1.1 Læreplan 1.2 Mål for det enkelte trinn i de enkelte fag Valg av lærestoff 1.4 Valg av læringsarena GrønnPlan

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "1.1 Læreplan 1.2 Mål for det enkelte trinn i de enkelte fag 4 1.3 Valg av lærestoff 1.4 Valg av læringsarena..5 1.5 GrønnPlan"

Transkript

1 1

2 Innholdsfortegnelse Side 1.0 Miljø og Solidaritet Læreplan 1.2 Mål for det enkelte trinn i de enkelte fag Valg av lærestoff 1.4 Valg av læringsarena GrønnPlan 2.0 Mandat Oppgave 2.2 Sammensetning 2.3 Møtevirksomhet 2.4 Informasjon 2.5 GrøntRåd/Medlemmer 2013/ Mål GrønnPlan 3.2 Grønt flagg 3.3 Skolehagen 3.4 Hvorfor gjør vi det? 4.0 Ansvar/Kommunikasjonsstrøm Grønt flagg Young Reporters for the Environment (YRE) 5.2 International kontakt 5.3 FEE Norway 6.0 Arbeidsbeskrivelse Kompostering 6.2 Biologisk mangfold(tema, grønt flagg 2013) 6.3 Skjøtsel av skoleområdet Skogområdene 6.5 Biologisk mangfold Pilotprosjekt 2012: Skolehagen Mål 7.2 Delmål 7.3 Motiv 7.4 Sansene Arbeidsbeskrivelse for skolehage 7.6 Spes. Ped. og tverrfaglig Vedlegg SKAL listen.vedlegg I Eksempler på praktiske gjøremål i undervisningen.vedlegg II Klassekalender/gartner underviser.vedlegg III Plan biologisk mangfold(tema, grønt flagg 2013)..vedlegg IV 2

3 1.0 Miljø og Solidaritet Miljø og solidaritet utgjør en viktig del av skolens verdigrunnlag. Elevene skal oppleve bevisste valg av lærestoff og læringsarenaer som er farget av dette. Skolen som organisasjon skal ta ansvar for miljøet og menneskene gjennom sine valg i den daglige drift. Vi forutsetter en aktiv deltagelse fra den enkelte ansatte i skolen for at dette skal bli virkelighet. Miljø og solidaritet må bli begreper som blir tatt med i beregningen ved planlegging og gjennomføring av all virksomhet i skolen. Når dette skjer er vi overbevist om at det vil bli til inspirasjon og glede for både våre elever, deres foresatte og oss ansatte. For undervisningens del er Steinerskolenes læreplan forpliktende og sentral. Den angir rammer og retningslinjer for: Fagenes formål og perspektiver Kompetansemål Evaluering Veiledende fag og timefordeling 1.1 Læreplan I læreplanen er det satt kompetansemål for elevene i de enkelte fag etter 4, 7 og 10 klasse. Hvordan denne kompetansen skal oppnås er ikke angitt i læreplanen. Skolene må selv gjennom valg av lærestoff og pedagogisk praksis arbeide for at målene nås. Vi forutsetter at vår eksisterende praksis faktisk er dekkende for oppnåelse av kompetansemålene. Samtidig er det her vår mulighet til å gi undervisningen en markert retning ligger. Dette vil vi oppnå gjennom: Fordeling av målene for hvert fag på de enkelte trinn Bevisst valg av lærestoff / innholdet i undervisningen Bevisst valg av læringsarenaer 3

4 1.2 Mål for det enkelte trinn i de enkelte fag Vi tenker oss en veiledende fordeling av kompetansemålene for hvert fag på hvert klassetrinn. Det elevene skal kunne etter for eksempel 4 trinn splittes opp og fordeles utover de 4 første skoleårene. Slik fremkommer hvilke tema det skal arbeides med det enkelte år. Dette blir igjen styrende for periodeplanen for det enkelte trinn. Vi tenker oss i den forbindelse at enkelte perioder i noen fag bindes til bestemte klassetrinn. (Se vedlegg I og II) 1.3 Valg av lærestoff Vi tenker oss at det i størst mulig grad bevisst velges lærestoff i undervisningen som knytter an mot begrepene miljø og solidaritet. Stikkord kan være: dyr, planter, naturgrunnlaget, vårt ytre miljø, menneskene rundt oss. Den enkelte lærer er selv ansvarlig for å finne lærestoff til undervisningen. Vi tenker at hvert trinn har faste temaer/oppgaver knyttet opp mot GrønnPlan, slik at elevene har noe å se frem imot. (Se vedlegg I og II) 4

5 1.4 Valg av læringsarena Med læringsarena mener vi hvor undervisningen skal foregå, for eksempel: Klasserommet Skolehagen Skoletomten Nærområdet Ekskursjoner / skoleturer / gårdsbesøk Ved siden av klasserommet tenker vi oss at skolehagen og skoletomten skal være en sentral læringsarena. Her har vi store muligheter til å se teori omsatt i praksis, studere planter og dyr og prøve kultivering av naturen. I nærområdet har vi også både unike naturområder og kulturminner som kan brukes i undervisningen. Gjennom beviste valg av tema og mål for ekskursjoner og skoleturer gjøres den røde tråden i undervisningen synlig også på dette området. Vi har lagt særlig vekt på muligheten for gårdsbesøk og landbrukspraksis. Videre tenker vi oss at avsluttningsturen i videregående trinn skal være knyttet opp mot et miljø /solidaritetsarbeid. Igjen tenker vi oss at noen turer/ temaer skal være faste som en del av den røde tråden gjennom klassetrinnene. 1.5 GrønnPlan GrønnPlan er en plan som skal ivareta en samlet forvaltning av utearealene på skolen. Formålet med GrønnPlan, er å sørge for en synliggjøring, samordning og prioritering av tidligere og nytt arbeid. Det er dannet et GrøntRåd, som utarbeider og samordner planer for hvordan skolen kan bli mer miljøbevisst, og aktivt bruke utearealene som pedagogisk arena. Eks: gjennom skjøtsel, skogsturer, hagebruk, utekjøkken, stimulering til økt biologisk mangfold, kildesortering og kompostering. Planen er i tråd med skolens lærerplan og miljø & solidaritetsplan, der en grønn profil står sentralt for skolens videre utvikling. Den har som målsetning å konkretisere dette arbeidet. I dette inngår, grønt flagg, sertifiseringen som en del av en fremtidig strategi, som revideres i løpet av skoleåret 2013/14. Hvert år velger vi ett nytt tema som skolen aktivt jobber med gjennom skoleåret. Grønt flagg tema for 2013 er bilogisk mangfold. 5

6 2.0 Mandat for GrøntRåd 2.1 Oppgave: GrøntRåds oppgave er å se til at alle mål nedfelt i GrønnPlan blir utført, og at klassene får den hjelp og støtte de trenger for å gjennomføre disse. Gruppen plikter å melde fra til ledelsen hvis de strukturelle og økonomiske rammene ikke understøtter dette arbeidet. GrøntRåd har ansvar for at kriteriene for grønt flagg oppfylles. 2.2 Sammensetning: Rådet er todelt: Skolehage og grønt flagg. Skolehagegruppen består av en representant fra hvert trinn samt gartner. Grønt flagg består av to representanter utpekt av GrøntRåd. 2.3 Møtevirksomhet: Rådet møtes etter behov, minimum en gang i måneden. I sesong må rådet koordinere møtene i henhold til særlige behov (for eksempel: dugnader). 2.4 Informasjon: Rådet sørger for at den nødvendige informasjon tilflyter de aktuelle trinnene, og at referat blir sendt til ledelsen. Trinnrepresentantene har ansvar for å holde trinnene informert. Gartner har ansvar for informasjon til den enkelte klasselærer i henhold til pedagogiske oppgaver, praktisk arbeid og veiledning. 2.5 GrøntRåd/Medlemmer 2013/14: Leder GrøntRåd: Kenneth Thomassen (arborist & gartner) Skolehagegruppen: Trygve Mjøen (vg-trinn), Mai-Britt Unger (ungdomstrinn), Siri Høgberg (barnetrinn) og Hallfrid Fure (rådgiver) Torstein Norum Bugge og Leah Marie Rygg Hovland(elever) Grønt flagg: Jens Nitter og Brit-Irene Kilen. Tilknyttet begge grupper: Kenneth Thomassen (gartner). 6

7 3.0 Mål 3.1 GrønnPlan Følge opp planen for kildesortering, og kompostering av organisk materiale, i samarbeid med lærere og elever Informere og holde kurs for lærere og elever. Organisere skjøtselen av skoleområdene Stimulere til bruk av utearealene som pedagogisk arena Opprettholde regelmessig kontakt med media og politikere. 3.2 Grønt flagg Opprettholde planen for kildesortering sammen med lærere og elever. Utarbeide plan for å stimulere til bilogisk manfold sammen med lærere og elever(2013) Hvert år velge et nytt tema som skolen jobber med gjennom hele året. Utarbeide en rapport som sendes inn til, FFE Norway, hvert år. Holde skolen, grønt flagg sertifisert, i årene fremover. 3.3 Skolehagen Utvikle, konkretisere og tidfeste en plan for skolehagen. 3.4 Hvorfor gjør vi det For å øke trivselen på skolen. Utnytte utearealene som pedagogisk arena. Rette fokus på kretsløp og biologisk mangfold. Bredere kunnskap innen matkunnskap og jordbruk. Vi ønsker å være en klimavennlig skole. Med dette ønsker vi å forsterke og tydeliggjøre vår miljø og solidaritetsprofil innad på skolen. Og utad mot fremtidige elever. 7

8 4.0 Ansvar/Kommunikasjonsstrøm Trinnrepresentantene har ansvar for å holde trinnene informert. Trinnlederne blir ansvarlige for at klasselærere er informert. Gartner har ansvar for informasjon til den enkelte klasselærer i henhold til pedagogiske oppgaver, praktisk arbeid og veiledning. GrøntRåd/Gartner Trinnledere klasselærere Gartner møter på trinnledermøter etter behov, og leder undervisningen deler av periodene. Klasselærer leder undervisning deler av perioden, og gartner veileder klasselærer etter behov. GrønnPlan Trinnledere Klasselærere Camilla Trygve Mjøen Jens Arne Odd Tom GrønnPlan Jeanette Fenre Renate May-Britt Anne Bente Jørgen Eli Ledelsen godkjenning Jørgen Brun Tone Cornelia Jeanete 8

9 5.0 Grønt flagg Jens Nitter og Britt-Irene Kilen har utarbeidet en ny plan for kildesorteringen på skolen. Kildesortering er årets tema under grønt flagg. En prosjektrapport skal dokumentere gjennomførte tiltak og resultater i tekst og bilder. Rapporten skal beskrive det pedagogiske, og inneholde den informasjon som ble brukt på skolen internt/eksternt iht tema. Det skal lages miljøregler i samarbeid med elever og lærere. Rapporten skal også inneholde presseomtale og en evaluering. Les om grønt flagg og Foundation for Environmental Education på 5.1 Young Reporters for the Environment (YRE) FEE har utviklet en miljøjournalist ordning som kalles Young Reporters for the Environment (YRE) for elever i den videregående skole. Deltakelse i YRE kan også kvalifisere til Grønt Flagg sertifisering. Se 5.2 Internasjonal kontakt Det er enkelt for Grønt Flagg skoler og barnehager i Norge å knytte kontakter i andre land. Det er nå om lag 40 land med skoler og barnehager med i Eco-Schools nettverket (www.eco-schools.org). Gå til vårt internettsted og les hvordan registrering i Eco-Schools linking system foregår. 5.3 FEE Norway Stiftelsen FEE Norway administrerer Grønt Flagg i Norge. De kan kontaktes slik: Adresse: Postboks 4502, 4673 Kristiansand, telefon , faks , e-post: 9

10 6.0 Arbeidsbeskrivelse Skal vi forsterke vår miljøprofil utad, må vi først gjøre noen grep innad i skolen. Vi må alle være med. Om alle gjør litt, kan vi på sikt skape en klar og tydelig miljø- og solidaritetsprofil. Deler av skjøtselen av skoleområde blir lagt inn i undervisningen. Beskjæring og felling av trær, kompostering, ugressbekjempelse, stimulering til økt biologisk mangfold, planting,etc. 6.1 Kompostering 10. klasse blir ansvarlig for kompostbingen(matavfall). Gartner holder kurs og veileder i samarbeid med klasselærer. Kompostbingen plasseres utenfor klassen under tak. Klassen har ansvar for å hente matavfall, kompostere, blande, strø etc. Makulert papir kan komposteres i kompostbeholderen vinterhalvåret. 6.2 Biologisk mangfold (tema, grønt flagg 2013) Fremdriftsplan (plan for biologisk mangfold, vedlegg V) For 2013 har skolen bestemt at biologisk mangfold skal være et satsningsområde. Vår skole har en unik tomt med mange ulike naturtyper som knauser, barskog, blandingsskog, myr/våtmark med dam og også et område som ble neddemmet i forbindelse med E6- utbyggingen for 30 år siden. Her står fortsatt gamle døde trær i vannet. I tillegg har vi skolehage omgitt av frukttrær og et pleiet kulturlandskap. Prosjektet med biologisk mangfold kan deles inn i tre underområder: Fuglelivet. Lære om fugler generelt, registrere fuglene på skolen område og deres mattilgang, lage og henge opp kasser tilpasset ulike fuglearter osv. Åttende klasse vil være mest involvert i dette delprosjektet. Insekter. Her blir det bl.a. laget insektshotell, og det skal plantes sommerfuglbusker. Det vil også bli gjort forsøk med hengende bikuber. Det skal anlegges eget bed i skolehagen for biblomster. Pollinering, bisamfunnets oppbygging og honningproduksjon vil naturlig komme inn her. Sjette klasse vil ha mest fokus på dette området. Skjøtsel av dammen. Dette innebærer opprydding av selve dammen og tilsiget og også nærmere undersøkelse av vannkvaliteten. Dammen er full av frosk på våren. Det er også observert salamander. Undersøkelse av dette og annet dyreliv i dammen vil stå sentralt. Femte klasse vil ha hovedansvaret for denne delen av prosjektet. 10

11 6.3 Skjøtsel av skoleområdet. (les egen skjøtselsplan for mere informasjon) Bedene sentralt på øya midt i skoleområdet hvor klokken står. Planen her er å utbedre bedene. De må graves, gjødsles og dekkes til på høsten slik at ugresset ikke kommer opp på våren. Det skal plantes/settes flere løk(høst)/stauder(vår) med samt flere markdekkere(tidlig vår). Visuelt sett skal det se frodigere ut. Det trengs noe rydding av kratt, men dette er ingen hast. Viktig at gartner blir kjent med området før større inngrep utføres. På sikt vil det bli plantet mer busker og trær med frukt og bær. De plantes på de deler av skoleområde det faller naturlig for den bestemte art å vokse. Innkjørselen skal utbedres. Den skal ønske oss velkommen, og gi kraft til å gi det lille ekstra. Og velkommen igjen. 6.4 Skogområdene På skoletomten har vi en praktfull skog med et rikt mangfold av arter og biotoper. Det er det tatt spesielle hensyn helt siden utformingen av tomten. Biotop brukes i økologien om lokalitetstyper med karakteristiske plante- og dyresamfunn. På samme måte som habitat er stedet der en art fins, er biotop stedet der et spesielt samfunn av arter fins. Eksempler på biotoper på vår skole er: Dam, barskog med røsslyng og blåbær, kalkrik skog(lind), edelløvskog. Noen trær skygger ut lind og eik. Når trær står tett, konkurrerer de om lyset og blir høye og tynne. Om det tynnes for sent, vil de tynne trærne brekke, evt rotvelte. Ønsker vi store gamle solitære trær(monument trær) som sier noe om vår historie, må vi velge å ta ut trær. Det er også viktig å ha med seg at treslagsfordelingen på et areal endrer seg over tid hvilket trinn i suksesjonen(naturgitte utviklingstrinn) arealet befinner seg på er avgjørende. Eksempelvis vil en gammel granskog tidligere ha vært en blandingsskog i sin ungdom. Ta et beite som gror igjen: her vil pionerarter som bjørk, rogn og selje være de første som etablerer seg vi har en lauvblandingsskog. Etter hvert vil det skyggetålende treslaget gran etablere seg under skjermen av lauv og utvikle seg til en annen type blandingsskog. Videre i suksesjonen vil langdistanseløperen gran utkonkurrere sprinterne dvs. lauvtrærne og vi får en skog hvor grana dominerer. I Norge dominerer gran 47%, furu 32% og lauvtrær 21%. (Bernt Håvar Øyen og Fredrik Bøhler, Skog og landskap) Det vokser også godt rundt skolehagen. I skolehagen er det viktig med lys. Hogst kan gjøres om vinteren(des-feb). 11

12 6.5 Biologisk mangfold(grønt flagg tema 2013) Et tema vi kan jobbe med er biologisk mangfold. På vår skoletomt, er det helt fra begynnelsen av utformingen av tomten, tatt spesielle hensyn for å bevare mangfoldet av arter. Det passer meget godt på vår skoletomt og utvikle dette arbeidet videre. Stimulere til et enda bredere og rikere mangfold av arter, og bruke dette i undervisningen. Eks: Fuglekasser, trekirkegårder, insektshotell og planting av blomster som tiltrekker seg insekter. Naturens mangfold av liv er grunnlaget for hele vår eksistens, det sørger for livsbærende prosesser og økologiske tjenester: Planter produserer mat, meitemark lager jord, skoger renser luft, bremser vind og holder på jord, myrer og våtmarker samler vann og demper flom, og mikroorganismer bidrar til karbonets og nitrogenets kretsløp. Biologisk mangfold er også forutsetninger for verdiskapning og livskvalitet. Det biologiske mangfoldet gir oss mat, medisiner, nytelsesmidler, kunst, klær, byggverk og brensel. Mangfoldig og variert natur gir grunnlag for friluftsliv, turisme, undervisning og lek. Arter utryddes imidlertid i stort tempo over hele kloden. Ifølge Verdens naturvernunion, IUCN, er nesten av verdens arter nå truet av utryddelse. Norge har trolig arter. Mange av disse er enda ikke beskrevet av vitenskapen, og nye arter oppdages hvert år. Av omlag arter som ble vurdert for den norske rødlisten for truede arter i Norge (1999), ble over arter ført opp. Av disse er 103 arter oppført som utdødd. Vi har et etisk og moralsk ansvar for å ta vare på det biologiske mangfoldet for generasjonene som kommer etter oss. Dessuten er vi avhengige av det selv hver dag.(kilde: miljøverndepartementet) 12

13 7.0 Skolehagen 2013 Med skolehagens pilotprosjekt 2012 som utgangspunkt, skal vi utarbeide en undervisningsmetode og struktur, som til en hver tid imøtekommer skolehagens mål, og tiden vi lever i. 7.1 Mål 7.2 Delmål Vi som jobber med skolehage skal tilrettelegge for undring, beundring og begeistring. Gjennom selverkjennelse og økologisk innsikt, skal vi la elevene få utvikle evnen til en fri og selvstendig tenkning. Motivere og skape interesse for praktisk arbeid, og gjennomføring. Påbegynne bygging av utekjøkken april Utarbeide planer for undervisning/kurs i skolehagen, og skolehagens utekjøkken. Skaffe sponsorer til å bygge utekjøkkenet. Holde et mat- og skolehageseminar høsten Dele erfaringer og kunnskap om hvor kommer maten fra, og hvordan den blir til. Bringe til live, og møte det som hender når mennesker går sammen og deler et måltid på en strand, i en hage, rundt et bord, eller ved en sjø i skogen. Samtale om viktigheten med måltidet og maten i vår tid. Skape gode menneskemøter. Vekke appetitt og positivitet. Jobbe med elementene. Jobbe med tilhørighet og sammenhenger. Jobbe med de som har utfordringer med å spise. Jobbe bevist med empati. 7.3 Motiv Arbeidet i skolehagen kan hjelpe eleven til å se seg selv. Eleven kjenner på det å jobbe sammen, følelsen av tilhørighet. Forståelse for hva det vil si å sette seg langsiktige mål. Få innblikk i hagekultur og tradisjoner. Å jobbe ute forebygger astma og allergi. Eleven for oppdage spennende rom. Skape forståelse og respekt for det levende. Skape forståelse for det døde, og døden. Skape forståelse for gjennomføring fra teori til praksis. Eleven for mulighet til å utvikle miljøbevissthet. Noen elever lærer raskere i fysisk aktivitet. Arbeidet i hagen kan få eleven til å få tilbake troen på seg selv. Arbeidet ute kan få eleven i bedre fysisk form. 13

14 7.4 Sansene Hvordan kan vi jobbe med sansene våre? Hvordan er det sansene våre former oss som mennesker. Når vi deler et måltid bruker vi alle våre sanser. Vi sanser menneskene rundt oss. Vi nyter maten med hender, lepper, munn, vår luktesans, øyne og ører. I iakttakelsen, i sanseverden under måltidet, er vi beruset av alle våre sanseopplevelser. 7.5 Arbeidsbeskrivelse for skolehagen Gartner arbeider 1-2 dager pr. uke i sesong. Dette er hensiktsmessig i forhold til å jobbe praktisk, skape en arbeidsdag med rytme, ro og læring. Skolegartner leder undervisningen deler av periodene. Klasselærer leder undervisning deler av perioden. Skolegartner veileder klasselærer etter behov. (Se vedlegg III og IIII) Klassene får hvert sitt område som de beholder i flere år fremover. Dette for å skape tilhørighet til ett område. Punktet utarbeides fortløpende. 7.6 Spes. Ped. og tverrfaglig Alle skal med, og alle skal sees. For noen elever, kan det å være ute å jobbe med kroppen, og samtidig få muligheten til tverrfaglige undervisning være en god løsning. Vi ønsker å utvikle gode løsninger for tverrfaglig undervisning i skolehagen. Vi utarbeider nå et kurs i tverrfaglig undervisning som skal avholdes i skolehagen 15.mai Dette er i forbindelse med skolehagenettverket som Anna Linde(steinerskolen i Ås) har utarbeidet. GrønnPlan er godkjent av ledelsen. Dato: Rektor Vivienne Moss Kravik. Leder GrøntRåd Kenneth Thomassen. 14

15 SKAL listen (vedlegg I) 1 klasse: Skal ha fast turdag for opplevelser i naturen. Skal anlegge og pleie en egen liten hage 2 klasse: Skal ha vedlikeholde leirstedet ved dammen, samt pleie trærnes rotsone. 3 klasse: Skal ha ansvar for pleie av skolens frukttrær Skal sette poteter 4 klasse: Skal på gårdsbesøk og bli kjent med husdyra Skal høste poteter. Så frø (iht. læreplan) Stelle planter. Kjenne trær. Ta ansvar for livet i naturen. 5 klasse: Skal ha ansvar for dammen, og aktivt bruke nærområdet (Mosseskogen) som læringsarena. 6 klasse: Skal lære om bienes og meitemarkens betydning i økosystemet Skal pleie og fornye en biblomstbenk i skolehagen 7 klasse: Skal ha helhetlig ansvar for skolehagen. 8 klasse: Skal ha ansvaret for fuglelivet ved skolen og lære om fugler og trær. Fysiologi og helselære. Opplæring i matlaging fra grunnen. Kjenne til et utvalg av blomsterplanter. 9 klasse: Skal delta på samarbeidsprosjekt med de andre Steinerskolene i Østfold 2 ganger i løpet av skoleåret. Skal pleie skolens trær og busker 10 klasse: Skal ha en uke jordbrukspraksis og en periode i økologi, og ha ansvaret for kompostbingen (matavfall) og stå for innsamling og kompostering av matavfall ved skolen. 11 klasse: Skal dra på en tur tidlig i skoleåret med vekt på friluftsliv 12 klasse: Skal ha prosjekt hvor omdanning av natur til kultur står sentralt 13 klasse: Skal dra på en avslutningstur knyttet opp mot et miljø/solidaritetsarbeid 15

16 Eksempler på praktiske gjøremål i undervisningen (Vedlegg II) 1. klasse Få utdelt et areal/bed som opparbeides fra grunnen av rydde, bryte og renske for stein og røtter gjødsle plante til såing av store frø 2. Klasse Få utdelt et areal/bed som opparbeides fra grunnen av plante urter og busker rydde, bryte og renske for stein og røtter gjødsle plante til såing av store frø Pleie av skolens frukttrær gjødsle i rotsonen noe beskjæring(vannskudd) fjerne ugress lufte jorden legge steinene i pent mønster rundt treet 3. klasse Delta på beskjæring Potet dra greiner til kompostering sette greiner inne til driving / tidlig blomstring se forskjell på blomster- og bladknopper feire fruktblomstringen bake eplekake på høsten legge potet til groning klargjøre potetåker m/gjødsel og kompost sette poteter 16

17 4. klasse Potethøst ta opp poteter som ble satt i 3. klasse foredling og spising i slutten av september (potetferie) så høstkort i skolehagen Gårdsbesøk på Ås. Bli kjent med: ku kalv okse sau lam vær høne hane kaniner Måke møkk og hoppe i høyet. Klippe sau. Besøke gården igjen om våren og se på lammene. 5. klasse Ansvar for vedlikehold av området rundt dammen opprensking / søppelplukking lage nytt og reparere broer, hytter og leirplass renske opp i bekken og avløp få et nært forhold til livet i dammen 6. klasse Om våren, så blomster som tiltrekker seg bier, for eksempel belgvekster og honningurt. Meitemarkkompost, meitemarkterrarium. Grave seg skikkelig ned i jorda/komposten og se hva man finner. 7. klasse Matens vei fra jord til bord. Jordarbeiding / naturlig ugressbekjempelse / gjødsling/ såing / planting/legge kompost. 17

18 TIDSPLAN SKOLEHAGEN 2013(Vedlegg III) Hver klasse (klasselærer) har ansvar for sin del av skolehagen. Dette innebærer først og fremst fine stunder med graving og høsting, og noe luking. Dette gjelder 4. til 7. klasse. Gartner har undervisning sammen med klasselærer. Utover dette er det opp til klasselærer og å se i kalenderen, evt planlegge, når de andre klassene er ute. På fine dager oppfordres det til å ta med elevene ut i skolehagen, bidra til felleskapet og arbeide sammen. Vår 4t pr dag. To økter: 2x90min Skolehagetreff 1 Steinerskolen i Ås Intro til utvekslingsarbeidet og en presentasjon av skolehagen i år. Hva fungerer? Hva er våre utfordringer? Aksel Hugo holder foredrag. Tema: fenomenologi Utveksling av erfaringer. Tema: organisering av undervisningen De som vil blir igjen for videre samtale 4.kl Eli 5.kl Jørgen 6.kl Anne-B. 7. kl Mai-Britt 25.feb 25.feb 25.feb 25.feb Skolehagetreff 2 kl: Brønnerud skole Marianne Leisner holder foredrag. Tema: praktiske dyrkingstips for viderekommende Planlegging av hagen. Så frø inne. Bryte opp jorden(hvis mulig)trond Johnsen underviser om bier med vår første bikube. Dugnadsplan 7. kl. Oppstartseminar Grønn skole Nettverk (GRØNE) Vidaråsen landsby, Andebu Regionslæremøte: Mat kl Omvisning i det nye bygget Kaffe Grupper Reparere (kan tas på dugnad), så, rydde, bryte opp jorda, lukte(?) spa inn gjødsel. Ordne med spirene. 18.mars 18.mars 18.mars 18.mars 9. april 15.april 16.april april Dugnad april april april april april 2.mai 2.mai 2.mai 2.mai 29.april 30. april 7. mai 6. mai 14. mai 18

19 Skolehagetreff 3: Kl: Foredrag med Linda Jolly- To tema: A. Erfaringslæring. B. Hvordan organisere timene for å få flyt i undervisningen. Kurs i tverrfaglig undervisning for klasselærere og andre int. Mot slutten av mai: Plante ut blomster(gjødsle),så friland, plante grønnsaker(gjødsle) og sette poteter Legge over duk, dekke til stiene med avis og halm 15.mai 15.mai 15.mai 15. mai 27.mai 28. mai 4. juni 3. juni Før ferien, sommer Luke, vanne, ta av duk(?), markdekke;gjødsle med gress og halm. Rydde til ferien. Høste urter, neper og salater mot siste dagen før ferien. 11. juni 10. juni 11. juni juni Totalt timer vår: 16 timer 16 timer 16 timer 28 timer Etter ferien, høst OBS! (7.er 8. osv) Luke, vanne, smake, føle, lukte,tilbrede, spise. 3.sept 2.sept 27.august 26.august Kokkekurs. Fra jord til bord. For lærere, foreldre og andre int. Kursplan ferdig, og utsendt før 1.juli. Peter Golevik, Dorthe Wessel og Niklas Karlsson underviser. Skolekjøkken: Utekjøkken med kokk. Vi fordyper oss i konservering og tilbereding av råvarer fra egen skog, og egen hage. Peter Golevik underviser sammen med gartner. Haustblot. Vi inviterer kokker, foreldre og besteforeldre. Vi baker, smaker, serverer og selger. Tjener en slant til utekjøkkenet. Sanke frø, lage frøposer, skrive navn på poser. Renske bedd, legge på kompost, gress, halm. Vaske redskaper. Gjøre klar for vinteren. Seminar steinerskolen i Moss. Mat og miljø Foredrag: Trond Johnsen. Bier og bisamfunn. Ronny Steen: Hakkespett i Norge. Linda Joly: Klima, matprodusjon og levende jord sept sept sept sept sept 20. sept 20. sept 20. sept 20. sept 7.okt 8. okt 9. okt 9.okt 1. nov 1. nov 1. nov 1. nov 19

20 Biologisk mangfold.(tema, grønt flagg 2013) Fremdriftsplan (plan for biologisk mangfold, vedlegg IV) For 2013 har skolen bestemt at biologisk mangfold skal være et satsningsområde. Vår skole har en unik tomt med mange ulike naturtyper som knauser, barskog, blandingsskog, myr/våtmark med dam og også et område som ble neddemmet i forbindelse med E6- utbyggingen for 30 år siden. Her står fortsatt gamle døde trær i vannet. I tillegg har vi skolehage omgitt av frukttrær og et pleiet kulturlandskap. Prosjektet med biologisk mangfold kan deles inn i tre underområder: Fuglelivet. Lære om fugler generelt, registrere fuglene på skolen område og deres mattilgang, lage og henge opp kasser tilpasset ulike fuglearter osv. Åttende klasse vil være mest involvert i dette delprosjektet. Insekter. Her blir det bl.a. laget insektshotell, og det skal plantes sommerfuglbusker. Det vil også bli gjort forsøk med hengende bikuber. Det skal anlegges eget bed i skolehagen for biblomster. Pollinering, bisamfunnets oppbygging og honningproduksjon vil naturlig komme inn her. Sjette klasse vil ha mest fokus på dette området. Skjøtsel av dammen. Dette innebærer opprydding av selve dammen og tilsiget og også nærmere undersøkelse av vannkvaliteten. Dammen er full av frosk på våren. Det er også observert salamander. Undersøkelse av dette og annet dyreliv i dammen vil stå sentralt. Femte klasse vil ha hovedansvaret for denne delen av prosjektet. 20

1.1 Læreplan 1.2 Mål for det enkelte trinn i de enkelte fag 4 1.3 Valg av lærestoff 1.4 Valg av læringsarena..5 1.5 GrønnPlan

1.1 Læreplan 1.2 Mål for det enkelte trinn i de enkelte fag 4 1.3 Valg av lærestoff 1.4 Valg av læringsarena..5 1.5 GrønnPlan 1 Innholdsfortegnelse Side 1.0 Miljø og Solidaritet..3 1.1 Læreplan 1.2 Mål for det enkelte trinn i de enkelte fag 4 1.3 Valg av lærestoff 1.4 Valg av læringsarena..5 1.5 GrønnPlan 2.0 Mandat.6 2.1 Oppgave

Detaljer

Gode grunner til å velge Steinerskolen

Gode grunner til å velge Steinerskolen Gode grunner til å velge Steinerskolen xxx Skolens mål er å skape livslang motivasjon for læring. Livslang x motivasjon for læring xxx Steinerskolen har ambisiøse kunnskapsmål xxx for hver elev. Det pedagogiske

Detaljer

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop.

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Biotoper er avgrensede geografiske områder som gir muligheter

Detaljer

Grønt Flagg informasjon. Vekt på Linking,YRE, Klimaendring: Spar energi!

Grønt Flagg informasjon. Vekt på Linking,YRE, Klimaendring: Spar energi! Grønt Flagg informasjon Vekt på Linking,YRE, Klimaendring: Spar energi! Innhold Kort om FEE Status Eco-Schools/Grønt Flagg YRE: Miljøjournalist Klimaendring: La oss spare energi! Linking: Finn en partner

Detaljer

Prosjektrapport Miljøvern 2009 Åstvedt barnehage Barns medvirkning

Prosjektrapport Miljøvern 2009 Åstvedt barnehage Barns medvirkning Prosjektrapport Miljøvern 2009 Åstvedt barnehage Barns medvirkning Forord: I denne rapporten fremgår det hvordan Åstvedt barnehage har jobbet med prosjektet Miljøvern 2009 i forbindelse med prosjektet

Detaljer

PROSJEKTRAPPORT GRØNT FLAGG 2014/2015 SANDBAKKEN BARNEHAGE

PROSJEKTRAPPORT GRØNT FLAGG 2014/2015 SANDBAKKEN BARNEHAGE PROSJEKTRAPPORT GRØNT FLAGG 2014/2015 SANDBAKKEN BARNEHAGE Vi har nå arbeidet i henhold til vår Miljøhandlingsplan, og tiden er nå inne for en evaluering i form av rapport. Vi kommer til å ta for oss alle

Detaljer

Håndbok fra ordenskomiteen

Håndbok fra ordenskomiteen Håndbok fra ordenskomiteen Solvang kolonihage avd 2 Hva, hvordan, når. Område Hva Hvordan Verktøy Når Utsiden og langs gjerde eller hekk og inntil midten av veien. Fjerning av ugress, mose og jord. -fjern

Detaljer

PROSJEKTRAPPORT GRØNT FLAGG 2013/2014 SANDBAKKEN BARNEHAGE

PROSJEKTRAPPORT GRØNT FLAGG 2013/2014 SANDBAKKEN BARNEHAGE PROSJEKTRAPPORT GRØNT FLAGG 2013/2014 SANDBAKKEN BARNEHAGE Vi har nå arbeidet i henhold til vår Miljøhandlingsplan, og tiden er nå inne for en evaluering i form av rapport. Vi kommer til å ta for oss alle

Detaljer

Praktisk skogbruk med miljøforståelse som valgfag Slik kan praktisk skogbruk med miljøforståelse bli et tilbud innen valgfag på ungdomstrinnet

Praktisk skogbruk med miljøforståelse som valgfag Slik kan praktisk skogbruk med miljøforståelse bli et tilbud innen valgfag på ungdomstrinnet Praktisk skogbruk med miljøforståelse som valgfag Slik kan praktisk skogbruk med miljøforståelse bli et tilbud innen valgfag på ungdomstrinnet Praktisk skogbruk med miljøforståelse som valgfag Slik kan

Detaljer

Jeg fant jeg fant! Periodeplan for Helan

Jeg fant jeg fant! Periodeplan for Helan Jeg fant jeg fant! Periodeplan for Helan April til juni 2014 Mål for perioden: I de neste månedene skal vi jobbe med fagområdet natur miljø og teknikk. Vi vil gi barna gode opplevelser i naturen. Naturen

Detaljer

Innholdet i perioden kan være:

Innholdet i perioden kan være: Ta klassen med på tur til Olsby, og la elevene få oppleve naturpleie, friluftsliv, økologi, biologi, skogbruk, mat og helse, alt i hjertet av Hedemarken! Overnatting i enkle, men gode rom, fra enkeltrom

Detaljer

Kulturlandskapet som pedagogisk ressurs

Kulturlandskapet som pedagogisk ressurs 506 B. Bele og S. Flæsen Almendingen / Grønn kunnskap 9 (2) Kulturlandskapet som pedagogisk ressurs Bolette Bele 1), Siv Flæsen Almendingen 2) / bolette.bele@planteforsk.no 1) Planteforsk Kvithamar forskingssenter,

Detaljer

La barn være barn. Informasjon om 1. klasse på Steinerskolen

La barn være barn. Informasjon om 1. klasse på Steinerskolen La barn være barn Informasjon om 1. klasse på Steinerskolen Velkommen til skolestart på Steinerskolen Trygge, glade barn trives og lærer! Det er første skoleår og det vi kaller barnets år. Barnet kommer

Detaljer

Grønt Flaggprosjekt 2014-2015 Frøprosjekt

Grønt Flaggprosjekt 2014-2015 Frøprosjekt Grønt Flaggprosjekt 2014-2015 Frøprosjekt først så så vanne.så høste A Kort beskrivelse av prosjektet: Frøprosjektet har rikelig pirret barnas nysgjerrighet, skapt spennende rom for utforsking og læring

Detaljer

gode grunner til å velge Steinerskolen

gode grunner til å velge Steinerskolen 11 gode grunner til å velge Steinerskolen 1 Steinerskolen har ambisiøse kunnskapsmål for hver enkelt elev. Samtidig er det pedagogiske opplegget langsiktig: Skolens mål er å skape en livslang motivasjon

Detaljer

Grønn Barneby. Nettverksamling ungdomsskoler 21. oktober 2014. Grønt Flagg Berg skole. Verdens miljøverndag 5.juni

Grønn Barneby. Nettverksamling ungdomsskoler 21. oktober 2014. Grønt Flagg Berg skole. Verdens miljøverndag 5.juni Grønn Barneby Nettverksamling ungdomsskoler 21. oktober 2014 Grønt Flagg Berg skole Verdens miljøverndag 5.juni Grønt Flagg i Trondheim TK har i dag 55 skoler og 152 barnehager som er registrert/sertifisert

Detaljer

Velkommen. Grønn Barneby. Nettverksamling barnehager 21. oktober 2015

Velkommen. Grønn Barneby. Nettverksamling barnehager 21. oktober 2015 Velkommen Grønn Barneby Nettverksamling barnehager 21. oktober 2015 Grønt Flagg i Trondheim TK har i dag 55 skoler og 153 barnehager som er registrert/sertifisert med Grønt Flagg Pr. i dag ca 28 000 barn/unge

Detaljer

hjemmekompostering Gratis kurs!

hjemmekompostering Gratis kurs! Begynn med hjemmekompostering Gratis kurs! Hva er kompostering? Kompostering er resirkulering på naturens premisser. I naturen foregår det en stadig resirkulering av organisk materiale. Løvet som faller

Detaljer

MILJØHANDLINGSPLAN 2014/2015 SANDBAKKEN BARNEHAGE

MILJØHANDLINGSPLAN 2014/2015 SANDBAKKEN BARNEHAGE MILJØHANDLINGSPLAN 2014/2015 SANDBAKKEN BARNEHAGE Kort beskrivelse av enheten: Sandbakken barnehage er en liten privat barnehage, som holder til i Kvenildveien på Heimdal, en mil sør for Trondheim. Barnehagen

Detaljer

Kulturlandskapsarbeidet i Vesterålen landbrukstjenester

Kulturlandskapsarbeidet i Vesterålen landbrukstjenester S. 25-43 -Miljøplan på gårdsbruk Kulturlandskapsarbeidet i Vesterålen landbrukstjenester -Miljøprogram for landbruket i Nordland d -Nasjonalt miljøprogram -Lokale tiltaksstrategier/smil Mobilisering og

Detaljer

La barn være barn. Velkommen til skolestart!

La barn være barn. Velkommen til skolestart! La barn være barn Velkommen til skolestart! Trygge, glade barn trives og lærer! Velkommen til skolestart på Steinerskolen Det er første skoleår og det vi kaller barnets år. Barnet kommer til skolen med

Detaljer

gode grunner til å velge Steinerskolen

gode grunner til å velge Steinerskolen 10 gode grunner til å velge Steinerskolen Kunnskaping og evaluering 1 Steinerskolen har ambisiøse kunnskapsmål for hver enkelt elev. Samtidig er det pedagogiske opplegget langsiktig: Skolens mål er å skape

Detaljer

Uteskole i vårskogen bak Flå skole

Uteskole i vårskogen bak Flå skole Uteskole i vårskogen bak Flå skole Torsdag 9. april hadde 1. og 2. trinn ved Flå skole utedag i Emilskogen. På spørsmål om hva fotosyntesen betyr, kom følgende gode svar fra en av elevene: «Ja, vi puste

Detaljer

Store viktige oppdagelser s. 6-18

Store viktige oppdagelser s. 6-18 LOKAL LÆREPLAN ETTER LK-06 VED TORDENSKJOLDS GATE SKOLE FAG: Naturfag TRINN: 6. trinn Timefordeling på trinnet: 2 Grunnleggende ferdigheter i regning, lesing, skriving og digitale ferdigheter. Uke 34 36

Detaljer

MILJØHANDLINGSPLAN 2013/2014 SANDBAKKEN BARNEHAGE

MILJØHANDLINGSPLAN 2013/2014 SANDBAKKEN BARNEHAGE MILJØHANDLINGSPLAN 2013/2014 SANDBAKKEN BARNEHAGE Kort beskrivelse av enheten: Sandbakken barnehage er en liten privat barnehage, som holder til i Kvenildveien på Heimdal, en mil sør for Trondheim. Barnehagen

Detaljer

er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk.

er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk. FYLL INN RIKTIG ORD BJØRK Det finnes arter bjørk i Norge. er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk. GRAN Gran er

Detaljer

Kunnskap og holdning til miljøet

Kunnskap og holdning til miljøet Kunnskap og holdning til miljøet Hvorfor er det viktig å ta vare på miljøet? Klimagassutslipp og andre menneskelige aktiviteter er en kilde til klimaendringer med påfølgende ekstremvær. Dette er et stort

Detaljer

AKTIVITETSVENN Hvordan kan noe fint fortsette å være fint?

AKTIVITETSVENN Hvordan kan noe fint fortsette å være fint? AKTIVITETSVENN Hvordan kan noe fint fortsette å være fint? Å være aktivitetsvenn er enkelt. Du trenger bare å gjøre noe du liker, sammen med en som har demens. Med midler fra TV-aksjonen 2013 - «Ingen

Detaljer

Grønn Barneby. Nettverksamling barnehager 14. oktober 2014. Verdens miljøverndag 5.juni. Grønt Flagg markering ved Læringsverkstedet barnehage

Grønn Barneby. Nettverksamling barnehager 14. oktober 2014. Verdens miljøverndag 5.juni. Grønt Flagg markering ved Læringsverkstedet barnehage Grønn Barneby Nettverksamling barnehager 14. oktober 2014 Verdens miljøverndag 5.juni Grønt Flagg markering ved Læringsverkstedet barnehage Grønt Flagg i Trondheim TK har i dag 55 skoler og 152 barnehager

Detaljer

VÅRPLAN FOR BJØRKA 2015. Rognbudalen barnehager. Bygg Rognbudalen

VÅRPLAN FOR BJØRKA 2015. Rognbudalen barnehager. Bygg Rognbudalen VÅRPLAN FOR BJØRKA 2015 Rognbudalen barnehager Bygg Rognbudalen BJØRKAS VÅRPLANER I vår kommer vi å jobbe med noen eventyr som barna skal få lov å være med å dramatisere på enkel måte. Vi skal også jobbe

Detaljer

Grøntområder i Åsedalen

Grøntområder i Åsedalen NOTAT Vår ref.: KBS-1987 Dato: 27. november 2013 Grøntområder i Åsedalen I forbindelse med fremtidig boligutvikling i Åsedalen, ønsker Åsedalen Boligpark AS å få en oversikt over grønnstrukturer som kan

Detaljer

Levende læring Gården som læringsarena. Samarbeidsprosjekt mellom Skogn ungdomskole/nesset ungdomskole og Rennaker gård

Levende læring Gården som læringsarena. Samarbeidsprosjekt mellom Skogn ungdomskole/nesset ungdomskole og Rennaker gård Levende læring Gården som læringsarena Samarbeidsprosjekt mellom Skogn ungdomskole/nesset ungdomskole og Rennaker gård Hela kroppen behövs Ögon kan se och öron kan höra, men händer vet best hur det känns

Detaljer

PERIODEPLAN JUNI -12 BARNESTUEN

PERIODEPLAN JUNI -12 BARNESTUEN PERIODEPLAN JUNI -12 BARNESTUEN HVA HAR EKORNBARNA GJORT I APRIL OG MAI Våren er et tema vi har holdt på med både før og etter påske. Vi har sunget sanger om våren, og vi har gått på mange spennende oppdagelsesturer

Detaljer

Uteskole om vannets kretsløp og insektene i skogen

Uteskole om vannets kretsløp og insektene i skogen Uteskole om vannets kretsløp og insektene i skogen Hovin skole har unike muligheter for å ha undervisning utendørs. I vår var prosjektet Klima, Miljø og Livsstil sammen med 1. og 2. trinn på Kælahaugen,

Detaljer

Grønnsaker klare til høsting før sommerferien?

Grønnsaker klare til høsting før sommerferien? Suppekoking på vårens første grønnsaker, ville vekster og urter i skolehagen tidlig i juni. Grønnsaker klare til høsting før sommerferien? Tekst og foto: Kirsty McKinnon, Bioforsk Økologisk kirsty.mckinnon@bioforsk.no

Detaljer

Progresjonsplan: 3.4 Natur, miljø og teknikk

Progresjonsplan: 3.4 Natur, miljø og teknikk Naturen gir rom for et mangfold av opplevelser og aktiviteter til alle årstider og i all slags vær. Naturen er en kilde til skjønnhetsopplevelser og gir inspirasjon til estetisk uttrykk. (Rammeplanen side

Detaljer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. 1. prestekrage 2. fluesopp 3. kantarell 4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. Nivå 1. Power Point-presentasjon

Detaljer

ÅRSPLANENS FORMÅL: En årsplan har flere funksjoner:

ÅRSPLANENS FORMÅL: En årsplan har flere funksjoner: Foto: Leon 3,7 år Foto: Eirik, 5,9 år Foto: Olav 3,8 år Foto: Aksel 3,9 år ÅRSPLANENS FORMÅL: En årsplan har flere funksjoner: Den er et arbeidsredskap for barnehagens personale for å styre virksomheten

Detaljer

Periodeplan for Banuren ved Valheim barnehage

Periodeplan for Banuren ved Valheim barnehage Periodeplan for Banuren ved Valheim barnehage Innledning Denne første delen av planen vil gi dere et tilbakeblikk gjennom tekst og bilder på noen av hendelsene den siste perioden. Den siste delen gir vi

Detaljer

Steinalderen (10 000 1800 f.kr.)

Steinalderen (10 000 1800 f.kr.) Steinalderen (10 000 1800 f.kr.) Tekst 2 Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Ordforklaringer klima - vær og temperatur å smelte - når is blir til vann, smelter isen planter - gress, trær og blomster

Detaljer

MILJØHANDLINGSPLAN 2012/2013 SANDBAKKEN BARNEHAGE

MILJØHANDLINGSPLAN 2012/2013 SANDBAKKEN BARNEHAGE MILJØHANDLINGSPLAN 2012/2013 SANDBAKKEN BARNEHAGE Kort beskrivelse av enheten: Sandbakken barnehage er en liten privat barnehage, som holder til i Kvenildveien på Heimdal, en mil sør for Trondheim. Barnehagen

Detaljer

Prosjektrapport: «Vi gir tilbake» Base 4 Tidsrom: april, mai og juni

Prosjektrapport: «Vi gir tilbake» Base 4 Tidsrom: april, mai og juni Prosjektrapport: «Vi gir tilbake» Base 4 Tidsrom: april, mai og juni Gjengen på base 4 Hovedmål for prosjektet Utvikle tillit til egen deltakelse i og påvirkning av felleskapet Få en begynnende forståelse

Detaljer

friluftsliv 2015 2016

friluftsliv 2015 2016 Årsplan Natur, miljø og Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Årstrinn: Lærer(e): friluftsliv 2015 2016 8.-10. årstrinn Måns Bodemar Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering

Detaljer

Årshjul for loftet 2015/ 2016

Årshjul for loftet 2015/ 2016 Årshjul for loftet 2015/ 2016 Dette årshjulet er ment som et arbeidsredskap for de ansatte på avdelingen, samt som informasjon for foreldre og foresatte om vår virksomhet. Målet vårt med dette er å fordele

Detaljer

TREKANTEN ÅPEN BARNEHAGE HJERTELIG VELKOMMEN

TREKANTEN ÅPEN BARNEHAGE HJERTELIG VELKOMMEN Høsten 2015 TREKANTEN ÅPEN BARNEHAGE HJERTELIG VELKOMMEN For deg som er hjemme med barn på dagtid Tir - Ons - Tor Kl 09.00-14.30 VELKOMMEN TIL OSS :) Barnehagen er dagens høydepunkt for både foreldre og

Detaljer

PEDAGOGISK MILJØPLAN

PEDAGOGISK MILJØPLAN PEDAGOGISK MILJØPLAN 1 Naturen gir rom for et mangfold av opplevelser og aktiviteter til alle årstider og i all slags vær. Naturen gir en kilde til skjønnhetsopplevelser og gir inspirasjon til estetisk

Detaljer

Læring om vårt daglige brød: Om ungdommer og landbruk. Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB Gården og kysten som læringsrom, 2012

Læring om vårt daglige brød: Om ungdommer og landbruk. Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB Gården og kysten som læringsrom, 2012 Læring om vårt daglige brød: Om ungdommer og landbruk Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB Gården og kysten som læringsrom, 2012 Læring om vårt daglige brød: Om ungdommer og landbruk.kurs

Detaljer

Årstimer FAG 1. trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn 1.-7. trinn 7,5 7 7 7 85,5 114

Årstimer FAG 1. trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn 1.-7. trinn 7,5 7 7 7 85,5 114 Årstimer FAG 1. trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn 1.-7. trinn 7,5 7 7 7 85,5 114 Grunnleggende ferdigheter i faget Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig Å kunne uttrykke som

Detaljer

ÅRSPLAN NORDRE ÅSEN KANVAS-BARNEHAGE 2012-2014

ÅRSPLAN NORDRE ÅSEN KANVAS-BARNEHAGE 2012-2014 ÅRSPLAN NORDRE ÅSEN KANVAS-BARNEHAGE 2012-2014 I årsplanen presenterer vi det pedagogiske innholdet i barnehagen, som skal være et arbeidsredskap for de ansatte. Den gir også foreldre en mulighet til å

Detaljer

Naturverdier på tomteareal ved Brydedamveien 24 i Sandefjord

Naturverdier på tomteareal ved Brydedamveien 24 i Sandefjord Naturverdier på tomteareal ved Brydedamveien 24 i Sandefjord Arne E. Laugsand BioFokus-notat 2014-39 Ekstrakt Biofokus har på oppdrag for byggmester Svein Are Aasrum undersøkt et tomteareal for biologisk

Detaljer

1 INGEN HEMMELIGHETER

1 INGEN HEMMELIGHETER INGEN HEMMELIGHETER 1 2 3 PRODUKTER Økologisk produkter med Ø-merket er basert på naturens kretsløp. Frukt og grønt får tid til å vokse og utvikle naturlig smak og næringsinnhold, uten syntetiske sprøytemidler

Detaljer

Målområdet: Natur, teknikk og miljø

Målområdet: Natur, teknikk og miljø Målområdet: Natur, teknikk og miljø Konstruksjon (Fri aktivitet) Mål og innhold med utgangspunkt i kompetansemålene i læreplanene til de respektive fagene - Bygge med enkle geometriske grunnformer - Taktil

Detaljer

45665&+789:4++8;5<:56&+8:=&>?@5&'A@+B45&6B=&C@A+;586@:CCA@659

45665&+789:4++8;5<:56&+8:=&>?@5&'A@+B45&6B=&C@A+;586@:CCA@659 "#$%&'()** +#,$)-&./&+0"%12130"1$*& "#$ %&'()*+,$-).,/).,$/0)--'123$4)415(036$'%0)&45.)-.'(745(8$3-49(,//&$54)$5)-):"5%3&)$1)77)44)'1;5(03%)$4525%)$5-/'/45(7)(5-/,'?@>.''(%'$7-5-/)-:8)+A$)42'$#7)(4,)$&$B:CDD6$#$:E)/5%4$)$5-/)-2'$6(5&4)$%3&)$)-5--45(7)-%5)%

Detaljer

Halvårsplan Folunga høsten 2014

Halvårsplan Folunga høsten 2014 Halvårsplan Folunga høsten 2014 Innhold Vi er Folunga... 3 August... 4 September... 5 Oktober... 6 November... 7 Desember... 8 2 Vi er Folunga Folunga er storavdeling med 10 barn i alder fra 2 til 5 år.

Detaljer

Miljøplan. Grendemøter 2013

Miljøplan. Grendemøter 2013 Miljøplan Grendemøter 2013 Inga Holt Rådgiver Miljøplan Hva skal vi gjennom? Målsetninger Innhold trinn 1 Gjødselplan Plantevernjournal Sjekkliste Kart med registreringer Trinn 2 Men først hva er? KSL

Detaljer

Ervika Besøksgård & 4H-Gård

Ervika Besøksgård & 4H-Gård Ervika Besøksgård & 4H-Gård Min motivasjon for å starte egen bedrift: Et ønske om å kombinere fag og livsstil Ville bo landlig og omgitt av dyr Friluftsentusiast Skaffe seg en levevei på en gård uten

Detaljer

KANUTTEN PRIVATE FAMILIEBARNEHAGE. Årsplan 2014-2015.

KANUTTEN PRIVATE FAMILIEBARNEHAGE. Årsplan 2014-2015. KANUTTEN PRIVATE FAMILIEBARNEHAGE Årsplan 2014-2015. 1 HVA ER EN FAMILIEBARNEHAGE?: En familiebarnehage er en barnehage der driften foregår i private hjem. Den skal ikke etterligne annen barnehagevirksomhet,

Detaljer

Hvorfor......Steinerskolen?

Hvorfor......Steinerskolen? Hvorfor......Steinerskolen? ...læring oppstår i samspill mellom mennesker... Steinerskolen - en helhetlig skole Steinerskolen har som mål å utvikle hele mennesket. Skolens pedagogiske idé tar hensyn til

Detaljer

TEMA. Frø og spirer. Nr. 21 2014. Skolehage

TEMA. Frø og spirer. Nr. 21 2014. Skolehage Nr. 21 2014 Skolehage Frø og spirer Reidun Pommeresche og Kirsty McKinnon, Bioforsk Økologisk. E-post reidun.pommeresche@bioforsk.no. Frø er oftest små, men er opphav til noe stort. Når vi studerer frø,

Detaljer

Grønn Barneby. Nettverksamling barnehager 11. mars 2015

Grønn Barneby. Nettverksamling barnehager 11. mars 2015 Grønn Barneby Nettverksamling barnehager 11. mars 2015 Grønt Flagg i Trondheim TK har i dag 55 skoler og 153 barnehager som er registrert/sertifisert med Grønt Flagg ( 54 skoler,151 bhg) Alle kommunale

Detaljer

HALVÅRSPLAN FOR HARASVINGEN VÅREN - 2014

HALVÅRSPLAN FOR HARASVINGEN VÅREN - 2014 VÅREN 2014 HALVÅRSPLAN FOR HARASVINGEN VÅREN - 2014 Vi vil i år ha fokus på områdene i barnehagens formåls paragraf. Vi vil legge større vekt på dette i alle temaene og prosjektene vi ønsker å gjennomføre

Detaljer

Periodeplan for revene for april og mai 2015

Periodeplan for revene for april og mai 2015 Periodeplan for revene for april og mai 2015 Hva har vi gjort i februar og mars. Vi har lekt oss med vinteren, og den snøen vi fikk. Skiføret ble etter hvert litt hardt her i barnehagen, så vi tok med

Detaljer

STOKKAVANNET. Avd. Stokkavannet Juni 2015. reidun.topland@stavanger.kommune.no Tlf: 908 25 957. 4. juni. FAU sin sommerfest!!

STOKKAVANNET. Avd. Stokkavannet Juni 2015. reidun.topland@stavanger.kommune.no Tlf: 908 25 957. 4. juni. FAU sin sommerfest!! STOKKAVANNET reidun.topland@stavanger.kommune.no Tlf: 908 25 957 4. juni FAU sin sommerfest!! Tirsdag 9.juni er det tur til Kubbetjern med førskolegjengen! Husk en liten sekk med vannflaske!! Torsdag 11.

Detaljer

I april har vi Vi startet april på samme måte som vi avsluttet forrige måned med å lage påskepynt. Mange av barna var veldig engasjerte i denne prosessen, og de gikk ivrig i gang med å lage forskjellig

Detaljer

HALVÅRSPLAN FOR FURUA. (Skinnvotten) VÅREN 2015. (Gullhår og de tre bjørner)

HALVÅRSPLAN FOR FURUA. (Skinnvotten) VÅREN 2015. (Gullhår og de tre bjørner) HALVÅRSPLAN FOR FURUA (Skinnvotten) VÅREN 2015 (Gullhår og de tre bjørner) Furua; En kilde til trivsel og vekst Nå er vi inne i vårhalvåret på Furua. Barna vokser og søker nye utfordringer, både innenfor

Detaljer

Levende landskap med et rikt biomangfold. et hefte om skjøtsel av kulturlandskapet

Levende landskap med et rikt biomangfold. et hefte om skjøtsel av kulturlandskapet Levende landskap med et rikt biomangfold et hefte om skjøtsel av kulturlandskapet 1 Bli en hverdagshelt! Vakre blomsterenger i et vell av farger, åpne landskap og aktive støler kommer ikke av seg selv.

Detaljer

Biologiske verdier ved Alcoaparken ved Huseby, Farsund kommune

Biologiske verdier ved Alcoaparken ved Huseby, Farsund kommune NOTAT Vår ref.: BOD-01695 Dato: 18. september 2012 Biologiske verdier ved Alcoaparken ved Huseby, Farsund kommune På oppdrag fra Farsund kommune har Asplan Viak utarbeidet et forslag til reguleringsplan

Detaljer

VERN AV SÆRSKILTE OMRÅDER

VERN AV SÆRSKILTE OMRÅDER PROGRAM SKAUN 2015-2019 1 SAMARBEID Miljøpartiet De Grønne ønsker å samarbeide med alle andre partier og alle politikere som deler vår visjon om et grønnere samfunn. Vi ønsker ikke å bidra til konflikter,

Detaljer

SAMEIET KRISTINE BONNEVIESVEI 9-26. Styret Sameie Kristine Bonneviesvei 9-26 sammen med utearealskomiteen

SAMEIET KRISTINE BONNEVIESVEI 9-26. Styret Sameie Kristine Bonneviesvei 9-26 sammen med utearealskomiteen UTEAREALSPLAN SAMEIET KRISTINE BONNEVIESVEI 9-26 Styret Sameie Kristine Bonneviesvei 9-26 sammen med utearealskomiteen Kr i s t i n e B o n n e v i e s v e i 9-26, 0 5 9 2 O s l o w ww. kb 9-2 6.n o Landskapsarkitekten

Detaljer

Årsplan i Naturfag og Samfunnsfag 1. klasse 2015-2016

Årsplan i Naturfag og Samfunnsfag 1. klasse 2015-2016 Antall timer pr uke: 2 timer Lærere: Lillian H. Iversen og Grethe Marie Minnesjord Læreverk: Gaia start, Gyldendal. Aktivitetsbok: Natur og samfunnsfag for 1. og 2. trinn. Nettstedet: http://mml.gyldendal.no

Detaljer

Design din egen hage. Slik lykkes du Nr. 3-2010

Design din egen hage. Slik lykkes du Nr. 3-2010 Design din egen hage Hagedesign er spennende. Og profesjonell hjelp er alltid det beste, men mye kan du gjøre selv for å få system på hagen din. Nøkkelordet er god planlegging. Har du hagen du ønsker deg?

Detaljer

Oslo 18.august 2015. Til Guri Melby, Byråd for miljø og samferdsel

Oslo 18.august 2015. Til Guri Melby, Byråd for miljø og samferdsel Til Guri Melby, Byråd for miljø og samferdsel Oslo 18.august 2015 Kommunal satsing på skolehage forslag til landbruksmeldingen for Oslo om etablering av et kommunalt kompetansesenter for økologi og skolehagevirksomhet

Detaljer

Naturens kretsløp og biologisk mangfold ved Gaula

Naturens kretsløp og biologisk mangfold ved Gaula Naturens kretsløp og biologisk mangfold ved Gaula Hovin skole og barnehage er nærmeste nabo til Gaula og har med det en flott arena for uteskole. Fjerdeklassetrinnets lærer, Elinor Skjerdingstad, hadde

Detaljer

Årsplan i naturfag og samfunnsfag 1. og 2. klasse Breivikbotn skole 2013/2014

Årsplan i naturfag og samfunnsfag 1. og 2. klasse Breivikbotn skole 2013/2014 Årsplan i naturfag og samfunnsfag 1. og 2. klasse Breivikbotn skole 2013/2014 Lærer: Kari Kvil Læreverk: Cumulus 2 (Grunnbok flergangsbok, arbeidshefte engangsbok, lærerens idébok med tips og ideer og

Detaljer

Årsplan for Trollebo Høsten 2014/ våren 2015

Årsplan for Trollebo Høsten 2014/ våren 2015 Årsplan for Trollebo Høsten 2014/ våren 2015 Velkommen til høsten og våren på Trollebo Vi er godt i gang med et nytt barnehageår på Trollebo. For noen av dere er det deres første møte med Sørholtet barnehage.

Detaljer

INN PÅ TUNET. PROSJEKTBESKRIVELSE. orj

INN PÅ TUNET. PROSJEKTBESKRIVELSE. orj orj INN PÅ TUNET. PROSJEKTBESKRIVELSE 2010 Inn på Tunet (IPT) er en annerledes læringsarena. Et tilbud om aktiviteter på gården som gir læring og gode opplevelser. Grimstad kommune Rådhuset, 4898 Grimstad

Detaljer

PEDAGOGISK RAPPORT VÅREN 2015

PEDAGOGISK RAPPORT VÅREN 2015 PEDAGOGISK RAPPORT VÅREN 2015 Elvland naturbarnehage Innhold Innhold Side Barnegruppe 3 Personell 3 Samarbeidsparter 3 Barnehagens satsingsområder/fokusområder 4 Prosjekter 5 Organisering 6 Utfordringer

Detaljer

LEK OG LÆR MED LODIN LYNX

LEK OG LÆR MED LODIN LYNX ELEVHEFTE LEK OG LÆR MED LODIN LYNX NAVN: SKOLE: www.dntoslo.no Naturopplevelser for livet LODIN LYNX PÅ VILLE VEIER Langt inne i skogen sitter Lodin Lynx. Han er en ensom gaupeunge. Han har mistet mamma

Detaljer

UTELIV I BARNEHAGEN OG I NÆRMILJØET

UTELIV I BARNEHAGEN OG I NÆRMILJØET UTELIV I BARNEHAGEN OG I NÆRMILJØET Årsplanen sier: Uteliv er en del av vår pedagogiske virksomhet. Vi bruker uteområdet i barnehagen til lek, utforskning, opplevelser, læring og mestring. I barnehagen

Detaljer

Skolehager. er pedagogiske

Skolehager. er pedagogiske Uterom, idrettsog grøntanlegg Skolehager en pedagogisk oase Ofte får skolehagene elementer som gjenspeiler interessen til en eller flere ildsjeler på skolen. Her på Lindhøy skole på Tjøme er det anlagt

Detaljer

ÅRSPLAN FOR KULTURBARNEHAVEN GRASHAM 2011/2012 AKTIVITETSKALENDER 2011/2012

ÅRSPLAN FOR KULTURBARNEHAVEN GRASHAM 2011/2012 AKTIVITETSKALENDER 2011/2012 AKTIVITETSKALENDER 2011/2012 SEPTEMBER FORELDREMØTE TIR 20/9 OKTOBER PLANLEGGINGSDAG PLANLEGGINGSDAG BAMSEFEST TOR 13/10 ONS 19/10 TIR 25/10 NOVEMBER FORELDREKAFFI MAN 14/11 JULEVERKSTED DESEMBER JANUAR

Detaljer

Våren. Elvland naturbarnehage

Våren. Elvland naturbarnehage Våren 2010 ( Elvland naturbarnehage LITT OM... ELVLAND BARNEHAGE: Våren 2010 går det 42 barn i barnehagen i alderen 1-6 år. Vi har en base for barn under 3 år og en base for barn over 3 år. Vi bruker naturen

Detaljer

Kvalitetsplan for SFO 2016-2019 NANNESTAD KOMMUNE

Kvalitetsplan for SFO 2016-2019 NANNESTAD KOMMUNE Kvalitetsplan for SFO 2016-2019 NANNESTAD KOMMUNE Forord Bakgrunn for planen. I 2013 ble «Strategiplan for mer og bedre læring 2013-2017»utarbeidet og iverksatt ved skolene i Nannestad. Høsten 2014 ble

Detaljer

Emneplan 2014-2015. Naturfag 1 for 1.-10. trinn. Videreutdanning for lærere. HBV - Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap, studiested Drammen

Emneplan 2014-2015. Naturfag 1 for 1.-10. trinn. Videreutdanning for lærere. HBV - Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap, studiested Drammen Emneplan 2014-2015 Naturfag 1 for 1.-10. trinn Videreutdanning for lærere HBV - Fakultet for humaniora og, studiested Drammen Høgskolen i Buskerud og Vestfold Postboks 7053 3007 Drammen Side 2/6 KFK-NAT1

Detaljer

Periodeplan for HOVEDMÅL: Vi ønsker å gi barna rett til å leke, lære, drømme og utforme, leve og være. (Årsplan for Leksdal barnehage)

Periodeplan for HOVEDMÅL: Vi ønsker å gi barna rett til å leke, lære, drømme og utforme, leve og være. (Årsplan for Leksdal barnehage) Periodeplan for HOVEDMÅL: Vi ønsker å gi barna rett til å leke, lære, drømme og utforme, leve og være (Årsplan for Leksdal barnehage) I Leksdal barnehage vektlegger vi sosial og språklig kompetanse. Dette

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Revidert 11.02.2013

Innholdsfortegnelse. Revidert 11.02.2013 Revidert 11.02. Dette dokumentet inneholder retningslinjer for banen til Jæren GK på Grødem og vil danne grunnlaget for videre utvikling av banen og med de forandringer som kan/vil komme i fremtiden. Innholdsfortegnelse

Detaljer

HALVÅRSPLAN FOR AVDELING GRANA. Bygg Rognbudalen ROGNBUDALEN BARNEHAGER. Våren 2015

HALVÅRSPLAN FOR AVDELING GRANA. Bygg Rognbudalen ROGNBUDALEN BARNEHAGER. Våren 2015 HALVÅRSPLAN FOR AVDELING GRANA Bygg Rognbudalen ROGNBUDALEN BARNEHAGER Våren 2015 På Grana; En kilde til trivsel og vekst I mørketiden, som vi snart legger helt bak oss, er det godt å bli møtt av strålende

Detaljer

Periodeplan for Banuren ved Valheim barnehage

Periodeplan for Banuren ved Valheim barnehage Periodeplan for Banuren ved Valheim barnehage «Statusrapport» I vinduet vårt kan vi melde vær, vi flytter på skyer og tar på regn (ganske ofte). Det har vært noen endringer i barnegruppen hos oss siden

Detaljer

Men skolehagen var ikke død.

Men skolehagen var ikke død. Men skolehagen var ikke død. I 1993 bevilget et nytt byråd litt penger og en stilling til skolehagene. Driften har siden da ligget på omtrent samme nivå som nå med mellom 40 og 50 skoler fordelt på nesten

Detaljer

Biologisk mangfold i landbrukets tjeneste Lanseringsseminar på Litteraturhuset i Oslo Tirsdag, 1. september 2015

Biologisk mangfold i landbrukets tjeneste Lanseringsseminar på Litteraturhuset i Oslo Tirsdag, 1. september 2015 Biologisk mangfold i landbrukets tjeneste Lanseringsseminar på Litteraturhuset i Oslo Tirsdag, 1. september 2015 Det viktige mangfoldet «Både under og over jorda myldrer det av små og store organismer

Detaljer

Grønt Flagg Eco-schools

Grønt Flagg Eco-schools Grønt lagg Eco-schools Hva er Grønt lagg? Eies og drives av EE (oundation of Environmental Education) Starta i 1994 for å involvere barn og unge i å finne løsninger på utfordringer mht miljø og bærekraftig

Detaljer

Verdidokument Oslo krets av NKHF

Verdidokument Oslo krets av NKHF Verdidokument Oslo krets av NKHF Sjur Bjørnar Hanssen og Ole-Martin Holmen Oslo krets av Norsk kolonihageforbund 2010/2011 Innledning Oslokretsen ønsker å belyse kolonihagene sin viktige plass i byutviklingen.

Detaljer

Linnea 2,2 år, Mikkel Johan2,2 år og Victoria 3 år

Linnea 2,2 år, Mikkel Johan2,2 år og Victoria 3 år Linnea 2,2 år, Mikkel Johan2,2 år og Victoria 3 år Mille Sofie 2,6 år, Victoria 3 år, Mohammed Ali 2,11 år og Rehan 2,9 år BILDENE ER EN TRENINGSOPPGAVE PÅ SAMARBEID OG TURTAKING FRA AVDELING SPONITUS

Detaljer

~ 1 ~ Halvårsplan for Kælva våren 2015

~ 1 ~ Halvårsplan for Kælva våren 2015 ~ 1 ~ Halvårsplan for Kælva våren 2015 1 Halvårsplan våren 2015 Nordby Gardsbarnehage, Kælva Tema/gjøremål: Hva gjør vi: Rammeplanens fagområder og mål: Evaluering: Snø, is og vann -januar/februar- Vi

Detaljer

Velkommen til Det Norske Veritas Barnehage

Velkommen til Det Norske Veritas Barnehage Velkommen til Det Norske Veritas Barnehage Velkommen til Det Norske Veritas Barnehage Vår visjon: Vi har det grønneste gresset Våre verdier: MOT KJÆRLIGHET BEGEISTRING Dere står foran en spennende tid,

Detaljer

GÅRDEN SOM LÆRINGSROM. - Aktiv læring i nærmiljøet

GÅRDEN SOM LÆRINGSROM. - Aktiv læring i nærmiljøet GÅRDEN SOM LÆRINGSROM - Aktiv læring i nærmiljøet Ness Østre og Ness oppvekstsenter Levende læring GSPR Hvorfor legge deler av undervisninga på en gård? ET ØNSKE OM Å GI BARNA EN LÆRINGSARENA HVOR DE KAN

Detaljer

9 En økologisk hage - en uunnværlig del av gård-skolesamarbeid?

9 En økologisk hage - en uunnværlig del av gård-skolesamarbeid? 9 En økologisk hage - en uunnværlig del av gård-skolesamarbeid? Linda Jolly Å inkludere skolehage som tema i gård-skolesamarbeid var ikke tiltenkt da kursene begynte. Det viste seg imidlertid at for kursdeltagerne

Detaljer

Utviklingsplan for AKTIVITETSSKOLEN SLEMDAL

Utviklingsplan for AKTIVITETSSKOLEN SLEMDAL Utviklingsplan for AKTIVITETSSKOLEN SLEMDAL Målområder 1: Natur, teknikk og miljø Mål: Gjennom tilrettelagte aktiviteter og lek skal elevene gis mulighet for undring, refleksjon og utforskning av ulike

Detaljer

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle

Detaljer