Tigern lokalparken. nord i Hamar. LAA 341 Even Bakken

Transkript

1 Tigern lokalparken 2013 nord i Hamar L 341 Even akken

2 Innhold Orientering Ringveien fv 77 Frukt & grønt Rimi Skjønsberg barnehage Innhold Side Orientering 2 Kvaliteter i Tigern 3 Oppsumering analyse 4 Litteraturstudie 5 Prosessnegativer 6 Vegetasjon 7 evegelse & møteplasser 8 ktiviteter 9 etaljbilder 10 Stemningsbilder 11 Møbler 12 Matrialbruk 13 Snittoppriss 14 Kilder & figurliste 15 fv 77 Rollsløkka skole Figur:2 Hedmark fylke Hamar kommune Figur:1 ndelig er Tigern ferdig og jeg er strålende fornøyd! Ideer og forslag er sortert, gode er beholdt og dårlige er kasta. Jeg føler selv jeg har hatt en fin prosess, mye takket mange ekstra timer på skolen. et tar tid og finne form og funksjon. et enkle er ofte det som tar mest tid. Jeg er ekstra fornøyd med valg av oppgaveområdet. Skolen, parken og Tigern trengte alle tre et løft og jeg føler jeg har fått samlet dem og på den måten styrket dem. Jeg har også lært mange nye programmer, litt Vectorworks, Lumion og Infraworks. Forelesningene har vært lærerike og veiledningen med Tone Lindheim ga masse inspirasjon. Generelt har veiledningene vært veldig gode i kurset, bra oppfølging og bra folk. Her føler jeg Kine toppet laget. Takk til ugustin og Jan som har vært mine veiledere. God stemning! Helt avslutningsvis vil jeg takke for en fantastisk tur til Hamburg. et gjorde inntrykk! Fylkesvei 222 Klukkhagen nkerskogen ørstadskogen Tigern Fylkesvei 25 Jernbanen Martodden Vikingskipet Vennlig hilsen Even akken Europavei 6 omkirkeodden Hamar sentrum Espern 2

3 Kvaliteter i Tigern Rollsløkka skole rett over veien: Et sted hvor man kan utvikle et bedre møte mellom skolen og parken. I dag er vei og parkeringsplass en barriere. Grusbanen: En grusbane med fotballmål som blir til skøytebane om vinteren. anen ligger litt på skrå og tar mye plass. E ålplassen ved Tigern: En mye brukt bålplass av ungdommen og barn. Stedet har et dårlig rykte og sprøyter er funnet. Stiene over gresssletta: Området har tråkk og stier som viser at flere gangstier mangler. jørketrærne på gresssletta: En sirkel av store bjørketrær. e skaper et rom og et slags ly ved grusbanen. Sandvollybalbanen: En populær sandvollybalbane som mange ungdommer i området bruker. et finnes også en benk og en søppelbøtte. F I Lekeplassen på gresssletta: En liten lekeplass i nærheten av barnehagen som barnehagen bruker. Liten og veldig enkel. G Høyden på gresssletten: Kulen gir en oversikt og en arena for å bli sett. Kulen er også en populær akeplass. J Lekeplassen i Tigern: Et populært lekeområde for 5-7 klasse på Rollsløkka barneskole. ærer preg av slitasje og mye bruk. H Rimi over veien: ærbutikken og ringveien som er i nærheten av parken. et finnes mange parkeringsplasser ved butikken. Trærne i Tigern: Trærne skaper fine rom og gir ly. Mange fine lekeplasser og stier. et er veldig tett, og mange av trærne er krokete og fine og klatre i. K Oversikt over kvaliteter på stedet: Metode: Metoden jeg brukte når jeg gjorde disse registreringene var at jeg gikk aktivt inn på tomten så etter plasser jeg likte fanga dem med app. 360 grader på iphonen. På den måten fikk jeg med meg omgivelsene og fikk et bedre innblikk i området. et fungerte også slik at jeg aktivt måtte tenke over hvorfor jeg ville ta et bilde akkurat der jeg tok og hva var det som gjorde stedet til en kvalitet. I K J G F E H Figur:3 3

4 Oppsumering analyse 10 min Sykkel: Vi brukte sykkel for å bli kjent med Hamar det beviste at sykkel er en fin måte å komme seg rundt på. Med dette erfarte vi at sykkelnettet på tross av Hamars sykkelsatsing og strategi var stykkete og oppdelt. Vi syklet også gjennom en del av miljøgatene i Hamar de bestod i all hovedsak av at man hadde gjort den smalere og satt inn grønne øyer av gress. Her så man potensiale til å gjøre noe mer. e vakre gønne lungene Klukkhagen, nkerskogen og ørstad skogen kunne bli bedre utnyttet og spille en større rolle i sykkelstrategien. emografi: Ved sist telling hadde Hamar innbyggere, 6000 av disse er under 19 år, og 5000 er over 67 år. Hamar er en mangfoldig kommune med mennesker fra 108 nasjoner. ette er en ressurs og kan berike kulturen og idretten med nye impulser og preferanser. a innbyggere har høgs./universitetsutdanning. Og Hamar har selv en høyskole som utdanner lærere. et er med dette viktig og ha skoler i umiddelbar nærhet som er gode forbilder på hvordan skoler og der under skolegårder bør fungere og se ut. Rollsløkka barneskole har her et klart forbedringspotensiale. 5 min Rollsløkken skolekrets 300 elever ebyggelse: oligene i området rundt Tigern består i all hovedsak av eneboliger med store hager og borettslag i form av blokk. Etter undersøkelser i på Finn.no er det lite kvadratprisforskjeller mellom disse så overgangen mellom blokk og hus er ikke avskrekkene. et er lett å bytte bolig i Hamar. I tillegg er det planer for nye, til de allerede eksisterende. et finnes lite små løkker i området dette har et forbedringspotensial og møteplasser i den etablererte boligstrukturen er mangeplasser fraværende. Geografi: Hamars topografi heller ganske jevnt mot Mjøsa. Mye av arealene rundt byen er jordbruksareal og er beskyttet, dette sette føringer om fortetning og der finnes det gode muligheter for i Mange deler av Hamar. Skogene i området består i all hovedsak av nåletrær, og da furu og gran. Skolekrets Eks. sykkelruter Park sykkelruter Planl. sykkelruter 4

5 Litteraturstudie yer for mennesker Fra år 2010 Forbedring av skolegårder i Oslo - En idé og erfaringsrapport Fra år 1999 Rapport - Fysisk aktivitet i skolehverdagen Fre år 2003 Figur:6 Figur:4 Jan Ghel Tone Lindheim Figur:5 nne- Karine Halvorsen Thoren Jan Ghel presenterer sykkelen som det mest bærekraftige fremkomstmiddelet på hjul. Han nevner at mange byer skryter av å satse på sykkel uten at de nødvendigvis har klart å skape gode forhold for syklister. et kommer klart frem at sikkerhet og følelsen av trygghet er viktig for syklistene og at det bør være klare skiller mellom myke og harde trafikanter. Parkering av sykler er også viktig, og at de finnes tett gjør det lettere å velge å ta sykkelen fremfor bilen. et sier seg selv at det er ingen som har lyst å gå tilbake fordi sykkelen ble stjålet eller kjørt ned mens du var på butikken. Ghel sier at man må tenkehelhetlig og satse på alle områder hvis man ønsker å lykkes med en sykkelstrategi. Tone Lindheim presenterer viktige prinsipper i sin raport som sikrer en god skolegård, de ønsker jeg og bruke for å sikre en god skolegård. Å komme å gå Trerekkene fører en inn i skolen. Å klatre og slenge Skog med store trær og lekeapparater. Å hoppe og løpe Store arealer, høye møbler og trampoliner. Å bygge og bo Skog og ulike møbler. Å stimulere sansene Frukt- og bærhagen, skogen og grusen. mfi / tribuneanlegg Klippen og møblene. Å dyrke Frukt og bærhagen Vann Vanningsanlegg som også kan brukes til lek. Hundremeterskogen Skogen i tigern. Forordet til rapporten over beskriver hvorfor skolen er en viktig sosial arena. Og viser at man bør satse på skolegårder Skolen som arena for økt fysisk aktivitet er sentral i et folkehelseperspektiv. arn og unge oppholder seg lenger på skolen både i undervisningssammenheng og på fritiden. Skolen har derfor fått økt betydning for å fremme god helse gjennom økt fysisk aktivitet. Gjennom skolen treffer man alle barn og unge, og man har mulighet til å fremme gode aktivitetsvaner uavhengig av sosioøkonomisk tilhørighet. Skolen kan derfor være en viktig arena for å redusere sosiale helseforskjeller. et norske leksikon definerer sosial følgende: 1 2 Sosial som er skikket for liv i samfunn, i selskap med andre i vår sosiale natur. Sosial som gjelder samfunnet og samfunnsforholdene Gjennom å svare på de ulike utfordringene ønsker jeg å sikre en god sosial arena ærhet Parken ligger i et etablert boligområde, nært til lokalbutikk, skole og barnehage. Tilgjenlighet Flere innganger, en klar overgang mellom lokalbutikk og parken. Trygghet elysning, brede veier, en mindre skog for de minste barna, flere sitteplasser. ktivitet Uorganisert aktivitet i skogen, sandvollyballarena, skolehage, treningsaparater. Skjærming Mindre små sitteplasser, ulike rom med ulike aktiviteter, en liten skog for de minste. Sosialisering Sandvollyball der jenter og gutter er like intereserte, skolehage, et samlingsted. Grønne elementer Lære å dyrke mat, øke det estetiske uttrykket, et økologisk perspektiv. Gjennomgang Sikre en god gjennomgang,et møtepunkt og en sammenkobling av like grøntområder. 5

6 Prosessnegativer Først trengte jeg å finne ut hvem jeg skulle planlegge for. et resulterete i at jeg så behov for å planlegge for barnehagebarn, skolebarn, ungdom, voksne, familier og eldre. For å skape en identitet kan man bruke form. For å løsrive seg er det nyttig å prøve ulike formgrep og uttrykk, trerekker, tre som formgrep og bålplass ble ting jeg tok med meg videre. Så bygde jeg en terrengmodel der jeg la merke til terregnet. et fine amfiet mot sørvest gjorde at jeg ønsket å utvikle terrenget i formgrepet. Her ble det mange rare former utviklet. E Rundløypen begynner å ta form. Jeg ønsket å gå innom skogen og skape en runde for de eldre damene som bruker parken til å lufte hunden sin. Jeg ønsket å skape ulike arenaer eller såkalte møteplasser med ulike funksjoner for å kunne treffe flest mulig. Utfordringen ligger i hvordan fordele rommene og finne en balanse. F Jeg ønsker å skape flotte innganger og utganger til parken. I hovedsak snakker vi om en i nord og en i sør. 6

7 Vegetasjon E F G H I Fig:7 Fig:8 Fig:9 Fig:10 Fig:11 Fig:12 Fig:13 Fig:14 Fig:15 ntall: 3 stk otanisk navn: Picea abies orsk navn: Rødgran Familie: Piceaceae Vokseplass: est i sol Herdighetssone: H8 G ntall: 40 stk otanisk navn:ribes rubrum orsk navn: Hagerips Familie: Grossulariaceae Voskeplass: Tåler det meste Herdighetssone H7 J K Fig:16 ntall: 7 stk otanisk navn: Pinus sylvestris orsk navn: Skogfuru Familie: Pinaceae Vokseplass: est i sol Herdighetssone: H7 H ntall: 40 stk otanisk navn: Rips nigrum orsk navn: Hagesolbær Familie: Grossulariaceae Voskeplass: Tåler det meste Herdighetssone: H7 L Fig:17 ntall: 26 stk otanisk navn: Populus tremula orsk navn: Osp Familie: Salicaceae Vokseplass: Tåler noe skygge Herdighetssone: H8 I ntall: 10 stk otanisk navn: Prunus avium orsk navn: Søtkirsebær Familie: Rosaceae Vokseplass: est i sol Herdighetssone: H5 Fig:18 E F ntall: 8 stk otanisk navn: etula pendula orsk navn: Hengebjørk Familie: etulaceae Vokseplass: est i sol Herdighetssone: H7 ntall: 30 stk otanisk navn: Philadelphus coronarius orsk navn: uftskjærsmin Familie: Hydrangeaceae Vokseplass: est i sol Herdighetssone: H5 ntall: 250 stk otanisk navn: alamagrostis x acutiflora orsk navn: Hagerørkvein Familie: Poaceae Vokseplass: est i sol Herdighetssone: H6 J K L ntall: 13 stk otanisk navn: Malus Malus orsk navn Eple Gravenstein Familie: Rosaceae Vokseplass: est i sol Herdighetssone: H4 ntall: 79 stk otanisk navn:populus tremula orsk navn Søyleosp Erecta Familie: Salicaceae Vokseplass: Tåler noe skygge Herdighetssone: H6 ntall: 19 stk otanisk navn: Sorbus intermedia orsk navn: Svenskeasal Familie: Rosaceae Vokseplass:est i sol Herdighetssone: H7 Vedlikehold: Vedlikeholdet av Tigern skal forgå som et privat-kommunalt samarbeid. er kommunen skal gjøre de store oppgavene som klipping av gress og tynning av skog. Mens private skal rake, vanne og beplante. Frukttrærne, bærbuskene og duftskjærsminen skal beskjæres ved behov av kommunen, gjerne ved hjelp av skolen. Gresset skal holdes i parkmessig standard og skogen skal forbli en skog. (Unngå sterk tynning, kvisting) Intensjonsbeskrivelse: et stramme mot det rotete, søyletrærne skal være en kontrast til skogen og gi en følelse av ulike rom. Søyleosp er et vakkert tre som rasler i vinden. uftskjærsminen skal brukes i parken for å skape duft og skjerming fra veien. en kan godt brukes andre steder i park hvis så er ønskelig i senere sammenhenger. Frukttrærne og bærbuskene skal gi smak og inntrykk til de forbipasserende, skolen skal også kunne høste og utnytte resursene, samt fortelle mor og far at det ikke bør råtne på treet hjemme i hagen. 7

8 evegelse & møteplasser Klukkhagen ørstad ungdomskole evegelse: et skal sikres en enkel gjennomgang, og det skal være mulig å gå seg en runde med hunden om kvelden. Ved inngangene skal det vær plass til å stoppe opp og vente på noen uten at man står i veien hvis man har sykkel. et skal være brede gang- og sykkelstier slik at det ikke er ekkelt og møte noen. Møteplasser: et er viktig at det finnes ulike aktiviteter der man kan møtes, videre er det viktg med masse plasser og sette eg ned og finne ro. e bør ha ulik skala og bør ha ulike formål og funksjon. et er viktig med steder der mange kan sitte sammen. Opptill stykk. På den måten kan man arrangsjere fest, bursdag og utetime uten at de er et problem med sitteplasser. nkerskogen Sentrum Mindre årer ut og inn i parken. lle fører de til et nytt grøntområde. Veien stenges for å knytte barneskolen og parken bedre sammen. Skolegården skal også bli en mer naturlig del av parken Møteplasser y blindvei Vikingskipet Parkens rundløype skal kunne brukes som gjennomfartsåre, turløype, møtepunkt og binneledd. ette skal være hovedårene til parken, den i sør skal koble sentrum til parken. en nordre åren knytter parken til ørstand ungdomskole og lokalbutikken. 8

9 ktiviteter andy er en idrett i vekst. ette er en utebane for de minste. anen passer godt som bane for rullestolbrukere. asket er en idrett hvor gutter ikke kan brukte sin fysiske makt når de spiller med jentene. En idrett for begge kjønn. Frukt- & bærhagen skal være et tilbud til forbipasserende og de som bor i nærheten i blokk. Frukttrær har stor prydverdi. Mange eldre har hund, parken skal være tilrettelagt for å kunne gå en tur med hunden. I tillegg skal det være mulig og hente og kaste hundeposer. Treningsaparater har blitt veldig populære blant befolkningen. Parken skal ha aparater som skal være et tilbud til de som vil være fysisk aktive. ålplassen i parken er svært populær for barnehagen og klubber. ette er noe som kan utvikles bedre og være et samlingspunkt i parken. Sandvollyball er en idrett både jenter og gutter liker. en eksisterende banen i parken er populær. Ved å ha flere baner skal man kunne kjøre tunering. e grå flatene på oversiden skal kunne brukes til å skate. Sykkel er en fin aktivitet for alle i alle aldere. Parken skal fungere som et binneledd mellom skog og by. Isbanen skal være et tilbud og et samlingspunkt om vinteren. Og er det store samlingspunktet om vinteren. I dag lages det skiløype i parken om vinteren det ønsker jeg at forsatt skal være mulig. Lekearealet til skolen kan brukes av alle og skal sikre en god arena for sosial aktivisering. Musikk en en viktig del i en ungdoms hverdag. Parken skal ha tråløst internett og tråsløst musikkanlegg på sandvollyballarenaen og isbanen. Interesser blant jenter og gutter i % Jenter: Jogging i mosjonshensikt (27 %) Ski (23 %) Svømming (18 %) Styrketrening/Vektløfting/ Kroppsbygging (17 %) ans (16 %) Fotball (10 %) Løpstrening (8 %) Gymnastikk og turn(6 %) Volleyball/Sandvolleyball (6 %) Inline/Rulleskøyter/Skateboard (3 %) Kilde: Synnovate MMI, arne- og ungdomsundersøkelsen 2007 Gutter: Styrketrening/Vektløfting/ Kroppsbygging (25 %) Fotball (24 %) Ski (22 %) Jogging i mosjonshensikt (21 %) Svømming (15 %) Løpstrening (9 %) Gymnastikk og turn (6 %) Volleyball/sandvolleyball (5 %) asketball (5 %) Inline/Rulleskøyter/Skateboard (4 %) 9

10 etaljbilder F K I H G E E F L J P G H I M O J K L M O P 10

11 Stemningsbilderner Even står å spiller banjo mens han ser utover tigern en sen kveld i januar. Familien tenner opp bålene på klipen og venter på de andre i skogvokterne. Lille Jenny er på vei hjem etter å ha vært på kulturskolen. aniel henger og trener på treningsbroen mens han venter på kameratene sine. Joakim og Helle går en kveldstur for å dyrke kjærligheten. Kai tar bilde av sønnen Kjell i det han endelig klarer å få dragen opp i ettermiddagsbrisen. 11

12 10,4 m Møbler 2,9 m 4,5 m 0,45 m 0,2 m 2,5 m 2,3 m 0,45 m 0,45 m 1,3 m 0,3 m 0,45 m 2,6 m 0,45 m Møblene i Tigern er såkalte supermøbler. e er store og overdimensjonerte. et er fordi de skal kunne tåle en tiger og ta sin plass i rommet. Mange av møblene har store flater der man kan sole seg eller leke. 2,4 m 6,0 m 0,4 m 4,2 m Jeg mener og har erfart at det ikke alltid trenger å være et fysisk hus for at barn skal leke at det er en hytte. e ulike nivåene og variasjonene i møblene skaper muligheter for ulike sosiale rom. er man kan bruke møblene som en rekvisitt i det sosiale rom eller et lekeapparat. Grunnen til at jeg valgte å gjøre de så store er at de skal ikke bare skal se ut benker eller bed, men være mer en del av landskapet og på den måten ikke virke så tomme når de ikke brukes. 0,5 m 10,0 m 5,7 m 0,45 m 1,3 m 0,4 m 0,5 m 0,7 m En typisk benk har sterke assosiasjoner til mennesker som sitter. Med en gang man ser en tom benk føler man det tomt. Har man derimot skapt en form som kan sittes på kan assosiasjonene ikke komme like sterkt, og man føler det ikke like tomt. 10,6 m 0,5 m 0,1 m Møblene skal i noen tilfeller være skråkuttet ned mot bakken og være belyste og kvelden. et gjør at formene kommer frem på en helt annen måte og skaper andre former og rom. 1,0 m 2,0 m 0,7 m 2,8 m 0,5 m 0,9 m 0,2 m 4,4 m 0,9 m 2,2 m 1,1 m 3,6 m 0,9 m 0,5 m 2,7 m 0,3 m 0,5 m 5,7 m 0,9 m 2,3 m 12

13 Matrialbruk Grus: Grusen i Tigern skal ha en størrelse på 0,5-10mm slik at den kan pakkes og dermed kjøres på med rullestol og sykkel. Grusen skal komme fra et lokalt grusuttak slik at man sikrer lokal stein. Grusgangene skal bygges opp og komprimeres slik at de ikke blir ødelagt av reinskyll. Som avgrensning til grusen skal det brukes cortenstålkanter. isse skal støpes på plass og skal sikre at ikke gresset vokser inn i grusen eller at grusen går over til gresset. Fig:19 etong: Jeg ønsker å bruke betong til to forskjellige formål. Et av formålene er å skape en flate der det kan skates. Her trengs det et ordentlig fundament så det ikke sprekker opp. et andre formålet er å bruke betong i møblene. ette skal være betong med lokal grus som skal pusses frem. egge betongformålene skal støpes på stedet. Og det skal tilstrebes en mest mulig lik farge på møblene. et må også gjøres plass til lyselementene under støpen. Fig: 20 Treverk: Møblene, rekkverket, Grotten og Klipppen skal bestå av osp. Osp er et vakert tre og brukes som en del av vegetasjonsplanen. Jeg ønsker å slå et slag for treslaget osp til utendør bruk. Osp er et lyst treverk som sakte blir grått. Osp har fine kveliteter ved at det ikke vrir seg eller for myk. Jeg ønsker grove dimensjoner og gjerne ops fra lokal skog. Fig: 21 Gummidekke: Gummidekket skal brukes på store flater som dekke. et skal blant annet bli bruk som dekke på basketbanene. a skal det legges inn hvite streker for å merke banen. Gummi skal også dekke en del av møblene, enkelte skal dekkes helt andre skal bare ha felt med gummi. et er viktig at alt av gummien har lik farge som på bilde. Gummien skal være oransje. Fig: 22 13

14 Snittoppsiss Viser det høyeste punktet i parken. ` E` ` ` ` Viser det laveste punktet i parken. 1:200 ` E 1:200 ` Viser senterpunktet i parken. 1:200 ` Viser den største stigningen i parken. 1:200 ` Viser det høyeste punktet i parken. E 1:200 E` 14

15 Kilder Figurliste Planer: Hamarbyromsplan, Mars 2013, Gehl rchitects. ettsider: (jenter vs gutter) (skjekke opp planter) (se på stat. på Hamar) (om sykkelstrategien) (eiendomsforhold) (hva er sosial) (auto-cad blokker) (teste ut gatesnitt) ( vectortegn) (se på idretten i Hamar) (rollsløkka barneskole) (måle og se) (ortofoto) ( helse) (litteratur) Stortingsmelding: St.meld. nr. 39 ( ) Frivillighet for alle < 13.4 Statens tilrettelegging Inaktivitet og overvekt Fysisk aktivitet i befolkningen Figur 1: Wikipedia/norge/geografi & Wikipedia/hedmark/geografi Figur 2: Gulesider/Skråfoto/Hamar Figur 3: Gulesider/Skråfoto/Hamar Figur 4: Figur 5: Figur 6: Figur 7: Figur 8: Figur 9: Figur 10: Figur 11: Figur 12: Figur 13: Figur 14: Figur 15: Figur 16: Figur 17: Figur 18: Figur 19: Figur 20: Figur 21: Figur 22: Raport: Forbedring av skolegårder i Oslo - En idé og erfaringsrapport (Guro Maardalen og Tone Lindheim) Fysisk aktivitet i skolehverdagen (Referansegruppe: Gunnar reivik, Lena Klason Heggebø, Kine Halvorsen Thoren, Oddrun Samdal, Knut-Inge Klepp) Fysisk aktivitet - Omfang, tilrettelegging og sosial ulikhet - en oppdatering og revisjon (Gunnar revik, Kolbjørn Rafoss) øker: Gehl, Jan: yer for mennesker. ogverket, 2010 Lynch, Kevin: The image og the city. The MIT press, 1960 Mohsen, Mostafavi: Ecological urbanism. Lars Muller Publishers, 2009 Zimmermann, strid: onstructing Landscape. irkhauser,