkkenavfall og matrester. Alt hageavfallet kan komposteres. Grovt materiale, kvist og lignende må knuses eller males opp slik at overflaten blir stor (avfallet kan også gjerne ligge en stund før det blandes inn). Kompost er viktig for å ta vare på jordas fruktbarhet. Jevnlig tilførsel av kompost bedrer jordstrukturen og gir næring for meitemark og andre smådyr i jorda. Som gjødsel er kompost fullverdig og en kan kutte ned (ut) på kunstgjødsel. Det er bedre å gi litt kompost ofte, enn å gi mye av og til. Næringskrevende vekster: 3-5 kg kompost per m2. Mindre næringskrevende vekster: 1-3 kg kompost per m2. 5

6 Oppskrift 1. Legg opphakkete kvister eller annet luftig materiale i bunnen. 2. Legg opp komposten lagvis. Strø litt jord inn i mellom. Jorda fanger opp luktstoffer og sikrer tilgang på mange av mikroorganismene. Finfordel kompostmaterialet om nødvendig. 3. Pass på at det er riktig fuktighet i komposten. For våte forhold hindrer luften å komme til. Hvis det blir for tørt kan komposten brenne opp eller materialet vil ikke omdannes tilstrekkelig. Passe fuktig kompostmateriale skal det gå an å presse noen dråper vann ut av. Tilsetting av vann, tørr halm eller lignende kan regulere fuktigheten noe. 4. Dekk komposten med jord, halm eller annet materiale som lufta kan gå igjennom, men som hjelper oss i å holde en jevn fuktighet i komposten. 5. Om nødvendig spa om komposten etter noen måneder. Dette kan hjelpe til å få omdannet materialet i kjernen også. 6. La ikke ferdig kompost ligge for lenge før den brukes, da kan flere viktige mineraler gå tapt. 5. BELEGG Betongbelegget: Det er lagt koksgrå betongbelegg Herregårdsstein i enkelt forbandt mønster med rullskiftkant, steinen er levert fra: Aaltvedt Betong as Tlf: Fax: Skiferbelegget: Det er lagt store bruddheller av Oppdalsskifer i sand med stauden Sylarve (Sagina subulata) i fugene, skiferen er levert fra: Sigvartsen Steinindustri as Tlf: Fax: Trematerialer: Alle trematerialer i konstruksjoner som sykkelboder, søppelskur og gjerder er levert i kjerneved av sibirsk LERK, justert trelast. Levert fra: Ole Svenneby Tlf: Tak i plast: Kanalplater som er benyttet på sykkel- og søppeltak kan leveres fra: Plastkompaniet as, Fredr.Stangsgt.2a Tlf: U-profiler som er benyttet til kanter på taket er 15 mm, 2 mm gods aluminiumsprofiler med natureloksert overflate, festet med silikon/flexi lim Art.nr levert fra: Sapa Norge as Tlf:

7 6. UTENDØRS UTRUSTNING Generelt vedlikehold av utendørs utrustning: Postene under omfatter skjøtsel av bord, benker og andre element som er satt opp på fellesarealene i bakgården. MØBLERING; Bord, benker, rundstokk (sikkerhetssoner) og sykkelstativ er levert av: Vestre Reime as Tlf: Fax: V/Jan Vestre Postboks 149 Tåsen N-0801 Oslo Urban benk og bord Materiale: lerk sete og varmforsinket stål sokkel. Vedlikehold: Skruer skal ettersees og strammes i ny og ne, benkene skal stå uten behandling og treverket vil da få en lys grå patina. Dersom en ønsker kan man senere male eller olje benkene, men det er ikke å anbefale. Sinus sykkelstativ Vedlikeholdsfri. Dersom en ønsker kan man senere spraylakkere stativene, men da krever det et jevnlig vedlikehold i ettertid. LEKEPLASSUTRUSTING; huset i treet, vippedyr, vippehuske og klatregrep er levert av: Lek og Sikkerhet as Tlf: Klatregrep, 20 stk Vippehuske, Art.nr.6601 Vippedyr, Art.nr stk hane Huset i treet spesialbygd, kontakt Bildsten Vedlikehold: Skruer skal ettersees og strammes i ny og ne. Materialet er høytrykkslaminat og er vedlikeholdsfritt. BELYSNING; lamper på mur og stolpe er levert av: Louis Poulsen & Co as Tlf: Fax: Vegg- og murbelysning: Homann Wall M2; rå silumin for kompaktlysrør Stolper (pullertbelysning): Bjarne Beck, liten; rå s silumin for sparelampe 15 watt 7

8 7. OVERSIKT PROSJEKTMEDARBEIDERE: Oppdragsgiver: Oslo Kommune BOE, Byfornyelsesavd V/ Torild Bakke Pb 4753 Sofienberg 0506 Oslo Tlf: Fax: Anleggsgartner: Vidar Østre as V/ Vidar Østre Pb Askim Tlf: Mobil: Landskapsarkitekt: Remark! Landskap as V/ Mona Kramer Wendelborg mnla Damliveien Oslo Tlf: Fax: Oslo, Remark! Landskap as Mona Kramer Wendelborg mnla Vedlegg: Teknisk utomhusplan 992/ og Planteplan 992/