Hvorfor og hvordan det lønner seg å opprette et Framtidsombud i Norge

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hvorfor og hvordan det lønner seg å opprette et Framtidsombud i Norge"

Transkript

1 Hvorfor og hvordan det lønner seg å opprette et Framtidsombud i Norge 1

2 INNHOLD Kampanjen for Framtidsombud... 3 Hva er et Framtidsombud?... 4 Hva vil Framtidsombudet jobbe med?... 6 Hvorfor trenger vi et Framtidsombud?...7 Finnes det Framtidsombud i andre land? Vil ikke Framtidsombudet koste mye å opprette?...11 Vil Framtidsombudet bare være én person?...11 Om Spire...12 Denne brosjyren gir noen svar tilknyttet etableringen av et eventuelt Framtidsombud. Vi har også skrevet en rapport som utdyper hvorfor og hvordan et Framtidsombud bør opprettes. Rapporten kan fås ved hendvendelse til Spire og finnes også på Spires hjemmesider. 2

3 KAMPANJEN FOR FRAMTIDSOMBUD Kampanjen for Framtidsombud er Spires hovedkampanje i Kampanjen handler om solidaritet mellom generasjoner og om å forstå hvordan vi i dag påvirker livskvaliteten til de som kommer etter oss. Det blir stadig tydeligere at avgjørelser som blir tatt i dag har konsekvenser ut over Norges grenser og langt inn i framtiden. Kampanjen presenterer en innovativ og konkret løsning på hvordan vi kan sikre bedre langsiktighet i norsk politikk og styrke arbeidet for bærekraftig utvikling. Framtidsombudet skal fungere som et talerør for framtidige generasjoner. Det vil det kunne gjøre ved å bistå politikere og beslutningstakere i å se de langsiktige perspektivene i dagens politikk. Vi mener at vi alle har et ansvar for framtiden og for å legge best mulig til rette for at de som skal komme etter oss vil få gode muligheter til å leve et sunt og godt liv. Spire mener at det er stort behov for å styrke arbeidet for bærekraftig utvikling i Norge. Framtidsombudet er en god løsning på dette. Det at Framtidsombudet vil være en politisk uavhengig institusjon vil gjøre at det får en sterkere legitimitet som rådgiver for beslutningstakere og som en kunnskapsformidler for befolkningen. Støtt Spires kampanje ved å gå inn på og skriv under på vårt opprop for et nasjonalt Framtidsombud! 3

4 HVA ER ET FRAMTIDSOMBUD? Spire definerer Framtidsombudet slik: Framtidsombudet skal fremme rettferdighet mellom generasjoner og jobbe for å sikre langsiktig politikk og grunnleggende rettigheter for våre etterkommere. Framtidsombudet er en konkret løsning på hvordan vi kan sikre framtiden til generasjoner som skal komme etter oss. Framtidige generasjoner har i dag ingen uavhengig institusjon som taler deres sak. Selv om grunnloven, politikere og folk flest ønsker at vi skal sikre en best mulig framtid for våre etterkommere, er det dessverre sjeldent at dagens politikk og økonomi tar dette hensynet på alvor. Dessverre blir det ofte ført en kortsiktig politikk blandt annet fordi framtidige generasjoner mangler en stemme i det politiske bildet. Dette ble tydelig trukket fram i rapporten som Gro Harlem Brundtland var med å skrive for FN i 1987: Vi låner miljøkapital fra framtidens generasjoner uten tanke på, eller mulighet til, å betale tilbake. Vi handler som vi gjør fordi vi kan slippe ustraffet fra det. Framtidige generasjoner har ikke stemmerett ved våre valg; de har ingen politisk eller økonomisk makt; de kan ikke gå i mot våre beslutninger Vår Felles Fremtid, Brundtlandkommisjonen 1987 Framtidsombudet er en løsning som vil styrke framtidige generasjoners stemme og gjennom dette bringe balanse mellom kortsiktige og langsiktige perspektiv i politikken. Framtidsombudet vil også styrke demokratiet ved å bidra til at dagens lover og vedtatte politikk i større grad blir fulgt opp. Et ombud blir ofte definert som en institusjon med oppdrag å beskytte enkeltpersoners eller gruppers interesser og rettigheter. I Norge har vi mange ulike ombud, for eksempel Barneombudet, Likestillingsombudet, Forbrukerombudet, Sivilombudsmannen, pasientombud og eldreombud. Disse ombudene har flere fellestrekk: For det første har de en uavhengig stilling i forhold til den øvrige forvaltningen og står på mange måter utenfor det alminnelige forvaltningshierarkiet. For det andre er de åpne for henvendelser og klager fra enkeltpersoner som mener sine interesser eller rettigheter blir tilsidesatt. Og for det tredje, er ombudene personifisert i langt større grad enn andre institusjoner. Norge var i 1981 banebrytende da vi opprettet Barneombudet. Begrunnelsen for dette var at man trengte et ombud som kunne representere barnas stemme fordi barn ikke har stemmerett og det er utfordrende for dem å tale sin sak like sterkt som voksne. Framtidige generasjoners stemme blir ikke hørt eller tatt hensyn til i nåtiden. Derfor er det desto viktigere at vi har en institusjon med mandat til å tale deres sak. 4

5 5

6 HVA VIL FRAMTIDSOMBUDET JOBBE MED? Flere andre land har egne miljøombud, og enkelte i Norge har også være inne på tanken. 1 Selv om arbeidsområdene til et eventuelt miljøombud og et eventuelt Framtidsombud vil være overlappende, vil det likevel være noen grunnleggende forskjeller på de to institusjonene fordi Framtidsombudet vil ha et bredere mandat. Framtidsombudet vil ikke kun ta hensyn til miljø, men også framtidige generasjoners rettigheter og vil dermed jobbe med bærekraftig utvikling i et bredere perspektiv. Istedenfor å anbefale en viss politikk av hensyn til miljø, vil et Framtidsombud anbefale politikk av hensyn til framtidige generasjoner. Den praktiske konsekvensen - det at miljøet ivaretas - vil ofte være det samme, men argumentasjonen er forskjellig i det at politikken skal fremme interessene til de som kommer etter oss, og ikke nødvendigvis miljøet for miljøets egen skyld. I dette ligger det at politikken må ha en god sosialmessig effekt. Et Framtidsombud kan ikke argumentere for miljøtiltak dersom dette går på bekostning av framtidige generasjoner. Slik sett vil det skille seg fra et eventuelt miljøombud (som i teorien kunne ha argumentert for å ta vare på miljøet uten å ta sosiale hensyn med i beregningen). For eksempel kan Framtidsombudet argumentere for en langsiktig og energieffektiv boligpolitikk ikke bare med bakgrunn i at det er positivt for miljø og klimautslipp, men at det også er i tråd med framtidige generasjoners rettigheter å sørge for at alle har en plass å bo. Grunnlovens paragraf 110b belyser ansvaret vi har for kommende generasjoner og kan fungere som et grunnlag for Framtidsombudets mandat: 110b: «Enhver har Ret til et Milieu som sikrer Sundhed og til en Natur hvis Produktionsævne og Mangfold bevares. Naturens Ressourcer skulle disponeres ud fra en langsigtig og alsidig Betragtning, der ivaretager denne Ret ogsaa for Efterslægten. For at ivaretage deres Ret i Henhold til foregaaende Led, ere Borgerne berettigede til Kundskab om Naturmilieuets Tilstand og om Virkningerne af planlagte og iværksatte Indgreb i Naturen. Statens Myndigheder give nærmere Bestemmelser til at gjennemføre disse Grundsætninger.» Eksempler på områder det vil kunne være aktuelt for Framtidsombudet å se på kan være saker som angår transport og samferdsel, boligpolitikk, energipolitikk og miljø- og naturforvaltning. Det vil være opp til regjeringen å fastsette Framtidsombudets mandat og arbeidsområde. 1 Fauchald, Ole Kristian, Miljøombud i Naturmangfoldloven? 6

7 HVORFOR TRENGER VI ET FRAMTIDSOMBUD? Kravet om et Framtidsombud har sitt utspring i selve begrepet bærekraftig utvikling. En bærekraftig utvikling er «en utvikling som møter behovene til dagens generasjoner, uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få tilfredsstilt sine behov. 2» Rent praktisk innebærer det at de handlingene og valgene vi tar i dag ikke skal gå på bekostning av framtidige generasjoners muligheter. Vi snakker med andre ord om rettferdighet som skal gjelde på tvers av generasjoner. Dette er en litt uvanlig måte å snakke om rettferdighet på, fordi vi som oftest snakker om rettferdighet mellom mennesker som lever i nåtiden. Framtidsombudet bidrar dermed til å trekke et langsiktig perspektiv og stille spørsmål ved hvordan vi kan sikre rettferdighet også for de generasjonene som kommer etter oss. Det er dette som menes med begrepet intergenerasjonell solidaritet. For å oppnå et bærekraftig samfunn må vi ha en balanse mellom det vi kaller de tre grunnpilarene i bærekraftig utvikling. Disse pilarene er hensyn til 1) miljø, 2) økonomisk utvikling og 3) sosiale rettigheter. En bærekraftig utvikling kan bare oppnås dersom alle disse tre hensynene blir ivaretatt på samme tid. Det vi dessverre ser i samfunnet i dag, er at det ofte ikke er en god balanse mellom de tre pilarene. Tvert imot ser vi altfor ofte at ønsket om økonomisk profitt går på bekostning av hensynet til både miljø, og til menneskers velferd og livskvalitet. For eksempel er klimaendringene i stor grad et resultat av at land har ønsket å berike seg selv gjennom industrialisering, og at selskaper har hatt mål om å tjene store penger på aktiviteter som er skadelig for klima og miljø. I Norge ser vi flere eksempler på en ubalansert og kortsiktig politikk. For eksempel ser vi at verdifull matjord som vi vil være avhengig av i framtiden, nå blir bygget ned med nesten dekar i året til formål som boligbygging, næring og veiutbygging. Det er gjerne noe som blir gjort for å bidra til økonomisk verdiskapning, men som frarøver framtidige generasjoner mulighet til å dyrke mat på egne ressurser. Et annet eksempel er det høye tempoet på Norges oljeutvinning. Én ting er at ønsket om økonomisk vinning på salg av olje helt klart trumfer investeringer til utvikling av mer bærekraftig og miljøvennlig energi som Norge har gode forutsetninger for å produsere. Et annet spørsmål man bør stille seg er hvorvidt det i et generasjonsperspektiv er rettferdig at dagens generasjon utvinner alt vi finner av petroleumsressurser - som det har tatt naturen flere millioner år å lage - uten tanke på å spare noe til senere. Hvem eier egentlig naturressursene? Bør ikke også framtidige generasjoner få kunne disponere sin del av ressursene? Dette er viktige spørsmål et Framtidsombud vil kunne stille. 2 Vår felles Framtid (1987) 7

8 8

9 9

10 FINNES DET FRAMTIDSOMBUD I ANDRE LAND? Det finnes lignende institusjoner i andre land, blant annet har Ungarn, New Zealand og Brasil kommissærer og ombud for framtidige generasjoner. Filippinene har et miljøombud og Finland har en egen komité for framtiden. Ungarn er et av de landene som har opprettet et Framtidsombud. Spire har pratet med Sándor Fülöp, tidligere ombudsmann for framtidige generasjoner i Ungarn, for å finne ut hvordan institusjonen jobber i Ungarn og hvilke råd de har til Norge. Hva gjør Framtidsombudet i Ungarn? I likhet med andre ombud har Ombudsmannen for framtidige generasjoner i Ungarn et hovedansvar for å håndtere klager i henhold til regelverket. Vi jobber hovedsakelig med å forvalte den grunnlovfestede retten til et rent miljø, og kontrollerer og påvirker derfor nye bestemmelser og lovutkast som vil ha en innvirkning på framtidige generasjoner. Vi jobber også mye med kunnskap og formidling og utreder konsekvensene av klimaendringene og gjennomfører egen forskning på temaer som er viktige for framtidige generasjoner. Hvorfor trengs det et Framtidsombud for å ivareta framtidige generasjoners interesser? Vår fremste styrke ligger i retten vi har til å frambringe fakta gjennom faglige og juridiske analyser. Vi har kompetanse til å avklare og framheve en sak gjennom et tverrfaglig perspektiv. Framtidsombudet består av et sammensatt team av blant annet advokater, samfunnsvitere, økonomer og biologer. På den måten er vi godt rustet til å håndtere komplekse saker. Selv om vi ikke kan kreve at forvaltningsorganet følger våre anbefalinger kan vi endre vedtaket dramatisk, enten ved å offentliggjøre våre funn direkte, eller gi frivillige organisasjoner den dokumentasjonen de trenger for å drive effektiv lobbyvirksomhet. Hva er viktig å tenke på ved opprettelsen av et Framtidsombud? Først og fremst burde framtidsombudet organiseres som en institusjon utenfor regjeringen. To ting er viktigere enn noe annet: uavhengighet både politisk og økonomisk 10

11 - og nettverk med media, internasjonale organisasjoner, forskningsinstitusjoner og politikken. På den måten står man sterkere i møte med konflikter for man vil møte konflikter hvis ombudet fungerer som det skal. VIL DET KOSTE MYE Å OPPRETTE ET FRAMTIDSOMBUD? Utgiftene for å opprette et nasjonalt Framtidsombud må sees i sammenheng med de faktiske kostnadene vi vil få om vi ikke fører en bærekraftig og langsiktig politikk. Faktum er at det vil lønne seg å ta avgjørelser om bedre utnytting av ressurser, lavere CO2-utslipp og fordeling av goder før høye råvarepriser eller sosial uro tvinger oss til det. Flere studier viser at det vil være dyrt å tenke kortsiktig. 3 Når det gjelder den reelle kostnaden ved å opprette et ombud avhenger det selvsagt av hvor mange ansatte ombudet vil ha, omfang og type oppgaver Framtidsombudet vil få ansvar for. Dersom man tar utgangspunkt i Barneombudet, som er en institusjon det er realistisk å sammenligne Framtidsombudet med når det gjelder omfang og størrelse, burde det være mulig å drifte institusjonen med mellom 15 og 20 millioner årlig. VIL FRAMTIDSOMBUDET BARE VÆRE ÈN PERSON? Framtidsombudet er både en person og en institusjon. En person utnevnes til Framtidsombud for en gitt periode, og blir leder for institusjonen som samlet utgjør Framtidsombudet. Denne personen fungerer som institusjonens fremste talsperson og ansikt utad, og har hovedansvaret for at alle oppgavene og ansvarsområdene til institusjonen blir fulgt og gjennomført. Framtidsombudet som institusjon bør bestå av en tverrfaglig stab, sammensatt av personer fra ulike fagmiljøer og sektorer med ulik ekspertise. Dette for å kunne sikre et bredt nedslagsfelt og solid ekspertise innen Framtidsombudets ansvarsområde. 3 Se for eksempel Stern-rapporten (2006) og Klimakur

12 OM SPIRE Spire er en organisasjon for unge voksne som jobber for en mer bærekraftig og rettferdig fordeling av verdens ressurser. Vi er Utviklingsfondets ungdomsorganisasjon og har fokus på klima, mat og internasjonal handel. Kampanjen for Framtidsombud er Spires største politiske satsning i Spire arbeider for å motvirke det vi mener er årsakene til den globale urettferdigheten. Det gjør vi ved å forene informasjonsarbeid, politisk påvirkning og praktisk samarbeid med ungdom i Norge og i det globale Sør. Vi påvirker politikere i Norge og internasjonalt for å skape endring i samfunnsstrukturer som opprettholder en urettferdig fordeling av verdens makt og ressurser. Spires hovedmålgruppe er mellom 18 og 30 år, men alder er ingen begrensning for engasjement. Er du engasjert og deler vår politiske oppfatning er du velkommen i Spire! Vi har lokallag i Bergen, Oslo, Trondheim og Ås. Spire sentralt holder til i Oslo og består av et internasjonalt utvalg, samt tre politiske utvalg som jobber innenfor temaene mat, klima og internasjonal handel. Les mer på våre nettsider: OM FRAMTIDSOMBUDET Les mer om Framtidsombudet, kampanjen og kommende arrangementer på: BLI MEDLEM AV SPIRE! Send sms til 2434 med kodeord <spire> og din epostadresse Lær mer på Forfattere: Siv Maren Sandnæs, Lise Weltzien, Marianne Granum, Karolina Borg, Julia Dahr 12 og Mari Gjengedal. Design: Jenny Jordahl

GLOBALE KLIMAUTFORDRINGER HAR VI ET GRUNNLOVSVERN? Pål W. Lorentzen

GLOBALE KLIMAUTFORDRINGER HAR VI ET GRUNNLOVSVERN? Pål W. Lorentzen GLOBALE KLIMAUTFORDRINGER HAR VI ET GRUNNLOVSVERN? Pål W. Lorentzen 1 1. KLIMASITUASJONEN Status: Verdens nasjoner makter ikke å begrense utslippene av klimagasser på en måte som kan holde den gjennomsnittlige

Detaljer

Konsekvensutredning av planer. Dosent Fredrik Holth Institutt for landskapsplanlegging NMBU

Konsekvensutredning av planer. Dosent Fredrik Holth Institutt for landskapsplanlegging NMBU Konsekvensutredning av planer Dosent Fredrik Holth Institutt for landskapsplanlegging NMBU Konsekvensutredning Miljøinformasjonsloven: jf. Grunnlovens 110b Enhver har Ret til et Milieu som sikrer Sundhed

Detaljer

Utredning, planlegging og gjennomføring. Kommunens ansvar etter planog bygningsloven.

Utredning, planlegging og gjennomføring. Kommunens ansvar etter planog bygningsloven. Utredning, planlegging og gjennomføring. Kommunens ansvar etter planog bygningsloven. Samling Sogn og Fjordane 2014 Dosent Fredrik Holth Institutt for landskapsplanlegging NMBU To hovedlinjer: Saksbehandling

Detaljer

Økologisk klassifisering og miljømål

Økologisk klassifisering og miljømål Økologisk klassifisering og miljømål 11-12. juni 2008 Anders Iversen, seniorrådgiver/prosjektleder, DN Oversikt 1. Konkrete økologiske miljømål. 2. Framdrift og prosess i arbeidet. 3. Opplegg for denne

Detaljer

Luftmiljø og energibruk

Luftmiljø og energibruk Rehabilitering og ombygging, NAL Møre og Romsdal 01-04-2014 Luftmiljø og energibruk Bygningsintegrert ventilasjonsløsning for Powerhouse Kjørbo og andre aktuelle prosjekt Bjorn.Jenssen@skanska.no 40% I

Detaljer

FNS KLIMAPANEL ANSLÅR AT MELLOM 20 MILLIONER OG 1 MILLIARD MENNESKER ER FORVENTET Å MÅTTE FLYKTE FRA HJEMMENE SINE SOM ET RESULTAT AV KLIMAENDRINGENE

FNS KLIMAPANEL ANSLÅR AT MELLOM 20 MILLIONER OG 1 MILLIARD MENNESKER ER FORVENTET Å MÅTTE FLYKTE FRA HJEMMENE SINE SOM ET RESULTAT AV KLIMAENDRINGENE FNS KLIMAPANEL ANSLÅR AT MELLOM 20 MILLIONER OG 1 MILLIARD MENNESKER ER FORVENTET Å MÅTTE FLYKTE FRA HJEMMENE SINE SOM ET RESULTAT AV KLIMAENDRINGENE INNEN 2050. HVORDAN PLANLEGGER DERE Å TA IMOT DE SOM

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer

MED FN FOR EN RETTFERDIG VERDEN DELMÅL

MED FN FOR EN RETTFERDIG VERDEN DELMÅL STRATEGI 2015-18 Innledning FN-sambandet skal være ledende på FN informasjon i Norge. I snart 70 år har FN-sambandet vært en støttespiller og kilde til informasjon om FN, og en viktig bidragsyter til at

Detaljer

Naturmangfoldloven en innføring og oversikt. Avdelingsdirektør Torbjørn Lange Miljøverndepartementet 10.10.12 Gardermoen

Naturmangfoldloven en innføring og oversikt. Avdelingsdirektør Torbjørn Lange Miljøverndepartementet 10.10.12 Gardermoen Naturmangfoldloven en innføring og oversikt 1 Tittel på presentasjon 11. oktober 2012 Avdelingsdirektør Torbjørn Lange 10.10.12 Gardermoen En lov som har fått internasjonal oppmerksomhet Naturmangfoldloven

Detaljer

Vi har satt opp en rekke forslag til foredrag basert på tematikken i Spires aktive arbeid. Samtlige av foredragene kan gjøres kortere eller lengre

Vi har satt opp en rekke forslag til foredrag basert på tematikken i Spires aktive arbeid. Samtlige av foredragene kan gjøres kortere eller lengre Vi har satt opp en rekke forslag til foredrag basert på tematikken i Spires aktive arbeid. Samtlige av foredragene kan gjøres kortere eller lengre ettersom hva slags opplegg skolen ønsker. For eksempel

Detaljer

Informasjon til alle delegasjonene

Informasjon til alle delegasjonene Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i Den demokratiske republikk Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om vern av Epulu regnskogen i Orientalprovinsen. De siste årene

Detaljer

Nærings- og fiskeridepartementet Postboks 8090 Dep OSLO. Høringsinnspill til forhandlingsmandat og modell for investeringsavtaler

Nærings- og fiskeridepartementet Postboks 8090 Dep OSLO. Høringsinnspill til forhandlingsmandat og modell for investeringsavtaler Nærings- og fiskeridepartementet Postboks 8090 Dep. 0032 OSLO Dato, Oslo 13.09.2015 Høringsinnspill til forhandlingsmandat og modell for investeringsavtaler Spire takker for muligheten til å komme med

Detaljer

Utredning, planlegging og gjennomføring. Kommunens ansvar etter planog bygningsloven.

Utredning, planlegging og gjennomføring. Kommunens ansvar etter planog bygningsloven. Utredning, planlegging og gjennomføring. Kommunens ansvar etter planog bygningsloven. NVE regionsamling Hamar Dosent Fredrik Holth Institutt for landskapsplanlegging NMBU NVE regionsamling Hamar To hovedlinjer:

Detaljer

STRATEGISK PLAN 2015-2020 1

STRATEGISK PLAN 2015-2020 1 STRATEGISK PLAN 2015-2020 1 Sex og Politikks visjon En verden uten diskriminering hvor alle mennesker kan ta frie og informerte valg knyttet til egen seksualitet og velvære. Sex og Politikks mål Sex og

Detaljer

Handlingsplan for Utdanningsforbundets arbeid med klima og ytre miljø 2014 2015

Handlingsplan for Utdanningsforbundets arbeid med klima og ytre miljø 2014 2015 Handlingsplan for Utdanningsforbundets arbeid med klima og ytre miljø 2014 2015 Innhold Varighet 3 Forankring 3 Utdanningsforbundets engasjement 4 Utdanning for bærekraftig utvikling 4 Innsatsområder 2014/2015

Detaljer

Tematikk og prioriteringer

Tematikk og prioriteringer Strategi 2011-2014 Tematikk og prioriteringer FNs arbeid for fred og sikkerhet, menneskerettigheter og utvikling er FN-sambandets satsningsområder. I den neste fireårsperioden vil FN-sambandet prioritere:

Detaljer

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016))

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Sammendrag Hvorfor en stortingsmelding om naturmangfold? Naturen er selve livsgrunnlaget vårt. Mangfoldet

Detaljer

klimafotavtrykksanalyse 2012 og samhandlingsplan for klima, miljø og bærekraft

klimafotavtrykksanalyse 2012 og samhandlingsplan for klima, miljø og bærekraft DEN NORSKE KIRKE KR 06/15 Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd Gran, 29.-30. januar 2015 Referanser: KM 4/07, KM 5/08, KM 4/12, KM 12/13 Saksdokumenter: KR 06.1/15 Klimamelding for Den norske

Detaljer

FIAN Norges Handlingsplan 2015

FIAN Norges Handlingsplan 2015 s Handlingsplan 2015 FIANs visjon er en verden uten sult, der hvert menneske kan nyte sine menneskerettigheter i verdighet og særlig retten til å brødfø seg selv. FIANs formål uttrykkes på følgende måte

Detaljer

Regjeringen bryter Grunnlovens 110b

Regjeringen bryter Grunnlovens 110b Ålesund 27.mars 2009 Til Statsråd Terje Riis-Johansen Olje- og energidepartementet Postboks 8134 Dep 0033 Oslo Regjeringen bryter Grunnlovens 110b oversender med dette brev til Regjeringen ved Olje- og

Detaljer

NaKuHel som modell for samhandling Gunnar Tellnes

NaKuHel som modell for samhandling Gunnar Tellnes NaKuHel som modell for samhandling Gunnar Tellnes Avd. for samfunnnsmedisin, Universitetet i Oslo www.tellnes.info NaKuHel skaper trygge og trivelige lokalsamfunn Fellesskap og gode naturopplevelser gir

Detaljer

TA KAMPEN FOR ET VARMT SAMFUNN TA KAMPEN FOR ET VARMT STAVANGER VELKOMMEN TIL SV. Valgprogram Stavanger SV

TA KAMPEN FOR ET VARMT SAMFUNN TA KAMPEN FOR ET VARMT STAVANGER VELKOMMEN TIL SV. Valgprogram Stavanger SV TA KAMPEN FOR ET VARMT SAMFUNN TA KAMPEN FOR ET VARMT STAVANGER VELKOMMEN TIL SV Valgprogram 2015-2019 Stavanger SV TA KAMPEN FOR ET VARMT SAMFUNN Velkommen til Sosialistisk Venstreparti Som medlem i SV

Detaljer

Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning

Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning www.reddbarna.no/klasserom Innholdsfortegnelse Det magiske klasserommet klima s. 3 Oversikt over Klimarommet s. 4 7 Undervisningsopplegg 1 Bli en klimavinner!

Detaljer

::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Fylkesrådet vedtar at Hedmark fylkeskommune støtter arrangementet Klimavalg 2013 på Hamar.

::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Fylkesrådet vedtar at Hedmark fylkeskommune støtter arrangementet Klimavalg 2013 på Hamar. Saknr. 13/8220-2 Saksbehandler: Therese Håkonsen Karlseng Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Fylkesrådet vedtar at Hedmark fylkeskommune støtter arrangementet

Detaljer

du taper ingenting på å bli trygg. www.industrienergi.no

du taper ingenting på å bli trygg. www.industrienergi.no du taper ingenting på å bli trygg. www.industrienergi.no 2 innhold Side 3: Hvem er vi Side 5: ALT-området Side 7: Hvorfor bli medlem Side 9: Vi kan hjelpe deg Side 11: Medlemskap i LO Side 13: Solidaritet

Detaljer

Hva er viktig for meg?

Hva er viktig for meg? Hva er viktig for meg? Barnekonvensjonen og retten til å delta Thomas Wrigglesworth - @thomaswri «I have found the best way to give advice to children is to find out what they want and then advice them

Detaljer

Barnekonvensjonen i praksis medvirkning og samarbeid til barn og unges beste

Barnekonvensjonen i praksis medvirkning og samarbeid til barn og unges beste Barnekonvensjonen i praksis medvirkning og samarbeid til barn og unges beste Hovedfokus: «FNs barnekonvensjon skal være et grunnleggende hensyn ved alle handlinger fra myndighetene.» FNs barnekonvensjon

Detaljer

Strategi Amnesty International i Norge

Strategi Amnesty International i Norge Strategi 2017-2019 Amnesty International i Norge «Økt gjennomslag fordi flere tar brudd på menneskerettighetene personlig og blir med i Amnesty International» Innledning Amnesty International i Norges

Detaljer

Pasient- og brukerombudet i Buskerud. Presentasjon Drammen 07.05.13

Pasient- og brukerombudet i Buskerud. Presentasjon Drammen 07.05.13 Pasient- og brukerombudet i Buskerud Presentasjon Drammen 07.05.13 Innledning Kort oversikt over ulike aktører Kort om ombudsordningen Hvordan jobber vi? Hvordan har det gått siden utvidelsen av ombudsordningen

Detaljer

...måten internasjonal handel er organisert påvirker hverdagen til stort sett alle mennesker? Regler for handel styrer hvilke varer man har tilgang

...måten internasjonal handel er organisert påvirker hverdagen til stort sett alle mennesker? Regler for handel styrer hvilke varer man har tilgang ...måten internasjonal handel er organisert påvirker hverdagen til stort sett alle mennesker? Regler for handel styrer hvilke varer man har tilgang på, varenes innhold, hvordan de produseres, samt om de

Detaljer

Tale til velferdskonferansen 2. mars. Velkommen til velferdskonferansen 2009.

Tale til velferdskonferansen 2. mars. Velkommen til velferdskonferansen 2009. Tale til velferdskonferansen 2. mars Velkommen til velferdskonferansen 2009. Det er en stor glede å kunne ønske velkommen til dette arrangementet. Velferdskonferansen og For Velferdsstaten har etter hvert

Detaljer

Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning

Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning Hvorfor ungdomsmedvirkning? Innhold Brukermedvirkning er nedfestet som en rettighet på både nasjonalt

Detaljer

Sammen for verden. En fremtid sammen. Presse Informasjon

Sammen for verden. En fremtid sammen. Presse Informasjon Sammen for verden. En fremtid sammen. Presse Informasjon Innhold 01 - Greenfinity Foundation 3 02 - Styrende prinsipper, verdier, mål 3 03 - Anvendelse av midler 4 04 - Prosjekter 4 05 - Hjelp og støtte

Detaljer

Fusjon UiT-HiTø - hvordan ivaretas personalet?

Fusjon UiT-HiTø - hvordan ivaretas personalet? Fusjon UiT-HiTø - hvordan ivaretas personalet? Seminar FBF/FAP 12. desember 2008 Personalbehandling i forhold til endringsprosesser Vilkår for den enkeltes engasjement og deltakelse i endringsprosesser

Detaljer

Ungdommens Fylkesting

Ungdommens Fylkesting Ungdommens Fylkesting Hva er UFT For over 10 år siden vedtok Fylkestinget den 18. januar 2005 å opprette UFT. Og det første UFT ble arrangert helga 1.-2. oktober samme år. Ungdommens fylkesting skal være

Detaljer

Statssekretær Kirsti Bergstø

Statssekretær Kirsti Bergstø Statssekretær Kirsti Bergstø Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Åpningstale på: nasjonal konferanse om etikk i offentlige anskaffelser. Offentlig sektor som etikk-drivkraft fra hvorfor

Detaljer

Hvorfor og hvordan det lønner seg å opprette et Framtidsombud i Norge

Hvorfor og hvordan det lønner seg å opprette et Framtidsombud i Norge Hvorfor og hvordan det lønner seg å opprette et Framtidsombud i Norge 2 Forfatter: Lene Wold, Siv Maren Sandnæs, Lise Weltzien Finansiert av Norad/ RORG samarbeidet Design: Jenny Jordahl 2013 INNLEDNING

Detaljer

Sak 7 Forslag til arbeidsprogram for UngOrg 2014-2015

Sak 7 Forslag til arbeidsprogram for UngOrg 2014-2015 Til: Årsmøtet Fra: Styret Sak 7 Forslag til arbeidsprogram for UngOrg 2014-2015 Barne- og ungdomsorganisasjonene i Oslo (UngOrg) er en interesseorganisasjon for de frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene

Detaljer

Likestillingsplan. Til: Landsstyret Fra: Sunniva, Hege, Nils Tore, Marius og Ingeborg

Likestillingsplan. Til: Landsstyret Fra: Sunniva, Hege, Nils Tore, Marius og Ingeborg Likestillingsplan Til: Landsstyret Fra: Sunniva, Hege, Nils Tore, Marius og Ingeborg Bakgrunn og prosess Arbeidsprogrammet slår fast at Naturvernforbundet i løpet av gjeldende arbeidsprogramperiode (2012

Detaljer

Nordområdesatsing: Politiske mål og miljøperpektiv

Nordområdesatsing: Politiske mål og miljøperpektiv Nordområdesatsing: Politiske mål og miljøperpektiv Gunnar Reinholdtsen Naturvernforbundet i Finnmark Nordområde satsing Lansert i 2005 Regjeringens viktigste strategiske satsingsområde Generasjonsperspektiv

Detaljer

Europeiske innflytelse på norsk energi- og klimapolitikk i et historisk perspektiv

Europeiske innflytelse på norsk energi- og klimapolitikk i et historisk perspektiv Europeiske innflytelse på norsk energi- og klimapolitikk i et historisk perspektiv I hvilke grad har politisk ledelse og embetsverk sett mot Brussel? Elin Lerum Boasson, seniorforsker, CICERO Presentasjon

Detaljer

Grønt Flagg informasjon. Vekt på Linking,YRE, Klimaendring: Spar energi!

Grønt Flagg informasjon. Vekt på Linking,YRE, Klimaendring: Spar energi! Grønt Flagg informasjon Vekt på Linking,YRE, Klimaendring: Spar energi! Innhold Kort om FEE Status Eco-Schools/Grønt Flagg YRE: Miljøjournalist Klimaendring: La oss spare energi! Linking: Finn en partner

Detaljer

Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming.

Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming. Bergen, 17.01.2011 Til Helse- og omsorgsdepartementet Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming. Nasjonalt nettverk

Detaljer

aspekter... www.spekter.no firmapost@spekter.no

aspekter... www.spekter.no firmapost@spekter.no så mange aspekter... At vi legger vekt på den enkelte virksomhets behov og situasjon, både i forhandlinger og vårt tjenestetilbud, er kanskje vår fremste kvalitet. Lars Haukaas, Adm. dir. Arbeidsgiverforeningen

Detaljer

Kommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune

Kommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune Kommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune 1. Innledning Regjeringen har startet opp et arbeid med en kommunereform. Reformens mål er større kommuner som får flere oppgaver og mer selvstyre.

Detaljer

10 SPØRSMÅL OM KOMMUNEREFORM I DIN KOMMUNE UTGITT AV KOMMUNENE GJERSTAD, VEGÅRSHEI, RISØR, TVEDESTRAND OG ARENDAL.

10 SPØRSMÅL OM KOMMUNEREFORM I DIN KOMMUNE UTGITT AV KOMMUNENE GJERSTAD, VEGÅRSHEI, RISØR, TVEDESTRAND OG ARENDAL. 10 SPØRSMÅL OM KOMMUNEREFORM I DIN KOMMUNE UTGITT AV KOMMUNENE GJERSTAD, VEGÅRSHEI, RISØR, TVEDESTRAND OG ARENDAL. 1. KOMMUNEREFORMEN HVA ER DET? Alle landets kommuner er invitert til å avklare om det

Detaljer

Fagforbundets kommunikasjonsstrategi. omtanke solidaritet samhold

Fagforbundets kommunikasjonsstrategi. omtanke solidaritet samhold Fagforbundets kommunikasjonsstrategi 2012 2013 omtanke solidaritet samhold Fagforbundet for et likestilt samfunn og arbeidsliv Kommunikasjon er spennende. Kommunikasjon er nødvendig. Kommunikasjon gir

Detaljer

Hei! Jeg heter Asgeir Stavik Hustad, og noen av dere lurer kanskje på hvorfor det er nettopp _jeg_ som står her i dag?, eller Hvem er det?.

Hei! Jeg heter Asgeir Stavik Hustad, og noen av dere lurer kanskje på hvorfor det er nettopp _jeg_ som står her i dag?, eller Hvem er det?. Hei! Jeg heter Asgeir Stavik Hustad, og noen av dere lurer kanskje på hvorfor det er nettopp _jeg_ som står her i dag?, eller Hvem er det?. Vel, jeg er medlem av Ungdomspanelet, som forhåpentligvis en

Detaljer

Ocean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report

Ocean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report CLIMATE CHANGE 2014 Mitigation of Climate Change Ocean/Corbis 1. Utslippskrav og kostnader for å nå togradersmålet Rapporten viser at for å nå togradersmålet (CO 2 eq ikke overskride 450 ppm i 2100) må

Detaljer

Hva er NODE Eyde Women?

Hva er NODE Eyde Women? Hva er NODE Eyde Women? NEW er et nettverk for kvinner i GCE NODE og NCE Eyde på Sørlandet. Vi jobber for å styrke kvinner i industrien, øke antall kvinner på alle nivå i operative stillinger, samt skape

Detaljer

UTDANNING FOR BÆREKRAFTIG UTVIKLING

UTDANNING FOR BÆREKRAFTIG UTVIKLING 1 2 3 LM-SAK 6/12 UTDANNING FOR BÆREKRAFTIG UTVIKLING 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 Sentralstyrets innstilling til vedtak:

Detaljer

Søknadsnr. 2015-0102 Søknadsår 2015 Arkivsak Støtteordning Tilskot til nærings- og samfunnsutvikling 2015 Aktiv ungdom for en ren fjord!

Søknadsnr. 2015-0102 Søknadsår 2015 Arkivsak Støtteordning Tilskot til nærings- og samfunnsutvikling 2015 Aktiv ungdom for en ren fjord! Søknad Søknadsnr. 2015-0102 Søknadsår 2015 Arkivsak Støtteordning Tilskot til nærings- og samfunnsutvikling 2015 Prosjektnavn Aktiv ungdom for en ren fjord! Kort beskrivelse 30. juli - 4. august skal Natur

Detaljer

Føre vàr-prinsippet en nøkkel til vellykket forvaltning i nord

Føre vàr-prinsippet en nøkkel til vellykket forvaltning i nord Septr Føre vàr-prinsippet en nøkkel til vellykket forvaltning i nord Fagdirektør Fredrik Juell Theisen Svalbard, 28.08.2013 Et overblikk over presentasjonen Litt om føre vàr-prinsippet Rammene for miljøvern

Detaljer

Frivillighetserklæringen. erklæring for samspillet mellom regjeringen og frivillig sektor

Frivillighetserklæringen. erklæring for samspillet mellom regjeringen og frivillig sektor Frivillighetserklæringen erklæring for samspillet mellom regjeringen og frivillig sektor Forord Formål Frivilligheten er en stor og selvstendig del av vårt samfunn som gir en merverdi til den som bidrar

Detaljer

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle

Detaljer

Planstrategi for Kvitsøy kommune

Planstrategi for Kvitsøy kommune Planstrategi for Kvitsøy kommune Kommunal planstrategi er et hjelpemiddel for kommunen til å fastlegge planarbeidet som skal utføres 4 år frem i tid. Innhold 1. Innledning s 3 2. Plansystemet i Kvitsøy

Detaljer

Representantforslag. S (2013 2014) fra stortingsrepresentantene Abid Q. Raja, Terje Breivik og Pål Farstad. Dokument 8: S (2013 2014)

Representantforslag. S (2013 2014) fra stortingsrepresentantene Abid Q. Raja, Terje Breivik og Pål Farstad. Dokument 8: S (2013 2014) Representantforslag. S (2013 2014) fra stortingsrepresentantene Abid Q. Raja, Terje Breivik og Pål Farstad Dokument 8: S (2013 2014) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Abid Q. Raja, Terje

Detaljer

Arbeids- og organisasjonsplan for Østfold SV

Arbeids- og organisasjonsplan for Østfold SV Arbeids- og organisasjonsplan for Østfold SV 2017-2020 Innledning Arbeids- og organisasjonsplanen er en strategiplan som slår fast de overordna politiskeog organisatoriske måla for Østfold SV. Planen skal

Detaljer

Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: E: W: Høringsuttalelse Høring - Innspill til stortingsmelding om humaniora

Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: E: W:  Høringsuttalelse Høring - Innspill til stortingsmelding om humaniora Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring - Innspill til stortingsmelding om humaniora Dato: 20.05.2016 2016001177 Høringsuttalelse Innspill

Detaljer

Lokaldemokrati og kommunesammenslåing

Lokaldemokrati og kommunesammenslåing 4. Juni 2015 Lokaldemokrati og kommunesammenslåing Beat for beat Laholmen, Stømstad Bakgrunn: LA-21 en handlingsplan utviklet under FNs konferansen i Rio de Janeiro i 1992. «Lokal Agenda 21» handlet om

Detaljer

Sak 8 Arbeidsprogram for UngOrg 2015-2016

Sak 8 Arbeidsprogram for UngOrg 2015-2016 Til: Årsmøtet Fra: Styret Sak 8 Arbeidsprogram for UngOrg 2015-2016 Barne- og ungdomsorganisasjonene i Oslo (UngOrg) er en interesseorganisasjon for de frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene i Oslo.

Detaljer

Utviklingsfondet sår håp

Utviklingsfondet sår håp Utviklingsfondet sår håp Hvert år produseres det nok mat for å dekke ernæringsbehovet til alle som lever på jorda. Likevel sulter 850 millioner av de 6,3 milliarder menneskene som bor her. Til tross for

Detaljer

«Våre fjell er områder. for framtida med muligheter for Europa» Vi hevder at fjellområdene er særegne i Europa: på grunn av høyden,

«Våre fjell er områder. for framtida med muligheter for Europa» Vi hevder at fjellområdene er særegne i Europa: på grunn av høyden, «Våre fjell er områder for framtida med muligheter for Europa» Vi hevder at fjellområdene er særegne i Europa: på grunn av høyden, naturen, befolkningsstrukturen, utfordringene og mulighetene. De bør derfor

Detaljer

5 prioriterte saker. Ungdommens nasjonalforsamling 2010. 19. 21 september 2010

5 prioriterte saker. Ungdommens nasjonalforsamling 2010. 19. 21 september 2010 5 prioriterte saker Ungdommens nasjonalforsamling 2010 19. 21 september 2010 Obligatorisk førstehjelpsundervisning i skolen (Side 1) Nye regler for fravær (Side 2) Organisering av ungdommenes innflytelsesorgan

Detaljer

MANDAT FOR DEN RÅDGIVENDE GRUPPEN FOR OVERVÅKING (OVERVÅKINGSGRUPPEN)

MANDAT FOR DEN RÅDGIVENDE GRUPPEN FOR OVERVÅKING (OVERVÅKINGSGRUPPEN) MANDAT FOR DEN RÅDGIVENDE GRUPPEN FOR OVERVÅKING (OVERVÅKINGSGRUPPEN) Bakgrunn Gruppen for overvåking av de marine økosystemene (Overvåkingsgruppen) er etablert som rådgivende faggruppe i arbeidet med

Detaljer

Hovedmål for arbeidsprogrammet

Hovedmål for arbeidsprogrammet Arbeidsprogram 2014/2015 Hovedmål for arbeidsprogrammet Ved å gjennomføre arbeidsprogrammet skal Elevorganisasjonen i Akershus bidra til at elevrådene på alle medlemsskolene er velfungerende og engasjerte

Detaljer

Vedtekter for Spire Vedtatt 3. O ktober 2010

Vedtekter for Spire Vedtatt 3. O ktober 2010 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 Vedtekter for Spire Vedtatt 3. O ktober 2010 Følgende

Detaljer

CC BY: Prinsipprogram for. Meløy Venstre

CC BY:  Prinsipprogram for. Meløy Venstre CC BY: http://i1.no/0h2m/ Prinsipprogram for Meløy Venstre BSD: htp://i.no/ h p/ Et liberalt Meløy Et liberalt samfunnssystem består av fire bærebjelker: Demokratiet, rettsstaten, det sivile samfunn og

Detaljer

1 Om Kommuneplanens arealdel

1 Om Kommuneplanens arealdel 1 Om Kommuneplanens arealdel 1. 1 Planens dokumenter Kommuneplanens arealdel 2013-2022 består av tre dokumenter. Figuren beskriver hvordan de virker og sammenhengen mellom dem. Planbeskrivelse Plankart

Detaljer

Handel og Kontor er DIN organisasjon! Riktig lønn Trygghet og trivsel i hverdagen Arbeidstid å leve med

Handel og Kontor er DIN organisasjon! Riktig lønn Trygghet og trivsel i hverdagen Arbeidstid å leve med Handel og Kontor er DIN organisasjon! Riktig lønn Trygghet og trivsel i hverdagen Arbeidstid å leve med Riktig lønn blir aldri umoderne Gode arbeidsforhold er helt 2007 Å oppleve at vi får riktig lønn

Detaljer

Juvente i 2015 Arbeidsplan 2013 2015

Juvente i 2015 Arbeidsplan 2013 2015 1 2 Juvente i 2015 Arbeidsplan 2013 2015 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 Denne arbeidsplanen forteller hvordan vi vil at Juvente skal se ut i 2015. For at vi skal nå disse målene

Detaljer

Motorferdsel i utmark og Grunnloven 112. Naturressurslunsj 5. februar 2015 Ole Kristian Fauchald

Motorferdsel i utmark og Grunnloven 112. Naturressurslunsj 5. februar 2015 Ole Kristian Fauchald Motorferdsel i utmark og Grunnloven 112 Naturressurslunsj 5. februar 2015 Ole Kristian Fauchald Tidslinje 1988: Forbud mot «fornøyesleskjøring» i utmark, med unntak for Finnmark og Nord-Troms 2001: Forsøksordning

Detaljer

Velkommen til økonomiplanseminar Stiklestad 22. mai 2008

Velkommen til økonomiplanseminar Stiklestad 22. mai 2008 Velkommen til økonomiplanseminar Stiklestad 22. mai 2008 Verdal Livskvalitet og vekst Rådmann Rudolf Holmvik 1 Økonomiplanseminar 2008. Rådmann Deltagere Kommunestyrets medlemmer Eldres råd Rådet for funksjonshemmede

Detaljer

Åpen og inkluderende. Alle som har lyst til å være med i frivilligheten skal ha mulighet til det uavhengig av kjønn, alder eller kulturell bakgrunn.

Åpen og inkluderende. Alle som har lyst til å være med i frivilligheten skal ha mulighet til det uavhengig av kjønn, alder eller kulturell bakgrunn. Åpen og inkluderende Alle som har lyst til å være med i frivilligheten skal ha mulighet til det uavhengig av kjønn, alder eller kulturell bakgrunn. I organisasjonene møter du andre som deler dine interesser.

Detaljer

Meld.St 17 (2012-2013)

Meld.St 17 (2012-2013) Meld.St 17 (2012-2013) Byggje-bu-leve Ein bustadpolitikk for den einskilde, samfunnet og framtidige generasjonar FFOs MERKNADER TIL STORTINGETS KOMMUNAL- OG FORVALTNINGSKOMITÉ avgitt 30. april 2013 30.04.13

Detaljer

Å sikre barn og unge gode muligheter for deltakelse og innflytelse er et av Mandal kommunes viktige mål i Kommuneplan for Mandal 2006 2017.

Å sikre barn og unge gode muligheter for deltakelse og innflytelse er et av Mandal kommunes viktige mål i Kommuneplan for Mandal 2006 2017. PROSJEKTPLAN Prosjekt Ung medvirkning og innflytelse Hensikt Å sikre barn og unge gode muligheter for deltakelse og innflytelse er et av Mandal kommunes viktige mål i Kommuneplan for Mandal 2006 2017.

Detaljer

m1 2013 Dette er Miljødirektoratet

m1 2013 Dette er Miljødirektoratet m1 2013 Dette er Miljødirektoratet Dette er Miljødirektoratet I mer enn 40 år har Direktoratet for naturforvaltning (DN) og Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) betydd mye for bevaring av naturen,

Detaljer

Arbeidsplan for Juvente: Juvente i 2013. Arbeidsplanen ble vedtatt under Juventes landsmøte 26.-29. juli 2011.

Arbeidsplan for Juvente: Juvente i 2013. Arbeidsplanen ble vedtatt under Juventes landsmøte 26.-29. juli 2011. Arbeidsplan for Juvente: Juvente i 2013 Arbeidsplanen ble vedtatt under Juventes landsmøte 26.-29. juli 2011. Side 2 av 6 Juvente i 2013 Denne arbeidsplanen forteller hvordan vi vil at Juvente skal se

Detaljer

Lærerveiledning. Et læringsspill for elever i ungdomsskolen om samfunn, skatt og arbeidsliv

Lærerveiledning. Et læringsspill for elever i ungdomsskolen om samfunn, skatt og arbeidsliv Lærerveiledning Et læringsspill for elever i ungdomsskolen om samfunn, skatt og arbeidsliv Hvorfor spille Byen? En underholdende måte å lære på Dekker 6 kompetansemål i læreplanen Raskt og enkelt å sette

Detaljer

PROGRAMNOTAT

PROGRAMNOTAT PROGRAMNOTAT 2012-2015 PROGRAM FOR STORBYRETTET FORSKNING Storbyene har spesielle utfordringer som det er viktig å belyse gjennom forskning. De fem storbyene (Bergen, Kristiansand, Oslo, Stavanger, Trondheim)

Detaljer

Mediestrategi for Fagforbundet

Mediestrategi for Fagforbundet Mediestrategi for Fagforbundet omtanke solidaritet samhold 2 omtanke solidaritet samhold Hovedmål Fagforbundet har satt seg ambisiøse overordnede politiske mål, har sterke meninger på mange samfunnsområder.

Detaljer

FN-sambandet skal bidra til en levende offentlig debatt om FN, FNs arbeid, og samarbeidet mellom Norge og FN.

FN-sambandet skal bidra til en levende offentlig debatt om FN, FNs arbeid, og samarbeidet mellom Norge og FN. STRATEGI 2015-18 Innledning FN-sambandet vil i den neste fireårsperioden bidra til økt kunnskap og engasjement om FN og internasjonale spørsmål gjennom tilstedeværelse i skoleverket, på digitale plattformer

Detaljer

Økt samfunnsengasjement Stemmerettsambassadører.no. Ungdommens fylkesting i Hedmark Kongsvinger, 11. april 2015

Økt samfunnsengasjement Stemmerettsambassadører.no. Ungdommens fylkesting i Hedmark Kongsvinger, 11. april 2015 Økt samfunnsengasjement Stemmerettsambassadører.no Ungdommens fylkesting i Hedmark Kongsvinger, 11. april 2015 Hva skal vi? 1. Innledning om www.stemmerettsambassadører.no og økt samfunnsengasjement 2.

Detaljer

MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN

MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN 1. BAKGRUNN OG FORMÅL Plan- og bygningsloven (pbl) ble vedtatt i 2008. Plandelen trådte i kraft 1.juli 2009. Bygningsdelen

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel Regionalt Planforum Jon Birger Johnsen

Kommuneplanens samfunnsdel Regionalt Planforum Jon Birger Johnsen Kommuneplanens samfunnsdel 2015 2027 Regionalt Planforum 02.12.14 Jon Birger Johnsen Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Januar Februar Mars April Fremdriftsplan FREMDRIFTSPLAN

Detaljer

Organisering av lokalt folkehelsearbeid Hva kan vi organisere? Hvem kan vi organisere? Hvordan kan vi organisere? ( Kan vi organisere alt?

Organisering av lokalt folkehelsearbeid Hva kan vi organisere? Hvem kan vi organisere? Hvordan kan vi organisere? ( Kan vi organisere alt? Organisering av lokalt folkehelsearbeid Hva kan vi organisere? Hvem kan vi organisere? Hvordan kan vi organisere? ( Kan vi organisere alt?) Dina von Heimburg Folkehelsekoordinator Innherred samkommune

Detaljer

Østfold Barne- og Ungdomsråd (ØBUR)

Østfold Barne- og Ungdomsråd (ØBUR) Østfold Barne- og Ungdomsråd (ØBUR) ØBURs Handlingsprogram 2013 INNLEDNING Østfold Barne- og Ungdomsråd (ØBUR) er en paraplyorganisasjon for de frivillige barneog ungdomsorganisasjonene i Østfold. ØBUR

Detaljer

Anskaffelser og miljø Spesialitshelsetjenesten. Ingrid Bjerke Kolderup Seniorrådgiver 22.04.2013

Anskaffelser og miljø Spesialitshelsetjenesten. Ingrid Bjerke Kolderup Seniorrådgiver 22.04.2013 Anskaffelser og miljø Spesialitshelsetjenesten Ingrid Bjerke Kolderup Seniorrådgiver 22.04.2013 Miljøledelse = Styring av Anskaffelser Hva er en anskaffelse? Alt som genererer en faktura Dvs kjøp eller

Detaljer

Våtmarksrestaurering i internasjonale miljøkonvensjoner. Maja Stade Aarønæs, Direktoratet for Naturforvaltning, 15.11.11

Våtmarksrestaurering i internasjonale miljøkonvensjoner. Maja Stade Aarønæs, Direktoratet for Naturforvaltning, 15.11.11 Våtmarksrestaurering i internasjonale miljøkonvensjoner Maja Stade Aarønæs, Direktoratet for Naturforvaltning, 15.11.11 Verdien av verdens våtmarker Våtmarker bidrar med sentrale økosystemtjenester Vannsikkerhet,

Detaljer

Sivilombudsmannens FOREBYGGINGSENHET. Forebygger tortur og umenneskelig behandling ved frihetsberøvelse

Sivilombudsmannens FOREBYGGINGSENHET. Forebygger tortur og umenneskelig behandling ved frihetsberøvelse Sivilombudsmannens FOREBYGGINGSENHET Forebygger tortur og umenneskelig behandling ved frihetsberøvelse Nasjonal forebyggingsenhet mot tortur og umenneskelig behandling ved frihetsberøvelse Mange mennesker

Detaljer

Ny som tillitsvalgt. på arbeidsplassen. www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no 1

Ny som tillitsvalgt. på arbeidsplassen. www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no 1 Ny som tillitsvalgt på arbeidsplassen www.utdanningsforbundet.no www.utdanningsforbundet.no 1 2 www.utdanningsforbundet.no Velkommen som tillitsvalgt Vi er glade for at du har blitt tillitsvalgt i Utdanningsforbundet.

Detaljer

BARNAS KLIMA VÅR SAK!

BARNAS KLIMA VÅR SAK! BARNAS KLIMA VÅR SAK! Besteforeldrenes klimaaksjon Menneskeskapte klimaendringer er vår tids største utfordring. Det er et spørsmål om å bevare gode levevilkår på vår jord. Vi må handle nå for å sikre

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Breverud barnehage AS Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av høringsinstans via: lill@betania-alta.no Innsendt av: Lill Andersen

Detaljer

Ungdommens kommunestyre. Innspill om fremtidens kommune og kommunereformen

Ungdommens kommunestyre. Innspill om fremtidens kommune og kommunereformen Ungdommens kommunestyre Innspill om fremtidens kommune og kommunereformen Fra møte i Ungdommens kommunestyre 18. februar 2016 Innledning Det er vi som er unge i dag som best kan si noe om hvordan virkeligheten

Detaljer

FoU-strategi for Rogaland. Ny kunnskap for økt verdiskapning

FoU-strategi for Rogaland. Ny kunnskap for økt verdiskapning FoU-strategi for Rogaland Ny kunnskap for økt verdiskapning 1 Innhold FoU-strategi for Rogaland... 1 Kapittel 1: Innledning... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Organisering og oppfølging... 3 Kapittel 2: Visjon

Detaljer

Rektorkandidatene om UiOs nordområdesatsing

Rektorkandidatene om UiOs nordområdesatsing Rektorkandidatene om UiOs nordområdesatsing Nordområdeutvalgets leder, Erik Røsæg, stilte kandidatene følgende spørsmål: Jeg er glad for at vi nå har to rektorkandidater som begge har vist interesse for

Detaljer

Nytt system for beregning av tilskudd til funksjonshemmedes organisasjoner

Nytt system for beregning av tilskudd til funksjonshemmedes organisasjoner Oslo 30.11.2012 P406-12 Nytt system for beregning av tilskudd til funksjonshemmedes organisasjoner SAFO er innforstått med ønsket om å få et gjennomsiktig system for tilskuddet, basert på objektive kriterier.

Detaljer

Solakonferansen 2012. Stein Erik Nodeland Luftfartsdirektør. Luftfartstilsynet T: +47 75 58 50 00 F: +47 75 58 50 05 postmottak@caa.

Solakonferansen 2012. Stein Erik Nodeland Luftfartsdirektør. Luftfartstilsynet T: +47 75 58 50 00 F: +47 75 58 50 05 postmottak@caa. Solakonferansen 2012 Stein Erik Nodeland Luftfartsdirektør Luftfartstilsynet T: +47 75 58 50 00 F: +47 75 58 50 05 postmottak@caa.no Postadresse: Postboks 243 8001 BODØ Besøksadresse: Sjøgata 45-47 8006

Detaljer

Politikk, forvaltning og utvikling av nordområdene UTFORDRINGER:

Politikk, forvaltning og utvikling av nordområdene UTFORDRINGER: Politikk, forvaltning og utvikling av nordområdene UTFORDRINGER: Økologi, høsting og bærekraftig arealbruk mot mineralnæring, oljeindustri og strutsepolitikk Gunnar Reinholdtsen Naturvernforbundet i Finnmark

Detaljer

Eionet. Grenseløst samarbeid om miljø. Grenseløst samarbeid om miljø

Eionet. Grenseløst samarbeid om miljø. Grenseløst samarbeid om miljø 00010001110010001111111 00010001110010001111010111 0001001101011111111 00010001110010001111010111 0001000111001000111101011111111 00010001110 0001000111001000111101011111111 00010001110010001111010111

Detaljer