MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 120/13 13/701 REGLEMENT FOR GODTGJØRING TIL FOLKEVALGTE - ENDRING

Transkript

1 Leirfjord kommune MØTEINNKALLING Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Formannskapssalen, Kommunehuset, Leland Møtedato: Tid: 0900 Det innkalles med dette til møte i formannskapet. Innkallingen sendes alle faste representanter og 1. vararepresentant på hver valgliste. Lovlige forfall meldes til servicekontoret på telefon Varamedlemmer møter bare etter særskilt innkalling. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 120/13 13/701 REGLEMENT FOR GODTGJØRING TIL FOLKEVALGTE - ENDRING 121/13 13/968 OPPNEVNING AV BARNE- OG UNGDOMSRÅD /13 12/990 ETABLERING AV HELGELAND FRILUFTSRÅD 123/13 13/327 REVIDERING AV VEDTEKTER - KOMMUNALE BARNEHAGER 124/13 13/328 REVIDERING AV VEDTEKTER - KOMMUNALE SKOLEFRITIDSORDNINGER Leirfjord, Magnar Johnsen ordfører

2 Sak 120/13 REGLEMENT FOR GODTGJØRING TIL FOLKEVALGTE - ENDRING Saksbehandler: Grete Nygård Arkiv: 082 Arkivsaksnr.: 13/701-1 Klageadgang: Nei Saksnr.: Utvalg Møtedato 120/13 Formannskapet / Kommunestyret Innstilling: 1) Forslag til revidert reglement for godtgjøring til folkevalgte i Leirfjord kommune godkjennes. 2) Reglementet trer i kraft Saksutredning: Kommuneloven omhandler de folkevalgtes rettigheter og plikter. Den som er valgt som medlem av kommunalt folkevalgt organ plikter å delta i møter, med mindre det foreligger gyldig forfall. Vedkommende har også krav på dekning av utgifter og økonomiske tap etter nærmere regler fastsatt av kommunestyret selv. Kommunestyret kan også selv vedta å slutte seg til pensjonsordning for folkevalgte. Leirfjord kommunes reglement for godtgjøring til folkevalgte ble vedtatt av kommunestyret i møte , sak 28/07, og sist endret i møte , sak 9/10. I forbindelse med behandling av sak vedrørende omorganisering av styrer, råd og utvalg i møte , sak 16/13, ble det vedtatt at administrasjonen skulle legge fram sak om revidering av reglement for godtgjøring til folkevalgte. I forhold til dagens reglement, er det foreslått endringer om hvem reglementet gjelder for, og når reglementet skal gjelde. I tillegg er det tatt med et eget punkt om at godtgjøring også tilstås ved befaringer og kurs/konferanser. Dette har vært praktisert tidligere, uten at det har vært nedfelt i reglementet. Ut over dette er det foretatt en del redaksjonelle endringer. Det er ikke foreslått endringer i prinsippene for godtgjørelse. Det er heller ikke foreslått økninger i satsene, verken for møtegodtgjørelse, tapt arbeidsfortjeneste eller andre utgiftsdekninger. Administrasjonen legger til de folkevalgte selv å vedta eventuelle endringer i reglementet når det gjelder hvem som skal ha godtgjøring og hvor stor satsene skal være. Arbeidsgruppen som ble valgt for å legge fram nytt delegeringsreglement har i arbeidsmøte den 6. februar 2013 gitt signaler om at dagens godtgjøring til varaordfører (20% av ordførers godtgjøring) og godtgjøring til leder i plan- og næringsutvalget (5% av ordførers godtgjøring) skal fordeles slik: Varaordfører 5% Leder plan- og næringsutvalg 5% Leder for oppvekst- og kulturutvalg 5% Leder for helse- og sosialutvalg 5% Opposisjonsleder 5% Side 2 av 17

3 Sak 120/13 Til sammenligning opplyses at i Dønna og Herøy kommuner er reglementet som følger (utdrag): Dønna: Ordfører - 80% stilling og godtgjøring tilsvarende 80% av stortingsrepresentantens lønn. Varaordfører 20% stilling og godtgjøring tilsvarende 20% av stortingsrepresentantens lønn Møtegodtgjørelse Medlemmer av kommunestyre, formannskap og andre styrer og råd kr 150,- pr møte Legitimert tapt arbeidsfortjeneste Dagsats tilsvarende årslønn på 6G Ulegitimert tapt arbeidsfortjeneste Kr 400,- pr dag Herøy: Ordfører 100% stilling og godtgjøring tilsvarende 84% av stortingsrepresentantens lønn. Varaordfører 7,5% av ordførers godtgjørelse Leder av kontrollutvalget 1,5% av ordførers godtgjørelse Leder av råd for eldre og funksjonshemmede 1,5% av ordførers godtgjørelse Leder av barne- og ungdomsrådet 1% av ordførers godtgjørelse Møtegodtgjørelse Medlemmer av kommunestyre og andre råd og utvalg som ikke har fast godtgjørelse kr 200,- pr møte Legitimert tapt arbeidsfortjeneste Dagsats tilsvarende årslønn på 6G Ulegitimert tapt arbeidsfortjeneste Kr 700,- pr dag Med bakgrunn i ovenstående fremmes forslag om at vedlagt forslag til reglement for godtgjøring til folkevalgte godkjennes med virkning fra Vedlegg: Gjeldende reglement for godtgjøring til folkevalgte Forslag til nytt reglement Side 3 av 17

4 Sak 121/13 OPPNEVNING AV BARNE- OG UNGDOMSRÅD Saksbehandler: Jan Berglund Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 13/968-1 Klageadgang: Nei Saksnr.: Utvalg Møtedato 121/13 Formannskapet / Kommunestyret Innstilling: Saksutredning: I henhold til gjeldende vedtekter for barne- og ungdomsrådet, skal kommunestyret oppnevne ungdomsråd. Ungdom mellom 13 og 19 år er valgbare. Rådet skal ha 5 medlemmer og samme antall varamedlemmer. Barne- og ungdomsrådet velges for to år av gangen med funksjonstid fra 1.oktober første året. Kommunestyret velger leder og nestleder. Det tilstrebes å ha en kjønnsfordeling på Gjennom en prosess i ungdomsgruppa, er det blitt foreslått kandidater til vervene. Det gis ikke innstilling i valgsaker. Vedlegg: Vedtektene Side 4 av 17

5 Sak 122/13 ETABLERING AV HELGELAND FRILUFTSRÅD Saksbehandler: Hege Ansnes Igeland Arkiv: C22 Arkivsaksnr.: 12/ Klageadgang: Nei Saksnr.: Utvalg Møtedato 122/13 Formannskapet / Kommunestyret Innstilling: Kommunestyret i Leirfjord kommune vedtar å etablere Helgeland Friluftsråd som permanent organisasjon fra 1. januar Friluftsrådet grunnfinansieres gjennom en årlig grunnkontingent, kr ,-, og en sum pr innbygger, kr 15,-. Leirfjord kommune innarbeider kontingenten i årsbudsjett og økonomiplan Samarbeidet forankres i samsvar med kommunelovens kap. 5 om interkommunalt samarbeid. Saksutredning: Bakgrunn: Helgeland Friluftsråd ble etablert som pilotprosjekt gjennom Helgeland Regionråd 1. januar kommuner har valgt å delta i prosjektet; Grane, Vefsn, Leirfjord, Alstahaug og Herøy. Friluftsrådet er i 2013 organisert slik: Ordførerne utgjør prosjektstyret i Helgeland Friluftsråd. Leder: Bjørn Ivar Lamo, Grane Nestleder: Magnar Johnsen, Leirfjord Jann-Arne Løvdahl, Vefsn Arnt Frode Jensen, Herøy Bård Anders Langø, Alstahaug Sekretær: Sissel Hesjedal, Helgeland Regionråd Friluftsrådet er også organisert med en faggruppe/arbeidsgruppe: o Hege Ansnes Igeland, folkehelsekoordinator, Leirfjord o Karina Kilvær, folkehelsekoordinator, Herøy o Rune Stabbforsmo, folkehelsekoordinator, Grane o Kari Christensen, folkehelsekoordinator, Alstahaug o John Peter Garnes, Plan- og utviklingssjef, Vefsn o Jan Nikolaisen, Idrettskonsulent, Herøy o Torhild Lamo, Prosjektleder fylkesdelplan Lomsdal-Visten o Kristian Helgesen, Prosjektleder Helgeland Friluftsråd, sekretær Prosjektleder er ansatt i 100 % stilling, med kontorsted Vefsn. Om friluftsråd Side 5 av 17

6 Sak 122/13 Et friluftsråd er en selvstendig organisasjon. Ved å la kun kommunene være eiere av organisasjonen vil dette kunne være et offentlig redskap for å iverksette formulerte mål innenfor dette området, samtidig som slik organisering videre gir en rekke andre fordeler: Organisasjonen oppnår mva-refusjon på lik linje med kommunene Organisasjonen kan styre fagkompetansen innenfor området i alle medlemskommunene Kompetansesentra for friluftsliv: mange kommuner er for små til å ha egne ansatte til å arbeide med friluftsliv Koordinere statlige, fylkeskommunale og kommunale midler; friluftsråd organiserer arbeidet lettere over administrative grenser. Erfaringsmessig er muligheten for eksterne tilskudd større gjennom et friluftsråd. (I 2013 har Helgeland Friluftsråd blitt tildelt eksterne tilskudd på bortimot 1,3 millioner) Friluftsråd kan jobbe målrettet i nært samarbeid med frivillige lag og organisasjoner. Friluftsliv har tradisjonelt vært en arena for stor frivillig innsats. Muligheter for aktiv fritid og opplevelser betyr mye ved valg av bosted. Et friluftsråd kan bidra til slik tilrettelegging for økt bolyst. Tilrettelagte friluftstilbud er attraktivt for reiselivet. Enhver tilrettelegging for friluftslivet vil kunne fremstå som et reiselivstilbud så vel som for fastboende. Organisasjonen kan brukes som et politisk redskap og styres politisk. På Helgeland kjenner vi Polarsirkelen friluftsråd som ble etablert etter et politisk initiativ i Erfaringene fra etableringen og arbeidet til dette friluftsrådet ligger også til grunn for de forslag som fremkommer i dette dokumentet. Hattfjelldal, Hemnes, Rana, Nesna, Lurøy, Træna og Rødøy kommune er tilsluttet Polarsirkelen friluftsråd. Aktiviteten til friluftsrådet styres helt av eierne. Dette gjennom vedtatte formålsparagraf, årsmøtevedtak som inkluderer handlingsplaner, samt vedtak i et politisk oppnevnt råd med ansvar for iverksetting og gjennomføring av vedtatte planer. Om friluftsråd på Helgeland Friluftsmulighetene på Helgeland er unike og en stor ressurs for både oss som bor her samt for tilreisende. Videre er friluftslivet av regional karakter; kommunegrensene gjelder ikke ved valg av hvor befolkningen selv utøver sitt friluftsliv. I reiselivsøyemed har kommunegrenser liten eller ingen betydning. I så måte vil et friluftsråd kunne samarbeide med reiselivet om sammenfallende interesser. Det synes også å herske stor tverrpolitisk enighet om at friluftsliv og tilrettelegging for dette er noe å satse på. Over lang tid har det i mange sammenhenger og i ulike fora blitt diskutert muligheten av å få etablert friluftsråd også i de delene av Helgeland som i dag ikke har noe slik. I Nordland er det fra før 4 slike friluftsråd; Vesterålen, Ofoten, Salten og Polarsirkelen. I tillegg er Lofoten friluftsråd opprettet som 3-årig prosjekt i I Norge er det totalt 23 friluftsråd som alle er samlet i Friluftsrådenes Landsforbund. I Nasjonal strategi for et aktivt friluftsliv (august 2013), er betydningen av friluftsrådene tillagt vekt når det heter: Regjeringen ønsker å stimulere til at flest mulig kommuner er med i et interkommunalt friluftsråd. Satsningsområder Arbeidsgruppen i Helgeland Friluftsråd har anbefalt å prioritere følgende innsatsområder for et permanent Helgeland friluftsråd: Side 6 av 17

7 Sak 122/13 Helsefremmende skoler og barnehager Tilrettelegging for friluftsliv - anlegg/aktivitet Informasjonsarbeid friluftsliv Prosjektstyret ga sin tilslutning til dette i styremøte 16. april Ett eller to friluftsråd på Helgeland? Hovedsaken vedrørende friluftsråd er at den enkelte kommune på Helgeland ønsker å fokusere og satse på friluftsliv og da via medlemskap i et friluftsråd. Polarsirkelen Friluftsråd har tilkjennegitt at ett friluftsråd på Helgeland blir for stort. Dette støttes av Friluftsrådenes Landsforbund og Nordland Fylkeskommune, som begge ønsker opprettelse av et nytt friluftsråd for området. Det anbefales etablering av to samarbeidende friluftsråd på Helgeland av følgende hovedårsaker: 1. Den kommunale tilhørigheten/nærheten og styringsmulighetene av rådet vil bli sterkere ved å etablere to råd. 2. To råd på Helgeland vil gi større muligheter for å iverksette flere tiltak på kommunalt nivå. 3. Det er knyttet usikkerhet til om ett stort friluftsråd på Helgeland vil utløse like mye eksterne tilskudd som to friluftsråd. Ved etablering av et Helgeland friluftsråd, vil samtlige av de kommunene som i dag ikke er medlem av Polarsirkelen friluftsråd bli invitert til medlemskap. Enkeltkommunene på Helgeland kan så hver for seg i ettertid velge å melde seg ut eller inn i de to aktuelle friluftsrådene. På denne måten vil hvem som skal samarbeide med hvem bli avklart underveis. Videre er det en utstrakt delings- og samarbeidskultur mellom friluftsrådene både i Nordland og i Norge som også vil påvirke samarbeidet mellom de to rådene på Helgeland. Friluftsliv er helsefremmende Alle skal ha mulighet til å drive friluftsliv som helsefremmende, trivselsskapende og miljøvennlig aktivitet i nærmiljøet og i naturen for øvrig. St. meld. 39 ( ): Friluftsliv ein veg til høgare livskvalitet Et av de viktigste politikkområdene er å arbeide sektorovergripende for et friskere folk. Den store utfordringen fremover er å sette fokus på innsatsområder som kan bidra til å fremme befolkningens helse og forebygge sykdom. Lov om folkehelsearbeid har som formål å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevne sosiale helseforskjeller. Kommunen har en nøkkelrolle i dette viktige arbeidet. Kommunen skal fremme folkehelse innen de oppgaver og med de virkemidler kommunen er tillagt, ved lokal utvikling og planlegging, forvalting og tjenesteyting. Vi skal tenke helse i alt vi gjør. Stortingsmelding 34 Folkehelsemeldingen - legger betydelig vekt på betydningen av friluftsliv i folkehelsearbeidet. Fysisk aktivitet, naturopplevelse, mestring, sosial aktivitet og opparbeidelse av sosiale nettverk er faktorer som vil kunne bidra i positiv retning for innbyggernes helse og trivsel. Alt dette finner vi i friluftslivet og vil derfor være en meget viktig arena å sette fokus på. Om finansieringen av et friluftsråd. I hovedsak er det slik at rådets virksomhet finansieres via årlige tilskudd fra medlemskommunene, tilskudd fra Friluftsrådenes Landsforbund og Nordland Fylkeskommune. Tilskuddene fra kommunene fastsettes i vedtektene (Se vedlagte forslag samt oversikt over hva dette vil utgjøre for hver av kommunene). Tilskuddene fra Friluftsrådenes Landsforbund og Side 7 av 17

8 Sak 122/13 Nordland Fylkeskommune fastsettes etter egne kriterier og tildeles etter årlige søknader. Grovt sett kan man påregne tilskudd fra disse to aktørene tilsvarende 40 % av kommunale tilskudd. All aktivitet må eksternt finansieres. Også her er det faste tilskuddsordninger både via Nordland fylkeskommune og Friluftsrådenes Landsforening som kan brukes av friluftsrådene spesielt. Mye av ressursene fra fylkeskommune og fylkesmannen til friluftsliv kanaliseres gjennom friluftsråd. I så måte har Helgeland Friluftsråd greid å utløse relativt store tilskudd til tiltak i regionen på kort tid (1,3 millioner totalt, hvorav til administrasjon, og rundt ,- direkte til prosjekt og tiltak se vedlegg) Finansiering for kommunene er i forslag til vedtak basert på et fast grunnbeløp samt et kommunalt tilskudd pr innbygger. En slik ordning tilgodeser kommuner med få innbyggere i stor grad. Forholdet til Turkart Helgeland vil være viktig i forbindelse med etablering av friluftsråd. Organisering i friluftsråd vil kunne forankre og videreutvikle løsningen. Pr i dag har tolv kommuner gjort vedtak om å knytte seg til løsningen. Helgeland Friluftsråd har i prosjektperioden hatt dialog med både God Tur (tilrettelagt turportal v/ Statskog) og med ut.no (Den norske turistforening) om deling av slik friluftsinformasjon til nasjonale friluftsportaler. Helgeland Friluftsråd kan inngå samarbeidsavtale andre friluftsråd i Nordland om prosjekter der ulik kompetanse kan dekke behov. I 2013 har samarbeidet knyttet seg blant annet til aktivitetstiltak for skoleungdom (Børgefjell 50 år), ukentlige turtips på direktesendt radio (NRK P1), og til reportasje i Aftenposten om De hemmelige naturperlene i nord. Polarsirkelen har opparbeidet seg kompetanse på kursvirksomhet for barnehager og skoler som Helgeland Friluftsråd kan dra nytte av. I november 2013 vil Salten Friluftsråd bistå i det første nettverksbyggende kurset for barnehageansatte i medlemskommunene i Helgeland Friluftsråd. Friluftsrådet vil i tillegg søke prosjektmidler for å bistå kommunene i gjennomføring av prosjekt og tiltak. Hvordan få etablert et friluftsråd? Det foreslås følgende fremdriftsplan for etablering av Helgeland Friluftsråd: 1. De kommunene som vedtok å delta i prosjektet Helgeland Friluftsråd i 2013, fatter vedtak om deltakelse, og oppnevner rådsmedlemmer. Disse kommunene er: Grane, Vefsn, Leirfjord, Alstahaug og Herøy. 2. Styret konstitueres. Helgeland Friluftsråd etableres. 3. Daglig leder tilsettes. 4. Øvrige kommuner på Helgeland som ikke er medlem i et friluftsråd, kan deretter inviteres til medlemskap i Helgeland Friluftsråd. Dette gjelder Dønna, Vevelstad, Vega, Brønnøy, Sømna og Bindal. Lokalisering Det anbefales at kontorsted avgjøres etter at daglig leder er tilsatt. Kontorsted avgjøres da i samarbeid mellom valgt råd og daglig leder. Vedlegg: 1. Brosjyre Friluftsrådenes Landsforbund: Om friluftsråd 2. Vedtekter Helgeland Friluftsråd 3. Kontingentberegning Side 8 av 17

9 Sak 122/13 4. Finansieringsplan for Helgeland friluftsråd 5. Oversikt over finansierte prosjekt, tiltak og deltakelse fra Helgeland Friluftsråd hittil i Oversikt over annen aktivitet i 2013 Side 9 av 17

10 Sak 123/13 REVIDERING AV VEDTEKTER - KOMMUNALE BARNEHAGER Saksbehandler: Airin Levang Arkiv: A10 &00 Arkivsaksnr.: 13/327-4 Klageadgang: Nei Saksnr.: Utvalg Møtedato 123/13 Formannskapet / Kommunestyret Innstilling: Reviderte vedtekter for Leirfjords kommunale barnehager vedtas med virkning fra vedtaksdato. Saksutredning: Vedtekter for kommunale barnehager regulerer sider ved kommunens barnehagedrift, og er en avtale mellom kommunen og foresatte som aksepterer tilbud om plass. Behov for revidering er aktuelt når det er saker, endringer eller behov som oppstår, som ikke reguleres av vedtektene. Gjeldende vedtekter ble sist revidert og vedtatt av kommunestyret, INFORMASJON, endrings-/tilleggsbehov: Rammer for driften I vedtektenes 2 heter det bl.a. at barnehagen skal drives i samsvar med Lov om barnehager, forskrifter og retningslinjer som fastsettes av Barne- og familiedepartementet. I 2006 ble ansvaret for barnehagesektoren flyttet fra Barne- og familiedepartementet til Kunnskapsdepartementet. Forslag: Barne- og familiedepartementet endres til departementet. Utarbeidelse av årsplan Dato for ferdigstillelse av årsplan er Dette synes å være noe knapt med tid etter oppstart av nytt barnehageår. Skolen har som frist for sin virksomhetsplan, og det er naturlig at det samme gjelder barnehagene. Forslag: Barnehagene får frist til med å ferdigstille årsplan. Dato for utlysing av barnehageplasser til hovedopptaket I vedtektenes 14 står det at oppvekst- og kulturkontoret lyser ut ledige plasser i barnehagene medio april. I prosedyren for hovedopptak i barnehage heter det at søknadsfrist hovedopptak er årlig. Forslag: Medio april endres til OPPTAKSKRITERIER, endrings- /tilleggsbehov: Side 10 av 17

11 Sak 123/13 Behov for endringer i vedtekter er relatert til 15 Opptakskriterier. Vedrørende opptakskriterier er prioritet 1-2 pålagt, jfr. Lov om barnehager, relatert til barn med nedsatt funksjonsevne samt barn under tiltak etter Lov om barneverntjenester. Øvrige prioriteter er det opp til den enkelte kommune å definere. Barn der en eller begge foresatte er flerspråklige: Barnehagen er den viktigste integrerings- og språkutviklingsarena for barn i førskolealder. Her kan barna få gode og varierte muligheter for språklig utvikling. Erfaringer viser at jo tidligere disse barna får mulighet til å være i et stimulerende barnehagemiljø, dess bedre er de rustet til skolestart og videre grunnskoleopplæring. Kommunen har et betydelig samfunnsoppdrag med tanke på å bidra til at disse barna får optimale betingelser for vekst og utvikling. På den måten har de større forutsetninger for å lykkes i å bli aktive deltakere i lokalsamfunnet. I gjeldende vedtekter har barn der begge foresatte er minoritetsspråklige, prioritet 8. For å bidra til at barn fra flerspråklige familier gis mulighet til å utvikle sosial kompetanse innenfor de rammer som en barnehage kan gi, bør de gis ny prioritet ved opptak. Gjeldende prioritet 8 går ut. Forslag: Prioritet 4. Barn der en eller begge foresatte er flerspråklige. Barn av enslige forsørgere som er i arbeid og barn fra hjem hvor forsørgerne er fraværende over lang tid: Barn av enslige forsørgere skal gis samme mulighet uavhengig om enslig forsørger er i arbeid eller ikke. Der hvor forsørgerne er fraværende over lang tid, ønskes spesifisert grunnet sykdom eller arbeidsforhold. Forslag: Prioritet 8. Barn av enslige forsørgere og barn fra hjem hvor forsørgerne er fraværende over lang tid grunnet sykdom eller arbeidsforhold. Tildeling av eventuelle øremerkede plasser: Prioritet 11 omhandler øremerkede plasser som kommunestyret har vedtatt spesielle rekrutterings-/ stimuleringsordninger for. Forslag: Følgende strykes Nærings- og forvaltningsutvalget tildeler disse plassene. Som følge av at nåværende prioritet 8 flyttes til prioritet 4, endres rekkefølgen fortløpende for de øvrige, nåværende prioritet 4 blir 5 osv. Ferie I kommunestyrevedtak 74/12, ble det vedtatt felles feriestenging av barnehagene som et driftstiltak f.o.m. sommeren For å ta inn kostnader knyttet til ferievikarer, var forutsetningen felles feriestenging i 3 sammenhengende uker. I vedtektene heter det imidlertid at 2 uker av ferien må tas sammenhengende. Denne bestemmelsen vakte sterke reaksjoner hos foreldrene, både fordi avgjørelsen kom på et tidspunkt der mange allerede hadde planlagt sin ferie, samt at denne saken ikke var gitt mulighet for uttalelse gjennom samarbeidsutvalgene. Etter innspill fra styrerne og pedagogisk konsulent ble barnehagene feriestengt i 2 uker. I forbindelse med revidering av vedtektene ble samarbeidsutvalgene i brev av gitt mulighet til å uttale seg. Side 11 av 17

12 Sak 123/13 Det kom svar fra samarbeidsutvalgene ved Ulvang og Tverlandet oppvekstsenter, Leland og Leines barnehager, samt Leirfjord barne- og ungdomsskole. Hovedtrekk fra tilbakemeldingene fra samarbeidsutvalgene: Motstand mot endring av vedtektene som vil medføre at kommunen kan fastsette tidspunktet for en så stor del av familiens ferie. Det vil kunne skape store vansker for enkelte familier med hensyn til tilsyn av deres barn. En bestemmelse der kommunen fastsetter tidsrammen for ferie til tre uker vil gi store vansker for aleneforeldre og foreldre som har tvungen tidsramme for ferie fra arbeidsgiver. Dette vil også kunne medføre at en familie sjelden får ha ferie i lag. Saksgangen i denne saken har vært uryddig og feil. Samarbeidsutvalgene ble ikke gitt mulighet for uttalelse før vedtaket var gjort. Man ønsker ordningen slik den er i dag, med de vedtekter angående ferie som foreligger. Muligheten for at èn av barnehagene er åpen slik at den kan benyttes når de øvrige er stengte. Siden kommunen allerede bestemmer over den fjerde ferieuka, som er barnehagens planleggingsdager, ønsker foreldrene selv å fastsette tre av de fire ukene med lovpålagt ferie. For mange foreldre vil tre ukers feriestenging by på store problemer, da deres arbeidsgivers behov for arbeidskraft ikke stemmer overens med kommunens feriestenging. Foreldre kan få utfordringer av økonomisk art da de må skaffe tilsyn til sine barn utover perioden barnehagen er stengt. Mange har ikke et familienettverk i nærheten og disse vil kunne bli spesielt rammet. Tilbakemeldinger fra styrerne/rektorene ved SFO vedrørende vikarbruk og innsparing: Året 2013 er ikke representativt hvorvidt dette medførte sparing, da mange variabler som byggearbeid, oppstart av ny avdeling, nytt personale, permisjoner m.m. innvirket på bruk av vikarer. Feriestengt i to uker medførte stort behov for vikarer i de øvrige ferieukene. Det har ikke vært spesielt mye vikarbruk i ferien tidligere, da de ansatte har tilpasset seg barnas ferier. Lønnsomt, brukte mindre penger til vikar. Positiv til 2 uker feriestenging, man får samlet feriene mer, kan ta inn flere barn tidligere på hovedopptaket. Hvordan praktiseres dette i omkringliggende kommuner, jfr.vedtektene: Alstahaug: Barna skal ha 4 ukers ferie hvorav 3 uker må tas sammenhengende i perioden 24.juni 20.august. Hemnes: Barna skal ha 4 uker ferie pr år. Minst 3 uker sammenhengende i tidsrommet 15.mai 30.august. Må søkes særskilt til barnehagen dersom det er nødvendig m/avvik fra denne ordningen. Side 12 av 17

13 Sak 123/13 Vefsn: Barna skal ha 4 uker ferie i løpet av et barnehageår. 3 ferieuker skal være sammenhengende og legges til tidsrommet Avvikling av ferie i annet tidsrom enn dette kan det søkes om på forhånd til barnehagens styrer. Barnehagens 5 planleggingsdager kan regnes som barnas 4.ferieuke. Rana: Barna må i løpet av året avvikle fire ferieuker. Forslag: Barnehagene stenges 2 sammenhengende uker. Gjelder de 2 siste ukene i juli. Helsetilsyn av barna: I vedtektenes 23 brukes begrepet barnevernsnemda. Begrepet er fra tidligere organisatorisk modell. Forslag: Endres til barnevernet. Vedlegg: Gjeldende vedtekter Forslag til nye vedtekter Mappevedlegg: Uttalelser fra samarbeidsutvalgene Side 13 av 17

14 Sak 124/13 REVIDERING AV VEDTEKTER - KOMMUNALE SKOLEFRITIDSORDNINGER Saksbehandler: Airin Levang Arkiv: A22 &00 Arkivsaksnr.: 13/328-2 Klageadgang: Nei Saksnr.: Utvalg Møtedato 124/13 Formannskapet / Kommunestyret Innstilling: Reviderte vedtekter for Leirfjords kommunale skolefritidsordninger vedtas med virkning fra vedtaksdato. Saksutredning: Vedtekter for kommunale skolefritidsordninger regulerer sider ved kommunens drift av skolefritidsordning, og er en avtale mellom kommunen og foresatte som aksepterer tilbud om plass. Behov for revidering er aktuelt når det er saker, endringer eller behov som oppstår, som ikke reguleres av vedtektene. Gjeldende vedtekter ble sist revidert og vedtatt av kommunestyret, INFORMASJON, endrings-/tilleggsbehov: Formål Opplæringsloven 13-7 definerer skolefritidsordning for barn på 1. til t.o.m. 4.årstrinn, og for barn med særskilte behov på 1.-7.årstrinn. Forslag: Som tillegg tas med Skolefritidsordning er et tilbud utenom den obligatoriske skoledagen for barn med særskilte behov på 1. 7.årstrinn. Ordet fritidstilbud erstattes med tilbud. OPPTAKSKRITERIER, endrings-/tilleggsbehov: Barn der en eller begge foresatte er flerspråklige Prioritet 4 definerer barn hvor begge foreldrene er minoritetsspråklige. For å bidra til at barn fra flerspråklige familier gis mulighet til å utvikle språklig kompetanse, foreslås endret ordlyd. Forslag: Prioritet 4. Barn der en eller begge foresatte er flerspråklige. Prioritet 5. Barn hvor begge foreldrene er i arbeid Barn skal gis mulighet til skolefritidsordning uavhengig av om foresatte har arbeid i eller utenfor heimen. Forslag: Prioritet 5 utgår Som følge av at nåværende prioritet 5 utgår, blir prioritet 6 til 5. Side 14 av 17

15 Sak 124/13 Klage på opptak I vedtektenes 9 heter det bl.a. at klagen oversendes komitè II til endelig avgjørelse. Begrepet komitè II er fra tidligere organisatorisk modell. Forslag: Klagen oversendes oppvekst- og kulturkontoret som avgjør klagen. Foreldrebetaling I tidligere organisatorisk modell fulgte noen skolefritidsordninger i kretsene, skoleruta. Endringer i denne sammenheng fordrer at vedtektene justeres. Forslag: Skolefritidsordningen har åpent 12 måneder i året, og det betales ikke for juli måned. Følgende utgår: Der skolefritidsordningen følger skoleruta betales det ikke for juli og august. Åpningstider På bakgrunn av at SFO følger skolens og barnehagens planleggingsdager, tas følgende med som tillegg: Forslag: På planleggingsdager i skole og barnehage har SFO stengt. Ferie omtales i eget avsnitt. Forslag: Avsnitt om ferie går ut. Erstattes av ny paragraf om ferie, 13 Ferie. Som følge av at ny paragraf om ferie, blir 13, endres rekkefølgen fortløpende for de øvrige, nåværende 13 blir 14 osv. Ferie I kommunestyrevedtak 74/12, ble det vedtatt felles feriestenging av barnehagene og SFO som et driftstiltak f.o.m. sommeren For å ta inn kostnader knyttet til ferievikarer, var forutsetningen felles feriestenging i 3 sammenhengende uker. I vedtektene heter det imidlertid at 2 uker av ferien må tas sammenhengende. Denne bestemmelsen vakte sterke reaksjoner hos foreldrene, både fordi avgjørelsen kom på et tidspunkt der mange allerede hadde planlagt sin ferie, samt at denne saken ikke var gitt mulighet for uttalelse gjennom samarbeidsutvalgene. Etter innspill fra styrerne og pedagogisk konsulent ble barnehagene og SFO feriestengt i 2 uker. I forbindelse med revidering av vedtektene ble samarbeidsutvalgene i brev av gitt mulighet til å uttale seg. Det kom svar fra samarbeidsutvalgene ved Ulvang og Tverlandet oppvekstsenter, Leland og Leines barnehager, samt Leirfjord barne- og ungdomsskole. Hovedtrekk i tilbakemeldingene fra samarbeidsutvalgene: Motstand mot endring av vedtektene som vil medføre at kommunen kan fastsette tidspunktet for en så stor del av familiens ferie. Det vil kunne skape store vansker for enkelte familier med hensyn til tilsyn av deres barn. Side 15 av 17

16 Sak 124/13 En bestemmelse der kommunen fastsetter tidsrammen for ferie til tre uker vil gi store vansker for aleneforeldre og foreldre som har tvungen tidsramme for ferie fra arbeidsgiver. Dette vil også kunne medføre at en familie sjelden får ha ferie i lag. Saksgangen i denne saken har vært uryddig og feil. Samarbeidsutvalgene ble ikke gitt mulighet for uttalelse før vedtaket var gjort. Man ønsker ordningen slik den er i dag, med de vedtekter angående ferie som foreligger. Muligheten for at èn av barnehagene er åpen slik at den kan benyttes når de øvrige er stengte. Siden kommunen allerede bestemmer over den fjerde ferieuka, som er barnehagens planleggingsdager, ønsker foreldrene selv å fastsette tre av de fire ukene med lovpålagt ferie. For mange foreldre vil tre ukers feriestenging by på store problemer, da deres arbeidsgivers behov for arbeidskraft ikke stemmer overens med kommunens feriestenging. Foreldre kan få utfordringer av økonomisk art da de må skaffe tilsyn til sine barn utover perioden barnehagen og SFO er stengt. Mange har ikke et familienettverk i nærheten og disse vil kunne bli spesielt rammet. Samarbeidsutvalget ved Leirfjord barne- og ungdomsskole gikk enstemmig inn for 3 ukers ferielukning av skolens SFO-tilbud ( ). Tilbakemeldinger fra styrerne/rektorene ved SFO vedrørende vikarbruk og innsparing: Året 2013 er ikke representativt hvorvidt dette medførte sparing, da mange variabler som byggearbeid, oppstart av ny avdeling, nytt personale, permisjoner m.m. innvirket på bruk av vikarer. Feriestengt i to uker medførte stort behov for vikarer i de øvrige ferieukene. Det har ikke vært spesielt mye vikarbruk i ferien tidligere, da de ansatte har tilpasset seg barnas ferier. Lønnsomt, brukte mindre penger til vikar. Positiv til 2 uker feriestenging, man får samlet feriene mer, kan ta inn flere barn tidligere på hovedopptaket. Skolen ser positivt på felles feriestenging, unngår at skolebarna blir søkt fri / tatt ut av skolen for å dra på ferie. Hvordan praktiseres dette for SFO i omkringliggende kommuner, jfr.vedtektene: Alstahaug: Barna skal ha minimum 3 ukers sammenhengende sommerferie. Ferietiden er mellom skoleslutt i juni og skolestart i august. Vefsn: Det forutsettes at alle barna avvikler 4 uker ferie i løpet av kalenderåret. Rana: Alle elever må ta 4 uker ferie i løpet av SFO - året, men tre uker tas ut sammenhengende i løpet av skolens sommerferie. Side 16 av 17

17 Sak 124/13 Av praktiske årsaker bør barnehager og SFO følge samme vedtekter vedrørende ferie. Forslag: SFO stenges 2 sammenhengende uker. Gjelder de 2 siste ukene i juli. Utarbeidelse av årsplan Dato for ferdigstillelse av årsplan er Dette synes å være noe knapt med tid etter oppstart av nytt skoleår. Skolen har som frist for sin virksomhetsplan, og det er naturlig at det samme gjelder skolefritidsordningen. Forslag: Skolefritidsordningen får frist til med å ferdigstille årsplan. Vedlegg: Gjeldende vedtekter Forslag til nye vedtekter Mappevedlegg: Uttalelser fra samarbeidsutvalgene Side 17 av 17