Landskapsanalyse av Fyksesundet og Botnen. LAA 234 Gruppe 4 Anne Grete Kristoffersen, Ingebjørg Løset, Knut Andreas Øyvang og Steinar Semmingsen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Landskapsanalyse av Fyksesundet og Botnen. LAA 234 Gruppe 4 Anne Grete Kristoffersen, Ingebjørg Løset, Knut Andreas Øyvang og Steinar Semmingsen"

Transkript

1 Landskapsanalyse av Fyksesundet og Botnen LAA 234 Gruppe 4 Anne Grete Kristoffersen, Ingebjørg Løset, Knut Andreas Øyvang og Steinar Semmingsen

2 Innholdsfortegnelse Introduksjon Hvordan vi har jobbet Landskapet - beskrivelse, opplevelse, bruk Landskapet - beskrivelse, opplevelse, bruk Sol og skygge analyser Høydelag og stigningsanalyse Overordnet vegetasjon Kulturlandskap Overordnet 1 Kulturlandskap Overordnet 2 Kulturlandskap Botnen Kulturhistorie Tidslinje Romlig og visuell analyse Overordnet romdannelse Romlig og visuell analyse Romdannelse i Botnen Romlig og visuell analyse Landemerker, knutepunkter og utsiktspunkter Romlig og visuell analyse Veier og turstier Romlig og visuell analyse Bevegelseslinjer Enhetlige delområder 1 Enhetlige delområder 2 Enhetlige delområder 3 Utfordringer 1 Utfordringer 2 Etterord Kilder

3 Introduksjon Gruppe 4 fikk i oppdrag å utføre en landskapsanalyse av Fyksesundet og Botnen i Kvam herad. Fyksesundet er en fjordarm som følger en nordlig retning ut fra Hardangerfjorden, og er omgitt av bratte fjellsider. Av småsteder som er bebodd i ytre deler av sundet, har vi Fykse og Klyve på østsiden, og Froestad, Porsmyr og Skåre på vestsiden. Innerst i Fyksesundet ligger den fraflytta grenda Botnen, og litt lenger ute er gården Skåro, som fortsatt er bebodd. Oppgaveområdet preges av tradisjonelt landbruk og husdyrhold. Driftsendringer som fører til gjengroing av verdifullt kulturlandskap, er en trussel i hele Fyksesundet. Den geografiske avgrensingen av analyseområdet går ved Fyksesund bru, og følger det vi ser av fjellryggene innover fjorden. Den nordlige grensen går ved Løkedalsnuten som er en visuell barriere innerst i Botnen. Her endrer også landskapet karakter og blir høyfjell. Vi har valgt å ikke ta med området ved Fykse i vår analyse, da dette blir dekket av gruppe 6. Analyseområdet er stort i utstrekning, og siden det er tidsbegrensing på oppgaven, ser vi oss nødt til å gjøre noen prioriteringer når det gjelder detaljeringsgrad av arbeidet med de ulike arealene. Vi mener Fyksesundet grovt kan deles i to, på grunnlag av de vesentlige forskjellene det er mellom områdene innenfor og utenfor Klyve. I ytre del av fjorden er det bebyggelse nær sjøen og det er veiforbindelse. I den indre delen er det ikke vei, det er hovedsakelig fraflyttet bebyggelse, men et levende kulturlandskap. Dette gjør området unikt, og vi har derfor valgt å fokusere mest på den indre delen av fjorden i analysen vår. Det er her vi har mer detaljerte delanalyser, og det er først og fremst her vi vil komme med forslag til forvaltning. Det er litt varierende praksis når det gjelder bruken av navnet Botnen, men vi velger å bruke dette om det relativt flate området innerst i Fyksesundet, til begynnelsen på Botnadalen og Flatabødalen. Botnen omfatter altså områdene der det er bebyggelse. Analysen er basert på registreringer i felt, intervju med lokalbefolkning, ulike temakart og litteratur. På grunnlag av de ulike delanalysene vi utarbeider, vil vi komme med ideer og forslag til hvordan områdets ressurser kan forvaltes i fremtiden. Analysen er ment å kunne brukes som et verktøy i den videre planleggingen i området. Løkedalsnuten Flatabødalen Botnadalen Botnen Skåro I analysen ønsker vi å kartlegge hvilke verdier kulturlandskapet representerer ved å se på naturgitte og menneskeskapte forhold, i et historisk perspektiv. Dette vil kunne si noe om opplevelsesverdiene som finnes i landskapet, og hvordan disse kan utnyttes best mulig. Vi vil undersøke hvordan samfunnsutviklingen har ført til endringer i landskapet, og kartlegge hvilke områder som i dag er utsatt for endringer, og står i fare for å miste sitt særpreg. Problemstillingen vår blir Hvilke verdier representerer det tradisjonelle kulturlandskapet og på hvilke måter bør det forvaltes, særlig med tanke på bevaring, næring og reiseliv? Porsmyr Klyve Fykse Bildet til venstre viser et overordnet utsnitt av Kvam herad(rødt), mens bildet i midten viser området ringet inn i kommunen. Utsnittet til høyre er er oppgaveområdet markert med blått.

4 Hvordan vi har jobbet I to uker før vi dro til Kvam arbeidet vi med å få tak i informasjon og planlegge turen. Det var vanskelig å utarbeide temakart (helning, høydelag etc.) da vi manglet kartgrunnlag. Vi gjorde flere avtaler med folk i Kvam på forhånd, slik at vi hadde nok å gjøre da vi kom til området. Uka i Hardanger var intens, vi snakket med folk i kommuneadministrasjonen, lokale innbyggere og representanter for sogelaget, Folkeaksjonen mot kraftlinje og Naturvernforbundet. Vi var på tur i Fyksesundet og Botnen, bodde i telt og besøkte en av de to fastboende i området. Vi samlet mye informasjon om kulturminner, historie og bruk av landskapet, og gjorde registreringer på kart. Vi ble også inspirert til å se muligheter for nye aktiviteter i området. Den siste dagen i Kvam la vi fram det vi hadde jobbet med, for representanter for kommuneadministrasjonen og andre interesserte. Denne presentasjonen hjalp oss til å samle trådene, og stake ut kursen for det videre arbeidet med oppgaven. Roger Botnen og Steinar Semmingsen i samtale om gravrøyser Fra venstre Steinar Semmingsen, Knut Andreas Øyvang og Jon Skår Utsikt fra Måni utover Botnen og Fyksesundet

5 Landskapet Landskapet rundt Fyksesundet skiller seg litt fra det vi finner ellers i Kvam herad. Det er et veldig dramatisk landskap med store høydeforskjeller. På begge sider av fjorden er det 1000 meter høye fjellrygger som strekker seg innover mot Botnen. Fjorden er relativt smal, ca. 800 meter på det bredeste og rundt 10 kilometer lang. Den er dypest i den indre delen, der den er 300 meter på det dypeste. Ved Fyksesund bru er den bare 20 meter dyp. Fjellsidene er noen steder loddrette bergvegger, andre steder er det fjellhyller i ulik bredde. Her er det vegetasjon, og noen av hyllene er brede nok til at dyr og folk kan ferdes. Tidligere ble disse områdene slått, og viktig fôr ble hentet ned herfra. I dag er det meste grodd til, men områdene i fjellsidene brukes blant annet til hjortejakt. Man må være lokalkjent for å vite hvor man kan gå i det krevende terrenget. Botnen kan utviklingen av landskapet ha vært som følger: Det dallandskapet av breelv- og elveavsetninger vi finner i dag har trolig opphav under og etter siste istid. På den tida stod havet høyere enn i dag, marin grense er på meter i området, og elver som gikk under breen avsatte store mengder løsmasser da de møtte sjøen. Senere, da isen var borte og landet hevet seg, ble dette utsatt for erosjon av elver og nye avsetninger. Dette er synlig i landskapet ved at noen områder (f.eks. Flatabø) ligger igjen som platåer, høyere opp i forhold til områdene nærmest elva. Mange elver kaster seg utfor fjellveggene i store fossefall, men de fleste av disse er mindre enn de kunne vært. Det er nemlig gjort omfattende regulering av vassdrag på fjellet øst for Fyksesundet. Her går mye av vannet til kraftproduksjon for smelteverket Elkem Bjølvefossen i Ålvik. Ved Grytnesbekken i den ytre delen av Fyksesundet er det også nylig bygget et minikraftverk. Det er på 12 GWh og tre grunneiere er involvert i prosjektet. En tunnel er utarbeidet i forbindelse med anlegget, og det blir 350 meters høydeforskjell mellom inntak og kraftstasjon. Jettegrytene i vestiden av Botnadalen. En av fossene i indre del av Fyksesundet Generelt er det landskapet man ser fra fjorden bratt, med noen sprekker og kløfter oppover i fjellsidene. Det er også en større dal som går innover mot øst like innenfor Klyve. Berggrunnen i Fyksesund-området domineres av harde bergarter som gneis og granitt, noe som antakelig har ført til relativt lite nedtæring av landskapet i forhold til ellers i kommunen, der det er mykere bergarter som glimmerskifer og fyllitt. Dalene innover i Botnen er utpregete u-daler og vitner om isens arbeid under siste istid for år siden. Flere steder sees spor fra denne perioden, blant annet store jettegryter i vestsiden av Botnadalen, og skuringsstriper ved høyden Måni. Når det gjelder selve Neset ved Klyve gjør passasjerene nysgjerrige på hva som skjuler seg bak det.

6 Landskapet Man kan føle seg ganske liten når man sitter i båt på vei inn mot Botnen. De nakne, bratte fjellsidene med utallige fosser som kaster seg utfor i fritt fall bidrar til en mektig landskapsopplevelse. Når man starter fra Porsmyr med båt, ser man ikke helt inn til Botnen med en gang. Man blir nysgjerrig på hva som finnes videre innover. Fordi fjellsidene er så høye og bratte, og fjorden såpass smal, kan noen sikkert føle det litt innestengt. Også lysforholdene om vinteren kan bidra til å forsterke dette inntrykket. Inne i Botnen er landskapet spesielt fordi kontrastene er så store. Det er et ganske åpent og flatt område, som i seg selv kunne minne om et østlandslandskap, men de stupbratte fjellsidene i utkanten av det flate partiet gjør at opplevelsen får en helt annen dimensjon. Sanseopplevelser er det også mange av i Botnen. Elva som noen steder fosser fram, lager en kraftig lyd. Bjellelyder og breking fra beitende sauer virker beroligende på sinnet. Nede ved sjøen er det lukt av saltvann og tang. Naturen er storslått, og hvis man tar beina fatt og kommer seg litt opp i høyden, gir det en fantastisk utsikt. Det er lett å forstå hvorfor mange av nasjonalromantikkens kunstnere lot seg inspirere av denne typen landskap. Botnen er i dag fraflytta, bortsett fra gården Kannikeberg der en mann har flytta tilbake de senere åra. Det er fortsatt mange, både lokalbefolkning og turister, som bruker området aktivt til jakt, fiske og rekreasjon. Flere gårdbrukere har også dyr i Botnen, og drar inn et par ganger i uka for å se til dem. Noe tradisjonell bruk av kulturlandskapet forekommer også, med styving av trær og slått på både innmark og utmark. Gården Skår ligger høyt og fritt, med åpent kulturlandskap. På vestsiden av fjorden går det vei fra Fyksesund bru og inn til Porsmyr. Der svinger den opp i fjellsida og går sørvestover mot Øystese. Ved Porsmyr er det båthavn, og her går postbåten fra. Den kjører inn til Botnen og Skårolandet en gang i uka. På andre siden av fjorden er Klyve siste stopp med bil. Her er det også gårder som fremdeles er i drift. Fra Klyve og innover er det nesten ingen bebyggelse før man kommer til Botnen. Unntaket er gården Skåro som ligger 300 meter opp i dalsiden, ca. en kilometer ut fra Botnen. Det er også noen høyløer og rester av slike oppover i fjellsidene og nede ved vannkanten. På Skåro bor Jon Skår, 81 år gammel. Eneste vei opp til ham er en bratt sti, som det tar rundt en time å gå. Det har vært både hest, kyr, sauer og geiter på Skåro, men dyreholdet ble avviklet for fire-fem år siden. Jon har ofte besøk i sommerhalvåret, men på vinteren er det verre. Når fjorden fryser til, og isen er utrygg, kan det fort gå flere måneder før det kommer folk til Skåro. Utsikt fra stien opp til Skåro.

7 Sol og skygge analyser Utsikt fra stien opp til Skåro Kastdalen ved Klyve Utsikt fra innerst i Flatabødalen ned mot Botnen Skyggeanalysene viser hvordan lys og skyggeforholdene er i Fyksesundet og Botnen til forskjellige tider av året. Modellene beskriver området kl 12 på dagen ved sommersolverv, vintersolverv og vår/høstjevndøgn. Landskapsformene fører til store variasjoner i lysforholdene i Fyksesundet. Ytterst ved utløpet av fjorden ligger gårdene fritt og fint, og har lite som skygger for sola. I fjellsidene er det sprekker, daler og knauser som gjør noen steder ekstra mørke og andre lyse. Botnen ligger vendt mot sør og får en del lys, men fjellryggene skygger for slik at det tar tid før sola fyller hele dalen. Da vi var der inne 10. mai ble klokka omtrent 11 før sola kom. Vinterstid er det nok ikke mange timene med sol nederst i dalbunnen. Vintersolverv kl 1200 Sommersolverv kl 1200 Vår og høstjevndøgn kl 1200

8 Høydelag og stigningsanalyse Høyde analyse Farge Høydemeter Prosent Areal m2 Stigningsanalyse Farge Grader stigning Prosent Areal m2 Målestokk 1:70000 Målestokk 1:70000

9 Overordnet vegetasjon Vegetasjonen i Fyksesundet er preget av variasjon og viser godt hvordan ulike faktorer påvirker vegetasjonssamfunn. Klimaet i Kvam er typisk for Vestlandet med kjølig sommer og mild vinter. Vekstsesongen er av de lengste i landet, og nedbøren er jevn og rikelig. Om vinteren kan det være snø nederst ved fjorden, men de store mengdene finner man i høyereliggende områder. Fyksesundet ligger i retning nord-sør. I nord ender fjorden i ei flat bygd som får godt med lys og varme i forhold til fjordsidene, noe som gjenspeiles i vegetasjonen her. Grunnforholdene her er også bedre enn i fjellsidene pga. tykkere lag med løsmasser. Men elve- og breelvavsetningene som utgjør jordsmonnet er skrinne og utsatt for tørke i tørre somre. Opptil 1000 meter høye fjell ligger rundt den trange fjorden. Fjellsidene ned mot sjøen er bratte og med varierende løsmasser. Vegetasjonen her vil variere både med høyden over havet og grunnforholdene. Det dominerende treslaget i fjellsidene er bjørk, men både ask, alm, hassel, selje, or, rogn, hegg og eik er å finne i fjellsidene. På østsida er det et større felt blandingsskog av løvtrær og barskog, og på vestsida er det flere felt plantet granskog. Det var ikke mulig for oss med våre tidsrammer å gjøre grundige undersøkelser i fjellsidene, siden det er vanskelig tilgjenglig terreng. Inne i Botnen er det flere felt med edelløvskog, i hovedsak ask og alm. Mange av trærne står på steinurer og undervegetasjonen her består av bregner og mose. Der det er dypere løsmasser er undervegetasjonen rikere med hvitveis, ulike bregner og urter. Dette er eldre styvingstrær. På høydedraget Måni finnes en sjelden vegetasjontype for området, nemlig et større felt med furuskog. Enkelte spredte furutrær forekommer oppover i fjellsidene, men ikke en hel bestand som her. Undervegetasjonen er preget av røsslyng. Busksjiktet er dårlig utviklet. Det er noe oppslag av einer og rogn. Denne vegetasjonen er sårbar for slitasje og området er derfor ikke egnet for intensiv bruk. Her er det mest aktuelt med aktiviteter som begrenser seg til faste stier, slik at vegetasjonen i størst mulig grad blir spart for slitasje. Registrerte biotoper i området er et beiteområde for hjort på vestsiden av fjorden, og en trekkvei på øst- siden. Med tanke på oppgavens rammer har det ikke vært mulig å gjøre grundige undersøkelser i forhold til vegetasjonstyper og dyreliv. Men de observasjoner vi har gjort og de overordnede temakartene vi har brukt, vitner om et stort biologisk mangfold i området. Det har vært lite detaljert informasjon å finne om vegetasjon, naturtyper og fauna i området. Det er ofte et rikt plante- og dyreliv med sjeldne arter knyttet til det tradisjonelle kulturlandskapet. Derfor hadde det vært ønskelig å få kartlagt området mer detaljert i forhold til disse temaene. Det bør da skje før gjengroingen er kommet for langt. Målestokk 1:70000

10 Kulturlandskap Overordnet kulturlandskap Fyksesundet er et unikt område som viser det noe av det tradisjonelle kulturlandskapet for de indre bygdene på Vestlandet. Selv om det er sterkt preget av gjengroing, har området fortsatt mye av sitt særpreg i behold. I dag er det kun noen få steder i Fyksesundet der det fremdeles går beitedyr, og gras og lauv høstes fra utmarka. På Klyve, Fykse og Porsmyr er gårdene fremdeles i drift, og landskapet holdes åpent. Innerst i Fyksesundet er de fleste gårdene fraflyttet, men det karakteristiske kulturlandskapet er fortsatt åpent og i bruk. 1 Til fram på 1950-tallet var det slåtteteiger og styvede trær i fjellsidene langs fjorden. I dag er disse områdene preget av år med gjengroing. Unntaket som bekrefter regelen er enkelte små områder hvor graset fremdeles høstes. ask og alm. Her oppe er det flere arter kalkelskende planter som bergfrue og vårkål som indikerer kalk i berggrunnen. Det er flere store trær av lerk. Disse ble plantet i 1874 og kom fra Danmark. Store edelgraner er det også her, trærne skiller seg ut fra den naturlige vegetasjonen, og er et spennende innslag i kulturlandskapet. Det er flere steinmurer, og gamle grøfter rundt gården. Blant annet en dreneringsgrøft som ble anlagt på 1600-tallet. 3 Landbruksområder som holdes åpne. 4 Områder som beites. Hovedsakelig sau, men også ca høylandsfe beiter området. Det er gjerder mot jordbruksområdene. Fjellene er naturlige barriere i nord. 4 Botnen Flatabødalen 3 Skåro 2 og Gården Skåro ligger ca. 300m over havet på vestsiden av fjorden. En bratt sti er eneste vei opp til gården. Midtveis langs stien ligger en husmannsplass som nylig er restaurert, og flere gamle murer etter andre bygninger. Jon Skår som fortsatt bor på Skåro, drev gården på tradisjonelt vis til Da opphørte saueholdet på gården, men fremdeles slåes arealene rundt tunet. Våningshuset er ca. 125 år gammelt og nylig restaurert. Gården er klassifisert som et spesielt verneverdig kulturlandskap av Direktoratet for naturforvaltning. Selv om det på Skåro ikke lenger holdes sauer, er landskapet fremdeles åpent, men det trues av gjengroing. Her finnes det også felt med styvingstrær av Målestokk 1:70000 Porsmyr 3 Klyve 7 Fykse 8

11 Historier Det er veldig mange stedsnavn innover på begge sider langs fjorden. Det kommer av at det var her store deler av arbeidet foregikk før i tida. Her hadde mange gårder slåtteteiger og det var nødvendig å navnfeste steder for å kunne diskutere arbeid. Per og Helga opp i lia for å kaste ned stein. Det hun hadde glemt var at det led mot dag, og før hun visste ordet av det var sola stått opp, og Helga og Per ble til stein. Helga stod ved sjøen der Fyksesund bru går over og Per stod litt lenger ut. 5 Oppe ved Skåro ligger det en stor stein som det knytter seg en kjærlighetshistorie til. For lenge siden bodde det en kar oppe på Skåro. Historien sier at han ble forlatt av sin forlovede, og det resulterte at han i raseri la på sprang til steinen, klatret opp og hivde forlovelsesringen av gull i en sprekk. I ettertid har mange prøvd å finne steinen uten hell. Den kalles i dag for gullringsteinen. Ved Skåro knytter det seg også en annen historie. Norges første, kjente store kjeltring, Gjest Baardsen ble fakket i nærheten av Skorå gård. Det ryktes at noen hadde sett ham, og en gjeng, blant annet oldefaren til Jon Skår, dro i veien for å ta han. De presset han opp mot en klippe der de tok han og førte han med til Skåro gård. Der måtte han sitte helt til Skår-folket dro på gudstjeneste i Øystese den kommende søndagen, hvor de leverte han til lensmannen. Det er gått mange steinras i Fyksesundet, fra de bratte fjellsidene og ned i fjorden. Jon Skår kunne blant annet fortelle ei historie om en gang det var stein som hadde rausa rett i sjøen og lagd ei skikkelig flodbølge. Det var én mann som var på sjøen, og det var så vidt han overlevde. Mannen kunne fortelle at da båten hans var nede i en bølgedal stod båten på tørre fjordbunnen, men når han nådde toppen kunne han se spiret på Vangskyrkja på Voss! Botnen Flatabødalen Skåro 5 6 Mange navn er blitt til som følge av historier. Vi har blant annet en helle på østsiden av fjorden som heter Brurseng. Navnet kommer av at det var et brudepar som måtte søke tilflukt der ei natt, fordi det blåste opp til storm da de skulle hjem etter vielsen i kirken i Øystese. 6 7 og 8 Et annet eksempel er to store steiner som heter Perastein og Helgastein ute ved Fykse. Disse ble til den gangen det var ei gyger (troll) som holdt til i Fyksesundet. Da hun hørte at kristendommen var på vei, skulle hun skynde seg og stenge sundet med stein for at ingen skulle komme inn. Hun vasset uti og dro ei stor øy innover med tau. Det datt av biter av den litt etter litt, disse ble til Varaldsøy, Kvamsøy og Tjuaholmen. Da det som var igjen av holmen skulle på plass, røk plutselig tauet og gygra for på baken inn i fjellet og etterlot seg ei diger grop. Dette kalles Gygraræva den dag i dag. Men gygra ga ikke opp, nå sendte hun barna sine, Målestokk 1:70000 Porsmyr Klyve 7 Fykse 8

12 Kulturlandskap Landskapet i Botnengrenda var på begynnelsen av det 19. århundre åpent, og utmarka ble nyttet. Når man kommer inn til Botnen i dag får man fremdeles inntrykk av at det er et åpent landskap i drift, selv om det er langt mer vegetasjon enn for 100 år siden. Grenda ble fraflyttet i 1980, men har i dag en fastboende på gården Kannikeberg. I tillegg drives det på gården Flatabø innerst i grenda et gjestetun, der eierne også har høylandsfe som får tilsyn flere ganger i uka. Gårdsbrukene som er fraflyttet brukes som fritidsbebyggelse. Det er også noen hytter i området. Bebyggelsen er godt vedlikeholdt. Det er hovedsakelig innmarka som fremdeles holdes i hevd. Flere bønder frakter sauene sine inn til Botnen, og lar de beite der eller de slippes videre opp i fjellet. På Kannikeberg holdes det også sauer. På gården Flatabø er det ca høylandsfe som går ute hele vinteren. Den dyrkede marka blir slått, mens innmarksbeite og utmarka blir beitet av kyr og sauer. Det er fremdeles flere felter med godt bevarte styvingstrær. Men flere av dem trenger å beskjæres snarest, hvis de ikke skal miste særpreget og forfalle. Flere steder i Botnen er det større felter med gran. Trærne ble plantet på tallet, og skogen skiller seg ut fra den naturlige vegetasjonen. Den danner markante felter i landskapsbildet. Det er flere gamle murer og steingarder i Botnen. Murene er hovedsakelig støttemurer i bratt terreng, men inngår ikke i terrassering i samme grad som på Klyve og Fykse, fordi terrenget i Botnen er mye flatere. Det er også grunnmurer etter løer og gamle husmannsplasser flere steder. På elveavsetningene på østsiden av elva innerst i Botnen ligger det flere gravrøyser, men det har ikke vært mulig å finne noen skriftlige kilder som beskriver røysene. Men de er trolig fra tallet e.kr.

13 Kulturhistorie De tidligste sporene etter mennesker i Botnen er flere gravrøyser på elveavsetninger inne i dalen. Det har aldri vært gjort arkeologiske undersøkelser av disse gravene. Men viser at området var i bruk kanskje så tidlig som e.kr. De første kjente bosetningene i Botnen er fra Landbruket var bærebjelken i det lille samfunnet. Alle ressurser ble nyttet til det ytterste og ga levebrød til mange. I 1880 bodde det ca. 100 personer i Botnen. Men den store befolkningsveksten på 1800-tallet ga trange kår for mange. Selv om folketallet økte ble gårdene ikke delt, men antall husmenn og dagarbeidere økte. Husmennene ryddet ny jord i utkanten av hovedbruket. Men dette var gjerne dårligere jord, og husmennene slet ofte med å få endene til å møtes. Fra 1850 var det flere som utvandret til Amerika. Mot midten av 1800-tallet økte også antall dagarbeidere og sjømenn. På gårdene var det mest vanlig med sauer, kyr og hester, men noen hadde også geiter. Utmarka var viktig for å få nok for til dyra. Hyller i fjellsida ble slått selv om de lå langt unna gården og var vanskelig tilgjengelig. Bøndene i Botnen hadde mange slåtteteiger i dalsidene og utover langs fjorden. Samtidig hadde bøndene i den ytterste delen av Fyksesundet slåtteteiger innover i fjellsidene. Fjell- og skogslåttene kunne ligge på de mest utrolige stedene. Det var avlinga som avgjorde. Fant man for, gjorde det mindre om veien var lang, ulendt og bratt. (sitat fra boka På vandring gjennom gamle uteslåttar i Kvam av Nils Årekol) Tidligere var laksefiske i elva en god biinntekt for gårdene på Botnen. Når laksen kom inn for å gyte, ble det fisket med garn ved munningen av elva. I dag er det lite fisk i Botnaelva. Det er flere mulige årsaker til dette. De som har tilknytning til fjorden mener brua over Fyksesundet kan være en faktor som påvirker dette, men også reguleringen av vassdragene på østsiden av fjorden har bidratt til mindre vannføring i elva og dette kan påvirke fiskebestanden. Hvis det var godt vær ble graset tørket på bakken, i annet tilfelle ble det hesjet. Graset ble så transportert ned til gården på ryggen eller ved hjelp av en løpestreng. Langs fjorden lå det flere løer hvor høyet ble lagret. Hvis isen var sikker om vinteren, ble foret fraktet med hest og slede hjem til gården. Ellers var det båt som var transportmiddelet. Utmarka ga ikke bare for i form av gras. Løvet og barken på trærne var et viktig tilskudd om vinteren eller i vårknipa. Trærne ble beskjært med ca. 6 års mellomrom. Denne eldgamle driftsformen kalles styving eller lauving. Til 1930-tallet var det styvede trær på alle gårdene i Kvam. Treslag som ble styvet var ask, alm, bjørk, eik og rogn, mer sjeldent ble or, hassel og selje brukt. Man lagde også tau av lindebast og tønneband av hassel. Siden produksjonen av tønneband ga gode inntekter, og det var en vanlig oppfatning at området ikke egnet seg til fruktdyrking, ble det ikke plantet frukttrær som mange andre steder i Hardanger. I Hardanger var det i Fyksesundet løpestrengene først kom i bruk. I gamle kilder hevdes det at en husmann i Botnengrenda oppfant løpestrengen i Løpestrengene gjorde transporten i de ulendte fjellsidene mer effektiv og det ble mulig å utnytte utmarka bedre. Før måtte alt bæres ned fjellsidene på ryggen, men nå kunne det sendes ned til fjorden eller veien langs liner. De første løpestrengene var av bastetau. Disse kunne ikke stå ute, fordi de ikke tålte vann. Permanente løpestrenger kom først når stålet ble vanlig. Fyksesundet hadde utallige løpestrenger og slåtteenger. Utmarka ble drevet på tradisjonelt vis til rundt Effektiviseringa av landbruket førte til at denne driftsmåten var ulønnsom. På denne tiden ble det vanlig å plante til med granskog for å nytte tømmeret. I dag er det flere granskoger i området som vitner om denne praksisen. Effektivisering av landbruket, samt mangelen av en stabil transportforbindelse resulterte i at Botnen gradvis ble fraflyttet. På 70-tallet fikk man støtte for å flytte og i 1980 dro de siste derfra. Lenge var Skåro den eneste gården i Fyksesundet hvor det fortsatt var fastboende. Men i 2003 flyttet en mann inn for å drive gården Kannikeberg. Gården Skåro var fødestedet til Isak Nilssen Skaar ( ). Han er kjent som den som utviklet den moderne hardingfela; Norges nasjonalinstrument. Sønnen Trond Botnen ( ) fortsatte å lage den spesielle fela. Han skiftet navn til Trond Isakson Flatabø da han giftet seg med enka på Flatabø i Botnen. Han ble en mester i faget, med en produksjon på rundt 1000 feler. Botnen-felene var laget av bjørk og svartor, mens halsen var laget av frukttre fra gårdene lenger ute i fjorden. (Foto: T. Lofthus 1910, tilh. Bergen Museum) Bildet viser det åpne kulturlandskapet i Botnen

14 Tidslinje Trekk i historien i Fyksesundet : De tidligste sporene er flere gravrøyser på elveavsetningen. Kan stamme fra så tidlig som tallet e.kr 1606: De første kjente bosettingene tallet: Sterk økning i folketallet tallet: Utvandring til Amerika. 1865: Løpestrengene blir tatt i bruk i området tallet: Turismen begynner i Kvam. Det var hovedsakelig byfolk fra Bergen. Botnen hadde sitt eget hotell på gården Flatabø. De besøkende var gjerne turister som gikk turen til Hamlagrø. 1893: Veien fra Øystese opptil Skårdalen og videre til Porsmyr blir til. Her hadde det tidligere bare vært en enkel kløvvei. 1928: Telefonlinjen som ble bygd på dugnad av befolkning i den innerste delen av Fyksesundet. Det ble lagt linje til hver gård, også til Skåro tallet: Det ble drevet et sandtak på vestsiden av Botnenelva. 1930: Begynnende utflytting fra den innerste delen av Fyksesundet. 1937: Hengebrua over Fyksesundet bedrer kommunikasjonen i den ytre delen av Fyksesundet : Effektivisering og rasjonalisering begynner i landbruket. Utmarka begynner å gro igjen. 1951: Den innerste delen av Fyksesundet fikk innlagt strøm. 1960: Porsmyr får ny vei fra vestsiden av Fyksesund bru : Skolen i Botnen legges ned tallet: Folk får tilskudd for å flytte fra Botnengrenda. 1980: De siste fastboende i Botnengrenda flytter : Botnen Gjestetun starter opp. Viser en ny næringsvei med kombinasjon gårdsdrift og turisme. 2003: Botnengrenda får en fastboende når Jan Åge Kannikeberg flytter tilbake til gården Kannikeberg. Det gamle hotellet på Flatabøe Roger Botnen forteller om gravrøysene En gammel løpestreng

15 Romlig og visuell analyse Romlig og visuell analyse en metode der man kartlegger området i forhold til opplevelse av romlighet og hvilke funksjoner ulike visuelle elementer i landskapet har. Det bidrar til å få overblikk over stedets romlige struktur. Analysen av romdannelser er delt i to. I den første delen tar vi for oss hele oppgaveområdet på et overordnet nivå, i den andre ser vi mer detaljert på romdannelser i Botnen. I den overordnede delen er det hovedsakelig landformer som er med på å skape romfølelse, mens i den detaljerte er det i større grad vegetasjon som avgrenser rommene. Analysen er basert på Kevin Lynch prinsipper for romlig og visuell analyse (boken The image of the city ). De sier noe om betydningen ulike elementer har for landskapsopplevelsen og evnen til å orientere seg. Botnadalen Flatabødalen Overordnet romdannelse 1 Flatabødalen: Rom med åpnere partier, beite og hustufter. Man kommer inn i en dalende, der Løkedalsnuten og skarene på hver side av den står som en kraftig visuell barriere 6 Fjorden: Rom avgrenset av Fyksesund bru, fjellsidene og neset som stikker ut ved Klyve. Her stopper sikten videre inn mot Botnen 2 Flatabødalen: Rom med skog, beite og kulturlandskap. Avgrenset av fjellsider, skille mellom skog og åpent landskap ved Flatabø, og et smalt parti i nord som hindrer utsikt mot innerste del av dalen 3 Botnadalen: Smalere dal enn Flatabødalen, ulendt terreng, mye rasmark. Dalrommet avgrenses av skillet mot det åpnere landskapet i Botnen og bratte fjellsider rundt 4 Botnen: Rom som skiller seg ut på grunn av flatere og mer enhetlig landskap enn det vi finner rundt. Avgrenset av fjellsider, vann og skog 5 Fjorden: Rom avgrenset av neset ved Klyve, fjellsidene og der vann møter land inne ved Botnen Målestokk 1:70000

16 Romdannelser i Botnen 1 Område med rydda skog, slåttemark og gravhauger. Vegetasjonen rundt og skråninger i nedkant danner grensene for rommet 2 Åpent rom med dyrka mark/beite, avgrenset av elva, styvingstrær og annen skog 11 Åpent beiteområde/eng. Rommet avgrenses av et markant granskogbelte i sør, og lukker seg i form av en innsnevring i nord. 12 Åpent beiteområde/eng rundt gården Kannikeberg. Ligger på samme hylle som Flatabø, skog og skråninger avgrenser rommet 3 Åpent rom med utmarksbeite 4 Åpent rom med utmarksbeite 5 Rom med lav vegetasjon oppe på hylle av breelvavsetning. Avgrenses av skråninger og skog. Ligger lavere enn område 1 13 Åpent område rundt gården Træet, dyrka mark/beite. 14 Åpent område, trolig gammelt beite, avgrenset av skog 15 Område med lav vegetasjon, avgrenset av skog 6 Åpent område rundt et småbruk i elvedalen, avgrenses av skråning oppover, elv og skog. 7 Skråningen opp mot Flatabø-platået danner et rom. Her er det beitemark som avgrenses av skog og elv 16 Område med lav vegetasjon, avgrenset av skog 17 Rom sør i Botnen, flat elveslette med beitemark/eng. Skog og elv avgrenser. Flere gårdstun og klynger med hus, naust ved sjøen 8 Åpent landskapsrom med dyrka mark/beite, ved gårdene Flatabø. Området ligger på et eget platå i forhold til landskapet i vest og sør. Mot nord og øst er det kulturlandskap med tettere og større vegetasjon 9 Rom med lav vegetasjon og en del bjørketrær. Trolig gammel slåttemark i gjengroingsfase 10 Åpent beiteområde, avgrenset av skog og elv

17 Landemerker, knutepunkter og utsiktspunkt 1 Ved Løkedalsnuten I enden av Flatabødalen neden for Løkedalsnuten ligger Norges største stein som et tydelig landemerke i landskapet. Den ligger ved pilgrimsstien som slynger seg oppover dalen. Oppå steinen er det nydelig utsikt utover Botnen og Fyksesundet. 2 Flatabødalen Digre steinblokker på den ellers idylliske og flate elvesletta, gjør dette til et kontrastfylt landskap. I dalen i tilknytning til gården Botnen beiter skotsk høylandsfe. 3 Måni Måni er en høyde av harde bergarter som skiller seg ut og deler Botnen i to. Her er det panorama utsikt over Fyksesundet og Botnen. 4 Jettegryter Høyt oppe i fjellsiden ser man noen store jettegryter, trolig dannet under siste istid. 5 Botnen Gjestetun Gård og gjestegiveri som ligger i idylliske omgivelser innerst i Botnen. Her er det muligheter for servering av mat og drikke og overnatting til større lag. 6 Botnen kaiområde Her legges båtene til kai. Planlegges ny brygge som kan ta i mot større båter. 7 Skrottmanfjellet Langt oppe i fjellsiden ned mot fjorden er det en kollossal stein som er ferd med å løsne. 8 Skår Gård med stor historisk interesse. Følger man stien oppover kommer man til flere nydelige utsiktpunkter over Fyksesundet. 9 Klyve Åpent kulturlandskap med tydelige terrassemurer. 10 Porsmyr Båthavn der Botnens husiere og postbåten til de fastboende kjører fra. Klyve Solide terrassemurer 11 Fykse a Terrassemurer i et idyllisk beiteområde Fykse b Stor vindpil av jern som står på en fjellknaus i dalsiden. Satt opp i 1911 Fykse c Fykse gård og Gammalstova: fortsatt i drift og spisested for større lag Flatabødalen 4 5 Botnen 6 Skåro Klyve 10 Porsmyr 11 a b c Fykse Målestokk 1:70000

18 Veier og turstier Veiene som går inn i området fra Fyksesund bru går til Porsmyr på vestsiden og til Klyve på østsiden. Fra kaia i Botnen går det en bilvei til alle gårdene. Stiene som går inn til Flatabødalen og Botnadalen er gamle stier som ligger godt i terrenget. Disse var viktige transport årer før. Stien som går oppover Flatabødalen fører til Hornaberg og var en vei over til Voss. Stien som følger Botnadalen fører opp til Hamlagrøvatnet. Flere gårder i den ytterste delen av Fyksefjorden hadde støler rundt Hamlagrøvatnet. Melkeproduktene fra stølen ble ført med hest og kløv ned Botnadalen til Botnen og fraktet ut Fyksesundet i båt. En annen sti går fra kaia og opp til gården Skåro. Den bratte stien slynger seg oppover i fjellsiden. Bilveien ned mot strandsonen Botnen Flatabødalen Skåro Klyve Porsmyr Dårlig merket sti Fykse Eksisterende turvei til Måni Fra stien ned Botnadalen Målestokk 1:70000

19 Bevegelseslinjer Bevegelseslinjene har vi bestemt ut fra topografien i terrenget. I nord har vi to bevegelseslinjer som følger henholdsvis Botnadalen og Flatabøedalen. Ytterst i fjorden har vi en bevegelseslinje som blir begrenset av neset ved Klyve. Etter neset har vi en bevegelseslinje som går inn til Botnen. o Utsikt fra Måni utover Botnen og Fyksesundet Utsikt fra Porsmyr innover Fyksesundet Målestokk 1:70000

20 Enhetlige delområder På bakgrunn av de forskjellige metodene vi mente var mest hensiktsmessige for å kartlegge kulturlandskapets karakter og verdi, kunne vi dele inn i enhetlige delområder. Det vil si at vi avgrenset arealer på grunnlag av fremtredende karakterer i landskapet. Med utgangspunkt i denne prosessen var det mulig for oss å komme med forslag for de forskjellige områdene. 1 Beitelandskap Beskrivelse: Dette er et beitelandskap som er preget av gjengroing. Det består av den trange Flatabødalen som vider seg ut ved foten av Løkedalsnuten. Her finner vi gamle hustufter, og området er ellers preget av delvis gjengrodde felter av styvingstrær og skog. Botnadalen er også i en gjengroingsfase. Gjennom begge dalene går det gamle stier som følger elvene, og områdene brukes som beite. Muligheter: Området er også i dag flott å bruke til friluftsliv og rekreasjon, og dette er noe man bør fortsette med. Bedre skilting og merking av stier kunne være bra, slik at de som ikke er veldig fjellvante også kan få en god turopplevelse. Et kart over området med forslag til ulike turer kunne settes opp i Botnen, slik at det innbyr til videre ferdsel innover dalene. For at det fortsatt skal være et attraktivt turområde, er det viktig at framkommeligheten opprettholdes. Stiene må holdes åpne, og historiske elementer i kulturlandskapet bør være synlige. Områder med åpent landskap er også viktig for å opplevelsen av ulike rom og utsikten man får. I fjellsiden i Flatabødalen ligger Norges største stein, herfra får man flott utsikt over fjorden. En mer organisert måte å trekke folk innover i landskapet på er å arrangere tematurer. Dette kan være guidede turer der man tar for seg ulike temaer mer eller mindre knyttet til landskapet. Slike temaer kan være kulturlandskapet i området, gamle mattradisjoner og male/tegnekurs. En måte å kombinere kulturlandskapsskjøtsel og turisme på er å gi folk mulighet til å delta på ulike gjøremål som sauesanking om høsten, og slått på sommerstid. Utmarksslått med prøving av gamle driftsformer som hesjing og lauving vil kunne gi spesielt interesserte, og andre som kanskje allerede er i området, ikke bare opplevelse, men også innlevelse i landskapet. Utfordringer: Området er omgitt av bratte fjellsider og det kan gå ras. Det burde gjøres geologiske undersøkelser for å kartlegge hvilke områder som er mest risikofylt. Fiske i elvene kunne også bli mer aktuelt dersom vassføringa ble større. Det er i dag regulering som gjør at mye av fisken har forsvunnet. 2 Måni Beskrivelse Dette er et høydedrag der man etter relativt kort gangtid får god utsikt over Botnen. Vegetasjonen er spesiell i fht. områdene rundt. (se beskrivelse på Overordnet vegetasjon) Muligheter Stien burde merkes bedre og brukes som et turalternativ for de som ikke vi gå så langt. Utfordringer Ved økende bruk burde stien oppgraderes. 3 Botnen Beskrivelse Åpent kulturlandskap som er relativt flatt bortsett fra området opp mot Flatabø. Gamle hus, småbruk og fritidsboliger omkranset av dyrket mark og beite. Her finner vi bla kulturminner som steinmurer og styvede trær. I dag er det allerede overnatting og servering på Målestokk 1: o

KONSEKVENSVURDERING TILLEGGSOMRÅDER KOMMUNEDELPLAN TOKE OG OSEID K O N S E K V E N S V U R D E R I N G

KONSEKVENSVURDERING TILLEGGSOMRÅDER KOMMUNEDELPLAN TOKE OG OSEID K O N S E K V E N S V U R D E R I N G Side 2 1 Planområdet LNF SF10 Utvidelse/fortetting av eksisterende hyttefelt Det er fra grunneier Peder Rønningen kommet forespørsel om regulering av et område med formål hytter inntil Toke utenfor Henseidkilen.

Detaljer

REGULERINGSPLAN SJETNE SKOLE, Parallellen 16. Vurdering av s er og vegetasjon i friområdet

REGULERINGSPLAN SJETNE SKOLE, Parallellen 16. Vurdering av s er og vegetasjon i friområdet REGULERINGSPLAN SJETNE SKOLE, Parallellen 16 Vurdering av s er og vegetasjon i friområdet Kart 1: Klassifisering av stier Sjetne skole Vurdering av stier og tråkk. Sjetne skole Gjennom befaring 14.november

Detaljer

andsiap DAL r kan du Lære m Landskap iva kart kan fortelle ird vi bruker i geografi

andsiap DAL r kan du Lære m Landskap iva kart kan fortelle ird vi bruker i geografi r kan du Lære DAL iva kart kan fortelle ird vi bruker i geografi m Landskap andsiap - r */ (. 4-4, - Hva ser du på tegningen? Hvordan ser naturen ut der du bor? står på neset og drikker vann? våkne. Et

Detaljer

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop.

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Biotoper er avgrensede geografiske områder som gir muligheter

Detaljer

VASSHJULET LANDSKAPSANALYSE FOR VASSHJULET, LOSBY, LØRENSKOG KOMMUNE

VASSHJULET LANDSKAPSANALYSE FOR VASSHJULET, LOSBY, LØRENSKOG KOMMUNE VASSHJULET LANDSKAPSANALYSE FOR VASSHJULET, LOSBY, LØRENSKOG KOMMUNE 1 Landskapsanalyse for Reguleringsplanens konsekvenser for landskapsbildet Dette dokumentet er et vedlegg til planbeskrivelse til reguleringsplanforslag

Detaljer

SEILAND. Alpint øylandskap i Vest-Finnmark

SEILAND. Alpint øylandskap i Vest-Finnmark SEILAND Alpint øylandskap i Vest-Finnmark 3 Steile kystfjell med skandinavias nordligste isbreer Seiland er en egenartet og vakker del av Vest-Finnmarks øynatur, med små og store fjorder omkranset av bratte

Detaljer

Half Dome. Yosemite National Park, California,

Half Dome. Yosemite National Park, California, Half Dome Yosemite National Park, California, USA Half Dome (2695 moh), halvkulen i enden av Yosemite National Park, tilbyr en av verdens fineste fjellturer. Er vi heldige er det også vann i de mange fossene

Detaljer

Turstier sør for Røverhilleren

Turstier sør for Røverhilleren 2013 Turstier sør for Røverhilleren 01.06.2013 Innledning I Flora kommune er ein så heldige at ein har svært lettilgjengelege friluftsområde med både turvegar og turstiar i nær tilknyting til der folk

Detaljer

UTTALELSE TIL FREIM KRAFTVERK I ODDA KOMMUNE I HORDALAND

UTTALELSE TIL FREIM KRAFTVERK I ODDA KOMMUNE I HORDALAND Norges vassdrags- og energidirektorat v/ Seldal Tale Helen Pb. 5091 Majorstua 0301 OSLO Bergen,16. Januar 2009 UTTALELSE TIL FREIM KRAFTVERK I ODDA KOMMUNE I HORDALAND Innledning Hardanger Kraft AS har

Detaljer

Fotturer i Jostedalen

Fotturer i Jostedalen Kai A. Olsen og Bjørnar S. Pedersen Fotturer i Detaljerte og komplette beskrivelser for turer til Nigard- og Bergsetbeen og topptur på Myrhorna. Nigardsbreen. Nigardsbreen er kremen av breene i. Den kommer

Detaljer

Enkel stedsanalyse SANDØYA. foto:google Maps

Enkel stedsanalyse SANDØYA. foto:google Maps Enkel stedsanalyse SANDØYA foto:google Maps Plantiltakshaver: Mørekrysset AS 30.08.2015 SANDØYA I DAG Sandøya er en øy i Sandøy kommune, ytterst i Møre og Romsdal. Øya er ca 1.03 km2 og ligger lengst nord

Detaljer

Skjøtselsinnspill for Esvika, Asker kommune

Skjøtselsinnspill for Esvika, Asker kommune Skjøtselsinnspill for Esvika, Asker kommune Kim Abel BioFokus-notat 2012-12 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Asker kommune ved Tomas Westly gitt innspill til skjøtsel av en dam og en slåttemark rundt

Detaljer

Ønsker å bestille krus: (Maksimum ett per person) Ønsker å bestille diplom: Navn:

Ønsker å bestille krus: (Maksimum ett per person) Ønsker å bestille diplom: Navn: FJELLTRIMMEN I GRANE 2015 Nr. Postnavn Gradering MOH Kartblad Besøkt dato 1 Stavvatnet Enkel 318 1925 IV Svenningdal 2 Steinhytta /Tosenfjellet Enkel 535 1825 I Tosbotn 3 Storklumpen/Blåfjellet Meget krevende

Detaljer

KLEPPERBEKKEN, IDD, HALDEN KOMMUNE NATURKARTLEGGING OG VURDERING AV NATURVERDIER

KLEPPERBEKKEN, IDD, HALDEN KOMMUNE NATURKARTLEGGING OG VURDERING AV NATURVERDIER KLEPPERBEKKEN, IDD, HALDEN KOMMUNE NATURKARTLEGGING OG VURDERING AV NATURVERDIER 19. OKTOBER 2009 Notat 2009:1 Utførende institusjon: Wergeland Krog Naturkart Kontaktperson: Ola Wergeland Krog Medarbeidere:

Detaljer

Reguleringsplan for eiendom 108 /478 m.fl., Vinterbro

Reguleringsplan for eiendom 108 /478 m.fl., Vinterbro Reguleringsplan for eiendom 108 /478 m.fl., Vinterbro Landskapsanalyse Figur 1 Skråfoto av planområdet, sett fra sør (1881/kart 2014), 29.08.2014 Revidert: 15.03.15 Forord Denne landskapsanalysen er laget

Detaljer

Turbok for Molde og Omegn

Turbok for Molde og Omegn Turbok for Molde og Omegn Rutebeskrivelsene Demoutgave med 4 av over 30 turer Kai A. Olsen og Bjørnar S. Pedersen Forord På selve fotturen kan det være behov rutebeskrivelser. Hvor begynner stien? Skal

Detaljer

Skjøtsel i Vest-Agder Pilotprosjekt målstyrt forvaltning

Skjøtsel i Vest-Agder Pilotprosjekt målstyrt forvaltning Skjøtsel i Vest-Agder Pilotprosjekt målstyrt forvaltning Innledning Direktoratet for naturforvaltning ønsker å utvikle gode metoder for forvaltning av naturvernområder. Målstyrt forvaltning ønskes utprøvd

Detaljer

LANDSKAPSVURDERING AV OPPFYLLING AV GAUSTATIPPEN OG OMRÅDE VED MÆL, SØR FOR MÅNA

LANDSKAPSVURDERING AV OPPFYLLING AV GAUSTATIPPEN OG OMRÅDE VED MÆL, SØR FOR MÅNA Oppdragsgiver: Rjukan Mountain HAll AS Oppdrag: 524981 Reguleringsplan Fjellhaller Rjukan Del: Dato: 2011-05-20 Skrevet av: Inger Synnøve Kolsrud Kvalitetskontroll: Sissel Mjølsnes LANDSKAPSVURDERING AV

Detaljer

Fangstanlegget i Bånskardet

Fangstanlegget i Bånskardet Fangstanlegget i Bånskardet Notat av Runar Hole Villreinfangst I Venabygdsfjellet ligger det en liten fangstgroprekke på et sted som heter Bånskardet Bånskardet er et grunt skar som ligger mellom Søre

Detaljer

KOMMUNEPLAN FOR TROMSØ 2011-2022, AREALDELEN

KOMMUNEPLAN FOR TROMSØ 2011-2022, AREALDELEN VEDLEGG KOMMUNEPLAN FOR TROMSØ 2011-2022, AREALDELEN Delutredning LANDSKAPSANALYSE NYE UTBYGGINGSOMRÅDER Byutviklingssjefen/ Datert juli 2010 1 LANDSKAPSANALYSE VURDERING AV NYE UTBYGGINGSOMRÅDER JULI

Detaljer

Bli med TIL TOPPS. Norges sprekeste integreringsarrangement. 3-5. juni 2016

Bli med TIL TOPPS. Norges sprekeste integreringsarrangement. 3-5. juni 2016 Bli med TIL TOPPS Norges sprekeste integreringsarrangement. 3-5. juni 2016 Påmeldingsfrist: 1. mars 2016 Bli med Til Topps Tur er best sammen med andre. I år vil vi derfor invitere alle lokalforeninger

Detaljer

Nasjonal merke- og graderingshåndbok for destinasjonsnære turområder

Nasjonal merke- og graderingshåndbok for destinasjonsnære turområder Nasjonal merke- og graderingshåndbok for destinasjonsnære turområder Boondocks AS - 2005 sveinung@boondocksconsulting.com truls@boondocksconsulting.com Denne håndboken bygger på Nasjonal merke- og graderingsstandard

Detaljer

Dokument type Analyse. Dato 09.09.2013. Rev.8.10.2013. Landskapsanalyse. Landskapsanalyse AUSVIGA. Landskapsanalyse for Ausviga

Dokument type Analyse. Dato 09.09.2013. Rev.8.10.2013. Landskapsanalyse. Landskapsanalyse AUSVIGA. Landskapsanalyse for Ausviga Dokument type Analyse Dato 09.09.2013 Rev.8.10.2013 Landskapsanalyse Landskapsanalyse AUSVIGA Revisjon A. 2013/10/08 Dato 2013/09/09 Utført av Hanne Alnæs Kontrollert Mari-Ann Ekern av Godkjent av Hanne

Detaljer

Knibe Gnr 52 Bnr 1 Søgne kommune

Knibe Gnr 52 Bnr 1 Søgne kommune R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER Knibe Gnr 52 Bnr 1 Søgne kommune Rapport ved Hege Andreassen R A P P O RT F R A A R K E O L O G I S

Detaljer

Landskapsanalyse. Sløvåg, Gulen kommune. Line Merete Valle 26.09.2013

Landskapsanalyse. Sløvåg, Gulen kommune. Line Merete Valle 26.09.2013 Landskapsanalyse Sløvåg, Gulen kommune Line Merete Valle 26.09.2013 Landskapsanalyse Landskapet rundt Sløvåg i Gulen kommune ligger i landskapsregion 20, Kystbygdene på Vestlandet, i følge NIJOS (Norsk

Detaljer

2008-2010 UTARBEIDET AV AGDENES KOMMUNE

2008-2010 UTARBEIDET AV AGDENES KOMMUNE KJENTMANN I AGDENES 2008-2010 UTARBEIDET AV AGDENES KOMMUNE KJENTMANN I AGDENES 20 turmål i Agdenes er valgt ut som kjentmannsposter. I heftet er det informasjon om postene og hvordan en kommer dit. Det

Detaljer

Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder 2013-2017. Fakta om kommunen (pr. 10.12.12)

Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder 2013-2017. Fakta om kommunen (pr. 10.12.12) DEL 1: Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder Bokn kommune 2013-2017 Fakta om kommunen (pr. 10.12.12) Antall innbyggere Ant innbyggere per km2 Antall statlig sikra friluftslivsområder Andre

Detaljer

FORELØPIG, IKKE PRISSATTE KONSEKVENSER

FORELØPIG, IKKE PRISSATTE KONSEKVENSER FORELØPIG, IKKE PRISSATTE KONSEKVENSER STRAUMSUNDBRUA - LIABØ 29/30-05-2012 Lars Arne Bø HVA ER IKKE PRISSATTE KONSEKVENSER? Ikke prissatte konsekvenser er konsekvenser for miljø og samfunn som ikke er

Detaljer

Uttalelse til søknad fra Småkraft A/S innsigelse til 5 prosjekt i Valldalen, Odda kommune.

Uttalelse til søknad fra Småkraft A/S innsigelse til 5 prosjekt i Valldalen, Odda kommune. Saksbehandler, innvalgstelefon John Olav Hisdal, 5557 2324 Anniken Friis, 5557 2323 Vår dato 14.03.2012 Deres dato 31.08.2011 Vår referanse 2006/7771 561 Deres referanse 07/2906 NVE - Norges vassdrags-

Detaljer

Siljan kommune Grorud

Siljan kommune Grorud TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Siljan kommune Grorud GNR. 5, BNR. 2, 8, 9 M.FL. Kapellet i skogen, Grorud kapell anno 1944. R A P P O RT F R A K U LT U R H I S T O R I S K B E FA

Detaljer

Turbeskrivelser for Eide Tolv turer 2015

Turbeskrivelser for Eide Tolv turer 2015 Turbeskrivelser for Eide Tolv turer 2015 Lysløypa til Eide Il Utgangspunktet er Eide sentrum. Kjør opp til Eidehallen, og ta til høgre i krysset rett ovafor Eidehallen. I neste kryss er det skiltet til

Detaljer

Landmannalaugar Innlandet

Landmannalaugar Innlandet Landmannalaugar Innlandet Landmannalaugar danner sentrum i et fantastisk område mellom de store isbreene på Island. Her kan du kose deg med grus og flotte fjell i alle farger, lavamasser, drikkevann, svovelrøyk

Detaljer

Biologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune

Biologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune Biologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune Asbjørn Lie Agder naturmuseum og botaniske hage IKS 2013 Forord Agder naturmuseum og botaniske hage er bedt av Geir Jonny Ringvoll, Stærk

Detaljer

Høringsuttalelse om Kastdalselvi kraftverk i Kvam herad, Hordaland

Høringsuttalelse om Kastdalselvi kraftverk i Kvam herad, Hordaland Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Postboks 5091 Majorstuen 0301 Oslo Bergen, 30.6.2013 Høringsuttalelse om Kastdalselvi kraftverk i Kvam herad, Hordaland Vi viser til brev datert 12.3.2014 med

Detaljer

REGULERINGSPLAN SAKSNUMMER xxx, PLANNUMMER:xsxxx BERGEN KOMMUNE, G NR 50 B NR10 MED FLERE, NEDRE KIRKEBIRKELAND AKTIVITETS- OG FAMILIEPARK

REGULERINGSPLAN SAKSNUMMER xxx, PLANNUMMER:xsxxx BERGEN KOMMUNE, G NR 50 B NR10 MED FLERE, NEDRE KIRKEBIRKELAND AKTIVITETS- OG FAMILIEPARK INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Sammendrag 2. Bakgrunn 3. Mål og metoder 3.1 Mål for dokumentasjonen 3.2 Metoder benyttet under dokumentasjonen 4. Dokumentasjon av kulturminnemiljø 4.1 Områdebeskrivelse 4.2 Områdeavgrensing

Detaljer

Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder

Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder DEL 1: Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder Planen er revidert i 2014, 10.03.2014 Ringerike for 2013-2018 Skagnesodden Finsandodden Ringkollen Fakta om kommunen pr 20.092012 Antall innbyggere

Detaljer

Fjellskred. Ustabil fjellhammer med en stor sprekk i Tafjord. Fjellblokka har et areal på størrelse med en fotballbane og er på over 1 million m 3.

Fjellskred. Ustabil fjellhammer med en stor sprekk i Tafjord. Fjellblokka har et areal på størrelse med en fotballbane og er på over 1 million m 3. Fjellskred Store fjellskred har ført til noen av de verste naturkatastrofene vi kjenner til i Norge. På nordlige deler av Vestlandet viser historisk dokumentasjon at det har vært 2-3 store katastrofer

Detaljer

Madeira MD4 MD1 MD5 MD3 MD6 MD2. 5 km

Madeira MD4 MD1 MD5 MD3 MD6 MD2. 5 km MD4 Madeira MD2 MD6 MD1 MD5 MD3 5 km MD1 00 Til Santana 00 1600 Fjellformasjoner 10 9 Archada do Teixeira Kafé 1600 ico Ruivo 00 00 00 ico Ruivo fra Achada do Teixeira Følg den steinsatte turveien. Denne

Detaljer

Leiligheter til salgs på Lofthus. Prisantydning: BRAs: Rom: Eierform: Adresse:

Leiligheter til salgs på Lofthus. Prisantydning: BRAs: Rom: Eierform: Adresse: Leiligheter til salgs på Lofthus Prisantydning: BRAs: Rom: Eierform: Adresse: 990.000,- til 1.950.000,- 63 m 2 til 102 m 2 2 til 4 Selveier Ulvasand, 5781 Lofthus www.ulvasand.no Med Sørfjorden som nærmeste

Detaljer

Hemsedal kommune for perioden 2013 2018

Hemsedal kommune for perioden 2013 2018 DEL 1: Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder for perioden 2013 2018 Rød skravert sirkel viser. Fakta om n pr 01.04.2012 Antall innbyggere Ant innbyggere per km2 Antall statlig sikra friluftslivsområder

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR GNR: 30 BNR. 9 STENLAND REINØYSUND I SØR-VARANGER KOMMUNE

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR GNR: 30 BNR. 9 STENLAND REINØYSUND I SØR-VARANGER KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR GNR: 30 BNR. 9 STENLAND REINØYSUND I SØR-VARANGER KOMMUNE Det regulerte området, som på plankartet er avgrenset med reguleringsgrense, ligger innenfor LNF-område

Detaljer

Biologiske verdier ved Alcoaparken ved Huseby, Farsund kommune

Biologiske verdier ved Alcoaparken ved Huseby, Farsund kommune NOTAT Vår ref.: BOD-01695 Dato: 18. september 2012 Biologiske verdier ved Alcoaparken ved Huseby, Farsund kommune På oppdrag fra Farsund kommune har Asplan Viak utarbeidet et forslag til reguleringsplan

Detaljer

Kulturlandskapsarbeidet i Vesterålen landbrukstjenester

Kulturlandskapsarbeidet i Vesterålen landbrukstjenester S. 25-43 -Miljøplan på gårdsbruk Kulturlandskapsarbeidet i Vesterålen landbrukstjenester -Miljøprogram for landbruket i Nordland d -Nasjonalt miljøprogram -Lokale tiltaksstrategier/smil Mobilisering og

Detaljer

Hvem står bak Merkehåndboka

Hvem står bak Merkehåndboka Om Merkehåndboka Praktisk håndbok for enkel tilrettelegging for ferdsel i skog og mark, fjell Maler og systemer for hvordan arbeid med merking og tilrettelegging bør gjøres Her vil vi ta for oss tilrettelegging

Detaljer

Årsmelding 2012 for Ånderdalen nasjonalpark

Årsmelding 2012 for Ånderdalen nasjonalpark Årsmelding 2012 for Ånderdalen nasjonalpark Foto: Kjetil Letto. Måling av istykkelse på Åndervatn. 1. OPPSYN OG SKJØTSEL. Feltarbeidet i Ånderdalen Nasjonalpark er utført av Fjelltjenesten. På oppdrag

Detaljer

Skien kommune Fjellet kraftstasjon

Skien kommune Fjellet kraftstasjon TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Skien kommune Fjellet kraftstasjon GNR. 23, BNR. 1 Økteren sett fra veien nord for Bestulåsen. Bildet er tatt mot sørøst. RAPPORT FRA KULTURHISTORISK

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

Kulturlandskapet som pedagogisk ressurs

Kulturlandskapet som pedagogisk ressurs 506 B. Bele og S. Flæsen Almendingen / Grønn kunnskap 9 (2) Kulturlandskapet som pedagogisk ressurs Bolette Bele 1), Siv Flæsen Almendingen 2) / bolette.bele@planteforsk.no 1) Planteforsk Kvithamar forskingssenter,

Detaljer

KOMMUNEPLAN FOR TROMSØ 2011-2022, AREALDELEN

KOMMUNEPLAN FOR TROMSØ 2011-2022, AREALDELEN KOMMUNEPLAN FOR TROMSØ 2011-2022, AREALDELEN Delutredning FRILUFTSLIV NYE UTBYGGINGSOMRÅDER Byutviklingssjefen/ Datert november 2010 KONSEKVENSUTREDNING FRILUFTSLIV VURDERING AV NYE UTBYGGINGSOMRÅDER NOV2010.

Detaljer

ARKEOLOGISK REGISTRERING PÅ LANGØY, LANDØY OG UDØY

ARKEOLOGISK REGISTRERING PÅ LANGØY, LANDØY OG UDØY N Æ R I N G S -, S A M F E R D S E L - O G K U L T U R A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISK REGISTRERING PÅ LANGØY, LANDØY OG UDØY MANDAL KOMMUNE GNR. 19 OG 20 Rapport

Detaljer

- i hjertet av fantastiske Åsenfjorden

- i hjertet av fantastiske Åsenfjorden - i hjertet av fantastiske Åsenfjorden 95 hyttetomter håndplukket for optimale forhold! 13 tomter i byggetrinn 1 legges nå ut for salg DJUPVIKA EN FANTASTISK BELIGGENHET Nærhet til byen, et panorama mot

Detaljer

Mustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl.

Mustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl. Mustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl. Ved Lilleaker ligger ca. 200 meter av Ring 3 åpen i en utgravd trasé med av- og påkjøringsramper som del av rv. 150 Ring 3 - Granfosslinjen. Gjeldende plan regulerer

Detaljer

Lauvhøgda (Vestre Toten) -

Lauvhøgda (Vestre Toten) - Lauvhøgda (Vestre Toten) - Referansedata Fylke: Oppland Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2009 Kommune: Vestre Toten Inventør: OGA Kartblad: Dato feltreg.: 08.09.2005, 09.10.2009 H.o.h.: moh Vegetasjonsone:

Detaljer

Skarvan og Roltdalen. Vakker seterdal og mektige fjell. Norges nasjonalparker natur som får være seg selv

Skarvan og Roltdalen. Vakker seterdal og mektige fjell. Norges nasjonalparker natur som får være seg selv SKARVAN OG ROLTDALEN NASJONALPARK Skarvan og Roltdalen Norges nasjonalparker natur som får være seg selv I Norges nasjonalparker er det naturens lover som gjelder. Det er naturen selv som bestemmer, og

Detaljer

Statnetts nye planer for kraftlinjer i Sør-Norge en trussel mot framtidige friluftslivsopplevelser?

Statnetts nye planer for kraftlinjer i Sør-Norge en trussel mot framtidige friluftslivsopplevelser? Statnetts nye planer for kraftlinjer i Sør-Norge en trussel mot framtidige friluftslivsopplevelser? Anne Mari Aamelfot Hjelle ass. generalsekretær, DNT DNTs utgangspunkt DNTs mål: Gi flest mulig gode naturopplevelser

Detaljer

Sykling i Castellabate

Sykling i Castellabate Sykling i Castellabate Litt om oppholdet: Vi bor i Santa Marco di Castellabate som ligger 12 mil syd for Napoli. Se mer her www.santa-maria-di-castellabate.com. Vi bor på Hotell Hermitage som er et 4*

Detaljer

SYKKELTURORIENTERING 2011 POST 1 - LUNDE

SYKKELTURORIENTERING 2011 POST 1 - LUNDE Riktig svar er markert med tykk skrift. SYKKELTURORIENTERING 2011 POST 1 - LUNDE Herfra kan du se mange sau på beite. De spiser mye gress og skjøtter dermed det flotte landskapet på Lundsneset. Menneskene

Detaljer

RAPPORT ARKEOLOGISK REGISTRERING. Sak: Linnestad Næringsområde nord

RAPPORT ARKEOLOGISK REGISTRERING. Sak: Linnestad Næringsområde nord RAPPORT ARKEOLOGISK REGISTRERING Sak: Linnestad Næringsområde nord Gbnr 212/2 Kommune Re Saksnr 2007/03102 Rapport v/ Unn Yilmaz Rapportdato 26.10.2007 http://www.vfk.no/ Bakgrunn for undersøkelsen Hensikten

Detaljer

Konsekvensutredning av enkeltområder

Konsekvensutredning av enkeltområder Konsekvensutredning av enkeltområder For hvert område blir hvert enkelte tema vurdert og plassert etter en fargeskala på fem trinn. Bruk av farger, og ikke tegn, gjør det lettere å lese de ulike vurderingene.

Detaljer

KARPATHOS 7 14. OKTOBER 2011

KARPATHOS 7 14. OKTOBER 2011 KARPATHOS 7 14. OKTOBER 2011 Karpathos er den nest største og den sydligste øya i den greske øygruppa Dodekanesene (Tolvøyene), som ligger øst i Egeerhavet. Karpathos er 50 km. lang og 11 km. på det bredeste

Detaljer

Vurdering av biologiske verdier Slaabervig mai 2008. Grunnlag for reguleringsplan Slaabervig.

Vurdering av biologiske verdier Slaabervig mai 2008. Grunnlag for reguleringsplan Slaabervig. Vurdering av biologiske verdier Slaabervig mai 2008. Grunnlag for reguleringsplan Slaabervig. Områdebeskrivelse Slaabervig, Hisøya, Arendal kommune. Området ligger østsiden av Hisøya, mot Galtesund i Arendal

Detaljer

BioFokus-notat 2014-47

BioFokus-notat 2014-47 Ekstrakt Furumo Eiendomsselskap AS planlegger et utbyggingstiltak med tett lav bebyggelse i et område ved Eikjolveien i Ski kommune. Kommunen ønsker at tiltaket vurderes i forhold til naturmangfoldloven.

Detaljer

Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder Vestvågøy kommune for

Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder Vestvågøy kommune for DEL 1: Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder Vestvågøy kommune for 2013-2017 Fakta om pr 01.01.2012 Antall innbyggere Ant innbyggere per km2 Antall statlig sikra friluftslivsområder Andre

Detaljer

Planbeskrivelse 5013 Reguleringsplan for Myklabust

Planbeskrivelse 5013 Reguleringsplan for Myklabust Planbeskrivelse 5013 Reguleringsplan for Myklabust Arkivsak: 09/704 Arkivkode: PLANR 5013 Sakstittel: PLAN NR. 5013 - REGULERINGSPLAN FOR MYKLABUST- GNR.118/2 M.FL. SE TILLEGG BAKERST, INNARBEIDET 14.04.2011

Detaljer

KONSEKVENSUTREDNING LANDSKAP OMRÅDEPLAN KAMBO

KONSEKVENSUTREDNING LANDSKAP OMRÅDEPLAN KAMBO KONSEKVENSUTREDNING LANDSKAP OMRÅDEPLAN KAMBO Oppdrag 1350000355 Kunde Moss kommune Fra Kopi ACH RAS TEMANOTAT LANDSKAP OG ESTETIKK Dato 2015-04-14 Fra planprogrammet: "Utredningen må synliggjøre aktuelle

Detaljer

Vakkert gedigent krystallsølv med hvite krystaller av kalkspat fra Kongsberg. Stuffen er ca 9 cm. Bilde: Natural History Museum, London

Vakkert gedigent krystallsølv med hvite krystaller av kalkspat fra Kongsberg. Stuffen er ca 9 cm. Bilde: Natural History Museum, London Forfatterens forhold til Hardangervidda ligger i de sommerlige og vinterlige oppholdene fra barnsben av. Slektsgården, som ligger i Uvdal, har nær tilknytning til Hardangervidda. Flaatagården bygde mye

Detaljer

OPPGAVE I NATURFAG NATURLEKEPLASS/REFERANSEOMRÅDE

OPPGAVE I NATURFAG NATURLEKEPLASS/REFERANSEOMRÅDE OPPGAVE I NATURFAG NATURLEKEPLASS/REFERANSEOMRÅDE NJÅL ERLEND HANSEN DEFLU 1 09.10.2005 KART OVER OMRÅDET Reinen skole Reinen Grillhytta Trollskogen Tarsanskogen 2 LEIRPLASSEN Etter ca.1km og 20min rolig

Detaljer

TI TOPPER I NORE OG UVDAL 2016

TI TOPPER I NORE OG UVDAL 2016 TI TOPPER I NORE OG UVDAL 2016 Velkommen alle som deltar i årets TI TOPPER i Nore og Uvdal. Dette trim opplegget er organisert av Rødberg Idrettsforening i samarbeid med Nore og Uvdal kommune for å motivere

Detaljer

KULTURHISTORISK REGISTRERING

KULTURHISTORISK REGISTRERING TELEMARK FYLKESKOMMUNE REGIONALETATEN KULTURHISTORISK REGISTRERING I VINJE KOMMUNE TROVASSTJØNN / ØYFJELL GNR. 80, BNR. 2 RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Vinje Gardsnavn: Trovsstjønn,

Detaljer

ENKEL VERDI- OG KONSEKVENSVURDERING

ENKEL VERDI- OG KONSEKVENSVURDERING ENKEL VERDI- OG KONSEKVENSVURDERING AV 4 MINDRE OMRÅDER FORESLÅTT SOM UTVIDELSE/FORTETTING AV EKSISTERENDE OMRÅDER FOR FRITIDSBEBYGGELSE, SAMT ETT NYTT AREAL AVSATT TIL FORMÅL FRITIDSBEBYGGELSE, MENT FOR

Detaljer

DEL 1: Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder. Rygge for 2013-2018

DEL 1: Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder. Rygge for 2013-2018 DEL 1: Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder Rygge for 2013-2018 Fakta om kommunen pr 25.05.2012 Antall innbyggere Ant innbyggere per km2 Antall statlig sikra friluftslivsområder Andre

Detaljer

Basteskogen på Sollesnes Ei synfaring i gammel lindeskog i Jondal kommune

Basteskogen på Sollesnes Ei synfaring i gammel lindeskog i Jondal kommune Basteskogen på Sollesnes Ei synfaring i gammel lindeskog i Jondal kommune Hardanger Fartøyvernsenter november 2000 1 Basteskogen på Sollesnes Synfaring i gammel lindeskog i Jondal kommune Rapport fra Hardanger

Detaljer

Einar Risnes Norbø 4473 KVINLOG 15.02.2013 einrisne@online.no. Norges- vassdrags og energidirektorat Att: Hilde Aass Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo

Einar Risnes Norbø 4473 KVINLOG 15.02.2013 einrisne@online.no. Norges- vassdrags og energidirektorat Att: Hilde Aass Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo VS: Innspill til høring Buheii Vindpark fra Einar Risnes, NVE Saknr. 201003882 file:///d:/ephorte/pdfdocprocdir/ephorte/155997_fix.html Side 1 av 2 19.02.2013 Fra: Tor Arne Eiken[Tor.Arne.Eiken@kvinesdal.kommune.no]

Detaljer

STØLE HYTTE- OG FRILUFTSOMRÅDE Grimstad

STØLE HYTTE- OG FRILUFTSOMRÅDE Grimstad STØLE HYTTE- OG FRILUFTSOMRÅDE Grimstad Foto Johnny Foss Visjonen er å skape en utradisjonell hyttelandsby, ut i fra en kollektiv tanke med en sterk miljøprofil. I det kollektive ligger at friarealer,

Detaljer

Planbeskrivelse for detaljplan på Langvika hyttefelt gnr. 127, bnr. 32 i Steigen kommune

Planbeskrivelse for detaljplan på Langvika hyttefelt gnr. 127, bnr. 32 i Steigen kommune Planbeskrivelse for detaljplan på Langvika hyttefelt gnr. 127, bnr. 32 i Steigen kommune Side 1 av 5 Planbeskrivelse for detaljplan for Langvika hyttefelt gnr. 127, bnr. 32 i Steigen Kommune Dato: 26.04.2012

Detaljer

Rapport fra skjøtsel av fjellgårdene i Saltfjellet- Svartisen NP 2013

Rapport fra skjøtsel av fjellgårdene i Saltfjellet- Svartisen NP 2013 Rapport fra skjøtsel av fjellgårdene i Saltfjellet- Svartisen NP 2013 Bredek og Inner-Bredek, utført av Fjelltjenesten Bildet viser Bredek sett fra sørsida av Bredekfossen Åker 7 Åker 5 Åker 2 Åker 1 Åker

Detaljer

FORESPØRSELSSAK REGULERINGSPLAN FOR SKOGSETH GNR. 55 BNR 6 RISSA KOMMUNE

FORESPØRSELSSAK REGULERINGSPLAN FOR SKOGSETH GNR. 55 BNR 6 RISSA KOMMUNE FORESPØRSELSSAK REGULERINGSPLAN FOR SKOGSETH GNR. 55 BNR 6 RISSA KOMMUNE Forespørselssaken er utarbeidet av Kystplan i samarbeid med grunneiere og oppdragsgivere Lillian Christina og Thomas Lund Innholdsfortegnelse

Detaljer

Froen-Tjuåsen-Fløyspjeld-Bonn

Froen-Tjuåsen-Fløyspjeld-Bonn Froen-Tjuåsen-Fløyspjeld-Bonn Froen Froen er den største og en av de eldste gårdene i Frogn. Beliggenheten var tidligere enda mer sentral enn i dag, idet den naturlige veien mellom Oslo og det vestlige

Detaljer

- i hjertet av fantastiske Åsenfjorden

- i hjertet av fantastiske Åsenfjorden - i hjertet av fantastiske Åsenfjorden 95 hyttetomter håndplukket for optimale forhold! 13 tomter i byggetrinn 1 legges nå ut for salg DJUPVIKA EN FANTASTISK BELIGGENHET Nærhet til byen, et panorama mot

Detaljer

Friluftslivets uke - Sarpsborg kommune - 2010. Sykkeltur torsdag 9. september 2010. Quality hotel Kalnes Kalnesgropas område Quality hotel

Friluftslivets uke - Sarpsborg kommune - 2010. Sykkeltur torsdag 9. september 2010. Quality hotel Kalnes Kalnesgropas område Quality hotel Friluftslivets uke - Sarpsborg kommune - 2010 Sykkeltur torsdag 9. september 2010 Quality hotel Kalnes Kalnesgropas område Quality hotel Figurer til bruk under sykkelturen torsdag 9. september 2010, Kalnesområdet

Detaljer

IDEÈR FOR GRØNINGSTRAEN, NOVEMBER 2010

IDEÈR FOR GRØNINGSTRAEN, NOVEMBER 2010 IDEÈR FOR, NOVEMBER 2010 Grøningstraen Grøningstraen er Kvitsøy kommunes største friområde med sandstrand, grillhytte, utsiktspunkter, båtfester og handicaptoalett. For at friområdet skal fungere mer tilfredsstillende

Detaljer

Topptrimmen 2014 Svalbard Turn

Topptrimmen 2014 Svalbard Turn Topptrimmen 2014 Svalbard Turn Trollsteinglede. Halvard Pedersen Sveinung Bertnes Råheim 2014 Versjon 1.2 Side 2 T o p p t r i m m e n 2 0 1 4 Karlskronadjupet 0 1 2 3 4 km Criocerasaksla Konusen Forkastningsfjellet

Detaljer

TELEMARK FYLKESKOMMUNE

TELEMARK FYLKESKOMMUNE TELEMARK FYLKESKOMMUNE Mest for saksbehandler: Normalt skal rapporter lages via K-2000, dvs. at saksbehandler oppretter rapportdokumentet for feltleder. Feltlederne har ikke egne passord i K-2000, og må

Detaljer

Retningslinjer tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket. Retningslinjer for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket i Aure kommune

Retningslinjer tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket. Retningslinjer for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket i Aure kommune Retningslinjer for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket i Aure kommune 1 Innholdsfortegnelse RETNINGSLINJER FOR TILSKUDD TIL SPESIELLE MILJØTILTAK I... 3 JORDBRUKET I AURE KOMMUNE... 3 1. Formål....

Detaljer

Naturquiz. Foto: Kjell Helle Olsen

Naturquiz. Foto: Kjell Helle Olsen 1 Foto: Kjell Helle Olsen Hva er allemannsretten? A. er den middagsretten som nesten alle mann synes er best spagetti! B. Retten til å vandre hvor vi vil selv om det ikke er vi som eier grunnen. Rettighetene

Detaljer

Sjekkpunkt 6 Tverrsjøstallen Sjekkpunkt 11 Roensætra

Sjekkpunkt 6 Tverrsjøstallen Sjekkpunkt 11 Roensætra TVERRSJØSTALLEN 2.juni 2012 Sjekkpunkt 6 Tverrsjøstallen Sjekkpunkt 11 Roensætra 22,34 km 637 høydemeter 6-7 Tverrsjøstallen-Pershusfjellet* 2,92 km / 17,92 km** 128 hm / 628 hm** 7-8 Pershusfjellet*-Spålsætra

Detaljer

Norsk etnologisk gransking Bygdøy i september 1955 HESJER

Norsk etnologisk gransking Bygdøy i september 1955 HESJER Norsk etnologisk gransking Bygdøy i september 1955 Emne nr. 51 HESJER Det kan være tvil om det er riktig å sende ut en spørreliste om hesja og ikke samtidig ta med hele kornskurden og høyonna. Men vi har

Detaljer

fase 3 : stedsforståelse

fase 3 : stedsforståelse brygge 1 km 1,5 km 1 km attraksjon adkomst båt buss p-plass topologi framkommelighet på området type perle eksponert / lunt land / vann svaberg / sand bratt / flatt fase 3 : stedsforståelse Mærrapanna

Detaljer

Administrasjonens vurderinger av eksisterende naustområder og småbåthavner.

Administrasjonens vurderinger av eksisterende naustområder og småbåthavner. Kommuneplanens arealdel 2012-2023 av naustområder og småbåthavner Vedlegg kommuneplanens arealdel Datert 10.02.2010 Revidert 27.11.2012 Innholdsfortegnelse Administrasjonens vurderinger av eksisterende

Detaljer

OPPDRAGSNAVN Tittel Oppdragsnr: xxxxxxx Dokumentnummer: 2 Side: 1 av 11. OPPDRAGSGIVER Per Ola Jentoft Bjørn Rognan OPPDRAGSGIVERS KONTAKTPERSON

OPPDRAGSNAVN Tittel Oppdragsnr: xxxxxxx Dokumentnummer: 2 Side: 1 av 11. OPPDRAGSGIVER Per Ola Jentoft Bjørn Rognan OPPDRAGSGIVERS KONTAKTPERSON Dokumentnummer: 2 Side: 1 av 11 Norconsult AS, Hovedkontor Postboks 626, 1303 SANDVIKA Vestfjordgaten 4, 1338 SANDVIKA Telefon: 67 57 10 00 Telefax: 67 54 45 76 E-post: firmapost@norconsult.com www.norconsult.no

Detaljer

VALDRESFLYA VANDRERHJEM

VALDRESFLYA VANDRERHJEM VALDRESFLYA VANDRERHJEM ØYSTRE SLIDRE KOMMUNE INNLEDNING I forbindelse med den videre behandlingen av reguleringsplan for Valdresflya Vandrerhjem, ønsker kommunen og Fylkesmannen en uavhengig landskapsmessig

Detaljer

Verneplanfor tidligere Hjerkinnskytefelt - oversendingav rapport fra kulturminneregistrering2014

Verneplanfor tidligere Hjerkinnskytefelt - oversendingav rapport fra kulturminneregistrering2014 Kulturarvenheten Fylkesmanneni Oppland Postboks987 2626LILLEHAMMER Vårref.: 201302481-20 Lillehammer, 30. september2014 Deresref.: Verneplanfor tidligere Hjerkinnskytefelt - oversendingav rapport fra kulturminneregistrering2014

Detaljer

ARKEOLOGISK REGISTRERING, ÅMLAND, LYNGDAL

ARKEOLOGISK REGISTRERING, ÅMLAND, LYNGDAL N Æ R I N G S -, S A M F E R D S E L - O G K U L T U R A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISK REGISTRERING, ÅMLAND, LYNGDAL LYNGDAL KOMMUNE Åmland, gnr 22, bnr 7,8,13 Utsikt

Detaljer

Ådland gnr 112 bnr 1 m.fl - detaljreguleringsplan

Ådland gnr 112 bnr 1 m.fl - detaljreguleringsplan Ådland gnr 112 bnr 1 m.fl - detaljreguleringsplan Kulturminnedokumentasjon 2014-05-21 Dokument nr.: 03 Ådland gnr 112 bnr 1 m.fl - detaljreguleringsplan Kulturminnedokumentasjon 00 Rev. 00 Dato: 21/5-14

Detaljer

Besøksstrategi og besøksforvaltning

Besøksstrategi og besøksforvaltning Besøksstrategi og besøksforvaltning Formål: 1. Ta vare på natur- og kulturarv (verneverdiene) 2. Legge til rette for gode opplevelser, kunnskapsformidling og læring 3. Natur- og kulturarv som ressurs for

Detaljer

Vinteråpen fylkesvei 124 over Imingfjell Villreinfaglig vurdering

Vinteråpen fylkesvei 124 over Imingfjell Villreinfaglig vurdering Vinteråpen fylkesvei 124 over Imingfjell Villreinfaglig vurdering 1. Bakgrunn for vurderingen 2. Har området kvaliteter for villrein og i så fall hvilke? 3. Hvordan bruker villreinen området? 4. Hva kan

Detaljer

Smølåsen er for dem som elsker å være ute i naturen. 11 hytter i Smølåsen på Fidjeland i Sirdal

Smølåsen er for dem som elsker å være ute i naturen. 11 hytter i Smølåsen på Fidjeland i Sirdal Smølåsen er for dem som elsker å være ute i naturen. Uansett årstid 11 hytter i Smølåsen på Fidjeland i Sirdal Grubbå Smølåsen Finnstølløypa Fidjelandvatnet Sirdal Høyfjellshotell Parkering Fidjeland skitrekk

Detaljer

SAASTADBRÅTEN - BOLIGER, RYGGE KOMMUNE KARTLEGGING AV NATURTYPER OG KONSEKVENSVURDERING AV TILTAKET

SAASTADBRÅTEN - BOLIGER, RYGGE KOMMUNE KARTLEGGING AV NATURTYPER OG KONSEKVENSVURDERING AV TILTAKET SAASTADBRÅTEN - BOLIGER, RYGGE KOMMUNE KARTLEGGING AV NATURTYPER OG KONSEKVENSVURDERING AV TILTAKET WKN rapport 2015:4 12. OKTOBER 2015 R apport 2 015:4 Utførende institusjon: Wergeland Krog Naturkart

Detaljer