Hvorfor og hvordan det lønner seg å opprette et Framtidsombud i Norge

Transkript

1 Hvorfor og hvordan det lønner seg å opprette et Framtidsombud i Norge 1

2 INNHOLD Kampanjen for Framtidsombud... 3 Hva er et Framtidsombud?... 4 Hva vil Framtidsombudet jobbe med?... 6 Hvorfor trenger vi et Framtidsombud?...7 Finnes det Framtidsombud i andre land? Vil ikke Framtidsombudet koste mye å opprette?...11 Vil Framtidsombudet bare være én person?...11 Om Spire...12 Denne brosjyren gir noen svar tilknyttet etableringen av et eventuelt Framtidsombud. Vi har også skrevet en rapport som utdyper hvorfor og hvordan et Framtidsombud bør opprettes. Rapporten kan fås ved hendvendelse til Spire og finnes også på Spires hjemmesider. 2

3 KAMPANJEN FOR FRAMTIDSOMBUD Kampanjen for Framtidsombud er Spires hovedkampanje i Kampanjen handler om solidaritet mellom generasjoner og om å forstå hvordan vi i dag påvirker livskvaliteten til de som kommer etter oss. Det blir stadig tydeligere at avgjørelser som blir tatt i dag har konsekvenser ut over Norges grenser og langt inn i framtiden. Kampanjen presenterer en innovativ og konkret løsning på hvordan vi kan sikre bedre langsiktighet i norsk politikk og styrke arbeidet for bærekraftig utvikling. Framtidsombudet skal fungere som et talerør for framtidige generasjoner. Det vil det kunne gjøre ved å bistå politikere og beslutningstakere i å se de langsiktige perspektivene i dagens politikk. Vi mener at vi alle har et ansvar for framtiden og for å legge best mulig til rette for at de som skal komme etter oss vil få gode muligheter til å leve et sunt og godt liv. Spire mener at det er stort behov for å styrke arbeidet for bærekraftig utvikling i Norge. Framtidsombudet er en god løsning på dette. Det at Framtidsombudet vil være en politisk uavhengig institusjon vil gjøre at det får en sterkere legitimitet som rådgiver for beslutningstakere og som en kunnskapsformidler for befolkningen. Støtt Spires kampanje ved å gå inn på og skriv under på vårt opprop for et nasjonalt Framtidsombud! 3

4 HVA ER ET FRAMTIDSOMBUD? Spire definerer Framtidsombudet slik: Framtidsombudet skal fremme rettferdighet mellom generasjoner og jobbe for å sikre langsiktig politikk og grunnleggende rettigheter for våre etterkommere. Framtidsombudet er en konkret løsning på hvordan vi kan sikre framtiden til generasjoner som skal komme etter oss. Framtidige generasjoner har i dag ingen uavhengig institusjon som taler deres sak. Selv om grunnloven, politikere og folk flest ønsker at vi skal sikre en best mulig framtid for våre etterkommere, er det dessverre sjeldent at dagens politikk og økonomi tar dette hensynet på alvor. Dessverre blir det ofte ført en kortsiktig politikk blandt annet fordi framtidige generasjoner mangler en stemme i det politiske bildet. Dette ble tydelig trukket fram i rapporten som Gro Harlem Brundtland var med å skrive for FN i 1987: Vi låner miljøkapital fra framtidens generasjoner uten tanke på, eller mulighet til, å betale tilbake. Vi handler som vi gjør fordi vi kan slippe ustraffet fra det. Framtidige generasjoner har ikke stemmerett ved våre valg; de har ingen politisk eller økonomisk makt; de kan ikke gå i mot våre beslutninger Vår Felles Fremtid, Brundtlandkommisjonen 1987 Framtidsombudet er en løsning som vil styrke framtidige generasjoners stemme og gjennom dette bringe balanse mellom kortsiktige og langsiktige perspektiv i politikken. Framtidsombudet vil også styrke demokratiet ved å bidra til at dagens lover og vedtatte politikk i større grad blir fulgt opp. Et ombud blir ofte definert som en institusjon med oppdrag å beskytte enkeltpersoners eller gruppers interesser og rettigheter. I Norge har vi mange ulike ombud, for eksempel Barneombudet, Likestillingsombudet, Forbrukerombudet, Sivilombudsmannen, pasientombud og eldreombud. Disse ombudene har flere fellestrekk: For det første har de en uavhengig stilling i forhold til den øvrige forvaltningen og står på mange måter utenfor det alminnelige forvaltningshierarkiet. For det andre er de åpne for henvendelser og klager fra enkeltpersoner som mener sine interesser eller rettigheter blir tilsidesatt. Og for det tredje, er ombudene personifisert i langt større grad enn andre institusjoner. Norge var i 1981 banebrytende da vi opprettet Barneombudet. Begrunnelsen for dette var at man trengte et ombud som kunne representere barnas stemme fordi barn ikke har stemmerett og det er utfordrende for dem å tale sin sak like sterkt som voksne. Framtidige generasjoners stemme blir ikke hørt eller tatt hensyn til i nåtiden. Derfor er det desto viktigere at vi har en institusjon med mandat til å tale deres sak. 4

5 5

6 HVA VIL FRAMTIDSOMBUDET JOBBE MED? Flere andre land har egne miljøombud, og enkelte i Norge har også være inne på tanken. 1 Selv om arbeidsområdene til et eventuelt miljøombud og et eventuelt Framtidsombud vil være overlappende, vil det likevel være noen grunnleggende forskjeller på de to institusjonene fordi Framtidsombudet vil ha et bredere mandat. Framtidsombudet vil ikke kun ta hensyn til miljø, men også framtidige generasjoners rettigheter og vil dermed jobbe med bærekraftig utvikling i et bredere perspektiv. Istedenfor å anbefale en viss politikk av hensyn til miljø, vil et Framtidsombud anbefale politikk av hensyn til framtidige generasjoner. Den praktiske konsekvensen - det at miljøet ivaretas - vil ofte være det samme, men argumentasjonen er forskjellig i det at politikken skal fremme interessene til de som kommer etter oss, og ikke nødvendigvis miljøet for miljøets egen skyld. I dette ligger det at politikken må ha en god sosialmessig effekt. Et Framtidsombud kan ikke argumentere for miljøtiltak dersom dette går på bekostning av framtidige generasjoner. Slik sett vil det skille seg fra et eventuelt miljøombud (som i teorien kunne ha argumentert for å ta vare på miljøet uten å ta sosiale hensyn med i beregningen). For eksempel kan Framtidsombudet argumentere for en langsiktig og energieffektiv boligpolitikk ikke bare med bakgrunn i at det er positivt for miljø og klimautslipp, men at det også er i tråd med framtidige generasjoners rettigheter å sørge for at alle har en plass å bo. Grunnlovens paragraf 110b belyser ansvaret vi har for kommende generasjoner og kan fungere som et grunnlag for Framtidsombudets mandat: 110b: «Enhver har Ret til et Milieu som sikrer Sundhed og til en Natur hvis Produktionsævne og Mangfold bevares. Naturens Ressourcer skulle disponeres ud fra en langsigtig og alsidig Betragtning, der ivaretager denne Ret ogsaa for Efterslægten. For at ivaretage deres Ret i Henhold til foregaaende Led, ere Borgerne berettigede til Kundskab om Naturmilieuets Tilstand og om Virkningerne af planlagte og iværksatte Indgreb i Naturen. Statens Myndigheder give nærmere Bestemmelser til at gjennemføre disse Grundsætninger.» Eksempler på områder det vil kunne være aktuelt for Framtidsombudet å se på kan være saker som angår transport og samferdsel, boligpolitikk, energipolitikk og miljø- og naturforvaltning. Det vil være opp til regjeringen å fastsette Framtidsombudets mandat og arbeidsområde. 1 Fauchald, Ole Kristian, Miljøombud i Naturmangfoldloven? 6

7 HVORFOR TRENGER VI ET FRAMTIDSOMBUD? Kravet om et Framtidsombud har sitt utspring i selve begrepet bærekraftig utvikling. En bærekraftig utvikling er «en utvikling som møter behovene til dagens generasjoner, uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få tilfredsstilt sine behov. 2» Rent praktisk innebærer det at de handlingene og valgene vi tar i dag ikke skal gå på bekostning av framtidige generasjoners muligheter. Vi snakker med andre ord om rettferdighet som skal gjelde på tvers av generasjoner. Dette er en litt uvanlig måte å snakke om rettferdighet på, fordi vi som oftest snakker om rettferdighet mellom mennesker som lever i nåtiden. Framtidsombudet bidrar dermed til å trekke et langsiktig perspektiv og stille spørsmål ved hvordan vi kan sikre rettferdighet også for de generasjonene som kommer etter oss. Det er dette som menes med begrepet intergenerasjonell solidaritet. For å oppnå et bærekraftig samfunn må vi ha en balanse mellom det vi kaller de tre grunnpilarene i bærekraftig utvikling. Disse pilarene er hensyn til 1) miljø, 2) økonomisk utvikling og 3) sosiale rettigheter. En bærekraftig utvikling kan bare oppnås dersom alle disse tre hensynene blir ivaretatt på samme tid. Det vi dessverre ser i samfunnet i dag, er at det ofte ikke er en god balanse mellom de tre pilarene. Tvert imot ser vi altfor ofte at ønsket om økonomisk profitt går på bekostning av hensynet til både miljø, og til menneskers velferd og livskvalitet. For eksempel er klimaendringene i stor grad et resultat av at land har ønsket å berike seg selv gjennom industrialisering, og at selskaper har hatt mål om å tjene store penger på aktiviteter som er skadelig for klima og miljø. I Norge ser vi flere eksempler på en ubalansert og kortsiktig politikk. For eksempel ser vi at verdifull matjord som vi vil være avhengig av i framtiden, nå blir bygget ned med nesten dekar i året til formål som boligbygging, næring og veiutbygging. Det er gjerne noe som blir gjort for å bidra til økonomisk verdiskapning, men som frarøver framtidige generasjoner mulighet til å dyrke mat på egne ressurser. Et annet eksempel er det høye tempoet på Norges oljeutvinning. Én ting er at ønsket om økonomisk vinning på salg av olje helt klart trumfer investeringer til utvikling av mer bærekraftig og miljøvennlig energi som Norge har gode forutsetninger for å produsere. Et annet spørsmål man bør stille seg er hvorvidt det i et generasjonsperspektiv er rettferdig at dagens generasjon utvinner alt vi finner av petroleumsressurser - som det har tatt naturen flere millioner år å lage - uten tanke på å spare noe til senere. Hvem eier egentlig naturressursene? Bør ikke også framtidige generasjoner få kunne disponere sin del av ressursene? Dette er viktige spørsmål et Framtidsombud vil kunne stille. 2 Vår felles Framtid (1987) 7

8 8

9 9

10 FINNES DET FRAMTIDSOMBUD I ANDRE LAND? Det finnes lignende institusjoner i andre land, blant annet har Ungarn, New Zealand og Brasil kommissærer og ombud for framtidige generasjoner. Filippinene har et miljøombud og Finland har en egen komité for framtiden. Ungarn er et av de landene som har opprettet et Framtidsombud. Spire har pratet med Sándor Fülöp, tidligere ombudsmann for framtidige generasjoner i Ungarn, for å finne ut hvordan institusjonen jobber i Ungarn og hvilke råd de har til Norge. Hva gjør Framtidsombudet i Ungarn? I likhet med andre ombud har Ombudsmannen for framtidige generasjoner i Ungarn et hovedansvar for å håndtere klager i henhold til regelverket. Vi jobber hovedsakelig med å forvalte den grunnlovfestede retten til et rent miljø, og kontrollerer og påvirker derfor nye bestemmelser og lovutkast som vil ha en innvirkning på framtidige generasjoner. Vi jobber også mye med kunnskap og formidling og utreder konsekvensene av klimaendringene og gjennomfører egen forskning på temaer som er viktige for framtidige generasjoner. Hvorfor trengs det et Framtidsombud for å ivareta framtidige generasjoners interesser? Vår fremste styrke ligger i retten vi har til å frambringe fakta gjennom faglige og juridiske analyser. Vi har kompetanse til å avklare og framheve en sak gjennom et tverrfaglig perspektiv. Framtidsombudet består av et sammensatt team av blant annet advokater, samfunnsvitere, økonomer og biologer. På den måten er vi godt rustet til å håndtere komplekse saker. Selv om vi ikke kan kreve at forvaltningsorganet følger våre anbefalinger kan vi endre vedtaket dramatisk, enten ved å offentliggjøre våre funn direkte, eller gi frivillige organisasjoner den dokumentasjonen de trenger for å drive effektiv lobbyvirksomhet. Hva er viktig å tenke på ved opprettelsen av et Framtidsombud? Først og fremst burde framtidsombudet organiseres som en institusjon utenfor regjeringen. To ting er viktigere enn noe annet: uavhengighet både politisk og økonomisk 10

11 - og nettverk med media, internasjonale organisasjoner, forskningsinstitusjoner og politikken. På den måten står man sterkere i møte med konflikter for man vil møte konflikter hvis ombudet fungerer som det skal. VIL DET KOSTE MYE Å OPPRETTE ET FRAMTIDSOMBUD? Utgiftene for å opprette et nasjonalt Framtidsombud må sees i sammenheng med de faktiske kostnadene vi vil få om vi ikke fører en bærekraftig og langsiktig politikk. Faktum er at det vil lønne seg å ta avgjørelser om bedre utnytting av ressurser, lavere CO2-utslipp og fordeling av goder før høye råvarepriser eller sosial uro tvinger oss til det. Flere studier viser at det vil være dyrt å tenke kortsiktig. 3 Når det gjelder den reelle kostnaden ved å opprette et ombud avhenger det selvsagt av hvor mange ansatte ombudet vil ha, omfang og type oppgaver Framtidsombudet vil få ansvar for. Dersom man tar utgangspunkt i Barneombudet, som er en institusjon det er realistisk å sammenligne Framtidsombudet med når det gjelder omfang og størrelse, burde det være mulig å drifte institusjonen med mellom 15 og 20 millioner årlig. VIL FRAMTIDSOMBUDET BARE VÆRE ÈN PERSON? Framtidsombudet er både en person og en institusjon. En person utnevnes til Framtidsombud for en gitt periode, og blir leder for institusjonen som samlet utgjør Framtidsombudet. Denne personen fungerer som institusjonens fremste talsperson og ansikt utad, og har hovedansvaret for at alle oppgavene og ansvarsområdene til institusjonen blir fulgt og gjennomført. Framtidsombudet som institusjon bør bestå av en tverrfaglig stab, sammensatt av personer fra ulike fagmiljøer og sektorer med ulik ekspertise. Dette for å kunne sikre et bredt nedslagsfelt og solid ekspertise innen Framtidsombudets ansvarsområde. 3 Se for eksempel Stern-rapporten (2006) og Klimakur

12 OM SPIRE Spire er en organisasjon for unge voksne som jobber for en mer bærekraftig og rettferdig fordeling av verdens ressurser. Vi er Utviklingsfondets ungdomsorganisasjon og har fokus på klima, mat og internasjonal handel. Kampanjen for Framtidsombud er Spires største politiske satsning i Spire arbeider for å motvirke det vi mener er årsakene til den globale urettferdigheten. Det gjør vi ved å forene informasjonsarbeid, politisk påvirkning og praktisk samarbeid med ungdom i Norge og i det globale Sør. Vi påvirker politikere i Norge og internasjonalt for å skape endring i samfunnsstrukturer som opprettholder en urettferdig fordeling av verdens makt og ressurser. Spires hovedmålgruppe er mellom 18 og 30 år, men alder er ingen begrensning for engasjement. Er du engasjert og deler vår politiske oppfatning er du velkommen i Spire! Vi har lokallag i Bergen, Oslo, Trondheim og Ås. Spire sentralt holder til i Oslo og består av et internasjonalt utvalg, samt tre politiske utvalg som jobber innenfor temaene mat, klima og internasjonal handel. Les mer på våre nettsider: OM FRAMTIDSOMBUDET Les mer om Framtidsombudet, kampanjen og kommende arrangementer på: BLI MEDLEM AV SPIRE! Send sms til 2434 med kodeord <spire> og din epostadresse <eksempel@epost.no> Lær mer på Forfattere: Siv Maren Sandnæs, Lise Weltzien, Marianne Granum, Karolina Borg, Julia Dahr 12 og Mari Gjengedal. Design: Jenny Jordahl