Tema: Hage Innvandrer med ben i nesa Norges første flyrute gikk til Halden NYGIFT!

Transkript

1 MAI/JUNI 2012 Tema: Hage Innvandrer med ben i nesa Norges første flyrute gikk til Halden NYGIFT! STOR arrangements OVERSIKT SOMMERKUNST PÅ RØD

2 2 Bidragsytere i dette nummer: Jens Bakke Bonde og mangeårig leder og ildsjel i Idd og Enningdalen Historielag. Redaksjon: Byline AS Øyvind Ottersen Siri M. Dalnoki Runar Drønen Tips@haldenmagasinet.no Utgitt av Fosby, 1798 Aremark Telefon post@byline.as Ansvarlig redaktør: Øyvind Ottersen Telefon Redaksjon, produksjon og distribusjon: Øyvind Ottersen Siri M. Dalnoki Runar Drønen Sunniva Hansen Trykk: Edda Trykk, Stokke Opplag: eksemplarer Forsidefoto: Siri M. Dalnoki Halden-postkasser Haldenmagasinet er gratis og distribueres med Posten til samtlige husstander og samtlige virksomheter i Halden. Totalt blir magasinet levert i postkasser. I tillegg legges et stort antall magasiner ut på Høgskolen. Haldenmagasinet vil også finnes der folk møtes: på kafeer og restauranter. For annonser: Ring redaktøren: Suksess gjør noe med oss Du har hørt det før: «Av alle uviktige ting i verden er fotball det viktigste». Flere høytstående personer, deriblant Pave Johannes Paul og Liverpools legendariske manager Bill Shankly, er gjennom årene blitt tillagt opphavsretten til utsagnet. Fotball engasjerer, og fotball er livet for millioner av mennesker. I Halden har vi levd i «skyggenes dal» i mange år. Men forhåpentligvis er det lysere tider i møte. Cup-bomben på Halden stadion 9. mai kan være starten på noe stort. Fredrikstad FK er en fotballstormakt i Norge. Helt fra riktig gamle dager har FFK levert varene. Landslagslegender er det blitt mange av gjennom årene. Seriemesterskap, cupmesterskap, Europacup. Det er mye sølv i klubbens premieskap. Det var derfor en solid nedtur da FFK ble slått ut av cupen av Kvik Halden FK. En klubb som i fredrikstadfolks bevissthet knapt nok finnes. Så stor var nedturen at FFKs trener dagen etter fadesen på Halden stadion pakket snippesken og forlot klubben i sitt hjerte. Det er viktig at byens næringsliv ser verdien av å ha noen sportslige flaggskip. Vi skal ikke her hovere over Kvik HFKs suksess og FFKs ditto fiasko. Det blir nå likevel ganske spedt å pusse pokalen fra 1918, mimre om Johnny Helgesen og dermed tro at vi nå har tatt over hegemoniet i Østfold. Vi er da også sikre på at både spillere og ledere i Kvik HFK har langt mer mellom ørene enn som så. Men i idrett er det lov til å suge på karamellen i seiersøyeblikket. Idrett er et speilbilde av samfunnet. Idrett består av suksess, fiasko og massevis midt i mellom. Det er hyggelig å vinne, det er viktig å vinne, men det er også viktig å ha evnen til å takle nederlag. En skjønn forening av seier og tap er bra for både utøveren og omgivelsene. Så får det jobbes målbevisst for å sørge for at det blir overvekt av fremgang og seier. Nedre Glomma har i hundre år vært ledende i Fotball-Norge. Lag som Fredrikstad, Lisleby, Greåker, Sarpsborg FK, Sparta, Sarpsborg 08 og Østsiden er lag som har satt både Østfold og Norge på kartet. Moss og Halden har kommet i skyggen, selv om Moss for en stakket stund på og 1990-tallet var blant landets beste. Kvik på sin side vant NM i 1918 og yppet seg noen ganger siden. Senest på 1980-tallet, da sarpingen Dag Navestad og assistent Alf Lars Solberg skapte et godt lag av gode spillere. Med keeper Jan Erik Olsen i spissen fikk haldenserne se kamper mot lag som Lyn, Viking, Start, HamKam og andre storheter på Halden stadion. Både den gang og i 3. og 4. divisjon noen år tidligere kunne det være nesten tre tusen tilskuere på hver eneste hjemmekamp. Noen ganger også over tre tusen. Det var kø til og fra stadion. «Alle» skulle på kamp, enten man likte fotball eller ikke. Slik er det ikke lenger. Men det er lov å håpe. Suksess er deilig. Suksess gjør noe med oss. Suksess betyr en voldsom inspirasjon for alle som er direkte involvert i klubben: spillere, trenere, ledere, tillitsvalgte og menige medlemmer. Men suksess påvirker også omgivelsene. Vi er sikre på at alle haldensere med kontakter i Fredrikstad har gitt lyd fra seg siden kampen mot FFK. Hele Halden, muligens med unntak av erklærte fotballhatere, har følt mer enn bare et snev av velbehag etter seieren. Men i idrett bedømmes man etter resultater, ikke store ord. I idrett glemmes gårsdagen fort. Det må jobbes videre. For Kvik Halden FK er det hverdagen i 2. divisjon som tross alt er viktigst. Cupen er bare pynten og krydderet. Selv om vi gjerne skulle gått hele veien til Ullevaal. Det var mennesker på Halden stadion da FFK ble slått ut. Det er mange mennesker sammenlignet med de få som kommer på ordinære kamper. Men mennesker er likevel ikke imponerende i en by med innbyggere. Og spesielt ikke når storebror kommer på besøk og det står viktig prestisje på spill. Utfordringen for Halden og ikke minst Kvik HFK blir å vinne publikums gunst tilbake. Klubben må legge en strategi hvor både tidligere tiders suksessoppskrift og dagens virkelighet spiller på lag. Det må skapes entusiasme. Det må jobbes målrettet overfor potensielle «kunder» publikummerne. Det finnes tusenvis av eks-fotballspillere i Halden. Mennesker som har eller har hatt et nært forhold til fotball. Kvik HFK og andre lokale klubber bør gjøre noen solide fremstøt overfor denne gruppen. Det kan være en god start. Og så er det viktig at byens næringsliv ser verdien av å ha noen sportslige flaggskip. Tenk bare på hvilken profileringsverdi idretten har gitt steder som Molde, Sogndal, Mjøndalen og Aalesund. Og her lokalt skal vi vite at skiløper Ola Vigen Hattestad har fortalt en halv verden om at det er noe som heter Ørje.

3 Haldenmagasinet mai/juni Mye har skjedd på Os De fleste av oss har aldri opplevd Os som noe annet enn en bydel med gammel bebyggelse. Men selv de eldste hus har en gang vært nye. øyvind ottersen, tekst Disse gamle bildene viser to sider av Os i riktig gamle dager. Vi har ikke eksakt årstall til bildene, men begge er merket med Fredrikshald. Da vet vi at de er tatt før 1928, da byen skiftet navn til Halden. Det lille bildet er eldst og er tatt ovenfra, i retning mot sentrum. Det viser «Nybebyggelsen paa Os». Vi ser i forgrunnen krysset der Løkkeveien og Gimleveien møtes. Vi ser også at det fortsatt er mange ledige tomter, ikke minst nedover i Os allé. I det fjerne skimtes den katolske kirken. Vi ser Suhrkevillaen på Rødsberget, og vi ser den høgre skolen, det som i dag er Rødsberg ungdomsskole. Os allé På det store bildet ser vi at store deler av Os er bygget ut. I området ved krysset Løkkeveien/Gimleveien er flere hus kommet opp. Blant annet huset på hjørnet der Roar Andersen i mange år drev sin kolonialforretning. Vi ser også Skomakerslottet øverst i den snorrette og Os allé fotografert rundt Etter hvert utviklet alleen seg til å bli byens flotteste gate. Foto: E. Sem. vakre Os allé. De fleste av husene står fortsatt, og det er lett å kjenne seg igjen. Det åpne området i bildets forkant var en yndet lekeplass for barna i området. I dag står Baardsen-bygningen der, men den grafiske bedriften Baardsen & Co er for lengst gått over i historien. Som bildet viser, var det lite bebyggelse på motsatt side av alleen. Etter hvert kom flere skofabrikker opp der. I dag er det IFE og noen IT-bedrifter som holder til i denne delen av Os. Nybebyggelsen på Os for over hundre år siden. Foto: Emilie Aas, Fredrikshald. Blomster til hus og hage! Velkommen! V/ODDE BRU TLF LIE HANDELSGARTNERI 20 v/ Odde Bru VÅRENS ÅPNINGSTIDER: MAN FRE 10 18, LØRDAG Godt utvalg i blomster, planter og jord WRIGHT STARTPAKKE Wright Startpakke kommer i en flott eske og inneholder Lærehefte,, speil og to kjøretimer Kun kr 990,- (Maks én Wright Startpakke pr. elev) Teorikurs klasse B: 5. juni kl Wright Trafikkskole AS

4 4 Siri M. Dalnoki, tekst og foto Chebel Kassab Alder: 29 Gift og bor i Halden Flyttet fra Libanon til Norge høsten 2010 Samfunnsengasjert og arbeidssøkende Fremmed uten frykt Libaneser Chebel Kassab ser utover byen og smiler. Han er glad for å være innvandrer i Halden. I hjemlandet ble han fengslet for å skrive «stygt» om presidenten. Den 29 år gamle libaneseren flyktet ikke fra hjemlandet. Kjærligheten fikk ham til å flytte til Halden i november Han har ikke hvilt på laurbærene i løpet av tiden i Norge. Hver anledning bruker han til å lære seg norsk og bli en del av samfunnet. Løslatt Det høres dramatisk ut å bli kastet i fengsel av myndighetene på grunn av et innlegg på internett. Freelancejournalist og blogger Chebel Kassab opplevde det ikke slik. Han smiler bare når han forteller om hendelsen. Jeg skrev om politikk. Libanon er et demokrati. Man kan skrive hva man vil. Men Libanons president, Michel Suleiman, liker jeg ikke. Loven sier at man ikke skal snakke stygt om presidenten. Jeg skrev på Facebook at han ikke er hele Libanons president. Han er en dårlig mann og forsøker å få stadig mer makt ved å ha sine støttespillere på sentral plass i regjering og i parlamentet, forteller Kassab engasjert. Selv støtter han det libanesiske partiet Free Patriotic Movement. Etter Facebookutspillet ble han ringt opp av myndighetene. De ba meg på kaffe. Så kastet de meg i fengsel. Han var ikke den eneste journalisten som havnet der. Men de slapp å bli sittende lenge. Jeg var i fengsel i fem dager. Alle stilte opp og demonstrerte for at vi skulle bli løslatt. Så myndighetene måtte gi etter. På kanten I en liten by i Libanons fjellstrøk hadde Chebel Kassab en fin oppvekst. Han er eldstemann i en søskenflokk på seks. En idrettsfamilie. Kassab forteller engasjert om farens skiprestasjoner. Selv har 29-åringen hevdet seg bra på slalåmski på nasjonalt nivå. Kanskje ikke så rart at han elsker vinteren i Norge. Kona til Chebel har sine røtter i Libanon, men er oppvokst i Halden. At han er muslim og hun kristen, ser de ikke som et problem. Jeg er født muslim. Det står på papiret. Men en må huske på at det er kulturen som er det avgjørende. Det er stor forskjell på religion og kulturelle verdier. I Libanon er seksti prosent av befolkningen muslimer. Samtidig sier araberne at landet er en del av Europa. Hvis en libanesisk jente velger å gå med hijab, er det ikke noe problem. Velger hun å la være, er det også greit. Folk har mye frihet. Ikke alle muslimer er terrorister, og ikke alle terrorister er muslimer. Akkurat som at noen i Norge kan være rasister, så betyr ikke det at nordmenn er rasister, sier Kassab, som har studert jus i hjemlandet. Integreringsspørsmål opptar libaneseren. Han roser Norge for dets sjenerøsitet, men han har også spurt seg selv om vi er på kanten til å være dumsnille når det gjelder innvandrere. Sint Chebel Kassab kom til Halden for sent ut i skoleåret til å ha krav på en plass på skolebenken på Halden kommunale Kompetansesenter. Derfor skaffet han seg lærebøker selv og bestod de første norskprøvene på rekordtid. Han nærmest kranglet seg til å få være med på undervisningen. Nå, etter bare sytten måneder i Halden, snakker han nesten flytende norsk. Han har rukket å få nyttig arbeidserfaring og har skapt seg et bredt nettverk lokalt, blant annet gjennom Frivilligsentralen. Jeg var språkpraktikant hos Ventelo og senere fikk jeg midlertidig ansettelse som Jeg har ikke kommet hit for å slappe av i sofaen sammen med kona mi og se på tv. servicemanager. Så ble bedriften kjøpt opp, og alle med midlertidig ansettelse mistet jobben, forklarer han. Med en ryddig CV og arbeidserfaring i ryggsekken håper Chebel Kassab at tiden som arbeidsledig blir kort. Jeg har ikke kommet hit for å slappe av i sofaen sammen med kona mi og se på tv. Han er med i en såkalt samfunnsgruppe i Frivilligsentralen hvor det diskuteres ulike temaer. Her er han eneste utlending. Libaneseren har lite kontakt med andre innvandrere i Halden. Han tar fram en eldre utgave av Halden Arbeiderblad fra veska. «Ingen vil ha dem» er hovedoppslaget på forsiden. En sak om innvandrere som sliter med å få jobb. Saken gjør ham sint. Ikke bare på journalistikken, men minst like mye på innvandrerne. Holde tale Er det sant, at ingen vil ha dem? Spør han tydelig opprørt. Han legger ikke noe imellom når han snakker om innvandrere i Norge generelt. Jeg er innvandrer, men har ikke kontakt med andre utlendinger. Fordi jeg ikke har interesse av det. Mange innvandrere i Halden gjør lite. De holder sammen og går på kafé. Har ikke sett en eneste nordmann sammen med dem. De har sin egen kultur og deltar ikke i det norske samfunnet. Det er forferdelig. Norge tilbyr alt en innvandrer trenger for å lære norsk. Jo, det hender sikkert at myndighetene gjør feil også, men ansvaret er innvandrernes. Man kan selv bestemme om man vil bli integrert eller ikke, mener libaneseren.

5 Haldenmagasinet mai/juni Selv om det har sine utfordringer å være fremmed i et nytt land, smiler livet til Chebel Kassab. Han stortrives i Halden, som han mener er Østfolds flotteste by. Mange innvandrere som har et integreringsprogram, får penger fra staten. Ikke jeg. I libanesisk kultur er det skam å få penger på den måten. Man kan heller finne en jobb. Staten gir penger, og hva er resultatet? Ingenting. Innvandrerne gir ingenting tilbake. De beholder sin kultur og er ikke med på dugnader eller noen ting. Integrasjon handler om så mye mer enn å gi penger, sier Chebel. Når han i forbindelse med Halden kommunale Kompetansesenters tiårsjubileum ble bedt om å holde tale, var dette noe av det han fokuserte på. Mange innvandrere var riktignok uenige med ham. Innvandrerne gir ingenting tilbake. Statistikker Jeg forstår godt at folk som kommer fra krigsland, sliter mentalt. Men de fleste kommer fra trygge steder. De reiser tilbake til stedet de flyktet fra, uten at det er lov. Da reiser de bare til nabolandet og drar over grensen derifra. FN har kåret Norge til verdens beste land å bo i. Jeg er helt enig. At Norge er bygd på tillit, drar han fram som det beste ved Norge. Og at nordmenn er snille og direkte. Han liker naturen, og han liker 17. mai-feiringen. Chebel Kassab mener det er uhørt at en innvandrer ikke kan snakke noe norsk etter to år. Når folk tenker at alle innvandrere er slemme, så er det ikke nordmenns feil. Det er innvandrernes feil. De gjør ingenting for å fjerne det bildet, mener han bestemt. Libaneseren er ikke redd for å være frittalende. Han snakker med hjertet og sier ting slik han ser dem fra sitt ståsted som innvandrer i Halden. En innvandrer som er glad i sin nye by. Jeg kan si hva jeg vil. Men du kan ikke si noe om innvandrere, sier Chebel og sikter til at man som nordmann blir stemplet som rasist. Jeg vil ha meg en jobb. Da må jeg jakte. Jeg har ikke tenkt å sitte hjemme og vente på at noen ringer og sier: «Hei, Chebel, jeg har en fast jobb til deg. Den er veldig bra betalt også». Han drar fram diverse statistikker. Over antall innvandrere som er i arbeidslivet etter to år et antall som er mye høyere for folk med asiatisk bakgrunn enn innvandrere fra palestinske områder og økningen i antall utenlandske innsatte i norske fengsler. Bøker Dette henger ikke på grep. Libaneseren er kritisk og uten tvil samfunnsengasjert. Han trives godt i Norge og i Halden. Bare man bryter den første barrieren, er nordmenn lette å snakke med, synes han. Når jeg snakker med en nordmann, glemmer jeg at jeg er fra Libanon. Kassab snakker godt norsk og engelsk. Fransk og arabisk er morsmålene. Biblioteket besøker han jevnlig, og han «sluker» flere norske bøker på en måned. Bøker om integrering, blant annet av Amal Aden. Jeg er på biblioteket nesten hver dag. Det er sjelden andre innvandrere der. De som er der, sitter ved pc en. Leser de norske aviser? Nei. Mange innvandrere tenker bare på hva Norge kan gi dem. Ikke hva de kan gi Norge.

6 6 på fritida Mer enn Arild Sandtangen ble bitt av sykkelbasillen da han fikk ny sykkel på 50-årsdagen i En formidabel oppgave Fredriksten festning sett fra Kaserna. Både profilen og motivet er for så vidt godt kjent, men bildet kan også sette tankene i sving. I forgrunnen ligger fjellet klart i dagen, nesten som svaberg. Det er nærliggende å tenke på at det var omtrent slik dette området måtte fortone seg for dem som skulle «stikke den aller første spaden i jorda» en gang på 1600-tallet, da byggingen av festningen tok til. Det må ha fått både arbeidere og ingeniører i sitt stille sinn til å spørre seg om hva de egentlig hadde begitt seg ut på. Men arbeidene gikk sin gang, og i dag er vi naturligvis svært glade for det. Fredriksten festning er og blir Haldens store stolthet. Tekst og foto: Øyvind Ottersen. Leilighet søkes Rolig par ønsker leilighet i Halden. Vi studerer begge på Høg skolen i Østfold, skal bli førskolelærere og ønsker nå et litt større sted å bo. Vi jobber ved siden av studiene og har bra orden på økonomien. Ta kontakt med Martine S. Johansen, , eller Kristian Thøgersen, Hos oss finner du - Mobiltelefoner og utstyr - Bedriftsløsninger for mobil - Mobilt Bredbånd - PC-er og skrivere - GPS - Overvåkingsutstyr - Eget serviceverksted for PC - Og ikke minst GOD SERVICE! Facebook.com/telehusethalden Våre åpningstider Mandag-Fredag Lørdag Tlf: E-post: halden@telehuset.no Telehuset Halden, du finner oss på torget Siri M. Dalnoki, tekst og foto Jeg hadde lagt på meg for mye og hadde for høyt blodtrykk. Mange rundt meg ble borte. Sykkelen ble løsningen for å komme i bedre form, forteller Arild Sandtangen fra verandaen i Stenbruddveien, med utsikt over Iddefjorden. Fotball og enduro Han var på opptreningssenter for å få motivasjon og et treningsopplegg som passet ham. Fant ut at sykling passet meg best. En må jo ta hensyn til hva en kan drive med. Sykling passer kroppen min bra. Det er lettvint og krever ikke for mye tid. Når sola begynner å ta skikkelig tak, selv tidlig på våren, blir det fort nesten for varmt å sykle etter Sandtangens smak. Men ellers kan ikke vær og vind stoppe ham. Tre dager i uka tar han seg en sykkeltur. En runde opp til Idd kirke, oppover mot Aspedammen, gjennom skogen til Erte og tilbake gjennom Klepperkroken. Turen er på cirka tre mil. Bruker en time og femogtyve minutter. Da har jeg passe god samvittighet når jeg kommer hjem. I helgen tar jeg gjerne en lengre tur, forteller han. I tillegg til syklingen driver Arild Sandtangen med dykking og undervannsfotografering. I sine yngre dager spilte han fotball, og han har drevet med enduro. Grenserittet I 2009 begynte jeg å sykle på egen hånd. Nå er vi en gjeng som sykler sammen på jobben også. Han får ikke fullrost sykkel-

7 Haldenmagasinet mai/juni Arild Sandtangen Alder: 53 Hobby: sykling, spinning om vinteren, undervannsfotografering Holdt på med sykling: siden bare kos mulighetene rundt om i distriktet nok. Det er fantastiske muligheter rett utenfor døra. Sykkelen fra 2009 er nettopp byttet ut med en ny. Men han lar seg ikke bli revet med av utstyrshysteriet, som hos noen har tatt helt overhånd. Mange er opptatt av at det skal gå fortest mulig og at sykkelen skal veie minst mulig. Med min vekt spiller ikke vekta på sykkelen så stor rolle, smiler han. Sandtangen er tydeligvis ikke redd for å by litt på seg selv. Og med en god dose selvironi holder det ham ikke våken om natta når han blir ertet på jobben. Forrige gang jeg skulle sykle Grenserittet, bulket jeg hjelmen og ødela sykkelstyret, så jeg fikk ikke gjennomført rittet. På jobben tuller de med at jeg burde vurdere støttehjul neste gang, smiler Sandtangen. Og Grenserittet står selvfølgelig på programmet i år også. Det blir fjerde gangen han deltar. Har ingen store mål, bare å gjennomføre rittet. Uten støttehjul. Det er fantastiske muligheter rett utenfor døra. Det eneste Arild Sandtangen angrer på når det gjelder sykling, er at han ikke begynte før. ASFALTERING FRA LØKKEBERG TIL RØD I løpet av sommeren blir det lagt nytt asfaltdekke på innfartsveien til Halden. Statens vegvesen skal asfaltere strekningen fra Løkkeberg til Rød Herregård. Statens vegvesen skal asfaltere riks- og fylkesveger i Østfold for 74 millioner kroner. 93 kilometer vei får dermed nytt og tryggere dekke. Arbeidene vil pågå frem til 28. september. To tredeler av pengene skal brukes på fylkesveier, på oppdrag fra Østfold fylkeskommune. Tre av de største prosjektene i Østfold denne sommeren er: E6 i Rygge og Råde: Ett felt Åsgård Halmstad, 11,6 km Fylkesvei 124 i Rakkestad: Bjørnstad Rakkestad øst, 8,9 km. Riksvei 21 i Halden: Løkkeberg Rød, 4,9 km. Det er også noen andre strekninger i vårt distrikt som får nytt veidekke i sommer. Det gjelder 1,8 kilometer fra Skonningsfoss mot Tistedal, 1,8 kilometer fra Leiret ved Svinesund til Løkkeberg og drøyt fem hundre meter fra Ohmes plass, over bybrua og frem til Vaterland i Halden sentrum. Vis hensyn Asfalteringsarbeidet vil gi bedre og tryggere veier, men regn med at du bruker litt lengre tid på veien mens arbeidene pågår. Statens vegvesen ber alle trafikanter om å respektere både skilting og de som dirigerer trafikken. Husk at det er en utsatt jobb å stå «midt i veien».

8 8 peugeot.no NYHET! PEUGEOT 208 Fra kr 1.495,- pr/mnd* Se video, utstyr og bestill prøvekjøring her. Eller send SMS: Kodeord 208 til 2262 for prøvekjøring. 208 fra kr ,- Utstyr Access: 6 kollisjonsputer ESP og antispinn Elektrisk justerbare og oppvarmede sidespeil Elektriske vinduer foran Fjernbetjent sentrallås Lite sportsratt med head-up instrumenter Høydejusterbart førersete Nedfellbart baksete Varmeseter foran Baklys med LED Alle Peugeots personbiler har 5 år/ km Norgesgaranti. Priser inkl. frakt og leveringsomk. levert Halden Auto AS. Drivstoff-forbruk v/blandet kjøring fra 0,34 l/mil. CO2 utslipp fra 87 g/ km. *Privatleasing: 3år/45000km. Startleie: kr ,- inkl mva Kampanjerente 5,4%, årsavgift, etablerings-/terminkostninger (3.990,-/119,- pr mnd) tilkommer. Leasing tilbudet gjelder til og med og forutsetter finansiering gjennom Bertel O Steen Finans. Forbehold om trykkfeil. Bildet er illustrasjonsfoto og utstyr kan avvike. Importør Bertel O Steen as. NYE PEUGEOT 208 Peugeot 208 er en helt ny bilopplevelse. Den er lettere, mer dynamisk og har lavere utslipp. Et lite, sportslig ratt gjør det enklere å manøvrere bilen. Moderne utstyr som touch-screen og head-up instrumentpanel gir deg unik oversikt og kjøreglede. Opplev 208 og flere nye sider av Peugeot hos Halden Auto AS Sørlifeltet, 1789 Berg Tlf.:

9 Haldenmagasinet mai/juni JenS Bakke, tekst Med rutefly til Halden I 1920 leide Forsvaret jorder til flyplass vest for Berg kirke. Foto: Siri M. Dalnoki. Bildet er manipulert. I år feirer vi 100 år for norsk luftfart. 7. juni 1912 landet løytnant Dons på Øra utenfor Fredrikstad etter å ha fløyet over Oslofjorden. Det var den første flyturen gjort av en norsk flyver over norsk jord. I løpet av kort tid etablerte flyet seg som mulighetenes transportmiddel, og selv vår by ble påtenkt som flydestinasjon. I 1920 forsøkte man seg med ruteflyving mellom Kjeller og Halden.

10 10 Smaalenenes Amtstidende 21. juli Egentlig startet norsk flyhistorie i 1910 med en svenske. «Flyverbaronen» Carl Cederström hadde i oktober 1910 en demonstrasjon utenfor Oslo av det nye framkomstmiddelet. Dette vakte enorm interesse, men det var først da den svenske løytnant Dahlbeck truet med å bombe Horten med appelsiner fra lufta at det kom et norsk fly på vingene. Ubåtoffiser som flypioner Noen ubåtoffiserer tok i april 1912 initiativ til å kjøpe inn et fly og utdanne en flyver. Ubåtløytnant Hans Dons fikk et par ukers undervisning i Tyskland, og 7. juni lettet flyet fra et jorde i Borre i Vestfold med kurs mot Fredrikstad. Den første helnorske flyturen var et faktum. I lufta med engelske dobbeltdekkere Etter første verdenskrig kjøpte Forsvaret inn engelske fly av modellen RAF B.E. 2E. «Blériot Experimental» var i flere omganger videreutviklet av Geoffrey de Havilland. Flyet hadde en svært enkel konstruksjon, med doble vingespenn av seilduk holdt sammen av trespiler og vaiere. Smaalenenes Amtstidende karakteriserte disse flyene som «små hurtiggående jagere som gjør en fart av km pr. time». Søndenfjeldske Flyveavdeling hadde hovedbase på Kjeller ved Lillestrøm. Det var derfra man satte opp flyrute til Halden. Hensikten med denne prøveruta var å se om det var mulig å få til ruteflyving. Det var et spørsmål om pris og trafikksikkerhet. Flyplass ved Berg kirke Smaalenenes Amtstidende kunne 21. juli 1920 melde at flyvåpenet hadde leid en eng hos Arne Boberg til flystasjon. En flyver, Fredrik Lützow-Holm, svarte følgende på spørsmål om det ville bli dyrt: «Å nei, det kommer jo an på distansen, fra Sarpsborg til Fredrikshald eller omvendt er det jo så kort vei, at der blir det ikke noget at snakke om. Snart benytter man hverken jernbaner, biler eller motorbåter, men bare flyvemaskiner i Smaalenene.» Fra 20. juli var det fast ruteflyving fra Kjeller til Halden, med retur samme kveld om forholdene tillot det. Avreise for den første ruteturen fra Halden ble utsatt til klokka 5 morgenen etter, da piloten «ikke likte veijret igår aftes.» i alt hadde det under prøveperioden vært fem havarier, hvorav tre skyldtes motorproblemer og to førerfeil. Fem ukers fly-eventyr Man holdt på med prøveflyving på Halden i fem uker. Det var daglige avganger, men av naturlige årsaker ble det et meget begrenset passasjerantall: Flyet hadde kun to seter, hvorav det ene var reservert til flyveren selv. For øvrig var det plass til litt bagasje, og man vurderte å ta med en postsekk eller to. Sjefen for «flyvevesenet» uttalte at han var meget fornøyd det var stadig fremgang. Hver tredje flytur hadde rett nok måttet avlyses, og i alt hadde det under prøveperioden vært fem havarier, hvorav tre skyltes motorproblemer og to førerfeil. Ikke alle disse skjedde på vei til eller fra Halden i statistikken var det også med halvannen ukes testflyving til Brumunddal. en meget besværlig flyvetur 2. august 1920 gjengir Smaalenenes Amtstidende en artikkel fra en journalist i Morgenbladet som et par dager i forveien hadde vært med på en flytur fra Kjeller til Halden. Første del av turen gikk greit, men så møtte de været over Østfold:

11 Haldenmagasinet mai/juni Fly av modellen RAF BE 2e ble konstruert for det britiske flyvåpenet under første verdenskrig og innkjøpt av Norge etter krigen. Her et bilde fra RAF-flyveren Walther G. Prestons fotoalbum. Det var flere havarier under forsøkene med ruteflyving til Halden også med passasjer om bord. Heldigvis kom de som regel ned på hjulene, og de om bord slapp med skrekken og noen skrammer. Bilde fra Ludvig Nicolaysens album. I var Ludvig Nicolaysen i militærtjeneste på Kjeller. Dette bildet er fra hans album, utlånt av hans niese Wenche Bossum. «Mysen passeres, vi aner Høitorp fort, og så suser vi ind i et tæt skylag. Vi ser ikke hånden for os. Tætte, hvite uldbølger over os, under os, på alle kanter. Brillerne dugges, det er en fugtig fornøielse. Nu retter aeroplanet næsen iveiret, flyveren vil op over skylaget. Vi stiger 300 meter, og i 1800 meters høide er det atter klart. Vi ruller bortover de hvite bølger, de virker så massive, at jeg uvilkårlig ser ned på hjulene for at se, om de ruller. Ja, nu er det klart på alle kanter, undtagen under os. Vi er fuldstændig ensomme her oppe under himmelen. En underlig følelse. Jeg vender hodet bakover mot flyveren, og vi nikker til hverandre. Vi er da to heroppe! Vi holder stadig retning sydover, og efter kompasset skulde vi nu styre ret på Fredrikshald. Men vinden er en mægtig og uberegnelig faktor, og den må tas hensyn til. Vi må ha landkjenning for at få vite, hvor vi er; men forgjæves titter vi ned. Ikke en åpning, ikke et gløt i det tætte, hvite lag. Så er det bare en ting at gjøre. Vi må ned Det svir og brænder som nålestik. Værst er det for flyveren; han må kaste brillerne, for disse dugges, så han knapt nok ser. gjennom skylaget igjen og atter få føling med jorden. Hu hei, hvor det går; ned suser vi gjennem den ugjennemsigtige masse, dypere og dypere. Men nei, enda ikke et glimt av jorden. Pludselig kommer vi ind i en regnbyge. Det pisker os ind i ansiktet. Det svir og brænder som nålestik. Værst er det for flyveren; han må kaste brillerne, for disse dugges, så han knapt nok ser. Jeg tørrer og tørrer mine briller, med et sekund efter er det like ilde. Så ser vi pludselig jorden, og det nærmere end vi kunde ønske det. Vi er bare 50 meter over trætoppene, og rundt omkring ser vi skog og knauser. En landevei Gud vet hvilken snor sig mellem knauserne. Femtimetershøiden i dette veir, med regn og vindkast, er en farlig høide, men vi må holde os i den for orienteringens skyld. Går vi høiere op, er vi straks i ulddotterne, som nu er mørkegrå og ubehagelige. Jeg sitter stadig i den tro, at flyveren vil nødlande; hver gang vi svæver over en nogenlunde brukbar flat plet, er jeg forberedt på, at vi skal prøve at gå ned. Samtale er jo umulig, men senere fik jeg høre, at det nok også var på nære nippet, for vi var drevet langt ut av vor vei, og han visste ikke, hvor vi befandt os. Vi karrer os imidlertid fremover, følger stadig landeveien i meters høide. Så får vi øie på en indsjø forut, med ganske karakteristiske konturer. Jeg konfererer med mit kart. Jo, det måtte være Femsjøen. Var det den, var det ikke langt igjen til Fredrikshald. Og ganske rigtig, over Femsjøen svæver vi, får Idefjorden i sigte og svinger mod vest ind mot Fredrikshald. Veijret er letnet, og vi stiger atter. Byen passeres i 500 meters høide, og derfra svinger vi ind mot gården Boberg hvor landingspladsen ligger. Nogen store sirkler og vi er nede; vi har brukt fem kvarter på turen. På pladsen står gårdens elskverdige eier, hr. Boberg, og inviterer os på varm kaffe og frokost. Jo takk, det skal smake vidunderlig.» Kilder: Artiklene i Smaalenenes Amtstidende i 1920 er sporet opp av Egil H. Thomassen og formidlet av Per Kindem. Mer om Dons og flyturen i 1912 kan leses i Østfold Historielags tidsskrift Wiwar nr

12 12 DNB Eiendom satser i Halden Mikael Hjerpe,2012 Shutterstock.com 16. mai skiftet Postbanken Eiendom drakt og ble til DNB Eiendom i Halden. Dermed topper hele Norges eiendomsmegler sitt allerede sterke Østfold-lag med engasjerte eiendomsmeglere som kjenner Halden ut og inn. Utstyrt med bransjens beste markedsføringsverktøy og med Norges største finanskonsern i ryggen, skal DNB Eiendom bli haldensernes nærmeste samarbeidspartner i alle spørsmål som vedrører kjøp og salg av fast eiendom. Ole Christian Gjerlaugsen Tlf: Jan Erik Bakke Tlf: Ring eller kom innom oss i Busterudgata 31 og del dine boligplaner med oss, enten du skal kjøpe eller selge. Lisbeth Paulsen Tlf: Linda Torp Tlf: DNB Eiendom Hele Norges Eiendomsmegler dnbeiendom.no/halden tlf: Halden_246x365.indd :20

13 Haldenmagasinet Mai/juni Tema: Hage Det spirer og gror Ja, det er en klisjé, men det er sant. Det er hagetid. Nå er det like før det eksploderer i hagene våre. Da er gressklipperen aldri langt unna og får knapt nok hvilt seg mellom hyppige arbeidsøkter med slalåmkjøring rundt busker og blomsterbed. Det er høysesong for hageentusias ter og for alle som har sitt levebrød i bransjen. Siri M. Dalnoki, tekst og foto

14 14 Det er så uendelig mange muligheter i hagen. Noen av de vakreste hager i Halden er i utgangspunktet kjedelige tomter. Hagedesigner Johan Strand storkoser seg i hagen i Markveien. Johan Strand er i sitt ess når han får holde på hjemme i hagen. Som nesten pensjonert hagedesigner går ikke lenger somrene med til å tegne hageplaner. Nå kan han kose seg med planting av for eksempel et plommetre. Hagedesigneren som Mange er opptatt av hage, men noen ganger overrasker det meg at folk ikke har mer fokus på hage, når det ellers investeres millioner i eiendommen, i belegg og i stein. Men ikke i blomster. Meglerne sier at verdien på eiendom kan stige med alt fra fem til femten prosent hvis hagen er forseggjort, forteller Johan Strand. Tro på seg selv Strand har jobbet som hagedesigner i mange år og er utdannet i «Grøntmiljø og hagebruksvitenskap» fra Landbrukshøgskolen på Ås. Noen kjenner ham kanskje gjennom Hageselskapet i Halden. Her er han aktivt med i Man må ha mer tro på seg selv og ikke stille for store krav. styre og stell, og han har ved flere anledninger vært med i juryen for å kåre byens flotteste hage, en konkurranse i regi av Halden Arbeiderblad. Han har egentlig pensjonert seg, men klarer ikke helt å gi slipp på «hagekallet». Derfor hjelper han gjerne folk med tips, rådgivning og enkle hageplaner som skal skape inspirasjon og glede. Folk har ofte lite selvtillit når det handler om hagen. Man må ha mer tro på seg selv og ikke stille for store krav. Store krav er det nok av i arbeidslivet. Det viktigste er å slappe av og kose seg med hagen, sier Johan Strand. Det første jeg ofte må gjøre når jeg skal hjelpe folk med inspirasjon til hagen, er å plukke av dem vrangforestillinger de måtte ha. Mange har lite kunnskap om hage og hva slags planter, busker og trær som egner seg. Boligtomtene i dag er helt annerledes enn tomtene generasjonen før oss hadde.

15 Haldenmagasinet Mai/juni Johan Strand Hagedesigner Nettside: Blogg: En nøtt fra Botanisk hage ble et fint valnøttre som vokser en meter hvert år. En av mange syrinbusker i hagen til Johan Strand. Snart vil den få flotte blomster. Det spirer og gror i hagen. Nye planter og busker venter på å få en varig plass. koser seg i hagen På Brekkerød, for eksempel, er det fjellknauser og myr. Da kan man ikke forvente å få en hage slik som foreldrene hadde, påpeker Strand. Historiene bak Etter mange år som hagedesigner har han fått nyttig erfaring om hva som går hjem hos folk eller ikke. Noen episoder husker han ekstra godt. Store hager er ofte krevende, fordi det er vanskeligere å gjøre uteplassen intim og hyggelig. Var på en gård en gang hvor det sto igjen noen teglsteinrester av en gammel låve. Et lunt og fint sted, som kunne ha blitt utnyttet på en spennende måte. Du skulle ha sett de rare blikkene jeg fikk da jeg foreslo det. Det glemmer jeg aldri! Når vi besøker en hagedesigners hage, tenker vi kanskje at her vil det finnes noe utenom det vanlige. Og det gjør det også hos Johan Strand, i hvert fall når man går litt inn i materien og hører historiene bak hvordan busker og trær havnet der de står i dag. En av historiene handler om en sjelden type syrin. I hagen ved en ærverdig gammel bolig i Wærns gate sto en flott syrinbusk. En dag ringte jeg på og spurte han som bodde der, om jeg kunne ta en stikling av den. Det viste seg å være en svært sjelden type syrin, som det knapt nok finnes noen igjen av i Norge. Jeg fikk med meg en stikling og var svært fornøyd. Han som bodde i huset holdt på å flytte. Året etter var hele busken skjært ned av de nye eierne. Hard medfart Stiklingen fra syrinen i Wærns gate har nå fått en plass i hagen til Johan Strand, sammen med flere titalls andre syrinbusker. Like ved garasjen strekker et lite tre seg mot himmelen. Ikke et hvilket som helst tre. Tema: Hage

16 16 Når man har flyttet til et nytt sted, er det lurt å vente et år før man går amok med motor sag. God, gammel dags luking Johan Strand vil gjerne slå et slag for god, gammeldags luking. Jeg luker grusplassen i løpet av en time. Da har jeg fått litt trim og så slipper man alle brune dottene som kommer etter sprøyting. I tillegg sparer man utgifter på sprøytemidler, sier Strand. Man trenger ikke å være hysterisk når det gjelder ugress. Men det lønner seg å begynne å luke tidlig i sesongen, så blir det mindre jobb senere, råder han. Så mye vil syrinen vokse, sier han engasjert. Disse blomstrer tidlig. Snart er de ikke alene lenger om å gjøre hagen fargerik. Fant en nøtt som lå på bakken, da jeg var i Botanisk hage. Tok den med hjem og plantet den i Siden har treet vokst cirka én meter i året. Det er en smørvalnøtt, forteller Strand. Til tross for spennende busker, planter og trær virker det ikke som hagedesigneren er perfeksjonist. Hagen er hyggelig, men ikke overdrevent strøken. Når det popper opp en løvetann i gressplenen her og der, plager ikke det hagedesigneren. Noen store tujaer ved inngangspartiet får også lov til å være der. Buskene ut mot Iddeveien har fått hard medfart. Alt saltet om vinteren er tøft for mange typer busker. Det gjelder å finne de typene som takler slike forhold, sier Strand, som har bodd i Markveien i seks år. Årstidene skifter Hagetrenden er ikke slik den var før. På 50- og 60-tallet var hagen preget av at matauk sto i sentrum. Slik er det ikke nå. I dag skal hagen være mer romantisk. En «feil» som ofte gjentar seg, er at man bygger en stor veranda og har gressplen. Uteplassen bør kobles bedre sammen med verandaen og huset. Å skjerme hagen fra innsyn er et aspekt som ofte kommer inn, nå som vi bor tettere enn vi gjorde før i tiden. Her kommer tujaen inn. Den er ikke stygg i seg selv, det er bare at det har blitt for mye av den, mener han. Hagedesigneren synes folk får lite veiledning i butikkene og ser tendenser til at man blir som en stor saueflokk. Ulempene med eviggrønne busker som det blir mange av, for eksempel på Brekke- Kvinner tok initiativ, mens mannen ofte sto og så litt sur ut i bakgrunnen.

17 Haldenmagasinet Mai/juni Tips for ny hage Dette er noen tips fra hagedesigner Johan Strand til dem som skal starte på «skrætsj» på en tomt med fjell og skrinn jord. Plant vekster som tåler tørke. Sett gjerne vekster med lyse blader og mørke blader mot hverandre. Sørg for kontraster i farge og form. Busker som passer skogstomter kan være Asalea og Rododendron. Et plommetre egner seg fint ved sitteplassen. Bruk litt tid på å gå rundt i nabolaget ditt og legg merke til hva som ser vellykket ut av planter og annet. Besøk en planteskole, f.eks. Vestby Planteskole på Hafslundsøy. Se på hagen som et langtidsprosjekt. Veien blir til mens du går. Frukttrær i hagen har ikke utspilt sin rolle, selv om matauk ikke er like viktig som i gamledager, er interessen økende. Frukttrær i hagen Mange vet ikke hvordan man skal beskjære frukttrærne i hagen. Som en hovedregel bør beskjæring skje i perioden juli til september. Villmannsbeskjæringen noen tyr til er ofte årsak til at det oppstår problemer. Da er det bedre å la være å beskjære trærne. Frukttrær er flotte prydtrær. Skal man få tak i et nytt epletre, er det viktig å finne den type epler man liker best. Det er gjerne de gamle sortene. Pære-, plomme- og morelletrær er gode alternativer. Særlig sistnevnte. Frukttrær som er riktig plassert, kan fungere som levende parasoll på varme sommerdager. På epletrær er det viktig å riste ned karten tidlig. Da blir det epler av god kvalitet, sier Johan Strand. Honningbær er undervurdert i Norge, men på frammarsj. I USA er bærene fra denne busken svært populære. rød, er at man ikke ser årstidene skifte. Man vil heller ikke oppleve syrinduften her. Begge kjønn Han nevner at hengeselje er på moten for tiden, og at det blir fryktelig kjedelig når alle naboer har det samme treet i hagen. Når man har flyttet til at nytt sted, er det lurt å vente et år før man går amok med motor sag. Det er greit å ha opplevd hete sommerdager hvor en har hatt behov for skygge, råder hagedesigneren. Johan Strand minner hageentusiaster om ikke å bli for påvirket av hagemagasiner med strøkne bilder. En må huske på at disse hagebildene ofte er tatt i varmere strøk. I tillegg har de brukt Photoshop. For cirka ti år siden var det damene som var mest opptatt av hage. Kvinner tok initiativ, mens mannen ofte sto og så litt sur ut i bakgrunnen. I dag er det helt jevnt. Begge kjønn er opptatt av hage. Over grensen i Sverige har interessen for hage tatt helt av. Planteskoler i Norge får gjerne varer derfra. Men mesteparten av hageplantene som importeres til Norge, kommer fra Danmark og Nederland. Er det noe helt spesielt hagedesigneren er ute etter, påvirker han planteskoler til å ta det inn til Norge. Plen er mye jobb Skal man ha strøken plen, må den gjødsles flere ganger i året. Skal plenen ha optimale forhold, må den klippes ofte og lite. Å ha plen er noe av det mest arbeidskrevende i hagen. Særlig når man bor på gård og har store arealer. Tema: Hage

18 18 Gartnerier og blomsterutsalg Det spirer og gror også hos byens blomsterforhandlere. Her Sissi Løchen ved Blomsterland. Foruten blomsterforretningene i Halden sentrum og på kjøpesentrene finnes det et stort utvalg for den hageinteresserte, også på utsiden av bygryta. Blomsterland har forretning på Brødløs og på Risum. Lies Handelsgartneri, like ved det gamle biltilsynet, er også en tradisjonsrik aktør i bransjen. Ut mot Berg ligger Arneberg Gård, hvor det også dyrkes og selges blomster. Rotting for alle penga I sommer kan du bli med på flere hagevandringer i regi av hagelaget. 12. august blir det vandring i hagen til Eirin og Lars Bjerke i Soldatveien. Høysesong på Plantasjen. Lene Vastveit (fra venstre), Gro Gjersøe Eriksen og Merete Kolberg har mye å gjøre om dagen. Folk flest er lei av å male og gjør heller noe annet på fritida. Hage - møbler i rotting er inn og tre er ut. Det sier damene på Plantasjen isvinesundparken. Så fort sola skinner og temperaturen kryper oppover handler folk blomster, busker og hagemøbler. Ifølge Lene Vastveit kjøper folk mest hagemøbler i rotting. Det er vedlikeholdsfritt, og møbleme kan stå ute året rundt. Du slipper å bruke sommeren på å male, og rotting er dekorativt. Man trenger bare å ta inn putene, sier hun. Hvert år er det noen nyheter i utvalget av blomster, stauder, busker og trær. I det store og det hele vil folk ha fargerike blomster. Frukttrær og bærbusker er populært for tiden. Middelhavsinspirerte vekster, lavendel, roser og stauder er også i vinden. Tradisjonelle stemorsblomster, pelargonia og hortensia er også ettertraktet, sier damene. Hageglede i Halden Halden Hageselskap, eller hagelaget, er en aktiv forening med 180 medlemmer. Lagets mål er å dele kunnskap og skape hageglede. Dette gjør de blant annet gjennom diverse møter på våren og høsten. Da inviteres fagfolk til å holde foredrag om aktuelle hagerelaterte emner. Plantesalg Tips til hvordan man kan dyrke nyttevekster i egen hage er et eksempel på emner som taes opp på møtene, som er åpne for alle hageinteresserte. Det gjelder også for hagevandringene som hagelaget arrangerer i løpet av sommeren. Neste hagevandring går av stabelen 17. juni. Turen går til familien Ravnengs hage i Soldatveien 12. I august blir det hagevandring hos Eirin og Lars Bjerke i Korterødveien 62. Paret vant konkurransen om Halden og Aremarks fineste hage i fjor. Hagelaget i Halden ble opprettet i 1927 og er dermed fylkets eldste i sitt slag. Målet er å dele kunnskap og skape hageglede og interesse gjennom diverse aktiviteter. Hagelaget er blant annet kjent for sin årlige plantesalg, som avholdes på Haldendagen den 16. juni. Tradisjonen tro vil det selges planter som er dyrket av hagelagets medlemmer. Salget vil foregå ved Busterudparken og på Tistasenteret. Her pleier det å være gode muligheter for å få tak i flotte vekster til en rimelig penge. I år blir det ikke kåring av Halden og Aremarks fineste hage. Hagelaget arrangerer derimot gresskarkonkurranse. Vi håper mange har fått sådd gresskarfrø i hagen og vil være med på konkurransen i høst, sier May Liss Harseth, som er med i Hagelagets styre. Hun forteller at det tyngste og det rareste gresskaret skal kåres til høsten.

19 Haldenmagasinet mai/juni De minste hagespirene La barn være barn og kose seg i hagen. Det ligger i barnets natur å være opptatt av naturens små og store undere. Det som spirer og gror fascinerer de unge. Og småkryp er spennende! La barna være med og hjelpe til i hagen og utforske den! Gi større barn en bit av kjøkkenhagen og la dem dyrke grønnsaker og urter. For en ung hageentusiast finnes det også mye fint hageutstyr å få tak i. Det være seg små hagemøbler, hageredskaper av god kvalitet og kanskje en «minibugs bugbox», som tiltrekker seg marihøner og andre nytteinsekter. Dette og mer til får man tak i blant annet i nettbutikken igroshage.no. Den er verdt et besøk for den som er glad i hage. Hagedesigner Johan Stand kom en gang over en artig vri på plassering av sandkasse til barn. Den var plassert rundt stammen på et morelltre. På den måten får man en levende parasoll for barn som skal sitte og leke i sandkassa, forteller hagedesigneren, som er begeistret for løsningen. Han minner folk på at også barna ønsker å være på det mest innbydende og sentrale stedet i hagen, ikke i hjørner og kroker som er til overs når de beste arealene er opptatt til de voksnes behov. Epletrær er fine for barn å klatre i, tipser han også. Gressklippere i alle varianter For den late eller den spreke Hos Felleskjøpet er dette den dyreste gressklipperen man får tak i. Den egner seg fint for den som skal ha det lettvint. Har man unger i års alderen, kan en være sikker på at de gjerne vil klippe plen i sommer hvis familien har en John Deere X125, sier Ulf Aasen. Prisen er kroner. Bortsett fra oljeskift en gang i året trenger gressklipperen lite vedlikehold. Men det optimale er å rengjøre den hver gang man har brukt den. Den har en Gardena-kobling som man kobler en vannslange på. Aasen selger gjennomsnittlig i underkant av ti slike gressklippere i året. Tar du gressklippingen som en treningsøkt, eller hvis lommeboka ikke tillater å kjøpe dyr gressklipper, så finnes fortsatt den gode, gammeldagse håndgressklipperen. Den koster bare noen hundrelapper og krever ikke vedlikehold. Tut og kjør! Vi har knapt nok solgt håndklippere siden rett etter krigen, men nå er det stadig flere som vil ha en. Det går faktisk en del av dem i året, forteller Ulf Aasen. Tema: Hage

20 20 tekst: øyvind ottersen. foto: ole fredrik Sande-otterSen Pass deg for bitt Bier overvintrer Akkurat som hos vepsene dør de aller fleste humlene før vinteren. Bare noen få hunner overlever, og de gjemmer seg bort på lune steder. Biene, derimot, overlever alle sammen. De holder varmen ved å klumpe seg sammen og vibrere med vingene. Bier dør etter stikk Både bier og humler kan stikke, men det gjør ikke så vondt å bli stukket av disse som av en veps. De bruker først og fremst brodden sin til å forsvare bikuben med. Bienes brodd har mange små mothaker. Blir du stukket av en bie, så vet du at det var det siste den gjorde. Brodden blir hengende igjen, og bien vil dø etter kort tid. Bier og humler Bier og humler er nært beslektet. De tilhører samme familie som veps og maur. De skiller seg tydelig ut fra andre vepser ved at kroppen er dekket av pels. Sammenligner du en veps og en bie under en sterk lupe, vil du se at vepsen nesten ikke har hår på kroppen. Det har bien. Humlene ser ut som små, lodne bamser. Bikuber og humlebol Bier bor sammen i store samfunn som regjeres av en dronning. Der har de alle forskjellige oppgaver: Noen passer larver, andre leter etter mat, og noen er vaktposter som skal passe på at ingen tar seg inn i bie-byen. Dronningen har ikke annet å gjøre enn å legge egg. Også humlene lager bol, men der er ikke arbeidsoppgavene så godt fordelt som hos biene. Ufarlig kjempetreveps Kjempetrevepsen ser fryktinngytende ut. Den kan bli fire centimeter lang og ha et vingespenn på mer enn seks centimeter. Mange blir skremt når de møter på den. Men til tross for sitt fæle utseende er kjempetrevepsen helt ufarlig. Det som ser ut som en lang brodd bakerst, er eggleggingsrøret. Dette redskapet bruker vepsen til å legge eggene sine dypt inne i stammen på furutrær. Der utvikler larvene seg og gnager seg en gang ut mot barken før den forpupper seg. Slik blir den liggende vinteren gjennom. Mange har opplevd å få denne digre vepsen inn i stuen på senvinteren. Grunnen til det er at de har tatt inn furuved som inneholder vepsepupper. På grunn av varmen i stuen, klekkes puppene og vepsen kryper ut av stammen. Det kan bli en skremmende opplevelse for hele familien. Men altså helt ufarlig. En god jeger Stikkvepsen en gammel kjenning for de fleste. De voksne vepsene mesker seg på godsaker som blomsternektar, men er også svært begeistret for syltetøy, brus og annet snadder. Larvene derimot, mates med en deilig grøt av opptygde insekter. Vepsen har ingen problemer med å skaffe mat. Den er nemlig er farlig jeger som det ikke er lett å komme unna for bladlus, fluer og andre forsvarsløse skapninger. Sommeren er deilig, men det er mange farer som lurer i gresset og i lufta. Huggorm, veps og flått kan være direkte farlig. Men det er også mindre farlige ubehageligheter der ute. For å kunne ta sine forholdsregler er det greit å vite litt mer om de små krypene vi omgir oss med i sommerhalvåret. Flått Flått er ikke et insekt. Flått er en familie av midd i leddyrklassen edderkoppdyr. Det finnes åtte flåttarter i Norge. Av disse er det kun skogflåtten som kan overføre Borelia eller skogflåttbåren hjernebetennelse til mennesker. Skogflåtten biter seg gjerne fast i nakken på hunder. Der suger flåtten blod slik at den kan bli opp til en kvart centimeter stor. Den biter seg også fast på mennesker der huden er tynn, gjerne bak leggene, i knehasene og i lysken. Hos barn er hodet, hårfestet og området bak ørene ekstra utsatt. Ved flåttbitt bør flåtten fjernes så raskt som mulig. Dette kan du fikse selv med en pinsett, eller et lite spesialinstrument, en flåttfjerner, som fås kjøpt på apoteket. Du kan også bruke fingrene om du har skarpe negler. Vri flåtten langsomt ut av huden. Om noe skulle bli sittende igjen, vil det komme ut av seg selv i løpet av noen dager.v Kan være farlig Skogflåttbitt kan forårsake til dels alvorlige sykdommer. En del av flåttbestanden er infisert med Boreliabakterien, som kan gi sykdommer i sentralnervesystemet med alvorlige konsekvenser. De fleste flåttbitt er imidlertid ufarlige. Man bør imidlertid ta kontakt med lege i hvert tilfelle hvor man ikke har fått fjernet flåtten eller deler av den. Bittstedet må følges nøye de nærmeste dagene. Det er spesielt viktig å se om det kommer lokale reaksjoner i form av et rødt utslett rundt bittstedet. I så fall bør man straks ta kontakt med lege for behandling med antibiotika. Også ved influensalignende symptomer eller feber bør lege kontaktes. Mygg og klegg Hva skal jeg gjøre hvis jeg blir stukket av mygg eller klegg? Som regel er det nok bare å kjøle ned stikket eller stikkene. Dette kan gjøres ved hjelp av kaldt vann eller en isbit. Du kan også bruke Aurax liniment, som fås reseptfritt på apoteket.