KOMMUNEPLAN FOR FROGN KONSEKVENSUTREDNING OG VURDERING AV GJESTEHAVN I TÅJEBUKTA PÅ HÅYØA

Transkript

1 Grunnlagsnotat Til: Råd og utvalg, formannskap og Kommunestyre Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: Sak: 09/1217 Arkivnr : 140 Vedl. 4b vi KOMMUNEPLAN FOR FROGN KONSEKVENSUTREDNING OG VURDERING AV GJESTEHAVN I TÅJEBUKTA PÅ HÅYØA Grunnlagsdokument ved første gangs behandling. Tema/område er utredet på bakgrunn av vedtak i formannskapet om områder som skulle konsekvensvurderes videre og der rådmannen har sett behov nærmere utredning av muligheter og løsninger. Flyfoto av Håøya

2 Bakgrunn for KU av området: Oslo kommune Bymiljøetaten (BYM) har foreslått etablering av en småbåthavn med tilrettelegging for særskilte grupper (bl.a handicappede) i Tåjebukta på vestsiden av Håøya. (Se skisse fra BYM). Formannskapet vedtok at innspillet skulle tas med videre i planprosessen og konsekvensturedes. Detaljert KU er ikke mottatt fra forslagsstiller. Skisse fra BYM Tåjebukta har i dag en brygge for adkomst til friluftsområde og Oslo kommunes bygninger, men denne er ikke tilrettelagt for handicappede. BYM har som mål å tilrettelegge for aktiv bruk av øya til rekreasjons- og friluftsformål. Det pågår arbeid med forvaltningsplan for slik utvikling av øya i samarbeid med BYM, FK og OF. Farledene for nyttetrafikk går på østsiden av Håøya. Det er derfor lagt til rette for og anbefalt at småbåttrafikken skal gå på vestsiden. På grunn av skadesjø fra fergetrafikken på østsiden av øya ønskes det nå å etablere en småbåthavn på vestsiden, og man anser Tåjebukta for en egnet lokalisering av en sådan. Dagens situasjon - omfang, areal, lokalisering Håøya er med sine 5,6 km² den største øya i Indre Oslofjord. Toppen av øya rager 229 m.o.h. og det er 6 km fra sør til nord. Håøya består av tre deler, Nordøya (nord for Dragsund), Mellomøya (mellom Dragsund og Tåjebukta) og Sørøya. Nordøya og Mellomøya er tilrettelagt for ferdsel med toaletter og veier. Sørøya er et naturreservat og er på grunn av terreng og vegetasjon mer utilgjengelig. Håøya har et stort biologisk mangfold og store kontraster i vegetasjonsutforming, hvor både barskog og edellauvskog inngår. Største delen av øya eies av Oslo kommune, bortsett fra sørspissen som eies av Forsvarsdepartementet. I dag finnes det 22 bygninger (foruten toaletter) på øya. Opprinnelig fantes det 88 bygninger, hvor de fleste ble satt opp da sprengstoffabrikken ble anlagt på øya. Flere av bygningene leies i dag ut som kystledhytter. Planområdet, Tåjebukta, ligger på vestsiden av Mellomøya og har i dag en liten brygge og fortøyningsbolter. Innspillet omfatter forslag til avgrensing av areal for framtidig småbåthavn. Oslo kommune har sett for seg flytebrygger i Tåjebukta med plass til ca båter og mulig utvidelse til 150 kan etableres innen dette arealet. Landfeste og tilgang til bryggeanlegget fra land er foreslått plassert innerst i bukta ved «Butikken», med bordgang og flytebrygger i sjøen, retning sørvest, langs land og flytebrygger på tvers av bukta, nord-syd, med utliggere, øst-vest. Oslo kommune ønsker i forbindelse med realiseringen av en gjestehavn i Tåjebukta også å fjerne/rydde opp bryggen som ligger rett på sørsiden av fergekaien på østsiden av øya. Denne bryggen mener BYM at sjenerer den naturlige sandstranden/badeplassen som ligger rett innenfor. Utover areal avsatt til drift og til småbåthavn vil det, ifølge BYM, være ønskelig å inkludere en kyststi langs stranden. Kyststien vil starte innerst i Tåjebukta og gå sørover og vil bli anlagt ved bord- /bryggegang eller direkte på svaberg.

3 Skråfoto Tåjebukta, Planstatus Håøya er uregulert. Kommuneplan for Frogn angir gjeldende planstatus, se utsnitt under. Tåjebuktas nordvestre del er angitt som Friområde nåværende. Sørøst siden av bukta er båndlagt etter lov om naturvern nåværende. Søndre Håøya er vernet som reservat (typeområde) på grunn av sine områder med barskog/kalkfuruskog og edellauvskog. For tiden arbeides det med en forvaltningsplan for Nordre Håøya som også omfatter vårt planområde, Tåjebukta. Et av formålene for utarbeidelse av en ny forvaltningsplan er ønske om en helhetlig utvikling av Nordre Håøya som regionalt friluftsområde. Hele Håøya er i dag uregulerte arealer.

4 SPR og RPR for Oslofjorden Utvikling på Håøya skal følge Statlige planretningslinjer for strandsonen (SPR) og Rikspolitiske retningslinjer for Oslofjordregionen. Det heter blant annet at: «Mulighetene for allmennt friluftsliv bør trygges og forbedres» (RPR) og at: «( )det i 100-metersbeltet skal tas særlig hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser» (SPR og PBL 1-8). Formålet med statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen (SPR strandsonen) er å tydeliggjøre nasjonal arealpolitikk i 100 metersbeltet langs sjøen. Målet er å ivareta allmenne interesser og unngå uheldig bygging langs sjøen. For nye tiltak i 100-metersbeltet skal det kreves reguleringsplan, jfr. Plan- og bygningsloven 12-1 (SPR). Retningslinjene vektlegger å trygge og forbedre allmennhetens tilgang til strandsonen. Anlegg for service til fritidsbåter skal vurderes nøye og tilpasses lokale forhold. Det bør vises stor forsiktighet med å åpne for tiltak i sjø som medfører betydelige anlegg og/eller varige inngrep som kan være til ulempe for de hensyn som ligger bak retningslinjene. Funksjoner Oslo kommune har som mål å tilrettelegge for aktiv bruk av kommunens eiendom på Håøya til rekreasjons- og friluftsformål. Blant annet mener Miljøbyetaten det er viktig å tilrettelegge Håøya som et utferdsmål for småbåtfolket i Oslofjorden. Det er få slike tilbud for fritidsbåter i denne delen av Oslofjorden. Det finnes en ny brygge på østsiden av øya, men denne opplever skadesjø fra fergetrafikken, og dermed ønskes det heller en utvikling av nye båtplasser på vestsiden. Uthavnen skal være en offentlig brygge tilrettelagt for fritidsbåter, herunder tilrettelegging for særskilte grupper som for eksempel handicappede. Det ønskes også tilrettelagt for mottak av septik og husholdningsavfall med stor kapasitet. Viktige verdier Grunnforhold Berggrunnen består av harde og næringsfattige granittiske bergarter. I forsenkninger finnes morene, marin leire og organisk jord som sammen med andre naturgitte forhold gir opphav til et rikt og variert vegetasjonsbilde. Landskap Søndre Håøya utgjør et dramatisk landskapselement og en markert høyderygg sentralt i innløpet til Indre Oslofjord. Vestsiden av Håøya nord har kvaliteter som små strender, variert vegetasjon og hyller i svaberget.

5 Trafikkmønster Både inngående og utgående løp for nyttetrafikken (lastebåter, ferger og cruise osv) går på østsiden av Håøya. På grunn av skadesjø fra fergetrafikken anbefales farled for lysttrafikk på vestsiden av Håøya. Da farleden ble utdypet for noen år siden ble det lagt til rette for dette med større åpning i sjeteen og bedre merking.

6 Naturmiljø Naturbase Nasjonalt og regionalt viktige naturtyper viktige Prioriterte artstyper - Naturreservat Naturreservat Tåjeodden Ertevikke gjenfunnet Det er registrert 24 treslag, deriblant barlind, over 100 sopparter, 260 mosearter og 580 ulike planter på Håøya. Noen av disse er sjeldne og truede arter. Den sårbare arten ertevikke er gjenfunnet i nærheten av foreslått ny båthavn, og har potensiale for å spre seg ved rett vegetasjonspleie. På Håøya er det også gjort det sørligst kjente funn i Norge av den truede arten lappkjuke. De fleste norske treslag er representert på Håøya. Variert topografi og gunstig jordsmonn forklarer mye av den rike naturen. Mange plantearter har sitt nordligste voksested på Håøya. Man må helt ned til Sørlandet for å finne en tilsvarende mengde eik og lind, og duskbjørnbær har her sin nordligste utpost. Håøya har et stort biologisk mangfold og store kontraster i vegetasjonsutforming, hvor både barskog og edellauvskog inngår. Deler av arealet viser urskognære vegetasjonsforhold. Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er fredet mot skade og ødeleggelse på naturreservatet på Søndre Håøya. På Tåjeodden finner man rik edelløvskog med et visst hagemark-/parkpreg. Gamle eiker og lindetrær, hasselkratt, ospeholt og bjørkelunder dominerer. Det er registrert en rekke rødlistearter av karplanter og markboende sopp knyttet til lokaliteten. Området har potensiale for varmekjære insekter knyttet til rik engflora og gamle eksponerte trær. Lokaliteten må betegnes som «svært viktig» (A verdi) for bevaring av biologisk mangfold. Her finner vi også rikt strandberg som inneholder en varmekjær flora. For første gang på over 125 år har det nå etablert seg et havørnpar i Oslofjorden. Disse hadde tidligere sin hekkeplass på den østre delen av Håøya. Havørn er svært lettpåvirkelig i hekketiden, og et eneste besøk av mennesker til feil tid kan føre til at den ikke hekker i det

7 hele tatt. Det var tidligere nedsatt forbud mot all ferdsel på østsiden av øya. Av denne grunn kan det være ønskelig å konsentrere småbåttrafikken og ferdselen på øya til den nordvestre delen. Kulturminner og historie På 1400 tallet ble Håøya brukt som klosterhage (urtehage) av Maria kirken. Man ser fremdeles spor av klosterhagene i form av at Håøya er rik på bergmynte og fennikel den dag i dag. På Bjønnejordet og i Setersdalen er det rester etter en gravhaug som ikke er tidfestet. Senere tok kongen øyene til krongods. I år 1699 skjøtet kong Kristian VI øyene over til tolder Nils Jensen. Gamlegården er Sefrak-registert og denne samt Eldhuset og Skogshytta (bryggerhuset) ble bygget i Det ble oppført flere husmannsplasser, som Tronstad, Orrekloa, Setersdalen, Bjønnebukta og Isdammen i Dragsund. En ser i dag rester etter bosettelsesplasser og jordvei. I 1937 kjøpte Oslo kommune Håøya for av Norsk Sprengstoffabrikk (senere Dyno Industrier). Formålet var å sikre befolkningen «friluftsområder ved sjøen utenfor byen». Håøya fabrikker (Dyno industrier) drev sprengstoffabrikk på Håøya fra I 1918 eksploderte laboratoriet på Håøya, og dermed var kroken satt på døra for en kort, men eksplosiv industrihistorie her. Noen av bygningene fra denne epoken står fortsatt, blant annet Messa (som antakelig var arbeidernes spisesal) og Rabben (funksjonærbolig). Kruttmølla og de fleste bygningene i Tåjebukta er også minner etter sprengstoffabrikken. Etter 1937 ble det utført omfattende arbeid for å tilrettelegge deler av øya for friluftsformål. Oslo kommune ved Park- og Idrettsvesenet hadde ansvaret for dette arbeidet. Området rundt Tåjebukta Gamlegården (Gamle Håøya gård) er avsatt som A-område i kulturminnevernplan for Frogn kommune. I Gamlegården bodde bestyreren av «Haaøen Fabriker», og det har også vært feriehus for ansatte i Oslo kommune. Gamlegården skal i likhet med «Stranden», «Eldhuset» og «Badstua» også bli kystledhytte (Se under Friluftsliv). Kilder: «Utkast til Forvaltningsplan for Håøya nord», Oslofjorden friluftsråd, Oslo kommune Bymiljøetaten, Frogn kommune, «Turguide til øyene», Oslo kommune, Friluftsetaten, Kulturminner kulturlandskap med nasjonal verdi Gamlegården, SEFRAK-registrert Skogshytta, SEFRAK-registrert

8 Friluftsliv, idrett og rekreasjon Til Håøya kan man om sommeren komme med rutebåt 602 fra Aker Brygge via Nesoddens vestside mot Drøbak. Turen tar om lag 1,5 time. Fra Drøbak kan man mellom 15. april og 30. september kjøre rutebåt 602 mot Oslo, og denne bruker om lag 15 minutter til Håøya. Mellom 23. juni og 19. august trafikkerer denne båten også mellom Drøbak og Son. Ettersom det er en noe begrenset tilgang til øya via rutebåt, kommer de fleste besøkende til øya ved hjelp av private småbåter. I 1990 fantes det 370 fortøyningsbolter på Håøya. Det forutsettes at disse fremdeles er her. I dag finner man brygger for småbåter i Tåjebukta, Håøybukta, i Dragsund samt blå bøyer i Bjørnebukta. I dag finnes det turvei/stier mellom Tåjebukta og Håøybukta og over til Dragsund og Bjørnebukta. Skjøtselsplanen fra 1990 angir om lag 1500 teltplasser på øya samt antatt ca besøkende i året. Det er tilrettelagt for ilandstigning med båt samt noen toaletter på vestsiden av Håøya nord. Ved fergeleiet i Håøybukta ligger tre kystledhytter. Kystledhyttene eies av Oslo kommune og kan leies hos Oslofjordens friluftsråd. «Stranda» ble oppført i 1916 som formandsbolig for sprengstoffabrikken «Haaøen Fabriker». «Badstua» ligger ved Sagbukta, som fra 1946 og fram til 1970-årene ble brukt som svømmestadion.

9 Nye informasjonsskilt ble i 2010 plassert i Tåjebukta, Håøybukta og Dragsund. Nye skilt er planlagt oppsatt på kystledhyttene i løpet av Friluftslovens 9 tillater telting inntil to døgn av gangen uten eiers samtykke. På Håøya er det er rikelig med plass for(gratis) telting, og det er tilrettelagt med vannforsyning og toalett. «Turguide til øyene», Oslo kommune, Friluftsetaten

10 Positive stedskvaliteter Håøya er som et levende skogmuseum der nærmest alle treslag er representert. Vi finner et stort biologisk mangfold og en helt særegen flora og fauna her. På vestsiden av øya er det stor blomsterrikdom og rik løvskogsvegetasjon. På Tåjeodden finner vi rik edellauvskog og rikt strandberg som er svært viktige naturtyper. Det er registrert en rekke rødlistede arter også på Håøya nord. Øya har også en spesiell insektsfauna med 20 sjeldne arter. I tillegg finner man rester etter interessant norsk industrihistorie her med de gamle bygningene etter sprengstoffabrikken. Flere av bygningene på øya leies ut som kystledhytter (se bildene under). Dette er et flott tilbud som alle kan benytte seg av, og hyttene kan leies for tre dager av gangen. Eldhuset Badstua Stranda Tåjebukta portal/admin/utskrift?element_id= Det er tilrettelagt for ilandstigning fra båt i Tåjebukta, og her finnes både toaletter og gode bademuligheter. Man kan følge stien over til Håøybukta, Dragsund og ellers til Håøya nord.

11 Forslag til ny småbåthavn Innspillet fra Oslo kommune til kommuneplanen omfatter kun forslag til avgrensing av område for ny småbåthavn. Vi har imidlertid også fått en del skisser for hvordan etablering av bryggeanlegg i Tåjebukta kan gjøres. De ulike skissene under kommer i ulik grad i berøring med naturreservatet. Dette bør være tungtveiende for hvilket av de fire utkastene man ønsker å arbeide videre med. De ulike forslagene viser også ulikt antall båtplasser og det varierer på mellom 100 og 150 plasser. av småbåthavn SF Pontona Norge AS Karmsund AS Skisse Skisse av småbåthavn MøreNot Skisse av småbåthavn Jørn Myhre AS alt. 1 Myhre AS alt. 2 Skisse av småbåthavn Jørn

12 Svakheter/utfordringer Utvikling av uthavn for publikum i Tåjebukta vil forutsette en god utnyttelse av bukta i grensen mot naturreservatet på søndre del av Håøya som har sin nordre avgrensing i Tåjebukta. Det vil være behov for en nærmere dialog med Fylkesmannen i Oslo og Akershus om tilpasning mot naturreservatet slik at verneinteressene ikke blir skadelidende. Det er en forutsetning at gjestehavnen skal være åpen for alle og at det ikke skal være kommersiell drift i form av avkastning. Det må avgjøres i den videre planleggingen om denne typen småbåthavn skal være gratis, eller om man skal betale slik som i andre gjestehavner. Ved å innføre avgifter i den nye småbåthavna får man muligheten til å dekke noe av driftskostnadene til vedlikehold, drift av toaletter, strøm, vann, samt tilsyn og innkreving av havneavgifter. Samtidig skal det jo prinsipielt sett være gratis å benytte seg av friarealer, så dette må utredes videre på et senere tidspunkt. Det forutsettes at bryggen i Tåjebukta handicap-tilpasses. Dette behandles videre i Forvaltningsplanen. Det er denne delen av øya som er tiltenkt slik tilrettelegging i den grad det er mulig. Som tidligere nevnt er tilgjengeligheten for småbåter ikke godt nok tilrettelagt i forhold til det potensiale Håøya har. Så lenge det ikke i større grad går offentlig transport ut til øya vil bedre tilrettelegging for småbåter være det beste tilgjengeliggjøringsgrepet. Potensialer, mulighetsrom Måloppnåelse knyttet til områdeutvikling, folkehelse, klima En ny småbåthavn vil føre til en utvikling av Håøya som fritidsmål for småbåtfolket. Det tilrettelegges da for økt bruk av denne perlen i Indre Oslofjord og gjør at flere får oppleve naturen og kulturen her ute. Det vil trolig også føre til økt trafikk til og fra øya med småbåter, og det er viktig at det legges til rette for dette. Dersom det etableres mottak av septik og husholdningsavfall i Tåjebukta kan dette ha en positiv effekt på miljøet ved at avfallet tømmes her og ikke andre steder der det gjør skade. Med en god handicaptilpasning vil Håøya bli mer tilgjengelig for alle, og dermed vil øyas kvaliteter kunne oppleves av flere. Aktuelle plangrep Forslag til nye formål for Tåjebukta i kommuneplan

13 Føringer for planarbeid/vilkår for byggetillatelse: Detaljert utforming må avklares gjennom regulering Slik regulering bør også omfatte landdelen så langt det er naturlig, og sikre at ferdsel skjer langs opparbeidede stier og veier. Området mellom veiene bør skjøttes til beste for biologisk mangfold (store gamle trær, ertevikke) Båthavn som sådan vurderes ikke å ha negative konsekvenser for naturreservatet, men om konkrete fysiske inngrep i reservatet i strandsonen kan aksepteres må vurderes nærmere med vernemyndigheten RPR og SPR (Anlegg for service til fritidsbåter skal vurderes nøye og tilpasses lokale forhold) Det forutsettes at Tåjebukta småbåthavn tilrettelegges for alle Det forutsettes at det tas hensyn til de viktige naturtypene/-miljøene og naturreservatet på øya både under etablering og ved senere bruk Det tilrettelegges for rutebåt til Håøya Konsekvenser Det er viktig at en etablering av ny småbåthavn ikke får konsekvenser for naturreservatet på øya. Det må tas hensyn til de verdifulle naturtypene som finnes i nærheten av Tåjebukta. En eventuell etablering av septik-/husholdningsavfall-mottak må løses på en skånsom måte i forhold til dette sårbare naturmiljøet. Man ønsker at øya skal fortsette å være et yndet friluftsmål der naturen og landskapet skal være det fremtredende bildet. Etablering av småbåthavn vil ha en negativ effekt på klima i form av økt forurensing fra båtene samt mer støy, særlig i sommerhalvåret. En utbygging av ny småbåthavn vil ikke være i konflikt med registrerte kulturminner dersom anlegg på land tar hensyn til verneverdige bygg samt andre kulturminner. Konklusjon, anbefaling Rådmannen anbefaler en utvikling av småbåthavn i Tåjebukta. En slik utvikling vil ha en positiv effekt for tilrettelegging av øya som friluftsmål. Kilder: «Naturvern & biologisk mangfold i Indre Oslofjord», «Oslo kommune, Bymiljøetaten», /haoya/ «Handlingsplan for friluftsliv», Asplan